1. No category

Klima seiler opp som toppsak
Nytt fra Norsk Teknologi
TNS Gallups klimabarometer 2015
sender klima og miljø opp i topp­
sjiktet av saker velgerne mener
regjeringen må prioritere.
Side 6
Energioppfølging i Nydalen
En god forvaltning av byggene
ville ikke vært mulig uten et auto­
matisk energiovervåkingssystem
(EOS), fastslår forvaltnings­
direktør Roy Frivoll.
Side 12
«
Bygg- og anleggs­
bransjen i Norge har
vokst siden 2010. Denne
utviklingen fortsetter i år. »
01/2015
Partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret / Side 22
Forhandleren
som kom inn fra Nordsjøen
Les intervjuet på side 10
Foto: Laila sandvold macdonald
| rammebetingelser |
Norsk aksept av Bygningsenergidirektiv II
– Energieffektiviseringsdirektivet neste
Regjeringen har nå besluttet å innlede arbeidet
med å innlemme Bygningsenergidirektiv II i EØSavtalen, med nødvendige nasjonale tilpasninger.
Hensikten med direktivet er å fremme bygningers
energiytelse.
-Dette er god energi- og klimapolitikk, og god politikk
for økt verdiskaping i byggebransjen, fremholder
Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i Norsk
­Teknologi og NELFO. -Nå håper vi at Regjeringen følger
opp med også å innføre Energieffektiviseringsdirektivet.
Økt fokus på tekniske installasjoner. -Norsk Tekno­
logi har, sammen med bransjeorganisasjonene NELFO,
Integra, VKE og HLF, lenge arbeidet for å få dette viktige
direktivet på plass, som en del av norsk lovgivning og
regelverk. Nå har man endelig lykkes. Her har Regje­
ringen gjort en god jobb, og man har vært villig til å høre
på markedsaktørene. Vi vil nå få økt fokus på tekniske
installasjoner og mer kostnadsoptimale løsninger,
understreker Tore Strandskog.
Økt verdiskaping. Bygningsenergidirektiv II er en
oppfølging av bygningsenergidirektivet, som allerede er
implementert i Norge, og som er grunnlaget for tekniske
forskrifter og energimerkeordningen for bygg. Nå
kommer altså neste skritt. Bygningsenergidirektiv II vil
bli et viktig grunnlag for arbeidet med TEK 17 og utvik­
lingen mot nesten nullenergi bygg. I tillegg til at dette
vil kunne øke verdiskapingen for viktige deler av bygge­
bransjen, gir det også norske aktører like rammevilkår
som utenlandske aktører.
Energieffektiviseringsdirektivet viktig. Dersom
Norge ønsker en felles europeisk løsning på energiog klimautfordringene, kommer vi ikke utenom EUs
energieffektiviseringsdirektiv. En implementering vil
innebære at Norge i tillegg til klimamålet må utforme et
tallfestet mål for energieffektivisering. Norge er et av få
land i Europa som ikke har et slikt mål som alle EU-land
har hatt siden 2007. I regjeringserklæringen fra Sund­
vollen står det vitterlig at det skal innføres et kvantifiser­
bart mål for energieffektivisering i Norge.
Nasjonal konkurransekraft. Norsk Teknologi har
lenge vært bekymret for at utenlandske konkurrenter,
som ofte kommer fra land i Europa som allerede har
implementert disse viktige direktivene, har utviklet
bedre kompetanse enn de norske aktørene. Nye og stren­
gere krav til energiytelse og energiforvaltning virker i
seg selv innovasjonsfremmende og kompetansebyg­
gende. Dette gir mange av våre utenlandske konkur­
renter en betydelig konkurransefordel. Derfor er
Regjeringens beslutning et viktig bidrag til å bygge opp
nasjonal konkurransekraft og nasjonal verdiskaping,
understreker Tore Strandskog.
«
Nye og strengere krav til energiytelse
og energiforvaltning virker i seg selv
innovasjons­fremmende og kompetansebyggende.
Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i Norsk Teknologi og NELFO
Foto: Laila sandvold macdonald
Ansvarlig redaktør:
Tom Schjerven
E-post: [email protected]
Telefon 23 08 79 07/900 62 698
2 | TEKNOLOGICA | 01-2015
Hold deg oppdatert!
Følg Norsk Teknologi på Facebook
og Twitter
Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo | Postboks
7175 Majorstuen, 0307 Oslo | tlf: 23 08 77 01
e-post: [email protected] | internett:
www.norskteknologi.no | org.nr: 980 213 501
Norsk Teknologi – en landsforening i NHO
| rammebetingelser |
Teknologica utkommer 3 ganger per år og distribueres gratis til alle
medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje­foreninger; NELFO,
Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet,
forsknings-og utdanningsmiljøet, samarbeidspartnere og deler av
bygg- og anleggsbransjen.
Alle utgaver av Teknologica ligger på www.norskteknologi.no.
Vi mottar gjerne innspill til saker.
Vet du om flere?
Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av
Teknologica v/adm. direktør.
Send oss gjerne navn på flere i bedriften og
eventuelt andre som kan ha interesse av å motta
bladet.
01-2015 | TEKNOLOGICA | 3
| rammebetingelser |
Bedre permitterings­regler
Regjeringen endrer reglene for permittering i revidert nasjonal­
budsjett. Arbeidsgivers dager med lønnsplikt reduseres fra 20 til 10
dager.
Dette er godt nytt for våre medlemsbedrifter som vil medføre
at permittering kan foretrekkes fremfor oppsigelse. Dermed blir
det enklere å beholde viktig kompetanse i bedriften, sier Cathrine
Aspestrand, direktør arbeidsliv i Norsk Teknologi.
9 av 10 sier nei til
svart arbeid
Hele 87 prosent synes ikke det er greit med svart elektroarbeid. De vil ha faktura og lovlig dokumentasjon for
arbeidet elektrikere utfører. Det viser en undersøkelse
Sentio har utført blant 1000 boligeiere for NELFO - Foren­
ingen for EL og IT Bedriftene
- Det er svært gledelig at de aller fleste boligeiere innser
viktigheten av å benytte godkjente fagfolk til arbeid på
elektriske installasjoner og at de vil ha faktura og lovpå­
lagt dokumentasjon for at jobben er utført i henhold til gjel­
dende lover og regler, sier Ove Guttormsen, adm. direktør i
NELFO.
- Økt elsikkerhet og bekjempelse av svart arbeid er prio­
riterte områder for NELFO. 60 % oppgir at det er viktigere
ikke å benytte svart arbeidskraft på elektrisk arbeid enn på
annet håndverksarbeid.
Hele 85 prosent av de spurte er klar over at arbeid på
elektrisk anlegg skal dokumenteres av registrert elektro­
installatør.
Nye energikrav i bygg – et
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har på oppdrag fra
Kommunal- og moderniseringsdepartementet bedt om
innspill til forslag til nye energikrav i bygg.
- Forslag til nye energikrav i bygg er etterlengtet fra store deler av
BAE-næringen, oss inkludert. Vi har ventet utålmodig på at regje­
ringen ville innfri løftene fra Klimaforliket. Vi er glad for at vi nå
er ett skritt nærmere realisering av nye energikrav 2015. Forslaget
markerer en tydelig endring i bygningspolitikken. Det er bra, men
enkelte krav i forslaget har fortsatt en lite hensiktsmessig utforming,
mener Tore Strandskog.
Mer fokus på tekniske installasjoner. Endringsforslaget inne­
bærer strengere krav til energieffektivitet i bygg. Dagens forenklede
4 | TEKNOLOGICA | 01-2015
| rammebetingelser |
skritt i riktig retning
tiltaksmodell for oppfyllelse av krav fjernes, og det skal lages energi­
beregninger for alle bygg. I beregningen må bygget imøtekomme et
rammekrav for netto energibehov for den aktuelle bygningskategori.
- Dette rammekravet skjerpes betydelig fra dagens nivå, tilsvarende
et redusert energibehov på 26 prosent i boliger og 38 prosent i yrkes­
bygg. Dette er positivt.
Mer effektiv styring. Når det gjelder tekniske installasjoner stilles
det blant annet krav til mer effektiv og behovsstyrt belysning. For små
bygninger (under 150 m²) åpner man også for å lempe på rammekravet
dersom man installerer solceller på eiendommen. Det foreslås også
krav om formålsmåling av energi i boligblokker og yrkesbygg. Det skal
som et minimum installeres målere for energibruk til romoppvarming,
ventilasjonsvarme og varmt tappevann.
- Vi skulle imidlertid gjerne sett flere og strengere minstekrav til
funksjonalitet for å sikre effektiv energiforvaltning i byggets driftsfase.
Elektrisk oppvarming renvaskes. Dagens krav til energiforsyning
setter strenge begrensninger i bruk av elektrisitet til varmeformål, og
det er begrunnet i hensyn til lavere utslipp av klimagasser og forsy­
ningssikkerhet.
- Siden kravet trådte i kraft, har vi vært sterkt kritiske til en slik regula­
torisk begrensning i bruk av elvarme. I høringsnotatet erkjenner endelig
KMD at redusert bruk av elektrisitet i liten grad bidrar til reduserte klima­
gassutslipp, samt at forsyningssikkerheten er god i Norge. Departementet
foreslår nå å fjerne dagens krav om å tilrettelegge for bruk av alternativer
til elektrisitet. Konsekvensen av forslaget er at det kan installeres helelek­
triske varmeløsninger i bygg under 1.000 m², sier Strandskog.
01-2015 | TEKNOLOGICA | 5
| klimabarometer |
Politikerpanelet debatterte alt fra elektrifisering av oljeplattformer til Enova-tilskudd, veiutbygging og
kollektivsatsing. Fra v: Eva Kristin Hansen (Ap), Marit Arnstad (Sp), Ola Elvestuen (V) og Nikolai Astrup (H)
Foto: Laila sandvold macdonald
Klima seiler opp som toppsak
TNS Gallups klimabarometer 2015
sender klima og miljø opp i toppsjiktet
av saker velgerne mener regjeringen
må prioritere. Klimamålene vil kreve
tett samarbeid mellom politikere og
næringsliv, mener næringspolitisk
direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi.
– Vi kommer ikke videre uten en nasjonal
handlingsplan og et nasjonalt mål for ener­
gieffektivisering. Vi må komme oss fra ord til
handling, understreket han.
Legger ansvaret på det offentlige. Årets
undersøkelse var den åttende i rekken, og ble
presentert på Filmens Hus i Oslo 7. mai.
– Spesielt ekstremværet vi har opplevd de
siste årene ser ut til å ha økt folks bevissthet.
Temaet har hoppet fra en sjetteplass til en
andreplass på velgernes politiske priori­
teringsliste i løpet av det siste året, fortalte
avdelingsleder Eva Fosby Livgard i sin presen­
tasjon.
Norske forbrukere legger først og fremst
ansvaret på regjering og kommune når det
gjelder å forberede oss på konsekvenser
av klimaendringer. Og forventningene er
stigende, viser undersøkelsen: Folk forventer
økt satsing på forskning, utvikling av ny
klimavennlig teknologi, tilrettelegging for
utbygging av mer fornybar energi, og mer
penger til kollektivtransport.
Ikke lenger et valg. Både politikere og bran­
sjefolk var invitert til Filmens hus denne
formiddagen for å drøfte resultatene i under­
søkelsen. Til dagens paneldebatt stilte stor­
tingsrepresentantene Rasmus Hansson
6 | TEKNOLOGICA | 01-2015
(MDG), Eva Kristin Hansen (Ap), Oskar
Grimstad (Frp), Nikolai Astrup (H), Ola Elves­
tuen (V), Marit Arnstad (Sp) og Heikki Eidsvoll
Holmås (SV) for å diskutere hva resultatene av
undersøkelsen betyr for norsk klimapolitikk.
Norge har ikke noe valg lenger, mente
Elvestuen.
– Tidligere har vi satt mål, og så fikk vi bare
se hva vi oppnådde. Nå må vi bare nå målet.
Og skal vi nå 2030-målet, må det enorme
omstillinger til, spesielt i transportsektoren,
sa han.
Arnstad mente elektrifisering av oljeplatt­
formene er et tiltak som må prioriteres, mens
Astrup på sin side understreket at han vil
gjøre det lønnsomt for folk flest å være miljø­
vennlig.
– Vi har vært for dårlige til å formidle hva
som er innført av tiltak. Folk vet ikke at det
finnes støtteordninger. Det må vi få gjort noe
med. Jeg er ikke opptatt av om folk gjør tiltak
for å være miljøvennlige eller ikke, så lenge de
gjør det, sa han.
Hansson mente klimapolitikken må bli
atskillig mer offensiv og konkret.
– Folk ser jo hva politikken faktisk går ut
på, de er ikke dumme, sa han.
Dette fikk han støtte i fra Holmås:
– Folk ser på det politikerne gjør, ikke på
det de sier, mente SV-politikeren.
Må jobbe over tradisjonelle grenser. –For
Norsk Teknologi dreier klimaarbeidet seg om
en mer effektiv samhandling mellom politikk
og marked. Politikerne må sette klare politiske
mål, og vi i næringslivet skal etter beste evne
finne de mest rasjonelle løsningene, under­
streket Strandskog i sitt innlegg.
–Derfor handler dette også om utvikling av
en fornybar økonomi og et fornybart marked.
Det dreier seg også om å tilrettelegge for en
bærekraftig økonomisk vekst og etablering av
nye næringer, forretningsområder og arbeids­
plasser – på tvers av ulike bransjer og fagfelt.
Markedsutvikling og politikk må gå hånd i
hånd.
Må kjenne sin besøkelsestid. Dagens regje­
ring har samme troverdighet i disse spørs­
målene som den rødgrønne regjeringen
oppnådde gjennom åtte år. Det gir Solbergregjeringen en unik mulighet til å satse offen­
sivt, og bygge høyere troverdighet rundt disse
spørsmålene enn sine politiske konkurrenter,
mente Strandskog.
– Saksområdet opptar folk flest. Konklusjo­
nene i denne rapporten er et viktig og tydelig
signal til politikerne. For regjeringen bør dette
bety at klima og miljø nå helt klart må seile
opp som en av de høyest prioriterte sakene
| klimabarometer |
«
Ekstremværet vi har opplevd de siste
årene ser ut til å ha økt folks bevissthet.
Temaet har hoppet fra en sjetteplass
til en andreplass på velgernes politiske
prioriteringsliste i løpet av det siste året. »
Eva Fosby Livgard. avdelingsleder i TNS Gallup
i årene som kommer. Her må regjeringen
kjenne sin besøkelsestid, sa han.
Strandskog var også opptatt av å gjøre
klimaarbeid til noe som angår folk flest i hver­
dagen.
– Energieffektivisering er nettopp et
område hver enkelt selv kan påvirke, og
befolkningen har da også et tydelig ønske om
å energieffektivisere hjemmene sine. Men det
finnes økonomiske barrierer, påpekte han.
Støtte til enøk-tiltak viktig. –Hele 85
Avdelingsleder Eva Fosby Livgard kunne presentere
et klimabarometer som avspeiler klare forventninger
til myndighetene.
Foto: Laila Sandvold Macdonald
prosent av respondentene sier de ønsker å
gjennomføre mer omfattende tiltak enn de
mener de har råd til. Enøkstøtten er et godt
tiltak, men den bør dekke mer i bredden, og
pengepotten burde vært større enn de 290
millioner kronene som ligger der i dag. Og
den må gjøres bedre kjent.
– Energieffektivisering er mer lønnsomt
enn mange tror. Og økt politisk fokus vil bidra
til å utløse et stort potensial. I Sundvollenerklæringen ble vi lovet et ambisiøst og kvan­
tifisert nasjonalt mål for energieffektivisering.
Det venter vi fortsatt på. I dag råder det stor
usikkerhet i markedet om hvorvidt myndighe­
tene vil følge opp den satsingen som ble signa­
lisert i erklæringen.
– Samtidig må vår næring bli flinkere til å
tilby enkle og rimelige energieffektiviserings­
tiltak. Her har vi helt klart en jobb å gjøre.
Må legge til rette. Dersom norske myndig­
heter ikke legger til rette for utviklingen av
et nasjonalt marked for energieffektivise­
ring, er det fare for at norske bedrifter ikke vil
klare å hevde seg i et integrert, internasjonalt
marked, advarte Strandskog.
– Vi ser allerede tydelige tegn på såkalt
lavkarbonlekkasje. Initiativet og mulighetene
01-2015 | TEKNOLOGICA | 7
| klimabarometer |
Adm. direktør Stein Lier-Hansen
i Norsk Industri advarte om
faren for CO2-lekkasje til land
uten utslippsrestriksjoner.
Foto: Laila Sandvold Macdonald
Adm. direktør Nils Kristian
Nakstad i Enova kunne fortelle
om rekordutbetalinger i fjor,
men måtte likevel konstatere
at støtteordningene er lite
kjent blant folk flest.
Foto: Laila Sandvold Macdonald
innen grønn verdiskaping forsvinner gradvis
til våre europeiske konkurrenter. Denne
utviklingen må snus, sa han.
– Det er en god start at regjeringen har
signalisert at de vil implementere EUs revi­
derte bygningsenergidirektiv. Vi håper de
følger opp med tilsvarende signal når det
gjelder Energieffektiviseringsdirektivet. Får
vi disse direktivene på plass, er vi kommet
et godt stykke på vei med å gi norske aktører
de samme rammebetingelser som våre uten­
landske konkurrenter. Fremfor å bygge ned
nasjonal konkurransekraft i arbeidet med å
bygge fornybarsamfunnet, vil man da bidra
til å bygge den opp.
Vil beholde industri i Norge. Stein LierHansen, leder i Norsk Industri, var opptatt av
å få stoppet CO2-lekkasjene som oppstår ved
utflyttingen av norske virksomheter til land
uten utslippsbegrensninger. Også han var
opptatt av å få nasjonale mål på plass, og dem
ønsket han å få lagt tett opp mot EUs mål og
klimatiltak.
– Nå må politikerne vise folk at de kan
utrette noe, at de kan levere. Gi Enova frihet
under ansvar. Da får vi teknologiutviklingen
vi trenger, sa han.
Også administrerende direktør Oluf Ulseth
i Energi Norge var opptatt av hvordan man
kan beholde norsk industri i hjemlandet.
Kraftkrevende industri må fortsatt få utvikle
seg i Norge, mente han.
– Vi må ta fornybarkraften mer i bruk, slik
at man reduserer norske utslipp. Spesielt elek­
trifisering av transportsektoren er viktig.
Markedet har tatt tak. I likhet med Strand­
skog var kommunikasjonsdirektør Kristian
Pladsen i Statnett opptatt av teknologiut­
viklingen som blir nødvendig for å nå klima­
målene. Han pekte spesielt på at forbruker i
økende grad vil bli systemaktør, for i fremti­
dens smarte nett vil strøm gå både inn og ut
av huset.
– Vi kommer til å bruke mer elektri­
sitet. Men samtidig får vi et system som vil
svinge mer på grunn av fornybar energi som
for eksempel vind-og solkraft, som ikke gir
en jevn produksjon til enhver tid. Hvordan
balansere kraftmarkedet på sikt? sa han.
Administrerende direktør Nils Kristian
Nakstad i Enova slo i sitt innlegg fast at
markedet har tatt tak i «det grønne gullet».
– Enova støttet rekordmange prosjekter
i fjor. Akkurat nå jobber vi med en ladestra­
tegi for elbiler. Markedet har sett fordelen
ved å tilby tilgang til elbil-ladepunkter, for
eksempel i forbindelse med dagligvarebu­
tikker, sa han.
Men han noterte seg samtidig noe som
kom fram av både undersøkelsen og tilba­
kemeldingene fra bransjerepresentanter og
politikere: Støtteordningene for privatmar­
Det er hard kamp om midler til klimaforskning, fortalte divisjonsdirektør
Fridtjof Unander i Norges Forskningsråd.
Foto: Laila Sandvold Macdonald
8 | TEKNOLOGICA | 01-2015
kedet er for dårlig kjent. Bare én av fire forbru­
kere kjenner til Enova-tilskuddet. Det lovet
Nakstad å ta med seg tilbake.
Kamp om forskningsmidlene. Det er stor
konkurranse om forskningsmidlene på
området klima og miljø. Antall PhD-stipen­
diater på området er i god vekst, kunne divi­
sjonsdirektør Fridtjof Unander fra Norges
forskningsråd fortelle.
– Blant annet «klimatjenester» blir et
viktig forskningstema fremover. Vi må bruke
kunnskap om klima for å ta best mulig beslut­
ninger, sa han.
– Vi har fått mer fokus på klimavennlig
teknologi, og her ligger det et stort verdiska­
pingspotensial. Norge har kompetansen til å
bli en viktig aktør på dette området. Vi jobber
for å motivere miljøer i petroleumsnæringen
for å se på mulighetene i fornybar energi.
Administrerende direktør Jon Sandnes i
BNL var på sin side spesielt opptatt av energi­
effektiviseringspotensialet som ligger i
småbygg.
– Vi sløser stadig bort mye energi på
oppvarming av eldre bolighus. Vi ønsker å
bruke offentlige støtteordninger til enøktiltak.
Folk ønsker seg støtte på bredere basis enn i
dag. Vi må få ordninger gjennom Enova som
virkelig monner, og vi må få mer treffsikre
ordninger enn i dag, sa han.
Må ta upopulære beslutninger. Faglig leder
Fredric Hauge fra Bellona konstaterte at det
finnes et voksende politisk engasjement rundt
de populære beslutningene og tiltakene.
– Men politikerne må også våge å ta
upopulære beslutninger, sa han.
Hauge kritiserte blant annet regjeringens
bilplaner for ikke å være gode nok. Han sa
seg ikke fornøyd med at man opererer med
like gode insentiver for hybridbiler som for
elbiler, tatt i betraktning at en elbil reduserer
utslippet ti ganger mer enn en hybridbil.
Han sluttet seg også til dem som venter på
at energieffektiviseringsdirektivet skal bli tatt
inn i det norske lovverket:
– Så langt er implementeringen blitt utsatt
to ganger. Nå må vi bare få det på plass, sa
han.
| organisering – nettselskap |
Selskapsmessig og funksjonelt skille i nettselskap
Regjeringen har sendt ut på høring et
lovforslag om krav til selskapsmessig og
funksjonelt skille mellom strømnettvirksomhet og annen virksomhet.
– Dette er et meget gledelig og fornuftig
forslag, sier Tore Strandskog.
– Vi har lenge arbeidet for et slikt krav.
Høringsfristen var 27. mai.
Regjeringens lovforslag, kombinert med
at vi forventer at NVE i år vil innføre krav om
at tjenestekjøp fra nettselskap skal skje etter
konkurranse og markedsvilkår, vil åpne
for mer og reell konkurranse i markedet for
nettentreprenørtjenester. Samtidig vil det
redusere risikoen for kryssubsidiering fra nett­
monopolene til konkurranseutsatt virksomhet.
Manglende markedsadgang. Mange av
NELFOs medlemsbedrifter opplever i dag
manglende markedsadgang til oppdrag i dette
markedet, og det er ikke til å stikke under
en stol at dagens organisering gir mulighet
for uheldig kryssubsidiering. Enkelte nett­
selskaper tildeler egen entreprenørvirk­
somhet oppdrag direkte og uten konkurranse,
samtidig som den samme entreprenørvirk­
somheten konkurrerer i det åpne markedet.
På vei til et åpent marked. Dagens inte­
grerte organisering i mange selskaper i
denne sektoren medfører at strømnettvirk­
somheten blandes sammen med virksomhet
som har lite eller ingenting med det å forsyne
samfunnet med elektrisk kraft. Det er nok å
nevne bredbånd, fjernvarme, alarm og instal­
lasjons- og entreprenørvirksomhet. Derfor er
det utrolig viktig at Regjeringen nå foreslår
et klarere skille mellom det «naturlige mono­
polet» og konkurranseutsatt virksomhet. - Det
vil være et viktig steg mot NELFOs mål om et
åpent og velfungerende marked for nettentre­
prenørtjenester, og gi en tydeligere grense for
hva nettmonopolet faktisk skal drive med.
Kostnadseffektiv utvikling. -NELFO mener
det er et betydelig potensial for å få mer kost­
nadseffektiv nettutvikling og nettdrift ved at
nettselskapene konkurranseutsetter mer av
entreprenørtjenestene. De neste 10 årene skal
det investeres 120-140 milliarder kroner i nett
i Norge. Det er helt nødvendige nettinveste­
ringer som skal styrke forsyningssikkerheten
og bringe det moderne Norge inn i lavut­
slippssamfunnet. Elektrisiteten må tas i bruk
i større omfang enn før og på flere områder i
samfunnet, avslutter Strandskog.
01-2015 | TEKNOLOGICA | 9
| intervjuet |
Forhandleren som kom inn fra Nordsjøen
Det er slutten av 1980-tallet. Det er
konfliktstemning mellom en gruppe
elektrikere i Nordsjøen og fagforbundet deres. For Jan Olav Andersen
skal konflikten bli begynnelsen på en
lang karriere som tillitsvalgt. I mars i år
ble 58-åringen valgt til ny leder av El og
IT-forbundet.
–Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet,
og liker å engasjere meg i ting. Vi var svært
misfornøyd med hvordan forbundet vårt
jobbet for oss den gangen. Men i stedet for å
melde oss ut, valgte vi å formulere en rekke
krav. Og så ballet det bare på seg. Nå har jeg
jobbet i forbundet i over tjue år. Men før det
jobbet jeg femten år i Nordsjøen som elektriker
for Akerkonsernet, forteller han.
Urbanisert sogning. Den nyvalgte forbunds­
lederen vokste opp i Vik i Sogn, men etter å
ha bodd en årrekke i Oslo er han solid urbani­
sert. I dag bor han i Gamlebyen, og går til og
fra jobb hver dag. Ulikt gjennomsnittsnord­
mannen har han ikke egen bil. Han har heller
ikke hytte, verken ved sjøen eller på fjellet.
–Jeg er ikke spesielt glad i natur, og driver
ikke med verken jakt eller fiske. Jeg har mer
urbane interesser, som å spise ute med gode
venner eller å gå på konserter eller i teateret.
Han trengte ikke lang betenkningstid da
valgkomiteen tok kontakt.
–Det var ingen vanskelig vurdering. Jeg var
veldig klar for dette. Jeg har jobbet i forbundet
i over tjue år, og ledet forhandlingsavdelingen
fra 2001 frem til nå. Det føltes naturlig å svare
ja.
Viktig samarbeid om næringspolitikk. Etter
to tiår som tillitsvalgt kjenner han motparten
godt.
–Norsk Teknologi og El og IT-forbundet.
Sammen utgjør vi elektrobransjen, og har
mange felles interesser. Tidligere var samar­
beidet mellom oss først og fremst preget av
at vi var motparter i en tariffavtale. Nå i dag
handler det i stadig større grad om nærings­
politikk. Vi samarbeider på flere arenaer enn
tidligere, og jeg synes i all hovedsak at vi har
et ryddig og godt samarbeidsforhold. Jeg synes
vi er flinke til å holde arenaene fra hverandre,
selv om vi ikke alltid nødvendigvis har samme
syn på løsningene.
–Så har vi også en god plattform å samar­
beide på: I vår bransje er vi i dag i den heldige
situasjonen at vi kan promotere næringspo­
litikk, noe som også er bra med tanke på vår
største utfordring i dag, nemlig det grønne
skiftet. Vi har jobbet mye med Arnstadrapporten, og med regelverk rundt krav om
energibruk. I denne saken adresserer vi
verdens største problem, samtidig som det får
positiv effekt for våre medlemmer. I bunn og
grunn er dette en hjertesak for meg. Fagbeve­
gelsen må være med og ta større ansvar for en
10 | TEKNOLOGICA | 01-2015
grønn omstilling av samfunnet. Mye bra blir
gjort, men vi må bli enda sterkere pådrivere
for gode løsninger på dette området. Det prio­
riterer vi.
–Vi må også ha garden oppe med hensyn
til den norske modellen for arbeidslivet. Den
lar seg demontere bit for bit dersom vi ikke
passer på. Vi må forsvare og videreutvikle
en trygg, sosial base for denne modellen, og
videreutvikle det norske velferdssamfunnet.
Det jobber vi for på flere arenaer, i sammen­
heng med tariffavtaler, politisk arbeid med
mer. Mye av vårt arbeid gjennomsyres av det
fundamentet.
Må konkurrere på kompetanse. El og
IT-lederen er ikke minst opptatt av medlem­
menes kompetanse.
–Vi samarbeider mye med Norsk Tekno­
logi om kvalifikasjonskrav for elektrikere,
og forskrifter rundt faget. Begge organisa­
sjoner har et stort engasjement på dette. Det er
viktig for våre medlemmer å få mulighet til å
henge med i den teknologiske utviklingen, og
være blant de mest oppdaterte fagarbeiderne
i verden. Det er også viktig for det enkelte
menneskes livskvalitet. Å komme til kort i sin
egen jobb må være noe av det verste man kan
oppleve.
–Vi har klart å holde et høyt nivå på fagar­
beiderne i Norge, og vi har klart å opprettholde
det norske fagbrevet. Det vil bli bare vikti­
gere og viktigere. Vi er ikke lenger en beskyttet
bransje. Da er det kvalitet og kompetanse vi
må konkurrere på, ikke lønnsnivå. Vi kunne
også tenke oss et sterkere trepartssamarbeid
på fylkesnivå, for mange beslutninger blir tatt
på dette nivået.
–Jeg kunne også tenke meg et sterkere
engasjement på energieffektivisering og
velferdsteknologi. Vi trenger et tilsvarende
godt samarbeid når det gjelder å bruke tekno­
logi til å gjøre samfunnet bedre.
Må erkjenne viktige sammenhenger. Det
finnes naturgitte konfliktområder mellom
partene, påpeker Andersen.
–Det gjelder blant annet sosial dumping.
Vi har ikke vært imponert over Norsk Tekno­
logis innsats på det området. Faktisk mener
vi flere NHO-foreninger har stått i veien for
løsningene på dette området. Men også her ser
vi endringer. Den kvaliteten man aksepterer
ved innleie av utenlandsk arbeidskraft, er den
samme kvaliteten man faktisk må konkur­
rere mot i konkurransen mot utenlandske
selskaper. Den erkjennelsen tror jeg mange
har gjort nå.
–Fagbevegelsen på sin side må erkjenne at
det er sammenheng mellom produktivitets­
vekst og lønnsvekst. Vi skjønner at bedriftene
må tjene penger for at vi skal kunne hente ut ei
god lønn. Vi samarbeider for at bransjen skal
tjene penger, og så må vi forhandle om forde­
lingen av de pengene. Det høye lønnsnivået vi
har i Norge lar seg forsvare med høy produk­
tivitet. Men fremtidig lønnsomhet vil avhenge
av produktivitetsvekst. Og produktivitets­
veksten avhenger igjen av evnen til å utvikle
kompetanse.
–Hva er den viktigste enkeltsaken du og
forbundet tar fatt på nå?
–Det siste året har vært preget av konflikt­
saken mot regjeringen om endringene i
Arbeidsmiljøloven. Vi konstaterer at vi har
tapt denne runden. Dette er en sak som må
løses politisk, så 2017 blir et viktig år for oss.
En annen viktig sak for oss er opphevingen av
kompetanseforskriften om bemanning i nett­
selskapene. Den opphevingen har ingen god
faglig begrunnelse etter vår mening, så den
ønsker vi også en omkamp om. Ut fra produk­
tivitetskommisjonens føringer kan vi også få
en omkamp om vannkraftressursene våre, for
vi er sterkt uenige i tanken om å privatisere
disse ressursene.
–Ikke minst er nedgangen i sysselsettingen
i oljesektoren en viktig utfordring. Denne situ­
asjonen må møtes med mer offensive grep fra
regjeringen. Foreløpig har ikke nedbeman­
ningen rammet noen av våre medlemmer,
trolig fordi selskapene først kvitter seg med
utenlandsk, innleid arbeidskraft. Men vi er
forberedt på en betydelig økning i arbeids­
ledigheten i deler av våre medlemsgrupper
fremover. Det er viktig at regjeringen legger
opp til en motkonjunkturpolitikk for å møte
dette, og ikke sitter passivt og ser på. De kan
for eksempel gjennomføre en del av planene
om energieffektivisering i offentlige bygg.
–Lønns- og arbeidsforholdene i utleiesel­
skapene er også en viktig sak for oss. Jeg er
veldig glad for at vi nylig fikk Norsk Teknologi
med på en protokoll om dette. Med det har vi
stoppet en utvikling som begynte å skyte fart
i vår bransje, nemlig at stadig flere beman­
ningsbyråer inngikk arbeidsavtale om fast
ansettelse uten garantilønn. Slike kontrakter
skal ikke finnes, de er i strid med tariffavtalen
for elektrofagene. Det er partene enige om.
Trenger ingen tropiske paradiser. –Hvordan
er livet som forbundsleder – finner du
pusterom?
–Det er mye å holde oversikt over, så det
blir en del lange dager. Noen jobbehelger blir
det også. Det blir litt sensongvariasjon. Vi har
mange tariffavtaler å håndtere, så i forhand­
lingsperioder kan det gå døgnet rundt. Men
slik sesongjobbing er jeg godt vant med. Og
så har jeg jo også stor frihet til å regulere egen
arbeidsdag.
Hva gjør så forbundslederen når han
virkelig skal slappe av og hente seg inn?
Da kan det hende du møter ham ruslende
gatelangs i Gamlebyen, eller langs stranda ute
på Bygdøy. Tropiske paradiser overlater han til
andre å besøke. For den del kan det hende han
bare setter seg i sofakroken med ei god bok.
–Eller jeg hører på jazz. Da slapper jeg
virkelig godt av, sier Jan Olav Andersen.
| intervjuet |
«
Tidligere var samarbeidet mellom oss først og fremst
preget av at vi var motparter i en tariffavtale. Nå i dag
handler det i stadig større grad om næringspolitikk. »
Foto: Laila sandvold macdonald
Jan Olav Andersen, leder i EL og IT-Forbundet
01-2015 | TEKNOLOGICA | 11
| energioppfølging |
Nydalen er fortsatt under utbygging.
Foto: Laila Sandvold Macdonald
Avantors nyeste energisentral i Nydalen.
Foto: Laila Sandvold Macdonald
Energioppfølging er
alfa og omega
Da eiendomsselskapet Avantor startet
sitt byggearbeid i industriområdet
Nydalen i Oslo i 1992, var det med en
visjon om å bygge ut en hel bydel. En god
forvaltning av byggene ville ikke vært
mulig uten et automatisk energiovervåkingssystem (EOS), fastslår forvaltningsdirektør Roy Frivoll.
Avantor står selv for energiforsyningen til
60 prosent av byggene i den nye bydelen. To
lokale energisentraler forsyner byggene med
både varme og kjøling. Selskapet har fulgt
opp bygningsmassen i Nydalen ved hjelp av
EOS siden 2007.
–Uten et slik system ville vi hatt mindre
kompetente medarbeidere, høyere energi­
kostnader og mindre kontroll med bygget.
EOS-systemet gir oss et godt grensesnitt for å
holde kontroll med alle viktige elementer, sier
Frivoll.
–EOS er et viktig ledelsesverktøy. Systemet
gjør det mulig for ledelsen å se hvordan
byggene fungerer, sammenligne byggene, og
se hvordan de forskjellige vaktmesterteamene
fungerer. Målerne er svært viktige. De gjør
at vaktmesterteamene får rask, visualisert
oversikt, og kan gi hurtig respons på avvik.
Har bygget to energisentraler. Energiforsy­
ningen ble raskt et spørsmål da bydelen skulle
planlegges. Frivoll forteller bakgrunnen for at
Avantor i dag eier og drifter to lokale energi­
sentraler i Nydalen:
–Da vi startet byggingen i Nydalen tidlig
på 1990-tallet, hadde ikke Hafslund ambi­
12 | TEKNOLOGICA | 01-2015
sjoner om å legge fjernvarme helt opp dit.
Det ledet oss inn på tanken om å produsere
energien lokalt. Vi søkte om fjernvarmekon­
sesjon for varme, og ønsket også å levere
kjøling, som det ikke er konsesjonskrav til.
Ideen om varmepumper dukket opp, noe som
var nokså nytt og ukjent den gangen. Varme­
pumpene kombinerte vi med bergvarme fra
200 brønner, og overskuddsvarme og kjøling
overføres mellom byggene eller blir lagret i
grunnen, forteller Frivoll.
–Dette var ganske risikofylt teknologi å ta i
bruk den gangen, men vi ønsket å være inno­
vative og gjøre ting miljømessig riktig. I dag
tilpasses alle nye bygg i Nydalen for fornybar
energi, og i tillegg jobber vi med å konver­
tere eldre bygg for tilkobling til lokal energi­
sentral. I den nye energisentralen bruker vi
nå biopellets som grunnlast, og i den nyeste
sentralen har gass erstattet olje som spisslast.
–Nydalen-prosjektet har vært en reise.
Tidligere var varmeforsyning viktig. Men de
nye byggene er så tette at varme ikke er noen
stor sak lenger. I dag er kjøling viktigere.
–Hva har vært den største utfordringen ved
bydelsutbyggingen i Nydalen?
–Det er at dette har vært et virkelig
høy­risikoprosjekt. Men det har også vært en
suksess. Det har vært positivt med tanke på
omdømme, og det har hatt en spinoff-effekt.
Nå gjør alle dette. At vi var så tidlig ute, har
gitt oss et forsprang som vi ser en stor fordel
av nå.
Har tro på solenergi. –Har Avantor planer
om ytterligere byutviklingsprosjekter?
–Vi jobber først og fremst i Nydalen, hvor
vi nå jobber med å få tilknyttet og konver­
tert alle bygg innenfor konsesjonsområdet. Vi
har også bygg i områder som ligger akkurat
utenfor konsesjonsområdet, og som derfor
ikke kan knyttes til våre energisentraler. Der
vil vi se på lokale løsninger.
–Vurderer dere andre energikilder enn
dem dere bruker i dag?
–Det er ingen tvil om at miljøbygg vil bli
vinnerne i fremtiden. Så vi ser også på nye
teknologier. Vindkraft er vi litt skeptiske til.
Vindturbiner er vanskelige å plassere på
eiendom, med tanke på både støynivå og
utseende. Solenergi, derimot, har vi stor tro
på. Det har ikke vært regningssvarende tidli­
gere, men nå er vi nok snart der. Vi venter
på at solcellene skal bli en integrert del av
bygningselementene. Det er trolig rett før slike
løsninger kommer nå.
Må følge opp daglig. –Utbyggingsprosjektet
| energioppfølging |
Nydalen
» Gammelt industriområde langs Akerselva i Oslo. Avantor (stiftet 1971) fikk
tilgang til området gjennom fusjon med Gjelsten&Røkke Eiendom. Til nå har
Avantor utviklet ca 550 000 kvm bygg i Nydalen, og regner med et ytterligere
utviklingspotensial på 150 000 kvm. Bygningsmassen består av en miks av
kontorbygg, boligbygg og skole. Hovedtyngden av bygg i Nydalen får varme og
kjøling fra to lokale energisentraler, som er koblet sammen på en ringledning.
Energibruken må følges tett opp i den daglige driften, fastslår eiendomssjef Bjørn Nygård i Avantor.
Foto: Laila Sandvold Macdonald
i Nydalen har hatt ambisiøse energimål helt fra
starten. Men det hjelper lite med ambisiøse ener­
gimål og et lavt beregnet energiforbruk dersom
man ikke følger det opp i daglig drift, understreker
Avantors eiendomssjef, Bjørn Nygård.
–Alle energimålene må kommunisere via bus.
Faktisk forbruk må sammenlignes med energi­
målene, og energibruken må analyseres grundig.
Vi må vite hvorfor energiforbruket er som det er.
Så langt har vi spart 20 prosent energiforbruk
gjennom optimalisering av byggene. Nå jobber vi
med å energisikre byggene med kapasitet for tilkob­
ling av det som er planlagt av utbygging videre.
–Det er viktig å ha så god kontroll på timever­
diene som mulig, og i tillegg ha en oversikt over
verdiene over tid. Skal man få til det, må man ha
nok målere. Det er ikke tilstrekkelig å ha bare én
måler i et teknisk rom med flere typer utstyr. De
første årene foretar vi mye kartlegging, og utbedrer
små og store feil ved anlegget. Det er viktig å ha en
god balanse. Gjør vi for mange og for store grep, går
01-2015 | TEKNOLOGICA | 13
| energioppfølging |
det ut over komforten til brukerne av bygget.
Man må ikke strekke det for langt.
–Er et EOS-system komplisert å bruke?
–Når et slik system først er koblet opp og
satt i drift, er det enkelt å følge opp. Da er det
bare å analysere dataene en får ut. Avantors
EOS-system i Nydalen er koblet mot både
Hafslunds energimålere og andre målere, og
vi har en gjennomgang med leverandøren
hvert kvartal.
–Utfører Avantor energioppfølgingen selv,
eller har dere faset disse oppgavene ut til
andre?
–Vi bruker i størst mulig grad egne ansatte
i sammenheng med forvaltning, drift og
vedlikehold. Vaktmesterteamene er ansatt
i Avantor, og det er samme personale som
drifter bygget, som også følger det opp via
EOS. Det gir dem et eierforhold til bygget. Vi
gjennomfører jevnlig opplæring og oppfølging
av driftspersonalet. Det er viktig at de forstår
helheten i hvordan bygget virker. Gjennom
oppfølgingen viser vi også at vi som jobber
lenger opp i systemet er opptatt av dette.
–Er det dyrt å installere EOS?
–Systemet i seg selv er ikke veldig dyrt. Det
kan koste en del å få installert et tilstrekkelig
antall målere, men det betaler seg fort tilbake.
Til nå har Avantor i snitt spart 20 prosent årlig
på energiforbruket, uten å gjøre tekniske
tiltak. Bare det å regulere luftmengden etter
behov, har mye å si. Det gir tydelige utslag
om man generelt kjører redusert luftmengde
En av kjølemaskinene i Energisentral 2 i Nydalen. om vinteren, og dersom man reduserer luft­
mengden når de fleste brukerne av bygget har
gått hjem for dagen. Det er relativt enkle grep
som skal til for å oppnå 20-30 prosent energi­
besparelse. Men det ville være vanskelig å ha
slik kontroll uten EOS. Alle byggenheter av
noen størrelse burde ha det.
–Hva er ditt beste råd til en byggeier som
vil ta i bruk EOS?
Avantor tok tidlig i bruk varmepumper i Nydalen. Denne varmepumpen står i Energisentral 2 i Nydalen. 14 | TEKNOLOGICA | 01-2015
Foto: Laila Sandvold Macdonald
–Det kan være lurt å tenke over utplasse­
ring av energimålere før man bygger om eller
oppfører bygget. Det blir fort mer kompli­
sert, og dermed dyrere, dersom man gjør det
senere. Det vil trolig kreve flere tilpasninger,
blant annet ombygging av tavler. Dersom man
legger dette til rette fra første dag, derimot,
trenger ikke et EOS-system bli en veldig stor
investering.
Foto: Laila Sandvold Macdonald
| integra |
Ny standard for tekniske bygningsinstallasjoner snart klar
Standarden NS 6450:2015, som skal sørge
for at det blir ”Riktig med en gang”, er nå i
«prøvedrift». Standarden er et viktig hjel­
pemiddel for byggebransjen i arbeidet med
å spesifisere og levere bygg som fungerer i
henhold til forventning.
Knut Løe hos Standard Norge er
ansvarlig prosjektleder for utarbeidelse
av standarden «prøvedrift av tekniske
bygningsinstallasjoner». Utreder og innleid
prosjektleder har vært Arne Eggen fra
Integra. Forslaget har vært ute på offentlig
høring, og mange har gitt innspill innen
fristen, som var 17. april i år.
- De fleste kommentarene er positive og
godt faglig fundert. Komiteens leder Tor I.
Hoel i ÅF Advensia vil sammen med resten
av komiteen vurdere høringsinnspillene
sier Løe.
-Når dette er gjort, og aktuelle kommen­
tarer er implementert i forslaget, har vi
forhåpentligvis konsensus om innholdet
i NS 6450, som da blir den endelige stan­
darden.
Han er glad for at arbeidet med å få
den på plass har skapt mye engasjement i
mange miljøer. Vi håper at standarden er
klar til 1. juli, avslutter han.
«Riktig med en gang» og ITB Brukerforum
«Riktig med en gang» er Integras og Grønn
Byggallianses felles ambisjon og målsetting for størst mulig utbytte av de tekniske
installasjonene i byggeprosjekter.
«Riktig meg en gang» har det siste året vært
mottoet under ITB Brukerforum – en møteplass
hvor deltakerne deler kunnskap og kompetanse
– der metoder og virkemidler for hvordan oppnå
”mer funksjonalitet per krone” står i fokus –
der hindringer og barrierer belyses og ryddes
av veien – og der gode metoder og suksesser
formidles. ITB brukerforum arrangeres to
ganger årlig i Østfold, Bergen, Oslo og Trond­
heim.
Som verktøy for å oppnå «Riktig med en
gang» anbefaler Integra og ITB Brukerforum å
benytte en trilogi av 3 nyere norske standarder:
• NS3935:2011- Integrerte tekniske bygnings­
installasjoner (ITB) - Prosjektering, utførelse
og idriftsettelse. En prosess-standard som gir
føring til «riktig» og helthetlig samspill av de
tekniske installasjonene.
• NS EN 15232:2012-Bygningers energiytelse
- Innvirkning ved bruk av bygningsautoma­
sjon og bygningsadministrasjon. En teknisk
standard som fører til de løsningene som gir
«riktig» ambisjonsnivå for energibruk. Til denne
standarden er det nylig utgitt en norsk veileder
• NS 6450:2015 - Prøvedrift av tekniske
bygningsinstallasjoner. En prosess-standard
som sikrer «riktig» leveranse og god drift med
en gang.
-Gode gjennomføringsprosesser i byggepro­
sjekter er blant Integras fanesaker, sier Arne
Eggen. -Det gir våre medlemmer mer forutsig­
barhet, et styrket forhold til kundene og økt
inntjening, hevder han.
«Riktig med
en gang»
«Riktig med en gang» innebærer:
» ­riktig ambisjonsnivå på energiforbruk
og miljøavtrykk
» ­riktig ambisjonsnivå på inneklima,
komfort og sikkerhet
» ­riktig spesifisert
» ­riktig prosjektert
» ­riktig levert og uten mangler
» ­riktig tatt i bruk
» ­riktig gunstig drift
» ­riktig leieforhold
01-2015 | TEKNOLOGICA | 15
| enova-støtte |
Økt satsing fra Enova
– for både bygg- og boligeiere
Det skal bli enklere både å kartlegge
energieffektiviseringsmuligheter og
få støtte til tiltak. Enova har som mål
at deres støtteordninger skal bidra til
en energibesparelse på 7 TWh i løpet
av perioden 2012-2016, forteller boligprogramansvarlig Tor Brekke.
–Enovas støtteprogram for byggsek­
toren omfatter støtte til energieffektive
nybygg, investeringsstøtte til ny teknologi
for fremtidens bygg, kartleggingsstøtte til
eksisterende bygg, investeringsstøtte til
eksisterende bygg, og støtte til varmesen­
traler, fortalte han i sitt innlegg på IEEs
konferanse om energieffektivisering i
Nydalen i Oslo 5.-6. mars.
–Det finnes ingen nedre grense for ener­
gibesparelse for å være søknadsberet­
tiget, men for søknader med egendefinerte
tiltak må man spare minst 100 000 kWh.
For søknader med energireduksjonstiltak
kreves minimum 10 prosent energibespa­
relse. For alle søknader gjelder at minimum
65 prosent av tiltakene må gjennomføres.
Og det er viktig å huske at man må søke før
man investerer.
Støtte til kartlegging. Til nå har bygg­
eiere kunnet søke om støtte til gjennom­
føring av energieffektiviseringstiltak. Fra
1. januar 2015 kan man også få støtte til
kartlegging av energitiltak i egne eller
leide bygg. fortalte Brekke. For å være
søknadsberettiget må de aktuelle yrkes­
byggene ha et samlet areal på minimum
50 000 kvadratmeter, og boligsameier
og borettslag må ha minimum 10 boen­
heter. Man kan få dekket inntil 50 prosent
av kostnadene. For yrkesbygg kan man få
1 krone pr kvadratmeter, maksimum 500
000 kroner. Borettslag og boligsameier
kan få fra 50 000 kroner til 250 000 kroner i
støtte, avhengig av antall boenheter.
–Når kartleggingen er gjennomført, kan
den brukes direkte til å søke om investe­
ringsstøtte. Det kan gis støtte til de fleste
typer prosjekter: Enkelttiltak for energi­
effektivisering, konverteringstiltak, og
prosjekter som rehabiliterer eksisterende
bygg til passivhus-og lavenergistandard.
–Enova satser på en styrket innsats
mot eksisterende bygg. I perioden 20122014 har vi bevilget 1,7 milliarder kroner til
næringsbygg, og vi satser på en ytterligere
økning i 2015.
–Med det nye støtteprogrammet som
kom i mars 2013, er systemet blitt både
enklere, mer forutsigbart og mer fleksi­
belt. Enova normerer sentrale parametere,
søker legger inn arealer på tiltak, og støtten
16 | TEKNOLOGICA | 01-2015
Tor Brekke varslet økt satsing fra Enova.
Foto: Laila Sandvold Macdonald
beregnes automatisk. Og det er rom for å
ombestemme seg. Tiltak man har søkt på,
kan endres.
Brekke minnet også elektroinstal­
latørene på Enovas støtteprogram for
privatbolig, og la spesielt vekt på Enovatilskuddet, som gjelder fra januar 2015.
Gjennom denne ordningen kan boligei­
eren få tilskudd uten å søke i forkant. Man
trenger bare sende inn dokumentasjon på
kjøpet.
Støtte til ENØK-tiltak i bolig
Tre klikk til lavere
strømregning
Enovatilskuddet, som gjelder fra
januar 2015, dekker deler av kostna­
dene for tiltak som reduserer energi­
bruk. Det er enkelt å få tilskudd siden
ordningen er rettighetsbasert. Man må
ikke søke om støtte. Alt man trenger å
gjøre er å gjennomføre energitiltaket,
ta vare på kvitteringene og registrere
tiltaket hos Enova. Det gis tilskudd til
12 ulike tiltak, blant dem varmesty­
ringssystem og elproduksjon.
Tiltakene gjelder både nye og eksis­
terende boliger og kan kombineres.
Les om hvilke tiltak som gir støtte på:
enova.no/enovatilskuddet
1. Gjennomfør tiltak
2. Send faktura eller
kvittering
Kr
3. Motta utbetaling
| enova-støtte |
Fra 1. januar 2015 kan byggeiere få støtte til kartlegging av energieffektiviseringspotensial.
Illustrasjonsfoto: Laila Sandvold Macdonald
Enighet om
ENØK-skattefradrag
I revidert nasjonalbudsjett er det oppnådd enighet om at det skal
opprettes en plan for implementering av skattefradrag for ENØKtiltak i husholdningene. -Det er meget gledelig at det i avtalen mellom Venstre, KrF og
regjeringspartiene er oppnådd enighet om at Stortinget nå ber
regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, å legge
frem en plan for implementering av skattefradrag for ENØK-tiltak
i husholdningene. Vi har i flere år arbeidet for dette, sier Tore
Strandskog.
Gode erfaringer. -Erfaringer fra Sverige, som har praktisert en
tilsvarende ordning i flere år, dokumenterer at skattefradrag virker
etter hensikten. Skattestimulans utløser tiltak som ellers ikke ville
blitt iverksatt. I tillegg har ordningen et bredt sosialt nedslagsfelt
med gode fordelingsvirkninger. Tiltaket er dessuten samfunns­
økonomisk lønnsomt og stimulerer den hvite økonomien på
bekostning av den svarte. Også USA praktiserer en lignende
ordning.
01-2015 | TEKNOLOGICA | 17
| breeam |
Kjøpesenteret Kremmertorget i Elverum var det første bygget i Norge som ble bygget etter BREEAM-standard
Lavterskel BREEAM-sertifisering
Med lavterskelverktøyet BREEAM-NOR
In-Use kan også eksisterende bygg få
sin BREEAM-sertifisering. I øyeblikket
finnes fem pilotsertifikater i Norge.
forvaltningspraksis og forbruk av ressurser.
Evalueringsdelen for bruk er forbeholdt
kontorvirksomheter, og evaluerer hvordan
leietaker administrerer sin virksomhet i
bygget. Bygget blir vurdert ved hjelp av miljø­
kategorier og tilhørende vurderingskriterier
som har betydning for bærekraft.
–BREEAM-NOR er en helhetlig, nasjonalt
tilpasset miljøklassifiseringsordning. Et
BREEAM-sertifikat blir utstedt med bakgrunn
i dokumentert miljøytelse innenfor områdene
ledelse, energi, transport, helse og innemiljø,
avfall, materialer, vann, forurensning, areal­
bruk og økologi.
Både nye bygg, rehabiliteringsprosjekter,
områdeutvikling og eksisterende bygg er
omfattet av ordningen. Eksisterende yrkes­
bygg kan klassifiseres gjennom systemet
BREEAM-NOR In-Use, et lavterskelsystem
laget for at eiere, forvaltere og leietakere
skal kunne utføre egenevaluering, forklarte
Magnus Gevelt fra Norwegian Green Building
Council (NGBC) under IEEs konferanse om
energieffektivisering i Nydalen 5.-6. mars.
Carl Otto Evenrud fra Norwegian Green Building
Council (NGBC) forklarte om BREEAM-verktøy for
Foto: Laila Sandvold Macdonald
eksisterende bygg. Innledende kartlegging. –For å bli BREEAM
NOR In-Use-sertifisert, må man gjøre en
innledende kartlegging, hvor man peker ut
områder med potensial for forbedring. En
evaluering innebærer at man vurderer bygget
ut fra tre deler: eiendom, forvaltning og bruk.
Med støtte i ekstern revisors evaluering og
kontroll, kan NGBC utstede sertifikat for
oppnådd klassifisering av eiendom, forvalt­
ning og bruk – hver for seg eller under ett.
–Bygget skal evalueres ut fra dets iboende
egenskaper, det vil si form, konstruksjon,
funksjon og installasjoner. Byggets driftsfor­
hold skal evalueres ut fra blant annet ledelse,
18 | TEKNOLOGICA | 01-2015
Bærekraft. – Begrepet bærekraft er konkreti­
sert ved hjelp av ni miljøkategorier, hvor kate­
gorien energi er tyngst vektet. Man vurderer
byggets teoretiske energiytelse, og måler
forhold av betydning for energimerket og
beregnet energi. Videre vurderer man det
faktiske energiforbruket, og benchmarker
byggets energiforbruk. Deretter evaluerer
man energibesparende initiativ i sammen­
heng med leietakerens bruk.
–De tre delene systemet består av, inne­
holder totalt 247 spørsmål. Hvert spørsmål har
tilhørighet i én miljøkategori og én av syste­
mets tre overordnede evalueringsdeler. Man
svarer ved hjelp av pre-definerte svaralter­
nativer, avkrysning og tallverdier. Når alle
spørsmålene er besvart og sendt inn, mottar
brukeren resultater som tydeliggjør byggets
miljøkvaliteter, og hvor potensialet for forbe­
dring ligger. Det oppsummerte resultatet
utgjør en miljøklasse: Pass, Good, Very good,
Excellent og Outstanding.
| solenergi |
foto: Hareid Group
Sol er fremtiden for norsk næringsliv
foto: Sektor Gruppen
–Vi kan gratulere Sektor Gruppen med
BREEAM NOR In-Use-pilotsertifikat. De er
blant de første i Norge som får pilotsertifi­
katet, ved siden av DnB Næringseiendom,
Avantor, Entra Eiendom og Multiconsult.
Gode verktøy for byggeier. BREEAM-NOR
og BREEAM-NOR In-Use er gode verktøy for
byggeier, fastslo teknisk sjef Calle Evenrud i
Sektor Gruppen under sitt innlegg.
–Vi har brukt BREEAM-standarden siden
før den ble oversatt til norsk. Vi sliter med at
bransjen ikke tør eller vil bygge slik vi vil. Da
er BREEAM et godt verktøy å ha. I dag bruker
vi også BREEAM-NOR In-Use, og jobber
nedenfra og opp, fortalte han.
–Kjøpesenteret Kremmertorget i Elverum
var det første bygget i Norge som ble bygget
etter BREEAM-standard. Her holder vi blant
annet utearealene isfrie om vinteren ved
hjelp av overskuddsvarme fra kjøleanlegg.
Nå er Kremmertorget også blitt det første
kjøpesenteret i Norge med BREEAM-NOR
In-Use-sertifisering.
–Sektor Gruppen forvalter 1 million
kvadratmeter fordelt på 34 eiendommer
over hele landet. Ved hjelp av blant annet
BREEAM-verktøyet har vi redusert de årlige
energikostnadene med ca 30 millioner
kroner.
Lokale aktører har sammen
bruke huset. For vår del har det
reist et fremtidsrettet signal­
vært en milepæl å kunne levere
bygg i Ulsteinvik, med vind­
et slikt solcelleanlegg. Også
mølle og solcellepanel på taket.
på vårt eget nybygg på Hareid
– Dette er resultatet av et svært
vil vi gjøre tilsvarende, etter
godt tverrfaglig samarbeid,
gode erfaringer med denne
sier daglig leder Frode Gjerde
prosessen, sier Ronald Dyrhol,
i Rørservice Ulsteinvik, som
konsernsjef i Hareid Group.
nylig kunne ta i bruk bygget.
Et anlegg for fremtiden.
Bygget imøtegår strenge
Ronald Dyrhol, konsernHåvard Flisnes i Riksheim
krav til energieffektivisering og sjef i Hareid Group
Consulting, som har beregnet
er klassifisert som et A-bygg og
energibehovet til bygget, sier at dette er
blir en plusskunde. Med installert solcel­
virkelig fremtiden for norsk næringsliv.
leanlegg og vindmølle, vil man levere
- Med nye byggeforskrifter gir solcel­
tilbake til nettet mer energi enn en tar ut i
lepanel langt bedre avkasting enn en
løpet av et år.
Hareid Group har levert solenergi- og
vannbåren løsning. Kraftproduksjon vil
lyspakken. – Vi sitter ikke på hver vår tue
ligge på ca. 55-60.000 kwh i året. Det er
og kjemper for hver vår løsning, men går
langt mer enn man trenger. Overskudds­
sammen om en samlet totalløsning, til
kraften vil bli tilbakeført til strømnettet,
det beste for byggherren, og dem som skal og byggeier vil få betalt, sier Flisnes. Fakta Solcelleanlegg:
210 solcellepanel fordelt på ca. 420 m2 tak.
Installert effekt panel 59.8 kW.
Forventa produksjon på minimum 50.000 kWh/år. Vindmølle:
Kapasitet 3,6 kW.
Forventa produksjon på ca. 8.000-10.000 kWh/år.
Kilde: Vikebladet
foto: Hareid Group
01-2015 | TEKNOLOGICA | 19
| energieffektivisering |
Nye krav
Jørgen Festervoll, partner i ADAPT Consulting
Foto: Laila sandvold macdonald
Må kommunisere bedre
Byggeiere og utbyggere sier de ønsker
forslag til energieffektive tiltak og
rådgivning fra elektroinstallatøren, og
at de er villige til å betale for det. Elektroinstallatørene på sin side opplever i
liten grad at kunden er villig til å betale
ekstra for kompetanse. Situasjonen i
energieffektiviseringsmarkedet minner
mye om høna og egget-problematikken,
mener partner Jørgen Festervoll i ADAPT
Consulting.
–I bygg hvor det er inngått serviceavtale med
en elektroinstallatørbedift, er byggeier som
regel avhengig av at installatøren kommer
med forslag om tiltak som kan gjøre bygget
mer energieffektivt. Likevel er det mange
byggeiere som opplever at elektroinstallatø­
rene er lite fremoverlente, og at de sjelden gir
råd. Mangel på innspill fra installatørene kan
være en årsak til at det norske energieffektivi­
seringsmarkedet fortsatt utvikler seg ganske
langsomt, tror han.
–Men når elektrobransjen leverer
for dårlig, er det ikke bare på grunn av
manglende vilje eller evne. Kundene må
faktisk etterspørre kompetanse eksplisitt,
og være villig til å betale for det. Manglende
rådgivning og kompetanse har vel så mye
med etterspørselen å gjøre. Kundens krav og
forventinger til rådgivning knyttet til energi­
effektiviserende tiltak må inngå i anbudsfore­
spørsler, kontrakter og serviceavtaler. Når det
stilles krav til kompetanse, og betalingsviljen
for denne kompetansen er til stede, vil elek­
troinstallatørene garantert levere. Markedet
er veldig effektivt på den måten.
Del kontrakten i økonomi og kompetanse. Festervoll var en av innlederne under
IEEs konferanse om energieffektivisering i
20 | TEKNOLOGICA | 01-2015
Nydalen i Oslo 5.-6. mars i år. Sammen med
ADAPT-kollega Andreas Aamodt la han fram
en rapport om status i energieffektiviserings­
markedet, på oppdrag av IEE.
–Barrierene i markedet kan blant annet
ligge i manglende kompetanse i installa­
tørbedriftene, manglende innkjøpskompe­
tanse hos kunden, holdninger i bransjen, og
et prosjektmarked med ensidig fokus på pris.
Uklare ansvarsforhold mellom installatører,
leverandører og grossister kan også spille inn.
Det kan også være en årsak at elektroinstal­
latørene ofte kommer for sent inn i prosjek­
tene. Dessuten er tiltakene elektrobransjen
kan bidra med, lite synlige i beregningsverk­
tøyene for NS 3031, energimerkeordningen og
BREEAM NOR-sertifisering. Dermed blir det
heller ikke utløst noen stor etterspørsel etter
disse tiltakene, mener han.
En løsning kan være å dele kontraktene
opp i en prisdel og en kompetansedel, mener
Festervoll.
–Det ville gjøre det lettere å skille de delene
av kontrakten der pris har større fokus og den
delen av kontrakten der kompetanse bør være
viktigste kriterium. På den måten kan install­
tørene konkurrere på både pris og kompe­
Markedet for energieffektivisering
ADAPT Consulting anslår at
energieffektiviseringsmarkedet for
elektroinstallatører i dag utgjør mellom 2,0
og 2,3 milliarder kroner pr. år. For ROT-marked
yrkesbygg alene utgjør energieffektivisering
trolig en omsetning på anslagsvis 600-700
millioner kroner pr år. ADAPT venter en liten
konjunkturnedgang i 2015, men ny oppgang
i 2016.
ADAPT-rapporten peker på flere
offentlige krav og reguleringer
som byggeiere vil måtte ta
hensyn til i tiden som kommer.
EUs økodesigndirektiv inneholder
konkrete økodesignkrav for
25 ulike produktgrupper. Blant
annet inneholder direktivet slike
krav til varmepumper, vifter,
belysning, varmtvannsberedere,
sirkulasjonspumper og romkjølere.
Forordninger for 20 nye
produktgrupper er dessuten under
utforming i EU-systemet.
tanse, og få betalt for den kompetansen og
de rådene de gir. Dersom utbyggerne ønsker
at elektrobransjen skal bli bedre, må de være
tydelige på hvilke kompetansekrav de stiller.
Med tydelige krav til kompetanse vil de som
kun leverer på lav pris ikke få oppdrag, og
dermed gå konkurs. Så brutalt og enkelt
fungerer markedet. Derfor må vi få de nødven­
dige verktøyene for å få markedet til å fungere
slik det skal.
Faktisk energibruk må bli en sterkere
driver. Myndighetene har varslet skjerping av
kravene i byggeforskriftene. Men det største
potensialet for energieffektivisering finnes i
eksisterende bygg. Her er det større rom for
å gjøre små enkelttiltak enn det er i nybygg,
mener Festervoll.
–Etterspørselen etter energieffektive
løsninger i markedet for nybygg og store reha­
biliteringer blir i stor grad drevet av minste­
kravene i TEK. Så lenge de tilfredsstiller TEK,
er det laveste pris som gjelder. De utbyg­
gerne som går lengre enn TEK, drives i liten
grad av lønnsomhet. De blir i stedet motivert
av omdømme, blant annet knyttet til miljø.
Samtidig er det stadig flere byggeiere og
eiendomsselskaper som opplever et bety­
delig avvik mellom beregnet energiforbruk
og faktisk målt forbruk. Dette øker fokuset på
| kjøling |
Ny EU-regulering
innskrenker bruk
av klimagasser i
kjøleanlegg
EU har innført en ny regulering som
innskrenker bruken av sterke klimagasser i kjøleanlegg og varmepumper.
Målet er å redusere bruken av HFK-gasser
(hydrofluorkarbongassene) drastisk. De nye
reglene skal utløse omstilling til mer klima­
vennlige kuldemedier som naturlige, ikkesyntetiske kjølemedier eller neste generasjon
HFK med svakere klimaeffekt. Reguleringen
berører mange større kjøleanlegg.
Ta med i planleggingen. I følge den nye
forordningen skal forbud mot ny installa­
sjon av anlegg med kuldemedium med de
sterkeste HFK-gassene og restriksjonene på
etterfylling av anlegg som benytter disse,
bli faset inn i løpet av de kommende årene.
Dersom man planlegger å investere i nye
kjøleanlegg, må det tas høyde for at om
fem år vil det ikke lenger være lov å etter­
fylle disse med HFK-gasser eller blandinger
med globalt oppvarmingspotensial (GWP)
over 2500. R404a og R507 omfattes av dette.
Tilgangen på disse gassene skal reduseres
med 80 prosent innen 2013. Det vil allerede
bli begrenset tilgang og økte priser fra 2018
og fra 2020 vil det bli forbud.
velfungerende tekniske anlegg som leverer
som forutsatt. Fokus på faktisk forbruk
vil forhåpentligvis øke betalingsviljen for
kompetanse og kvalitet på tekniske anlegg.
Arbeider for bedre energiberegninger. I
tiden som kommer vil det bli mer oppmerk­
somhet rundt å begrense gapet mellom
beregnet og reelt energiforbruk, mener
Festervoll.
– Forskningsmiljøer og store deler av
bransjen arbeider nå for å se på hvordan
man kan redusere dette avviket. Ved å
bruke realistiske forutsetninger i energi­
beregningene, vil en trolig endre valg av
tekniske løsninger.
– Økt bruk av fordelingsmåling gjennom
bruk av energiovervåkingssystemer (EOS)
vil gi byggeierne stadig mer og bedre infor­
masjon om eget energiforbruk. EOS er obli­
gatorisk for å kvalifisere til støtte fra Enova
innen enkelte programområder. I forslag
til nye energikrav i byggeforskriftene er det
dessuten formulert krav om formålsfordelt
måling av energi til tappevann, romoppvar­
ming og oppvarming av ventilasjonsluft for
yrkesbygg og boligblokker.
Muligheter for vekst. Festervoll ser flere
muligheter for vekst i markedet for energi­
effektivisering i årene som kommer.
– Energieffektive løsninger vil bli
standard om kort tid. Byggeierne må kunne
forvente at elektroinstallatørene utvikler
seg som rådgivere, for rådgiverrollen
kommer automatisk inn med servicekon­
trakter.
– I forbindelse med slike kontrakter er
man ikke presset på tid, og man har rom for
å se på behov og løsninger. I tillegg har man
mulighetene som ligger i støtteordningene
fra Enova. Et av eiendomsselskapene som
er intervjuet i undersøkelsen, forteller at de
er avhengig av å ha en installatør som kan
fortelle om nye muligheter og løsninger. De
sier også at de er villige til å betale for slike
råd. Imidlertid opplever de en installatør
som bare er opptatt av å gjøre jobben der og
da, og som sjelden tar initiativ til å snakke
om nye muligheter.
– Jeg tror mye henger på tydelige krav fra
kunden. For eksempel ville vi neppe vært
der vi er med bruken av BIM i dag, dersom
ikke noen store kunder hadde gått foran og
stilt klare krav. Vi trenger at noe tilsvarende
skjer når det gjelder energieffektivisering.
Man må kvantifisere kost-og nytteeffekten
ved slike tiltak, og legge det til grunn når
man bestiller, sier Festervoll.
Massiv utfordring. Dette er det vanligste
kuldemediet på kjøl og frys i Norge i dag, og
vil være en massiv utfordring for de mange
hundre tusen eiere av kjøle- og fryseanlegg.
Den største gruppen er antakelig kantine­
eiere i yrkesbygg. Det er ca. 135.000 yrkes­
bygg i Norge, og veldig mange av dem har en
kantine med et lite kjøle- eller fryserom. Ved
en lekkasje må disse nå belage seg på enda
høyere priser for kuldemediet inntil forbudet
trer i kraft.
VKE har siden i fjor høst avholdt regionale
møter for å informere medlemmene og andre
interesserte om utfasingen av HFK. Kuldeog varmepumpebransjen har allerede tekno­
logien til å levere miljøvennlige løsninger.
01-2015 | TEKNOLOGICA | 21
| nelfos fagkonferanse |
STIGENDE KURVE. Partner
Bjørn Erik Øye i Prognose­
senteret spår et godt marked
for elinstallatørbransjen.
- Bygg- og anleggsbransjen i Norge har vokst siden
2010. Denne utviklingen fortsetter i år
©Fotograf John Petter Reinertsen
Fra NELFOs fagkonferanse
Forventer et godt marked
- Til tross for lav oljepris og en svakere
norsk krone, går børsen i Norge til
himmels. Aldri før har det vært mulig å
tjene så mye penger. Samtidig har Oljefondet 7 000 milliarder kroner på bok,
sa partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret på NELFOs fagdag. Vi regner med
at økningen i fastlands-Norge blir på 1 %
i år, drøyt 2 % i 2016 og 3 % i 2017.
- Bygg- og anleggsbransjen i Norge har vokst
siden 2010. Denne utviklingen fortsetter i år.
At regjeringen skal etablere et eget selskap,
som skal drive med veg- og jernbanebygging
styrker denne trenden. Her skal det investeres
100 milliarder kroner.- Hvert år er det behov
for 35-40 000 nye boliger. I år ser det ut til å bli
bygd 28 000. I Oslo er gjennomsnittlig pris pr
m2 på 54 000 kroner.
- Både rammevilkårene og markedet er
der. Her er det gode muligheter for mange
bransjer, sa Øye.
Yrkesfag - et smart valg. Fagdagen tok også
22 | TEKNOLOGICA | 01-2015
opp fagutdanningen i elektrobransjen.
I en paneldebatt mellom stortingsrepresen­
tant Henrik Asheim (H) i Stortingets kirke-,
utdannings- og forskningskomité, stortings­
representant Torgeir Knag Fylkesnes (SV)
i samme komité, HR-leder-utvikling Atle
Mørch Sjølie i Caverion Norge og student Ellen
Rassmussen (årets rollemodell i NHO), pekte
førstnevnte på det økte lærlingtilskuddet som
et bidrag til å øke antall lærlingplasser.
Han fikk applaus fra salen om forslaget om
at staten kanskje skulle betale hele regningen
for lærlingutdannelsen.
Både Asheim og Fylkesnes var enige om at
det er for mange som ikke fullfører yrkesfag.
Fylkesnes pekte på at det hvert år er 13 000
ungdommer som ikke kan dokumentere noen
som helst kompetanse.
- Vi tror på flere lærere og mer valgfag i
ungdomsskolen.
Asheim var opptatt av mer yrkesrelevant
teori og friskoler.
- Det bør åpnes muligheter for fagområdene
til å etablere egne skoler. Da vil lærlingene få
utdanningen bedriftene har behov for.
Fylkesnes mente friskoler vil skape sentra­
lisering og press på skoler i områder der det
bor mye folk.
- I Norge må vi ha et system der det er mulig
for ungdom å ta utdanning over hele landet,
ikke kun i storbyene.
Atle Mørch Sjølie, som er ansvarlig for 350
lærlinger i Caverion, pekte på at staten må bli
flinkere til å ta inn lærlinger.
- Her er det et stort potensial.
- Vi er opptatt av å utdanne dyktige elek­
trikere. Ikke kun for å ansette i eget selskap,
men for hele bransjen. Vi har også en egen
nettside, der lærlinger over hele landet kan få
informasjon og svar på spørsmål de lurer på.
Vet for lite. Ellen Rasmussen, som tar ingeni­
ørutdanning via Y-veien, tror mye av årsaken
til at det er så få jenter i elektrobransjen er at
de ikke vet nok om faget.
- Her er det mange muligheter. Bransjen må
bli flinkere til å informere.
- Y-veien er en flott måte for en elektriker å
ta ingeniørutdanning på. Etter å ha ”skrudd”
i noen år har vi et godt grunnlag. Dette gir
bedre og mer kompetente elektroingeniører.
| nelfos fagkonferanse |
©Fotograf john petter reinertsen
SMART UTDANNING. Næringspolitisk direktør Tore Strandskog (t.v.) i NELFO, stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i Stortingets kirke-, utdannings- og
forskningskomité, stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) i samme komité, student Ellen Rassmussen (årets rollemodell i NHO) og HR-leder-utvikling Atle Mørch
©Fotograf John Petter Reinertsen
Sjølie i Caverion diskuterte fagutdanning i elektrobransjen 01-2015 | TEKNOLOGICA | 23
| elsikkerhet |
Elektroinstallatør blåser i varselfløyten
Oslo universitetssykehus Ullevål er
som et skip i full fart mot skjæret. I en
bekymringsmelding til Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap
beskriver brødrene Slettebø i Slettebø
Elektriske følgende.
- Oslo universitetssykehus Ullevål er som
et skip i full fart mot skjæret, sier bas Børre
Slettebø i Slettebø Elektriske. Sammen med
broren, elektroinstallatør Øyvind Slettebø,
blåser han i varselfløyten.
Gamle tavler. Børre Slettebø opplyser at syke­
huset har flere hovedtavler som ble instal­
lert på 1960- og 70-tallet. - De er i svært dårlig
stand. I flere bygg er det så dårlige hovedtavler
og elektroteknisk infrastruktur at det er en
skam for samfunnet.
- Det vi frykter mest er varmgang og brann­
tilløp. Det har vært tilfeller av det første. Selv
om elektroavdelingen sjekker tavlene hver
dag, er vi bekymret for hva som kan skje i
løpet av en natt eller en helg når dette ikke blir
gjort.
Manglende nødstrømanlegg og overbelastet nødstrøm. - Sykehuset har heller ikke
sentraliserte nødstrømanlegg. Operasjonsrom
har ikke nødstrømkraften de trenger.
- Nødstrømmen ved sykehuset er så over­
belastet at vi frykter den kan knele neste gang
det blir lagt til noe nytt. AMK-sentralen, som
betjener nødnummeret 113, er blant lastene
som er koblet til sist. Det er mulig at den ikke
er prioritert i nødstrømløsningen. Dette betyr
at den blir koblet ut ved for stor belastning
eller feil på en generator. Sentralen dekker
i dag Oslo og Akershus. Fra og med juni i
år skal den også omfatte Østfold. Det gir et
nedslagsfelt på 1,7 millioner mennesker. Det
er lett å se hvilken kritisk situasjon det får om
113 falt ut i sammenheng med en hendelse av
samme alvorlighetsgrad og omfang som 22.
juli-hendelsene.
1,5 milliarder. - Hvis du hadde hatt myndigheten og ressursene til å sette elinstallasjonene ved Ullevål i sikker stand, hvor ville du
©Fotograf john petter reinertsen
ha begynt? Hva vil dette koste?
- Jeg ville startet med å sentralisere
nødstrømanleggene til alle bygg og bringe
operasjorom på forsvarlig nivå. Dessuten må
hovedtavlene skiftes. Hele den grunnleg­
gende elektrotekniske infrastrukturen ved
store deler av sykehuset er moden for utskif­
ting. Nødvendige oppdateringer er anslått til å
koste rundt 1,5 milliarder kroner.
Rekorddeltakelse på Elsikkerhetskonferansen
Elsikkerhetskonferansen, som arrangeres
hvert annet år, ble gjennomført med et rekord­
stort antall deltakere og utstillere. Aldri før
har interessen for elsikkerhet vært så stor som
i år. 250 personer deltok.
Statssekretær Hans J. Røsjordet roste
installatørene for det gode arbeidet de gjør.
Han fremhevet at samfunnet er avhengig av at
bransjen utfører kvalitetsinstallasjoner, som
oppfyller kravene til elsikkerhet.
-Her er det viktig med kompetanse, risiko­
24 | TEKNOLOGICA | 01-2015
vurdering og dokumentasjon. Bransjen vet
hvor skoen trykker i forhold til hva som skal til
for å følge regelverket og utføre en god instal­
lasjon.
Stor interesse for å oppdatere seg på
fagstoff. - Vi er kjempefornøyde med at så
mange er interessert i elsikkerhet, sier Terje
Hanssen, direktør teknisk seksjon i NELFO.
- Her har deltakerne mulighet til å diskutere
egne erfaringer og ulike problemstillinger
med dem som håndhever forskrifter i Norge.
Både DSB og Nkom var med på konferansen
for å holde innlegg og svare på spørsmål.
- NELFO ønsker å vise bredden på elsik­
kerhet, el, ekom, maskiner og bygnings­
tekniske temaer. Det er et stort og omfattende
regelverk bransjen må følge opp. Samtidig
representerer disse temaene mange utfor­
dringer og en rekke muligheter.
| utdanning |
Øker lærlingtilskuddet
Håndverkerbedrifter satser lite
på opplæring
Lærlingtilskuddet øker med ytterligere 2 500 kr i
revidert nasjonalbudsjett. Dermed har tilskuddet
til bedriftene økt med totalt 10 000 kr under denne
regjeringen.
Økningen av lærlingtilskuddet er en fanesak
for Norsk Teknologi. En økning på 2 500 kr per
kontrakt, er oppløftende. Det vil gjøre det mer
attraktivt og konkurransedyktig å være lærebe­
drift, sier Svein Harald Larsen, fagsjef utdanning i
Norsk Teknologi
- Det er veldig positivt at regjeringen vil øke
tilskuddet til lærebedriftene med 2.500 kr per
kontrakt i revidert statsbudsjett. Det bidrar til
å styrke økonomien til lærebedrifter og opplæ­
ringskontorer, og er med på å gjøre det lettere for
bedriftene å ta inn lærlinger, sier NHOs kompetan­
sedirektør Are Turmo.
Håndverkere i små og mellomstore
bedrifter går sjelden på kurs. Men når de
gjør det, er det ofte leverandørleddet som
står for opplæringen. Det kommer frem i en
målgruppeanalyse som ble gjennomført
av Ipsos MMI på oppdrag av Lavenergipro­
grammet og DiBK. Rapporten er basert på
40 kvalitative dybdeintervjuer med norske
og polske tømrere og elektrikere, deres
overordnede samt representanter fra leve­
randørsiden. Håndverkere opplever tidspress og
konkurranse. Ikke overraskende viser
analysen at håndverkere lærer gjennom å
utføre konkrete arbeidsoppgaver. I tillegg
kommer det frem at hvis det er noe de selv
ikke kan, er kollegaer og sjefen viktige
kilder til kunnskap. Bedriftene som er med
i undersøkelsen satser sjelden på eksterne
kurs og arrangementer. De har heller ingen
systematisk plan for opplæring internt. Håndverkere i små og mellomstore
bedrifter opplever et marked preget av tids­
press, økt konkurranse og strenge krav til
effektivitet.
I den grad bedriftene deltar i organisert
læring, er det ofte leverandørene som står
for opplæringen. Fokus på avkastning og risiko. Analysen
Jon Steinar Hanstad, fagsjef i NELFO
foto: André bartolozzi
Gode utsikter for elbiler
Salgstallene for elbiler har de siste
årene vært stigende og utviklingen
ventes å fortsette.
20. april i år nådde vi 50 000 solgte elbiler
i Norge. Regjeringen satte en garanti for
at incentivene for elbil skulle fredes frem
til 50 000 elbiler eller 2017. Regjeringspar­
tiene med støttepartiene er nå enige om at
elbilpolitikken ligger fast og at de viktigste
elbilfordelene som fritak for moms og
engangsavgift videreføres til minimum
ut 2017. Dette gir forutsigbarhet og det
ser dermed fortsatt lyst ut for elbilvek­
sten i Norge. Det foregår betydelig utbyg­
ginger av ladestasjoner og stolper over
hele landet.
- Det er nå kommet et nytt EU direktiv
som krever at myndighetene må ha en
plan for utrulling av ladestasjoner. Dette
vil bidra til å forsterke ytterligere vekst i
markedet, sier fagsjef Jon Steinar Sjøvik
Hanstad i NELFO.
- NELFO deltar i NEKs elbilforum, som
unisont har anbefalt Mode 3 type 2-lading.
Den nye normen NEK 400:2014 under­
støtter dette som en god løsning. Det er
ønskelig å få alle elbiler bort fra stikkon­
takter og over på egnede løsninger, sier
Hanstad.
viser at bedriftsledere er skeptiske til
å betale for opplæring dersom det ikke
fører til at bedriften får flere oppdrag med
én gang. De fleste ønsker ikke å ta i bruk
nye produkter og løsninger før de er godt
utprøvd av andre. Både håndverkerne selv
og leverandørene beskriver en konservativ
og tradisjonell bransje hvor det kan være
vanskelig å få gjennomslag for nyvinninger
og aksept for nye måter å arbeide på.
Les hele rapporten på lavenergipro­
grammet.no
Mange håndverkere er opptatt av utvikling.
Dessverre er det få bedrifter som investerer i
organisert kompetanseheving.
01-2015 | TEKNOLOGICA | 25
| utdanning |
Snart klare
for VM
Spente, unge fagfolk fikk møte kunnskapsministeren på en samling for yrkeslandslaget
i NHO-huset 5. juni. De fikk et avslappet møte
med ministeren før de starter innspurten til
Yrkes-VM i Brasil i august.
Inga Bilstad Brøyn, Annika Nadira De Leon, Åsa Paaske Gulbrandsen, Astri Menne Sjoner, Line
Synnøve Sørensen
Ny studie:
«Samarbeid tekniske fagskoler
og lokalt næringsliv»
Fagskolenes nærhet til arbeidslivet varierer. Det gjør også deres
evne til å tilpasse seg bedriftenes
kompetansebehov. Kartlegging av
behovene i bransjen og utvikling
av utdanningstilbud foregår bare i
liten grad og på en lite systematisk
måte. Dette er noen av funnene i
studien som en gruppe studenter
ved Universitetet i Oslo har utført
på oppdrag for Nasjonalt utvalg for
teknisk fagskoleutdanning.
Fokus ser ut til å være oppretthol­
delsen av eksisterende utdanninger
ved å benytte prosjektarbeid hos
bedriftene og gjesteforelesninger som
måter å samarbeide på. Til tross for at
NOKUT krever et formalisert samar­
beid, ser det ut til at formelle avtaler
ikke nødvendigvis er det mest funk­
sjonelle. Dataene viser at aktiv og jevn
dialog er sentralt for et godt samarbeid
og at en uformell tilnærming synes å
åpne for dynamikken
som er nødvendig for
fagskolens tilpasning til
arbeidslivets behov.
Rapporten identifi­
serer fire forutsetninger
for samarbeid – tid/
ressurser, personlig
nettverk, motivasjon og
ansvar, samt tre syste­
miske hindre for samar­
beid. De hemmende
faktorene er NOKUTs
godkjenningsordning,
dagens finansierings­
26 | TEKNOLOGICA | 01-2015
system, og potensielt en reduksjon i
antall fagskoler. Funnene diskuteres i
lys av teorier om utdanningssystemers
sentralisering, utdanningens plass i
samfunnet, samt institusjonell teori.
-Det har vært en interessant og svært
takknemlig jobb å forske på tekniske
fagskoler. Vi har lært mye om et under­
kjent skoleslag, og forstått hvilke
rammer de opererer innenfor, sier
Åsa Paaske Gulbrandsen på vegne av
prosjektgruppen. -Særlig interessant
har det vært å se på hvordan fagskolene
løser sitt mandat og samfunnsoppdrag
om både å møte sentrale krav og lokalt
kompetansebehov. Det er en spennende
tid å jobbe med problemstillinger om
fagskolenes samspill med næringslivet,
og vi håper funn fra rapporten kan bli
brukt i arbeidet med å forme fagskolen
videre, sier Åsa Paaske Gulbrandsen
-Rapporten er unik fordi det finnes
svært lite forskning rundt dette temaet
og vi bør fremme dette arbeidet, sier
Svein Harald Larsen, fagsjef utdan­
ning i Norsk Teknologi og NELFO.
Han har fulgt studen­
tene gjennom arbeidet
med prosjektet. De fem
studentene har gjort en
god jobb med rapporten,
som kan bestilles ved å
sende en epost til Sosio­
logisk institutt, UiO ved
runar.forsetlokken@
sosgeo.uio.no, sier
Larsen. Prosjektgruppa
kan kontaktes direkte på
fagskoleprosjekt.uio@
gmail.com
Kunnskapsministeren sa seg fornøyd med at oppkjø­
ringen til mesterskapet ser ut til å snu fokus vekk fra
frafallsdebatten, som han mente har fått dominere
for lenge. Nå uttrykte han glede over å få mer fokus på
kvaliteten på fagkompetansen.
-Dere er i verdensklasse, og viktige ambassadører
for deres fag. Vi må utdanne egne fagfolk, fastslo han.
Norsk Teknologi er representert med tre kandi­
dater på yrkeslandslaget: Elektrikerlærling Knut
Martin Breivik fra Carlsens Elektro i Sandnes, Kulde­
montørlærling Jørgen Solberg fra Arctic Kulde, og
telekommunikasjonsmontør Mats Storbråten fra
Caverion Oslo. De har alle mottatt oppgaven, og vet
hva som venter dem når startskuddet smeller i Brasil.
Alle tre fastslår at tempo og effektivitet blir den
største utfordringen, og at det ikke blir noen sommer­
ferie i år, bare trening. Tilrettelegging er ikke noe
problem, understreker de. Arbeidsgiverne gir dem de
fridagene de trenger, og lønn under trening har det
aldri vært noen diskusjon om.
NELFO har lange og gode tradisjoner i World
Skills-sammenheng. Vi har sendt deltakere siden
1993. Det er spennende å møte unge dyktige fagar­
beidere og lærebedriftene gjør en veldig god jobb i
opplæringen, sa Ove Guttormsen, adm. direktør i
NELFO.
Svein Harald Larsen, fagsjef utdanning i NELFO,
er opptatt av at kandidatene bruker tiden godt og
trener masse frem til startskuddet går i Brasil 12.
august. - Nå er det deres egen motivasjon som avgjør,
sier Larsen.
©Fotograf john petter reinertsen
| utdanning |
Snart klare for VM: Elektrikerlærling Knut Martin Breivik (t.v), Kuldemontørlærling Jørgen Solberg og telekommunikasjonsmontør Mats Storbråten. Bak:
Foto: Laila Sandvold Macdonald
Administrerende direktør i Norsk Teknologi, Ove Guttormsen Forslag til endringer vedrørende bilbeskatning for yrkesbiler
Skattedirektoratet har i disse dager
forslag om endringer i bilbeskatning på
høring. Høringsfristen er 3. august 2015.
Forslaget innebærer tilpasninger i sær­regelen
for beskatning av såkalte yrkesbiler ved at det
åpnes for privat bruk utover reisen mellom
hjem og arbeidssted, uten at det utløser
bruk av hovedregel etter skatteloven § 5-13.
Særregelen foreslås å omfatte kjøretøy som
oppfyller tekniske krav til varebil klasse 2
etter forskrift om engangsavgift på motor­
vogner § 2-3 og § 2-6.
Sjablongmodell. Skattedirektoratet foreslår
en sjablongmodell som baserer seg på
redusert listepris med et bunnfradrag på 100
000 kroner. Dette skal være hovedreglene og
anses å være den enkleste å praktisere både
for arbeidsgiver og arbeidstaker. Skattedi­
rektoratet fremmer forslag om at all privat
bruk av kjøretøy som omfattes av særregelen
verdsettes ved å benytte én sats som gjelder
all privatkjøring. Forslaget innebærer forenk­
ling ved at man slipper å dokumentere privat
bruk på kjøring mellom hjem og fast arbeids­
sted (arbeidsreiser).
Videre foreslås det en alternativ modell for
individuell verdsettelse basert på antall kilo­
meter med privatkjøring multiplisert med
fastsatt sats.
Ved individuell verdsettelse omfatter
forslaget krav om pålitelig dokumentasjon
ved hjelp av en løsning som registrerer kilo­
meter og dokumenterer kjøring automatisk,
for eksempel via GPS teknologi.
Satsen ved individuell verdsettelse foreslås
satt tilsvarende den som brukes for fordelsbe­
skatning utenfor standardreglene i dag, dvs at
den vil bli vurdert årlig. I forslaget er den satt
til kr 3,40 pr km.
Skattedirektoratet foreslår derfor å oppheve
regelen om redusert fordelsbeskatning for
arbeidstakere som bruker bilen mer enn 40
000 kilometer i yrket.
Videre foreslår Skattedirektoratet at det
innføres en kvantitativ størrelse som vilkår for
enkelt å kunne ta stilling til sporadisk bruk.
Forslaget innebærer at inntil 10 kalenderdager
med faktisk bruk per år, og en sammenlagt
privat kjørelengde på høyst 1 000 kilometer,
anses som sporadisk.
01-2015 | TEKNOLOGICA | 27
| hms |
Strømulykke-appen en suksess
I 2013 lanserte NELFO en strømulykke-app
for IOS og android-telefoner. Siden da har
mer enn 15 000 lastet ned appen. -Det er vi
godt fornøyd med, sier HMS-fagsjef Eirik
Remo.
- Appen er et godt hjelpemiddel for å
holde seg oppdatert og være forberedt på
en strømgjennomgangsulykke. Med appen
er beredskapen på plass. Det er dessuten
gledelig at appen er blitt lagt merke til også
utenfor Norge. I begynnelsen av juni arran­
gerte EUs arbeidsmiljøorgan en konferanse
der NELFOs app ble presentert.
Det er vårt håp at appen skal virke fore­
byggende. Samtidig er det helt i tråd med
fse-forskriften* at bedriftene har en bered­
skap hvis en strømulykke skulle inntreffe.
Kunnskap om hvordan man skal forholde
seg ved en hendelse er viktig slik at man er
sikret riktig oppfølging. Senskader kan bli
en belastning, ikke bare for den det gjelder,
men også for omgivelsene og samfunnet
for øvrig, sier Remo.
Appen er resultatet av et samar­
beidsprosjekt mellom Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap, Statens
arbeidsmiljøinstitutt, Energi Norge, El & IT
Forbundet og NELFO. Det er NELFO som
har stått for utviklingsarbeidet.
*Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og
drift av elektriske anlegg
Vi trenger Akan
NHO, LO og Staten har delt eierskap i
Akan siden 1964. Samfunnet og arbeidslivet har endret seg ganske mye siden den
gang. Det har også Akan.
Det er ikke lenger bare alkohol- og narkoti­
kaproblemer som dominerer avhengighets­
problematikken. Nå er også spillverdenen et
aktuelt tema både for den enkelte, for arbeids­
livet og for samfunnet. I tillegg er grensene
mellom arbeidsliv og privatliv ikke så klare
lenger.
Selv om det ikke drikkes mye alkohol i selve
arbeidstiden, er det nok av anledninger til å
drikke i norsk arbeidsliv. Akan kompetanse­
senter har nylig lansert et «Dilemmaverktøy»
for å sette ledere og ansatte i stand til å disku­
tere dilemmaer knyttet til blant annet jobbrela­
tert alkoholbruk. Ca. 24 % har opplevd nedsatt
kapasitet dagen derpå, mens 6,2 % har vært
borte fra jobb dagen derpå ifølge tall fra FHI,
Folkehelseinstituttet og SIRUS, Statens insti­
tutt for rusmiddelforskning i 2014. Alkohol kan
være positivt i mange sammenhenger, også i
arbeidslivet, men det representer også noen
klare utfordringer. Denne utviklingen inne­
bærer at vi oftere enn tidligere blir stilt overfor
spørsmålet om hvilke forhold som tilhører
arbeidslivet og privatlivet.
Gir trygghet. Som arbeidsgiver og leder kan
dette være problematisk. Hva kan arbeidsgiver
blande seg i og hva bør man la passere? Det er
som regel når denne tvilen kommer at behovet
for Akan-apparatet kommer til nytte som en
støttespiller for begge parter. Det gir trygghet.
Akan
» Åpner for dialog på arbeidsplassen som kan resultere
i bevisst og formidlet ruspolitikk som forankres i HMSarbeidet.
» Rus- og avhengighetsproblematikk ikke lenger
er privat når arbeidsprestasjoner, kvalitet, fravær,
arbeidsmiljø, sikkerhet eller omdømme er påvirket.
» Det er viktig å ta den nødvendige samtalen tidlig
» Samtalen skal ikke omfatte hverken mistanker,
anklager eller diagnoser
» Samtalen skal kun gi uttrykk for leders oppfatning av
og bekymring for situasjon
» Et kompetansesenter med rådgivere,
diskusjonspartnere og materiell ved behov
» Det er støttespillere på arbeidsplassen i både Akankontakter og tillitsvalgte som bistår begge parter.
28 | TEKNOLOGICA | 01-2015
| ekom |
Fortsatt store investeringer i ekombransjen,
og omsetningen øker
Aktørene i ekommarkedet fortsetter
å investere i nett og utstyr, og særlig
i utbygging av 4G mobilnett, der mer
enn 1,4 milliarder kroner ble investert
i fjor. Omsetningen i sluttbrukermarkedene økte med nær 700 millioner
kroner. Dette viser tallene for 2014, som
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
nylig presenterte.
aktøren, og har i 2014 økt sin andel av den
totale sluttbrukeromsetningen til 51,9 prosent
(opp fra 50 prosent i 2013).
Ved utgangen av 2014 var det totalt
1,85 millioner private abonnement på fast
bredbånd i Norge. 35 prosent av abonnentene
hadde ved utgangen av 2014 bredbånd levert
over xDSL, 33 prosent hadde bredbånd over
kabel-TV-nett og 30 prosent hadde fiberbasert
bredbånd.
Det norske ekommarkedet omsatte for 31,7
milliarder kroner i 2014. I tillegg kommer
distribusjon av TV-signaler, som utgjør 8,2
milliarder kroner. Tallene uttrykker sluttbru­
keromsetning. Sammenliknet med 2013 er
totalomsetningen økt med nær 700 millioner
kroner. Omsetningen for mobiltjenester og
bredbåndstjenester øker, mens omsetningen
for fasttelefoni fortsatt går ned. Investerin­
gene økte med noe over 500 millioner kroner
til i underkant av 9 milliarder kroner. Hoved­
tyngden av investeringer skjer i mobilnett og
fibernett.
Telenor holder stand som den største
Video øker. Video trekker enorme mengder
trafikk. Når nordmenn står opp på hverda­
gene, er det YouTube som gjelder. I tillegg
seiler kanaler som viser live-dataspill opp
som en av de store vinnerne på nettet.
En undersøkelse Norstat har gjort for
Telenor viser at 32 prosent bruker bredbåndet
hjemme mer enn for et år siden.
I fjor økte Telenor bredbåndstrafikken
i fastnettet med 50 prosent. Videotjenes­
tene står for en stadig økende del av veksten.
Selskapet registrerer daglige topper i bred­
båndstrafikken opp mot 500 Gbps i Norden.
Tilskuddsordning for bredbånd 2015
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 avsatt 110 millioner kroner for å bidra til at flere
husstander i Norge kan få et grunnleggende bredbåndstilbud av god kvalitet. Det er
Nkom som forvalter ordningen. De offentlige midlene skal gå til bredbåndsutbygging
der de kommersielle aktørene ikke finner det lønnsomt å bygge ut. Det er kun kommuner
eller fylkeskommuner som kan søke om midler. Fylkeskommunene vil prioritere mellom
de ulike prosjektene i sine fylker. Det åpnes i tillegg opp for å få støtte til forbedring av
eksisterende tilbud i områder uten høykapasitetsbredbånd.
01-2015 | TEKNOLOGICA | 29
| nyheter |
Digitalisering av strømnettet et stort løft
Vassdrags- og energi­
direktør Per Sanderud.
Foto: hilde totland harket
Innføringen av smarte strømmålere er et ledd i en
nødvendig digitalisering og modernisering av det norske
strømnettet. Nettselskapene må installere 2,5 millioner nye
målere innen 1. januar 2019.
- Tall NVE har hentet inn fra nettselskapene, viser at 2,5
millioner smarte målere skal installeres hos strømkundene.
Digitaliseringen av strømnettet helt hjem til oss, er et stort
løft for nettselskapene. NVE vil følge tett med på selska­
penes planer for utrulling av de nye målerne, sier vass­
drags- og energidirektør Per Sanderud (bildet).
NVE har satt fristen for utrulling av smarte AMS-målere
til 1. januar 2019. Nettselskapenes planer tyder på at mye
av installasjonsarbeidet kommer til å skje i 2017 og 2018.
- Det er bra at nettselskapene gjør et grundig forar­
beid, og vi ser at mange er kommet langt i sine innkjøps­
prosesser. Tallene vi har hentet inn viser likevel at hele 70
prosent av installasjonene, tilsvarende nesten 1,7 millioner
målere, er planlagt gjort i 2017 og 2018. De fleste selska­
pene legger opp til å bruke eksterne installatører, og sier
at tilgang på installatørkapasitet er en av de største risiko­
faktorene i AMS-utrullingen. Dette vil vi følge ekstra nøye
med på, sier Sanderud.
Bidrar til økt utbygging
av fornybar energi
Norske strømkunder bidro gjennom elsertifkat­
ordningen med 420 kr til fornybarsatsingen i 2014.
Det ble bygget 4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i
Norge og Sverige i fjor. - Elsertifikatordningen kostet den gjennom­
snittlige norske strømkunden 2,1 øre/kWh i 2014.
Det betyr at en hushold­
ning med et årlig strømfor­
bruk på 20 000 kWh støttet
økt utbygging av fornybar
kraft med vel 420 kroner,
inkludert mva. Til sammen
utgjør det 1,6 milliarder
kroner, sier Anne Vera Skri­
varhaug, avdelingsdirektør
i NVE.
Anne Vera Skrivarhaug,
Norge ble fra 1. januar
avdelingsdirektør i NVE.
2012
del av et norsk-svensk
Foto: Stig Storheil
elsertifikatmarked som
skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Frem
til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen
basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh.
Små endringer i
strømprisen
Gjennomsnittlig strømpris for husholdningene,
utenom avgifter og nettleie, var 31,3 øre/kWh i 1.
kvartal 2015. Dette er en nedgang på 0,6 prosent
sammenliknet med 1. kvartal 2014.
Den totale strømprisen for husholdninger,
medregnet avgifter og nettleie, var i gjennomsnitt
86,4 øre/kWh i 1. kvartal 2015. Det er 1,9 prosent
høyere enn i samme kvartal i fjor. Av dette utgjorde
kraftprisen 31,3 øre/kWh, nettleien 26,3 øre/kWh
og forbruksavgiften på elektrisk kraft samt merver­
diavgift 28,8 øre/kWh. Den lave strømprisen kan
blant annet forklares med høy produksjon av strøm
gjennom kvartalet, at fyllingsgraden i vannmagasi­
nene har vært rundt medianverdien, samt lave Co2og kullpriser.
Industri, eksklusiv kraftintensiv industri,
opplevde en prisoppgang i 1. kvartal sammenlignet
med samme periode året før. Gjennomsnittsprisen i
1. kvartal var 28,9 øre/kWh, som utgjør en økning på
1,8 prosent.
30 | TEKNOLOGICA | 01-2015
Foto: Siemens
Lønnsomt med elferger
På 20 fergestrekninger vil det være lønnsomt å bytte ut dieselmotorer med
batterier, strøm og nytt nett i følge ny rapport.
På oppdrag av Energi Norge har DNV GL beregnet hvor lønnsomt det vil
være å bytte ut fossile ferger med elektriske, og har analysert 52 strekninger
med overfartstid på inntil 30 minutter. Dersom alle de 52 fergestrekningene blir
erstattet med elferger, vil det kutte 40 prosent av utslippet fra innenlandske
ferger. Samlet strømforbruk vil være en kvart TWh.
Stavanger skal skape smarte byer i Europa
-fyrtårn for innovasjonsprosjekt
Stavanger, sammen med engelske
Manchester og nederlandske Eind­
hoven, er fyrtårn for EU-kommisjonens
Smart Cities and Communities (SCC).
De tre byene har gått sammen om
et felles prosjekt, «Triangulum», for å
utvikle smarte løsninger innen mobi­
litet, energi og IKT, for framtidens bære­
kraftige byer i Europa.
Fra 2015 til 2019 skal Stavanger
utvikle, gjennomføre og dele inno­
vative løsninger, som skal bidra til å
løse samfunnsutfordringer på veien
mot bærekraftige, urbane samfunn i
Europa.
I tillegg til å være administrator
for fyrtårnprosjektet, skal Stavanger
kommune levere et konkret bidrag,
nærmere bestemt bygningsmasse med
behov for oppgradering av energiforsy­
ningen. De tre bygningene som huser
rådhuset, kommuneadministrasjonen
og svømmehallen skal få nye energi­
kilder.
| Nyheter |
Slutt på kvikksølvlamper
til veibelysning
Høytrykkskvikksølvlamper kan nå ikke lenger
markedsføres i EØS-landene, herunder Norge. Forbudet
vil først og fremst berøre kommuner som i dag bruker
slike lamper til veibelysning.
Forbudet mot kvikksølvlamper og de spesielle
høytrykksnatriumlampene er en følge av EUs økode­
signkrav til lyskilders energieffektivitet og miljøpå­
virkning. Kravene til lyskilder til vei, industri- og
kontorbelysning har vært skjerpet gradvis siden det nye
regelverket ble gjort kjent i 2009, sier Anne Vera Skrivar­
haug, avdelingsdirektør i NVE.
Kommuner og andre berørte parter har hatt tid til å
tilpasse seg de nye reglene, og det er i mange tilfeller
mulig å bruke andre lyskilder, som metallhalogen­
lamper i eksisterende armaturer. Det er også mulig å
få støtte fra Enova for å gå over til LED-belysning, som
har utviklet seg til å bli en overlegen teknologi de siste
årene, understreker Skrivarhaug
Ruter skal bli
best på elbuss
Ruter ser på elbuss som en viktig
del av løsningen for å nå målet om
at all kollektivtransport i Oslo og
Akershus skal kjøre på fornybar
energi innen 2020. De setter nå i
gang en storsatsing.
Slik Ruter ser det, er teknologien
rundt elbusser nå moden. De er ikke
bekymret for hverken rekkevidde
eller ladeinfrastruktur. Selskapet er
en stor og viktig aktør som vil ha en
ledende rolle på elbuss i Europa.
Ruter frakter over 315 millioner
passasjerer årlig. Fram til 2030
regner de med at antallet passa­
sjerer skal dobles. Dieselbusser
står i dag for hele 43 % av kollek­
tivtransporten i Oslo og Akershus.
Ruter ser på biodrivstoff som en
mellomløsning og elektrisitet med
elbuss og kanskje hydrogenbuss
som framtiden.
KOFA får større
myndighet
©Fotograf John Petter Reinertsen
Nærings- og fiskeridepartementet
gir nå KOFA mulighet til å ilegge
gebyr og bringe saker inn for retten.
Klagenemnda for offent­
lige anskaffelser (KOFA) skal ved
ulovlige direkteanskaffelser kunne
gå til søksmål mot den offent­
lige oppdragsgiveren eller ilegge
overtredelsesgebyr som ikke kan
påklages.
Forslaget er en styrking og effek­
tivisering av håndhevelsen, sier
Arnhild D. Gjønnes, NHOs ekspert
på offentlige anskaffelser. - At det
samtidig foreslås at klagegebyret
tilbakebetales ved medhold i rådgi­
vende saker, vil styrke rettssikker­
heten på området, sier hun.
Vurderer ny utforming av nettleien
Nettleien bør gjenspeile belastningen strømkun­
dene påfører nettet. NVE vurderer derfor om kostna­
dene skal fordeles annerledes enn i dag, slik at det blir
dyrere å bruke mye strøm på en gang og mer lønnsomt
å redusere effektuttaket.
- Strømnettet må dimensjoneres slik at alle får nok
strøm, selv når forbruket er på sitt høyeste. Strøm­
kunder som har et høyt effektuttak, belaster nettet
mer enn kunder som sprer strømforbruket ut i tid.
Vi vurderer nå om nettleien bør utformes slik at
den i større grad enn i dag reflekterer hvordan ulike
forbruksmønstre påvirker nettselskapenes kostnader,
sier Ove Flataker, avdelingsdirektør i NVE (bildet).
Smartere bruk av strømnettet kan utsette eller spare
samfunnet for investeringer i nytt strømnett. Ny tekno­
logi legger til rette for at forbrukerne kan ha et mer
aktivt forhold til strømforbruket sitt, slik at forbruket
reduseres eller jevnes ut - uten at det går utover komfort
eller brukervennlighet. Om strømkundene vil bruke
disse mulighetene, avhenger blant annet av hvordan
nettleien utformes. - Opplegget vi skisserer vil gjøre det
billigere å «fylle full tank» på elbilen, men det kan bli
dyrere å lade den raskt, forklarer Ove Flataker.
NVE har derfor sendt på høring en skisse av
hvordan nettselskapene bør utforme nettleien i fram­
tiden.
Ove Flataker, avdelingsdirektør i
Foto: Stig Storheil
NVE.
01-2015 | TEKNOLOGICA | 31
Norsk Teknologi er en landsforening i NHO
Norsk Teknologi har ca 1700 medlemsbedrifter med ca 33 000 ansatte og
har en samlet omsetning på ca 40 milliarder kroner.
Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er:
HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider
med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau.
Medlemmene omsetter for ca 1,2 milliarder kroner og har ca 950 ansatte.
INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer
integrasjonsmiljøene innen bygg, industri, skip, offshore og samferdsel.
Medlemsbedriftene i INTEGRA omsetter for ca 1 milliard kroner og har 600
ansatte.
NELFO er bransjeforeningen for EL og IT Bedriftene. De 1 450
medlemsbedriftene omsetter for ca 33 milliarder kroner og har ca
30 000 ansatte. NELFO har 27 lokalforeninger som dekker hele
landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning,
kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og
nettverksbygging.
VKE – Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi. VKE er en nyetablert,
landsdekkende og ledende bransjeorganisasjon for ventilasjons-,
kulde- og varmepumpebransjen. Foreningen organiserer for tiden 85
medlemsbedrifter med samlet 2850 ansatte og 6,5 milliarder i årlig
omsetning.
i ntegra
Norsk Teknologi
Ove Guttormsen, adm. direktør
Epost: [email protected]
Telefon: 928 29 476
HLF - Heisleverandørenes landsforening
Svein H. Kjærnet, daglig leder
Epost: [email protected]
Telefon: 23 08 49 77
VKE – Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi
Aud Børset, daglig leder
Epost: [email protected]
Telefon: 957 93 108
INTEGRA - foreningen for tekniske systemintegratorer
Erik Pilgaard, daglig leder
Epost: [email protected]
Telefon: 23 08 77 23
NELFO - Foreningen for EL og IT Bedriftene
Ove Guttormsen, adm. direktør
Epost: [email protected]
Telefon: 928 29 476