Forskning på søvn hos personer med demens

Forskning på søvn hos pasienter
med demens
SESAM-KONFERANSEN 2015
Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/PhD
stipendiat
Haugesund sykehus, Helse Fonna
Agenda
Søvnendringer hos eldre
Utvalgte søvnproblemer hos eldre
Søvnproblemer i demens
Presentasjon av forskning fra DemVest
Søvn og aldring
•
•
•
•
Hvorfor er jeg så sliten hele tiden?
Jeg har ikke noe energi ...
Jeg kan ikke sove godt lenger ...
Min mann sovner alltid, han orker ikke å gjøre
noe ...
• Jeg skulle ønske jeg bare kunne få litt hvile ...
• Jeg ligger våken, jeg får ikke sovne igjen …
• Jeg sysns at jeg tenker langsommere enn før…
Søvn hos eldre
fakta og myter
ca. 50% av eldre
rapporterer søvnplager
Eldre trenger mindre søvn
enn yngre - søvnbehovet og
søvnlengden er uforandret,
men søvn hos eldre fordeles
utover flere av døgnets timer
Hypnograms viser typisk søvnkarakteristikk hos unge voksne og eldre personer. I sammenligning med unge har
vanligvis eldre tendens til forskinket innsovning, fragmentert søvn struktur, tidlig oppvåkning og minsket søvntid I
stadium 3. og 4. (REM = rapid eye movement)
Andre tilstander som påvirker
søvn
•
•
•
•
•
•
•
•
sviktende helsestatus
nokturi
smerter (muskel-skjellet plager, gikt, nevropati)
hjertesykdommer (iskemisk hjertesykdom,
hjertesvikt, arytmier)
lungesykdommer
gastroøsofageal refluks
endokrine: skjoldbruskkjertelen, menopause,
diabetes
parkinsonisme
Søvnsykdommer
Hovedkategorier av søvnsykdommer klassifisert i International Classification
of Sleep Disorders, versjon 2
1.Insomnier
2.Døgnrytmeforstyrrelser (f.eks. forsinket søvnfase-syndrom)
3.Søvnrelaterte respirasjonforstyrrelser (f.eks. obstruktivt søvnapne-syndrom),
4.Hypersomnier (f.eks. Narkolepsi)
5.Parasomnier (f.eks. Søvngjengeri)
6.Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser (f.eks. rastløse bein)
Døgnrytmeforstyrrelser
(framskyndet og forsinket søvnfasesyndrom, irreregular søvn-våkenhetsrytme,
jet lag, skiftarbeidslidelse)
 Mange eldre opplever at både oppvåkning om morgenen og
søvntrang om kvelden kommer tidligere enn før.
 Degenerasjon av døgnrytmeklokken i hjernen (nucleus
suprachiasmaticus), og/eller forstyrret samspillet mellom
døgnrytmeklokken og ytre faktorer.
 Lysbehandling er den mest effektive behandlingen av
døgnrytmeforstyrrelser. Kunstig lysbehandling i om lag 30
minutter daglig med hvitt lys med intensitet på 10 000 lux
benyttes til å påvirke døgnrytmen.
 Lys gitt før sengetid forskyver døgnrytmen til et senere
tidspunkt, med det resultat at man sover lenger om morgenen.
Lys gitt like etter oppvåkning skyver døgnrytmen den andre
veien - man våkner tidligere neste dag.
 Lysbehandling har vist lovende resultater på søvnforstyrrelser
hos eldre, med og uten demens.
Søvnrelaterte
respirasjonsforstyrrelser
*obstruktive søvnapnesyndromer, *sentrale søvnapnesyndromer,
*søvnrelaterte hypoventilasjons/hypoksissyndromer
- Anatomisk trange øvre luftveier (for mye bløtvev - lang,
ødematøs og injisert bløt gane, store tonsiller, stor tunge og
tilbaketrukket eller liten underkjeve)
- Symptomer: kraftig snorking om natten, uregelmessig pust,
observerte apneer, gisping etter luft med hyppig oppvåkning,
kvelnigsfornemmelse og urolig søvn.
- Pas. klager over at de er slitne om morgenen og ofte er de mer
slitne og søvnige når de står opp om morgenen enn når de
legger seg om kvelden. Mange våkner med hodepine, har
nedsatt livskvalitet, angst og depresjon.
- Overvekt er vanlig hos voksne med pusteforstyrrelser under
søvn, men mange er også normalvektige
Obstruktiv søvn apne (OSA)
•
•
•
•
Snorking – mer enn 50%
voksne
Snorking – ikke alltid OSA
Ikke alle med OSA snorker!
Viktig registrering
Obstruktiv søvn apne (OSA)
Obstruktiv søvn apne konsekvenser
Søvnsykdommer
Hovedkategorier av søvnsykdommer klassifisert i International Classification
of Sleep Disorders, versjon 2
•Insomni
•Hypersomni av sentralnervøs årsak (f.eks. narkolepsi)
•Søvnrelaterte respirasjonforstyrrelser (f.eks. obstruktivt søvnapne-syndrom)
•Døgnrytmeforstyrrelser (f.eks. forsinket søvnfase-syndrom)
•Parasomni (f.eks. søvngjengeri)
•Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser (f.eks. rastløse bein)
Rastløse bein
(restless legs syndrom)
• Ubehagelige fornemmelser i beina, som lindres av bevegelse/aktivitet.
• I en skandinavisk spørreundersøkelse fra 2005 tilfredsstilte 12 % av
personer > 60 år kriteriene for denne diagnosen, og omtrent halvparten
beskrev plagene som moderate eller alvorlige
• Kvinner > menn, hyppigheten øker med alderen.
• Primær eller sekundær form (sek. form assosieres med nyresvikt, jernog vitaminmangel, graviditet, polynevropatier, revmatiske sykdommer,
medisinbruk, alkohol, koffein eller nikotin).
Rastløse bein har kliniske kjennetegn:
Trang til å bevege beina (og eventuelt armene) på grunn av ubehagelige,
kriblende fornemmelser
Trangen til å bevege seg oppstår i hvile eller ved inaktivitet
Trangen lindres helt eller delvis av bevegelser
Trangen er til stede spesielt om kvelden og natten, og ikke tidlig på
dagen.
Rastløse bein
(restless legs syndrom)
RLS - video
Nedsatt funksjon av
det dopaminerge
systemet,
sannsynligvis på
reseptornivå i
nevroner lokalisert i
striatum og/eller og
ryggmarg
og i -nevrongruppen
A1 i hypothalamus.
Periodiske beinbevegelser
(PLMS)
• Gjentatte, stereotype
bevegelser av beina under
søvn. Bevegelsene
kjennetegnes av
ekstensjon av stortåen i
kombinasjon med fleksjon i
ankler og knær, av og til
også i hoften.
• Det dopaminerge systemet
er mest involvert, endret
modulering av det opioide
systemet og muligens også
av andre
nevrotransmittere.
PLM - video
PSG viser at ca. 6-7 % av befolkningen har
periodiske beinbevegelser under søvn. Prevalensen
øker sterkt med alder, og blant eldre over 60 år er det
rapportert at rundt halvparten tilfredsstiller de
diagnostiske kriterier for periodiske beinbevegelser
under søvn ved polysomnografi
Periodiske beinbevegelser
(PLMS)
• Det er en tydelig kobling mellom urolige bein og periodiske
beinbevegelser under søvn. Over 80 % av pasientene med RLS
har periodiske beinbevegelser under søvn basert på
polysomnografiske undersøkelser.
• De er to forskjellige syndromer. Urolige bein er kjennetegnet av
sensoriske plager i våken tilstand, og diagnosen baserer seg på
anamnestiske opplysninger, mens periodiske beinbevegelser
under søvn er utelukkende motoriske fenomener og diagnosen
stilles ved hjelp av polysomnografi.
Parasomnier
Uønskede motoriske fenomener eller
opplevelser under innsovning i løpet av
søvnperioden eller oppvåkning
NREM
* somnambulisme
* nattlige skrekkanfall
* ufullstendig
oppvåkning
Andre parasomnier
* Søvnrelaterte
spisefortyrrelser
* Eksploderende hode
syndrom
* Søvnrelaterte
hallusinasjoner
* Søvn enurese
REM
* REM søvn
atferdsfortyrrelser
* isolert søvnparalyse
* marerittlidelse
REM søvn atferdsforstyrrelser
(RBD)
๏ REM søvn kjennetegnes av
tap av
muskeltonus som oppstår under
normal søvn, men pasienter med
RBD er i stand til å bevege seg under
REM mens man sover og "handle ut"
sine drømmer.
๏ Dette kan føre til voldelige episoder
der pasienter kan sparke og slå under
REM-søvn, noe som resulterer i
skade for seg selv og / eller deres
sengepartnere.
REM søvn atferdsforstyrrelser
✓ Oppstår minst 90 minutter etter innsovning
✓ vanligst i løpet av 2. halvdel av natten når REM er mer vanlig
✓ øyne er lukket under episoder
✓ pasient våkner ofte selv eller kan bli vekket raskt på slutten
av en episode og blir raskt klar
✓ pasienter forteller ofte om dramatiske og til dels truende
drømmer som korrelerer med observert atferd
REM søvn atferdsforstyrrelser
RBD
RBD som prediktiv faktor
•
RBD gir økt risiko for utvikling av nevrodegenerative lidelser
•
Parkinsons sykdom (etter ca 13 år har 40 % utviklet Parkinsons sykdom)
•
demens med Lewylegemer (DLB)
•
multippel system atrofi (MSA) .
•
Derfor kan RBD predikere også utvikling av demens senere i livet.
•
Derfor videre forskning på dette området kan øke kunnskap om
søvnproblemer og identifisering av risikopasienter kan forbedre
demensdiagnostikk i preklinisk stadium.
* Schenck CH, Bundlie SR, Mahowald MW. Delayed emergence of a parkinsonian disorder in 38% of 29 older men
initially diagnosed with idiopathic rapid eye movement sleep behaviour disorder. Neurology 1996;46:388 –393.
* Iranzo A, Molinuevo JL, Santamaria J, et al. Rapid-eyemovement sleep behaviour disorder as an early marker for a
neurodegenerative disorder: a descriptive study. Lancet Neurol 2006;5:572–577.
RBD
Forskning
• Hvorfor er forskning på søvn i demens så
vanskelig ?
• Etiologi av søvnforstyrrelser
• Metoder: PGS trenger samarbeid
• Spørreundersøkelser med pårørende
Forekomst av søvnproblemer hos pasienter fra
DemVest
• Tidligere studien av dr A.Rongve (2010) på 97 pasienter med AD
og 39 med DLB viste at forholdvis 64% og 89% pasienter har ulike
søvn problemer.
Søvnproblem
AD (n=97)
LBD (n=39)
p-verdi (AD
vs DLB)
Leggkramper
17(18,7%)
14(42,4%)
0,01
RBD
9(9,3%)
15(38,5%)
<0,001
Rastless legs
syndrom
13(13,4%)
12(30,8%)
0,03
Periodiske
beinbevegelser
8(8,9%)
78(21,1%)
0.11
Økt søvnighet på
dagtid
15(16,7%)
17(47,2%)
0,01
Insomnia
23(24%)
17(47,2%)
0,02
Obstruktiv
søvnapnesyndrom
13(14,9%)
9(25,7%)
0,19
Forekomst av søvnproblemer hos
pasienter fra DemVest - oppdatert 2013
• Til nå ble det samlet data på 214 pasienter, dvs. AD (n=138) og
DLB (n=76). Dobbelt så mange DLB pasienter.
Søvnproblem
AD
(n=138)
DLB (n=76)
p-verdi
(AD vs
DLB)
Legg kramper
20(19,2%)
21(38,2%)
0,009
RBD
9(8,8%)
25(42,4%)
<0,001
Rastless legg syndrom
14(11,3%)
24(35,8%)
<0,001
Periodiske beinbevegelser
8(8,2%)
20(35,7%)
<0,001
Økt søvnighet på dagtid
20(18,3%)
21(42%)
0,002
Insomnia
23(33,3%)
25(18,5%)
0,018
Obstruktive
søvnapnesyndrom
15(12,1)
19(28,8%)
0,004
Analyse av søvnforstyrrelser i tidlig
fase av demens
•
Prosjektet har som hovedmål å undersøke:
•
utvikling av ulike søvnforstyrrelser, samt kliniske og biologiske
korrelater for søvnforstyrrelser ved DLB og AD ved baseline og etter
12, 24, 36 og 48 måneders oppfølging.
•
å undersøke sammenhengen mellom forekomst av spesifikke
søvnforstyrrelser ved demens og genassosiasjoner som kan muligens
forklare en del av patomekanismer involvert i RBD.
•
å vurdere overensstemmelse av anamnestiske opplysninger fra MSQ
(Mayo Sleep Questionnaire) og andre intervjubaserte instrumenter
(NPI, ESS) og data fra aktigrafisk registrering.