Krav om flytting av matjord
Krav om flytting av matjord fra utbyggerens ståsted Fornavn Etternavn XX. måned 20XX «I planer som forutsetter omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka og dyrkbar mark til matproduksjon» «I planer som forutsetter omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka og dyrkbar mark til matproduksjon» • gjelder ikke dyrkbare skogarealer? • indikerer grunnlag for innsigelse, fortsatt bare retningslinje? • øvre 20-25 cm • benyttes til nydyrking RPBA-vedtaket • RPBA forutsetter at kommunene følger opp gjennom for biler er minimum 1 og utfyllendeParkeringskravet bestemmelser maksimum 2 p-plasser pr boenhet (øker til hhv. kommuner fulgt opp medover bindende bestemmelser 2 og 3 plaser for leiligheter 120 m2 BRA). • Noen • Retningslinjen forklarer hva – ikke hvordan • Overlates til utbygger å finne ut av hvordan vedtaket skal følges opp Omdisponering i lys av RPBA Planvedtak som innebærer omdisponering av matjord: - basert på en politisk avveining mellom ulike hensyn Parkeringskravet for biler er minimum 1 og samordnet areal- og transportplanlegging maksimum 2 p-plasser pr boenhet (øker til hhv. særlige om samlokalisering næringsvirksomheter 2 ogønsker 3 plaser for leiligheter av over 120 m2 BRA). - kommunen som planmyndigheten skal gjøre avveiningen - regionale landbruksmyndighetene ser på vedtak som en betinget tillatelse - skaper usikkerhet om arealdisposisjonen i kommuneplanen Usikkerhet er et stort problem når store ressurser skal legges i planlegging og utvikling. Kommunene (etter raskt søk, med forbehold) • Larvik, Nøtterøy, Horten og Stokke: Ingen særskilte krav i KPA • Re/Holmestrand/Hof: Bestemmelse i tråd med Parkeringskravet for biler er minimum 1 og RPBA maksimum 2 p-plasser pr boenhet (øker til hhv. • leiligheter Sandefjord: Ingen generelle krav, men 2 og 3 plaser for over 120 m2 BRA). formannskapsvedtak knyttet til Sørby/Virik • Tønsberg: Krav til flytting av jord fra arealer over 10 da. I tillegg: • også flytte dyrkbar skogsjord • også nydyrking Utbyggere ønsker mest mulig likhet i regelverk mellom kommunene Sørby- Virik Kommuneplanens arealdel Antatt utbyggingstakt 35 boliger pr. år: nå til 2035-40 til 2080-90 Områderegulering for boligbygging - totalt utbyggingsareal 240 da - dyrka arealer 170 da Hvem skal bo her? Boligtyper - mix ● Rimelige boliger – 2-, 4– , 6– mannsboliger ● Rekkehus ● Tettstilte boliger Kjedehus/atriumhus ● Byvillaer (Townhous) ● Leiligheter – Lavblokk/punkthus/blokker Godt bomiljø ● Sammenhengende grøntområder ● Gode uterom m/opplevelse ● Plass for lek/rekreasjon ● Mulighet for parsellhage Formannskapsvedtak – Sørby/Virik «Det utarbeides forslag til prosjekt for flytting av matjord fra Parkeringskravet for biler er minimum 1 og Sørby/Virik området bruk for eller maksimumtil 2 p-plasser pr nydyrkning boenhet (øker til hhv. 2 ogNår 3 plaser for leiligheter over 120 m2 BRA). søkes det om jordforbedring. forslag til prosjekt foreligger, tilskudd til gjennomføring fra statlige og regionale myndigheter.» Hvordan håndterer vi dette? • Det har ikke kommet noe slikt prosjekt på plass • Møter • • Parkeringskravet for biler erområdet minimum og planadm.: Anser i utgangspunktet som 1omdisponert • planforum: Peker på at arealene skal utbygges sent i perioden. 2 og 3 plaser for leiligheter over 120 m2 BRA). Mulig innsigelse dersom arealene tas i bruk tidlig i planperioden • fylkesmannens landbruksavdeling: Gir noen svar, men vises til kommunal landbruksmyndighet maksimum 2 p-plasser pr boenhet (øker til hhv. Hva vi gjør: • kartlegger jorda • engasjerer landbruksrådgiver • starter på matjordplan etter eget hode Matjordplan kvantifisering • • • • Arealstørrelse fratrukket: • åkerholmer • ikke dyrka arealer • regulerte og reelt grønne arealer Jord i profilet: • matjordtykkelse vurdert til 20 cm • trekke fra steininnhold Områdets eget behov for jord: • jordforbedring parsellhager • åkerholmer Todelt plankrav: • detaljert plan for fase 1 • rekkefølgekrav for framtidige faser Matjordplan - kvalitet • Bøndenes erfaringer • Kartlegging av jorddybder • Jordprøver • Nematodeprøver • Prøvesolding Matjordplan – arealene som skal motta jord • hva slags arealer skal vi lete etter? • kvaliteten på arealene • hvordan passer jordartene sammen? • hvor lang transport? • basere seg på faglige forutsetninger eller grunneiernes ønsker? Utbyggeres frustrasjon: Vedtak er gjort uten faglig utdyping fra regionalnivå eller kommune – «problemet» overlates til utbygger Hva er utbyggeres motivasjon? Parkeringskravet for biler er minimum 1 og maksimum 2 p-plasser pr boenhet (øker til hhv. 2 og 3 plaser for leiligheter over 120 m2 BRA). Bygge gode boligområder og næringsområder Hva er utbyggeres motivasjon? Parkeringskravet for biler er minimum 1 og maksimum 2 p-plasser pr boenhet (øker til hhv. 2 og 3 plaser for leiligheter over 120 m2 BRA). Bygge gode boligområder og næringsområder - til en pris som folk kan betale Hva er utbyggeres motivasjon? Parkeringskravet for biler er minimum 1 og maksimum 2 p-plasser pr boenhet (øker til hhv. 2 og 3 plaser for leiligheter over 120 m2 BRA). Bygge gode boligområder og næringsområder - til en pris som folk kan betale - og selv sitte igjen med overskudd Nok av faglige problemstillinger Kan all jord flyttes? Kan massene midlertidig legges i deponi? Hva slagsprøver – jordanalyse/siktprøver? Kreves spesielle tiltak hos mottaker? Tetthet av prøver? Fare for jordpakking? Er jorden som flyttes sykdomsfri? Behov for midlertidig veg? Hvilke jordtyper kan jorden blandes med? Kreves det spesielle tillatelser Kan skogsjord flyttes til dyrka arealer? Hvor tykke lag kan legges ut i ulike situasjoner? Hvor finnes denne jorden? Hva med fare for spredning av ugress og sykdom ved flytting? Hvordan komme i kontakt med bonden som trenger/ønsker jord? Hvordan skal utlegging skje? Kreves bearbeiding av jorden før flytting? Når på året? Endres jordens egenskaper ved flytting og transport? Hvem har ansvaret om avlingen blir lavere enn før utbedring? Kan jorden faktisk flyttes? Hvor langt er det forsvarlig å flytte jorda? Klimabelastning? Kost/nytte vurdering – hvor går skillelinjene? Kan jorden til grøntarealer innenfor utbyggingsområde trekkes fra? Hvordan håndtere langsiktig trinnvis utbygging? Flere spørsmål knyttet til nydyrking. Fag og politikk - vedtak om omdisponering av matjord er politisk omstridt - organisasjoner markerer motstand - holdning grunnleggende skeptisk i fagmiljøer og landbruksadministrasjon Utbyggeres frustrasjon: Negativ grunnholdning til vedtaket farger råd og veiledning Fag og politikk Utbygger spør: Under forutsetning av at området skal bygges ut, hvor bør jorda flyttes og hvordan bør vi gjøre det? Fag og politikk Utbygger spør: Under forutsetning av at området skal bygges ut, hvor bør jorda flyttes og hvordan bør vi gjøre det? Lite hjulpet av svar som: «Området burde vel egentlig ikke vært tillatt bygd ut» Utbyggers ansvar Gjennomføring og løsning i høy grad overlatt til utbygger. Utbygger opplever dette som en ansvarsfraskrivelse fra det offentlige. Avhengig av kravene som stilles innebærer flytting av matjord betydelige kostnader som må legges til tomtekostnaden. Utbygger: «Frustrasjonen vår blir ikke mindre når de samme politikerne som har gjort vedtak om jordforbedringstiltakene står fram i avisa og lurer på hvorfor det blir så dyrt å bygge i Norge.» Hva trenger utbygger - forutsigbarhet - klare spilleregler - like spilleregler over hele fylket - råd som er bygger på at arealdisponeringsvedtak faktisk er gjort - aktiv bistand fra kommunal landbruksmyndighet som kjenner lokale forhold - prinsipper for jordflytting som er økonomisk gjennomførbare (ikke tar bort realismen i arealdisponeringsvedtaket) Eivind Orre 1.12.2015 Innspill: Skule Wærstad, Ole Johan Olsen © AS Civitas 2015
© Copyright 2024