
kultur
mandag 06.juli 2015
Julie hjem til Alta som vokalressurs
Mer stemmeprakt til
Alta.
Kultur
[email protected]
Vokalist Julie Andreassen
(26) som i mange år har opptrådt i Alta, har flyttet fra
Tromsø til Alta. Det setter
andre sterke altastemmer
pris på.
Julie har sunget i Nordlysbyen seinest under Alta
Bok
Kanongod
ungdomsbok
16 år gamle Gunn har det ikke
så lett. Inntil for noen uker
siden bodde hun og mora i
Trondheim, og selv om tilværelsen ikke akkurat var perfekt, så var den i alle fall kjent.
Men så døde bestemora som
bodde på Håkøya, en liten øy
i Tromsø kommune. Mora
arva huset og bestemte seg for
å flytte til hjemplassen. Hun
jobber som telesexvertinne
og har ingen bindinger til
bartebyen, så for henne var
det enkelt å flytte. Hun har
telefonen med seg hele tiden
og det er ofte opptatt på linja.
Gunn prøver å distansere seg
fra de automatiske frasene og
pustingen og stønningen som
følger med moras jobb, med
enkelt er det ikke.
Gunn begynner i en ny klasse,
og hun strever for å bli en
del av gjengen. Heldigvis er
Niklas der. Niklas har en blogg
som bare Gunn kjenner til, og
i bloggen forteller Niklas alle
hemmelighetene sine under
pseudonymet Kong Salkin.
Gunn er begeistret for Niklas,
mens han er begeistret for
Karianne, klassens bimbo. Karianne kjører en rosa Vespa og
bruker timevis foran speilet
hver dag. Gunn kjører traktor
og syns stort sett at tiden
hun bruker foran speilet er
bortkastet.
Pappajakten
Gunn har aldri vist hvem
faren er, men i en lomme i
mormoras jakke finner hun
et passfoto som hun skjønner er av faren. Plutselig får
hun et veldig behov for å vite
hvem og hvor han er, men
mora nekter å forholde seg til
spørsmålet. Niklas tilbyr seg
å hjelpe henne i jakten, og de
to ungdommene er snart på
sporet.
Telesexvertinne
Etter at jeg hadde lest første
kapittel ble jeg så nysgjerrig
at jeg måtte lese den ut i ett
strekk, og det endatil på en
av de varmeste dagene hittil i
år. Hagehanskene og riva sto
og skrek etter meg, og sola
skinte inn gjennom vinduene, men det var helt umulig
å legge boka fra seg. Jeg ville
vite mer om Gunn, Niklas og
den stønnende mammaen. Og
selv om mammaen til Gunn
jobber som telesexvertinne, er
det lite sex i boka, Det handles
mest om hvor vanskelig og
hvor vidunderlig det er å
Soul- og Bluesfestival for tre
uker siden, da hun var en av
tre korister i bandet til Kjetil
Linnes.
Vadsøjenta har bodd i Alta
fra 2005 til 2008 da hun
gikk på Alta videregående
skoles musikklinje. Og det
er nettopp der hun nå har
fått seg jobb som sanglærer. Andreassen har studert
rytmisk sang og pedagogikk
ved musikkonservatoriet i
Tromsø.
Mens hun bodde i Alta, sang
Julie i Alta kulturskoles
den gang ytterst populære
soul-storband Kultbandet.
I ettertid har hun gjestet
Nordlysbyen mange ganger,
blant annet med vokalensemblet Queen Singers.
NÅ BOR DE I SAMME BY: Julie Andreassen (til høyre), her sammen med korist-kollegene Hege Sofie
Nilsen og Marit Karlsen i bandet til Kjetil Linnes,
har flyttet til Alta. (Foto: Bernhard Hienerwadel)
– Har vært råa
Det ble ingen priser
til Finnmark denne gangen, men Isbjørnmafian kom til
finalen.
Av Kita Eilertsen
[email protected]
være ung. Monika Steinholm
bruker fine metaforer og hun
har detaljerte observasjoner
slik at det er lett å se for seg
det hun skriver om.
«Våren kommer sent i Tromsø. I Trondheim har skogen
begynt å bli grønn allerede.
Her står den store bjørka i
hagen svart. Den har kråker til
lauvverk».
Små skjønnhetsfeil
Det er masse følelser, det
koker og bulder og braker,
men dette sies ikke, det må
leses i underteksten, og det er
nydelig gjort. Språket er enkelt og elegant, og innholdet
er tilpasset aldersgruppa. Det
finnes noen små skjønnhetsfeil, slik som gjentakelsene
av tomheten når et annet
menneskes hånd, eller kne
forsvinner. Det holder med
en eller to slike observasjoner,
når det blir flere legger man
merke til dem.
Jeg syns boka er elegant skrevet, og selv om det fremdeles
kan komme flere debutanter
i år som skriver godt blir jeg
overrasket hvis ikke Monika
Steinholms navn er å finne
blant Kulturdepartementes
prisvinnere for norsk barne- og ungdomslitteratur til
neste år. Kanskje vinner hun
selveste debutantprisen?
Monika Steinholm (1983) er
debutant og bosatt i Tromsø.
– Isbjørnmafian kom til finalen
med sketsjen «Kverk» (om bier
som blir kverket), som tidligere har vunnet både i Lakselv og
på Ørnes. De var kjempeflinke,
ja, knallgode, sier Ann-Synnøve
Bendixen i Nordlysrevyen.
Hun har deltatt i NM i revy
på Høylandet, sammen med
Kathrine Pettersen og Mailinn
Ellingsen. Nummeret de deltok
med, var «Ungen», der Kathrine
storspilte, ifølge Ann-Synnøve,
og hun er ikke inhabil.
Isbjørnmafian fra Hammerfest
hadde med seg en stor delegasjon og hele tre nummer. Det
synes Bendixen var gøy, for altaværingene hang sammen med
hammerfestingene hele helga.
– Det har vært råartig og vi har
lært mye, sier hun.
Isbjørnmafian kom til finalen,
og skriver på sin Facebookside:
– For ei forestilling! Vi har hatt
det superartig, og «Kverk» satt
bedre enn noen gang!
Nå har det ikke lyktes oss å
komme i kontakt med «mafian»
fra Hammerfest i dag, men vi er
ikke i tvil om at de også har hatt
det bra på Høylandet.
Ingen priser til Finnmark
Det var to revygrupper fra Finnmark som hadde tatt seg tid til å
reise til NM i revy i år. Fra Troms
og Nordland var det heller ikke
Av Solgunn Solli
Monika Steinholm
Fuck verden
PÅ HØYLANDET: Ann-Synnøve Bendixen,
Kathrine Pettersen og Mailinn Ellingsen
på NM. (Foto: privat)
mange. Trønderne var sterkest
representert.
– Trøndelag er nok revymekka
i Norge, sier Ann Synnøve Bendixen.
På Høylandet har de fått mange nye venner og knyttet nye
kontakter.
– Man kan også kjøpe eller låne
andre sine nummer, selv om vi
ikke har gjort det, forteller hun.
Nå ble det ingen priser til Finn-
mark denne gangen. For Bendixen er ikke det noe nederlag.
– Det var hard konkurranse og
mange flinke folk. Man blir ydmyke når man tenker på hvor
flinke de var. Vi har sett 100
nummer på fem forestillinger.
De som er der, er plukket ut på
forhånd, ut fra innsendte bidrag. Når man først kommer dit,
har man på en måte vunnet litt
allerede, sier hun.