Anleggsjord –
hva kjennetegner den gode
jord?
FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015
Trond Knapp Haraldsen
Bioforsk Jord og miljø, Ås
Ulike typer produsert jord
• Anleggsjord – jord produsert i produksjonsanlegg for bruk til
grøntareal utendørs, jfr. NS 2890, B3
• Blandet dyrkingsmedium – produsert jord av flere råvarer
(kompost, torv og lignende) til pottevekster, drivhusplanter
og lignende, jfr. NS 2890, B 2.
• Matjord - folkelig betegnelse på dyrket jord med høyt
moldinnhold. Et matjordlag er blitt til gjennom langvarig
jordarbeiding, gjødsling og kalking, og ved at meitemark og
andre jordorganismer har omsatt råtnende planterester til
humus og næringsstoffer som plantene kan utnytte.
Vurdering av
jordblandinger/anleggsjord
• Håndterbarhet; smuldring,
klumpdannelse
• Erosjonsrisiko;
infiltrasjonsevne, tilslemming
av overflaten
• Vannledningsevne,
vannlagringsevne, drenering
• Næringstilstand og surhetsgrad;
næringsfrigjøring, saltinnhold,
behov for gjødsling og kalking
• Evne til å motstå tråkk, kjøring
og komprimering
Anleggsjord av sand og torv
• Lett å lage ensartet blanding,
som er lik over tid
• Inneholder ikke ugras
• Inneholder ikke nevneverdige
mengder næringsstoffer i seg
selv.
• Jorda har som oftest liten
vannlagringsevne, men
vannlagringsevnen øker i
forhold til mengde torv som er
blandet inn
• Hvis ikke produsenten har
tilsatt kalk og gjødsel, må det
tilsettes før jorda tas i bruk
Anleggsjord basert på gravemasser/soldet jord
• Egenskapene til gravemasser
varierer mye, både i tekstur og
kjemiske egenskaper.
• Gravemasser kan inneholde en
betydelig frøbank, i noen
tilfeller av ulike urter med fine
blomster, i andre tilfeller av
problemugras.
• For å oppnå godt og
forutsigbart resultat med bruk
av gravemasser, må
jordprodusenten prøveta
massene som skal brukes
• For å hindre at frøbanken gir
problemer i plantefelt, må en
nytte effektive jorddekker som
hindrer at ugraset spirer
Anleggsjord av steinmel, kompost og
naturlig jord
• Lett å lage ensartet jord, som er lik over
tid.
• Både kompost og steinmel inneholder
plantenæringsstoffer som frigjøres over
tid
• Naturlig skogsjord har stabil humus med
etablert jordfauna og mikroliv
• Naturlig undergrunnsjord (B-sjikt), vil
oftest smuldre lett og være lett
blandbart med andre masser
• Det er sjelden problem med ugras i slike
jordblandinger
• Jordblandinger med flere komponenter
(f.eks. steinmel, kompost, naturlig jord
og ensartet sand), kan optimaliseres og
tilpasses nøyaktig i forhold til
bruksområde
Kjøp av anleggsjord
• Det er stor forskjell i egenskaper mellom ulike typer anleggsjord som er på markedet
• Den billigste jorda kan være helt uegnet til formålet, og vegetasjonsetableringen kan bli
mislykket (overvekst/misvekst)
• Til områder i hellende terreng må en ta hensyn til erosjonsrisikoen, og velge jord som
har motstandevne mot erosjon og er brukbart vanngjennomtrengelig
• Til områder som skal beferdes må det tas hensyn til at jord og vegetasjon skal tåle tråkk
Egenskaper til ulike
kornstørrelsesgrupper
• Sand og grus; enkeltkorn, rask vannedtrenging,
liten evne til å holde på vann og næringsstoffer,
stor motstand mot komprimering
• Silt (0,002-0,06 mm); partikler med liten evne til å
binde seg sammen -> lett å slemme til overflata,
svært fine porer (kapillærporer) som gir stor
vannlagringsevne, men er vanskelig å drenere,
store porer lett utsatt for komprimering
• Leir (<0,002 mm); stor grad av sammenbinding
mellom partikler i aggregater, binding av
næringsstoffer til leirmineraler og frigjøring av
næringsstoffer fra leirmineraler
Jordarter som egner seg i
grøntanlegg
• Sand; sortert sand med lite innhold av silt og leir (<15%), liten
vannlagringsevne og stor vannledningsevne, enkeltkorn, egnet
til tråkkutsatte grasflater som vannes
• Siltig sand; sand med lavt leirinnhold (<10 %) og opp til 50 %
silt; god vannlagringsevne, lett å håndtere, men noe utsatt for
komprimering, noe utsatt for erosjon og tilslemming, egnet til
plen og grasbakke, velegnet til planting av busker og trær
• Lettleire; 10-25 % leir og 25-50 % silt; jord med god struktur,
god vannlagringsevne og brukbar vannledningsevne, generelt
godt egnet i grøntanlegg, kan bli noe klinete og utsatt for
tråkkskader ved intens nedbør
• Sandig lettleire; 10-25 % leir og <25 % silt, lite utsatt for
erosjon og tilslemming av overflata, blir mindre klinete enn
lettleire ved intens nedbør og er lite utsatt for erosjon, mindre
vannlagringsevne enn lettleire
Jordarter egnet til grøntanlegg
Kornfordelingskurver for jord til plen og grasbakke
100
90
80
Vekt %
70
60
50
40
30
20
10
0
0,001
0,01
0,1
1
10
Partikkelstørrelse, mm
Groves te anbefalt
Fines te anbefalt - plen
Fines te anbefalt - grasbakke
Stake
Bruk av organiske avfallsprodukter
i jordblandinger
Hovedbruksområder Krav til avfall
• Gjødsel
• Jordforbedring
• Vekstjord
Rent vekstmedium
Ingrediens i jordblanding
Høyt
næringsinnhold
Organisk innhold
eller høy pH
Lavt/moderat
næringsinnhold,
gode fysiske
egenskaper
Mengde
0,1-20
kg/m3
2-10 vol.
%
10-50 vol.
%
Avfallets egenskaper bestemmer bruksområdet
Organisk materiale i jord
• Mold er dannet ved at mikroorganismer og jordfauna har
finfordelt det organiske materialet og blandet det med
mineralmateriale. Naturlig mold består derfor i stor grad av
ekskrementer av ulike jorddyr (meitemark, spretthaler, midd,
insektlarver), og det er disse ekskrementene som gir moldjord
god grynstruktur. I naturen finnes mold oftest i lauvskog på
finkornige jordarter.
• Råhumus er svært vanlig i barskog. Råhumus er mindre
nedbrutt enn mold og ligger som et tydelig sjikt over
mineraljorda. I råhumus spiller ulike sopper en viktigere rolle
enn jordfaunaen i nedbrytningen.
• Torv dannes ved delvis nedbrytning av moser og andre
våtmarksplanter uten oksygentilgang (anaerobe forhold). Både
råhumus og torv er sure humustyper med lite innhold av
næringsstoffer. De vil bli videre nedbrutt hvis miljøforholdene
ligger til rette for det.
Moldklasser
Betegnelse på
moldklasse
Organisk innhold
(vekt)
Moldfattig
0-3 %
Moldholdig
3-6 %
Moldrik
6-12 %
Svært moldrik
12-20 %
Mineralblandet mold
20-40 %
Organisk jord
>40 %
Hvor mye organisk materiale trengs?
•Stor nytte av å øke moldinnholdet når jorda i
utgangspunktet er moldfattig (0-3 % organisk
materiale)
•Dyrka jord er oftest moldholdig (3-6 %) og dette
er oftest tilstrekkelig i grøntanlegg også
•Noen vegetasjonssamfunn liker svært moldrik
jord
•Hvis det er lite silt og leir i jorda (sandjord),
kan økt moldinnhold være viktig for å øke
vannlagringsevnen. Vannledningsevnen vil da
avta.
Anbefalte jorddybder til ulik vegetasjon
Bruksområde
(glødetap, korrigert)
pH
K-AL
P-AL
Mg-AL
Na-AL
Anleggsjord
moldholdig
<0,002
<0,002
<0,06
<0,06
Anleggsjord
moldfattig
Krav til leir
Idealverdi leir
Krav til leir+silt
Idealverdi leir+silt
Organisk materiale
20
10
% av
massen
% < 2 mm
% < 2 mm
% < 2 mm
% < 2 mm
% av TS
20
20
20
2-15
5-12
15-50
25-40
<1
2-15
5-12
15-50
25-40
1-3
2-15
5-12
15-50
25-40
4-6
mg/100 g
mg/100 g
mg/100 g
mg/100 g
5,5-7 (7,5*)
<15
7-15
<7
5-15
4-15
6-15
<5
<10
15-50
10-30
6-15
<15
Nedre del av rotsone
for trær/busker,
ekstensive
Øvre del av rotsone
grasarealer
for trær/busker,
prydplantefelt, plen
>2
Mineraljord
Max grus av jordmassen
mm
mm
Mineraljord,
undergrunnslag
Største partikkel
Største partikkel i jord til plen
Enhet
Fraksjon,
mm
Jordtype
Anbefalte egenskaper for anleggsjord
*Dersom pH er i området 7-7,5 må jorda i tillegg deklareres for løselig Mn og Zn,
samt titrerbar alkalinitet.
Noen eksempler fra fine grøntanlegg
Misvekst i grøntanlegg med ulike årsaker
Fornebu fra flyplass til grøntanlegg
Hundremeterskogen
2004
2013
2007
• ”Hundremeterskogen” plantet 2000
• Øvrige plantefelt på Storøya plantet
2004 med bruk av flis som dekke
• Plantefeltene har tatt igjen
”Hundremeterskogen” i vekst
• Jevnlig slått nødvendig for å holde
grasarealer/blomstereng visuelt
tiltalende
Huskeregler ved vurdering av jord
• Be alltid om deklarasjon av jorda i henhold til NS 2890
• Sjekk om jorda som blir frembudt er den samme som
deklarasjonen gjelder
• Spør etter referanser, hvor er slik jord levert. Vurder tilslaget
selv om nødvendig
• Still krav om jord uten spirende frø eller plantedeler. Er det
ikke stilt krav er det ingen reklamasjonsgrunn om det spirer
ugras
• Det skal veldig alvorlig misvekst til for å få medhold i
reklamasjon på jord. En må i så fall kunne påvise at jorda ikke
tilfredsstiller gjødselvareforskriftens § 10.8 ”Produktet skal være
godt egnet til dyrking av planter og må ikke ha veksthemmende
effekt. Jordblandingen kan bestå av opptil 30 volumprosent (før
blanding) av produkt som kommer inn under denne paragraf. Jord
må ikke tas fra deponi, industriområder eller lignende arealer som
kan være forurenset med tungmetaller eller andre miljøgifter”