Samenes Venn - Norges Samemisjon
Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 5 – 2015 Årgang 90 Også denne sommeren har Samemisjonen invitert til stevner i våre fjellkapell – bl.a her på Sennalandet 2 • Samenes Venn 5‘15 På side 6 og 7 i dette nr av Samenes venn får vi høre litt fra sommerstevnene i Finnmark i år – 2015. Her beretter Alf Tellefsen fra sitt virke sommeren 1965 Blant fjellsamer i Finnmark (1965) Børselvfjellet kapell Selv om temperaturen har holdt seg lavt den senere tid, og det varme været har latt vente på seg, er det likevel sommeren som har preget virksomheten. Det er i år holdt 5 sommerstevner blant fjellsamene. leiren fått navnet Anti-leiren. Her var det stevne 8. august, og en av deres sommerhytter var samlingsstedet. Folket hadde vært på reinmerking og slakting, men alle var kom met hjem, for de visste om dagen da stevnet skulle være. Søndag 18. juli var Børselvfjellet stevnested. Her står som kjent den gamle sykestuebrakka fra Lebesby og gjør tjeneste som bedehuskapell. Det er et praktisk og koselig gudshus plassert på fjellovergangen mellom Porsanger fjorden og Laksefjorden. Flere av fjellsamene som bor her sommers tid, var ennå ikke kommet, så her kunne vi ikke vente stor tilslutning. Noen av familiene kom likevel fram før stevnet tok til, og ellers var det flere tilreisende fra de to nærliggende fjordstrøk, så det ble godt med folk, ja, på ettermiddagsmøtet var det trangt om plassen. Det ligger nærliggende å tenke på forskjellige steder og måter folket samles om Guds ord på. Den ytre ramme synes å være av mindre betydning. Her var vi samlet på et kjøkken med et tilstøtende rom, og nesten alle stoler og alt som kunne brukes til å sitte på, var hentet. Noen var kommet opp fra Ytre Billefjord, men ellers var det bare leirens folk. Under gudstjenesten var det feltpresten fra Porsangmoen, Nils I. Nilsen, som forrettet, og finnmarksekretær Gunnar Brustad talte. Det var også nattverd og ofring til Same misjonen. Det var surt vær og lite fristende å sitte ute i matpausen, men kirkesal, oppholdsrom og kjøkken ble nyttet og dan net en vakker ramme om det hele. Ettermiddagsmøtet ble ledet av Brustad, og Olav Sunn set, Petter Ravna og Alf Tellefsen talte. John Guttorm fra Karasjok var med oss hele dagen og tolket til samisk – en slitsom, men verdifull tjeneste. Jeg må tenke på en av deltakerne på dette stevnet som i fjor høst kom og ville gi 10 kroner med hilsen og takk til Samemisjonen. En hilsen og takk for at vi sørget for at Guds ord også ble forkynt på fjellet. Så til et annet sted. På et fjellplatå opp fra Ytre Billefjord har en annen gruppe Karasjoksamer plassert seg i som mertiden. Alle familier bærer navnet Anti, og derfor har På formiddagsmøtet talte sekretær Adolf Steen og Tellef sen, tolket av Petter Ravna. Etter en matpause begynte vi igjen, og da var Karasjoks sokneprest, Jo Bolstad, også kommet. Først talte Ravna, tolket av Ellen M. Anti, og deretter Bolstad. Her var det også nattverd og ofring til Samemisjonen. Sammen med sekretær Steen kjørte jeg like etter stevnet i Billefjord til Tana. Blant andre besøkte vi også predikant Henry Johansen, som var travelt opptatt med slåttonna. På bordet i stua lå noen svære bøker, og to av dem var nye. Henry kunne fortelle at de to nye var finske postiller som han hadde fått, og nå drev han og leste og tolket for seg selv, slik at han også kunne tolke til og fra finsk når det trengtes. Samisk og norsk bruker han fra før. Så tenktejeg da der jeg satt: Slik er Samemisjonens gjerning. Det er ikke blant mengden. Men oppgavene er mange. Det er et språkblandet område, det er mange forskjellige mennesker vi får virke blant – og det er nesten endeløse fjell og vidder. Mye er gjort av dem som er gått foran både gjennom håndens og åndens gjerning. La oss be Gud velsigne det som er gjort, men samtidig slå fast at vi må videre frem. Samenes Venn nr 5‘15 • 3 På lederplass I dette nr kan du LESE OM: På Herrens ord Virke blant fjellsamer i 1965 Andakt Samemisjonens fjellkapell og årets sommerstevner 6–7 Nytt fra Bergen krets En kjær sang Kretsmøte Møre og Romsdal Bønnesvar 8–9 9 10–11 11 Kretsmøte Sørlandet krets Minneord Aina Toven Malum Nytt fra Sapmi Sett ovenfra Takk for meg! Gode trossøsken Forsidebilde: 2 4–5 Forsidebildet er hentet fra NSMs arkiv. 12 13 14 15 16 16 Fortellingen om Peters fiskefangst i Luk 5. gjør kanskje ikke det store inntrykket på deg og meg. Jesus var jo der, – så da så, tenker vi. Men for de som hadde fisket hele natten uten å ha fått noe, ble denne opplevelsen mer enn et enkelt inntrykk: – Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann! For redsel kom over ham og alle dem som var sammen med ham, over fiskefangsten de hadde fått. – Men Jesus sa til Simon: Frykt ikke! Fra nå av skal du fange men nesker. Misjonsoppdraget som Peter fikk skulle lære han og alle framtidige menneskefiskere hvilke virkemidler som skal benyttes: – På ditt ord vil jeg … Peter og hans lagkamerater hadde strevet hele natten til ingen nytte. De hadde mistet motet, men på Herrens ord ville de likevel gjøre et nytt forsøk. Og da skjedde det ingen trodde var mulig. Det var ikke rart Peter ble forskrekket. På Jesu ord, – så skjedde det umulige? La oss ta lærdom av Peter som var lydig og på Jesu ord fikk oppleve et under som menneskelig sett syntes å være umulig. Vi tror at Jesu ord har samme virkningskraft fortsatt. – For ordet om korset er vel en dårskap for de som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. (1.kor 1,18) «Ordet om korset» har fortsatt sin kraft. – For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveeg get sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. (Heb 4, 12). Samemisjonens strategi og me tode må fortsatt bli forkynnelsen. Vi tenker særlig på at den samiske ungdommen må nås med Guds ord, både i de samiske kjerneområdene og i byer med samisk befolkning. Vi ber om Guds veiledning og visdom slik at dette arbeidet kan lykkes. Bladet Samenes Venn har vært et viktig talerør gjennom mange år og vi håper at bladet i fremtiden også kan bidra til å få ut budskapet om Frelseren. I tillegg til at bladet er et viktig organ som bindeledd innad og til å få ut info om arbeidet som foregår i kretsene samt misjonsvirk somheten her i landet og på Kola. Redaktøren i Samenes Venn, Jon Amundal, trer av etter at dette num meret er utgitt. Vi takker han for dette viktige arbeidet han i troskap har utført i mange år. Selv om han går av som redaktør, vil han fortsette i stillingen som kretssekretær i Trøn delag. Styret har konstituert Øyvind Fonn som ny redaktør, for ett år i første omgang. Vi er takknemlige for at han har takket ja til stillingen og ber om Guds hjelp og velsignelse til dette viktige oppdraget. Media blir i framtida et enda vik tigere redskap for å nå ut med Guds ord. Styret har derfor nedsatt et ut valg som skal komme med forslag til hvordan mediesatsingen vår kan videreføres og utvikles i forhold til dagens muligheter og mediebruk. Vi ser for oss at Samenes Venn og radio og internettarbeidet knyttes tettere sammen. For å utnytte ressursene best mulig kan det bli en god løsning å ha samme redaktør for blad, radio og internett. Hovedsaken er at Ordet kan nå ut til flere, og da er det viktig at vi utnytter de kanalene som finns. – Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. (Heb 13,8) La oss derfor frimodig forkynne Ordet siden det er Jesus selv som har gitt oppdraget. Roald Gundersen 4 • Samenes Venn 5‘15 Rohkos Hukset Ipmila riika Efesos 4,11-16 Čálli: Aud Agøy Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Son ásahii muhtimiid apostaliin, muhtimiid profehtan, muhtimiid evangelistan, muhtimiid báimmanin ja oahpaheaddjin, vai sii ráhkkanahttet bassi olbmuid bálvalussii ja nu huksejit Kristusa rupmaša, dassážii go mii buohkat ollet oskku ja dovddu oktavuhtii ja Ipmila Bártni dovdamuššii, ja mii ollet ollesolbmo šaddui, Kristusa dievasvuođa olles ahkái. De mii eat šat leat mánát geat diktit iežamet firrojuvvot ja dolvojuvvot juohke oahpu biekkas olbmuid fillehusaiguin, gávvilvuođaid bokte fillehusa behtolaš juonaide. Muhto vai mii, duohtavuhtii oskkáldasat ráhkisvuođa siste, juohke dáfus stuorrut Kristusa rádjái, guhte lea oaivi. Kristus ovttastahttá olles rupmaša ja doallá dan čoahkis buot suonaiguin, nu ahte juohke lađas bargá dan mii lea mearriduvvon dasa, ja nu stuorru rumaš ja huksejuvvo ráhkisvuođas. Mii leat gohččojuvvon leat huksejeaddjin. Ii fal dábálaš, eananlaš huksejeaddjin, muhto Ipmila riikka huksejeaddjin. Mii beassat fárrui hukset Kristusa rupmaša. Mii leat gohččojuvvon ráhkkanahttit daid geat leat basit. Mii geat oskot Jesu sii ahte son lea min Beasti ja Hearrá, mii leat basit. (loga 1. Tess 4,7: Ipmil ii leat rávkan min buhtismeahttun vuhtii, muhto bassivuhtii. Ja Efesos 2,19: Dii ehpet leat šat guossit ja amas olbmot, muhto dii lehpet Ip mila olbmuid siidaguoimmit ja Ip mila dálu olbmot. Jesus gohčču min. Muhtimiid apostalin, muhtimiid profehtan, muhtimiid evangelistan, báimmanin ja oahpa headdjin. Mun jáhkán sáhtášii vel eambbo doaimmaid namuhit. Ipmila riikkas leat nu olu doaimmat. Eai buohkat galgga bargat dan seammá barggu. Mii leat ožžon iešguđet lágan árpmuattáldagaid. Muhtin barggut gullet dievdoolbmuide, eará barg gut nissonolbmuide, muhto mii leat buohkat gohččojuvvon bargat. Mii hukset Kristusa rupmaša ja mii stuorrut Su rádjái, Kristusa rádjái. «Ii dat goit leat vejolaš, dan mii eat sáhte. Dat šaddá menddo stuoris ja veadjemeahttun,» don várra dajat. Mun guorrasan dutnje diekko, dat lea issoras stuora bargu. Muhto Ipmila Sátni dadjá ahte midjiide leat ad dojuvvon barggut, ja daid bokte mii mii stuorrut su rádjái. Mii leat fárus hukseme su rupmaša. Na mo mii de bargat? Mii lea min bargu, don jearat. Mun in sáhte sárd nidit, mun in leat profehta inge evan gelista. Mun lean maid oalle hudju ja in duostta maide. galgat hukset Ipmila riika. Mii leat fárus. Mii leat fárus go mii leat Kris tusa siste, almmá Su ii guhtege máhte hukset Ipmila riika. Lehkot mii osk káldasat duohtavuhtii ráhkisvuođas ja vai mii juohke dáfus stuorrut su rádjái guhte lea oaivi, Kristus. Jesus cealká ahte son lea Duohtavuohta: Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin ( Joh. 14,6). Son ii lea dušše okta oassi duohtavuođas, muhto olles duohtavuohta. Su mii čuovvut, Na lihkus mii leat iešguđet láganat ja mis leat iešguđet lágan barggut. Jus don it dieđe mii du doaibma lea, de rohkadala ahte don oainnášit mii du doaibma lea. Ja rohkadala roahkkatvuođa nu ahte manašit dan doibmii maid Jesus lea bidjan gárv visin dutnje. (Efesos 2,10). Don it dárbbaš rahčat buriid daguid bargamin. Don oaččut vádjolit daguid sisa Jesusiin. Mun jáhkán ahte buot deháleamos lea lohkat Ipmila Sáni ja rohkadallat, eallit Jesusiin beaivvi miehtá. Guorahala Ipmila Sáni. Rohkadala. Rohkadala sin ovddas geaid don dovddat, rohkadala daid olbmuid ovddas geat eai dovdda Je susa sihke min riikkas ja eará riik kain. Rohkadala sin ovddas geat doarrádallojuvvojit Jesusa nama dihte. Ipmila riikkas leat oallugat, muhto dohko čáhket ain eambbogat. Jesusa rumaš galgá stuorrut. Ja don oaččut leat mielde dan barggus. Don oaččut veahki ja vuoimmi dán bargui juohke beaivvi. Ora et labora! (Rohkadala ja bargga.) Samenes Venn nr 5‘15 • 5 Andakt Bygge Guds rike Efeserbrevet 4,11-16 Ved Aud Agøy Ill.: Frode Kalleland Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde. Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring med hvert enestevindpust av ny lære, så vi ikke blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep. Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet. Vi kalles til å være bygningsarbei dere. Ikke vanlige, jordiske byg ningsarbeidere, men bygningsmenn og bygningskvinner som bygger Guds rike. Vi skal få være med og bygge opp Kristi kropp. Vi kalles til å utruste de hellige. Vi som tror på Jesus som vår Frelser og Herre er de hellige. (Bl.a: 1 Tess 4,7: For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. Ef 2,19: derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie.) Jesus kaller oss. Han kaller noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, hyrder og lærere. Og jeg tror listen kan gjøres enda lengre. Det er så mange funksjoner i Guds rike. Ikke alle skal gjøre det samme. Vi har fått forskjellige nådegaver. Noen oppgaver er forbeholdt menn, andre er for kvinner, men alle kalles til å være med og bidra. Vi skal bygge Kristi kropp og vi skal vokse opp til Ham, til Kristus. «Ja, men det er jo umulig, det kan vi ikke. Det blir for stort og umulig,» sier du kanskje. Jeg kan være enig i det, det er en svimlende oppgave. Men Guds Ord sier at vi har fått ar beidsoppgaver, som vi skal bruke for å bygge Guds rike. Vi er med! Vi er med når vi er i Kristus, utenfor Ham kan ingen bygge Guds rike. Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Jesus sier at han er Sannheten: Jeg er veien, sannheten og livet (Joh 14,6). Ikke en av mange sannheter, men selve sann heten. Ham følger vi, ham skal vi vokse opp til. Hans kropp er vi med på å bygge opp. Hva skal vi gjøre da? Hva er min oppgave, spør du kanskje. Jeg kan ikke være forkynner, jeg er ingen profet eller evangelist. Jeg er ikke særlig frimodig av meg, heller. Nei, heldigvis er vi alle ulike, og har forskjellige oppgaver. Er du ikke klar over hva din oppgave er, så be om at du må få se det. Og be om at du må få frimodighet til å gå inn i de oppgavene Jesus legger ferdige for deg. (Ef 2,10) Du skal slippe å streve etter å gjøre de gode gjerningene. Du får vandre inn i gjerningene sammen med Jesus. Jeg tror at det viktigste vi gjør, er å lese Guds Ord og å be, å være i forbindelse med Jesus gjennom dagen. Ta til deg av Guds Ord. Be! Be for dem du kjenner, be for dem du møter gjennom dagen, be for folk som ikke kjenner Jesus både i vårt land og i andre land. Be for de som er forfulgt for Jesu navns skyld. Mange er i Guds rike, men det er plass til mange flere. Jesu kropp skal vokse. Og du skal få være med i det arbei det! Du vil få den nødvendige hjelp og styrke til dette arbeidet hver dag. Ora et labora! (Be og arbeid.) 6 • Samenes Venn 5‘15 Samemisjonens fjellkapell Ved Jon Amundal Foto: NSMs arkiv Sentralt i Samemisjonens sommer Karasjok og Kautokeino (Šuoššjavri virke i nordsamisk område er fjell og Lappoluobbal) De aller fleste av kapellene. Misjonen har 6 slike, og kapellene ble bygd på 1960-tallet 4 av dem er plassert ute ved kysten, (Sennalandet 1961, Børselvfjellet i nærheten av reindriftsamenes som 1962, Lappoluobbal 1967, Ifjordfjel merboplasser (Sennalandet, Smør let 1968, Šuoššjavri 1968), mens det fjordskaidi, Børselvfjellet og If på Smørfjordskaidi kom noe senere, jordfjellet), mens 2 ligger inne på nemlig i 1980. Misjonen står alene Finnmarksvidda, på veien mellom som eier av de fleste kapellene, med unntak av Šuoššjavri, som Same misjonen eier sammen med Karasjok menighet og Kautokeino menighet. Kapellene inne på Finnmarksvidda brukes det meste av året (mest i vinterhalvåret), mens de ute ved kysten kun brukes om sommeren. Behovet for og ønske om kapell på sommerboplassene kom da Same Nils Borge Teigen om sommerstevnene i Slotten og Smørfjordskaidi Ved Jon Amundal Foto: NSMs arkiv Vi tok en telefon til Nils Borge Teigen i Bekkarfjord (Lebesby) for å høre om hans deltakelse og opplevelse av sommerstevnet denne sommeren. Nils Borge har i mange år vært deltidsarbeider for Samemisjonen i Finnmark – og med særlig ansvar for å være «sommerstevneprest» «Jeg har bare vært med på ei stevne helg», forteller han når vi når han på telefon. (Da har han akkurat gjort seg ferdig med å luke ugraset ut av potetåkeren hjemme i Bekkarfjord, Lebesby). Etter å ha berettet om de mer private gjøremål fortsetter han: «Det var den første helga i juli, og vi hadde gudstjeneste både i Slot ten kapell og på kapellet på Smør fjordskaidi. Jeg dro dit på fredag (3. juli), og denne dagen dro jeg rundt både i Lillefjord, Slotten og Snefjord. Hadde trykt opp noen innbydelser som jeg la i postkassene i området. Noen traff jeg da også, men de fleste fikk innbydelsen i postkassen. Neste drag drog jeg til Smørfjordskaidi. Her var det ikke så mange postkasser å legge innbydelse i, men jeg banket på mange dører til reindriftssamene som har sine sommerhus her. Så var det å be og se fram til søndagen i spenning. Vi har dessverre ikke så mange støttespillere her lenger. Det var først gudstjeneste i Slotten kapell kl 11.00. Sammen med meg deltok Klemet J O Hætta, og til sammen var vi 7 personer samlet. Og på etter middagen (kl 17.00) var det gudstje neste på Smørfjordskaidi. Her var vi Nils Borge Teigen til høyre en mindre. Her hadde vi et lite prob vel et menneske gi til vederlag for sin lem. Snora til kirkeklokka var røket, sjel» (Matt. 16, 26) og vi fikk ikke reparert den før gud Stevnesesongen er forresten ikke stjenesten. Men vi fikk gjennomført ferdig for Nils Borge. Han fortel gudstjenesten, og noen dager etterpå ler at i august skal han delta på to fikk jeg melding fra Klemet om at nå stevnehelger. Den 9. august skal var dette problemet løst. han ha gudstjeneste på Børselvfjel Det kan synes bortimot bortkastet let, og den 23. august tar han turen å arrangere gudstjeneste (stevne) opp på Ifjordfjellet. Turene hit blir når oppmøtet er så dårlig», sier Nils ikke så lange. Fra Bekkarfjord til Borge, «men alltid må vi ha den Børselvfjellet er det ca 7 mil og til enkelte for øye. Og vi har Jesu ord Ifjordfjellet er det bare 2 mil. Om det på at hvert eneste menneske har en ikke er oppdrag alle helgene, så har uendelig verdi: For hva gagner det et «sommerstevnepresten» noe å gjøre menneske om det vinner hele verden, også denne sommeren. men tar skade på sin sjel. For hva kan Samenes Venn nr 5‘15 • 7 Stevnehelg på Sennalandet 11. – 12. juli Ifjordfjellet kapell misjonens stevner, samlinger om Guds ord fikk stor oppslutning fra ca. midten av 1950-tallet. På Senna landet f.eks. hadde en i mange år samlinger på et reinslakteri. Å få vasketog ellers gjort i stand dette bygget til gudstjenester og møter var et stort arbeid, og en følte vel også at et slikt bygg var lite «verdig» til samlinger om Guds ord. Misjonen fikk overtatt interimkirken som var satt opp i Kautokeino etter krigen, og denne ble så reist på Sennalandet. Kapellet på Børselvfjellet ble til ved at den gamle sykestuebrakka i Lebesby ble revet og satt opp på nytt her. De andre kapellene er reist som nybygg. Oppslutningen om sommerstev nene er dessverre ikke den samme som den var for 50–60 år siden. Det er nok forskjellige årsaker til dette. Nye generasjoner har nok ikke det samme forholdet til samlinger om Guds ord som den generasjon som levde da kapellene ble reist. Misjonen hadde den gang også flere arbeidere som virket så å si hele sommeren på sommerboplassene. Folket «kjente» i større grad misjonen, og de visste alltid når stevnene skulle være. En annen viktig årsak ligger i at kom munikasjonene er sterkt forbedret og slik også livsmønsteret for rein driftsamene. For 50 år siden bodde en stor del av familien så å si hele sommeren ute ved kysten, mens det i dag er mye større pendling fram og tilbake mellom bolig inne på vidda og sommerboplass. Det er en stor utfordring for mi sjonen å finne ut hvordan en i tider som kommer best kan utnytte det ar beidsredskap som disse kapellene er. Mulighetene er der og vi kan vel si med Bjørnstjerne Bjørnson: «Her er sommersol nok, her er sædejord nok, bare vi, bare vi hadde kjærlighet nok» Ved Thor Henrik With Foto: NSMs arkiv Sommerstevnehelgen i fjellkirken på Sennalandet / Aisaroiave fikk mer internasjonalt besøk enn ventet. Til møtet lørdag ettermiddag dukket det opp et tysk ektepar. Etter det alminnelige møteprogrammet der Thor Henrik With talte, holdt Anders Sokki en betraktning for de utenlandske gjestene. Den ble tolket til tysk av With. Felles Fader Vår på tre språk avsluttet en kveld som rommet sang for hverandre, samtale om livet i en syd-tysk landsby så vel som i reindrifta, og ekte interesse for hverandre. I høymessen søndag for rettet og prekte Thor Henrik With, Anders Sokki tolket, og Klemet J O Hætta var klokker og skriftleser. Gudstjenesten var moderat besøkt: akkurat denne helga var mange fami lier i området hos reinflok kene sine for å merke kalver, fikk vi vite. Neste år får vi planlegge med tanke på dette. En besøkende familie fra Alta hadde tatt med seg kaffe og hele tre velsmak ende kaker. De lagde en spontan kirkekaffe på lesiden av kirken, der sola varmet. Praten gikk livlig blant de snaut tyve deltakerne. Thor Henrik With og Anders M. Sokki Men mens de siste bilene forlot fjellkirken, strømmet en hel busslast med franske turister mot kirka. Vitebegjærlige, og med en ung dame som tolket fra engelsk til fransk, fikk de en innføring i kirkens his torie og Samemisjonens arbeid til beste for samisk åndelig liv, språk og kultur. Med hjelp av Anders Sokki, fikk de også en lyn-innføring i reindrift, på bakgrunn av hans yrkeserfaring. Til sist fikk de med seg noen hovedpunkter i luthersk kristendom.Mange glade ansikter hilste med «på gjensyn» da de gikk. Mens de forlot kirken, kom enda et tysk ektepar inn. De kjente seg svært berørt av at denne kirken ble bygget i Kautokeino etter at de nazi-tyske troppene brente Finnmark og Nord-Troms i 1944. Det ble utgangspunkt for en dyptpløyende samtale om vår skyld og Kristi soning. «Be for oss», sa de da de brøt opp. Kirkekaffe ute i det fri Denne helgen fikk vi igjen erfare at evan geliet er for alle folkeslag, og at Ordet berører når det blir talt tydelig og med kjærlighet. 8 • Samenes Venn 5‘15 Nytt frå Bergen krets Ved Magne Ekanger Kontoret for kretsen blei flytta 1. mars og har fått adressa: Norges Samemisjon, Bergen Krets, Postboks 153 Indre Arna, 5888 Bergen. Årsmøtet for kretsen vart også dette året halde på leirstaden Fagertun i Eksingedalen. Leirstaden vert halden svært godt i stand. Det er stor dugnadsinnsats som held denne leirstaden i orden og i bruk. Bruken av leirstaden kunne nok ha vore større, men ein del utleige er det som og gjev inntekt til å gjera huset godt å bruka. Mellom anna er det siste året skifta vindaugo i spisesalen Etter årsmøtet vart styret konstituert med fylgjande i kjellaren og i møtesalen oppe. I kjellaren er det og sett resultat: inn dør som er stor nok for rullestolbrukarar. Dessutan er Formann Magne Ekanger, nestformann Anders Alme, det kome ny dør til kjøkkenet i kjellaren. sekretær Jostein Kringlebotten, medlemer Magnhild BUR (Barne-og ungdomsrådet) gjer ein kjempeinnsats Reinertsen Utne og Inge Augestad. Varamedlem Eivind med å arrangera leirar, og arbeidar for å få inntekt til drift Rolfsnes. og vedlikehald av plassen. Til hausten har dei planlagt leirar for aldersgruppa 7.–10. Det skulle veljast 3 medlemer til styret for BUR, men det kl. i oktober og adventleirar i november. Her er det godt var berre to kandidatar, og desse vart valde: høve for besteforeldre/tanter og onklar til å sponsa ung Åshild Einestrand Rene og Jan Ole Høyby Hansen domar som ein ynskjer skal få eit leiropphald i kristen regi. På Fagertun vart det også dette året, 14. juni, arrangert Det er vanskeleg å finna folk til dei ulike styreverva i stevne med loddsal. Dette året vart resultatet rundt kr kretsen, så her treng me å be om at Herren vil driva ut ar 30 000. Eit strålande resultat som gjer husstyret i stand til beidarar om det er Hans vilje at denne arbeidsgreina skal å gå vidare med planar som dei har for huset. halda fram i Guds rikes arbeid. Utan at Herren er med, Bak Kurt Olsen kan me ingen ting gjera. som var med oss Eg er vintreet, de er greinene. Den som vert verande i som talar på dette meg, og eg i han, han ber mykje frukt. årsmøtet, ser me For utan meg kan de ingenting gjera. Joh 15:5 litt av det som vart lodda ut til inntekt Årsmeldinga frå kretsstyret viser at det er og har vore ei for Fagertun denne tung og vanskeleg tid for kretsen. Dette har samanheng helga. med reint praktiske og menneskelege årsaker. Sjukdom Sjølv om vegen og arbeidstilhøva ved kontoret har sett grenser for kva oppover i Ek ein har kunna fått gjort. Men trass i desse vanskane har singedalen er smal arbeidet fungert om ikkje så jamt som vanleg. og lang, kan ein sjå fram til ein god og velhalden leirstad Forkynninga, som trass alt er det viktigaste arbeidet me om ein tek turen dit. Og det beste er at naturen er så utruleg kan driva, har gått godt. Det har vore mange møte rundt vakker. Årsmøtet for Bergen Krets vart gjennomført greitt. Me var 14 som var med på forhandlingane. Meldingane frå kretsstyret, BUR og Fagertun vart lagt fram og godtekne utan vesentlege merknader, sameleis med rekneskapane. Vala gav fylgjande resultat: Kretsstyret for 2015/2016: Jostein Kringlebotten (20152017, attvald), Inge Augestad (2015-2017, ny), Anders Alme (2014-2016), Magnhild Reinertsen Utne (20142016), Magne Ekanger (2014-2016). Det var berre eitt namn til framlegg på varamedlemer, Eivind Rolfsnes. Han vart vald for 2015-2016. Samenes Venn nr 5‘15 • 9 Min song Når ein vert oppfordra til å skriva litt om Min Song, så skal eg prøva på det. Eg må erkjenna at det er mange songar, som sviv i tankane mine. Berre tenk på Trygve Bjerkrheim sin song «Han tek ikkje glansen av livet», no er det ikkje den eg har vald som min song. Men ein annan – som har mykje av det same innhaldet. Den songen er skriven av Jesper Krogedal. Jesper Krogedal vart fødd 15 januar 1911, han døydde i 1986. Han var emissær, songar, salmediktar og treskjerar. Han er det som har gjeve oss den songen som er vorten min song. Mange av oss kan denne songen utenat. Denne songen er full av takk til Gud, som ved trua på Jesus let oss leva i hans frie nådepakt. Det strålar i ei inderleg vissa og bøn om at: «Eg bed deg: lei du meg i gjennom verda, eg er så veik og er i framant land». Slik kjenner den det som har livet sitt i Jesus. Eg treng hans nåde og vern kvar einaste dag, om eg skal nå frelst heim til himmelen. Ingen av oss når fram til himmelen utan ved Jesus sin bevarande nåde og omsut. Den må me ha del i kvar ei naste dag. Var det ikkje for Jesu nåde, korleis skulle eg elles verta bevart? Det rasar ein åndeleg strid kring oss heile vegen. Utan Jesu nåde og vern når me ikkje himmelen. Det veit ein kristen vel om, og kjenner det i sin ande. Paulus seier det slik i Fil. 4:4-7: Gled dykk i Herren alltid! Atter vil eg seia: Gled dykk! Lat spaklyndet dykkar verta kjent for alle menneske. Herren er nær! Gjer dykk inga sut for noko, men lat i alle ting bøneemna dykkar koma fram for Gud i påkalling og bøn med takkseiing. Og Guds fred, som går over alt vit, skal bevara hjarto dykkar og tankane dykkar i Kristus Jesus. No har eg hug og vitna det for deg som slit og har det tungt. Du skal få kvila i det Jesus har gjort. Det er ikkje halvgjort – det er fullkome Nei, om det ikkje er for det han har gjort når ingen fram – men han, Jesus, har gjort alt. Ja om det ikkje var for Jesus – korleis skulle eg elles nå frelst heim. Bøna i son gen er så fint utforma : «Du maktar fast meg halda. For meg betyr det at uansett korleis eg har det, så veg det Jesus har gjort meir enn alt eg kan tenkja meg. For «Lat meg få sjå på deg når synda dårar, Lat meg som barn ditt faderauga sjå. Der er eg trygg uansett kva som måtte møta meg. Lat meg få dela denne min song med deg, og så gle deg kvar dag i dette som er gjort ferdig for deg: i kretsen. Dette skuldast ein ihuga og brennande Eivind Rolfsnes. Han har opparbeidd seg eit stort nettverk i kret sen av kontaktar og medarbeidarar. Om ikkje talet på frammøtte var stort, var det ei interes sert og engasjert forsamling. Det blei litt utveksling av meiningar om det som har skjedd og det som bør skje i Samemisjonen. Mange spørsmål må berre stå der. Men håpet om at løysing fins, lever i oss. Noko me alle kan vera med på, er å leggja organisasjonen og arbeidet fram for Herren i bøn. Kor stort, min Gud, at eg ditt barn får vera, Og leva i din frie nådepakt! :/: Det alt er ferdig, eg skal inkje gjera, Men bare kvila i det du har sagt. :/: Eg bed deg: Lei du meg igjennom verda, Eg er så veik og er i framandt land! :/: Det mange var som gjekk seg vill på ferda Og slepte taket i di frelsarhand. :/: Men visst eg veit: Du maktar fast meg halda, Det har du lova i ditt eige ord. :/: Du visste alt om meg før du meg kalla, Og gav meg plass ved nådens rike bord. :/: Lat meg få sjå på deg når synda dårar, Lat meg som barn ditt faderauga sjå! :/: Då veit eg visst at gjennom tvil og fårar Eg ved din nåde skal til himlen nå. :/: (Jesper Krogedal 1946) Eiliv Tepstad God mat og samling rundt bordet, gir alltid fin stemning. Også noko for magen trengs når me samlast i Guds rikes arbeid. Det sosiale betyr mykje for både trivsel og arbeidsinnsats. Så takka me for det som har vore og ber om at Guds rike måtte finna inn i nye sjeler i arbeidet i komande arbeidsår. 10 • Samenes Venn 5‘15 MØRE OG ROMSDAL KRETS Kretsårsmøtet i Møre og Romsdal Referenter: Mari Aksnes og Ruth Brennhaug Staurseth Foto: Inger Starheimsæter Kretsårsmøtet i år vart arrangert på Sørheim leirstad på Averøya, og sidan vi skulle vere på ein leirstad med høve til overnatting, valde kretsstyret å innby til samling 13. og 14. juni. Kretsstyret starta helga med styremøte laurdag 13. juni kl.11.00, medan dei andre frammøtte vart servert velkomstkaffi og noko å bite i. Olaug Simonsen Fiske ynskja velkomen mellom 3040 personar til bibeltimen kl.12.00. Åpningsordet ho delte med oss var frå Salme 119,105 «Ditt ord er ei lykt for min fot og eit ljos på min sti» og Ap. Gj. 2,42 «Dei heldt urikkande fast ved læra åt apostlane og ved samfunnet, ved brødsbryting og ved bønene». Thor Henrik With hadde bibeltime for oss om «Dei Heilage sitt samfunn». Det vart servert god gryterett til middag etterfylgd av dessert og kaffi før forhandlingsmøtet tok til. Forhandlingsmøtet vart leia av kretsformann Ruth Brenn haug Staurseth. Det var 28 utsendingar på årsmøtet og Atlanterhavskameratane nokre tilhøyrarar i tillegg. Det vart behandla vanlege årsmøtesaker med årsmelding, regnskap og valg. Roald Gundersen (dagleg leiar i Samemisjonen) informerte oss Samemisjonen tenkje over kva grunn vi vil stå på og at om situasjonen i Samemisjonen på slutten av møtet. Etter vi skal vise andre menneske den rette vegen. Kveldens forhandlingsmøtet vart det kaffi og kaker og tid for ein tale var ved Thor Henrik With. Han tok utgangspunkt i prat. same ordet som Gundersen hadde delt med oss; «Dersom Herren ikkje byggjer huset, arbeider bygningsmen Festsamværet starta kl. 18.00 og der var vel 50 fram nene fåfengt. Dersom Herren ikkje vaktar byen vaker møtte. Her var det Ruth Brennhaug Staurseth som ynskja vaktmannen fåfengt» (Salme 127,1). Det er viktig at vi velkomen. Atlanterhavskameratane song fleire songar til er saman om misjonen slik at fleire får høre evangeliet oss denne kvelden med blant anna «Navnet Jesus blekner om Jesus. Utan Gud er vi og tenesta vår ingenting, han aldri». Roald Gundersen kom med ei helsing der han gir liv og ande til alt. Det er på grunn av Jesus at Gud har mellom anna sa at det er viktig å styrkje kretsane og få blitt vår nådige Gud. Jesus Kristus er grunnvollen. Vi må kontroll på økonomien i Samemisjonen. Vidare må vi i bygge på rette grunnvollen. Vi vil møte på prøvelser og motgang i livet, men Herren har lova å vere med oss. Det byggverket som er bygd på den sanne grunnvoll skal bli ståande når alt anna går til grunne. Etter talen reiste vi oss og sang «Gud signe vårt nyre fedreland» - og det vart eit mektig «amen» til det vi hadde lytta til denne kvelden. Atlanterhavskameratane sang til slutt «Takk, at du tok mine byrder» og «Velsignelsen». Etter festsamværet vart det servert deilig kveldsmat, og det var mykje god samtale rundt borda. Praten over kaffekoppen er viktig Etter ei god natt samlast dei som overnatta til ein god fru kost . Da klokka nærma seg 11. begynte det å sige på med meir folk frå bygdene rundt og nokre langvegsfarande. Hans Futsæter ynskte nærare 50 menneske velkomen til gudsteneste. Den vart innleia ved god og gripande song av Marte Sofie og Lars Olav Leithaug. Thor Henrik With forretta gudstenesta med god hjelp av «klokkar» Hans Futsæter. Samenes Venn nr 5‘15 • 11 Mitt bønnesvar Han sier jo: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag! 2. Kor. 6,2. Derfor er det ikke alltid vi får svar på den måten vi tenker. Men andre ganger svarer Han både konkret, og nesten før du er ferdig med din bønn. Det har jeg selv opplevd. Vår himmelske Far, og vår frelser Jesus Kristus, hører alltid bønner. Han sier i sitt ord i Åp. 5,8 b om gullskåler, fulle av røkelse, som er de helliges bønner. Men Han sier og i sitt ord i Jak. 4,3 dere beder og får ikke, fordi dere beder ille, for å øde det i deres lyster. Jeg var i mange år, ja, nesten 30 år sterkt plaget av mi grene. Det kunne være opptil tre ganger i uka jeg måtte gå hjem fra arbeid. En gang lå jeg i sengen i to og et halvt døgn, jeg kunne ikke være oppe. Kona ringte legevakten og legen kom og gav meg det sterkeste smertestillende, men det tok ikke hodeverken. I Gibeon åpenbarte Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: Bed om det du vil jeg skal gi deg! Og Salomo sa: Så gi da din tjener et hørsomt hjerte. Og Gud sa til ham: Efter som du har bedt om denne ting, og ikke bedt om et langt liv og ikke bedt om rikdom og heller ikke om dine fienders død, men bedt om forstand til å akte på det som rett er, så vil jeg gjøre som du beder. 1 Kongebok 3, 5-12. Neste dag kom, og jeg var like dårlig. Da ringte jeg min onkel og tante og sa: Jeg er så dårlig, kan dere be for meg, jeg holder nesten ikke ut! -Vi skal prøve, var svaret. Jeg satte meg med hodet i hendene, slik satt jeg i ca. en halv time, så var det som om det ble dratt av meg og hode verken var borte og jeg ble så velsignet. Herren har gitt oss bønneretten, vi skal få be om hva vi vil, men Han ser hva som tjener oss og våre medmen nesker og Guds rike til det beste. Det er så velsignet trygt å vite at vi skal få be om alle ting, og så går det gjennom vår himmelske Far og så gir Han det som tjener oss best. Herrens navn være lovet! Gudstenesta vart avslutta med samling om nattverd bordet. Søndagsmiddagen var stekt laks med tilbehør. Terje Hendensørga både for laksen og tilordninga. Stor takk til Terje og til dei fem damene som gjorde dugnad på kjøkkenet denne helga. Etter middagen var det mange som måtte reise, men ein god flokk var og med på sangmøte. Inger Starheimsæter ynskte velkomen og ga så ord og tone til Arnstein Ytter land som både sang med oss og for oss. Krestformannen takka for samværet; «vi har hatt ei god helg saman, kjent på fellesskapet og på kallet til teneste. Thor Henrik With, Roald Gundersen og Arnstein Ytterland saman med son garane fra Averøy og omegn har kvar på sin måte gjeve mykje til oppmuntring og ettertanke. Godt har det og vore at så mange har teke del på samlinga enten heile helga eller på enkelte møter.» Til misjonen kom det inn kr 13 950. Det nye krinsstyret i Møre og Romsdal er Ruth Brennhaug Staurseth, Audun Risahagen, Mari Aksnes (gj.v), Olaug Simonsen Fiske (gj.v), Hans Futsæter (gj.v) og Arne Hop (ny). Vara er Inger Starheimsæter, Kåre Brudeli og Gurine Stranden Roksvåg. Jeg hadde også noe hodeverk senere, men så var det helt borte, og jeg har i de siste 12–15 år ikke hatt hodeverk. Dagfinn K. Natland Bibelhelg på Karalaks, Lakselv Dato: 18.9.2015–20.9.2015 – Alder: Familie Bibelhelgen på Karalaks er i år et samarbeid mellomNLM og Norges Samemisjon. Tema for helgen er «Jesus: Hovedhjørnestein eller snublestein» Talere og ledere: Johannes Kleppa, Nils Borge Teigen, Øystein Hitland og Richard Skollevoll. Katrine Gran Andersen og Tormod Gusland er lederefor samlingene for barn og unge. Ta kontakt om du vil være med på Bibelhelgen – og har behov for overnatting / vil være med på måltider! Tlf.: 47 47 61 61 e-post: [email protected] 12 • Samenes Venn 5‘15 Kretsmøtet for Sørlandet krets på Oddernes menighetshus, Kristiansand Ved Anne Sofie Hansen Foto: Norman Risholm Årets kretsmøte var lagt til Oddernes menighetshus i Kristiansand (6. juni). 28 utsendinger samlet seg der i tillegg til Asbjørn Dyngeland og daglig leder, Roald Gundersen, fra hovedkontoret Etter kaffe og rundstykker hilste kretsformann Jørgen Lien velkommen med ordet fra Joh. 1, 1-2: «I begyn nelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud, og alt er blitt til ved Ham, og uten Ham er ikke noe blitt til». Videre leste han fra Joh. 16, 8 – 14: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når Sannhetens Ånd kommer, skal han lede dere til hele Sannheten». Lien ga også et historisk tilbakeblikk på Alf Kr. Tellefsens lange tjeneste i Samemisjonen. Alf Ingebretsen hadde bibeltime / andakt ut fra Ap.gj 2, 42: «De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære, ved brøds brytelsen og bønnene …». Han påpekte at nådemidlene må brukes for at vi skal få nytte av dem. Apostlenes lære er Guds ord. Alf Ingebretsen og Peder Asbjørn Pedersen gledet med god evangelisk sang under kretsmøtet. Kretsformann Jørgen Lien og daglig leder Roald Gundersen Etter orienteringen fra Gundersen ble ordet gitt fritt for spørsmål og meningsytringer. Flere uttrykte stor mistillit til måten Samemisjonen blir drevet på, det gjelder sær lig personalbehandling og ledelsesstruktur som over tid har skapt et ikke ubetydelig konfliktnivå. Konflikten er særlig merkbar mellom Sørlandet krets og hovedkontoret. Flere av foreningslederne på møtet uttrykte en klar skep sis til misjonens lederstil og prioriteringer på landsplan. Selve årsmøtet begynte kl 13.30. Kretsformannen ble valgt til møteleder, og loste forsamlingen gjennom møtet på en god måte. Årsmelding og regnskap for 2014 ble lagt fram og godkjent. Årsmeldingen viste noe av den spente situasjonen som Sørlandet krets befinner seg i – Sørlandet krets vil avslutte sitt engasjement i Norges noe den videre samtale også viste. Inntektene har gått noe Samemisjon ned, noe som skyldes nedgang i antall foreninger samt at Etter anmodning fra kretsstyret forlot daglig leder møtet mange støttespillere er avventende til situasjonen. De er etter middagen, og årsmøtet fortsatte. Det ble nå forberedt usikre på misjonens valg og pengebruk. en avstemning om hva kretsen vil gjøre i fortsettelsen. Daglig leder fikk nå ordet for en orientering fra Hovedk ontorets side. Han fortalte litt om seg selv, og om proses Arbeidsutvalget i Norges Samemisjon anmodet høsten sen som er i gang for å få bort underskuddet i misjonen. 2014 kretsstyret om å stille sine plasser til disposisjon, som en konsekvens av uenighet med landsstyret, og at de Han nevnte særlig 3 ting: tar dette til etterretning. Årsmøtet vedtok med 20 mot 4 • Salg av eiendommer synes nødvendig. stemmer at kretsen følger kretsstyret. Det var 24 stemme • Bemanningen må reduseres. berettige. Etter dette valgte årsmøtet et avviklingsstyre. • En vil stimulere kretsene til innsats. Dagen ble avsluttet med møte. Her talte Teodor Teistedal Gundersen orienterte også om situasjonen på Kola. Mis over Ap.gj. 11, 23: «Da han kom dit, ble han glad, da han jonen har hatt samtaler med biskop Arre Kuogappi i så Guds nådes gjerninger». Barnabas, en god mann, fylt DielkR og med Aleksander Voltsjok i menigheten i Mur av Den Hellig Ånd og tro. En åndsfylt kristen som forher mansk slik at en kan legge gamle konflikter bak seg slik liget Kristus. Det er viktig at vi hver dag ber: Ransak meg at misjonen kan støtte menighetens arbeid inne på Kola. Gud og kjenn mitt hjerte og se om jeg er på fortapelsens Når det gjelder det humanitære arbeidet har en sagt opp vei, og led meg på evighetens vei. avtalen med Ny Begynnelse, og vil organisere det gjen nom «Hjelp Kola» i Nord-Troms, noe en mener vil gi mer Etter hilsener og bønn ble en begivenhetsrik dag avsluttet hjelp til folket for de samme pengene. med bønn om at Herren må lede vår vei videre. Samenes Venn nr 5‘15 • 13 Minneord Aina Toven Malum til minne Det var så underlig å få budet om at Aina Toven Malum var død.. For hun var så levende og aktiv, ja, helt til det siste. Aina døde 21 juni, 73 år gammel. På kretsmøtet for Norges Samemisjon her i Trøndelag i slutten av april hadde hun et varmt og engasjert vitnesbyrd, og da jeg hadde en telefonsamtale med henne litt ut i juni fortalte hun oppglødd om at hun og Jens hadde feiret gullbryllup helga før sammen med en stor flokk av slekt og venner. Så et par uker senere kom budet om at hun var død. Det sier oss noe om hvor skjørt livet er. Aina ble født og hadde sine første leveår i Røyrvik i NordTrøndelag. Foreldrene var reindriftssamer, og barna ble der som hos andre tatt med i reindriften. Aina fortalte at i barndomsheimen ble det alltid snakket samisk, men de kunne også norsk og slo over på det når det var nødvendig. I 1948 skjedde det imidlertid noe som skulle sette dype merker og som skulle få stor betydning for Ainas videre liv. Begge foreldrene deltok på landsmøtet for Norske Reindriftsamers Landsforbund i Tromsø. På heimtur havnet bussen i elva i Dunderlandsdalen (nord for Mo i Rana) Far til Aina berget seg i land, mens moren omkom (sammen med 15 andre). Det var umulig for faren å ha barna boende heime og samtidig delta i reindrifta. Aina måtte da bo hos slektninger. Selv om hun hadde det bra der, var det ikke det samme som å bo hjemme. Hun gikk første skoleåret på Samemisjonens skole for flyttsame barn i Havika ved Namsos. De siste årene gikk hun på sameskolen i Hattfjelldal. Aina fikk et kurs på Fredly folkehøgskole, Trondheim da hun var 16 – 17 år. Det var dette året hun kom til liv i Gud. Her møtte hun også Jens Malum fra Singsås, som hun ble gift med noen år senere. Hun gikk også et kurs ved Bakketun folkehøgskole, og hadde noe annen skole gang, foruten å være ett-åring i Misjonsforbundet. Etter giftemålet, bosatte Aina og Jens seg i Singsås hvor de overtok heimgården til Jens. Aina og Jens fikk 3 barn, Helge, Arne og Lise Marit, og etter hvert fikk de også flere barnebarn, og ett oldebarn. De var også fosterforel dre for flere, og Aina deltok aktivt i det kristne arbeidet, og engasjerte seg i lokalsamfunnet ellers. Kontakten med sørsamisk befolkning og organisasjons liv var ikke så enkel å opprettholde denne tiden. Slekt ningene hadde hun jo noe kontakt med, men eller krevde arbeidet i heimen og på gården det meste av tiden. Etter at barna var flyttet ut og eldste sønnen hadde overtatt gården, ble situasjonen en annen. Spørsmålene om å engasjere seg i samisk og særlig sørsamisk kristenliv kom, og Aina lot seg engasjere. Hun var varamedlem til Samisk kirkeråd første periode, og senere sørsamisk medlem av Nidaros bispedømmeråd og Kirkemøtet . Så palmesøndag i 2001 ble hun innviet til diakoniarbeider i det sørsamiske området, en tjeneste hun skulle stå i i noe over 10 år. De første årene var stillingen en sam arbeidsstilling mellom Norges Samemisjon og Nidaros bispedømmeråd, de siste årene var hun «bare» same misjonsansatt. Ainas arbeid som diakoniarbeider var mye av et pionerarbeid. Avstandene i det sørsamiske området er store, og ikke alltid er det lett å «finne» per sonene. Aina gikk imidlertid inn i arbeidet med stort engasjement. Hun gikk til innkjøp av en bil med firehjuls trekk, og mange fikk besøk av henne. Etter hvert som hun ble kjent blant folket, var også telefonen et viktig arbeidsredskap. Hun var også med å starte opp med pen sjonisttreff for sørsamer, noe som fikk god oppslutning. Da Aina begynte som diakoniarbeider, hadde hun ikke brukt sørsamisk språk særlig mye siden barneårene. Hun fikk friske opp språket, og erfarte at dette var veldig vik tig. En episode som tidligere er gjengitt i Samenes Venn forteller om en eldre mann på en institusjon som bare lå i senga med ansiktetmot veggen. Da Aina kom inn og hilste på samisk, forandret det situasjonen, og han ut brøt: «Er jeg kommet til himmelen, jeg hører noen som snakkertil meg på mitt eget språk»? Aina sluttet ikke helt som diakoniarbeider om hun formelt ikke var i job ben. Mange tok i alle fall en prat med henne i telefonen, og noen var det også som fikk besøk. Aina engasjerte seg også i Saemien åålmege (samisk menighet i sør samisk område), og sto bl.a på valg til menighetsrådet ved høstens valg. Aina ble begravet fra en fullsatt Singsås kirke fredag 3. juli. Prostiprest Hans Ole Sveia forrettet, og mange bar fram hilsener og takk. Jon Amundal bar fram en takk fra Norges Samemisjon. Etterpå var det minnesamvær på Singsås menighetshus hvor bortimot 200 deltok, og også her var det flere som deltok med hilsener. I Norges Samemisjon har vi mye å takke Aina for, og vi kjenner på stort vemod ved hennes bortgang. Ikke bare som diakoniarbeider er hun savnet, men hun deltok aktivtellers i arbeidet, både i landsstyret og i kretsstyret i Trøndelag krets. På høstbasar og julemesse tok hun ofte sin tørn. Om vi er mange som kjenner på sorg og savn, så er det nok for de nærmeste at dette kjennes sterkest. Vi tenker da særlig på Jens og den nærmeste familie. Men i takknemlighet vil vi lyse fred over Ainas gode minne. Jon Amundal 14 • Samenes Venn 5‘15 Nytt fra Sapmi Nea Radio starter opp med sørsamiske sendinger. kapital gjør festivalene mer økono misk robuste. Det gir også mulighet til å hente inn kulturelle utøvere som har stort kunstnerisk potensial, men kanskje ikke er like kommersielle som etablerte pop artister. Samiske festivaler er meget viktige samlings punkter og kulturbærere. Sagat «Verdens første sørsamiske lokal radio» blir en realitet nå høsten 2015. Det skjer i et samarbeid mel lom lokalradioen Nea Radio og det sørsamiske språk- og kultursen teret Aajege. Samarbeidspartnerne har som mål å utvikle et sørsamisk medietilbud i Røros-samisk område Mona Solbakk ansatt som ny direktør på radio og nett, styrke og øke bruken for NRK Sápmi. av sørsamisk språk samt formidle – Jeg er på vegne av hele NRK vel sørsamisk kultur og samfunnsliv dig glad for at Mona Solbakk har til et større publikum. Aino Linnea takket ja til stillingen som direktør Danielssen er tilsatt i en 30 % stilling for NRK Sápmi. Hun vil løfte frem som journalist og prosjektleder og oppdraget vårt, og bidra til å styrke skal ha hovedansvar for en halvtimes samisk språk og kultur, sier NRKs sending hver uke. Sendingene vil gå kringkastingssjef Thor Gjermund i hele Nea Radios konsesjonsområde Eriksen. Og det er nettopp NRK Sáp og være tilgjengelig på nett. Også mis samfunnsoppdrag som inspirerer sørsamiske nyheter på nett vil være og motiverer Solbakk. – NRK Sápmi en del av den nye sørsamiske medie er en av de viktigste institusjonene i den samiske verdenen for å be satsingen. Nea radio vare og utvikle samisk kultur, språk Samisk festivaltid og identitet, sier Solbakk Hun har Mange samiske festivaler har gått tidligere jobbet både som journa av stabelen nå i sommer. Nevner list og redaktør i NRK Sápmi. Nå noen: BeaskanLuossaRock i Karas tar hun over etter Nils Johan Heatta, jok, Riddu Riđđu i Manndalen, Mid som går av som direktør etter eget nattsrocken i Porsanger, Langnes- ønske. – Jeg ser dette som en veldig marked i Tana og Márkomeannu i spennende jobb som jeg ikke kunne Skånland/Evenes. Musikk og andre la være å søke på. Jeg gleder veldig kulturinnslag i skjønn forening var meg til å arbeide sammen med den mer mange av oss i en ellers svært dyktige staben. Jeg går inn i job så kjølig sommer. Vi har latt oss ben med stor respekt for rollen, Nils imponere av innsatsviljen og på Johan Heatta gjorde en strålende gangsmotet som ligger bak disse, og jobb i 30 år. Det er store sko å fylle, andre, arrangementer. De har til dels sier Solbakk. NTB Info forskjellig utgangspunkt, program met varierer festivalene imellom og Hattfjelldal kommune søker innsærlig Riddu tar på seg formidlings lemming i forvaltningsområdet for oppgaver som går utenfor musikk samisk språk. feltet. Riddu har også et eget program Sametinget skriver i en presse for barn, noe som er meget posi melding at de har fått den gledelige tivt. Det offentlige støtter festivaler beskjeden at Hattfjelldal kom i sterkt varierende grad. Etter vår munestyre har vedtatt å søke om inn mening er det frivillige tilsnittet helt lemming i forvaltningsområdet for avgjørende for festivalenes eksistens. samiske språk. Men et nødvendig tillegg av offentlig – Jeg er glad over at den politiske ledelsen i Hattfjelldal har fattet dette vedtaket. Dette vil styrke det samiske språket, uttaler same tingspresident Aili Keskitalo. Hatt fjelldal kommunestyre har også vedtatt at det er en forutsetning at tiltaket er godt forankret i kommu nens befolkning. Det blir nå laget en plan for opplysning, involvering og holdningsskapende aktivitet frem mot endelig vedtak om innlemming i språkforvaltningsområdet. Dette mener kommunestyret er viktig for å nå de ønskelige mål ved innlemming i samisk språkforvaltningsområde. Når innlemmelse i forvaltnings området kan skje, avhenger av be handlingstida i regjeringen. Hattfjell dal ligger helt sør i Nordland fylke og grenser i sør mot Nord-Trøndelag og øst mot Sverige. Hattfjelldal ligger i sørsamisk område, og kommunen har sameskole og er vertskommune for et eget samisk kultursenter, Sijti Jarnge. Sagat Sikrer samiske skatter Magasinene til Samisk arkiv har siden 2004 vært truet av høy luftfuktighet. Nå skal arkivskattene endelig sikres, opplyser nrk.no. Det er en uenighet mellom arkivet og utleier Statsbygg om ansvaret for problemene som har gjort at det har tatt så lang tid, men nå lover Statsbygg å fjerne fuktigheten innen året er omme. – Det arkivet som er i Kautokeino skal utbedres til å holde de forskriftskravene som et arkiv skal ha. Målsettingen er at det er klart i løpet av dette kalenderåret, sier regiondirektør Ole Solnørdal i Statsbygg. Sámi Arkiiva har et nas jonalt ansvar for å ta imot, bevare og tilgjengeliggjøre arkivmateriale fra det samiske samfunnet. Arkivet ligger i Kautokeino og forvaltes av Riksarkivaren. Forskerforum. Samenes Venn nr 5‘15 • 15 Sett ovenfra Av Lars Tangvik (Samenes Venn 1965) Som regel ser vi mennesker tingene nedenfra. Vi er plasserther nede. Det gjelder også i forhold til naturen, landskapet. Vi ser tingene fra landeveien eller fra båt dekket. Flyet har jo revolusjonert disse tingene også. Det er for eksempel ett nytt Nord-Norge vi ser fra flyet. At det er fagrere enn noensinne, er en sak for seg. Men en ser helt andre ting faktisk. Kriker og kroker som en ellers ikke kunne se, blir synlige. Farger og fargespill er nær mest ubeskrivelig. Alt er jo storslått som natur betraktet, men der nede blir tingene likevel så små – sett ovenfra. Jeg må tenke på et ord fra Salme 14: Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn …….. Hva ser Herren da? Hele Bibelen er et svar på det spørsmålet. Vi kan samle oss om noen enkeltting som trer særlig klart fram: 1. Han ser en fortapt menneskeslekt. Midt i all skjønnheten som skapningen byr på, bor det en slekt som av seg selv ikke søker Gud. Det sier David også i Salme 14. Herren skuer ned på menneskenes barn – «for å se om det er noen som søker Gud». Det var det ikke i den gamle pakt. Det manglet ikke på religion. Men de søkte oså i den sitt eget, ikke Gud. 2. Samtidig ser Herren en forløst menneskeslekt. Midt i all ugudeligheten og all sorgen og nøden, i alle krigene og uretten, bor det en slekt som er forløst ved Guds sønns død og oppstandelse. Gud elsket den verden som var fortapt, slik at han gav sin egen, enbårne sønn til frelse og evig liv. Han ble forløseren ved de løsepenger han var villig til selv å betale. Det var ikke sølv eller gull, Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Roald Gundersen Redaktør: Jon Amundal Samemisjonens hovedkontor flyttet til Tromsø nå i januar, og misjonens adresse er: Postadresse: Norges Samemisjon, Postboks 316, 9254 Tromsø Besøksadresse: Killengreens gate 9–11 (2. etasje), Tromsø Tlf.: 47 47 61 61 men det var Kristi dyre blod – som blodet fra et lyteløst lam. 3. Så ser Gud kampen om sjelene. Utenpå synes menneskene å være sorgløse, bortsett fra litt motgang en gang i blant. Men Gud ser inn i hjertenes kriker og kroker, de som så ofte er skjult for det mennes kelige øye. Er ikke det en rik tanke for deg som er blitt alene med din Gud, enten det er på sykeleiet eller midt i dagens travel het – i ditt lønnkammer: Gud ser deg. Gud vet alt om ditt liv. Han ser deg ovenfra. Og han ser godt. «Guds alt skuende øye» heter det i et gammelt ord. På et gjesterom i et kristent hjem hang en tavle på veggen med dette ordet brodert: Gud ser deg. En som hadde over nattet på dette rommet, fortalte meg at han ble rent skremt av det. Jeg fikk ikke sove, sa han. Hvorfor skal folk sette slikt opp? spurte han meg. Jeg prøvde å forklare ham at det var satt der til trøst for dem som følte seg ene og for latt, ikke først og fremst til skrekk for dem som gikk om kring med dårlig samvittighet. 4. Som et siste punkt nevner vi at sett ovenfra – fra Guds utsiktsplass – tar tingene seg ofte noe annerledes ut enn sett nedenfra, fra menneskenes synspunkt. Du kan føle deg miskjent av mennesker, ja, menneskene kan dømme deg. Ditt eget hjerte kan fordømme deg. Da skal du huske at Gud er større enn alle, også større enn ditt hjerte, og han kjenner alle ting. Hva har det så til sist å si å bli stilt for menneskenes domstol? «Den som døm mer meg, er Herren,» sier apostelen Paulus. Det blir en rett dom, for den felles av Ham som ser alt – ovenfra. Norges Samemisjon E-post: [email protected] Internett: http://www.samemisjonen.no ABONNEMENT: 8 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 300,Til utlandet: kr. 350,For innbetaling av kontingent og gaver til misjonen (også gaver med skattefradrag) benytt kontonr. 3000.15.18530 er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Fungerende formann, Odd Eivind Høyvik Trykk: Trykkpartner AS Retur: Norges Samemisjon, Postboks 316, 9254 Tromsø Gode trossøsken I Østen dyrkes det sukkerrør. Når innhøstingen er over, setter de fyr på stubbene, så de blir svidd av over hele marken. Asken blir liggende igjen i et tett lag, som brukes som gjødsel. Så planter de rør igjen. En gang hendte det at ilden på en slik stubbmark kom ut av kontroll. To hus strøk med. Eierne av begge var kristne. En av dem var hjemme og fikk berget innboet. Den andre var bortreist sammen med sin familie, og de mistet alt de eide, også sine to vakthunder. Da de kom hjem var det bare en rykende ruinhaug igjen av huset. Folk omkring var nådeløse nok til å refse han: «Slik går det når man for akter sine fedres veier og ikke lenger vil ofre til gudene!» Slik gikk flere dager. Da skjedde noe. En morgen kom det en mengde mennesker til brannstedet. De brakte med seg bambusstenger, materiale til taktekking og verktøy av alle slag. Rolig begynte de å rydde tomten, og gikk i gang med å reise et nytt hus.Alle i nabolaget var nysgjerrige og fulgte nøye med i det som foregikk: Hvem i all verden var de fremmede hjelperne? De viste seg å være kristne fra en annen landsby, og hadde hørt om ulykken deres tros søsken var rammet av. Huset ble ferdig på to dager. Og de som hadde gjort narr, hadde nå tydelig fått litt av hvert å tenke på. Hentet fra boka «Til inspirasjon og glede» av Gunnar Bonsaksen utgitt på Lunde forlag i 2000. Gjengitt med tillatelse. Takk for meg! Så er vi kommet til det siste nummer av Samenes Venn som jeg har ansvar for å sette sammen. Litt vemodig, men slik er livet. Det går fra epoke til epoke for oss i så mange sammenhenger. 8 år er det nå i høst siden jeg gikk i gang med dette arbeidet, og det var med spenning jeg gikk til verket. Så har jeg erfart at det er slik med bladarbeid: Det er stadigspørsmål om nytt stoff. Når et nummer har gått i trykken, begynner tankene å gå til neste. Slik kan det virke som et press, men jeg har opplevd glede med arbeidet. Jeg har ønsket gjennom bladet å gjenspeile den virksomhet og det kall vi har i Norges Samemisjon. Så har jeg villet formidle budskapet om Guds kjærlighet og nåde i Jesus Kristus, og at når du som leser fikk bladet i hendene kunne finne noe til oppmuntring, glede og trøst – og noe som gir håp både i livet her og i evigheten. Hyggelig har det vært å få tilbakemeldinger, de aller, aller fleste har vært positive. Det gjør godt å høre at noen setter pris på det arbeidet en gjør, men samtidig er det viktig å få høre om ting som kan gjøres bedre. Så er det jo vemodig at tallet på abonnenter stadig går nedover – du kan jo hjelpe Samemisjonen med dette. Anbefal bladet til noen du kjenner. Gledelig er det at en ny overtar stafettpinnen. Øyvind Fonn, Namsos er konstituert som ny redaktør, og vil være den som har ansvar for neste nr. Han vil presentere seg der. Husk på han i bønn! Ellers vil jeg ikke forsvinne ut av Samemisjonen. Jeg fortsetter som kretssekretær i Trøndelag krets, og det er vel ikke helt usannsynlig at du vil finne noe fra min hånd i senere nr. Men takk alle lesere for årene jeg fikk «sammen med dere» som redaktør. Hilsen Jon
© Copyright 2024