Gull-jente i kjøttfag-NM - Bladet kjøttbransjen - Kjøtt

Leiv Vidar-ansatte må gå
|
Cardinal Foods øker kraftig
|
Kjøttfagdagen 2009
|
TEMA :
2009
KJØ BRANSJEN 7
Ingredienser
Gull-jente i kjøttfag-NM
F
INNHOLD
9
20
NYHETER
5
6
6
6
7
7
8
8
8
8
9
9
9
9
Stor oppslutning om kjøttauksjon
Mørekjøtt legges ned
Rekordstore lam hittil i lammesesongen
Klart for økologidag 2009
Jakter på årets lammebutikk
Nortura legger trolig ned i Ålesund
Rådgivere må gå i Nortura
Tok sølv i kjøttskjærer NM
Leiv Vidar nedbemanner
Fatland holder smågrisprisen oppe
Rekordstort kjøttdeigsalg
Toten Eggpakkeri i nytt bygg
NorgesGruppen selger mindre – tjener mer
Nedgang i kjøttproduksjonen
REPORTASJER
24
10
11
12
14
16
18
20
22
Cardinal Foods med fart i svingene
Intern omorganisering i KLF
SLAKTERIDAGEN:
Medisinsk kastrering av gris kan bli tillatt
Finn Hunstad AS ruster seg for framtiden
Kjøtt og miljø sentralt på Kjøttfagdagen 2009
Formeringsbesetning opptatt av smittebeskyttelse
NM i kjøttfag i Ålesund
TEMA
Ingredienser og tilsetningsstoffer
FAST STOFF
2
4
30
33
40
Leder
Gjestekommentaren
Faglig
Jushjørnet
Litt om mangt
FORSIDEN :
Hilde Arstad fra Meny Greverud vant lærlingeklassen
under NM i kjøttfag i Ålesund. FOTO: HULDA TRONSTAD NYDAL
27
BRANSJEN
ABONNEMENTSERVICE
Kjøttbransjen
c/o DB Partner as
Postboks 163
1319 Bekkestua
POSTADRESSE:
Fred Olsens gate 5,
0152 Oslo
BESØKSADRESSE:
Fred Olsens gate 5,
3. etasje
0152 Oslo
LAYOUT, TRYKK:
Morten Hernæs
07 Gruppen AS
M
Ø M E R KE
T
ILJ
ANNONSER:
Bjørns Marketing
Bjørn Morken
TELEFON: 33 80 24 60
MOBILTELEFON: 913 22 007
[email protected]
ABONNEMENT:
610 kr pr år
410 kr pr år
MEDARBEIDERE:
2
41
1
37
9
KJØ
ANSVARLIG REDAKTØR:
Per A. Sleipnes
TELEFON OSLO: 23 24 44 70
TELEFAX OSLO: 23 24 44 80
MOBILTELEFON: 922 47 917
[email protected]
Trykkeri
KJØTTBRANSJEN 7–2009
LEDER
Om å sprenge grenser
Om noen superoptimister for
fire år siden hadde framsatt påstand om at et
annet selskap skulle være tilnærmet likeverdige
med Prior i det norske egg- og fjørfekjøttmarkedet i 2009, er det stor sjanse for at disse
ville blitt stemplet som fantaster. Ja, høyst
sannsynlig ikke blitt tatt på alvor. Det hadde
rett og slett vært for drøyt. I dag, fire år senere,
sitter vi med fasiten. Det stadig voksende
egg- og fjørfemarkedet er ikke lenger dominert
av en aktør. Monopolsituasjonen er takk og pris
forvandlet til en nærmest likeverdig kamp om
kresne kjøttforbrukere.
Opphevelsen av markedsreguleringen
på hvitt kjøtt var selvsagt inspirasjonen og i
bunn og grunn forutsetningen for denne
utviklingen. Men det har ikke bare dreid seg
om politikk. I første rekke har det handlet om
gründere som har hatt mot, evne og vilje til
å snakke sammen, satse og deretter stå opp
mot «overmakta» i kyllingsmarkedet. Denne
«kommunikasjonen» har skapt en situasjon
som i første rekke forbrukerne har glede
av. Men selvsagt også til glede for alle som
ønsker mangfold og differensiering i dette
markedet.
Det var i mars 2005 at det aller første
grep ble tatt for å få Cardinal Foods på beina
slik selskapet framstår i dag. Den gang som
nå var Agnar Østhus i Norsk Kylling og Torfinn
Fred Olsens gate 5
0152 Oslo
TLF: 23 24 44 70
FAX: 23 24 44 80
www.kjottbransjen.no
ADMINISTRERENDE DIREKTØR
Dag Henning Reksnes
MOBILTELEFON: 950 44 049
[email protected]
Prytz Higdem i Den stolte hane sentrale. Begge
to pragmatiske bransjefolk med lang fartstid i
kjøtt og fjørfebransjen. De fant rett og slett ut
at samarbeid var langt enklere og mer fornuftig
enn destruktiv hanekamp for å bli størst på
privat side. Man måtte rett og slett inngå
strategiske allianser for å løfte selskapet til
et høyere nivå. Dermed var loddet i praksis
kastet. Private equity selskapet Cap Man kom
på banen og kjøpte seg inn i Norsk Kylling.
De siste par årene har denne konstellasjonen
nærmest snudd det norske egg- og kylling
marked på hodet ved at flere selskaper er
kommet inn i folden
Men det kanskje mest interessante
som har skjedd siden 2005, er samarbeidet
om Jærkylling. Her gikk Cardinal Foods og
“
kjøttsamvirket sammen om slakteriet og delte
råvarene mellom seg. Det har fungert etter
hensikten. Jærkylling produserer kun Den
Stolte Hane-produkter ved sitt anlegg på
Nærbø, og det er mye takket være dette
hypermoderne anlegget at Cardinal i april
sprengte den magiske grensen for 40 prosent
markedsandel.
Når tiden er moden, vil helt sikkert
denne markedsandelen passere 50 prosent.
Men det er ingen grunn til å stresse. Vi kan
bare konstatere at reguleringshindringen
som ble fjernet på hvitt kjøtt, har bidratt til
kreativitet og mangfold. Utfordringer vil det
selvsagt være framover, men gleden, og ønsket
om å sprenge grenser er der i fullt monn.
Slikt blir det milliardbudsjetter og vekst ut av.
– Monopolsituasjonen er takk
og pris forvandlet til en nærmest
likeverdig kamp om kresne
kjøttforbrukere.
„
MARKEDS- OG PROGNOSESJEF
ØKONOMISJEF
KONTORSJEF
Endre Myhr
MOBILTELEFON: 952 38 600
[email protected]
Judith Granli
MOBILTELEFON: 932 63 951
[email protected]
Randi Spidsberg
MOBILTELEFON: 416 46 027
[email protected]
KOMMUNIKASJONSOG ORGANISASJONSSJEF
MATTRYGGHETS- OG KVALITETSSJEF
SENIORRÅDGIVER
Mette Juberg Varan
MOBILTELEFON: 901 03 455
[email protected]
Per Magnus Breen
MOBILTELEFON: 959 94 194
[email protected]
Hulda Tronstad Nydal
MOBILTELEFON: 992 61 816
[email protected]
ASSISTERENDE DIREKTØR
FAGSJEF EGG/FJØRFE
FAGSJEF FIRBEINTE HUSDYR
SENIORRÅDGIVER
Bjørn-Ole Juul-Hansen
MOBILTELEFON: 913 59 382
[email protected]
Marlene Furnes Bagley
MOBILTELEFON: 952 69 109
[email protected]
Karl Kristian Kongsted
MOBILTELEFON: 488 65 080
[email protected]
Rolf Aass
2
KJØTTBRANSJEN 7–2009
MOBILTELEFON:
905 29 742
[email protected]
Sjekk mailen uansett hvor du befinner deg! Mobilt Bredbånd fra Telenor kan fordeles på flere SIM-kort.
Dermed kan du surfe både med jobbmobil, fritidsmobil og bærbar PC – på samme abonnement.
KLART
DET
VIRKER
=
+ + +
Acer One mini-PC
Nokia E75
Nokia
N
ki 6700
Bredbånd
Total
Fordel på tre SIM-kort
Norsk Kjøtthandel har har gode avtaler med MobilData og Telenor – både når det gjelder mobil, fasttelefon og bredbånd.
Kontaktpersoner MobilData Jan Erik Garberg, tlf. 970 38 388 – [email protected]
Cedric Guttormsen, tlf. 900 29 393 – [email protected]
Kontaktperson Telenor
Kaare Høiland, tlf. 907 50 500
Besøk mobildata.no eller ring 815 48 200
Foto: Espen Gees
På nett overalt med Mobilt Bredbånd.
GJESTEKOMMENTAREN
Penger å hente på videreforedling av lammelåret
AV EVEN NORDAHL, Markedssjef i Opplysningskontoret for kjøtt.
Høst er tid for lam. Og lammestek og
fårikål er to store «ikonretter» i lammesesongen!
I butikkene er det full fart med salg av lam, og
helt lammelår blir ofte brukt som lokkevare. Det
som er helt klart er at lammelår og lammestek
ikke er det samme, og at lammelåret har potensial til å bli utnyttet bedre! Derfor er på tide å
produktutvikle lammelår som blir solgt i butikk.
Hele lammelår er en enkel måte å selge
et stort kvantum med lite bearbeiding, men sett
fra forbrukers ståsted og hvilken profil vi ønsker
på norsk lam, så er det god grunn til å gjøre noe
med lammelåret. Et helt lammelår er stort og
uhåndterlig og nesten umulig å skjære opp i
pene skiver når det er stekt. OFK ser på lammelår som et lite egnet produkt, men som et
meget bra råstoff til lammestek med ben og andre foredlede produkter. Dette får for øvrig flere
konsekvenser som medfører litt mer jobb, men
mye bedre produkter.
halvparten av indrefileten. Denne indrefileten
bør absolutt taes ut hel. Under isbenet sitter
mørbraden som også er godt egnet til lammebiff. At indrefileten taes ut hel, vil gi minimale
negative konsekvenser for pinnekjøttet, men
indrefileten vil kunne selges hel, og i økt kvantum.
Indrefileten må skjæres ut hel før lårene skjæres/sages av lammet. Isebenet og halebenet skjæres av låret før mørbraden skjæres
av rett foran kuleleddet. Det ytterste benet på
hasen/leggen sages av, for når steka blir stekt,
trekker knokekjøttet seg opp på låret så steka
får det dekorative og praktiske håndtaket. Men
mulighetene stopper ikke her. Ytterligere verdiskaping er å dele steka i tre deler; flatbiff, surret
stek og lammeskank.
I og med at halve indrefileten sitter igjen
på låret og burde vært tatt ut hel som den gjøres
på grisen får dette også konsekvenser for pinnekjøttet. Med å endre litt på skjæremønstret
får vi en flott lammestek, hel indrefilet, mørbrad
og pinnekjøtt uten den lille biten av indrefileten.
For på lammelåret sitter isbenet og omtrent
haavind
vs
vislie
Vi har regnet litt på økonomien i dette,
og helt lammelår er et produkt som handelen
ofte har aktivitet på og er derfor ofte et prispresset produkt. Et helt lammelår veier normalt
3–4 kg, så selv om kiloprisen er lav blir stykkprisen til forbruker relativt høy. Ved å fjerne iseben og ytterste del av knokebenet (hase) og ta
ut hel indrefilet og mørbrad, øker verdien på et
gjennomsnittelig lammelår vesentlig. Vi har tatt
utgangspunkt i en engrospris på helt lammelår
på 85 kr og gjort beregningen ut fra at det oppnås en engrospris på indrefilet på 190 kr, mørbrad 140 kr og lammestek med ben uten mørbrad, iseben og hase til 105 kr. En hel indrefilet
veier ca 150 gram og gjør at den blir stor nok til
en person. Mørbraden veier ca 300 gram og er
nok til to personer. Totalt gir dette en verdiskaping for lammelåret på 28% som tilsvarer 86 kr.
Med en million lam og to lammelår på hvert dyr
vil det bli 172 millioner kroner i verdiskaping.
I beregningen har vi ikke tatt med merarbeidet
med å skjære stykningsdelene ut. Uansett så
ligger det potensial i å videreforedle lammelåret
og samtidig vil det heve bruksverdien på produktet og gi veldig mange fornøyde forbrukere.
Gode penger og fornøyde forbrukere må være
bra i disse «ulvetider»!
“
Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger.
Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten
er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100
advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester
innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med
saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler.
Les mer på haavind.no
Løsninger finnes.
4
Kontakt: Geir Steinberg ([email protected]) • Nina Melandsø ([email protected]) • Telefon: 22 43 30 00
KJØTTBRANSJEN 7–2009
„
– Med en million lam, og to lammelår på hvert dyr vil det bli 172
millioner kroner i verdiskaping.
NYHETER
Ettertraktet auksjon
av tollkvoter på kjøtt
Røyk • kok • intensivanlegg • klimaanlegg
®
I auksjonene av tollkvoter på kjøtt som Statens landbruksforvaltning (SLF) nylig avholdt, ble alt solgt. Den største kvoten
som ble auksjonert, var 274 tonn storfekjøtt.
Det var som forventet størst interesse for de to
kvotene kjøtt av storfe og kvoten for kjøtt av
småfe. Auksjonen av 274 tonn storfekjøtt innen
WTO-kvoten varte i litt over tre timer. Kvoten
oppnådde en gjennomsnittspris på kr 15,07 per
kilo og ble fordelt til fem foretak. Disse var
Skandia Foods med 112,5 tonn, Holst Foods AS
med 90 tonn, BM Food med 47 tonn, Ultimat
med 15 tonn og Nor Frost med 9 tonn. Det var
åtte foretak som ikke nådde opp i konkurransen
om denne tollkvoten.
Ga opp
Den tollfrie restkvoten på 20 tonn storfekjøtt fra
Botswana/Namibia gikk for kr 17,50 per kg og
ble i sin helhet tildelt ett foretak, Holst Foods
AS. De syv andre firmaene ga opp budkampen
etter 15 minutter. Interessen for auksjonen vitner om at markedsaktørene forventer god etterspørsel framover. Ingen budgivere ble utestengt etter at nytt regelverk åpner for en slik
reaksjon ved mistanke om samarbeid.
Endringer
Tollkvoteforskriften var altså endret foran auksjonene. Det er ikke lenger mulig å øke mengden man byr på under auksjonen, og muligheten for å redusere mengden er begrenset. Det
er også nytt at en ikke kan delta med flere firmaer i en og samme auksjon. Auksjonsgjennomføringen med nytt regelverk ble ifølge SLF
Kombidampere
Prosessutstyr
gjort for å unngå strategisk budgivning og samarbeid under auksjonen ble det tidligere i år
innført krav om egenerklæring. Her forplikter
auksjonsdeltakerne seg til ikke å samarbeide
om deltakelse, budstørrelser eller andre former
for budgivningsstrategier. Samarbeid er heller
ikke tillatt for selskaper i samme konsern eller
mellom selskaper som har felles eierskap og
ledelse. Det tillates derfor ikke at en deltar med
flere selskaper i samme auksjon. Kvotene ble
auksjonert på nytt etter at de var trukket inn
igjen etter manglende betaling av auksjonsbeløpet fra tidligere auksjoner.
Småfe
Det var også auksjon av en kvoteandel på 13
tonn småfekjøtt som hadde blitt trukket tilbake.
Kvoten ble tildelt fire foretak etter 45 minutters
konkurranse. BM Food sikret seg 4,5 tonn, Purchase Food & Meat Group det samme kvantum,
mens Skandia Foods fikk 3,4 tonn av totalkvoten på drøyt 13 tonn. Nor Frost satt igjen med
685 kilo av denne kvoten. Prisen endte på kr
10,30 per kilo, mens gjennomsnittprisen ved
den ordinære auksjonsrunden høsten 2008
endte på kr 21,54 per kilo.
SMÅFEKJØTT : Morten Sandborg og
BM-Food sikret seg 4,5 tonn småfekjøtt
av kvoten på 13 tonn.
Oppskjærsmaskiner
Vekter og prismerkere
Ismaskiner
Hygieneutstyr
Pannesteking /
Porsjoneringsutstyr
Sager, Kverner
Løftere og rustfritt utstyr
Fryseutstyr
Terningkuttere
Ternignkuttere
Lakesprøyter
SLITEDELER
hullskiver, kniver
Sagblader
Kontakt oss:
22 70 10 20
FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO
FAX 22 70 10 29
CMI_alt_2.indd 1
KJØTTBRANSJEN 7–2009
12-04-07 13:11:33
5
NYHETER
Mørekjøtt
legges ned
Rekordstore lam
Klart for Økologiså langt i sesongen fagdag 2009
Mørekjøtt på Vestnes blir nedlagt. Den
endelige stengedato er ikke fastsatt,
men det ligger an til produksjonsslutt
ved utgangen av mars neste år.
Lammesesongen er i gang. Hittil er
185 000 lam slaktet og det dreier seg
om rekordstore lam. Lammene har
aldri før vært så kjøttholdige og så
magre. Et lite minus er at de kommer
noe sent til slaktebenken!
Planen er at produksjonen skal flyttes fra
Vestnes til SPIS Grilstad-anlegget i Kristiansand. Maskiner og utstyr som kan nyttiggjøres
skal derfor flyttes fra fabrikken på Vestnes.
Selv om produksjonen blir nedlagt, kan det bli
noe aktivitet i bygget i Vestnesbukta.
– Dette går på distribusjon. Detaljene har
vi ikke klare ennå, men det kan bli noen få
arbeidsplasser. Den videre bruken av lokalene vil
bli diskutert i samarbeid med huseier. Ingen av
partene kan si opp avtalen før den løper ut i 2019,
forteller konsernsjef Arne Dalsegg i SPIS Grilstad.
– Hvorfor ble Vestnes valgt vekk og ikke
Kristiansand?
– Dette ble avgjort etter en grundig prosess
og utredning av potensialet for framtida. Her
gikk indirekte kostnader som distribusjon og
lange avstander i disfavør av Vestnes.
– Hittil i år har vi registrert inn 185 tusen lam
(per uke 37) – et lavt slaktetall sammenliknet
med de foregående årene. Vi må tilbake til
2003 for å finne et lavere slaktetall. I 2005
hadde vi passert 290 000 lam allerede per
samme uke. På samme tid i fjor var det slaktet
over 217 000 dyr. sier Morten Røe i Animalia.
Middel slaktevekt er 19,37 kg. Kun i 2005
har vi hatt høyere vekter per samme uke,
19,41 kg. I 2008 hadde vi 19,31 kg per den
samme uken. 2008 er rekordåret til nå.
Middel klasse har aldri noen gang vært så
høy, 7,70 i middel klasse. Vi nærmer oss
ren R i middel. Årets resultat er 0,18 klasser
høyere enn i fjor, som er det nest beste året.
Årets resultat er 3,2 klasser høyere enn i 1996.
7. okt. er det klart for økologifagdagen
på Nofima i Ås. Soil Association i Storbritannia – søsterorganisasjonen til
norske Oikos – vil bl.a. være representert.
Dessuten kommer statsviter Thor Øivind Jensen. Han hevder at økologi er på vei fra menighet til allmennhet. Værebroskolen i Danmark
har satt sammen et økologisk skolekonsept til
etterfølgelse. Hør hvordan økologisk skolemat,
helsefokus og pedagogikk settes sammen.
Andre smakebiter fra programmet: Øko-filosofering av forfatter og økobonde Tore Stubberud
KSL Matmerks Jarle Torgersen oppfordrer forbrukere til å bruke sosiale medier til å hevde sine
meninger om økologisk mat. Han deler opplevelsene fra lanseringen av www.okologisk.no. På
økologifagdagen er det også mulig å ta pulsen på
deltakerne under økologifagdagen
Hva mener du om den økologiske utviklingen? Bli med og stem frem trender for de nærmeste årene. Det benyttes mentometerknapper
til å stemme frem trender på direkten.
Purasal Opti.Form gjør maten tryggere
Purac har utviklet Purasal Opti.Form som hemmer veksten av patogener og
kontrollerer spesielt Listeria-bakterien. Produktet øker holdbarheten på kjøttog fjørfeprodukter og forhindrer væskeslipp i pakningen. Purasal Opti.Form
er et unikt produkt basert på naturlig laktat og har en ren smaksprofil.
•
•
•
Øker matsikkerheten
Motvirker bakterievekst
Forlenger holdbarheten
6
KJØTTBRANSJEN 7–2009
Arne B. Corneliussen AS
Oslo, Norge
Tlf. +47 22 88 46 00
Faks +47 22 88 46 46
www.abcorneliussen.no
Purac Biochem
Gorinchem, Nederland
Tlf. +31 183 695 299
Faks +31 183 695 648
www.purac.com
NYHETER
Jakter på årets lammebutikk
Lammesesongen er i gang
for alvor, og snart skal årets
lammebutikk kåres.
ERISAN – Håndsåpe ERIOIL – Fuktemulsjon ERISAN ISOSEPT –
V. nr. 300365
V. nr. 300367
Desinfeksjonsgel
V. nr. 309858
erisan håndvaskemidler
KVALITETSTEMPEL : Hole Kjøtt i
Ålesund, her representert ved Laila
Hole, fikk den prestisjetunge
utnevnelsen Årets Lammebutikk, i 2007.
Kundene er villige til å betale for
gode produkter, og jeg tror vi har
verdens beste lam her i Norge.
Det må komme tydelig fram i
butikkene, sier Teigen.
Nortura legger ned
slakteriet i Ålesund
Konsernledelsen i Nortura gir nå klare signaler om
at de ønsker å legge ned slakteriet i Ålesund. Det betyr
at 70 arbeidere mister jobbene sine.
Konsernledelsen i Nortura ønsker
å videreføre prosessen mot
avvikling av anleggene i Ålesund,
Haugesund og Sortland, og flytte
virksomheten til andre fabrikker.
De hevder at det i høringsprosessen ikke er kommet fram nye eller
vesentlige elementer som ikke
allerede er tatt hensyn til eller
behandlet i de rapportene som alt
er utarbeidet. Konsernledelsen har
vurdert 22 høringsinnspill. For Ålesund er det regnet med en årlig
innsparing på 9,8 millioner kroner
ved nedlegging. For Haugesunds
vedkommende dreier det seg om
en forventet innsparing på hele
43,6 millioner kroner årlig, mens
de på Sortland vil spare to
millioner kroner i året.
22.oktober blir vedtaket om
nedleggelse gjort.
Erisan hygieneprodukter fra Farmos er utviklet spesielt for håndhygiene i næringsmiddelindustrien. Erisan produktene inneholder
ingen parfyme- eller fargestoffer, og leveres i 1 liters flasker til bruk i
praktisk og hygienisk ståldispenser, varenr. 309978.
håndtørker som virker
t!
he
Ny
I begynnelsen av november skal
Opplysningskontoret for Kjøtt
(OFK) utnevne årets beste butikk
på lammekjøtt. Dette er en åpen
konkurranse for alle butikker som
selger norske kjøttvarer.
For to år siden ble Hole Kjøtt AS i
Ålesund kåret til årets lammebutikk,
og Laila Hole forteller at butikken
gikk målbevisst til verks for å vinne
den prestisjetunge prisen i 2007.
– Vi hadde en delikat disk med
stort utvalg av ulike lammeprodukter. Blant annet lagde vi mange
retter med lam som hovedingrediens, blant annet lammegryte og
lammepølse. Hele disken var fylt
med lam og passende tilbehør,
forteller Hole.
Nå har en ny butikk anledning
til å motta kvalitetsstempelet Årets
Lammebutikk. – Vi er på jakt etter
noen som bruker lammet som en
attraktiv råvare i butikken sin,
noen som viser fortreffeligheten
ved norsk lam, sier Bjørn Tore
Teigen i OFK. Han sier at vinneren
må synliggjøre lammet og mulighetene som ligger i råvaren.
– Lam er mer enn fårikål.
Dyson Airblade TM bygger på et helt annet
prinsipp, og blåser vannet av hendene ved
hjelp av trykkluft i svært høy hastighet igjennom ultratynne dyser. Ved at denne metoden
ikke baserer seg på fordamping, trenger ikke
luften varmes opp.
Du får helt tørre hender i løpet av 10 sek.
– og det lave energiforbruket gjør Airblad TM
til et meget økonomisk alternativ.
Varenr. 300900
erisan desinfeksjonsserviett
Desinfeksjonsserviett for hender, finnes
i pakning à 500 stk som er enkeltvis
pakket. Inneholder glycerol og glyserin
for å unngå uttørring av huden.
Vare nr. 310001
fokus på håndhygiene
– sentralt for matvaresikkerheten
Riktig og grundig håndvask er helt sentralt i arbeidet med å
sikre en best mulig hygienestandard og matvaresikkerhet i
næringsmiddelindustrien. Dette oppnås ved å benytte gode
rutiner – og ved å bruke utstyr og midler som er tilpasset de
7
krav som stilles til riktig vask i næringsmiddelindustrien.
Kontakt oss for nærmere opplysninger om produktene!
www.landteknikk.no
Tlf. : 23 05 28 00
KJØTTBRANSJEN 7–2009
NYHETER
Rådgivere må gå i Nortura
Tok sølv i kjøttskjærer-EM
Servicefunksjoner skal samles i fire baser og 64 årsverk i medlems- og rådgivningstjenesten skal kuttes.
Magne Brevik (bildet) fra Nortura Steinkjer tok en flott
andreplass under EM i kjøttskjæring i Tyskland nylig.
Det gjorde han i skarp konkurranse med 120 andre
deltakere fra hele Europa.
ILLUSTRASJONSFOTO: G DENNIS OWUSU-ANSAH
Nortura har ifølge Nationen satt
ned 13 arbeidsgrupper som skal
vurdere innsparinger på mellom
30 og 50 prosent i sine sektorer.
Gruppen som har sett på
medlemsområdet og service mot
bøndene er en av de som er først
ferdig, og resultatet er at 64
av 198 årsverk skal fjernes.
Det skal gi en innsparing
på 46 millioner kroner årlig.
– Det er ingen lett situasjon
for de som blir rammet, men
alternativene er så langt mye
verre. Vi ser blant annet hvordan
Rema driver og posisjonerer seg,
sier Nina Sundqvist, konserndirektør for informasjon og
samfunnskontakt i Nortura til
Nationen.
Leiv Vidar må si opp ansatte
Mellom 10 og 15 personer hos Leiv Vidar mister jobben i
tiden framover. Årsaken er i første rekke et sterkt nedadgående pølsesalg her i landet. Endringen vil berøre ansatte
på alle nivåer i bedriften, fra ledelse til produksjon.
– Markedet for våre produkter i
kiosk- og bensinmarkedet har falt
med mer enn 20 prosent på under to
år. Dette kombinert med en økning i
råvareprisene i 2009, gjør at Leiv
Vidar nå må redusere sine kostnader.
I tillegg har vi investert 30 millioner
kroner i ny pakkelinje, noe som
også bidrar til å frigjøre arbeidskraft.
Denne arbeidskraften så vi for oss i
andre avdelinger i bedriften, forklarer
fabrikksjef Tore Tveit.
Han er opptatt av å få ned
kostnadene slik at Hønefossbedriften kan ta tak i de utfordringene som ligger foran.
– Vi har sett på mange mulige
løsninger, som for eksempel å gå
over til produksjon av andre
produkter. Men markedet er
mettet på det meste og vi er
spesialisert på pølseproduksjon
og har investert for å takle større
volum i fremtiden. Å produsere
noe annet, ville bety store
investeringer og ikke gi den
inntjeningen vi ønsker. Vi må
dessverre gå til det tunge skritt
å si opp folk, sier Tveit. Bedriften
Leiv Vidar AS har i dag 77 ansatte.
De fleste av dem har lang fartstid
i bransjen.
– Det er nesten ingen som
har jobbet her mindre enn i ti år,
sier Tveit, og det er en stabil og
pliktoppfyllende gjeng som vi
veldig gjerne ønsker å beholde.
Vi har ikke tatt stilling til hvor
mange som må gå, men er i gang
med nedbemanningsprosessen i
nært samspill med de tillitsvalgte,
sier Tore Tveit.
I finalen der de to klassene
«håndverk» og «akkord» var slått
sammen, gikk gullet hårfint til
Nederland.
– Prestasjonen er utrolig bra!
En andreplass trodde jeg ikke på
sjøl engang fordi jeg ikke har øvd
noe spesielt på forhånd. I den
første runden skar jeg tre svineframparter på 1 min 39 sek og
fikk litt småtrekk. Da skjerpet
jeg meg og det hjalp, sier en
strålende fornøyd Magne Brevik
som i tillegg til heder og ære også
fikk med seg 2000 Euro.
Nortura stilte med seks
deltakere der alle gikk videre til
32-dels runden, fire stykker klarte
å komme seg til 16-dels finalen,
men derfra og ut var det kun
kjøttskjæreren fra Steinkjer som
klarte å kombinere presisjon og
intensitet helt fram til en toppplassering.
Fatland holder
smågrisprisen oppe
I slutten av august gikk veiledende smågrispris ned med
kr 30,–, fra 570 kroner til 540 kroner. Fatland velger ikke
å følge denne veiledningen.
Derimot øker Fatland-slakteriene
puljetillegget på smågris fra
samme dag med 30 kroner. Med
dette blir smågrisprisen uendret!
– Vi beholder samme prinsipp
som før og viderefakturerer alle
tillegg til slaktegrisprodusent Dette
for at også kombinertbesetningene
skal få med seg tilleggene både
som smågris og som slaktegrisprodusent.
Kompenseringen av tillegget vil
skje ved prisoppgang på slakt i
okt/nov, og vi planlegger en annen
pris og vektkurve i forbindelse
med slakting til jul og omkring
nyttår. Primært vil gris med lavere
vekter få en høyere pris slik vi får
fram mer slakt fram mot jul, sier,
Rolf Gunnar Husveg i Fatland
Gruppen.
Slaktere
Kjøttskjærere
Pølsemakere
8
Fagfolk som skaffer dine fagfolk
Edv. Griegs vei 1, 1410 Kolbotn - Tlf. 450 00 900 - @: [email protected] - www.db-partner.no
KJØTTBRANSJEN 7–2009
NYHETER
Rekordstort kjøttdeigsalg
Nordmenns appetitt på kjøttdeig er rekordstor.
Det siste året har forbruket økt med 13 prosent.
Nordmenn spiser nå nær 22 000
tonn kjøttdeig i løpet av et år.
Forbruket er høyest på Vestlandet
og i Midt-Norge, mens folk i Oslo
og på Østlandet spiser litt mindre
enn landsgjennomsnittet.
I gjennomsnitt spiser nordmenn
kjøttdeig til middag drøyt én gang
i uka. De yngre er helt klart storforbrukerne, ifølge undersøkelsen
Norske Spisefakta 2008.
– De som er under 40 år spiser
kjøttdeig langt oftere enn de
eldre. Seks prosent av oss
nordmenn spiser faktisk
kjøttdeig tre ganger i uka
eller mer, sier seniorkonsulent John
Spilling i
Synovate,
som er ansvarlig for undersøkelsen.
Nye matfavoritter der kjøttdeig
er en viktig ingrediens, bidrar til
å sende forbruket til værs. Ikke
minst gjelder det interessen for
taco og andre meksikanskinspirerte retter.
– Tre fjerdedeler av befolkningen spiser taco. En tredjedel
spiser slik mat mellom én og tre
ganger i måneden,
sier Spilling.
ILLUSTRASJONSFOTO: GRAÇA VICTORIA
NorgesGruppen selger
mer, men tjener mindre
NorgesGruppen økte omsetningen 9,4 prosent til 25,468
milliarder kroner i første halvår. Lønnsomheten er imidlertid svakere enn i samme tidsrom i fjor: Resultat før skatt
falt 2,4 prosent til 776 millioner, mens bunnlinjen falt 13
millioner til 559 millioner kroner.
NorgesGruppen økte omsetningen
9,4 prosent til 25,468 milliarder
kroner i første halvår. Lønnsomheten er imidlertid svakere enn i
samme tidsrom i fjor: Resultat
før skatt falt 2,4 prosent til 776
millioner, mens bunnlinjen falt 13
millioner til 559 millioner kroner.
NorgesGruppen har fortsatt vekst i
driftsinntektene. Økningen skyldes
hovedsakelig organisk vekst, men
også nye store kunder hos engros,
oppkjøp og nyetableringer av
butikker, skriver selskapet i sin
rapport. Videre heter det: Styret
har sterkt fokus på konsernets
finansielle situasjon med bakgrunn
i den uro og usikkerhet som har
preget finansmarkedene i hele
verden de siste månedene.
Konsernet vil fortsatt følge
utviklingen nøye og gjøre de
eventuelle nødvendige tilpasninger
i investeringsnivået fremover.
Toten eggpakkeri
inn i nytt bygg
Toten eggpakkeri er på plass i nytt bygg på Østre Toten.
Tidligere har pakkeriet hold til i leide lokaler på Lena.
Statssekretær Ola T. Heggem i
Landbruks- og matdepartementet
sto for åpningen. Det skjedde ved
at han trykket på knappen og
startet eggpakkemaskina. Heggem
la stor vekt på økoprofilen til
eggpakkeriet i sin tale. Det ble
også holdt taler av daglig leder
Ernst Ole Ruch, styreleder Knut
Solbrækken og ordfører Hans
Seierstad i Østre Toten kommune
samt en representant fra
Innovasjon Norge.
Toten eggpakkeri har 10
motiverte eggprodusenter.
Samtlige skal over på frittgående
drift, og tre av de 10 skal i tillegg
drive økologisk. Det ble også gjort
rede for miljø- og energiprofilen til
det nye eggpakkeriet, med flere
jordvarmebrønner boret ned til
200 meter og et sinnrikt system
med effektiv bruk av varmepumper for kjøling og varming,
magasinering av overskuddsvarme.
Statssekretær i landbruks- og
matdepartementet, Ola T Heggem
(Sp), trykket på knappen og startet
eggpakkemaskinen.
Nedgang i
produksjonen av kjøtt
1. halvår i år ble det kontrollert 147 000 tonn kjøtt,
en nedgang på 1100 tonn, eller knapt 1 prosent sammenlignet med 1. halvår i fjor.
Av det kontrollerte slaktet i 1.
halvår 2009 utgjorde svinekjøtt
60 200 tonn, storfekjøtt 41 700
tonn, småfekjøtt 3500 tonn og
fjørfekjøtt 41 200 tonn. Sammenlignet med 1. halvår 2008 har
slaktemengda av fjørfe økt med 3
prosent, mens slakt av svin og sau
gikk ned med respektive 2 og 1
prosent. For storfe har slaktemengda gått ned med 3 prosent
sammenlignet med 1. halvår i fjor.
Ser vi på fylkene er Rogaland
det fylket her i landet hvor det
produseres desidert mest kjøtt.
Til sammen nær 32 000 tonn i
første halvår, og det er bortimot
22 prosent av den samlede
kjøttproduksjonen her i landet.
Nærmest Rogaland kommer
Nord Trøndelag og Hedmark med
henholdsvis 21 000 tonn og
18 000 tonn. Rogaland er størst på
alle dyreslagene bortsett fra fjørfe,
der Østfold toppet første halvår.
KJØTTBRANSJEN 7–2009
FJØRFE
Full gass for Cardinal Foods
God drift, god leveringsevne og nyskapende produkter! Det er forklaringen på den
eventyrlige veksten for Cardinal Foods i det norske eggog fjørfemarkedet. 4 av 10
dagligvarekunder velger nå
egg- og fjørfeprodukter fra
den privateide leverandøren
og det stopper ikke her.
OSLO:
AV PER A. SLEIPNES
Forbruket av hvitt kjøtt fortsetter å øke og det er
definitivt Cardinal Foods som leder an i denne
veksten. Selskapet, som består av fire store og
små selskaper, har opplevd en salgsvekst på
hele 23 prosent hittil i år. Det er formidabelt og
det skjer i en periode der andre kjøttslag har
opplevd nedgang i salget.
Dette er
Cardinal Foods
Cardinal Foods er morselskap
til Norsk Kylling AS, Jærkylling
AS, Den Stolte Hane AS, Arne
Magnussen AS og Vestfold Fugl
AS. Vestfold Fugl har spesialisert
sin produksjon mot storkjøkkenmarkedet og tilbyr markedet
nå en større kylling.
10
Cardinal Foods budsjetterer med en omsetning på 1,6 mrd i 2009. Første halvår
kom omsetningen opp i 787 millioner kroner og resultatet før skatt endte i samme
periode på 28,1 mill. kroner, mens driftsresulttatet kom opp i 45,8 mill. kroner.
Og bare for å ha nevnt det: Det var inspirert
av pavevalget for fire år siden at navnet Cardinal ble valgt. Nyttig å vite kan det også være
at Cardinal er nr. 2 fra toppen på den religiøse
katolske rangstigen. Prior derimot er nr. 2 fra
bunnen på den samme rangstigen…
KJØTTBRANSJEN 7–2009
LITT GALSKAP : – Cardinal Foods har fokus på god drift, god leveringsevne, ekte gründerkultur og litt
galskap, fastslår adm. direktør Torfinn Prytz Higdem.
– Følger strategien
– Vi har valgt å rette vår oppmerksomhet mot
noen viktige parametre. Dessuten har vi lagt
vekt på å ha en slank organisasjon og vi er derfor raske til å snu oss rundt. Jeg er ikke primært
opptatt av vår hovedkonkurrent i kjøttsamvirket.
I aviser og andre media blir kampen mot Prior
(Nortura) alt for mye fokusert. Vår oppgave er å
levere gode produkter til dagligvarehandel og
storhusholdning som er tilpasset nye smaker og
nye trender. Det er mer enn nok for oss. Nå får
vi betalt for å være tro mot denne strategien,
fastslår adm. direktør Torfinn Prytz Higdem i
Cardinal Foods.
Cardinal Foods har investert tungt siden etableringen i 2005. Både Norsk Kylling på Støren
og Jærkylling på Nærbø har gjennomgått store
utbygginger og forbedringer. Jærkylling produserer merkevaren Den Stolte Hane. Både Den
Stolte Hane og Norsk Kylling har hatt en veksttakt på 50 prosent det siste året.
God butikk
– Det aller mest betryggende nå, i tillegg til folks
appetitt på fjørfekjøtt, er at alle grunnlagsinvesteringer er tatt. Derfor har vi nå et godt grunnlag
for økt inntjening i årene som kommer. Det faktum at investeringstakten har vært så stor, gjør
at resultatet for 2009 ikke står i stil med økningen i salget. Men Cardinal Foods er god butikk
allikevel, påpeker Higdem som for anledningen
har valgt å la seg avbilde på sin amerikanske
motorsykkel i full motorsykkelmundur.
Det var i april at selskapet sprengte den viktige grensen på 40 prosent markedsandel for
hvitt kjøtt. Og det som fortoner seg minst like
hyggelig for Higdem & Co: Selskapet har holdt
stillingen utover i 2009.
– Vi ser at forbrukeren er opptatt av sunnere
produkter som er enkle å tilberede. I høst vil det
bli lansert flere spennende produkter, og vi
arbeider tett med våre kunder om flere spennende nyheter.
– Hva er forklaringen på den eventyrlige utviklingen bortsett fra at dere driver godt?
– Vi opplever at forbrukerne setter pris på at
et norsk gründerselskap lykkes i et marked som
tidligere var dominert av én aktør. Vi er distriktsvennlige gjennom at våre hvitt-kjøtt produsenter
i hovedsak er i Rogaland og i Trøndelag. Våre
eggprodusenter er på Østlandet mens vårt
merkevareselskap har kontor på Gjøvik.
ORGANISASJONSUTVIKLING
Intern omorganisering i KLF
Et bedre og enda mer effektivt redskap for medlemsbedriftene!
Det er hovedmotivasjonen for den omorganisering som har funnet sted
i sekretariatet i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund.
OSLO:
– Formålet med omorganiseringen er å bli enda
mer synlig utad, spisse innsatsen vår på enkelte
viktige politiske og faglige områder, samt å kunne
yte bedre medlemsservice. Dessuten har det å bli
mer kost/nytte-effektive vært viktig i denne prosessen, sier adm. direktør Dag Henning Reksnes
i en kommentar til omorganiseringen.
KLFs to hovedsatsingsområder er næringspolitikk/politikk og mattrygghet/matkvalitet. Disse
to områdene blir nå egne avdelinger i KLF, og
det dreier seg om en matriseorganisering med
faglig ansvarlige på disse områdene. De andre
innsatsområdene i KLF-sekretariatet blir orga-
SENTRALE :
nisert i stab under administrerende direktør.
– Mattrygghet og kvalitet blir viktigere og viktigere. Det innebærer at KLF skal ha den beste
kompetansen på dette området. Det for å kunne
gi den beste service og oppfølging til våre medlemsbedrifter. Næringspolitikk er avgjørende for
våre medlemsbedrifters utviklingsmuligheter og
konkurransekraft, og det er selvsagt av avgjørende betydning at KLF er tydelig og synlig på
dette området. Den omorganiseringen som har
funnet sted, skal bidra til å oppnå dette, slår
Reksnes fast.
Tre sentrale personer i den nye KLF-organisasjonen. Fra høyre adm. dir. Dag Henning
Reksnes, mattrygghets-og kvalitetsjef Mette Juberg Varan og ass. direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen.
Slik er «nye»
KLF organisert
ADMINISTRERENDE DIREKTØR :
Dag Henning Reksnes: Samlet
overordnet ansvar i KLF.
AVDELINGER
Næringspolitisk avdeling:
ASSISTERENDE DIREKTØR : Bjørn-Ole JuulHansen – ansvar for næringspolitisk
avdeling, herunder seksjon marked og
pris.
MARKEDS - OG PROGNOSESJEF : Endre Myhr
– ansvar for markeds- og prisarbeid.
Ansvar for E-sporingsprosjekt.
Mattrygghet og dyrehelse:
MATTRYGGHETS - OG KVALITETSSJEF : Mette
Juberg Varan – ansvar for mattrygghet
og dyrehelseavdeling, herunder seksjon
mattrygghet og kvalitet, seksjon Fjørfe
og seksjon Storfe, småfe og gris.
FAGSJEF : Marlene Furnes Bagley – faglig
og operativt ansvar fjørfe og egg
FAGSJEF : Karl Kristian Kongsted – faglig
og operativt ansvarlig for firbente husdyr
SENIORRÅDGIVER :
Rolf A Aass
– seniorrådgiver – prosjekt
Per Magnus Breen
– seniorrådgiver – prosjekt
SENIORRÅDGIVER
I STAB:
Administrasjon:
ØKONOMISJEF : Judith Granli – ansvar for
regnskap, budsjett. økonomistyring, lønn
og fakturering
KONTORSJEF :
Randi Spidsberg – ansvar for
kontoradministrasjon
KOMMUNIKASJONS - OG ORGANISASJONSSJEF :
Hulda Tronstad Nydal – ansvarlig for
ekstern og intern kommunikasjon samt
medlemskontakt og oppfølging.
DATTERSELSKAPER:
KLF Media AS
DAGLIG LEDER : Per A. Sleipnes
Scan Pig AS
DAGLIG LEDER : Karl Kristian Kongsted
KJØTTBRANSJEN 7–2009
11
SLAKTERI
Medisinsk kastrering
av gris kan bli tillatt
GARDERMOEN:
Medisinsk kastrering av råner kontra regulær
kastrering som nå? Det var
ett av temaene da representanter for KLF-slakteriene
møttes til slakterimøte på
Gardermoen nylig.
AV PER A. SLEIPNES
Kirurgisk kastrering uten bedøvelse foretas
rutinemessig på nærmere 100 millioner hanngriser i Europa årlig. Men det finnes mulige
alternativer til denne praksisen. Ett av disse
alternativene er medisinsk eller immunologisk
kastrering. Holdninger til de forskjellige alternativene er kartlagt hos ulike interessegrupper
i EU-prosjektet PIGCAS. På en del punkter skilte svarene fra Norge og Sverige seg fra resten
av Europa.
Hemmer kjønnsutviklingen
Immunologisk kastrering kalles også vaksinering. Det går ut på at dyrene får to injeksjoner
med et preparat som hemmer kjønnsutviklingen. Dette foregår ved at dyrene stimuleres til å
produsere antistoffer mot et hormon som er av
avgjørende betydning for normal kjønnsutvikling
og testikkelfunksjon. I Sveits mener både dyrevelferdsorganisasjonene, myndighetene og veterinærenes organisasjoner at immunologisk
kastrering er den beste løsningen ut fra dyrenes
velferd. De to store matvarekjedene i Sveits,
Coop og Migros har valgt hver sin strategi. Coop
tillater bruk av immunologisk kastrering under
egen merking «Coop Natura farm».
12
Bedre tilvekst
Preparat til bruk for immunologisk kastrering av
gris har vært godkjent i Sveits siden januar
2007, og preparatet Improvac har nå blitt godkjent i EU. Som følge av EØS-avtalen kan bruken av preparatet bli en aktuell problemstilling
her i landet også. I Australia har man benyttet
denne metoden de siste 10 årene.
– Vi ønsket på dette slakterimøtet kun å lodde
KJØTTBRANSJEN 7–2009
100 MILLIONER : Kirurgisk kastrering uten bedøvelse foretas rutinemessig på nærmere 100 millioner
hanngriser i Europa årlig.
stemningen blant slakteriledere i de private
slakteriene.
Det er fortsatt for tidlig å si hvor vi vil ende.
Men vi må søke å unngå at introduksjonen av
Improvac på markedet medfører en rask gjennomføring av kastreringsforbudet, også om vi
skulle komme til at vi generelt er positive til metoden og ønsker å ta den i bruk, sier KLF-veterinær, Karl Kristian Kongsted.
I mindretall
For produsenten kan det være mange gode
grunner til å se nærmere på medisinsk kastrering.
– Vi snakker f.eks. om bedre fôrutnyttelse og
bedre tilvekst for griser som har blitt kastrert på
denne måten. Interessant er det også å merke
seg at Nortura stiller seg positive, og at Norsvin
også ser ut til å kunne gå for en slik kastreringsmetode, sier Kongsted.
Han understreker at også KLF som bransjeorganisasjon ser positive effekter ved medisinsk kastrering, men for slakteriet er det store uløste
spørsmål om hvordan en skal sikre seg at en behandlet råne virkelig ikke har smak av råen fort-
satt. Vi mangler en standardisert metode til dette
påpeker Kongsted og ergrer seg over at en i hanngrisforskningen ikke la mer vekt på akkurat dette.
Da vi i referansegruppen for hanngrisforskning
måtte stemme hvor en skulle satse de siste midler
var vi dessverre i mindretall om nettopp å gi flere
midler til dette mot bl.a. Nortura og Norsvin.
Utsatt
– Hva med dyrevernerne og deres organisasjoner. Er de positive til en slik metode?
– Ja, fra det hold er signalene klare: Positiv
innstilling til immunologisk kastrering.
Fra 2002 har kastrering av gris i Norge blitt
utført av veterinær og med bruk av bedøvelse.
Totalforbud mot kastrering var planlagt innført fra
1. januar 2009. Fra 2004 har det pågått intens
forskningsaktivitet på hanngrisfronten i Norge.
Råneluktproblematikken er imidlertid ennå ikke
løst, og kastreringsforbudet er derfor utsatt.
Ved hjelp av en europeisk spørreundersøkelse er holdninger til kastrering av gris og aktuelle alternativer kartlagt i Europa. Norge og
Sverige tar klarere avstand fra kastrering uten
bedøvelse enn resten av Europa.
SLAKTERI
Hygienisk regnskap som verktøy for problemløsing
GARDERMOEN: Usikker
på hva som bør forbedres og hvordan ting
kan gjøres bedre på hygienesiden i slakteriet? Da kan et hygienisk regnskap
være et godt alternativ.
Det er Animalia som utfører hygieneisk regn- regnskap er løsninger som bøter på problemene
skap ved norske slakterier, og formålet er enkelt som regnskapet avdekker.
– Dette er i realiteten en håndsrekning til de
og greit: Gå gjennom alle deler av virksomheten
og få oversikt over forbedringsmuligheter og som jobber med kvalitetssikring på slakteriene.
kartlegging av kritiske punkter. På slakterimøtet Nå håper vi at enda flere slakterier innser nytten
karakteriserte veterinær Ole Alvseike hygieneisk av dette verktøyet, sier Alvseike.
regnskap som et revisjonsredskap og et skreddersydd hygienekurs for den enkelte slakteribedrift.
– Når en av våre folk har gått nøye gjennom
alle deler av virksomheten, blir funnene diskutert og drøftet sammen med slakterne, slakteriets ledelse og kjøttkontrollen. På den måten
framskaffer vi et verktøy som bedriften kan benytte i sin egen forbedringsprosess, sa Alvseike.
Han poengterte dessuten at det som synes å
være vanskeligst å få skikk på ved norske slakterier, ut fra de funn som har blitt gjort i forbinKARAKTERISTIKK : På slakterimøtet
delse med hygienisk regnskap, er håndvask og
karakteriserte veterinær Ole Alvseike
praktisering av to-knivs metoden.
hygieneisk regnskap som et
AS_90x55.pdf
26-05-2009
revisjonsredskap.
Bedriftens svar på Saltimport
resultatene i hygienisk
08:50:32
13
KJØTTBRANSJEN 7–2009
INDUSTRI
Finn Hunstad AS
ruster seg for framtiden
Ikke bare har daglig leder Finn Hunstad i bedriften
med samme navn utvidet anlegget kraftig den siste tiden, et
helt nytt og framtidsrettet kjølesystem skal bidra til at produksjonen blir enda mer hygienisk trygg og miljøvennlig.
SVINNDAL:
AV PER A. SLEIPNES
Den tradisjonsrike kjøttbedriften i hjertet av
Østfold er i stadig utvikling. Det gjelder både
på produktsiden, men også når det gjelder anleggsutforming og teknisk utrustning i anlegget.
I disse dager er innkjøringen av det topp moderne kjølesystemet vel i havn. Det handler om
et fransk system som benytter isvann istedenfor
freon i kjøleprosessen. Dette sparer ikke bare
miljøet, men bidrar også til betydelig energibesparelser i bedriften.
14
KJØTTBRANSJEN 7–2009
2000 liter isvann
– Motivet for denne satsingen er å få kjølt ned
de produserte produktene så raskt som mulig.
En tank på 2000 liter isvann sørger for det, og
vi kan nå kjøle ned for eksempel kokt skinke fra
70 til syv grader i løpet av fire timer. Det er vi
svært fornøyde med. Rundt en million kroner er
investert i dette, og jeg anslår at innsparingene
på energisiden vil ligge på mellom 20 og 30
prosent når alt er på plass. Når det årlige forbruket er på nær 400 000 kroner, blir det penger ut av dette, sier Finn Hunstad.
Han satser på en gradvis utfasing av alle
freonbaserte kjøle-element i anlegg i løpet av
de nærmeste 5–10 årene.
Tre millioner
Men det er ikke bare et nytt kjøleregime som
gjør Svinndal-bedriften til en bedrift med fokus
på framtiden. Eksisterende anlegg er utvidet
med 600 kvadratmeter, og dette bedrer både
internlogistikken og arbeidsmiljøet betraktelig.
Dessuten vil bedriften nå kunne produsere de
nye SOFT MEAL produktene på en enklere og
mer rasjonell måte. Tre millioner kroner har utvidelsen kostet, men ifølge Finn Hunstad er det
en svært god investering.
Å ta utvidelsen nå var naturlig i og med at vi
gjorde forbedringene på kjølesiden. Nå kan vi
starte med blanke ark og planlegge produksjonen på en langt bedre måte.
2000 LITER : Dette er enheten som bidrar til å kjøle ned produktene umiddelbart
etter produksjon. Enheten rommer 2000 liter isvann, sier Finn Hunstad.
INDUSTRI
Stortingspolitikere fikk se bedriften
I forbindelse med Stortingsvalget, hadde Finn Hunstad besøk
av Høyres to toppfigurer i Østfold.
Det ble nyttig for alle parter.
SVINNDAL:
– Jeg satte stor pris på å få anledning til å vise
fram bedriften. På den måten bidrar jeg til å informere om hvor stor betydning små og mellomstore bedrifter har rundt om i landet vårt. Vi
er den nest største arbeidsplassen her i Våler
kommune, men det er ikke alle klar over, sier
Finn Hunstad.
Og kommunikasjonen med Høyres listetopp i
Østfold, Ingjerd Schau, var upåklagelig.
– Det er svært nyttig for oss å komme rundt til
næringslivsledere som Finn Hunstad. De gjør en
kjempejobb, uten mye støtte fra det offentlige.
Jeg er oppriktig imponert over det Finn Hunstad
har bygd opp her. Selv er jeg født og oppvokst
like i nabolaget og visste om bedriften. Men når
jeg fikk en full gjennomgang, bidro det til å øke
min klokkertro på denne type virksomheter. Det
er sannelig de små private aktørene – ikke nødvendigvis samvirkekolossene – som trygger distriktsnæringslivet her i landet, påpekte Ingjerd
Schau.
Finn
Hunstad AS
Fakta om
Finn Hunstad AS har eksistert siden
1975 da Finn Hunstad etablerte
virksomhet i Moss sentrum. I 1978
flyttet han virksomheten til Svinndal i
Våler kommune, og satsingen rettet seg
i mange år mot kunder i dagligvaremarkedet. Men det var før kjedemakten
ble for sterk i dette markedet. De siste
årene har det handlet om grossistdistribusjon av pålegg og pizza-topping.
Omsetningen har passert 50 millioner
kroner, og 20 personer er
ansatt i kjøttbedriften.
NYTTIG :
– Det er svært nyttig for oss å komme rundt til næringslivsledere som Finn Hunstad,
fastslo stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H).
Serverte lett-tygd mat
Finn Hunstad har investert mye i produksjon av ferdige måltider
myntet på personer i sykehus og institusjoner. Soft Meals er navnet på
konseptet, og flere og flere som har problemer med å tygge, kan nå
glede seg over alternativer til moset mat.
SVINNDAL:
For det dreier seg om spesialtilberedt og beriket mat som inneholder all den næring som
kreves. Mange eldre på sykehus og institusjoner er i dag konstant underernærte fordi den
maten de spiser ikke inneholder nok vitaminer og næringsstoffer. I Sooft Meals-konseptet er
dette tatt hensyn til.
Det er det tyske selskapet QimiQ Scandinavia AS som har rettigheten, og hele Norden er
marked for produktene. Finn Hunstad ble kontaktet av tyskerne for et drøyt år siden etter at
Svinndal-firmaet hadde blitt anbefalt til oppdraget. Det dreier seg enkelt beskrevet om mat
som er moset, men som på grunn av helt spesielle produksjonsprosesser har beholdt råvarekvaliteten med hensyn til vitaminer, mineraler, proteiner og andre viktig stoffer. Produktene
er derimot IKKE tilsatt såkalte e-stoffer. Målgruppen er beboere på eldreinstitusjoner, hjemmeboende og pasienter på sykehus med tygge- og svelgeproblemer.
Under politikerbesøket ble det delt ut smaksprøver, og at produktene falt i smak, var det
liten tvil om.
– Som politiker med spesielt blikk på helse- og sosialpolitikk, treffer dette produktet meg.
Det er ikke tvil om at markedet for denne type måltidsløsninger er overveldende stort.
Fantastisk at noen tar tak i dette, fastslo Ingjerd Schau.
KJØTTBRANSJEN 7–2009
15
KJØTTFAGDAGEN 2009
Mindre svin(n) på skogen
– Vi har satt oss høye
miljømål, og vi har tenkt å nå
dem med kjøttbransjens hjelp,
sier Odd Ture Wang i Norgesgruppen.
OSLO:
AV HULDA TRONSTAD NYDAL
Under Kjøttfagdagen nylig fikk kjøttbransjen innsyn i hvordan NorgesGruppen har tenkt rundt
klimautfordringene. Redusert energiforbruk, miljøvennlig håndtering av avfall, sikre lave utslipp
og trygg distribusjon.
– NorgesGruppen har gått konkret til verks når
det gjelder å analysere miljøutfordringene og
gjøre noe med dem. Og det får også betydning
for kjøtt- og fjørfebransjen, sier Wang.
En bedre hverdag
Sparelys, klimastyring og varmegjenvinning er
områder hvor innsatsen også er økonomisk
lønnsom. Andre områder som emballasje, krever mer investeringer.
– Men vi har oppdaget at dersom vi tenker
lurt når det gjelder emballasje, så kan det både
se bedre ut i butikken, samtidig som det er
lønnsomt, sier Odd Ture Wang som viser til et
eksempel på kaffeemballasje – der ny innpakning reduserte emballasjen og fraktkostnadene,
samtidig som det gav økt salg.
– Vi sparte årlig miljøet for transport av 400
årlige billass inn til lagrene med det grepet, sier
Wang. Han viser til at ASKO daglig har 500 trailere på veien.
– 10 prosent mer effektiv emballasje sparer
miljøet for 50 trailere per dag. Det er slike tall
som viser at bransjen kan gjøre noe med miljøet, påpeker Wang.
16
Økologiske forbrukere
Forbrukerne kjøper mer produkter som har miljø«image», og NorgesGruppen har en målsetning om
25 prosent årlig vekst på økologi-området, blant
annet 50–100 nye svanemerkede produkter.
– Også Fairtrade-produktene kommer til å
øke. Vi har lagt opp til en årlig vekst på 50 prosent selv om volumet foreløpig er lite sammenlignet med ordinære produkter, sier Wang.
Årlig svinn fra dagligvarebutikker i alle kjedene i Norge er anslått til 50 000 tonn.
– 80 prosent av svinnet består av frukt, grønt,
KJØTTBRANSJEN 7–2009
UNØDVENDIG SVINN : – Jeg tror kjøttbransjen selv kan overprofilere ferskhet noe som kan skape unødig
svinn, sier Odd Ture Wang i NorgesGruppen.
kjøtt og brød. Dette er også utfordringer til kjøttbransjen, sier Odd Ture Wang. Det høyeste svinnet forekommer i varegrupper med kort holdbarhet og i varegrupper uten holdbarhet.
– Anslagsvis CO2-effekt av svinn på kjøtt er
betydelig. Spørsmålet vi må stille oss er hvorfor
god mat kastes og hva kan vi gjøre for å redusere omfanget. Wang mener forbrukerne har noe
av svaret: – Forbrukerne ser ikke forskjellene
mellom «Best før / Minst holdbar til» og «Siste
holdbarhet / Siste forbruksdag». De kaster utelukkende etter datoen. Bransjen håndterer også
disse begrepene ulikt, fordi det ikke finnes en
bransjestandard på varegrupper og merker.
Overfokus på ferskhet
– Jeg tror bransjen selv kan overprofilere ferskhet, noe som kan skape unødig svinn. Både butikken og industrien frykter at lang holdbarhet
signaliserer manglende ferskhet – dermed tas
varene for raskt ut av butikk, sier Wang.
Han mener en annen årsak er at produsenter
setter av strategiske grunner for kort holdbarhetsdato, og at moderne teknologi på produksjon, pakking og foredling av mat, og mer effektiv distribusjon har sannsynligvis bidratt til at
mat gjennom dagligvarehandelen og storhusholdning har lenger holdbarhet enn det som
oppgis på merkingen.
KJØTTFAGDAGEN 2009
NorgesGruppens
overordnede
miljømål
NorgesGruppen skal redusere
energiforbruket i selskapets
butikker og varelagre og sikre
lave utslipp fra distribusjon.
NorgesGruppen skal sikre miljøvennlig håndtering av avfall i hele verdikjeden.
• NorgesGruppen skal bidra til at forbrukerne kan velge produkter med lav miljøbelastning.
• Konkrete klimamål
• 15% økt energieffektivitet innen 2012
• 40% redusert CO2-utslipp per transportert
vare
• 80% av avfallet skal kildesorteres i 1100
butikker
• 75% av alt matavfall skal gå til biogassproduksjon
Etterlyser miljøengasjement
Næringslivets hovedorganisasjon har satt seg
offensive mål for å redusere norske klimautslipp.
Nå etterlyses kjøttbransjens engasjement.
OSLO:
AV HULDA TRONSTAD NYDAL
NHO Mat og Bio har i det siste året tatt initiativ
til en rekke nettverk for å skape et bedre miljø
der tema blant annet har vært avfallsreduksjon
og utvikling av bedre emballasje. Responsen
har vært liten fra kjøttbedriftene. Så liten at
nettverkene aldri er kommet i stand.
– Jeg etterlyser engasjement fra bedriftene
for å bidra til et bedre miljø, og for at vi skal
nå våre felles klimamål, sier direktør for NHO
Mat og Bio, Haavard Elstrand. Han skjønner at
mange i en travel hverdag ikke alltid klarer å se
framover og at utenforliggende miljøkrav ikke
alltid er forenlig med bedriftens krav til inntjening.
Treg start
– Men på en rekke områder hvor man kan satse
på å bedre miljøet, enten i form av redusert
avfallsmengder eller redusert emballasje har
det samtidig en positiv økonomisk effekt, sier
Elstrand.
Han tror ikke den labre interessen for miljøsatsningen er særegent for kjøttbransjen, og
mener at kjøttbransjen kommer til å dreie fokuset også i retning av miljøet.
– Vi har blant annet et energinettverk i samarbeid med Enova og Nepas som er startet opp
nå. Det kommer i gang og har første nettverkssamling i oktober. Her er det plasser ledig, og
mye kunnskap som ligger og venter på kjøttbedriftene, reklamerer Elstrand.
Stort sparepotensial
NHO Mat og Bio har gjennom energinettverket,
kartlagt det mulige sparepotensialet i forhold til
investeringer og funnet at sparepotensialet for
kjøttbransjen er omtrent 30 prosent. Målene de
har satt seg er å bedre energieffektiviteten med
20 prosent innen 2012 samt redusere klimagassutslipp med 30 prosent innen 2020 og
med 66 prosent innen 2030.
I tillegg til energieffektivitet har NHO Mat og
Bio pekt ut fire andre områder som er viktige for
miljøløsningene; prosess og produktutvikling,
emballasje, transport, avfallshåndtering.
– Selv om vi har hatt litt laber respons til nå,
er det bare et tidsspørsmål før kjøttbedriftene
nå tar miljøvirkeligheten inn over seg, sier Haavard Elstrand.
ENGASJEMENT:
Han etterlyser engasjement fra bedriftene for å bidra til et bedre miljø og for å nå våre
felles klimamål, direktør for NHO Mat og Bio, Haavard Elstrand.
Bli bedre, produsenter!
Wang mener at hele verdikjeden må samarbeide for å nå klimamålene. Det betyr at kjøttindustrien må utvikle sortimentet i forhold til
faktorer som reduserer svinn. I tillegg må det
tenkes energieffektivitet i produktutviklingen,
både på selve produktet og ikke minst på emballasje og transport.
– Ta det helhetlige miljøarbeidet alvorlig. Det
er ikke sikkert merkevaren din tåler å bli tatt
med «buksa nede», konkluderer Odd Ture Wang
i Norgesgruppen.
17
KJØTTBRANSJEN 7–2009
PRODUSENT
Utfordringer i kø for
formeringsbesetninger
– Smittebeskyttelse er det som gjelder akkurat nå. Med en stor
livdyrproduksjon er min virksomhet svært følsom både i relasjon til svineinfluensa-utfordringen og mykoplasma-problematikk.
SOLA:
AV PER A. SLEIPNES
Stig Gimre på Sola har en av landets største formeringsbesetninger på gris. Han leverer livdyr i
form av purker til et tyvetalls produsenter på
Jæren. I forhold til smitte via livdyrhandel står
mye på spill for ham.
OGSÅ STORFE :
I tillegg til å være en av
landets største formeringsbesetninger på
gris på privat side, driver Stig Gimre
også med storfeproduksjon.
18
KJØTTBRANSJEN 7–2009
Livdyr i 11 år
– Jeg går vel ikke rundt og er konstant bekymret, men erkjennelsen av at vi er svært sårbare
preger meg. Svineinfluensa er selvsagt det store
samtaleemnet i disse dager, og vi har selvsagt
økt beredskapen med tanke på denne sykdommen. Men som livdyrprodusent må jeg ha flere
tanker i hodet samtidig. Og en ting er sikkert:
Bare ett eneste feiltrinn kan få enorme konsekvenser for den type virksomhet jeg driver, sier
Gimre som har levert livdyr i snart 11 år.
800 storfe
Årlig selger han rundt 600 purker til produsenter i Jæren-området. Det dreier seg i første
rekke om bedekningsklare purker. I tillegg til
svin, er han også tungt inne i storfeproduksjon.
I en samdrift på fem produsenter med til
sammen 800 storfe, er han en viktig aktør. Men
det er grisen som i øyeblikket gir det største
økonomiske bidraget. Nær fem millioner kroner
omsetter Stig Gimre for årlig, og det inkluderer
noe smågrisproduksjon i forhold til livdyrdelen.
PRODUSENT
ILLUSTRASJONSFOTO: JOHANN HELGASON
Kritisk transport
– Hvilket råd har du til de som kjøper livdyr av
deg og kollegaer?
– Det viktigste er å planlegge all handel med
livdyr. Jeg tror det kan være fornuftig å begrense handelen til en selgerbesetning. Dessuten
bør kjøperen være nøye i forbindelse med transport. Mitt råd er at kjøper transporterer dyrene
selv i rene og desinfiserte transportmidler. Transporten er nemlig en svært kritisk del av prosessen når utfordringene står i kø både når
det gjelder svineinfluensa og mykoplasma, sier
Gimre.
Mer systematikk
– Er det stor forskjell på å drive med livdyr kontra smågris når det gjelder smittebeskyttelse og
sykdomsforebygging?
I utgangspunktet ikke, men som livdyrprodusent må jeg nok være enda mer systematisk i
alt det jeg foretar meg. Det jeg leverer skal jo
danne grunnlag for verdiøkning i neste ledd.
Derfor kan jeg ikke være påpasselig nok, sier
Gimre.
Tøffere konkurranse
– Hva tenker du om framtiden, sett fra et økonomisk perspektiv?
– Jeg er overbevist om at vi i Norge vil ha et
landbruk, men de som skal overleve i et stadig
tøffere konkurranseklima, må få lov å satse.
Uten denne satsingen vil utgiftene vokse langt
mer enn inntektene. Jeg tenker først og fremst
på kraftfôr og gjødsel. Derfor håper jeg driftige
norske bønder får anledning til å utfolde seg –
uten for mange restriksjoner og begrensninger.
ta elektronikk
elektronikk 12-08:ANNONSEMAL
12-08:ANNONSEMAL MP
MP 04-09-08
04-09-08 10:25
10:25 Side
Side 11
ta
Markedets gunstigste
løsning på etikettmerking!
Med vår løsning kan du:
• Forhåndsprogrammere skriver.
• Skrive ut etiketter uten pc.
• Skreddersy egne etiketter.
• Tilkoble skriver mot vekt.
BESØKOSS
OSSPÅ
PÅSTAND
STANDNUMMER
NUMMERB01-10
B01-10PÅ
PÅ
BESØK
Etikettskriver + programvare:
fra kr. 14
Etikettskriver + programvare + vekt: fra kr. 18
Ring 51 66 65 17
avdeling: Sandnes / Oslo
www.taelektronikk.no
www.taelektronikk.no
DenTekniske
TekniskeMessen,
Messen,22.-25.
22.-25.september
september2008
2008
Den
900,–
900,–
Veiing--Merking
Merking--Etikettering
Etikettering
Veiing
KJØTTBRANSJEN 7–2009
19
NM I KJØTTFAG
Svingte knivene til NM-gull
En skinke og en
mørbrad var utgangspunktet
– så skulle rent kjøtt omskapes til salgbare produkter.
Underveis skulle kritiske
dommere bedømme arbeidsteknikk, knivbruk, hygiene
svinn og presentasjon.
ÅLESUND:
AV HULDA TRONSTAD NYDAL
De ni finalistene i NM i kjøttfag for lærlinger arbeidet intenst og målrettet. Og til slutt kunne
Hilde Arstad fra Meny Greverud slippe jubelen
løs da det ble klart at hun hadde vunnet og blitt
Norgesmester i kjøttfag for lærlinger.
– Jeg er akkurat ferdig butikkslakter og har
trent siden januar for å få dette til, jublet Hilde
Arstad etter seieren. Hun forteller at hun har
vært veldig gira på denne konkurransen og mener at hun fikk gjort det hun skulle. Mange kommenterte presentasjonen av kjøttproduktene
hennes.
– Mange av rettene har jeg hatt ideer til selv,
og så har jeg fått hjelp av Britt Kristiansen i
Meny for å utvikle dem, sier hun.
Nummer to ble Tonje Hognes fra Meny Akselborgen, med Tina Aase fra Meny Sandefjord og
Andreas Gullhav Haga fra Centra Høvik på delt
tredjeplass.
En glad vinner
En jublende glad Rita Karin Hodneland fra Meny
Fosnavåg besteg den gjeveste pallplassen un-
JUBEL : Hilde Arstad fra Meny Greverud slapp jubelen løs da det ble klart at hun vant og ble Norgesmester i kjøttfag for lærlinger.
der NM i Kjøttfag for svenner. Hun er også utdannet kokk og imponerte både i arbeidsteknikk, konsentrasjon og presentasjon under konkurransen. Her var oppgavene en skinke, en
mørbrad og en ukjent utfordring.
Her var det Thomas Høe fra Meny Mosseporten som tok sølvmedaljen og Irene Djuvet
fra Meny Seljord, Telemark som tok bronsemedaljen.
– Helt utrolig. Jeg tok fagbrev i fjor og har
aldri deltatt på noe som dette, sier den lykkelige
vinneren. Hodneland klarte å holde hodet kaldt
under konkurransen selv om hun skar seg i fingeren og måtte bruke litt tid på å plastre den.
God kvalitet
– Vi har sjelden sett så høy og jevn kvalitet på
deltakerne, sa Bjørn Tore Teigen, hoveddommer
Finalistene til NM i Kjøttfag 2009
20
Lærlinger NM i kjøttfag 2009
1. Hilde Arstad, Meny Greverud, Oslo
2. Tonje Hognes, Meny Aksel Borgen, Stokke
3. Tina Aase, Meny Indre Havn Sandefjord
3. Andreas Gullhav Hagen, Centra Høvik, Bærum
Marit Olaussen, Ultra Solsiden, Trondheim
Sabba Sadeghian, Meny Albert, Kristiansand
Eirik Gran Stokkeland, Ultra Sørlandssenteret, Kristiansand
Cecilie Chen, Mega Coop Madla, Stavanger
Kjetil Bjørkheim, ICA Maxi Haugesund, Stavanger
KJØTTBRANSJEN 7–2009
Svenner NM i Kjøttfag 2009
1 Rita Karin Hodneland, Meny Fosnavåg
2 Thomas Høe, Meny Mosseporten
3 Irene Djuvet , Meny Seljord, Telemark
Aleksander Høe, Jacobs på Holtet, Oslo
Thomas Fevang, Meny Eiktoppen
Ingvill Moen Sporsheim, Moens Mathus, Meny Fosnavåg
NM I KJØTTFAG
fra Opplysningskontoret for kjøtt. Så tett var det
at det sto fire på pallen. Tredjeplassen måtte
deles. Alle deltakerne på pallen fikk tildelt utviklingsstipend, som blant annet er sponset av
Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund.
– Vi legger vekt på at varene skal lages til slik
at det er enkelt for forbrukerne å få inspirasjon
og kjøpslyst til lage et godt måltid hjemme, forklarte Teigen, som er imponert over treningsiveren deltakerne har vist, med opp til 1000 treningstimer.
Gode ambassadører
– Dette er noen av de viktigste ambassadørene
for norsk kokkefag – de som står i kjøttdisken og møter forbrukerne direkte. Derfor har vi
lagt ekstra vekt på den presentasjonen de har
for dommerne, hvordan de muntlig legger
frem råvarene for kundene, sa Espen Lynghaug
i NHO Mat og Bio da han presenterte deltakerne
i årets NM under premieutdelingen.
Jentene tok kaka
Av alle sju finalistene på pallen var fem jenter, i
en bransje som har vært mannsdominert siden
«tidenes morgen». Selv om jentene har gjort seg
gjeldende tidligere, har det sjelden vært så
mange kvinner på topp-plasseringene. Og særlig på slakterdelen har guttene dominert. Men
nå var det jentene som scoret høyest både på
arbeidsteknikk og presentasjon.
– De er særlig bedre på presentasjon, sier
Bjørn Tore Teigen, som understreker at når
kjøpslysten skal utløses, så er det presentasjonen som er alfa og omega. Dermed ser det ut til
at guttene har noe å jobbe videre med.
Savner KLF-bedriftene
ÅLESUND: Årets finale i Norgesmesterskap i kjøttfag gikk av stabelen uten en
eneste deltaker fra privat kjøttbransje.
Norgesmesterskapet i kjøttfag ble arrangert for
14. året på rad. For første gang viste deltakerlista at privat bransje ikke hadde deltakere i
Norgesmesterskapet verken for lærlinger eller
svenner.
– For bransjens del hadde det vært en fordel
om vi hadde hatt deltakere fra de gode private
kjøttbedriftene, sier Espen Lynghaug i NHO Mat
og Bio.
Samtidig viser både deltakerlisten og resultatene at Norgesgruppen er i en særstilling når
det gjelder å hente fram og videreutvikle talenter. Selv om både Ica og Coop har en deltaker
hver, så må hele konkurransen konkluderes
som en storeslem til Norgesgruppen.
– Jeg mener privat bransje bør gå sammen
om et talentutviklingsprogram. Det kan få opp
interessen og kompetansen som både er viktig
for rekrutteringen og for kunnskapsnivået, sier
Espen Lynghaug. Han viser til at konkurransen
fungerer som et utstillingsvindu for kjøttfag,
som viser hvor langt det er mulig å komme
innenfor dette yrket.
– I dag er det dagligvarehandelens ferskvaredisker som er de fremste eksponentene for
TALENTDYRKING :
Privat bransje må dyrke
talentene, sier Espen Lynghaug.
både kjøtt- og kokkefag, derfor er det viktig å
vise hva en butikkslakter driver med, sier Lynghaug.
GULL - BORD :
Dette er gull-bordet
til Rita Karin Hodneland.
PÅ TOPP :
Rita Karin Hodneland fra Meny Fosnavåg besteg den gjeveste pallplassen under NM i Kjøttfag
for svenner.
21
KJØTTBRANSJEN 7–2009
TEMA: INGREDIENSER
OG TILSETNINGSSTOFFER
Vil være idé-astronaut for kjøttbransjen
Noen måneder etter at
Øystein Danielsen forlot Ingredia før jul 2008, startet
han opp selskapet han har
gitt navnet Stop and Go
– Danielsen Consulting.
Det selskapet er nå godt i
gang, og de første prosjektene har allerede resultert
i lansering med god listing
hos kjedene.
OSLO:
AV PER A. SLEIPNES
De fleste i kjøttbransjen kjenner Øystein Danielsen. Han har jobbet i selskaper som Skjeggerød, Gilde, Norway Seefoods, Nordfalks (industriavdelingen til Santa Maria) og SFK-Norge.
I kraft av både å være pølsemaker og næringsmiddelteknolog, har han hatt en sentral plass i
det produktutviklingsarbeid mange kjøttbedrifter her i landet har drevet opp gjennom årene.
Nå uten begrensninger
Nå skal han stå på egne ben, og det bekymrer
ikke Danielsen nevneverdig. Han har klare tanker rundt det å drive alene og ikke minst sin
egen rolle.
– For meg er det befriende å være i den posisjon jeg er nå. Når en har vært «låst» til ett selskap, eller en agent, gir det noen begrensninger
i form av en produktportefølje og tilgang på
kunnskap. Man er tvunget til å finne løsninger
med det sortimentet man har disponibelt i selskapet. Nå kan jeg være enda mer dedikert i
forhold til kunden i for eksempel kjøttbransjen.
Jeg kan nå hente tilsetningssstoffer enda nærmere kilden, og jeg kan til en hver tid jobbe med
dem jeg oppfatter som best i hvert enkelt prosjekt. sier Danielsen.
22
– Ta en pause
– Hvorfor navnet «Stop and Go»?
– Ganske enkelt fordi enhver har utbytte av å
stoppe opp, se seg rundt og bruke noe tid på
refleksjon. I alle tidsfaser tror jeg det er viktig å
ta en slik pause. Enten det går opp, ned eller er
stagnasjon. Men, så er det selvsagt viktig å
starte opp igjen og ikke bli stående fast for
lenge.
KJØTTBRANSJEN 7–2009
20 ÅR : Øystein Danielsen har 20 års erfaring innen produktutvikling, salg og markedsføring og driver
nå egen virksomhet.
For meg var det nyttig med en stopp i forbindelse med at jeg sluttet i Ingredia. Jeg tok meg
tid til å reflektere over det jeg har gjort tidligere,
hva ønsket jeg å gjøre nå, hva er jeg god på og
hva liker jeg å holde på med. Jeg pratet med
mange i mitt nettverk, og til slutt satte jeg meg
ned og utformet ideen bak Stop and Go – Danielsen Consulting. Jeg fant noe udekkede behov
samt en hel del muligheter, og så var det bare å
gå i gang. Jeg lærte meg av Bjørn Rune Gjelsten
da jeg var utviklingssjef i Norway Seafood at «er
du 70 prosent sikker, så gå i gang, resten finner
du ut av underveis». Og det har jeg levd etter
siden.
Tilfør verdi
I snart 20 år har Oslo-mannen Danielsen drevet
med ingredienser og tilsetningsstoffer. Det har
bidratt til at han har særdeles godt nettverk i
svært mange land med stor produksjon av tilsetningsstoffer og ingredienser til kjøtt- og næringsmiddelindustri. Hans mantra er å tilføre
verdi – ikke utelukkende flytte på varer og tilføre kostnader. Og på spørsmål om hva trenden
er akkurat nå på dette felt, er han klar:
– Det er å redusere kostnader uten at dette
går ut over produktutviklingen. Eller i beste fall
bedre produktutviklingen til lavere kostnad. Med
andre ord få fram gode produkter med en lavere
kostnadskalkyle. At kostnadsfokuset er særdeles høyt nå, er forståelig. Da blir det selvsagt
uhyre viktig å gjøre de fornuftige tingene med
en gang og ikke gjøre unødvendige feil. Produktutvikling i nedgangstider er ikke enkelt,
men det er viktig da det helt sikkert kommer til
å gå oppover igjen. Her håper jeg å kunne bidra
med relativt rimelige løsninger og modeller.
Savner markedsfokus
I motsetning til tidligere kjøper og selger ikke
Øystein Danielsen varer. Det er kun kompetanse
han har å tilby. Han har en tverrfaglig kompetanse og er bl.a. utdannet IdeAstronaut®.
– Hva kjennetegner bedriftene i kjøttbransjen
når det gjelder utviklingen på ditt felt?
– Bransjen er sammensatt, men i grunnen
svært tradisjonelle når det gjelder utvikling og
bruk av tilsetningsstoffer. Min erfaring er at kjøttbransjens bedrifter er sterke på det produksjonsfaglige. Svært mange i produksjonen er gode på
de ulike produksjonsprosessene. Men jeg savner
nok markedsfokuset i mange bedrifter. Bedriftene
er lite markedsorienterte i den forstand at de er
raske til å snappe opp trender og kaste seg rundt
med tanke på innovasjonsarbeid. Derfor blir det
produsert en hel del av det jeg velger å kalle
«meningsløse produkter». Dvs. produkter uten en
gjennomtenkt mening.
TEMATITTEL INN
Meningsløse produkter
– Eksempler på slike meningsløse produkter?
– Jeg vil nødig trekke fram spesielle produsenter eller
produkter, men som dommer i NM i kjøttprodukter slo det
meg ofte at mange bedrifter ikke har et bevisst forhold til
hvilke kundebehov og kundekrav produktet deres skal oppfylle. Det virker på meg som det i mange tilfeller er tilfeldig
hvilke egenskaper produktet har endt opp med. Tanken/
ideen bak et produkt som blir lansert er ofte diffus. Poenget
mitt, og det råd jeg alltid gir, er å gi produktet en mening,
innhold eller en historie. Hvorfor skal det være den spesielle
kryddersmaken på den spesielle pølsa? Og hvem er det jeg
som produktansvarlig ønsker å henvende meg til for å få
solgt den spesielle pølsa? Min kjepphest er at det er bedre
å lage et kjøttprodukt som noen liker veldig godt, enn et
produkt som mange liker litt. Med andre ord ikke å havne i
en form for ingenmannsland. Det ikke er mange som kjøper
et middels godt produkt til en middels pris når det finnes
gode produkter som er billige på markedet.
Hva er en god pølse?
Ifølge Danielsen er det få produsenter som gir en tydelig
beskrivelse av hva produktet er når de sender inn produkter
til NM. Årsaken til det tror han er at de ikke har tenkt spesielt nøye igjennom det.
– Jeg har i mange utviklingsprosjekter fått i oppgave å
lage forslag på «en god pølse». Og det er faktisk ganske
lett. Hvis du lager en pølse med noenlunde gode råvarer, en
tradisjonell prosess og en grei krydderblanding blir det «en
god pølse» i den betydning at jeg alltid skal kunne finne en
person som synes den er god. Og da er den jo pr definisjon
god. Så kommer den andre delen av oppgaven som går ut
på at «alle skal like den». Det er i dag en større utfordring
da det er stor forskjell på hva en trailersjåfør på 130 kg
definerer som en god pølse og en ung kvinnelig student
som veier 48 kg ønsker av verdier i pølsen hun vil kjøpe.
De handler sannsynligvis pølsene sine på forskjellige steder
også, sier han.
Enklere å kommunisere
Danielsen påpeker at konsumentene i dag krever at det er
substans og en mening med de produktene de kjøper. Og alle
ingrediensene som er i produktet skal forbrukeren forstå meningen med at er der. Det er krevende, spesielt kommunikasjonsmessig. Det med tilsetningsstoffer i maten er et tema
som får mer og mer fokus, og det er mange «religioner» innen
dette temaet som trekker i alle retninger samtidig. Derfor
mener han det er viktig å stille alle disse litt ubehagelige
spørsmålene når man skal designe nye produkter.
– Hvem skal kjøpe produktet, hvem skal spise produktet
(for det er jo ikke alltid de samme som kjøper det som spises), hvilken måltidssituasjon skal de benyttes i, pris, hvilken status skal de ha osv. Alt dette bør være på plass før
man utvikler et nytt produkt, eller man bør gå igjennom sine
produkter og beskrive meningen med de produktene man
har. Når man har gjort det, er jeg ganske sikker på at man
finner nye markeder eller segmenter for sine produkter.
Og det blir enklere å kommunisere hva forbrukeren kan forvente seg.
TINE Ingrediens gir deg det beste fra naturen.
Vår lukt- og smaksnøytrale marin Omega 3-olje
er fremstilt av rene og naturlige råvarer.
Vi har kontroll på hele verdikjeden fra fisk til
ferdigprodukt og kompetanse til å bistå kunder
i utvikling av produkter med Omega-3 som
ingrediens.
Gjennom våre marine høykvalitetsprodukter
setter vi fokus på folks livskvalitet i form
av sunnhet og helse.
Vi har erfaring og kompetanse, du har markedet
og kundene, sammen skaper vi produktene.
TINE INGREDIENS
23
Vi blander oss i det meste
www.epadha.com
KJØTTBRANSJEN 7–2009
TEMA: INGREDIENSER
OG TILSETNINGSSTOFFER
IABA
NK
KJØTTBRANSJEN 7–2009
MED
24
TINE
ER/
JARLSBERG - OST : Marie
Steinslien med salamipølsa
som er utviklet ved Tine
Ingrediens. Den inneholder
store biter av Jarlsberg-ost.
DREY
Y&
Annerledes spekepølse
– Det var under den aller første samlingen på
Diplomfagutdanningen i Kjøttfag hos Matforsk i
2007 at vi begynte å tenke ost i spekepølse som
hovedprosjekt. Vår grunnidè var et
annerledes spekepølsekonsept til det
norske dagligvaremarkedet. Ettersom
det er salami som er kategoridriveren
i spekepølsesegmentet, var det
naturlig å benytte denne
varianten. De store innovasjonene har uteblitt på dette
felt, og derfor så vi muligheten for at ost inne i
spekepølsa kunne bidra
til kategorivekst, sier
Marie Steinslien.
SLE
Det er Marie Steinslien ved Tine Ingrediens som
må sies å være «fødselshjelperen» til spekepølser med ost. En diplomfagoppgave hun arbeidet
med – sammen med Heidi Buer i dagligvarekjeden ICA – ga støtet til det produkt som nå er på
markedet. I ferske pølser har ost vært en ingrediens i mange år. Men først nå er ost «parret»
med spekepølser.
Gode tilbakemeldinger
– Har det skjedd?
– Selv om vi har jobbet tre år, så er
vi forholdsvis tidlig i prosessen. Erfaringsmessig tar det lang tid fra ide- og
produktutvikling til kommersiell produksjon. Så her
er det bare å ha is i
magen. Men vi har
fått mange positive
tilbakemeldinger
og på den store
næringsmiddelmessen på
Lillestrøm i vinter,
ble produktet svært
godt mottatt. Vi har
derfor stor tro på
dette, men skynder
oss langsomt, sier
Marie Steinslien.
HEN
Etter tre år med prøving
og feiling, er det nå klart:
Spekepølser med ost er på
markedet. Vi har prøvesmakt
produktet sammen med produktutvikleren, og resultatet
er oppløftende.
OSLO:
TO:
NSFO
ASJO
STR
ILLU
Salamipølse med ost
på plass i butikkhyllene
Andre bakteriekulturer
Ost som ingrediens i spekepølser har tidligere
blitt forsøkt med vekslende resultat. Ostebitene har hatt en tendens til å løsne fra pølsene
etter ferdig speking. En årsak til dette kan
være at enkelte oster inneholder andre
bakteriekulturer som igjen blir påvirket av melkesyrebakteriene i
farsen. Men tester av uliketyper melkepulver som coating til osten, har gitt gode
resultater fram til ferdig
speket produkt.
Jarlsberg
– Hvordan vil du karakterisere
responsen i kjøttindustrien?
– Flere bedrifter er interessert.
Små og mellomstore aktører har
tatt kontakt med oss for å få mer
TEMA: INGREDIENSER
OG TILSETNINGSSTOFFER
Bjerke som vanlig tidlig ute
Han var først ute med å markedsføre og selge salami med
parmesan-ost rundt. Nå er Dag Bjerke i Bjerke Helgeroa pioner på salami med
Jarlsberg-ost.
OSLO/ HELGEROA:
I disse dager kjører han en storstilt markedsføringskampanje overfor dagligvarekjedene. Målsettingen er å få det nye spekepølseproduktet
inn i flest mulig butikker. Så blir det opp til forbrukerne å avgjøre om spekepølser med ost er
et produkt for framtiden. Selv er Dag Bjerke ikke
i tvil:
– Dette er veldig bra. Responsen hittil i kjedene har vært utelukkende positiv – både på
smak og utseende. Da vi fikk spørsmål om å
lansere dette produktet, kastet vi oss rundt
umiddelbart. I løpet av tre måneder hadde Helgeroa Spekemat som produserer for oss, produktet klart. For oss som en relativt liten, men
kvalitetsbevist kjøttbedrift, trenger vi et produkt
som dette.
– Hvilke kvantum snakker vi om?
– Umulig å si. Det blir opp til forbrukerne å
bestemme. Vi har produsert rundt tre tonn til nå,
og vi er derfor i startfasen. Blir responsen slik vi
håper, skal vi klare å forsyne markedet. Jeg må
benytte anledningen til å skryte av nøkkelfolkene i Tine Ingrediens med Marie Steinslien i spissen. De har lagt ned en fantastisk jobb og nå er
det opp til oss i industrien å videreutvikle dette,
sier Bjerke.
– Hvor mye har dere satset for å få spekepølser med ost ut i butikkhyllene.
Vår innsats er i kroner og øre relativ liten.
Vi snakker om rundt 100 000 kroner. Mer viktig
er den innsats vi legger ned når vi møter representantene for dagligvarekjedene. Den siste
uken har jeg vært mye på farten og drevet markedsføring. Det bør gi resultater.
MYE SMAK : Dette er Bjerkes nye salamiprodukt. Dag Bjerke håper forbrukerne får
smaken på den ostefylte salamipølsa.
ANNONSE
informasjon om det nye konseptet og det er
hyggelig. Nå gjenstår å få de store på banen.
Det vi har sett under dette utviklingsarbeidet,
er at det kun er fantasien som setter grenser
når det gjelder ost i spekede pølseprodukter.
I det salamiprodukt som nå er lansert av en bedrift, er Jarlsberg benyttet. Men en hel rekke
typer oster er mulig å bruke i kombinasjon med
spekepølse, sier Marie Steinslien.
Smak av Italia
– Hvor langt er vi kommet i Norge på dette felt
kontra utlandet?
– Vi vet at i noen land i Europa, bl.a. Italia, har
ost blitt benyttet som innsatsprodukt i spekemat. Derfor var det naturlig i vår hovedoppgave
å rette blikket mot nettopp dette landet og benytte oster som assosieres med Italia. At vi nå
har landet på en norsk ost i det produkt som er
lansert, opplever vi som ekstra spennende –
selv om vi skal følge Italia-sporet i det videre
produktutviklingsarbeidet.
25
KJØTTBRANSJEN 7–2009
TEMA: INGREDIENSER
OG TILSETNINGSSTOFFER
– Mindre salt og mer fiber
– Trenden akkurat nå er redusert saltmengde i produksjonen og mindre
bruk av allergener. Det handler mer og mer om naturlige ingredienser og funksjonelle fibre.
Kjøttindustrien har rett og slett blitt mer opptatt av rene produkter, og det stiller
strenge krav til oss som leverandører.
MJØNDALEN:
Jan Brede Olsen i Raps er ikke i tvil om hvor
utviklingen går når det gjelder innsatsstoffer i
produksjonen av kjøttprodukter: Og saltmengden vil nok bli redusert med mellom 30 og 40
prosent de neste 10 årene. Stikkordet er salterstattere.
Konservering
– Vi har arbeidet målrettet på dette området i to
år nå og på sikt gir dette en helsegevinst. De
salterstatterne som nå er utviklet, løser mange
problemer for industrien. Det gjelder både i forhold til konservering, i relasjon til smak, men
ikke minst knyttet til ekstraksjon av proteiner.
Det siste er svært viktig for en kjøttindustribedrift. I disse dager lanseres en naturlig ekstrakt
med kraftig bakteriehemmende effekt. Mange
års utvikling ligger bak, men nå kan industrien
og i siste instans forbrukerne nyte godt av denne utviklingen, sier Jan Brede Olsen.
«Skreddersøm»
Selskap har basert sin virksomhet på å jobbe
tett med sine kunder i kjøttindustrien i Skandinavia. Det innebærer ikke bare standardløsninger, men skreddersydde opplegg for hver enkelt
bedrift.
– Vi er nødt til å ta hensyn til nyanser i
smaksbildet til forbrukerne alt etter hvor disse
befinner seg i Skandinavia. Dette er selvsagt
krevende, men slik må det være. «Skreddersøm» er helt avgjørende for å få innpass i kjøttindustrien for et selskap som vårt, fastslår
Olsen.
26
Kraftig økning i omsetningen
70 prosent av omsetningen til Raps Scandinavia er knyttet til norsk næringsmiddelindustri –
først og fremst kjøttindustri. De siste årene har
denne omsetningen økt kraftig.
– Det har skjedd med basis i dyktige medarbeidere og lojale kunder. Vi nyter dessuten
godt av våre dyktige forskerteam i Tyskland og
Italia. Det er her svært mye av grunnforskningen
foregår, sier Jan Brede Olsen.
KJØTTBRANSJEN 7–2009
Hans stab på kontoret i Mjøndalen teller fire
personer med senere i høst utvides denne i forbindelse med opprettelse av et nytt forretningsområde – Global Solution.
Gulrotfibre
– Hva er det mest gledelige som har skjedd når
det gjelder innsatsstoffer de siste 10 årene?
– At det har blitt utviklet mye nytt av naturlige
tilsetningsstoffer slik at saltmengden kan reduseres. Dessuten allergenfrie løsninger. For oss
er det viktig at en helt ny fabrikk i Tyskland står
ferdig 1. januar neste år. Den skal kun produserer allergenfrie krydderblandinger. Et annet gledelig trekk ved utviklingen er bruken av fiber.
Dette erstatter i stadig større grad konvensjonelle tilsetningsstoffer og har helsemessige fordeler. Fiber kan også erstatte andre funksjonelle
ingredienser. Og et annet poeng er det at fibrene framstår slik at de kan injiseres i kjøttet/
kjøttproduktene. Disse fibrene hentes fra gulrøtter, fra bambusskudd, potet og flere andre
naturlige vekster, sier Olsen.
PROBLEMLØSERE : – Mange nye naturlige ingrediensder vil løse mange problemer for industrien,
påpeker daglig leder i Raps Scandinavia, Jan Brede Olsen.
TEMA: INGREDIENSER
OG TILSETNINGSSTOFFER
Skaper glans i kjøttdiskene
Her i landet finnes det
minst et dusin små og store
firmaer som leverer tilsetningsstoffer og andre innsatsprodukter til norsk kjøttindustri og detaljhandelen.
Ett av de minste, men også
ett av de aller mest innarbeidede av disse firmaene er
India Nor AS. Kolbotn-firmaet,
som er deleid av danske India
Dan, har spisset sin satsing i
retning marinader – spesielt
såkalte glansmarinader.
KOLBOTN:
Men det siste året har India Nor merket folks endrede kjøpevaner. Kolbotn-firmaet har nemlig
halvparten av sine kunder innenfor detaljhandelen, hovedsakelig ferskvarebutikker. Og når lavpriskjedene oppnår salgsframgang på bekostning
av butikker med betjente ferskvaredisker, merkes
det på forbruket av marinader. Det bekrefter daglig leder og deleier i India Nor AS, Egil Moe.
En smekk
– Fjoråret ble et tøft år, ja faktisk det tøffeste i vår
20 årige historie. Det hadde klar sammenheng
med at ferskvareavdelingene i butikkjeder som
Meny og Ultra nok har mistet kunder til for eksempel Rema. Kundene har rett og slett valgt billigere kjøttalternativer både på grillen og i stekepanna, og det merker vi som lever av å selge for
eksempel marinader. Lavpristrenden har rett og
slett gitt oss en smekk, sier Moe. Han innrømmer
at han også har merket at Nortura har slitt økonomisk. 50 prosent av produktene han selger går
da også til ulike kunder i kjøttindustrien.
12 millioner
I fjor omsatte India Nor AS for nær 12 millioner
kroner. Omsetningen i år vil ligge på samme
nivå. Fire ansatte jobber i firmaet som ble etablert av Egil Moe i 1990. Da hadde han en lang
periode bak seg som ansatt i KLF, med ansvar
for fagopplæring i KLF-bedriftene. Han har de
50 PROSENT : Egil og sønnen Kristian Moe driver virksomheten og sitter på 50 prosent av aksjene i India
Nor AS.
siste årene registrert en kraftig forskyvning i
maktbalansen mellom dagligvarekjedene og industrien.
– På 70 tallet var det produksjonsbedriftene
som satte dagsorden. Da var det signalene herfra som betydde noe. Nå har dagligvarekjedene
på sett og vis overtatt lederrollen. Ikke minst
fordi flere kjeder og kjøttindustribedrifter er integrert i hverandre via oppkjøp og spesielle
samarbeidsavtaler.
Kjøtt med glans
Egil Moe er klar på at hans firma ikke hadde
maktet å holde stand i et stadig tøffere marked
uten hjelp fra de danske deleierne.
– Takket være India Dan som eier halvparten
av India Nor, makter vi å henge med og lansere
nye produkter og løsninger – til tross for prispress og omsetningsstagnasjon, sier Moe.
Han peker på sine glansmarinader som selve
paradeproduktet. Disse ble lansert for fire år
siden og bidrar til at kjøttproduktene i ferskvarediskene framstår som delikate. Nå har andre firmaer utviklet tilsvarende marinader og
dermed må India Nor utvikle nye produkter.
– Vår fremste styrke er at vi har gode produkter, mange varelinjer og mange kunder –
godt og vel 300 enkeltkunder. Det viser fordelen
av at vi i hvert fall ikke har lagt alle eggene i en
kurv, sier Egil Moe.
KJØTTBRANSJEN 7–2009
27
TEMA: INGREDIENSER
OG TILSETNINGSSTOFFER
Hva er et tilsetningsstoff?
21. desember 1993 vedtok stortinget «Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler».
Denne forskriften regulerer all bruk av tilsetningsstoffer i næringsmidler. I den forbindelse kan
det være fornuftig å ha klart for seg hva et tilsetningsstoff er.
AV OLA STUBERG, produktsjef i Arne B. Corneliussen AS
I den snart 15 år gamle forskriften forstås med
tilsetningsstoff: Ethvert stoff som vanligvis ikke
inntas som et næringsmiddel i seg selv, og som
vanligvis ikke brukes som en typisk ingrediens i
næringsmidler, uansett om det har næringsverdi
eller ikke, men som tilføres næringsmidler på
grunn av et teknologisk behov ved fremstillingen, bearbeidingen, pakkingen, transporten eller oppbevaringen, og som fortsatt er tilstede i
det ferdige produkt i uendret eller endret form.
Derav forstås at f. eks: stivelser, proteiner,
gelatin, proteinhydrolysater, melkeprotein og
kaseinater ikke er tilsetningsstoffer, men ingredienser/hjelpestoffer.
Mengdebegrenset
Kun tilsetningsstoffer som er oppført i vedlegg II
(positivlisten), er godkjent for bruk i næringsmidler, og de kan kun brukes på de vilkår som
er angitt der. I de fleste tilfeller er bruk av de
spesifikke tilsetningsstoffene mengdebegrenset. Dette beskrives i forbindelse med kjøttprodukter i vedleggets kapittel 3.8. I kapittel 4 er
listet stoffer som tillates tilsatt etter Quantum
Satis-prinsippet: i disse tilfellene er det er ikke
gitt noen tallfestet begrensning for bruk av tilsetningsstoffet. Stoffene skal likevel brukes i
samsvar med god framstillingspraksis og i
mengder som ikke er større enn nødvendig for å
oppnå det ønskede resultat.
Denne siste formuleringen gir produsentene
et stort ansvar: God framstillingspraksis og i
mengder ikke større enn nødvendig. Produsentene må da skjønne og forstå hvordan de enkelte stoffer virker og samtidig ikke bli fristet til
å tilsette mer enn nødvendig.
28
Svært forsiktige
I enkelte medieoppslag kan det se ut som tilsetningsstoffer er noe som næringsmiddelindustrien «pøser» inn i produktene sine uhemmet.
Og da selvsagt med det formål å tjene ustyrtelig
mye penger på det. I ABC har vi mange ganger
diskutert at vi heller erfarer at våre kunder er
svært forsiktige med å ta i bruk nye tilsetnings-
KJØTTBRANSJEN 7–2009
stoffer i sine resepter. Vi opplever heller et fokus
på at antallet E-stoffer på etiketten på produktene skal holdes på et lavt nivå.
dede kjøttvarer får en fin rødfarge er heller ikke
negativt, men det er langt fra med som kriterium i godkjenningen av tilsetningsstoffet.
Hvilke tilsetningsstoffer er
i bruk i norske kjøttprodukter?
I all hovedsak brukes tilsetningsstoffer som har
positiv effekt på matsikkerhet og kvalitetsforhøyning.
Mest kjent, mest utskjelt og mest brukt er
natriumnitritt eller nitrittsalt som er den formen vi tilsetter det i. Natriumnitritt er et effektivt
konserveringsmiddel som hindrer vekst av flere
uønskede sykdomsfremkallende bakterier. Uten
denne effekten ville ikke natriumnitritt vært
godkjent. At vi har som en sideeffekt at bearbei-
Forsiktige
Fosfater har vi i lang tid brukt som fuktighetsbevarer/vannbinder i f. eks kokt skinke og andre
påleggsprodukter. I mediesøkelyset brukt som
et stjerneeksempel på at industrien pumper
skinkene fulle av vann. Alle som har prøvd å
spise ihjelkokt skinke med lite salt og uten forsøk på å binde opp fuktigheten i produktet, vet
at en forsiktig laketilsetning (hvor fosfater inngår) gir et betydelig forbedret produkt. Vi er forsiktige med laketilsetning i Norge: i gjennomsnitt erfarer jeg at det normalt tilsettes mellom
TEMATITTEL INN
12 og 17% i norske påleggsprodukter. Tar vi et raskt blikk på våre
naboland er det ingen tvil om at tilsetningen er langt høyere. Vi vet
at det i andre områder av verden ikke er uvanlig med inntil 100% laketilvekst!
Det «heteste» av tilsetningsstoffer i kjøttprodukter er uten tvil laktater. Dette er salter av melkesyre og har en svært positiv effekt på holdbarhet. Når en lager formuleringer av laktater og acetat (salter av eddiksyre) blir effekten bare enda bedre. ABC gjorde spede forsøk med
laktater på starten av 90-tallet. Jeg tør påstå at alle forsøk har hatt
positivt resultat, men like fullt er det sånn at en konservativ kjøttbransje fremdeles er i «oppvåkningsfasen» med hensyn til bruk av disse
svært effektive tilsetningsstoffene.
«Clean Label»
Hvor går veien videre? Skal alle kjøttprodukter bli økologiske og fri for
tilsetningsstoffer?
Vi tror ikke på det. Å produsere næringsmidler uten virkningen av
tilsetningsstoffer medfører så mange utfordringer som vi ikke har kontroll på så dette synes som en lite farbar vei. Samtidig ønsker en del
forbrukere «clean label»(produkter uten e-stoffer). Kanskje er en del av
svaret at da kan vi se etter naturlige produkter med effekter som vi
kjenner fra tilsetningsstoffer? For en del år siden kom det på markedet
naturlige antioksidanter laget av rosmarinekstrakt. Dette fungerte relativt godt med eneste unntak at du fikk uønsket smak av rosmarin i
produktene. Nå har vi kommet et steg videre og ekstraktene lages av
urter i samme familie som oregano. Oreganox WS er en vannløslig
antioksidant med egenskaper som overgår både kjemisk fremstilte og
andre naturlige antioksidanter. Og i tillegg er den smakløs.
Konservativ kjøttbransje
Det «heteste» av tilsetningsstoffer i kjøttprodukter er uten tvil laktater.
Dette er salter av melkesyre og har en svært positiv effekt på holdbarhet.
Når en lager formuleringer av laktater og acetat (salter av eddiksyre)
blir effekten bare enda bedre. ABC gjorde spede forsøk med laktater på
starten av 90-tallet. Jeg tør påstå at alle forsøk har hatt positivt resultat,
men like fullt er det sånn at en konservativ kjøttbransje fremdeles er i
«oppvåkningsfasen» med hensyn til bruk av disse svært effektive tilsetningsstoffene. En skal også ha andre effekter i bakhodet ved bruk av
laktater. Kalium og natriumlaktater fra vår leverandør PURAC BIOCHEM
er også svært aktuelle i forbindelse med reseptoppbygging til saltreduserte kjøttprodukter. Dette vil få enda sterkere fokus i fremtiden.
Fuktighetsbevarer
Nitritt tilsettes i kjøttvarer som konserveringsmiddel. Som et naturlig
alternativ til dette kan urter med høyt innhold av nitrat brukes. Urtenes
nitratinnhold omdannes til nitritt ved hjelp av tilsetning av spesifikke
bakterier; bioteknologien sikrer holdbare, trygge kjøttprodukter.
Vi vet også at ascorbinsyre og natriumascorbat har god effekt som
antioksidant for både kokte og spekede kjøttprodukter. Gewürzmüller
GmbH har lansert et naturlig alternativ til dette: ekstrakt av acerolakirsebær. Mønsteret i effekt et likt med ascorbin/ascorbat, men altså
uten e-nummer på etiketten. Kokte påleggsprodukter (f.eks. kokt skinke) uten fosfater som fuktighetsbevarer er også mulig. Vår leverandør
av kostfiber: J. Rettenmaier & Søhne, har laget et hvetefiber i en granulering som er godt egnet til dette formål.
Utviklingen går videre også med tanke på tilsetningsstoffer. Hvor
veien går vet ingen med absolutt sikkerhet. Det eneste sikre er at ABC
også i fremtiden skal være i front med å tilby nye muligheter til norsk
næringsmiddelindustri.
Praktisk pinnekjøttrist
Pinnekjøttristen er sammenleggbar og enkel i bruk. Den er
laget av 100 % bjerk og kan også brukes som gryteunderlag.
Diameteren er ca 20 cm.
Risten er pakket enkeltvis i pose, med etikett og har
strek-kode (EAN13) for enkel håndtering i kassen.
Antall: Hele esker med 25 stk. kr. 1.550,Pris er eks. mva. Porto/frakt kommer i tillegg.
Sendes med post/bud i løpet av 5 virkedager fra bestilling
er mottatt. Kan også hentes av kunde etter nærmere avtale.
Se også våre websider
Mindre antall kan hentes i våre lokaler i Fred Olsens
gt. 5, Oslo (vis a vis Oslo Børs) i arbeidstiden. Ta kontakt
noen dager på forhånd for avtale. Pris kr. 70 pr. stk + mva.
og faktureringsgebyr på kr. 45,For bestilling av pinnekjøttrist send e-post,
faks eller ring din bestilling til:
Kjøtt- og fjørfebransjens servicekontor
Fred Olsens gate 5
0152 Oslo
Telefon 23 24 44 70
Telefax 23 24 44 80
E-post: [email protected]
Merk bestillingen med ditt
firmanavn, postadresse
og telefonnummer.
29
k j ø t t b r a n s j e n s s e r v i c e ko n to r
www.Kjottbransjen.no
KJØTTBRANSJEN 7–2009
FAGLIG
Ta knekken på sykdomsfremkallende
E. coli i produksjonsmiljø
Det er dessverre også i år
fokus på sykdomsfremkallende E. coli (EHEC) i Norge.
Det pågår nå et utbrudd med
E. coli O157 der smittekilden
ennå ikke er funnet.
KARIN R. MO OG TROND MØRETRØ, Nofima Mat AS
De fleste utbrudd skyldes infiserte råvarer, men
utbrudd kan også være forårsaket av krysskontaminering under foredling. Bakterier som overlever på for eksempel kniver, sager og ulike
typer overflater vil kunne bli overført til mat.
Temperatur og fuktighet
For å kunne vurdere risiko knyttet til krysskontaminering, er det viktig å vite noe om hvordan EHEC
overlever på overflater. Det er mye som kan virke
inn på overlevelse av bakterier på overflater, men
temperatur og fuktighet er viktige faktorer i denne
sammenhengen. Temperatur og fuktighet i produksjon av kjøttvarer varierer mye mellom ulike typer
prosesstrinn, prosesser og anlegg, men også gjen-
30
KJØTTBRANSJEN 7–2009
Overlevelse av ulike EHEC på rustfritt stål ved 70% relativ fuktighet ved 12°C. Utbruddstamme 2006
E. coli O103 (£). Utbruddstamme 2009 E. coli O157 (¢)
nom døgnet i samme lokale. I perioden etter renhold
kan fuktigheten være høy, og ved gode tørkeforhold
er fuktigheten lav. Temperaturen under produksjon
og lagring er ofte regulert og kan variere fra frysetemperatur til en god «stuetemperatur».
Dør ved tørke
Karin Mo fra Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) har nylig tatt sin masteroppgave
ved Nofima Mat. Hun har undersøkt hvordan
EHEC overlever under ulike forhold på overfla-
ter. Resultatene viser at EHEC dør over tid når
de tørkes inn på rustfritt stål, avhengig av temperatur og fuktighet. Ved 12°C og 70% relativ
fuktighet (RH) dør ca 99% av bakteriene i løpet
av et døgn, 99,99% i løpet av 7 dager, og
99,999% i løpet av 14 dager. Undersøkelsen
ble foretatt med 13 EHEC fra ulike typer produkter og land. Det var lite forskjell i overlevelse
mellom ulike EHEC-isolatene, men EHEC tåler
mer enn E.coli bakterier som ikke gir sykdom.
De norske utbruddstammene E.coli O103 (Morr-
TEMATITTEL INN
EHEC: Enterohemorrhagisk E.coli: Gruppe E.coli som gi kan
blodig diaré og nyresvikt (HUS). Smittekilde er ofte forurenset
mat eller drikke, men kan også smitte fra dyr til menneske og fra
person til person. Barn er spesielt utsatt for alvorlig sykdom.
Utbrudd i Norge:
2006; Morrpølse smittekilde, 17 rapporterte tilfeller, 1 død
2009; Ukjent smittekilde, hittil 7 bekreftede tilfeller, 1 død
pølse 2006) og E.coli O157 (pågående utbrudd 2009) har tilsvarende
overlevelse som andre EHEC. Salmonella har vært kjent for å overleve
under tørre forhold, men EHEC overlever omtrent like godt som Salmonella. EHEC overlever imidlertid dårligere enn mange andre bakterier man
finner på overflater i kjøttindustri.
Vann bedre enn blod
Det ble videre undersøkt overlevelse under ulike fuktigheter, med og uten
smuss, ved ulike temperaturer og materialer. Det var ikke drap av EHEC
ved svært fuktige forhold (95–100% RH). Overraskende nok var det
bedre overlevelse av EHEC ved tørre forhold (40–70% RH), enn ved
«halvtørre» forhold (85% RH). Årsaken til dette er ikke kjent, men det er
mulig at bakteriene er i en slags hvilefase ved svært tørre forhold der de
påvirkes lite.
EHEC dør raskere dersom de ble tørket inn i vann sammenlignet med
for eksempel blod. Protein, sukker og salt øker overlevelsen. Derfor vil
godt renhold som gir minimalt med kjøtt- og blodrester på overflater føre
til raskere drap av EHEC. EHEC overlevde bedre ved 12°C enn ved 20°C.
Det ble ikke funnet forskjell i overlevelse mellom EHEC som tørket inn på
rustfritt stål og plast av typen POM ertacetal.
Riktig desinfeksjonsmiddel er viktig
Desinfisering reduserer antallet EHEC ytterligere. Desinfeksjonsmidler
virker dårligere på bakterier på overflater enn på frittlevende bakterier,
men man bør likevel kunne oppnå 99,99% drap med et egnet desinfeksjonsmiddel. Mange midler har imidlertid begrenset effekt mot bakterier
på overflater. Det er viktig å være oppmerksom på at dokumentasjon på
effektivitet som fremlegges ved markedsføring av desinfeksjonsmidler,
i de aller fleste tilfeller bare er basert på testing mot bakterier i løsning og
ikke bakterier på overflater.
Sammenfattet vil godt renhold og desinfeksjon redusere overlevelsen
av EHEC på overflater. Samtidig er det viktig at det tørker opp etter renhold, slik at periodene med svært fuktig miljø der EHEC overlever godt,
er kortest mulig.
31
KJØTTBRANSJEN 7–2009
TEMATITTEL INN
Velkommen til Årets julemat 2009
Årets julemat 2009 vil sette fokus på kjøttbransjens store utvalg av julemat og
gode produkter. Førjulstiden er den tiden i Norge hvor det selges mest kjøtt
og hvor interessen for kjøttprodukter er på topp.
Ved å delta i Årets julemat 2009 får du
l en profesjonell vurdering av dine kjøttprodukter
l tilbakemelding på produktene fra godt kvalifiserte dommere
l motta forslag til forbedringer av produktet
l god mediedekning generelt og mulighet for mediedekning på egne
produkter
Påmeldingsfrist: 5. oktober
Bedømming: 4. og 5. november
Kåringsarrangement: 19. november
Sponsorer for Årets julemat 2009:
32
KJØTTBRANSJEN 7–2009
JUSHJØRNET
TEMA
TITTEL INN
Jakten er avsluttet –
bakterien er funnet i din bedrift
AV ADVOKAT GEIR STEINBERG, Haavind
I Kjøttbransjen nr.
6/2009 behandlet
jeg industriens
situasjon når det
foregår en jakt på
helseskadelige
bakterier, uten at
det er gjort konkrete
funn. I det følgende
skal vi se nærmere
på situasjonen når funnet, f.eks. av helseskadelig E.coli-bakterie er gjort i din bedrift.
Utgangspunktet er at hver enkelt virksomhet
har en plikt til å sørge for at den maten som den
bringer ut på markedet er trygg, jfr. matloven §§
16 og 5. «Trygg mat» er et relativt begrep i den
forstand at begrepet medfører at det er akseptabelt å produsere mat selv om det foreligger en
risiko for at maten kan være helseskadelig. Det
avgjørende er at nødvendige rutiner, kontrolltiltak og riktig fremstillingsmåte blir fulgt. Kravet
til trygg mat innebærer ikke at maten skal være
100% sikker, og det innebærer heller ikke at
industrien f.eks. har plikt til å fremstille spekepølser ved høytrykksbehandling eller lignende.
Når det først er kommet mat på markedet som
folk blir syke av, forandrer imidlertid begrepet
innhold. Maten er da ikke lenger trygg, og kravet i matloven er ikke tilfredsstilt selv om alle
rutiner og kontroller er fulgt.
Varslingsplikt
Virksomheters plikter når det foreligger konkrete funn vil i det alt vesentlige være identisk
med de tilfeller hvor det foreligger mistanke jfr.
nr. 6/2009. Det innebærer at virksomheten har
en varslingsplikt. Det skal gis en melding til
Mattilsynet som bl.a. skal omfatte hvilke tiltak
som er planlagt for å redusere skadevirkningene av de helseskadelige næringsmidlene. Typisk
skal informasjonen til Mattilsynet opplyse hvor
produktet befinner seg, hvilke næringsmidler
det er snakk om, hvilke råvarer som er brukt,
mengder osv.
Når det er påvist helseskadelige næringsmidler og disse kan nå forbrukere, har virksomheten også plikt til å gi nødvendig informasjon til
forbrukere. På tilsvarende måte har Mattilsynet
også en selvstendig informasjonsplikt. Det er
vanlig og hensiktsmessig at virksomheten samordner seg med Mattilsynet om den informasjon
som gis til forbrukere.
Skal destrueres
Har de helseskadelige næringsmidlene havnet
ute hos forbrukere, skal virksomheten på eget
initiativ trekke næringsmiddelet tilbake fra markedet. Tilbaketrekking må omfatte alle de næringsmidler som er helseskadelige. Næringsmiddelet skal trekkes tilbake fra grossist,
detaljist eller forbruker, og skal tas inn i lokaler
skikket for dette. Det betyr at det ikke på noen
måte må komme i kontakt med andre næringsmidler. Det påligger virksomheten å ha identifisert en fremgangsmåte for hvor de har fått næringsmiddelet fra, og hvor de har videreformidlet
det, slik at tilbaketrekkingen er gjennomførbar.
Det vises her bl.a. til e-sporingsprosjektet. Helseskadelig næringsmiddel som trekkes tilbake
fra markedet skal i all hovedsak destrueres,
men det kan være adgang til å omprodusere slik
det ble omtalt i artikkelen i Kjøttbransjen nr.
6/2009.
Tap av omdømme
I tillegg til de plikter som oppstår i forhold til
offentlige reguleringer, vil forbrukere kunne ha
blitt påført helseskade på en slik måte at det
foreligger erstatningskrav. Slike erstatningskrav
vil ikke være avhengig av skyld i betydningen
rutinesvikt eller på annen måte noe grunnlag for
å klandre den enkelte virksomhet. I enkelte tilfeller kan slike erstatningskrav bli betydelige.
Virksomheten vil også ha et ansvar overfor de
virksomheter som har mottatt de helseskadelige
produktene, det være seg en foredlingsbedrift,
dagligvarekjede eller andre virksomheter. Her
kan det oppstå betydelige krav både knyttet til
direkte tap og omdømme-/goodwilltap. Det er
vanlig i bransjen å være relativt lemfeldig med
risikostyring gjennom kontrakter, og etter min
erfaring er det svært mange aktører som ikke
har tilstrekkelig kvalitet på dette. Det finnes
imidlertid et utmerket verktøy i KLFs standardavtaler som regulerer risikoen for slike erstatningskrav på en god måte.
Gode forsikringsordninger
Ofte vil de fleste virksomheter være av den oppfatning at man er sikret mot tap gjennom forsikringer. Det er også slik at det i dag finnes gode
forsikringsordninger. Min erfaring er imidlertid
at det i konkrete tilfeller kan vise seg at forsikringene er utilstrekkelige. For det første fordi
forsikringen ikke dekker den aktuelle skade, eller fordi det foreligger beløpsgrenser eller andre
forutsetninger som innebærer at virksomheten
må ta tap selv. En kvalitetssikring av forsikringsdekningen, herunder spesielt forutsetninger
forsikringsselskapet har lagt til grunn for å kunne dekke slike tap, bør høre til en forsvarlig kvalitetssikring.
GRTUNNLAG: NORMA CORNES
Ta kontakt
Har du spørsmål eller kommentarer
til artikkelen så ta kontakt med
advokat Geir Steinberg eller advokat
Nina Melandsø hos Haavind. De kan
også kontaktes hvis det er andre
spørsmål eller behov for juridisk
bistand i konkrete saker.
KJØTTBRANSJEN 7–2009
33
OPPLYSNING OG FAGBISTAND / LEVERANDØRER
BRANSJEREGISTER
ANIMALIA
Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje!
Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber
med egg, kjøtt eller fjørfe.
VI KAN MATSIKKERHET!
Tlf: 22 09 23 00
Epost: [email protected]
Norges største matlaboratorium tilbyr
akkrediterte analyser innen mikrobiologi,
kjemi og sensorikk.
www.animalia.no
OFK
annonse.qxp:OFK
I tillegg
tilbyr vi rådgivingannonse
innen Trygg14-01-08
Mat,
17:30
Side 1
kurs og kompetansestøtte.
Eurofins Norsk Matanalyse
Nils Hansens vei 4
Postboks 6166 Etterstad
0602 OSLO
T| 23 05 05 00
F| 23 05 05 01
Besøk oss på
matprat.no/bransje
[email protected]
www.eurofins.no
Brukernavn: bransje
Passord: kj0tt (ø = null)
Lørenveien 40
Postboks 395 Økern, 0513 Oslo
Telefon: 22 09 23 00
Telefaks: 22 15 02 20
E-mail: [email protected]
analyser
VI KAN MATSIKKERHET!
Mobil. +47 95207531 – Fax. +47 69970444
E-mail: [email protected]
Norges største matlaboratorium tilbyr
akkrediterte analyser innen mikrobiologi,
kjemi og sensorikk.
–
rekruttering
–
utvikling
-
implementering
Økt arbeidsglede og engasjement gjennom fokus på
lederes – og medarbeideres atferd og kompetanse.
Ta kontakt på:
Tlf. 911 44 173 eller e-post: [email protected]
Besøk oss på: www.mgroup.no
I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat,
kurs og kompetansestøtte.
Spesialtilpassede maskinløsninger
Tlf.: 74
07 14 15 • Fax: 74 07maskinløsninger
97 17 maskinløsninger
• www.hjmnorge.com
Spesialtilpassede
Spesialtilpassede
Eurofins Norsk Matanalyse
Nils Hansens vei 4
Postboks 6166 Etterstad
0602 OSLO
T| 23 05 05 00
F| 23 05 05 01
[email protected]
www.eurofins.no
Tlf.: 74
Tlf.:07 14
7415
07 14
• Fax:
15 • 74
Fax:
07 97
7417
07 97
• www.hjmnorge.com
17 • www.hjmnorge.com
Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.ingredia.no
hjm.indd 1
11-04-07 08:31:52
hjm.indd
dd 1
1
11-04-07
11-04-07
08:31:52
08:31:52
Din totalleverandør av:
Natur- og kunsttarmer
• Natur- og kunsttarmer
• Krydder, krydderblandinger
og smaksstoffer
• Stivelse
• Proteiner
• �Hjelpe- og tilsetningsstoffer
• Emballasje (nett, poser, film, pads, aluminium)
34
Risløkkveien 2, Boks 424 Økern, 0513 Oslo
Telefon: 22 88 46 00 Telefaks: 22 88 46 46
E-mail: [email protected]
www.abcorneliussen.no
�
KJØTTBRANSJEN 7–2009
6–2009
Bemanningsspesialisten
Velkommen til www.adecco.no
For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf 977 51 947
«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER
FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN»
Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo,
Tlf.: 22 32 00 33, Fax: 22 32 00 34,
E-mail: [email protected]
OPPLYSNING OG FAGBISTAND / LEVERANDØRER
BRANSJEREGISTER
RIKTIG TARM ER VIKTIG!
Vi har alle typer naturtarmer.
• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet,
soft tube, hardtube fra mange opprinnelser.
• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft
tube, skandinavisk, Europeisk og kinesisk.
• Kroktarm 38/40 og 40/43 tørrsaltet fra
Uruguay.
Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg
av riktig tarm tilpasset deres produksjon.
Tlf. 23 37 19 70
Fax: 23 37 19 71
www.CFS.com
Cryovac leverer
totale systemløsninger
vakuumpakkelinjer, krympeposer
og film med og uten trykk, BDF,
skumskåler / LID-film/absorbenter
NORILIA BA
Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad
Tlf: 69 36 56 20
Faks: 69 36 56 21
www.norilia.no
Sealed
Sealed Air
AirNorge
NorgeAS,
as
CryovacFood
Food Solutions
Solutions & Cryovac
Cryovac
CryovacPackaging
Packaging
Ett nytt sätt
att arbeta!
Stolvstadlia
16,2,
N-2360
Risløkkvn.
N-0580Rudshøgda
OSLO
VIL
DU HA
DIN ANNONSE
I BRANSJEREGISTERET?
Lakeblandare
Saltinjektorer,
Tumlare
Autom.Vakuumtransportsystem
Tärna,
strimla,
portionera,
skiva med TREIF!
Ta kontakt med
Bjørns Marketing
v/ Bjørn Morken,
TLF.: 33 80 24 60
913 22 007.
E-POST:
Ett nytt sätt
[email protected]
att arbeta!
AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping
Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40
[email protected], www.garos.net, www.treif.com
tel.22
6233
tel.
07 0200,
11 50,fax
fax 6233
22 070250
11 51
www.sealedair-emea.com
www.sealedair-emea.com
CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke
for Cryovac Inc., ett datterselskap av
Sealed Air Corporation
RAPS Scandinavia AS
Industriservice for
næringsmiddelindustrien
med intelligente blandinger
og funksjonalitet!
Flavour for Your success
Tlf 32 23 83 00
Fax 32 23 83 01
E-post: [email protected]
Internett: www.raps.no
Lakeblandare
Saltinjektorer,
Tumlare
Autom.Vakuumtransportsystem
Tel +46
40-16 54 00
Tel +46
+46 40-16
40-16 54
54 00
00
Tel
WWWJARVISSE
Tärna,
WWWJARVISSE
WWWJARVISSE
strimla,
TelMaskiner,
+46
40 16service
54 00 og
portionera,
Maskiner,
service
og
www.
jarvis.se
Maskiner,
service
skiva med
TREIF! og
forbruksartikler
forbruksartikler
Maskiner,
service
AB GAROS,forbruksartikler
Box 343,til
SE den
551 15
Jönköping og
nordiske
Tel: 0046 36 18forbruksartikler
11til
30 T-fax:
0046
36 18 11 40 til
den
nordiske
til den
nordiske
[email protected], www.garos.net,
www.treif.com
kjøttbransjen
kjøttbransjen
den
nordiske
kjøttbransjen
kjøttbransjen!
Vi
dekker
ditt
bemanningsbehov!
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Vi dekker
bemanningsbehov!
Vi dekker
dittdittbemanningsbehov!
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige
Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
Tlf 45 000
email:
[email protected]
Tlf 45 900
000 900–– email:
[email protected]
www.db-partner.no
www.db-partner.no
Tlf 45 000
900
– email: [email protected]
www.db-partner.no
Tlf 45 000 900
– email: [email protected]
www.db-partner.no
www.db-partner.no
35
Sug og vakuumteknikk
6–2009
KJØTTBRANSJEN 7–2009
KJØTTBEDRIFTER
BRANSJEREGISTER
KRONE
Kjøttprodukter AS
Prof. Birkelandsv. 28A,
1081 OSLO
tlf.: 23 28 75 00
fax: 23 28 75 01
Kjøl- og frysehotell
Drammen
Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860
Faks: 32 87 23 35
E-post: [email protected]
www.coolingpartner.no
De beste råvarene.
De beste produktene.
Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva
Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27
E-post: [email protected]
www.aasheimkjott.no
VIL DU HA
DIN ANNONSE
I BRANSJEREGISTERET?
Pipolavn. 5. Postboks 5, 9935 Bugøynes
Leiv Vidar AS
Birkebeinerveien 2
3517 Hønefoss
P Ø L S E M A K E R'N
E-mail: [email protected]
www.leiv-vidar.no
Ta kontakt med
Bjørns Marketing
v/ Bjørn Morken,
TLF.: 33 80 24 60 /913 22 007.
E-POST: [email protected]
Lervikveien 26 – 1626 Manstad
Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670
E-post: [email protected]
e-post: [email protected] web: www.varangervilt.no
reinkjøtt
Tlf.: 32 11 20 00
Fax: 32 11 20 01
• hvalkjøtt
Helle Slakteri AS
2943 Rogne
Tlf: 61 35 22 50
Fax: 61 35 22 51
www.hellevaldres.no
Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda
Tlf: 70 26 95 00, Fax: 70 26 95 09
E.post: [email protected]
furuseth slakteri annonse
02-02-06
Telemark Kjøtt AS
Tlf.: 35 01 67 50
Vardeveien 50, 2072 DAL
Tlf. 63 97 70 10 – Fax 63 97 63 07
[email protected]
www.furuseth.no
Fax: 35 01 67 51
Mob: 90 01 22 14
RKJØKKENKUNDER!
Mail: [email protected]
Importør av kjøtt og vilt
De å skifte grossist?
Da kan
vi være
• Salg til grossister
ette «Meny• Partner»
for Dem!
Råvarer til kjøttindustrien
for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:
Ultimat AS Ole Deviks vei 2, 0666 Oslo.
efon: 62 35 10
41
: 22 0740
86 96 Faks:
– : 22 07 62
86 97 35
–
:10
[email protected]
E-mail: [email protected]
• Salg fra eget tollager
TLF
oleveien 4
rumunddal
36
STORKJØKKENKUNDER!
FAX
EPOST
Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være
den rette «Meny Partner» for Dem!
Tlf. 61 19 40 50
www.totenkjott.no
Fatland Skjeggerød gruppen
Slakteri og kjøttindustri bedrifter
Fatland Oslo AS
Fatland Ølen AS
Fatland Jæren AS
23 17 63 50
Prof. Birkelandsv. 30A
1081 Oslo
53 77 55 00
P.b. 241
5588 Ølen
51 68 21 00
Hommersåkv. 250
4311 Hommersåk
Fatland Sandefjord AS
Fatland Hud og Skinn AS
Fatland Gjestal Ull AS
33 48 52 00
Fokserød
3233 Sandefjord
55 32 48 00
Nedre Blekeveien 14
5003 Bergen
Karmøy:
52 84 30 15
Lofoten:
76 08 00 72
Hommersåk: 51 66 93 93
P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes
Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:
Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41
Storhusholdningsgrossisten
E-mail: [email protected]
tlf.:
Totalleverandør av matvarer
og tilbehør til storhusholdning.
Skoleveien 4
Vi har også egen
storkjøpbutikk!
2380 Brumunddal
Storhusholdningsgrossisten
62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: [email protected]
adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal
6–2009
KJØTTBRANSJEN 7–2009
FATLAND
15:42
OPPLYSNING OG FAGBISTAND KJØTTBEDRIFTER
/ LEVERANDØRER
BRANSJEREGISTER
1.
TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje,
display materiell i spesialfarger
KJØTTVARER
OG SPEKEMAT
FERSKE
Tlf. 70 26 91 00 –SORT
6218
Hellesylt
(i overprint
på PMS 200)
PMS
20011
Fax. 70 26
91
Fax: 22 65 96 84
PMS 871 (gull)
2.A.
TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo
BRUKSOMRÅDE: Annonsering,
display materiell i CMYK farger
C35 - M100 - Y100 - K0
C15 - M100 - Y100 - K0
C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)
Sønsebergveien, 3295 Helgeroa
13 53 50 FAX: 33 13 53 51
www. bjerkemat.no
TLF: 33
Tlf.: 70 07 40 30
Fax: 70 07 40 31
Anders
Vassbotnv. 62
Postboks 190
6101 Volda
2.B.
TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo
BRUKSOMRÅDE: Annonsering,
display materiell i CMYK farger
C15 - M100 - Y100 - K0
C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)
Kvalitet gir mmmmmersmak
nynr208.qxp:Layout 1
26-02-08
13:18
Si
3.
TRYKK: Sort/hvitt - offset
BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk
Trykksaker i èn farge
T.T Eikestøls Eftf.
4640 SØGNE
Tlf.: 38 05 07 00
Fax.: 38 05 07 00
R Skretting AS
4360 VARHAUG
Tlf.: 51 43 02 16
Fax: 51 43 13 92
Jon Ertnes Ans
1511 MOSS
Tlf.: 69 27 65 50
Fax: 69 27 65 52
Andreas Fausa Eftf.
6039 LANGEVÅG
Tlf.: 70 19 23 15
Fax: 70 19 28 11
Grøsfjeld
Slakterforretning ANS
4370 EGERSUND
Tlf.: 51 49 12 02
Fax: 51 49 27 00
P & J Stubberud AS
1813
ASKIM
GABBAS.indd
Tlf.: 69 88 16 11
Fax: 69 88 39 61
Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01
www.gabbas.no
Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad
Tlf. 69 824010 Fax. 69 826612
e-mail: [email protected]
4.
TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i spesialfarger
C40 - M100 - Y100 - K0
C15 - M100 - Y100 - K0
PMS 871 (gull)
1
15-01-07
15:26:04
5.
TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og
folie (skjæring)
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger
VIL DU HA DIN ANNONSE
PMS 200 (rød)
I BRANSJEREGISTERET?
PMS 871 (gull)
TLF.: 33 80 24 60 /913 22 007.
E-POST: [email protected]
Lars Hollos Gate 1, 2318 Hamar.
Tlf. 62 52 31 19
Pindslevn. 1B
PB. 1063
3204 SANDEFJORD
Tlf.: 33 47 17 00
Fax: 33 47 17 01
E-mail: [email protected]
FINSBRÅTEN AS
Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL
www.finsbraten.no
Pålegg – Spekemat
tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80
KJØTTBRANSJEN 7–2009
37
Toma mat_1_04
OPPLYSNING OG FAGBISTAND / LEVERANDØRER
KJØTTBEDRIFTER
17-11-06
07:47
Side 1
BRANSJEREGISTER
KJØTT, PØLSER & PÅLEGG
PRIMA JÆREN KJØTT
13:13
Side 1
R HAALAND
gt. 136
augesund
72 68 00
72 48 28
[email protected]
akter-haaland.no
PRIMA FEVANG
TOMA MAT AS
PRIMA JÆREN SLAKT
Postboks 2064, 5504 Haugesund
Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10
E-mail: [email protected]
www.tomamat.no
www.prima.as • Telefon 51 79 86 00
BRØDRENE
DISKERUD AS
Torggt.4
1850 Mysen
Tlf: 69891706
Fax: 69890600
[email protected]
angus butikkene annonse
A. STRØM-LARSEN
VIL
DU HAAS
Vogtsgt. 53
DIN
0477 ANNONSE
Oslo
Tlf. 22 09 31 80
I FaxBRANSJE22 22 08 77
[email protected]
REGISTERET?
www.strom-larsen.no
HOLE KJØTT AS
Keiser Wilhelmsgt. 30
6003 Ålesund
Tlf. 70 12 66 95
Fax 70 12 87 65
[email protected]
30-11-06
13:13
angus butikkene
butikkene annonse
annonse 30-11-06
30-11-06 13:13
13:13
angus
angus
butikkene annonse
30-11-06 13:13
angus butikkene annonse 30-11-06 13:13
Ta kontakt med
JENS
EIDEMarketing
Bjørns
Side 1KJØTTFORRETNING
AS
v/ Bjørn Morken,
E-18
Senter
Side 11
Side
TLF.: 33
24 60 /913 22 007.
Side
1 80Lillesand
Side 4790
1
E-POST:Tlf.
[email protected]
37 27 02 28
Fax 37 27 01 80 angus butikkene
ngus butikkene
annonse
13:13 Side 1
tlf.: 22 07
86 90. fax: 2230-11-06
07 86 99. fax: www.kjottnett.com
Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp
Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11
E-post: [email protected]
Påleggspesialisten
Mjåvannsveien 36
4628 Kristiansand
E-POST: [email protected]
ORDRETLF.: 38 18 30 44
annonse 30-11-06
13:13 Side
1
[email protected]
A. STRØM-LARSEN AS
BRØDRENE
HOLE KJØTT AS
Vogtsgt. 53
Solheimsgt. 25
Haraldsgt. 136
DISKERUD AS
Keiser Wilhelmsgt. 30
A. Oslo
STRØM-LARSEN AS
AS
SOLHEIM
KJØTT AS
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT AS
AS
SLAKTER
HAALAND Torggt.4
D.
ROSENBERG AS 6003
0477
5037 Solheimsvik
5500 Haugesund
Ålesund
SOLHEIM
KJØTT
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
A.
STRØM-LARSEN
Vogtsgt.
53
A.
STRØM-LARSEN
AS
Solheimsgt.
25
136
DISKERUD
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Haraldsgt.
136
SOLHEIM
KJØTT
OSCAR
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
1900
FetsundAS
Tlf.Vogtsgt.
22 09 31
Vogtsgt.
5380
Tlf. 55 29 29
48 AS
Tlf. 52 72HAALAND
68
Tlf.Keiser
70 12Wilhelmsgt.
66 95 AS30
1850
Mysen
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
13600
DISKERUD
53
0477
Oslo
Vogtsgt.
5377
5037
Solheimsvik
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
5500
Haugesund
Fax0477
22 22Oslo
08
Solheimsgt.
25 16
Haraldsgt.
DISKERUD
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Tlf.
63 88 11 AS
08
0477
Oslo
Fax 55
29 90
Fax 52Haugesund
72 136
48 28
Fax
70 12
87 65
Tlf:
69891706
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
5037
Solheimsvik
5500
6003
Ålesund
Torggt.4
SOLHEIM
KJØTT
ASA. STRØM-LARSEN
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
AS
SOLHEIM KJØTT
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
AS
Tlf.
22
09
31 80
80
0477
Oslo
Tlf.
55
29
29
48
Tlf.
52
72
68
00
Tlf.
70
12
66
95
1850
Mysen
Tlf:
52
72
68
00
[email protected]
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
Fax
63
88
12
02
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf.
22
09
31
Tlf. 55
55 29
29 29
29 48
48
Tlf. 52
52 72
72 68
68 00
00
Tlf. 70
70 12
12 66
66 95
95
1850 Mysen
Mysen
Tlf.
22 09 31
80
Tlf.
Tlf.
1850
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
136
DISKERUD AS
Vogtsgt.
53
Solheimsgt. 25Tlf.
Haraldsgt.
136
DISKERUD
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Fax 22
22 09
22 31
08 80
77
Tlf.
www.strom-larsen.no
Fax
55 29
29 29
90 48
16
Fax
52 72
72 68
48 00
28
Fax 70
70 12
12 66
87 95
65
Tlf: 69891706
69891706
Fax:
Tlf.
55
Tlf.
52
Tlf.
1850
Mysen
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
[email protected]
Fax
22
08
77
Fax
90
16
Fax
48
28
Fax
87
65
Tlf:
Fax
22Haugesund
22
08
77
Fax
55
29 90
16
Fax
52
72 48
28
Fax
70 12
87
65
Tlf:
69891706
5037
Solheimsvik
5500
Torggt.4
0477
Oslo
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
[email protected]
Fax
22 22 08 77
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:69891706
69890600
[email protected]
Fax
55 29 90 16
Fax
52KJØTT
72 48 AS
28
Fax
70 12 87 65
Tlf:
ØRTELAND [email protected]
GUNNAR
RUUD AS
HÅLAND
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf.
55
29
29
48
Tlf.
52
72
68
00
1850 Mysen
Tlf.
22
09
31
80
Tlf.
55
29
29
48
Tlf.
52
72
68
00
Tlf.
70
12
66
95
1850
Mysen
www.strom-larsen.no
JENS
EIDE
[email protected]
TH.
A. ABRAHAMSEN
AS Presteveien
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
16
Norderhovsgt.
7
6
www.strom-larsen.no
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
Fax
55
29
90
16
Fax
52
72
48
28
Tlf: 69891706
Fax
22
22
08
77
Fax
55
29
90
16
Fax
52
72
48
28
Fax
70
12
87
65
Tlf:
69891706
KJØTTFORRETNING
AS
Kongegt.
18
www.strom-larsen.no
www.solheimkjott.no
[email protected]
kudneshavn
0654 Oslo
4352 www.slakter-haaland.no
Kleppe
[email protected]
[email protected]
Fax: 69890600
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
E-18
Senter
JENS
EIDE
3256
Larvik
TH.Tlf.
A.22
ABRAHAMSEN
AS Tlf: 51786950
28132
19 59 80
JENS
EIDE
TH.
A.
ABRAHAMSEN
AS
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
mettebj2@online
www.strom-larsen.no
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
4790
Lillesand
Tlf.
33
18
11
45
KJØTTFORRETNING
AS
JENS
EIDE
Kongegt.
1867 99 11
TH.
A.22
ABRAHAMSEN
AS Fax: 51786951
829467
Fax
Kongegt.
18
KJØTTFORRETNING
AS
Tlf.E-18
37 27Senter
02 28
Fax
33
18
E-18
Senter
KJØTTFORRETNING
AS
3256
Larvik
Kongegt.
1816 95
eland
[email protected]
[email protected]
3256
Larvik
E-18
Senter
TH.
A.
ABRAHAMSEN
AS
JENS
EIDE
Fax
37
27
01
80
TH.
A.
ABRAHAMSEN
AS
[email protected]
4790
Lillesand
E-18
Senter
Tlf.
33
18
11
45
3256
Larvik
[email protected] Tlf.
4790 Lillesand
Lillesand
Tlf. www.gunnarruud.no
33 18
18 11
11 45
45
4790
33
Kongegt. 18
KJØTTFORRETNING
AS28
[email protected]
Kongegt. 18 Tlf.
Tlf. 37
37Lillesand
27 02
02
28
4790
Fax 33
33 18
18 11
16 45
95
Tlf.
27
Fax
16
95
Tlf.
37
27
02 28
Fax
33
18
16
95
3256
Larvik
E-18
Senter
3256 Larvik Fax
THORESEN
Fax
37
27
01
80
Tlf.
37
27
02
28
[email protected]
33
18
16
95
Fax
01
80
[email protected]
37 27 01 80
D.Fax
ROSENBERG
Tlf. 33 18 11 45
4790 Lillesand
SLAKTERFORRETNING AS
Tlf. 33 18 11 [email protected]
45
[email protected]
Fax
37 27 01 80AS
[email protected]
[email protected]
1900
Fetsund
Fax 33 18 16 95
Tlf. 37 27 02
28
Svein Jarlsgt. 14
Fax 33 18 16 95
[email protected]
THORESEN
THORESEN
Tlf.D.
63 ROSENBERG
88 11 08
[email protected] Fax 37 27 01
7713 Steinkjer
80
[email protected]
AS
THORESEN
D.
ROSENBERG
SLAKTERFORRETNING
AS
GAUPSET
AS AS
SLAKTERFORRETNING
AS
Fax
63
88Fetsund
12 02
Tlf:
74161788
[email protected]
HÅLAND
KJØTT
HÅLAND
KJØTT
HÅLAND
KJØTT
1900
D. ROSENBERG
Svein Jarlsgt.
Jarlsgt. 14
14
SLAKTERFORRETNING
AS
1900
Fetsund11 b AS
Industriveien
[email protected]
Fax: 74165077
THORESEN
THORESEN Svein
Avd. Kleppe30-11-06 13:13
Avd. Bryne
Avd. Sandnes
Tlf. 63
63Fetsund
88 11
11 08
08
angus
Side 1
1900
7713 Steinkjer
Steinkjer
Svein
Jarlsgt.
14 butikkene annonse
Tlf.
88
7713
Tlf.
63
88
11 08
6517 AS
Kristiansund
N
T. SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD AS SLAKTERFORRETNING
HÅLAND
KJØTT
ASD. ROSENBERG
[email protected]
AS
SLAKTERFORRETNING
AS
Presteveien
6
Storgata
40
Kirkegata
1
Fax
63
88
12
02
Tlf.
63
88
11
08
Tlf:
74161788
7713
Steinkjer
Fax 63 88 12 02
Tlf:
74161788
SOLHEIM KJØTT AS
OSCAR HAALAND
BUTIKKENE
BUTIKKENE
B UT
T I KK
K EN
NE
B
BU
U T II K
K KE
E NE
E
BUTIKKENE
BUT
Tlf:www.thoresen.angus.no
74161788
Fax
63 58
88 06
12 50
02
Tlf: 71
Kirkevn. 16 (C) 2008 - ALLNorderhovsgt.
7
Presteveien
6
Svein
Jarlsgt.
14
1900
Fetsund
COPYRIGHT
RIGHTS
l4307
UTVIKLET
AV
CATENO
AS
Svein Jarlsgt. 14
4352
Kleppe
4340
BryneRESERVED
Sandnes
[email protected]
Fax
63 88 12 02
Fax:74161788
74165077
Tlf:
[email protected]
Fax:
74165077
[email protected]
Fax:
71
58
06
51
4280 Skudneshavn
0654 Oslo
4352Steinkjer
Kleppe
08
7713 SteinkjerFax:
Tlf:
51 78 69 50
Tlf:
51 48 16RUUD
33 AS 7713Tlf:
51 67 30
50 Tlf.
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
HÅLAND
KJØTT
AS63 88 11 [email protected]
[email protected]
[email protected]
74165077
[email protected]
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
[email protected]
ANNI’S
PØLSEMAKERI
Tlf: 74161788
Fax
Tlf: [email protected]
/ www.haland-kjott.no
Kirkevn.
16 [email protected]
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
T.
GUNNAR
HÅLAND
KJØTT
AS63 88 12 02
www.thoresen.angus.no
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
Presteveien
www.thoresen.angus.no
Fax:SNØRTELAND
52829467
Fax
22 67 99RUUD
11
Fax:
51786951
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
77 AS Fax:
Presteveien
66
2630 RINGEBU
www.thoresen.angus.no
74165077
[email protected]
Fax: 74165077
4280
Skudneshavn
0654 Oslo
Oslo 7
4352 Kleppe
Kleppe6
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
Presteveien
www.thoresen.angus.no
4280
Skudneshavn
0654
4352
T. Snørteland
[email protected]
[email protected]
Skudneshavn
0654
Oslo HÅLAND
4352
Kleppe
Tlf. 61 28 03 54SOLHEIM
A. STRØM-LARSEN
AS
T. SNØRTELAND
GUNNAR RUU
KJØTT 4280
AS
OSCARRUUD
HAALAND
BRØDRENE
HOLE KJØTT AS
[email protected]
T. SNØRTELAND
GUNNAR
AS
KJØTT
AS
[email protected]
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
4352
Kleppe
ANNI’S
PØLSEMAKERI
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax 61 28
11 48
PØLSEMAKERI
ANNI’S
Vogtsgt.
53
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
136
DISKERUD
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
www.thoresen.angus.no
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
www.thoresen.angus.no
Fax:52828132
52829467
Fax 22
22 19
67 59
99 80
11
Fax:51786950
51786951
Tlf:
Tlf.
Tlf:
2630 RINGEBU
RINGEBU
ANNI’S
PØLSEMAKERI
2630
Fax:
52829467
Fax
22
67
99
11
Fax:
51786951
2630
RINGEBU
PØLSEMAKERI
0477 Oslo 0654 Oslo
4280 Skudneshavn
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
4352
Kleppe
T.
Snørteland
[email protected]
[email protected]
52829467
Fax 22 67 99 11
Fax: 51786951
Tlf. 61
61RINGEBU
28 03
03 54
54
2630
T.Fax:
Snørteland
[email protected]
[email protected]
Tlf.
28
2630
Ringebu
Tlf.80
22 19 59 80
29 29
48 T.
00
Tlf. 70 12 66 95 Tlf: 52828132 Tlf. 22 09 31
Mysen
ANNI’S
PØLSEMAKERI
52828132
2252
1972
5968
80
Tlf:1850
51786950
ANNI’S PØLSEMAKERI
[email protected]
www.gunnarruud.no
Snørteland Tlf.Tlf.
[email protected]
[email protected]
Fax 61
61 28
28 03
11 54
48Tlf. 55 Tlf:
Tlf.
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax
61
28
11
48
Tlf:
61
28
03
54
Fax
22
22
08
77
Fax:
52829467
Fax
22 67 99 11
Fax
55
29
90
16
Fax
52
72
48
28
Fax
70
12
87
65
Tlf:
69891706
2630
RINGEBU
Fax: [email protected]
Fax 22 67 99 www.gunnarruud.no
11
Fax: 51786951
2630
38 RINGEBUFax 61 28 11 48
Fax:
61
28
11
48
[email protected]
T.
Snørteland
post@gunnarruu
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf.
61
28
03
54
T.
Snørteland
[email protected]
[email protected]
Tlf. 61 28 03 54
www.strom-larsen.no
[email protected]
www.gunnarruud
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no [email protected]
Fax 61 28 11 48
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax 61 28 11 48
TH. A. ABRAHAMSEN AS
KJØTTBRANSJEN
6–20097–2009
KJØTTBRANSJEN
Kongegt. 18
JENS EIDE
KJØTTFORRETNING AS
KJØTTBEDRIFTER
BRANSJEREGISTER
Kombinasjonen av uberørt villmark,
og ren luft gir ekstra gode råvarer.
Det er denne uberørte naturen og
årelange tradisjoner som skaper det
unike i Bjorli Fjellmat sine produkter.
Taga Foods Norge AS
Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim
Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01
BJORLI FJELLMAT AS
2669 Bjorli – Tlf 61 24 56 57 – fax 61 24 56 55
E-post: [email protected] – www.bjorlifjellmat.no
www.taga.no
IMPORTØR AV FRYSTE OG
KJØLTE KJØTTVARER
Hegdal Næringspark
NO-3261 Larvik
Tlf.: 33 14 16 80 • Fax: 33 14 16 81
[email protected]
Ekebergveien 145
Tlf: 22 28 58 58
Brødr. Michelsen
Industriveien 48,
1337 Sandvika
Telefon 67 52 10 80
E-mail:
[email protected]
Trollsåsveien 21 - 3243 Kodal
STORKJØKKENLEVERANDØR
Toppemyr 7
5136 Mjølkeråen
Tlf 55 53 81 81
Fax 55 53 81 96
Axel Andersen A/S
KJØTTENGROS
N. Ekervei 49, 3045 Drammen
Telefon: 32 80 76 80
Telefax: 32 80 76 90
Rieber & Søn ASA, Denja Voss
Postboks 384, 5702 Voss
Tlf. 56 52 18 02 – Fax 56 52 18 05
E-mail: [email protected]
SLAKTERI AS
Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12
Brovold.indd
1
15-01-07
Norsk Kylling
Jærkylling
Postboks 144
7291 Støren
Tlf. 72 43 05 00
Næringsvegen 23
4365 Nærbø
Tlf. 51 79 85 80
Arne Magnussen Vestfold Fugl Den Stolte Hane
Økern Torgvei 3
0580 Oslo
Tlf. 23 17 34 00
E18 – SENTER – 4790 LILLESAND
Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180
e-mail: [email protected]
Borgeskogen 42
3160 Stokke
Tlf. 33 30 58 00
Strandgaten 13C
2815 Gjøvik
Tlf. 61 18 91 40
14:33:00
Kjøttvarer med ekte
håndverkskvalitet
SMEDSTUEN GÅRD AS
INDUSTRIVEGEN 82
2072 DAL
TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04
[email protected] WWW.SMEDSTUEN.NO
KJØTTBRANSJEN 7–2009
39
KJØTTBEDRIFTER
BRANSJEREGISTER
NOR-FROST AS
POB 476 Økern – N-0512 Oslo, Norway
Ph: +47 2337 6220 – Fax: +47 2337 6221
[email protected]
Ingebrigtsen Kjøtt as
Tønsnes, 9022 Krokelvdalen – telefon 776 00630 – fax 776 33282
[email protected]
Nedskjæring og kjøttforedling
Håndverkskvalitet med tradisjon
og opprinnelse
Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy
tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no
SPIS Grilstad AS
Norges største, private kjøttbedrift
Felles sentralbord: 73 82 39 00
LITT OM MANGT
NYTT OM NAVN
NYTT OM MESSER / ARRANGEMENTER
TERJE WESTER BLIR NY KONSERNSJEF I FATLAND
Slovakto i Nederland
Terje Wester er konstituert som konsernsjef i Fatland. Han
kommer fra stillingen som visekonsernsjef. I Fatland-systemet
er det foretatt en omrokkering i konsernledelsen. Wester har
allerede tiltrådt stillingen, mens tidligere konsernsjef Leif
Malvin Knudsen det neste halve året skal konsentrere seg om
utbygging av slaktekapasiteten og kostnadseffektivitet.
JØRN PALM HOLM TREKKER SEG TILBAKE
Etter 35 års salgsarbeid i Norge, trekker Jørn Palm Holm i
firmaet Dannord seg tilbake. Svært mange innenfor norsk
kjøttbransje kjenner denne dyktige dansken godt. Etter at
han nå har passert 70 år, har han funnet tiden moden til å
overlate til andre å serve norske kjøttbedrifter. Attec Danmark
overtar alle Dannords aktiviteter fremover i Norge.Gjennom
bladet Kjøttbransjen takker han norske kunder og forbindelser
for alltid vennlig mottagelse fra nord til sør i Norge.
NY SALGSDIR. FOR NORTURA STORKJØKKEN OG SERVICEHANDEL
40
Jørn-Gunnar Jacobsen er ansatt som ny salgsdirektør i Nortura BA.
Han kommer fra stilling som seniorrådgiver i Keystone AS, der han
siden 2001 jobbet med større omstillingsprosjekter. Han har tidligere
også vært innleid som salgssjef for SAS- og Reitan-eide Gonow AS, og
som salgs- og markedssjef for Destinasjon Norway AS.
KJØTTBRANSJEN 7–2009
28.–30. september. En matmesse med en rekke konkurranser for
kjøttfolk. Mange norske kjøttbedrifter har tatt hjem medaljer og
diplomer fra disse konkurransene. Ønsker noen å delta er KLF behjelpelig med å sjekke med det nederlandske forbundet.
www.slavakto.nl
Østlandske Storhusholdning, Hamar
Onsdag 14. og torsdag 15. oktober. Stor husholdningsmesse som
samler en rekke aktører her i landet. Messen arrangeres hvert andre år.
Anuga i Köln
13.–17. oktober
Sammen med SIAL-messen i Paris verdens viktigste messe for
næringsmiddelprodusenter og kunder.
www.anuga.com
ScanPack i Gøteborg. 20.–23. oktober
Stor og viktig skandinavisk emballasjemesse
www.scanpack.se
Årets julemat 2009. 19. november
www.kjottbransjen.no
Leverandører til Norsk Kjøtthandel AS
COPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED
l
UTVIKLET AV CATENO AS
Norsk Kjøtthandel AS - den private kjøttbransjens eget
selskap for innkjøpsavtaler og import.
Les mer på www.kjottnett.com
B-PostAbonnement
DB Partner AS
Postboks 163
N-1319 Bekkestua
Sier magen god og fornuften sunn? Spis
renskåret storfekjøtt! Da får begge viljen sin.
Mat deles ofte i to grupper: Sunn eller god. Begge kategoriene
har sine svorne tilhengere. Begge kategoriene har perioder hvor
de omtrent er enerådende: Sunn etter jul og før bikinisesongen,
god på 17. mai, bursdager eller hedonistiske fredagskvelder i en
dyp sofakrok. Og begge kan være vanskelige å kombinere på én
og samme tallerken.
PRODUKT: Biffstrimler
Men: Det finnes unntak, og renskåret kjøtt fra storfé er ett av dem.
Proppfullt av proteiner, jern og vitaminer, og så godt som blottet for
fett. Kombinert med en porsjon friske grønnsaker, blir det omtrent
det sunneste du kan putte i deg.
KAMPANJEPERIODE:
I ukene 43 – 45 kan du lære kundene dine å si ”ja takk, begge
deler.” Da kjører MatPrat tre fristende filmer på TV, som viser
hvordan veldig god mat faktisk kan være veldig sunn.
PRODUKT: Ytrefilet av storfe
BIFFSALAT
PRODUKT: Strimlet svinekjøtt
BIFF MED CHILIDRESSING
KICKWOK MED SVINEKJØTT
UKE/KANAL
TV2
TV2 Zebra
TVNorge
FEM
TV3
Viasat 4
Voice TV
Internett
43
n
n
n
n
n
n
n
n
44
n
n
n
n
n
n
n
n
45
n
n
n
n
n
n
n
n