1. No category

Samenes Venn
Organ for Norges Samemisjon nr. 3 – 2015 Årgang 91
8. mai
– 70 år siden Norge var i krig
Norske mann i hus og hytte,
Takk din store Gud!
Landet ville han beskytte
Skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
Mødrene har grett,
:/: Har den Herre stille lempet,
Så vi vant, vi vant vår rett :/:
(Fedrelandssangen vers 2)
2 • Samenes Venn 3‘15
Graven er tom
Ole Kristen Wastvedt, kretssekretær
Stavanger Krets, Norges Samemisjon
Joh 10:27f Mine får hører
min røst, jeg kjenner dem, og
de følger meg. Og jeg gir dem
evig liv, de skal aldri i evighet
gå fortapt, og ingen skal rive
dem ut av min hånd. Hvem er
disse ord talt til? De er talt
til dem som følger Jesus, og
lyder hans ord. Og tror alt
som står skrevet. Gjennom
året står det frem personer,
ja, også prester, de sier at de
ved sin fornuft ikke kan tro
på oppstandelsens morgen.
Men prester vil de være i Den
norske kirke. Det blir feil av Den norske kirke å beholde
slike som prester, ut i fra Guds ord. De må raskest mulig
finne seg et annet yrke. Oppstandelsens budskap er det
viktigste vi har å ta vare på i Guds ord. Verner vi ikke om
det, blir Den norske kirke lik fariseerne og de skriftlærde
på Jesu tid, for de sa:
Apg 4:2 De var harme over at de lærte folket og forkynte
oppstandelse fra de døde i Jesus.
Apg 4:33 Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om
Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
De som ikke forkynner Bibelens rette lære er alle sammen
gudsbespottere
og slike skal vi
irettesette, men vil
de ikke høre på oss
skal vi ikke gå inn
i deres hus, eller
deres menighet.
Matt 15:9
Men
de dyrker meg
forgjeves idet de
kommer med lærdommer som er menneskebud.
1Kor 15:2-4 Ved det blir dere også frelst dersom dere
holder fast ved det ordet jeg forkynte dere – om dere
da ikke forgjeves er kommet til troen. For jeg overga
dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At
Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble
begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter
skriftene, Gud lar ikke vår fornuft få styre det frelserverk
han har gitt oss, for hans veier er ikke våre veier, og hans
tanker er ikke våre tanker.
Joh 11:25-26 Jeg er oppstandelsen og livet. Den
som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver
den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.
Gal 1:9 Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om
noen forkynner dere et annet evangelium enn det som
dere har mottatt, han være forbannet!
Hun fikk misjonsgaven igjen
En fattig kristen kvinne i Skottland stod ved sin gamle
mors dødsleie. Da moren gjorde kjent sin siste vilje, la
hun som en hellig forpliktelse på sin datter at størstedelen
av hennes etterlatte penger skulle gis til misjonsarbeid.
Hun tilføyde med trygg overbevisning: «Den dag vil nok
komme da du får dem igjen.» Kort tid senere døde hun.
Datteren var enke og hadde en stor flokk barn. Det
kjentes bittert å måtte overlate så mye penger til
fremmede; de kunne sårt ha trengt dem til eget bruk. Men
hun gjorde samvittighetsfullt slik moren hadde bestemt.
Det gikk mange år uten at familiens ytre kår ble bedre.
Det gikk heller den andre veien, og hun måtte av og til
tenke i sitt stille sinn: «Gud har ennå ikke gitt meg mors
penger tilbake – mon tro når han vil gjøre det?» Også
barna brakte henne mange skuffelser. En av sønnene var
en døgenikt, han lot seg verve som soldat og reiste til
India.
Hun hadde nærmest gitt opp håpet da det en dag
plutselig kom et brev med indiske frimerker på. Og
håndskriften på konvolutten var kjent nok. Skjelvende av
spenning åpnet hun konvolutten. Hva slags sorger var det
som skulle komme over henne denne gangen?
Men knapt var hun begynt å lese før hun løp over til en
nabokvinne, som fikk høre de gåtefulle ordene: «Han har
betalt meg dem tilbake og gitt meg hundre fold igjen!»
Sønnen i India var ikke lenger noen døgenikt. Han var
blitt et nytt menneske, og denne prosessen var begynt på
møtene til en gammel misjonær.
Moren skjønte at hun ikke hadde lidd noe tap når hun så
dette resultatet av familiens gave til misjonen.
Hentet fra boka «Til inspirasjon og glede» av Gunnar
Bonsaksen utgitt på Lunde forlag i 2000. Gjengitt med
tillatelse.
Samenes Venn nr 3‘15 • 3
På lederplass
I dette nr kan du
LESE OM:
Restart for Samemisjonen
Den tomme grav –
og hva så?
2
Misjonsgaven
«kom tilbake»
2
Andakt,
samisk og norsk
4-5
Møte med
Tom Dervola Oseberg
6-7
Kretsmøte i
Stavanger krets
Fra skrivepult på vidda
Møte med
sørsamepresten –
som nå er
pensjonist
8
9
10-11
Hilsen fra Máze
12
Bibelhelg i Troms
12
Minneord
13
Nytt fra Sapmi
14
Situasjonen i kretsene 15
Nordlysdag 16
Forsidebilde:
Bjørg Hernes
Flytting av hovedkontoret er vel
gjennomført, og alt nødvendig utstyr
er nå på plass. Kontoret ligger sentralt
i Tromsø og har panoramautsikt over
havna. Vi er to nye medarbeidere
som begynte ved åpningen av det
nye kontoret, og vi skal, sammen
med de andre medarbeiderne, bidra
til at organisasjonen skal kunne
fungere og utvikle seg videre. Det
er mye å ta tak i ved en slik stor
omstilling, og det vil ta noe tid før
alt er under «kontroll». Takket være
de «gamle» medarbeiderne og andre
nøkkelpersoner i organisasjonen
begynner ting å fungere. Men vi ber
om forståelse dersom vi glipper noe i
denne fasen.
Landsstyret har vedtatt endringer av
ledelsesstruktur og organisering av
hovedkontoret. Norges Samemisjon
skal ledes administrativt av daglig
leder til neste landsmøte. Da vil
landsmøtet ta stilling til om denne
ordningen skal bli varig. Daglig leder
støttes gjennom et teologisk råd.
Organisasjonen har i mange år hatt
til dels betydelige underskudd i
driften. Samtidig som inntektene har
sviktet, har man ikke klart å redusere
utgiftene, og man har dermed kommet
i en vanskelig driftssituasjon. Driften
har likevel kunnet fortsette ved
å tære på kapitalen. Her trenges
det betydelige endringer for å få
regnskapet i balanse.
I løpet av de siste 20-30 år er antall
kretser redusert, og det er betydelig
færre foreninger, noe som har ført til
inntektssvikt. Kretsarbeidet står for
hovedinntektene til organisasjonen.
Dette «grasrotarbeidet» har vært
hovedgrunnlaget for en stabil drift.
Så hjertelig takk til alle frivillige
som fortsatt bidrar! Det er viktig å
prioritere kretsene slik at det viktige
arbeidet her kan vedlikeholdes og
om mulig utvides. Det vil være en
sentral oppgave for hovedkontoret
å legge til rette, inspirere og gi
bistand til forkynnelse i kretsene.
God kommunikasjon med kretsene
er meget nødvendig.
Samemisjonen eier og er medeier i
mange eiendommer. Dette er for tiden
en større utgiftspost i regnskapet.
Det vil være en målsetting å
forvalte eiendomsmassen slik at
eiendommene i stedet kan skaffe
inntekter til organisasjonen gjennom
opprustning, utleie eller eventuelt
salg.
Forkynnelse først
Forkynnelse av Guds ord må fortsatt
ha første prioritet i Samemisjonen.
Troen på Bibelen som Guds
ufeilbarlige ord som grunnlag
for tro og liv var plattformen for
Samemisjonens stiftere i 1888.
Denne linja må videreføres.
Samemisjonen ønsker å arbeide
spesielt for at Guds ord kan forkynnes
i de samiske områdene. Vi ønsker
å nå ut med Ordet både i sentrale
områder og i spredtbygde strøk, i
Norge og på Kola. Den oppvoksende
slekt er en viktig målgruppe.
Ny teknologi, som for eksempel
radio over internett og gode nettsider,
gjør at det er mulig å nå ut til langt
flere mennesker enn tidligere.
Påskefeiringen nylig har minnet oss
om det store forsoningsverket Jesus
gjorde.
«Og han er en soning for våre synder,
og det ikke bare for våre, men også
for hele verdens.» 1.Joh 2,2. Han har
fullkomment sonet vår store skyld og
gjeld. Han tok dommen og vi skal gå
fri. Alle som tror dette skal få evig
liv sammen med Jesus i Himmelen.
Dette burde varme våre hjerter slik at
vi kan spre budskapet til flest mulig.
Roald Gundersen
4 • Samenes Venn 3‘15
Rohkos
Sarepta lihtti
1. Gon. 17, 8 – 16
Čálli: Jon Amundal
Ill.: Frode Kalleland
Sámás: Rávdná Turi Henriksen
Hearrá celkkii Eliai: «Čuožžil, mana Sareptai mii gullá Sidonii, ja oro doppe. Mun lean doppe gohččon muhtin
leaskka du ealihit.» Elia čuožžilii ja manai Sareptai ja go son bođii gávpotportii, de das lei muhtin leaska gii
lei muoraid čoaggimin. Son čuorvvui sutnje ja celkkii: «Viečča munnje veahá čázi lihtte siste vai mun oaččun
juhkat!» De leaska manai čázi viežžat, ja Elia čurvii sutnje: «Buvtte munnje datte láibebihtá!» Son vástidii:
«Nu duohta go Hearrá Ipmilat eallá: Ii mus leat oktage gáhkku, muhto dušše čorpmadievva jáfut lihti siste
ja uhcánaš olju lihti siste, ja geahča, mun lean dál čoaggimin muorrabihtáid ja manan sisa ja ráhkadan dan
alccesan ja bárdnásan, ja moai áigo borrat dan ja dasto jápmit.» Elia celkkii sutnje: «Ale bala, mana sisa ja
ráhkat dan nugo don leat cealkán! Ráhkat duššefal munnje vuos ovtta uhca gáhkoža ja buvtte dan olggos
munnje! Dasto oaččut don ráhkadit alccesat ja du bárdnásat. Dasgo nu cealká Hearrá, Israela Ipmil: Jáffolihtti
ii galgga guorranit, ja oljolihtis ii galgga váilut olju gitta dan beaivvi rádjái go Hearrá addá arvvi eatnama
badjelii.» Ja son manai ja dagai Elia sáni mielde, ja sii borre, son ja nisson ja su viessu, guhkes áiggi. Jáffolihtti
ii guorranan, ja oljolihtis ii váilon olju, Hearrá sáni mielde maid son lei sárdnon Elia bokte.
Sarepta lihtti adno dárogielas
beaivválaš gielas go áigu muitalit dan
birra mii ii noga goassege. Muhto
oallugat eai dieđe dajaldaga duogáža
nu movt dat daddjo 1.gonagasgirjjis.
Profehta Elia lea sárdnidan duomu
gonagas Akabii, dannego dat lea
suddudan Hearrá vuostá: Ii galgga
boahtit suoldni iige arvi olu jagiid.
Das maŋŋil son báhtarii nuorttas,
Krit jogašgáddái, gos son jugai čázi
ja gáranasat bukte sutnje eallámuša.
Ja de boahtá dat mii teavsttas daddjo:
Muitalus mii muitala njuolga Ipmila
veagalaš fámu ja ovddasmorraša
birra. Mii soaitit jurddašit ná: Dalle
lei eará áigi ja eará dilli. Jakoba girjjis
5,17 daddjo ná:«Elia lei olmmoš
gii lei seammá dili vuloš go mii.»
Lei várra oba imaš dáhpáhus dan
leaskanissonii Sareptas. Son lei das
vázzimin ja áiggui ráhkadit maŋemus
mállásiid alccesis ja bárdnásis. Dan
eatnamis lei stuora nealgi Ipmila
duomu geažil. Profehta Elia fertii
mátkkoštit Sareptai, ja fertii dáhttut
leaskkas čázi ja veahá láibbi. Ja de
son beassá gullat sudno vártnuhis
dili birra. Leaskkas lea uhcánaš
jáffu ja olju lihtis. Dás son galgá
ráhkadit veahá eallámuša ovdalgo
son ja su bárdni velledeaba jápmit.
Profehta cealká nissonii: Ale bala!
Daga nu go don leat cealkán,
muhto ráhkat munnje álggos
láibebihtá. Ja de muitala
Ipmila lohpádusa: Jáffolihtti
ii galgga guorranit ...
ovdalgo Hearrá sádde arvvi!
Ja Ipmil doalai lohpádusaid.
Dat manai nu movt Hearrá
lei cealkán!
Eatnasat mis geat orrut
dán guovllus máilmmis,
eat máhte ipmirdit makkár
dilli dán leaskkas lei.
Midjiide lea nu lunddolaš
ahte beavddis lea biebmu.
Mii eat dieđe eará dili. Mis
lea álo leamaš buot maid
mii dárbbašit eallimis – ja
vel mihá eambbo. Dat ahte
máilmmis leat eatnat olbmot
geat eai dieđe maid sii galget
borrat odne, ii báljo čuoze
midjiide. Nu ii galggaše
leat. Ja mii muosáhit unnán
Ipmila ovddasmorraša.
"Láibbo álggos ..... munnje,"
celkkii profehta. " Ohcet vuos Ipmila
riika ja su vanhurskkisvuođa, de
buot dat eará didjiide addojuvvo,
celkkii Jesus (Matt 6,33). Muhto
mihá deháleabbu go mihkkege eará
lea dat ahte gullat Ipmila riikii ja
šaddat vanhurskkisin dan bokte go
Jesus lea min beastán. Jus dus ii leat
dat, de don leat massán buot. Muhto
ohcet vuos Ipmila riika..... de Son
addá buot maid don dárbbašat. Su
árbmu ja ráhkisvuođa ája ii guorran
goassege.
Samenes Venn nr 3‘15 • 5
Andakt
Sareptas krukke
1. Kongebok 17, 8 – 16
Ved Jon Amundal
Ill.: Frode Kalleland
Da kom Herrens ord til Elia: «Gå straks av sted til Sarepta, som hører til Sidon, og slå deg ned der! Jeg har
befalt en enke som bor der, å sørge for deg.» Straks gikk Elia av sted til Sarepta og kom til byporten. Akkurat
da var det en enke der som sanket ved. Han ropte til henne og sa: «Hent litt vann til meg i en skål, så jeg
får drikke!» Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!» Hun
svarte: «Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke så mye som en brødleiv, bare en håndfull mel i krukken
og litt olje i muggen. Nå går jeg her og sanker et par vedpinner, og så vil jeg gå hjem og lage til noe for meg
og sønnen min. Når vi har spist det, kan vi legge oss til å dø.» Elia sa til henne: «Vær ikke redd! Gå hjem og
gjør som du har sagt! Men bak først en liten brødleiv til meg av melet, og kom ut til meg med den! Siden
kan du lage til noe for deg og sønnen din. For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og
det skal ikke mangle olje i muggen til den dagen kommer da Herren sender regn over jorden.» Da gikk hun
og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun og han og hele hennes hus hadde mat i lang tid. Melkrukken
ble ikke tom, og oljen i muggen tok ikke slutt. Det gikk som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Sareptas krukke er et uttrykk som
blir brukt i dagligtalen, når en skal
beskrive uutømmelige kilder. Men
mange kjenner ikke bakgrunnen til
det slik vi finner det her i 1. Kongebok.
Profeten Elia hadde forkynt Guds
dom over kong Ahab (Akab), fordi
han hadde syndet mot Herren: Det
skulle ikke komme regn
eller dugg på flere år. Etterpå
rømte profeten mot øst, til
bekken Krit, hvor han drakk
av bekken og ravnene kom
til han med mat. Så kommer
det som står i teksten
ovenfor: En beretning som
forteller sterkt om Guds
allmakt og omsorg. Vi tenker
kanskje som så: Dette var en
annen tid og under andre
forhold. I Jakobs brev 5, 17
kan vi imidlertid lese dette:
«Elia var et menneske under
samme kår som vi.»
Det måtte være en
underlig opplevelse for
denne enken i Sarepta. Hun
gikk der og samlet ved for å
stelle i stand et siste måltid
for seg og sønnen. Så stor
var hungersnøden i landet
p.g.a Guds dom. Profeten
Elia kommer så til Sarepta,
og spør enken om litt vann – og så
om et stykke brød. Så får han høre
om deres håpløse situasjon. De har
bare litt mel i krukken og litt olje i
muggen. Av dette skal hun lage til litt
mat før hun og sønnen legger seg til
å dø. Profeten sier så til henne: Vær
ikke redd! Gjør som du har sagt, men
bak først en liten brødleiv til meg.
Så kommer han med løftet fra Gud:
Melkrukken skal ikke bli tom …
før Herren sender regn! Og Gud sto
ved sine løfter. Det gikk som Herren
hadde sagt!
De fleste av oss i vår del av verden
har vanskelig for å tenke oss inn i
denne enkens situasjon. Maten på
bordet er selvsagt for oss. Vi kjenner
ikke til noe annet. Vi har alltid hatt det
vi trengte materielt – og mer enn det.
At det er mange i verden som ikke
vet hva de skal spise i dag, berører
oss lite. Slik skulle det ikke være. Så
opplever vi lite av Guds omsorg.
«Bak først … til meg..» sa profeten.
«Søk først Guds rike og hans
rettferdighet, så skal dere få alt det
andre i tillegg» sa Jesus (Matt. 6,33).
Det er noe som er viktigere enn noe
annet: Å være borger av Guds rike på
grunnlag av Jesu frelsesverk (hans
rettferdighet). Eier du ikke dette,
mister du alt. Men søk først Guds
rike …. så gir Han deg alt du trenger.
Hans nådes og kjærlighets kilde går
aldri tom.
6 • Samenes Venn 3‘15
Møt Tom Dervola Oseberg
Ved Dagfinn Nese
Selv traff jeg Tom ved Tana bru første gang. Da skulle vi ha møter sammen. Jeg var spent på min nye
forkynnerbror. Hvordan ville vi fungere sammen, både åndelig og menneskelig? I løpet av noen år nå har vi
hatt flere møteuker sammen. Det har vært et inspirerende vennskap, både menneskelig og åndelig. Det er
lett både med latter og alvor, og ikke minst har vi godt fellesskap om vår felles Frelser.
Nå skal du få bli litt mer kjent
med denne trivelige bamlingen. Tom
vokste opp i et kristent hjem i Bamle,
Telemark. Her ble det tilrettelagt for
søndagsskole og etterhvert yngres.
Slik sett lå alt tilrette for at han skulle
følge sin Mester i årene fremover.
Men det kom en fase, da livskursen
dreide bort fra troen på Jesus. Hva
skjedde?
Jeg bruker å si det sånn at jeg forlot
Guds rike i konfirmasjonsdressen.
Jeg brydde meg ingenting om
det som stod i Bibelen, det
presten sa eller det vi lærte
av Luther. Jeg tenkte kun
på gavene og pengene jeg
skulle få. Deretter vandret
jeg ut i verden - uten Gud
og uten håp over livet mitt.
Jeg var deltager i juniorNM i boksing, og var rangert
som nummer 5 i Sverige i lett
tungvekt over en periode. Det var
også mye alkohol og festing, og jeg
levde for personlig lykke og” sus og
dus”.
Mange år seinere, da jeg var 37
år, etter en del omstendigheter,
sitter jeg i godstolen min og leser i
ei andaktsboka av Carl Fr. Wisløff.
Den heter” Daglig brød”. Der leste
jeg det som stod i slutten av andakten
for den 15 februar høyt mange
ganger:”….For det betyr lite hva
jeg sier, dersom ikke livet bekrefter
mine ord. Men husk at veien til Gud
heter anger – og tro på Jesus. Som
de gamle sa: Å tro er å komme til
Jesus med sine synder”. Så kom jeg
til den erkjennelsen at jeg hadde levd
galt for Gud, at jeg var en synder. Så
kom dette minneordet jeg hadde lært
på Søndagsskolen til meg: ”Jesus er
Veien Sannheten og Livet”. Og fra
den stund tok mitt liv en ny retning.
Det ble et før og et nå i livet. Før var
det egen vinning, penger og sus og
dus. Nå har jeg en trang til å lese i
Bibelen, være sammen med andre
kristne og vitne om Jesus. Det første
jeg gjorde faktisk var å ringe min
nå avdøde mor og fortelle hva som
hadde skjedd,
å si at jeg var
Litt om Tom:
47 år
Gift (med Øyvor)
Yrke: Fengselsbetjent
Frivillig forkynner i bla.
Samemisjonen
Bosatt på Klepp Stasjon
blitt
e n
kristen. Hun gråt og jeg gråt. Så
forteller hun at dette har hun bedt
til Gud om i mange år, ja, ikke bare
hun, men mange i familien på begge
sider av slekten. I en sang synges det
i det siste verset slik: ”Det er makt
i de foldede hender når i Frelserens
navn du får be. Og engang, når du
livsløpet ender, hvert et bønnesvar
klart skal du se”. Jeg er ikke så flink
til å be. Men takk til Gud så er heller
ikke det en plikt, men en rett. Når
som helst, 24 timer i døgnet og hvert
sekund, er veien oppad fri til Jesus.
Jeg kan komme med sukk, tanker
og bønner, til en levende Frelser i
himmelen i dag.
Jeg begynte også å fortelle om
Jesus til de to ufrelste brødrene mine,
og cirka et halvt år etter kom lillebror
med. Han stod frem på et bønnemøte
og spurte om vi ville be for ham, for
han ville bli en kristen. Så leste han
fra Jes 43,24-25: « … du har bare
trettet mig med dine synder, voldt
mig møie med dine misgjerninger
Jeg, jeg er den som utsletter dine
misgjerninger for min skyld, og dine
synder kommer jeg ikke i hu». Disse
ordene er blitt så gode for meg, sa
han. Så la det seg sånn til rette at
vi fikk gå i sammen på Fjelltun
bibelskole.
Hva tenkte du om din
«barnelærdom» fra hjem og
kristent arbeid i perioden
du var borte fra Jesus?
Jeg
har
bare
trygge gode minner fra
barndomskristendommen
min.
Solide, snille og gode mennesker var
rundt meg i familien. De leste mye
til oss fra Bibelen og viste en godhet
i liv og lære. De lærte meg å be og
tok meg med på møter. Jeg er veldig
takknemlig for dette i dag.
Hva vil du si til foreldre eller de
som har familie/venner som har
forlatt Jesus?
Du som ber for dine - fortsett å be.
Jeg husker min mor sa til meg mange
ganger med vennlige ord: ”Jeg ber
for deg, jeg, gutten min”. Dette gjør
inntrykk. Vi har en levende Gud i
himmelen som hører bønner og som
svarer i sin tid. Om du får frimodighet
til det, så fortell gjerne den du ber
Samenes Venn nr 3‘15 • 7
Tom Dervola Oseberg og
Dagfinn Nese
vegen som er så myrk og skum. Høyr
hyrdingrøysti kallar: Kom heim fra
ville veg. So vert du frelst frå syndi
som ned mot myrket dreg”. Ja, hør
Luk 15,5: ”Og når han har funnet
det, legger han det på sine skuldrer
med glede”. Ja, det er en nød: ”at
de må bli frelst”. Å få være med å
peke på Jesus, å være en veiviser til
himmelen - det er det du og jeg er
satt til her i verden på hvert vårt vis.
Du har med deg gitaren på møtene.
Du synger både andres tekster og
tekster du har skrevet selv?
Hva betyr sangen for deg i din
tjeneste?
for at du ber for vedkommende. Det
viser omsorg!
Nå sitter du her som fritids
forkynner utover ditt ordinære yrke.
Hva har skjedd?
Mens jeg gikk på Fjelltun
bibelskole i 2004-05 så sukket og
ba jeg om at Jesus ville vise meg
hvordan jeg skulle tjene ham. Så
var det et møte der det ble talt over
Joh 6, der Jesus metter flere tusen
mennesker ved at han velsigner noen
få brød og fisk som han fikk av en
liten gutt. Ja, denne lille gutten ga
hele nistepakka si til Jesus. Så gav jeg
Jesus hele livet mitt, og mitt ønske
er å få være en liten pusling, en røst,
som får gi det jeg har til Jesus - og be
om hans velsignelse.
Etter hvert ble det klarere at jeg
skulle stille meg frem og tale Guds
ord. Ordet i slutten av Matt 9,2 er
det jeg har tatt til mitt hjerte og som
jeg reiser rundt på: ” ...Vær frimodig,
sønn! dine synder er dig forlatt”.
Er det noen del i Guds Ord som
ligger spesielt på ditt hjerte som
forkynner?
Det som ligger meg nærmest er
lignelsen om sauen som har gått seg
vill (Luk. 15).
En gammel evangelist, Johannes
Bakken har skrevet en sang om
denne sauen. I siste verset står det
sånn: ”I himlen vert det gleda når
syndrar vender om Frå denne ville
Jeg har etter hvert lært meg noen
grep på gitaren, og synger og nynner
for meg selv. Noen sanger om Jesus
er liksom blitt «mine». Sangen om
Jesus, og til hans ære, kan være
med å vinne sjeler for Gud, og også
bevare kristne hos Jesus. Sangen om
Jesus får djevelen, vår sjelefiende,
til å stikke av gårde. For Jesus er
Seierherren på Golgata!.
Jeg vil til slutt hilse alle lesere med
ordene i 1. Kor 1,9: ” Gud er trofast,
han ved hvem I blev kalt til samfund
med hans Sønn, Jesus Kristus, vår
Herre”. Gud er trofast, i medgang
og motgang, når du er syk og når
du er frisk. Ei sangstrofe har fulgt
meg gjennom tøffe, vanskelige tider
er ”Den han vant han aldri glemmer.
Jesus holder fast!”
Så er jeg
takknemlig til Gud for at jeg inntil i
dag er bevart hos Jesus. Det er ingen
selvfølge, for tidene er vanskelige.
Jesus er min Herre. Og jeg har fått
erfare at Gud er trofast.
8 • Samenes Venn 2‘15
Årsmøte i Stavanger krets
Orre bedehus, 11. april 2015
Når våren kommer, er det årsmøtetid i Stavanger krets. Denne gangen var vi invitert til Orre
Bedehus. Her ble vi godt tatt imot av Alfred og Ester Salte. De to alene hadde sørget for lapskaus og
karamellpudding til nærmere 40 mennesker som møttes rundt middagsbordet kl 12. Senere sørget
de for at vi verken sultet eller tørstet så lenge arrangementet sto på. Dagfinn Natland holdt bibeltime
og talte på festen om kvelden. Roald Gundersen, nylig ansatt daglig leder i Samemisjonen, fikk vi
hilse på under forhandlingsmøtet. Tom Dervola Oseberg og Anna & Olene deltok med sang. Etter
kretsmøtet får misjonen nyte godt av ca 14000 kr.
Kretsstyret etter valget 2015 består av Tore Gilje,
Alfred Salte og Jan Tore Skogen, som alle sitter fra før.
Nye i styret er Frode Hegle, Dagfinn Natland og Eiliv
Tepstad. Tom Dervola Oseberg er første varamedlem og
møter fast i kretsstyret. Rudi Stene er andre varamedlem.
Asbjørn Dyngeland møter for Landsstyret.
Barne- og ungdomsrådet etter valget 2015 består av
Karl Lauvås, Gunnhild Nessa og Kristin Gudmestad
som sitter fra før. Eivind Ydstebø og Karen Marie
Harboe er nye, og får følge av første varamedlem
Hildegunn Tessmann som møter fast.
Takk til Alfred og Ester Salte for god omsorg gjennom
en lang dag!
Vigrestad, 14. april 2015
Lisbeth Ravna Strømsnes, ref.
Dagfinn Natland
Bibeltime og misjonsfest
På misjonsfesten tar Natland oss med inn i en samtale
mellom Jesus og Nikodemus. Du finner den i Joh. 3,121. Jesus forkynner friheten for Nikodemus. Jesus taler
alltid sant. Han er tydelig og ikke til å misforstå. Se f.eks.
Joh.3,14-21 og Joh. 17,3.
Forhandlingsmøte og valg
Til årsmøtet møtte 26 med stemmerett. Innkalling, sakliste
og årsmeldinger ble godkjent. Regnskapene for kretsen
og leirplassen likeså.
Dette koldtbordet gjorde godt.
Tanker om Norges Samemisjon sin framtid
Innledning til samtale v/Roald Gundersen
Vi blir litt kjent med en ny mann, som på sin side får
være med på sitt første kretsårsmøte etter at han tiltrådte
som daglig leder i Samemisjonen. Nå tenkte han høyt
om framtida til Samemisjonen. Viktigst er Guds ord
og forkynnelsen av dette. Mange i salen fant grunn til
å bifalle dette og andre tanker Gundersen delte med oss.
Tanker som både skal ettertenkes og modnes.
Anna & Olene deltok med sang
på misjonsfesten.
Alle foto:
Lisbeth Ravna Strømsnes
Samenes Venn nr 2‘15 • 9
FRA EN SKRIVEPULT PÅ VIDDA
Ved Richard Skollevoll
I skrivende stund er det midten av april, og kontorpulten
på hovedkontoret i Tromsø er byttet ut med et spisebord
i Kautokeino. Det er blitt vårlig i luften, også i nord,
selv om våren her kanskje har andre kjennetegn enn 20
varmegrader og grønt gress. Bilreisen fra Tromsø startet
med masse regn, som ble til tett snødrev med en gang
man kom opp i høyden. Underveis så jeg en trailer og en
buss i grøfta, så kjøreforholdene har vært en utfordring.
Snøsmeltingen har virkelig skutt fart siste ukene, og
snøen begynner å bli råtten, altså uten nevneverdig hold.
Anledningen for reisen er forkynnelse av Guds livgivende
ord, som kaller mennesker til å rives ut av selvbedraget,
så man kan se sant på seg selv og på Gud. Forkynnelsen
sikter på å gi mennesker en Jesus som er mer enn en god
veileder med gode råd. Den skal gi en Jesus som dekker
oss med sitt blod, slik at Gud ser at det er betalt for alle
våre synder mot ham.
For rundt to måneder siden satt jeg også i Kautokeino
for å være med på vinterstevnet. Det ble mange møter,
flere enn på mange år. Bare et par timer etter ankomsten
i Kautokeino denne gangen, har det allerede vært to
besøk her jeg sitter. Og de kan fortelle at møtene under
vinterstevnet setter spor. På fjellet merkes det også at det
er flere møter enn før. Siden vinterstevnet har Anders
Sokki reist mer enn vanlig i fjellet, og har besøkt flere
hytter og truffet flere folk. Noen turer har Sokki møtt
kun et par sjeler, mens andre turer har det vært mange på
møtene. Spesielt med møtene på gjeterhyttene på fjellet
er at mange er unge, ofte er halvparten av møtedeltakerne
barn, ungdom eller det vi kaller unge voksne (under 30 år).
Her i Kautokeino sier man forresten at man skal på fjellet
når man reiser ut på vidda. På en av turene på fjellet nylig,
traff Samemisjonen 50 personer som det ble holdt andakt
for. Det er vidunderlig når det klaffer slik med besøkene.
Det er også fint å vite at barna som var på fjellet, reiser
ned og forteller klassen om at de fikk besøk av en mann
som snakket om Jesus. Tenk om ryktet om Jesus kunne
spre seg slik fra person til person hos oss alle, slik at det
etter hvert møte kunne gå ut en mengde ambassadører
som fortalte om det de fikk høre!
Og hva er det all kristendom handler om, om den er
sann og ekte? Jeg tror Peter har sett noe helt sentralt. Når
Peter møter Jesus ved sjøen første gang, da han blir kalt
som disippel (Luk 5). Da sier Peter: «Herre, gå fra meg,
for jeg er en syndig mann!» Dette var etter den store
fiskefangsten. Men også senere etter oppstandelsen møter
Peter igjen Jesus og får en stor fiskefangst (Joh 21). Han
hopper ut av båten for å nå frem til Jesus, for han vet det er
Herren Gud som er tilstede i Jesus. Men nå har Peter fått
kjenne Jesus som forsoneren, som gav sitt liv for å rense
oss, samtidig som han vet at
Jesus fortsatt er like hellig
og vred på synden slik Gud er
det, for han er Gud. Men nå er
det som Peter sier: «Gå ikke fra
meg, for jeg er en syndig mann!»
Dette er kristendommens sentrale
sannhet oppsummert på en enkel
måte. Det er budskapet om en
slik Jesus alle mennesker
må høre, og som vi
heller ikke må
bli ferdig med
å høre om. Når
Samemisjonen
reiser
med
Guds ord, er det
dette vi ønsker
å forkynne.
I morgen
skal vi derfor
på tur på fjellet igjen, om Gud vil og været tillater det. Det
nytter ikke å gjøre noe med været. Er det dårlig vær og
føre, så må vi vente noen dager. Det er på en måte veldig
godt å vite at vi også i slike saker er avhengig av Gud, og
hva han legger til rette for. Han åpner og stenger dører,
og lar vind og sludd piske rundt oss, eller lar alt stilne og
lyse opp. Alt etter hva Gud vil. Uansett kan dagene brukes
til noe nyttig. Med dagens bærbare tekniske maskiner og
duppeditter, så kan man utnytte ledig tid overalt, slik jeg
nå gjør når jeg skriver noe til deg som leser. Det er blitt
kveld, og i morgen blir en lang dag. Det er nå rett før
reinflyttingen starter, og siste sjans for å reise med Guds
ord på gjeterhyttene i vinterbeiteområdene. Jeg spurte
hvor mange møter vi skulle holde i morgen, og fikk
svaret: «Nei, ikke så mange. Kanskje bare 3-4 møter.»
Jeg tror det blir en lang, men innholdsrik dag.
Måtte Gud gi styrke og frimodighet til sine sendebud,
hvor enn de måtte være. En stor oppgave er gitt oss alle,
når vi får løfte frem Guds rikes sak i våre forbønner. Så
tenker jeg på barnas eksempel, som sprang til sine venner
og fortalte hva de hadde fått høre. Kanskje er det en
grunn til at det kun er de små barna som får stå i templet
og prise Jesus som Messias (Matt 21). Måtte vi lære av
barnas eksempel, og selv bli som barn. For uten at vi
omvender oss, og blir som barn, kommer vi som kjent
ikke inn i himlenes rike, slik Jesus selv har sagt det til
oss! (Matt 18,3).
10 • Samenes Venn 3‘15
Den første sørsamepresten,
BIERNA BIENTIE, er blitt pensjonist
– og har gått over i annen tjeneste
Ved Jon Amundal
Foto: Anne Grete Leine Bientie
Vi har hatt en prat med Bierna Leine Bientie, den første sørsamepresten. Han ble pensjonist i fjor høst (noe
ung!), og vi ville gjerne høre litt fra hans liv – og om pensjonisttilværelsen.
J
eg hadde min siste gudstjeneste som prest for
sørsamer i fjor høst, konfirmasjonsgudstjeneste
på Røros, forteller han, men etter det ble det en
travel periode. Vi skulle gjøre ferdig et prosjekt på
oversettelse av bibeltekster, felles for Norge og Sverige
(kirkeårets tekster). Vi håpet vel først å få det ferdig før jul,
men måtte oppgi det. Men i slutten av februar kunne vi
presentere disse sørsamiske tekstene på en kulturfestival
i Funäsdalen (på svensk side over fra Røros).
Så skjønner vi at pensjonisten Bierna ikke bare ligger
på sofaen. Han har kanskje aldri gjort det så mye – hva
vet vi?? Bierna vokste opp i Stordalen, Meråker tidlig på
1950-tallet. Her var det godt å vokse opp, minnes han,
og jeg hadde samme læreren, Anna, til jeg var ferdig
med folkeskolen. Da var hun 70 år. Hun holdt skole hver
dag, mens vi gikk annenhver dag. For videre skolegang
måtte jeg så ned til Meråker sentrum, hvor det først
var framhaldsskole og deretter realskole. For videre
skolegang måtte Bierna ned til Stjørdal. Her gikk han på
det som da het gymnas, og det var realfag han tok. Jeg
hadde ikke så mye lyst på språk den gang, og ante vel
ikke da at språkarbeid skulle bli en stor del av mitt liv, sier
han. Min drøm den gang var vel å begynne i reindriften,
besteforeldrene både i mors og fars familie var engasjert
i dette. Men så hadde vi en religionslærer på gymnaset,
som også var prest, Anders Mikal Holen. Han anbefalte
meg sterkt å studerer teologi. En annen gymnaskamerat,
Dagfinn Slungård, tenkte også noe på dette, og for oss
begge gikk veien dit, på tross av at vi egentlig hadde
andre planer som førstevalg.
Så forteller Bierna om fine år i Oslo – teologistudium
på MF. I denne tiden traff han også Anne Grete (Leine),
og snart ble det giftemål. De fikk også sitt første barn
i studietiden. Etter hvert som det nærmet seg slutten på
studiet kom tankene på hvor han skulle søke seg arbeid.
Jeg kunne i grunnen godt tenke meg å reise nordover,
forteller Bierna, men først måtte jeg avtjene sin verneplikt
som feltprest. Det skjedde på Lødingen. Etter hvert som
jeg nærmet meg slutten på militærtjenesten var jeg i
kontakt med både biskop Kristen Kyrre Bremer i Nord-
Hålogaland og biskop Bjarne O Weider i Sør-Hålogaland.
Biskop Weider var mest konkret i sine anbefalinger, og
jeg havnet etter hvert i Nord-Rana. Biskop Weider var det
også som oppfordret meg til, og la til rette slik at jeg kunne
innrette noe av min prestetjeneste blant det sørsamiske
folk. Jeg fikk 1 års studiepermisjon for undervisning i
sørsamisk hos professor Knut Bergsland i Oslo. Hvert
år fikk jeg frigjort 6 uker av min tjeneste i Rana slik at
jeg kunne virke noe i det sørsamiske område. Det var
også i denne perioden at jeg startet på oversettelsen av
Markusevangeliet til sørsamisk.
Etter 10 år i Nord – Rana gikk så ferden sørover til Snåsa.
De var nå en familie på 5, og barna kunne begynne på
sameskolen her. Virke blant det sørsamiske folk fortsatte
som før noen uker i året, og Bierna forteller at han hadde
samtaler med samisk kirkeråd og forskjellige personer
i det samiske miljøet eller for å finne muligheter for et
heltids virke i det sørsamiske området. Så i 1998 åpnet det
seg muligheter for dette. Samarbeid mellom Ap og Krf på
Stortingsnivå åpnet for å opprette en slik prestestilling,
midler ble avsatt i budsjettet, og 26. april dette året ble
Bierna Leine Bientie innsatt som prest blant sørsamer. Det
var jo flott å få begynne i denne tjenesten, forteller Bierna,
men det var jo store utfordringer i arbeidet. For det første
er det jo et kjempestort område jeg skulle betjene. Det
sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord og
til Elgå (ved Femunden) i sør. Det var viktig å finne noen
fellesarenaer hvor en kunne samles, slik at folket kunne
kjenne at vi sto sammen. Men det ble mange reiser både
i nord og sør. Så sto jeg jo ganske alene i tjenesten, og
det manglet bibeltekster på sørsamisk (i hovedsak bare
Markusevangeliet, som Bierna og Anna Jacobsen hadde
oversatt, og som ble utgitt i 1993). Liturgi og salmer
på sørsamisk var det også smått med, likedan annet
undervisningsmateriell. Så det var jo på mange måter et
pionerarbeid jeg var gått inn i.
Etter hvert har det blitt flere medarbeidere for presten
blant sørsamer. Det ble opprettet et utvalg for sørsamisk
kirkeliv, og i noen år har det vært et prøveprosjekt med
en samisk menighet i det sørsamiske området (Saemien
Samenes Venn nr 2‘15 • 11
åålmege - 14. april 2015 godkjente Kirkemøtet denne
menigheten og den blir permanent). Det har blitt flere
ansatte i tillegg til presten. Diakon ble først ansatt, og
etter hvert også trosopplærer og daglig leder. Jo, Bierna
ser at det har vært en positiv utvikling siden han startet.
Utfordringer har det vært, men det har vært en glede å få
være med på dette, sier han. Jeg tror at bruk av samisk
språk og der en tar vare på kulturen er med på å styrke
og utvikle samisk selvfølelse. Et annet viktig element er
Daerpies Dierie, det sørsamiske menighetsbladet. Det så
dagens lys i 1997, og er felles for sørsamene i Norge og
Sverige. Jeg var med å sette i gang dette og var redaktør
i mange år, forteller Bierna. Og nå da jeg fant ut at jeg
skulle trekke meg tilbake som prest for sørsamene, er
jeg glad for at en ny mann har gått inn i stillingen, Einar
Bondevik.
Tjenesten som prest i det sørsamiske området er over for
Bierna, men han andre oppgaver han kan gå inn i som
pensjonist. Det er jo særlig oversettelsesarbeidet jeg
konsentrerer meg om da, sier han, det som jeg nevnte
innledningsvis. Bibelselskapet har lovet å prioritere dette,
slik at vi hvert år kan regne med noen midler til dette
arbeidet. Ikke alle av kirkeårets tekster er oversatt enda,
så der har vi noe arbeid igjen. Jeg er jo ikke alene med
dette, samtidig er jo det sørsamiske miljøet ikke så stort,
slik at det ikke er så mange samarbeidspartnere. Det er
godt at vi kan samarbeide med folk fra det sørsamiske
miljøet i Sverige. Jeg er glad for at jeg får fortsette med
dette arbeidet, samtidig er det godt å være pensjonist.
Men jeg har jo hatt et godt og meningsfullt liv. Jeg har fått
peke på veien og Frelseren som har et hjem i vente i sin
himmel for alle som vender seg til Ham, avslutter Bierna.
12 • Samenes Venn 3‘15
VÅRHILSEN FRA KLEMET I MÁZE
I følge kalender og almanakken så skriver vi i dag 10
april, og året er 2015. Når jeg sitter ved PC-en er det lett å
finne fram ting som har skjedd i historien. Tankene mine
går helt fra steinaldertiden og helt inntil vår tid som jo er
oljealderen. Leserne får ha meg unnskyldt siden jeg tar
noe av historien vår med i mitt skriv hvor jeg ville fortelle
i hovedsak om ting som har skjedd her i området vinteren
og våren 2015.
Og for meg er det viktig å fortelle noe fra kristenlivet
her. Årets vinterstevne ble veldig oppbyggende for folket
her, selv om det for meg og andre var ganske hektiske
dager med tolking og organisering. Hadde en god følelse
når det ikke manglet predikanter som kunne preke Guds
ord. På dette området kan vi tenke at Gud har hørt på
våre bønner. Vil her og nå rette en stor takk til de som
talte Guds ord under vinterstevnet 2015 i Kautokeino
kommune. Også vil vi takke Fjellheim bibelskol for deres
deltakelse på samlinger. Kan hende at noen av dere en
dag vil komme hit som predikanter og preke ordet for oss.
Etter vinterstevnet ble det en mer stille periode med noen
spredte møter og da senere ble det flere kirkebesøk med
konfirmasjoner og barnedåper. Så hadde vi samlinger i
påskehelga i Maze kirke, med samlinger på skjærtorsdag,
langfredag og 1. påskedag. 2. påskedag ble det en god
gammeldags påskefeiring med lokale predikanter som
Tore Turi og Anders Sokki. Tusen takk til disse to, og
også til sogneprest Bjarne Gustad. På langfredag tok vi
også tid til å se videofilm om Jesu lidelse og død. Sterkt
å se hvor Jesus led, og alt dette gjorde han for vår skyld.
En stor takk til Tore for fremvisning av filmen.
Ved påsketider vil også folket ut og nyte den fine naturen
som alltid stiller med goværet. Ved Suolovuobme er det
i perioder stor trafikk med scooterfolk, og de mange av
skifolket som vil ta en kort tur - eller at man velger å
overnatte ute i telt. Suolovuobme er en veldig gammel
møteplass hvor
de som reiste
fra Gargia til
Kautokeino eller
omvendt
fikk
hvile før de la ut
Fra Máze kirke
videre på sin ferd.
Her er også starten på den årlige Bæskadesrennet, som i år
gikk 19. april, og som denne gangen hadde 50-årsjubileum.
Her er det også tradisjonen å ha en halv times andakt før
starten. Den nesten tre mil lange løypa ender da i Gargia,
som også er et kjent sted for mange som har reist her. Om
selve Bæskades kunne vi ha skrevet flere bøker - for her
har det vært nok av episoder og hendelser.
Jeg startet med å nevne 10 april og da tenkte jeg
på riksforsamlingen som var samlet i året 1814 på
Eidsvoll, der de utarbeidet landets grunnlov. Valget av
representanter skjedde i landets hovedkirker etter en
gudstjeneste. Det var det naturlige stedet den gangen, og
måtte kirken og Ordet ha en sentral plass for oss. Kirken
er for oss åpen i store høytider som jul og påske - og
også på helgedager. Så er det vår bønn at vi fortsatt må ha
predikanter som vil dele Guds ord med de som kommer –
og at mange må komme å høre Livets ord
Sammen med Anders Sokki skal jeg snart begynne å
planlegge sommerstevnene, som vi har hver sommer på
reindriftsfamilienes sommerboplasser. Vi er glade for at
vi får den mulighet i år også.
Det er stort å få samles slik — vi får sammen bekjenne
vår tro på Gud og Hans ord. Og vi får bøye oss for Herrens
ansikt med takk og bønn. Mitt hjerte fylles med stor takk.
Guds fred være med bladets lesere.
Hilsen Klemet (J.O.Hætta)
«SE HVOR NU JESUS TREDER … » Bibelsamling i nord Av Morten Alsvik.
I en årrekke har Troms krets av Samemisjonen hatt
bibelhelg i mars. Etter hvert har arrangementet begrenset
seg til en lørdag, i år den 21. mars. Møtestedet var, som i
fjor, kapellet i Nordkjosbotn i Balsfjord.
Bibeltimeholder i år var en rogalending bosatt i Tromsø:
Wilhelm Nessa. Han hjalp oss til å forberede oss på
påsken. I den første bibeltimen utfoldet han for oss
det som skjedde i Getsemane. I den andre bibeltimen
tok han utgangspunkt i Jesu ord i Luk 12,50: «En dåp
må jeg døpes med». Jesu vei var en dåp til døden. Han
minte også om hvordan også vår dåp er en dåp til døden,
samtidig som den er en dåp til oppstandelse og liv. Begge
bibeltimene hadde rikelig bibelsk innhold.
Foto: Richard Skollevoll
Møtet ga også rom til informasjon
om situasjonen i organisasjonen, som
jo har flyttet hovedkontoret inn i vår
krets. Det var Richard Skollevoll fra
administrasjonen som orienterte. Det
var også andakt ved kretsformann,
Morten Alsvik.
Wilhelm Nessa
Kommunikasjonsmessig er Nordkjosbotn et sentralt sted
å samles med veier i flere retninger. I løpet av dagen var
nærmer 30 til stede, og kollekten på den avsluttende
samlingen ga kr. 6.710,-.
Samenes Venn nr 3‘15 • 13
Olga Hagalid til minne
Minneord
Olga Hagalid ble født i Kvamme på Nordmøre 3.
desember 1933. Første tiden var hun hjemme på gården
før hun reiste til Oslo og arbeidet på Indremisjonens
Bibelskole i 5 år.
Ingeborg Lie til minne
Deretter flyttet hun til Misjonsbibelskolen i Stjørdal som
husmorassistent.
Ingeborg Lie sovnet stille inn på omsorgsbolig i
Greipstad onsdag 1. april, 99 ½ år gammel, 21. oktober
ville hun fylt 100 år.
Ingeborg hadde utdannelse som husstellærer fra Stabekk.
Dette førte henne til Den Samiske Ungdomskole/
Folkehøgskole i Karasjok. Her ble hun husmor og
husstellærer tidlig på 1950 tallet, og ble i mange år, og
fikk kjærlighet til både Finnmark og Samemisjonens
arbeid, noe som varte livet ut.
Etter tiden i Karasjok var hun noen år i nabokommunen,
Søgne, som husstellærer. Finnmark var likevel ikke glemt,
dermed ble det KFUK/KFUMs Flyttbare Husmorskole.
De årene hun var i Finnmark den perioden var skolen i
Vadsø og Nordkapp. Helt til det siste hadde hun kontakt
med elever fra den tid. Når hun kom sørover igjen var
hun fast frivillig to dager i uken på kretskontoret for
Sørlandet krets. Jeg var kretssekretær i noen av de årene
og hadde et nært samarbeid med henne. På alle bussturene
som vi hadde til Finnmark og Kola i den tid var hun en
selvfølgelig passasjer. Når vi flyttet til Karasjok igjen,
og var på ferie, var vi fast på besøk hos henne i hennes
hus på Gjervoldstad, like ved hennes barndomshjem i
Songdalen kommune.
For flere år siden solgte hun huset og kjøpte leilighet på
Nodeland som er sentrum i Songdalen kommune.
I denne leilighet bodde hun til i begynnelsen av 2014, da
hun flyttet i omsorgsbolig, og ble der til sin død.
I fjor sommer når vi besøkte henne der sier hun med et
smil når hun så Astrid og meg :"Nå var det godt dere kom,
for nå er jeg sulten på å høre nytt om Samemisjonen."
Mange er de gavene vi har mottatt til Samemisjonen
de siste årene, og den senere tid var det særlig
Samemisjonens nærradio, Radio DSF, hun var opptatt av
og ville gi gaver til.
Den 24. februar var vi og besøkte henne, men da hadde
hun falt og slått seg og lå i senga.
Hun sa ikke så mye, men gav klart uttrykk for at hun
kjente oss. Vi avsluttet besøket med å synge : Navnet
Jesus blekner aldri - - og hun sang med.
Hit kom Einar Hagalid som elev på predikantkurs, og
dermed ble det et par av dem.
De giftet seg i 1962 og bosatte seg på Sola i Stavanger
krets av Norges Samemisjon, hvor Einar var ansatt som
forkynner.
I 1963 ble Einar bedt om å ta 3 måneder som vikar for
gårdsbestyreren på barnehjemmet Hans Schanches
Minne i Bonakas i Tana, Finnmark.
De 3 månedene ble resten av livet. Først ble Einar ansatt
som fast gårdsbestyrer og delvis forkynner i Tanaområdet.
Når barnehjemmet ble nedlagt og gården solgt, kjøpte
Einar og Olga gården og drev den til eldste sønn, Joleiv,
overtok. Men av helsemessige grunner måtte han slutte.
Datter til Olga og Einar, Laila Kristin, overtok da gården
sammen med sin mann.
Gården drives fortsatt, og Olga og Einar har bodd på
gården hele tiden.
De siste årene måtte Olga på institusjon, først var hun i
Polmak og siden ved Tana Bru.
Selv om Olga ikke var ansatt i Samemisjonen var hun en
naturlig og trofast "medarbeider" på møter, stevner o.l.
i alle år. Deres meste virksomhet var Tana, Polmak og
Nesseby av hensyn til boplassen, men i de senere år var
de også med både til Karasjok og Kautokeino, da særlig
i forbindelse med Samemisjonens mange stevner.
Olga og Einar fikk 5 barn, 19 barnebarn og 7 oldebarn.
Olga døde 28. februar d.å.og ble begravd fra Tana kirke
7. mars. Det var en stor familie som var samlet under
begravelsen sammen med mange venner og naboer.
Vi takker for vennskap ! Vi takker for frivillig tjeneste i
Guds rikes sammenheng !
Vi lyser fred over Olga Hagalids minne.
Vi takker og lyser fred over Ingeborg Lies minne !
Astrid og Alf K. Tellefsen
Alf Kr Tellefsen
14 • Samenes Venn 3‘15
Nytt fra Sapmi
Beaivvašgieddi kirke 100 år
I år er det 100 år siden Beaivvašgieddi
kirke i Karasjok kommune ble bygd.
Ved kgl. res. av 30. september 1913
ble følgende bestemt: “Et kapel, som
er under opførelse på Bæivašgiedde
i Karasjok prestegjeld efter en av
sogneprest K. Nissen utarbeidet plan,
tillates innviet til guds¬tjenestelig bruk
for Kautokeino østlige fjellfinner og en
del av Karasjoks fjeldfinner.” Det ble
samtidig gitt samtykke til å anlegge
en kirkegård ved kapellet. Innvielsen
ble holdt 3. søndag i advent, desember
1915. Johannes Kemi utførte sommeren
1969 en god del restaurerings¬arbeider
ved Bæivasgiedde kapell. De ble
bekostet av Det Nord¬landske Kirkeog Skolefond og administrert av
menighetsrådet i Karasjok. Tradisjonen
de siste årene har vært å holde den
årlige gudstjenesten like før påske,
ifølge menighetssekretær Randi Sofie
Eriksen (Karasjok). - Og slik ble det
i jubileumsåret også. Søndag 15. mars
var det gudstjeneste der menigheten
markerte historien til en av landets
mest avsidesliggende, veiløse kirker.
Biskop Olav Øygard deltok sammen
med prost og prester og menigheten,
som denne søndagen disponerte
snøskuter for å komme seg til kirke,
sier hun. Den gamle kirka er det
mange som har opplevelser og minner
fra, både fra Karasjok og Kautokeino,
ettersom kapellet ble reist som et felles
gudshus for de soknene. Stedet hadde
fast bosetting til lenge etter krigen,
og i en periode var det også en skole
der. Finnmarken/Finnmark dagblad/
Karasjok kommune
Selvmordstanker blant unge i det
svenske reindriftsmiljøet
I det svenske reindriftsmiljøet
er det en stor overrepresentasjon
av selvmordsproblemer, så mye
som én av tre ungdommer har hatt
selvmordstanker. En gruppe med
politikere, reindriftsutøvere, forskere
og erfarne fagfolk var nylig samlet i
Jokkmokk for å finne ut hva som nå bør
gjøres i det svenske reindriftsmiljøet. jobb. Jeg ønsker og håper at vi skal
Man trenger mange flere stillinger og skape en begivenhet som engasjerer
mere øremerkede midler til psykisk folk i hele landet. Vi skal synliggjøre
helse for å ta vare på ungdom som sliter. samisk språk og kultur, og bringe fram
Det mener den samiske psykologen en nasjonal stolthet, sier Bransfjell.
Petter Stoor. Han jobber som Hun understreker derfor at folk må ta
psykolog, både i Sverige og i Norge kontakt og komme med ideer, ønsker
og er tilknyttet SANKS som er Samisk og innspill til feiringen. Det første
nasjonalt kompetansesenter – psykisk landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917
helsevern og rus, med hovedkontor i Metodistkirken i Trondheim. Elsa
i Karasjok. Det er gjennomført få Laula Renberg, en sørsamisk kvinne,
studier eller forskning som kan vise tok initiativ til dette landsmøtet.
til årsakene til selvmord blant samene - Men, også en mann med sørsamisk
både i Sverige, Norge, Finland og bakgrunn fra vårt distrikt, var sentral
Russland. - Det er altfor mange som tar i arrangeringen av dette første møtet.
sitt eget liv. Mange lever i en ond sirkel. Det var Daniel Mortensson fra Elgå,
De opplever at både nære slektninger forteller Bransfjell. Arbeidets rett
og venner tar sitt eget liv og de ser
også at noen i deres miljø går rundt
med selvmordstanker. Risikoen for at Stor pressestøtte til samiske aviser
man sjøl havner der er økende, sier Den samiske avisen Ávvir, som
Stoor. Ifølge ham ser de unge ingen kommer fem dager i uken i Karasjok,
redning og tror at de problemene som får årlig 13.000 kroner i pressestøtte
de sliter med til daglig vil vare evig. – per abonnent. Ávvir, som hadde 1.084
Mange opplever at det blir vanskelig abonnenter i fjor, får årlig 14 millioner
å føre tradisjonelle næringer videre kroner i pressestøtte. Daglig leder Tor
med både identitetstap, diskriminering Sara påpeker at samiskspråklige aviser
og man blir fanget i en ond sirkel av står i en særstilling. – Ávvir gis ut på
maktesløshet, når man ikke lenger samisk. Nedslagsfeltet er lite. Avisen
klarer å innfri kravene fra samfunnet. spres også over hele landet. Det er klart
Et spørsmål som er oppe er hvorfor at det kommersielle markedsgrunnlaget
problemene er mye større i Sverige ikke er til stede for Ávvir. Det er et
enn i Norge (en undersøkelse viser at politisk spørsmål om vi trenger en
dette er tilfelle). SANKS er viktig i samiskspråklig avis, sier han. Den
arbeidet. En egen grenseoverskridende andre samiske avisen i Norge er Sagat.
avtale gjør at psykiatripasienter fra Den hadde et opplag på cirka 2.600
Sverige kan komme til SANKS i eksemplarer i fjor og fikk ti millioner
Karasjok for å få behandling. SANKS kroner i støtte, tilsvarende 3.800
er nå den eneste institusjonen i Norden kroner per abonnent. Statssekretær
som har spisskompetanse innenfor Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) i
kulturtilpasset selvmordsforebygging Kulturdepartementet presiserer at
blant samer, inklusive kulturelt og de samiske avisene fyller en viktig
språklig tilpasset klinisk psykiatrisk samfunnsrolle. – De spiller en
arbeid. NRK Sapmi
viktig rolle for samisk demokrati og
samfunnsdebatt og for bevaring og
utvikling av de samiske språkene. Det
Forberedelse til 100-årsjubileum for
høye støttebeløpet er dels begrunnet
med at det er mer kostnadskrevende å
det første samiske landsmøte
I 2017 er det 100 år siden det første produsere aviser på samisk enn på norsk,
samiske landsmøtet, bakgrunnen og dels med at de samiske avisene har
for feiringen av Samefolkets dag 6. svært begrenset markedspotensial,
februar. Ida Marie Bransfjell skal lede sier han, og viser til at internasjonale
planleggingen fram mot det nasjonale avtaler, som FNs erklæring om urfolks
jubileet. Trondheim kommune skal rettigheter og Minoritetsspråkpakten,
være vertskap for jubileet (det var her forplikter Norge til å sikre den samiske
landsmøtet ble holdt i 1917). - Det blir befolkningen ytringsfrihet og et
en utfordrende og kjempespennende medietilbud. (©NTB)
Samenes Venn nr 3‘15 • 15
Situasjonen i kretsene – og kretskontor på flyttefot.
Ved Jon Amundal
Som de fleste vil være kjent med er bemanningen i kretsene betydelig redusert i det siste,
og flere kretser har ikke kretskontor lenger. Slik er situasjonen:
Oslo og Romerike krets. Etter at Carl Johan Johnsen sluttet har ikke kretsen noen bemanning.
Kretsformann Bøye Vigdal kan nås på tlf.nr.: 995 96 902.
Sørlandet krets har kontor i Dronnningens gt. 34 A, 4608 Kristiansand og kan nås på tlf. 38 02 90 54.
Kontorsekr. Anne Sofie Hansen er på kontoret hver onsdag kl. 10 – 14.
Stavanger krets er den kretsen som har best bemanning, og kanskje mest virksomhet. Kretskontoret har
postadresse: Boks 3, 4395 Hommersåk, og kretssekretær er Ole Kristen Wastvedt. Kretsen har de siste
årene oppgradert sitt leirsted/misjonssenter (Nordlys), og her er det aktivitet mange helger i året.
Bergen krets flyttet sitt kontor nå 1. mars til Arnatveitvegen 137, 5262 Arnatveit. Post sendes inntil videre
til Norges Samemisjon, Bergen krets v/Eivind Rolfsnes, Marikollen 34, 5136 Mjølkeråen (tlf. 488 99 743).
Eivind Rolfsnes har de siste årene vært møtekoordinator i kretsen. Kretsen har leirsted i Eksingedalen,
Fagertun. Her er det en del leirer og andre samlinger.
Møre og Romsdal krets har vært uten kretssekretær i litt over 2 år. Kretsleder Ruth Brennhaug Staurseth,
6330 Verma tar en del av arbeidet med å administrere kretsen, men Inger Starheimsæther har administrert
kretsens lotteri.
Trøndelag krets hadde tilhold sammen med hovedkontoret mens det var i Trondheim. I mars nå i vår ble
kontoret flyttet til Stokkanv. 24, 7670 Inderøy. (kretssekr. Jon Amundal har nå hjemmekontor) Kretsen har
kretssekretær i 45% stilling.
Troms krets har vært uten kretssekretær i mange år, men Karstein
(Undereidet Badderen, 9162 Sørstraumen) har hatt en liten stilling som kretsadministrator.
Mortensen
Det er neppe heldig med så lite bemanning i kretsene over tid, men Odd Eivind Høyvik har en forkynnerstilling som
innebærer at han besøker kretsene, i tillegg til forkynneroppdrag i de samiske områdene.
Bergen krets
Møre og Romsdal krets
Kretsmøte på Fagertun leirsted,
Eksingedalen 12. – 14. juni
Kretsmøte på Sørheim leirsted, Averøy 13. – 14. juni
Taler: Thor Henrik With
Samenes Venn Norges Samemisjon
Ansvarlig redaktør:
Roald Gundersen
Redaktør: Jon Amundal
Samemisjonens hovedkontor flyttet
til Tromsø nå i januar, og misjonens
adresse er:
Postadresse: Norges Samemisjon,
Postboks 316, 9254 Tromsø
Besøksadresse: Killengreens gate
9-11 (2. etasje), Tromsø
Tlf.: 47 47 61 61 (som før)
E-post:
[email protected]
Internett:
http://www.samemisjonen.no
ABONNEMENT:
8 nr. pr. år
Ordinær årspris: kr. 300,Til utlandet: kr. 350,For innbetaling av kontingent og
gaver til misjonen (også gaver med
skattefradrag) benytt
kontonr. 3000.15.18530
er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den
norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk
grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning.
Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og
kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser.
Fungerende formann, Asbjørn Dyngeland, Varhaug
Trykk: Trykkpartner AS
Retur: Norges Samemisjon, Postboks 316, 9254 Tromsø
Nordlysdagen 2015
Vigrestad, 13.04.2015
Kjære Kari!
Nå må jeg skynde meg å skrive, for posten går snart. Tenkte du skulle
få høre litt om det jeg har opplevd de siste ukene. Vi får ta det første
først: I februar og mars var var loddselgere i aksjon over hele kretsen.
Det gjaldt å få solgt så mange lodd som mulig i Nordlysutlodningen.
Trekningen skulle være lørdag 21. mars på Nordlys Misjonssenter,
som er leirplassen til Norges Samemisjon, Stavanger krets.
Jeg har vært på Nordlys mange ganger, og ofte har jeg sittet på med
andre. Denne gangen valgte jeg å kjøre selv, og på turen lekte jeg
med tanken på å kjøre hjem igjen med bilen fullastet med gevinster til
heldige vinnere der jeg bor. Til Nordlys kommer en med bil. Mange
biler. Nordlystomta er bratt, og bilene var parkert på tre nivå. Jeg tør
ikke kjøre helt opp. Men jeg trenger det ikke heller, så lenge jeg har
bein til å gå i trapper med. For beina må en bruke, enten en har parkert
her eller der. Det var noen som var ute av stand til å bruke beina. De tok
seg fram i firhjulinger med hjelpemotor av merke Mamma eller Pappa.
Noen hadde nettopp lært å bruke beina, og de brukte Nordlysdagen til
ekstra trening. De viderekomne la inn litt løpetrening. En og annen tok
seg fram med tre bein. Jeg syns jeg så noen som gikk på fire og. Det
var ikke så lett å få oversikt, for det var så mye folk. Fotoapparatet ble
liggende ubrukt, så du må prøve å forestille deg hvordan det var.
Vi startet i møtesalen. Der ble det båret inn ekstra stoler. Alfred
Salte ledet møtet. Han er med i kretsstyret. Elisabeth Gjerde sang,
og akkompagnerte seg selv på piano. Per Hove talte om rikdom.
Rikmannen i Luk. 12,16-20 levde og døde som en dåre/et uforstandig
menneske. Han var ikke rik i Gud. Spørsmålet er om vi vil møte Jesus
som frelser eller dommer. Har vi sønnen, har vi livet, det evige livet
som trives i Guds nærhet, og som overvinner døden. Da har vi et hus,
en bygning som er Gud, og som er der og venter på oss når vi er ferdig
med livet på jorda.
søvn og annen omsorg. Kretssekretær Ole Kristen Wastwedt ledet
resten av arrangementet. Årene ble utsolgt mens vi tok for oss av
godsakene kjøkkenet disket opp med. Åretrekningen kom så, deretter
hovedtrekningen. Basarkomiteen hadde sikret seg hjelp som delte ut
gevinster pr stafett. Det var praktisk, og gikk både fort og greit. Ja,
du skulle sett: I salen sitter en vinner. Er gevinsten av det hardføre
slaget, sendes den luftveien til en som tar i mot. Er han nær nok,
blir gevinsten levert nå. Om avstanden er for stor, sendes gevinsten
luftveien til neste mottak før den havner der den skal. Gevinster av
det skjøre slaget blir nennsomt levert, men de må også innom flere
stasjoner før de er framme. Barna har fått gratislodd, og innimellom
voksenloddene, blir det gevinster på alle barna. Jeg vant ikke, men jeg
hadde bilen full av gevinster da jeg kjørte hjem til Vigrestad. Det var
moro å dele ut gevinster til noen av de som hadde tatt så godt imot
loddselgeren et par uker før.
Det kom inn 114200 kr på selve basaren. Matsalget ga en brutto
på ca 7000 kr. Pengene kommer godt med på leirplassen. Om noen
år kommer de kanskje på leir, de som kom i barnevogn og på egne
ustø bein i dag. I mellomtida skal det arrangeres mange adventsfester,
nyttårsfester, Nordlysdager, leirer og møtesamlinger. Vil du være
med å be for leirplassen vår?
Det andre jeg tenkte å fortelle deg om, må nok vente til en annen
gang. Nå må skynde meg til posten før postbilen kommer.
Vennlig hilsen
Lisbeth Ravna Strømsnes
I finværet vandret vi fra møtesalen i nybygget til matsalen i et
eldre bygg. Nå la jeg for alvor merke til at det var mange mennesker
tilstede. Både matsalen og salongen ble tatt i bruk. En gruppe solister
avsang en spontan konsert i begynnelsen av matpausen, myntet på
et utvalgt publikum som tok til seg budskapet om behov for mat,
Fra en leir på Nordlys .