Aberdeen-Ang us 50 år i Norge ~ Av Niels Jørgen Aarvik Tidl. formann i Norsk Aberdeen-Ang us Dersom du reiser gjennom Norge med bil eller jernbane en sommerdag, vil du få se brede bygder med et velutviklet landbruk. Gress og kornmarker om hverandre, forholdsvise store fruktplantasjer i noen områder, samt intensiv grønnsakproduksjon i andre. Tar du reisen med fly derimot, vil den som interesserer seg for landbruk bli utrolig skuffet. Selvfølgelig vil du kunne se en og annen grønn flekk. Men når du stirrer ned mellom stein og ismasser vil du spørre: Hvorfor er det grønt akkurat her? Disse grønne flekkene i norsk landbruk og de er smilehull i mor Norges furede ansikt. Det var ett av disse smilehullene, til gården Utstein, som fra Harald Hårfagres tid hadde vært kongsgård-grunn, som ble Angusrasens vugge i vårt land. Eilert Schanche som eide ~il.er: Sci:Jr..:-r.c 4 gården Utstein, var på slutten av 1940 tallet blitt interessert i kjøttfe. Han oppsøkte fylkesagronom Serinius Trodahl, som allerede da hadde forbindelser innen kjøttfemiljøene i USA og Skottland. Schanche og Trodahl mente at flere bønder burde være med på en eventuell import. Slik ble Eilert Schanche, Jon Laland, Gunnar Hognestad og Jonas Wiig med Serinius Trodahl i spissen, den kvintett som skulle stå for import av kjøttfe fra Skottland. Det ble diskutert om rasen skulle være Hereford elle Angus. Rogalendingene ville ha Angus. Dyr med spesielt gode beiteegenskaper ville passe bra på norske grasarealer, mente de. Anguslagets utvikling i Norge h ar en sikk-sakk-formet historie. I protokollen figurerer et navn tidlig på 1950-tallet som Rogaland Kjøttfeavlslag. Noe senere finner en stempel med Norsk Aberdeen Angus avlslag. Elin Schanche, datter av Eilert Schanche, skriver at laget offisielt tJg GT.'fer Erindine, som ble importert i 1957. ble startet i 1957. Eilert Schanche ledet laget i hele 30 år, fram til 1987. Lagets første år var preget av stor aktivitet. I 1984 ble Sogn og Fjordane AA-lag starte. Dette ble i noen år et meget aktivt lag med Patricia Joan Iden i spissen. Laget fikk n ye medlemmer fra hele landet og fungerte mot slutten av sin periode som et landslag. Sogn og Fjordane AAA-lag var det lag som i noen h ektiske år ivaretok angus interessene i vårt land. 1988 ble NAAAL reorganisert. Nytt styre ble valgt. Laget i Sogn og Fjordane trappet ned sin virksomhet. Fra nå av fungerte det n ye NAAAL som det eneste AAlag. Men allerede 8 år før NAAAL ble startet, altså i 1950, kom de første angusdyr til Rogaland. Det var 8 bedekte kviger og l okse i først e importrunde. Det viste seg nå at "Rogalandskvintetten" hadde valgt noen gode instrumenter å spille på. En vestlandsavis som slo stort opp om rasen, gjorde kjent at " av 466 premier for kjøttkvalitet som er blitt delt ut i Chicago i årene 1900-1951, hadde anguskveget tatt 358". Oksen som kom sammen med de 8 kvigen e var "Gaffer Embros" . Den var representant for en stor type Angus som i 1950 var på vikende front i Skottland. Men Trodahl sporet opp "Gaffer Embos" og kjøpte han til en pris som lå flere hakk over det han hadde lov til å gå. Men da bøndene fikk se "Gaffer Embos" velsignet de Trodahls kjøp. Elin Schanche forteller at oksen hadde en vekt på 1400 kg. Senere ble det foretatt flere importer og enda flere bønder reiste over til Skottland og tok ut dyr. Et styrereferat fra 5/11 1950 forteller Erska ofWynch Cross, en av de første Aberdeen-Angus som ble importert i 1950. om en planlagt import på 30 dyr. AAAL eksporterte også dyr til Sverige, Finland, Færøyene og Danmark. Laget arbeidet med st ambokføring og merkning av dyr. Via Nordisk forening for biffraser ble det arbeidet med en felles Nordisk stambokføring. I 1958 ble det også satt inn angusokser på Sola oksestasjon for testing og sædtapping. Videre arbeidet en med presentasjon av anguskjøtt. Et større arran gem ent gikk av stabelen på h otell Atlantic i Stavanger hvor presse, slakteriog hotellbransjen var invitert. På Ekebergutstillingen i 1959 i Oslo, til da landets største landbruksutstilling, presenterte rogalandsbøndene sine nye fremragende dyr. Fire dyr, ku m ed kalv, en kvige og selve flaggskipet "Gaffer Embors" ble vist fram. I 1960 årene var det utstillinger i Lyngdal og Egersund. Med gode dyr og god reklame ble angusdyrene spredt rundt i hele Norden . Men særlig var det mange bruk på Vestlandet som startet med denne nye rasen. Også i dag har angusrasen sin videste utbredelse på Vestlandet. I de siste lO-årene har både Østlandsfylkene og Trøndelag kommet med. Det siste året er det levert dyr til Nordland, Troms og Finnmark. Rasen er n å representert i h ele vårt lan gstrakte land. Med de store forskjeller i miljø-klima- landskap har vi ikke mottatt noe annet enn positive meldinger fra de ulike besetninger. At Angusdyrene nå også har kommet til Finnmark, reinsdyrenes rike, forteller mer enn tusen ord om deres anvendelighet og muligh eter. At Stavanger-området m ed Rogalandsbøndene i spissen var et tyngdepunkt for angusrasen i Norden, skjønner vi n år årsmøt et for Nordisk Avlsforening fo r biffraser i 1960 ble lagt til St avanger. 90 deltakere fra Sverige, Danm ark, Finland, Island og Norge deltok. Her i Norge står vi altså i en solid tradisjon med andre avlere i Norden. De siste 10 årene i Norsk angusavl kan minne mye om det som skjedde på 1950-60 tallet. Nye importer fra Skotland, Finland, Sverige og ikke minst fra Danmark har funnet sted. Gode utstillinger og kjøttseminar for angus arrangeres. Også hos oss har vi hatt en viss diskusjon om størrelse, nøysomhet, fett og tilvekster. Vi har imidlertid fulgt den utviklingen som ellers i verden med større dyr, bedre tilvekst, mindre fett osv. Men vi blir behørig advart av de gamle angusprofeter: Glem ikke kjøttfylden. Husk kjøttkvaliteten. Tenk på nøysomheten. Det skal bli mye og godt kjøtt på billig for. Hvem tør mukke? Importen de siste årene har vist at vi trenger fornyelse. Både nytt blod og supplering av andre typer dyr har vært nødvendig. Testoksene de siste årene har vist gode tilvekster. Angus har ligget fra 50 til 70 gr. pr. dag gjennomsnittlig tilvekst over de rasene som det er naturlig å sammenligne m ed. Også på utstillinger har Angusdyrene gjort det meget bra. Av seks mulig interbreed-priser har Angus båret hjem fem! Norsk Aberdeen-Angus har nå 130 medlemmer. Med de internordiske og internasjonale kontakter vi h ar i dag, ser vi positivt på framtida. ... På midten av 90-tallet hadde ~ Aarviks Pip stb.nr. 53722, e: Anakoinien Elexir u: Estafette av Utne (e. Ajshøys Godske). 5 landbrukspolitikerne trukket opp en ramme på i alt 50000 ammek-yr i orge. (I 1995 var det totalt 12000 ammekyr i Norge). I dag har vi ca 60000 ammekyr, når alle raser og krysninger tas med. Antall Angus i Storfekjøttkontrollen er pr i dag 2563 dyr, 1094 er stambokførte. Fra 1950 og fram til i dag har det nordiske samarbeidet vært godt og nyttig for oss. Noe avlsmateriale er kommet fra Sverige via Fjelkners besetning. De amerikanske oksene Rock River Marshall og Rock River Ideal var bakgrunn for de dyrene som kom inn på midten av 80-tallet. Men også fra Erki Vanhamas besetning i Rovaniemii i Finland kom det inn dyr til samme tid. Dette var først og fremst kviger som kom til Nordland(Brønnøysund) og til Østfold. Vanhamas dyr stammet først og fremst fra Way Plantation i USA, med den verdenskjente 6 oksen Linebecker of Way. Men også de danske angusavlerne har beriket oss med godt avlsmateriale. Felles for alle importene har vært gode dyr med god kjøttfylde, god tilvekst og godt lynne. I begynnelsen av 2000-tallet stanset importen av levende dyr her tillands. Dermed er en nå henvist til semin og embryotransplantasjon. Dette gir en fantastisk og interessant mulighet til å skape en ny utvikling i besetningene, i og med at en n å kan jakte på de beste linjer verden over. Med dette som bakgrunn har avlsrådet i Norsk Angus fått en stor og viktig oppgave. Gjennom Tyr's (Norsk Kjøttfeavlslag) avlsstasjon på Staur har avlsrådet via import av sæd og uttak av norske oksekalver, gjort et fremragende arbeide. Resultatet fra Angusoksene på Staur har de senere årene ligget tett opp til de tyngre rasene når det gjelder tilvekst, mens kraftforrasjonene ikke har vært stort m er enn halvparten av det de tyngre rasene får! Dette er vårt mål: "Prima biff på billig foring". Det internordiske samarbeidet har de siste årene hatt en god utvikling, ikke bare på det rent avlsmessige området. Det danske bladet "Angus Kontakt" har i flere år hatt en selvstendig n orsk del. I 2006 ble også svenske med. Det meste av det nordiske arbeidet er nå samlet i et blad. Dette har ført til god sosial kontakt landene imellom. Hvert annet år arrangeres Nordisk Angustreff. Gårdsbesøk, kulturaktiviteter og samling om veidekket bord er høydepunktene her. Venner fra tidligere treff m øtes, nye venner vinn es, erfaringer utveksles, nytt læres om våre fremragende dyr og vi selv får en bedre hverdag i tiden som kommer. Niels Jørgen Aarvik
© Copyright 2024