Nordmenns aktivitetsvaner
"Jakten på et bedre liv" - nordmenns aktivitetsnivå, sett i lys av motivasjon og barrierer Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole Motivasjon – et filosofisk perspektiv En sunn sjel i et sunt legeme • Sokrates – om olympiske vinnere – måtte de bare ha en sunn sjel! • Juvenal (55–138?) “mens sana in corpore sano.” (“en sunn sjel I et sunt legeme.”) • Grunn til bekymring for sjelen eller kroppen? • Balansen mellom kropp og sjel! Fra dualisme til helhet • Platon og Descartes - dualisme • Mennesket er en helhet – ‘embodied’ (Merleau-Ponty) • Mennesket er ‘being –in-the-world’ (Heidegger) Glede – og det hele mennesket • Spinoza - hilaritas, den altomfattende glede • Hilaritas – når alle sider av deg selv er aktiv – kroppslige så vel som sjelelige • Allsidighet • Mindre vekt på ytre faktorer • Aktiv-het! Trivselsbrøken 2 G T= Ll + Ls T = trivselsnivå G = glød Ll = legemlig lidelse Ls = sjelelig lidelse Tennis-lek a la Næss • Mange baller • Settes igang hvor som helst • Slå baller som er vanskelige, men ikke uoppnåelige • “Umulige baller” er bortkastet • Grensene for banen er tentative • Høyt aktivitetsnivå og mye bevegelsesglede LEK Motivasjon – det norske perspektivet Nordmenn og verden • Norge er et lite land i verden! • Vi er egentlig det eneste helt normale folk i verden (Galtung 1970) • Det er typisk norsk å være best! • I toppidrett, i antidoping, på tribunen • – men er det typisk norsk å være mest fysisk aktiv? Idrettens hovedtrekk i etterkrigstiden 1. NIF - allmenn konkurranseidrett – engelsk og olympisk 2. Masseidretten som sosialdemokratisk virkemiddel – Hofmo og anleggsbygging 3. Friluftsliv – landsbygdas og byens – DNT • Norsk enhetskultur som basis – topp og bredde hører sammen, NIF og IOK, funksjonsfriske og funksjonshemmede • 1970: Idrettens program: Idretten er én • 2000: Norges idrettshøgskole: Mennesket i bevegelse! Nye trekk • Frikoblingen av individet – Trim-kampanjen 1967 og joggebølger • Toppidrett • Kommersialisering, profesjonalisering, media • Teknologi og innovasjon – nye aktiviteter – livsstil og ekstremsport • Private treningssentre • Effekten av velferdssamfunnet – det passive dagligliv – økende inaktivitet Motivasjon III – Fysisk aktivitet og lykke BMI + Utseende + + + Fysisk aktivitet + Lykke + Helse Forskjell de som er fysisk aktive/ikke aktive!!!! Effekter på lykkenivå - kontrollert for kjønn, alder, familie, helse, inntekt og positivitet Tilfreds med nære relasjoner 33,2 Bor sammen med familie Opplever helse som god 23,6 21,5 Ikke bekymret for egen fremtid 15,2 Tilfreds med egen kropp 15 Tilfreds med samfunnet 12,8 10,3 Høy sosial tillit - stoler på andre 10,4 Tilfreds med alder 10,5 Har omgangsvenner 8 Misliker ikke sport på TV 8 Patriotisk - stolt over å være norsk 6,9 Snakker med mange naboer 7,5 6,1 For ulikhet og mot utjevning 6,2 Liten frykt for negative hendelser 6,1 Religiøs i tro og praksis 4,8 Opptimist samfunnsutvikl 0 5 10 15 20 25 30 35 Kvinner ikke diskriminer Lykke • Lykke er knyttet til knipper av variabler • Aktivitet – fysisk, men også mental • Helse og variabler knyttet til både kroppslig funksjon og utseende • Familie, venner og naboer – sosiale nettverk • Mening med livet – religion og livssyn • Penger og materielle goder som gjør en i stand til å realisere ting • Opimisme – et lyst syn på livet og fremtiden FYSISK AKTIVITET – realiteter og barrierer Konstruert for bevegelse??? • Tre muligheter for genetisk disposisjon: • Doven hele livet – ytre forhold betyr alt • Fysisk aktiv hele livet – Må dresseres til å være inaktiv • Fysisk aktiv som barn og ungdom – deretter avhengig av ytre forhold Prosentandel av gutter og jenter som er fysisk aktive 60 minutter eller mer pr dag Helsedirektoratet 2008 Fysisk aktivitet 3 ganger i uken eller mer. Norsk Monitor. Databasen 1985-2013. n=52477 Samlet fysisk aktivitet minker. Vi sitter på jobb og i passiv transport Fysisk aktivitet I samlet fysisk aktivitet ligger vi på bunnen i Europa Fritid Transport Arbeid 1945 2014 http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200802/03/index.htm l Norsk Monitor • Landsrepresentativ • • • • • undersøkelse av den norske befolkning hele livsløpet fra 15 år Annethvert år 1985-2013 Atferd, verdier, holdninger – en rekke spørsmål om idrett I nyere undersøkelser 4000 respondenter Synovate – Ottar Hellevik faglig leder Spørsmål om idrett fra 1985 Prosentandel av befolkningen 15 år og eldre som tilfredsstiller et ACSM – kriterium, dvs. en halv time moderat trening 5 ganger i uka eller minst 20 minutter hard trening tre ganger uka. Utvikling fra 1999 til 2013 Prosentandel av kvinner og menn i befolkningen, 15 år og eldre, som tilfredsstiller et ACSM-kriterium Andel av ulike aldersgrupper i befolkningen som tilfredsstiller et ACSM-kriterium i perioden 1999-2013 Prosentandel som tilfredsstiller ACSM-kriteriet i forhold til klasse (definert som en samlevariabel for egen utdannelse, foreldres utdannelse, personlig inntekt og husstandsinntekt).Aldersgruppe 30-60 år. 2011 Hvilke aktiviteter er de viktigste og hvor er økningen i aktivitet kommet? ’Hvilke av de forskjellige fysiske aktivitetene driver du med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen? ’Hvilke av de forskjellige fysiske aktivitetene på listen nedenfor driver du med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen?’ Tilhørighet til ulike klasser i ulike aktivitetstyper. Alder 30-60 år. Organisering Sammenhenger for trening i løpet av siste året. 2011 sammenliknet med 1989. Prosentandeler. Organisering – utvikling 1989-2013 Motiver • Det er ulike grunner til å drive fysisk aktivitet og idrett. Hvor viktig er ulike grunner? ’Hvor stor betydning motivet har for deg når det gjelder å drive din hovedaktivitet?’ Prosentandel som har svart meget stor betydning. ’Hvor stor betydning motivet har for deg når det gjelder å drive din hovedaktivitet?’ – ’meget stor betydning’, motiver gruppert (1989-2011) Motiver som øker Motiver med synkende oppslutning Motiver som er stabile Motiver der kvinner skårer høyere enn menn Motiver der menn skårer høyere eller nesten like høyt som kvinner Motiver som er stabile på tvers av alder Motiver som faller sterkt med økende alder Motiver som er relativt stabile på tvers av klasse Motiver som øker med økende klasse Barrierer for aktivitet • ’Hvor stor betydning har følgende grunner for at du ikke driver trening/mosjon, eller at du driver mindre trening/mosjon enn du gjerne ville?’, ’Hvor stor betydning har følgende grunner for at du ikke driver trening/mosjon, eller at du driver mindre trening/mosjon enn du gjerne ville?’, Prosentandel ’meget stor betydning’. 2011. Barrieretyper i befolkningen Barrieretyper blant kvinner og menn Barrieretyper blant ulike aldersgrupper Barrieretyper blant ulike sosiale klasser Scenarier og tiltak Stimulere alt som virker • Staten – barnehager, skole – utearealer og aktivitetsanlegg • 1 time kroppsøving hver dag pluss leirsskoletur årlig • Frivillige organisasjoner – NIF, DNT, Speider... • Kommersielle treningssentre • Vennegjengene, familien, den enkelte – søndagsturer og turløp • Aktiv transport – et muskeldrevet dagligliv (dusjer på jobben) • Fokus på barn og eldre Politikk • Samlet statlig politikk for bevegelse og fysisk aktivitet - forankret hos statsminister og regjering • Klarere arbeidsdeling og koordinering mellom departementene – ut fra samlet plan • Samlet plan og koordinering på kommunalt og fylkeskommunalt nivå • Det bør bygges/tilrettelegges relevante anlegg for kvinner, lavere sosiale lag og eldre, eksempelvis gang og sykkelstier, lysløyper, grøntarealer, utmarksområder. Spontanitet og glede • Jakten på spenning i et uspennende samfunn kan ta mange former Ta sjanser i alderdommen • Trygve Gran - ta flere sjanser når du blir eldre • Haldis Moren Vesaas - den røde kåpen • Strikkhopperen fra aldershjemmet • Mor i rullestol
© Copyright 2024