Aberdeen-Ang us
50 år i Norge
~ Av Niels Jørgen Aarvik
Tidl. formann i Norsk
Aberdeen-Ang us
Dersom du reiser gjennom Norge
med bil eller jernbane en sommerdag, vil du få se brede bygder
med et velutviklet landbruk. Gress
og kornmarker om hverandre,
forholdsvise store fruktplantasjer
i noen områder, samt intensiv
grønnsakproduksjon i andre. Tar
du reisen med fly derimot, vil den
som interesserer seg for landbruk
bli utrolig skuffet. Selvfølgelig vil
du kunne se en og annen grønn
flekk. Men når du stirrer ned
mellom stein og ismasser vil du
spørre: Hvorfor er det grønt
akkurat her? Disse grønne flekkene i norsk landbruk og de er
smilehull i mor Norges furede
ansikt. Det var ett av disse smilehullene, til gården Utstein, som
fra Harald Hårfagres tid hadde
vært kongsgård-grunn, som ble
Angusrasens vugge i vårt land.
Eilert Schanche som eide
~il.er: Sci:Jr..:-r.c
4
gården Utstein, var på slutten av
1940 tallet blitt interessert i kjøttfe. Han oppsøkte fylkesagronom
Serinius Trodahl, som allerede da
hadde forbindelser innen kjøttfemiljøene i USA og Skottland.
Schanche og Trodahl mente at
flere bønder burde være med på
en eventuell import. Slik ble Eilert
Schanche, Jon Laland, Gunnar
Hognestad og Jonas Wiig med
Serinius Trodahl i spissen, den
kvintett som skulle stå for import
av kjøttfe fra Skottland. Det ble
diskutert om rasen skulle være
Hereford elle Angus. Rogalendingene ville ha Angus. Dyr med
spesielt gode beiteegenskaper ville
passe bra på norske grasarealer,
mente de. Anguslagets utvikling
i Norge h ar en sikk-sakk-formet
historie. I protokollen figurerer
et navn tidlig på 1950-tallet som
Rogaland Kjøttfeavlslag. Noe
senere finner en stempel med
Norsk Aberdeen Angus avlslag.
Elin Schanche, datter av Eilert
Schanche, skriver at laget offisielt
tJg GT.'fer Erindine, som ble importert i 1957.
ble startet i 1957. Eilert Schanche
ledet laget i hele 30 år, fram til
1987.
Lagets første år var preget av
stor aktivitet. I 1984 ble Sogn og
Fjordane AA-lag starte. Dette ble
i noen år et meget aktivt lag med
Patricia Joan Iden i spissen. Laget
fikk n ye medlemmer fra hele
landet og fungerte mot slutten av
sin periode som et landslag. Sogn
og Fjordane AAA-lag var det lag
som i noen h ektiske år ivaretok
angus interessene i vårt land.
1988 ble NAAAL reorganisert.
Nytt styre ble valgt. Laget i Sogn
og Fjordane trappet ned sin virksomhet. Fra nå av fungerte det
n ye NAAAL som det eneste AAlag.
Men allerede 8 år før NAAAL ble
startet, altså i 1950, kom de første
angusdyr til Rogaland. Det var 8
bedekte kviger og l okse i først e
importrunde. Det viste seg nå
at "Rogalandskvintetten" hadde
valgt noen gode instrumenter å
spille på. En vestlandsavis som
slo stort opp om rasen, gjorde
kjent at " av 466 premier for
kjøttkvalitet som er blitt delt ut i
Chicago i årene 1900-1951, hadde
anguskveget tatt 358". Oksen som
kom sammen med de 8 kvigen e
var "Gaffer Embros" .
Den var representant for en
stor type Angus som i 1950 var på
vikende front i Skottland.
Men Trodahl sporet opp
"Gaffer Embos" og kjøpte han til
en pris som lå flere hakk over det
han hadde lov til å gå. Men da
bøndene fikk se "Gaffer Embos"
velsignet de Trodahls kjøp.
Elin Schanche forteller at
oksen hadde en vekt på 1400 kg.
Senere ble det foretatt flere importer og enda flere bønder reiste
over til Skottland og tok ut dyr. Et
styrereferat fra 5/11 1950 forteller
Erska ofWynch Cross, en av de første Aberdeen-Angus som ble importert i 1950.
om en planlagt import på 30 dyr.
AAAL eksporterte også dyr
til Sverige, Finland, Færøyene og
Danmark. Laget arbeidet med
st ambokføring og merkning av
dyr. Via Nordisk forening for
biffraser ble det arbeidet med en
felles Nordisk stambokføring. I
1958 ble det også satt inn angusokser på Sola oksestasjon for
testing og sædtapping. Videre
arbeidet en med presentasjon av
anguskjøtt.
Et større arran gem ent gikk
av stabelen på h otell Atlantic i
Stavanger hvor presse, slakteriog hotellbransjen var invitert. På
Ekebergutstillingen i 1959 i Oslo,
til da landets største landbruksutstilling, presenterte rogalandsbøndene sine nye fremragende dyr.
Fire dyr, ku m ed kalv, en kvige og
selve flaggskipet "Gaffer Embors" ble vist fram. I 1960 årene
var det utstillinger i Lyngdal og
Egersund. Med gode dyr og god
reklame ble angusdyrene spredt
rundt i hele Norden . Men særlig
var det mange bruk på Vestlandet
som startet med denne nye rasen.
Også i dag har angusrasen sin videste utbredelse på Vestlandet. I de
siste lO-årene har både Østlandsfylkene og Trøndelag kommet
med. Det siste året er det levert
dyr til Nordland, Troms og Finnmark. Rasen er n å representert i
h ele vårt lan gstrakte land. Med
de store forskjeller i miljø-klima-
landskap har vi ikke mottatt noe
annet enn positive meldinger fra
de ulike besetninger. At Angusdyrene nå også har kommet til
Finnmark, reinsdyrenes rike, forteller mer enn tusen ord om deres
anvendelighet og muligh eter.
At Stavanger-området m ed
Rogalandsbøndene i spissen var
et tyngdepunkt for angusrasen i
Norden, skjønner vi n år årsmøt et
for Nordisk Avlsforening fo r biffraser i 1960 ble lagt til St avanger.
90 deltakere fra Sverige, Danm ark,
Finland, Island og Norge deltok.
Her i Norge står vi altså i en solid
tradisjon med andre avlere i Norden.
De siste 10 årene i Norsk
angusavl kan minne mye om
det som skjedde på 1950-60 tallet. Nye importer fra Skotland,
Finland, Sverige og ikke minst fra
Danmark har funnet sted.
Gode utstillinger og kjøttseminar for angus arrangeres. Også
hos oss har vi hatt en viss diskusjon om størrelse, nøysomhet, fett
og tilvekster. Vi har imidlertid
fulgt den utviklingen som ellers
i verden med større dyr, bedre
tilvekst, mindre fett osv. Men vi
blir behørig advart av de gamle
angusprofeter: Glem ikke kjøttfylden. Husk kjøttkvaliteten.
Tenk på nøysomheten. Det
skal bli mye og godt kjøtt på billig
for. Hvem tør mukke?
Importen de siste årene har
vist at vi trenger fornyelse. Både
nytt blod og supplering av andre
typer dyr har vært nødvendig.
Testoksene de siste årene har vist
gode tilvekster. Angus har ligget
fra 50 til 70 gr. pr. dag gjennomsnittlig tilvekst over de rasene
som det er naturlig å sammenligne m ed. Også på utstillinger
har Angusdyrene gjort det meget
bra. Av seks mulig interbreed-priser har Angus båret hjem fem!
Norsk Aberdeen-Angus har nå
130 medlemmer. Med de internordiske og internasjonale kontakter vi h ar i dag, ser vi positivt
på framtida.
...
På midten av 90-tallet hadde
~
Aarviks Pip stb.nr. 53722, e: Anakoinien Elexir u: Estafette av Utne (e.
Ajshøys Godske).
5
landbrukspolitikerne trukket opp
en ramme på i alt 50000 ammek-yr i orge. (I 1995 var det totalt
12000 ammekyr i Norge). I dag
har vi ca 60000 ammekyr, når
alle raser og krysninger tas med.
Antall Angus i Storfekjøttkontrollen er pr i dag 2563 dyr, 1094 er
stambokførte.
Fra 1950 og fram til i dag har
det nordiske samarbeidet vært
godt og nyttig for oss.
Noe avlsmateriale er kommet
fra Sverige via Fjelkners besetning. De amerikanske oksene
Rock River Marshall og Rock
River Ideal var bakgrunn for de
dyrene som kom inn på midten
av 80-tallet. Men også fra Erki
Vanhamas besetning i Rovaniemii i Finland kom det inn dyr
til samme tid. Dette var først
og fremst kviger som kom til
Nordland(Brønnøysund) og til
Østfold. Vanhamas dyr stammet
først og fremst fra Way Plantation
i USA, med den verdenskjente
6
oksen Linebecker of Way. Men
også de danske angusavlerne har
beriket oss med godt avlsmateriale. Felles for alle importene har
vært gode dyr med god kjøttfylde,
god tilvekst og godt lynne.
I begynnelsen av 2000-tallet
stanset importen av levende dyr
her tillands. Dermed er en nå
henvist til semin og embryotransplantasjon. Dette gir en fantastisk
og interessant mulighet til å skape
en ny utvikling i besetningene,
i og med at en n å kan jakte på
de beste linjer verden over. Med
dette som bakgrunn har avlsrådet i Norsk Angus fått en stor og
viktig oppgave. Gjennom Tyr's
(Norsk Kjøttfeavlslag) avlsstasjon
på Staur har avlsrådet via import
av sæd og uttak av norske oksekalver, gjort et fremragende arbeide.
Resultatet fra Angusoksene på
Staur har de senere årene ligget
tett opp til de tyngre rasene når
det gjelder tilvekst, mens kraftforrasjonene ikke har vært stort m er
enn halvparten av det de tyngre
rasene får!
Dette er vårt mål: "Prima
biff på billig foring".
Det internordiske samarbeidet
har de siste årene hatt en god
utvikling, ikke bare på det rent
avlsmessige området. Det danske
bladet "Angus Kontakt" har i flere
år hatt en selvstendig n orsk del.
I 2006 ble også svenske med. Det
meste av det nordiske arbeidet
er nå samlet i et blad. Dette har
ført til god sosial kontakt landene imellom. Hvert annet år
arrangeres Nordisk Angustreff.
Gårdsbesøk, kulturaktiviteter og
samling om veidekket bord er
høydepunktene her. Venner fra
tidligere treff m øtes, nye venner
vinn es, erfaringer utveksles, nytt
læres om våre fremragende dyr
og vi selv får en bedre hverdag i
tiden som kommer.
Niels Jørgen Aarvik