Boken til mannen - infertilitet.no

Boken
til mannen
Om mannlig infertilitet
Infertilitet hos menn
kan ofte behandles.
Ufrivillig barnløshet kan ha mange ulike årsaker. Omlag
hvert 8. par som ønsker barn, trenger hjelp. Hos halvparten
av parene ligger årsaken til barnløsheten helt eller delvis
hos mannen. I par med ufrivillig barnløshet, skyldes 1/3 av
faktoren kvinnen, 1/3 mannen og 1/3 er uforklart (kombinert
mannlig og kvinnelig faktorer). For de aller fleste par hvor
barnløsheten skyldes problemer hos mannen,
finnes det effektive behandlingsalternativer.
2
Mannlig infertilitet.
Det er naturlig å stille mange spørsmål når du får beskjed om at du har
nedsatt fertilitet. Hva er årsaken, og kan du gjøre noe for å forbedre
fertiliteten på noen måte? I dette kapittelet finner du både fakta og
forklaringer på ting som kan være nyttig å vite om mannlig fertilitet.
Skribenter: Docent Claes Gottlieb, IVF-kliniken Sophiahemmet
Medicine doktor Göran Westlander, Fertilitetscentrum Göteborg
Side
4
Prøverørsmannen.
Håp og fortvilelse, famlende håndtering av prøverør og et sexliv
som ligner mer på et klinisk oppdrag? Her er den sanne historien
om en mann som vet det meste om IVF-behandling, kvinners
humørsvingninger og ønsket om å bli pappa.
Forfatter: Per Aronsson
10
Side
3
Første besøk på en fertilitetsklinikk.
For en mann innebærer det første besøket på en fertilitetsklinikk at
han må avlegge en sædprøve. Ved nedsatt sædkvalitet kan legen
foreta en fysisk undersøkelse av mannen
Sædprøven gir først og fremst et uttrykk for testiklenes evne til å produsere tilstrekkelig antall rask bevegelige sædceller med normal form.
Det er en klar sammenheng mellom sædkvalitet og evne til å befrukte
en kvinne, men det er også store naturlige variasjoner mellom ulike
prøver av samme mann og mellom prøver tatt av forskjellige menn.
Den største andelen velfungerende sædceller kommer i den første
delen av sædvæsken. Derfor vil en sædprøve ha dårligere kvalitet hvis
den første delen av sædvæsken ikke kommer med i prøven. Man kan
ikke legge altfor stor vekt på resultatet av én enkeltstående sædprøve.
Det som i første omgang undersøkes i sædprøven, er antall spermier, deres bevegelighet og utseende. Det kan forekomme flere ulike
avvik, f.eks. for få spermier, dårlig svømmeevne, for stor andel spermier
med unormalt utseende eller en kombinasjon av disse avvikene.
Det kan være en rekke forskjellige årsaker til avvik i sædprøven. I
de aller fleste tilfellene gir ikke undersøkelsen noen sikker forklaring
på dette.
23 kromosomer, og til sammen kan disse 46 kromosomene gi
opphav til et nytt liv. Eggcellen og sædcellene har hvert sitt såkalte
kjønnskromosom. Egget inneholder alltid et X-kromosom, mens
sædcellen enten bærer på et X- eller Y-kromosom. Hvis eggcellen
Sædcellene avgjør barnets kjønn.
Sædcellene er bevegelige celler som har til oppgave å føre mannens
arveanlegg sammen med det arveanlegget som ligger i kvinnens
eggcelle. Mannens 23 kromosomer smelter sammen med kvinnens
4
Volumet i sædprøven er ikke avgjørende for kvaliteten på sædcellene.
Mannens anatomi.
blir befruktet av en sædcelle med X-kromosom, blir det en jente, og
hvis egget befruktes av en celle med et Y-kromosom, blir det en gutt.
Det er altså sædcellen som avgjør barnets kjønn.
Sædcellene utvikler seg i testiklene i løpet av en tidsperiode på 70
dager. I forbindelse med utløsningen blander sædcellene seg med
væske fra sædblærene og prostatakjertelen. De spermiene som
har størst sjanse for å nå frem til eggcellen, tar seg umiddelbart inn
i livmorhalssekretet i den nedre delen av livmoren, livmorhalsen. De
spermiene som kommer etterpå, dør i det sure miljøet i skjeden.
Sædleder
Urinblære
Sædblære
Prostata
Livsstilsfaktorer og andre faktorer som
påvirker sædkvaliteten.
Testiklene befinner seg i pungen utenfor kroppen, hvor temperaturen
er ca. 32-35 grader. De sædproduserende organene tåler ikke høyere temperatur. Derfor kan for eksempel høy feber eller varme bad
svekke sædproduksjonen. Badstue har ikke samme effekt, siden
kroppens svettemekanisme kjøler ned testiklene, noe som ikke er
tilfellet i badevannet. Årebrokk i pungen, såkalt varikocele, kan føre
til økt temperatur i testiklene og dermed føre til svekket sædkvalitet.
Operasjon av slik årebrokk har ikke vist seg å ha noen sikker effekt.
Modningen av en sædcelle tar ca. 70 dager, og all eksponering
for varme i denne perioden kan påvirke sædkvaliteten. Betydelig
overvekt kan ha negativ effekt på spermiene, og dette kan ha flere
årsaker via økt temperatur i pungen eller hormonelle forstyrrelser.
Endetarm
Urinrør
Testikkel
Bitestikkel
Sædcellene dannes i testiklene og transporteres deretter til bitestiklene, hvor de
gjennomgår en videre modning og blir svømmedyktige. Ved utløsningen tømmer
sædledere seg inn i urinrøret og blandes der med sekret fra prostatakjertelen og
sædblære. På denne måten skytes denne blanding ut av urinrøret. Totalmengde
på sædvæsken tilsvarer en teskje
5
Akrosom
Hale
Centriol
Arvestoff
DNA
Mitokondrier
Sædcellene består av et hode, som blant annet inneholder arvestoffet, en
mellomdel med motoren , halen, som driver til å svinge i rask takt og får
sædcellene til å bevege seg.
Det er også godt kjent at røyking og bruk av narkotika, for eksempel cannabis, gir dårligere sædkvalitet. Misbruk av anabole steroider
fører ofte til at sædproduksjonen stopper helt opp, og noen tilfeller
for alltid. Visse legemidler kan også ha en negativ effekt på sædproduksjonen. Dette er eksempler på livsstilsfaktorer som man kan
påvirke hvis man ønsker å forbedre sin fertilitet.
Sædproduksjonen styres av hormoner fra hypofysen i hjernen og
fra testiklene. Redusert hormonstimulering fra hypofysen kan føre til
svekket eller totalt fraværende sædproduksjon, såkalt hypogonadotrop hypogonadisme. Denne tilstanden lar seg ofte behandle med
hormoner.
Hos menn hvor testiklene ikke har vandret ned i pungen slik som
de skal, såkalt kryptorkisme, er sædprøven ofte svekket selv om
te­stiklene kom på plass i pungen ved hjelp av hormoner eller opera­
sjon i barndommen.
6
Nyttig informasjon før en sædprøve.
Når mannen kommer til konsultasjon eventuelt sammen med partneren sin og får beskjed om at han har nedsatt sædkvalitet, oppstår det
ofte uttalte og uuttalte spørsmål; Har jeg alltid hatt nedsatt sædkvalitet? Er det noe jeg selv har gjort som har ført til dårlig sædkvalitet? Og
er det noe jeg kan gjøre for å forbedre sædkvaliteten? Kan jeg ta hormoner, vitaminer, sink eller andre stoffer som jeg har lest om i media?
Det kan være fornuftig å få disse spørsmålene belyst i samtaler med
legen sin.Ofte vil en beskjed om nedsatt sædkvalitet skape usikkerhet om sin manndom. Det kan også påvirke seksualitet og forholdet
til sin partner. Det anbefales å ta dette opp i samtale med legen.
Å avlegge en sædprøve på kommando er ikke alltid så lett. Dette
gjelder uansett om det er snakk om en undersøkelse av spermienes
befruktningsevne eller om det skjer under en pågående fertilitetsbehandling. Prøven kan ofte avlegges hjemme, men hvis det er lang
reisetid til klinikken, anbefales det at prøven avlegges på stedet. Alle
IVF-klinikker har egne rom til dette formålet. Det finnes ofte erotisk
litteratur og/eller filmer som skal gjøre det enklere for mannen. Det
forekommer naturligvis tilfeller hvor mannen ikke klarer å avlegge
en sædprøve på tidspunktet som ønskes, men dette er forholdsvis
uvanlig. Prestasjonsangsten kan ofte bli enda verre hvis man ikke får
det til, og tiden renner ut... Da er det viktig å huske på at det finnes
alternative løsninger.
Bare vissheten om at det finnes alternative løsninger kan ofte få
mannen til å slappe av og dermed få avlagt sædprøven på vanlig
måte. Behandling med legemidler mot impotens kan noen ganger
gjøre det enklere for menn å avlegge prøven. Noen menn kan ha
nytte av en vibrator som holdes under penishodet. Vibrasjonene skal
stimulere til utløsning. Hvis ingen av disse tingene fungerer, kan man
under lokalbedøvelse suge ut spermier fra bitestiklene eller testiklene
med en tynn nål.
Behandlingsmuligheter ved
mannlig infertilitet.
Moderne teknikk i form av prøverørsbefruktning (IVF) med mikro­
injek­sjonsteknikk (ICSI) kan hjelpe de aller fleste menn med å bli
fedre. Sædceller fra sædvæsken, bitestiklene eller testiklene kan
mikro­inji­seres i eggcellen som dermed kan befruktes. Befruktede
egg (embryo­ene) settes så inn i kvinnens livmor etter noen dagers
modning i laboratoriet.
Hos knapt 10 % av de parene hvor årsaken til infertiliteten helt eller
delvis ligger hos mannen, finner man ingen levedyktige spermier, såkalt azoospermi. Tilstanden er altså relativt sjelden, og finnes hos ca.
1 % av hele den mannlige befolkningen. I dag kan disse parene få
hjelp til å bli biologiske foreldre, men det krever at mannen gjennom­
går et lite kirurgisk inngrep hvor man tar ut spermier fra enten
bitestik­lene eller testiklene. Disse kan brukes til mikroinjeksjon inn i
kvinnens eggcelle i forbindelse med prøverørsbefruktning.
Ved manglende passasje i sædlederne, såkalt obstruksjon, er
ofte sædproduksjonen normal, og da kan man suge spermier ut fra
bitestik­lene ved hjelp av en tynn nål. Hvis sædpro duksjonen er kraftig redusert, må spermiene hentes ut fra testikkelvevet, enten med
en tynn nål eller ved en litt større vevsprøve. Alle disse inngrepene
kan utføres under lokalbedøvelse. Spermier som hentes ut kirurgisk,
kan også fryses ned til fremtidige IVF-behandlinger slik at mannen
slipper å gjennomgå flere inngrep. I de tilfellene hvor det heller ikke
ved kirurgi lykkes å påvise noen sædproduksjon hos mannen, finnes
det alternative metoder som donorinseminasjon eller adopsjon.
7
8
Årsaker til manglende spermier.
Psykologiske aspekter ved infertilitet.
Årsakene til at det ikke finnes spermier hos noen, kan være hormo­
nelle eller at det er en skade på celler i testiklene. En slik skade kan
være genetisk betinget, slik som ved Klinefelters syndrom, hvor
mannen er bærer av et ekstra X-kromosom. Skaden kan også skyldes at det mangler små deler av mannens gener i Y-kromosomet.
Skader på testiklene kan også oppstå etter ytre vold, kirurgiske
operasjoner, infeksjon eller etter gjennomgått cellegift- eller strålebehandling.
Og selv om sædproduksjonen er normal, trenger ikke sædvæsken å inneholde spermier. Det kan skyldes et hinder (obstruk­
sjon) langs sædlederen fra testikkelen til utløpet av urinrøret. Denne
obstruksjonen kan skyldes infeksjon, skade etter vold, sterilisering,
men også medfødte misdannelser. Impotens og utløsnings­problem­
er kan også utgjøre et problem. Dette kan ha psykiske årsaker, men
også være nevrologisk betinget, for eksempel ved en ryggmarg­
skade eller fremskreden diabetes.
Ønsket om å få barn er sterkt hos mange. Selv en mistanke om at
man ikke er fruktbar, kan sette dype psykiske spor som påvirker
hverdagslivet, og ikke minst et parforhold. En endelig beskjed om at
man er ufruktbar etter en avsluttet utredning kan få enda større konsekvenser. Selv om man vet at det finnes behandlingsmuligheter, kan
denne uroen medføre en krise. Hos noen kan det sammenlignes med
at man får beskjed om at man har en livstruende sykdom. Både angst
og depresjon er vanlig i den forbindelse. Utredning og behandling av
infertilitet er belastende for de fleste parforhold. Det er viktig å huske på
at dette er helt vanlig, og at det kan styrke parforholdet deres på sikt.
Mannens psykologiske reaksjon er minst like sterk som kvinnens.
Når man får vite at antallet spermier er for lavt, at de «svømmer»
dårlig eller på annen måte er svekkede, kan det påvirke selvfølelsen,
manndommen og sexlysten. Dette gjelder selv om alle de øvrige
kroppslige og hormonelle funksjonene er slik som de skal være.
Selv om årsaken til barnløsheten ligger hos mannen, er det kvinnen
som må gjennom mest under prøverørsbehandlingen, i form av hor­mon
­stimulering, høsting av egg osv. Dette kan i sin tur føre til skyld­følelse
hos mannen, som opplever at alt dette oppstyret er «hans skyld».
Mannen føler seg ofte utenfor, siden informasjonen og den praktiske opplæringen før f.eks. IVF-behandling ofte fokuserer kun på
kvinnen. Det er viktig at mannen får ta del i dette, og helsepersonellet
også er oppmerksom på mannens situasjon. Men dette krever
naturligvis at mannen er engasjert og støtter kvinnen ved å være til
stede under klinikkbesøkene.
Ordliste.
Her er noen forkortelser og begrep som ofte brukes når man
snakker om fertilitet og behandling av barnløshet hos menn:
Azoospermi
Fravær av sædceller i sædvæsken.
Hypogonadotrop hypogonadisme
Når redusert hormonstimulering fra hypofysen i hjernen fører til
nedsatt eller uteblitt sædproduksjon.
IVF
Prøverørsbefruktning (In Vitro Fertilisering).
ICSI
Mikroinjeksjon av spermier («intracytoplasmatic sperm injection»).
Kryptorkisme
Når den ene eller begge testiklene ikke har vandret ned i pungen
slik som de(n) skal, men ligger i bukhulen eller lysken.
Obstruksjon
Når det finnes et hinder i sædgangene.
PESA
Når spermier suges ut av bitestiklene med en tynn nål.
TESA
Når spermier suges ut av testikkelvevet med en tynn nål.
TESE
Når spermier hentes ut av testikkelvevet ved en litt mer
omfattende vevsprøve.
Varikocele
Årebrokk eller åreknuter i pungen.
Referanse til ordlisten, utenom brødtekst: Medicinska ord. Det medicinska
språket: begrepp, definitioner, termer. Studentlitteratur 1998.
9
Prøverørsmannen.
10
«Prøverørsmannen» ble skrevet for noen år siden, og noen av de
medisinske beskrivelsene er ikke lenger oppdaterte. For eksempel
setter man i dag vanligvis inn bare ett embryo, ikke to ved en
IVF-behandling. Teksten er en subjektiv, følsom, irriterende, håpefull,
angstfylt, vakker og forhåpentligvis morsom beskrivelse av et pars
prøvelser i løpet av noen år. Fortellingen tar hovedsakelig for seg det
mannlige perspektivet i prosessen, men kan naturligvis leses av alle.
11
Jeg kan ikke tro at det er sant. Hvorfor skal skjebnen ramme meg så
årene, er jeg blitt steril, og nå skal jeg bare få det bekreftet. Dessuten
hardt? Hvordan er det mulig at akkurat jeg må slite slik? Finnes det
har jeg badet altfor mange ganger og altfor lenge i kalde innsjøer. Og
en høyere makt som tilfeldig velger ut hvem som skal bli ulykkelige?
jeg husker også med gru at mamma måtte ta meg med til legen – jeg
Endelig har dagen for århundrets kamp kommet, og jeg har fått
var kanskje 15 år – fordi den ene ballen ikke hadde vandret ned i
kusma! Det er kun en fotballgal 14-åring som kan lide så voldsomt. I
«ballnettet».
løpet av de siste årene har jeg ikke gått glipp av én eneste hjemmeMed alle herjingene Aronssons underliv hadde vært gjennom, måtte
kamp i Allsvenskan med heltene mine i Örebro Sportklubb, og jeg har
det bli problemer. Det er nesten slik at jeg vurderer å droppe hele
virkelig ikke tenkt å gå glipp av skjebnekampen mot IFK Göteborg.
undersøkelsen. Så sikker er jeg på at alt er min skyld.
Jeg sniker meg inn i garderoben og kler
Jeg har sugd inn minst ti artikler om
stille på meg. Det gjelder å sørge for at
sterile menn, og i underbevisst­heten min
«23 år etter at jeg hadde kusma, er
pappa ikke oppdager meg. Men akkumener jeg at alle disse har vært rammet
jeg på vei til Huddinge sykehus, og
rat idet jeg er på vei ut døra, kjenner jeg
av kusma som brutalt har sneket seg
et stramt grep rundt nakken…
i brystlomma har jeg et prøveglass, ned i skrittet på dem. Jeg har alltid ment
Med tårene trillende nedover mine
at det var noe tvilsomt med pungen min.
hvor det skvalper en helt fersk
verkende røde bollekinn blir jeg tvunget
Den føles rett og slett ikke imponerende
sædladning».
til å bli hjemme og høre på radioen
nok til å skulle være med på å skape et
hvordan Janne Mossberg lurer inn kamnytt liv.
pens eneste mål og hindrer at ÖSK rykker ned. Det var den klassiske
Når jeg kommer frem på fertilitets­klinikken, blir jeg sittende på en
begiven­heten hvor de blåhvites supportere stormet bana og rev opp
benk sammen med flere som deler min skjebne. En søt og veldreid
det ene målet for å prøve å jukse seg til omkamp. Sånn ble det ikke,
sykepleier spør den første mannen i køen om han har gjort sitt
men politiet og hundepatruljene måtte slite hardt for å få orden der –
hjemme, eller om han skal låne toalettet. Ca. 190 cm med mistenkt
året var 1970.
steril mann i sine beste år lusker seg inn på dass, og det ville være en
23 år etter at jeg hadde kusma, er jeg på vei til Huddinge sykehus,
overdrivelse å si at stemningen er lystig…
og i brystlomma har jeg et prøveglass, hvor det skvalper en helt fersk
Vi lykkes med å unngå hverandres blikk. Så blir det min tur til å gi
sædladning.
fra meg min skvett til den veldreide sykepleieren. Glasset holder på
Angsten herjer med meg. Jeg vet at siden jeg hadde kusma i tenrenne over, for jeg har ikke tømt meg på nesten ei uke. Jeg har vært
12
borti mer behagelige situasjoner enn dette, må jeg si. Jeg liker ikke
tanken på at hun vet at jeg for en halvtime siden lå hjemme i senga
med snurrebassen i den ene hånda og prøveglasset i den andre.
Sex med seg selv og et prøveglass er verdiløst. Nesten like
verdiløst som å elske med partneren sin bare fordi den biologiske
klokka forteller oss at det er på tide å prøve å lage barn. Forresten er
ikke «elske» det riktige ordet når en småsur og utslitt kjæreste sier for
femte dag på rad at vi må ha samleie, selv om hun egentlig føler mer
for å sortere sokker.
«Du trenger ikke å tenke på at det skal
være deilig for meg. Jeg bryr meg ikke.
Det viktigste er at du stikker den inn og
leverer fra deg spermiene dine».
Som den innsmigrende likestilte mannen jeg er, er jeg opptatt av at
kvinnens tilfredsstillelse kommer først, og deretter er det fritt fram for
meg til å nyte stunden helt ut. Det er en del av selvbildet mitt, og derfor er det vanskelig for meg å følge rådene fra kjæresten min, som
hun absolutt gir i beste mening. Selvfølgelig prøvde jeg å være en
øm og god elsker likevel, men i ettertid kan jeg huske altfor mange
triste sengeaktiviteter i den perioden. Heldigvis er jeg en godt trent
onanist fra tenårene, og jeg kan alltid prestere. Men det forblir et
faktum at sex på kommando kan ta livet av sexlivet. Det er ikke så
opphissende å høre: «Jeg har eggløsning nå – sekretet er akkurat
så klebrig som det skal være. Ta av deg buksene, og husk å vaske
tissetassen…»
Resultatet av
sædprøven er klar.
Les setningen over en gang til. «Resultatet av sædprøven er klar»…
Du må vel være enig i at de ordene er illevarslende og dobbelttydige.
Jeg har som sagt allerede tatt nederlaget på forskudd, men likevel
har jeg ikke rukket å venne meg til tanken på å finne en sæddonor.
Det er som om et ukontrollert urinstinkt roper inni meg at jeg for faen
må være mann nok til å klare å føre mine egne gener videre selv! Jeg
vil faktisk at mine barn skal få praktfulle ørneneser og blek hud som
stammer direkte ned fra sure bønder i Vest-Jämtland. Dessuten mistenker jeg at det ikke var direkte lurt å kjøre med prøveglasset i ytter­
lomma av MC-jakka. Uskyldige og nyklekkede spermier trives nok
ikke så godt 2 millimeter fra den råe novemberkulden, selv om det er
snakk om Gore Tex-millimetere. I beste fall må jeg vel avlegge prøven
på nytt. Selv om jeg fortsatt synes det er ok å ha en hyggestund med
meg selv, har jeg ikke så lyst til å dra frem prøveglasset og den ynkelige trakten som skal sørge for at hver eneste dråpe kommer med.
Stemmen i telefonen sier: «Spermiene dine er helt perfekte». Hele
den dagen går jeg rundt som typen som kan befrukte hvem som
helst og hva som helst. Humor er godt å ha når mismotet holder på
13
å sette seg fast i halsen. Eva og jeg lærte oss å le av de tvangsgjennomførte samleiene i perioden hvor vi prøvde å lage barn.
En av vitsene mine falt imidlertid ikke i god jord, og den gikk
omtrent som dette: «Å, det gjør ikke så mye om vi ikke kan få barn.
Jeg kan jo alltid finne meg en annen yngre kvinne. Nå vet jeg at mine
spermier er helt perfekte.»
«For å være helt ærlig må jeg innrømme at
jeg snuste på tanken om å bli sammen med
en annen kvinne og realisere drømmen min
om å bli far».
De ordene brente seg fast i Evas hukommelse, og ble etter hvert
alvorlige - veldig alvorlige. Fra tid til annen mente hun at jeg burde
forlate henne, slik at i hvert fall en av oss skulle få barn.
Det ble imidlertid bare tomme tanker. I virkeligheten tror jeg ikke at
noen normal mann vil dumpe kvinnen sin hvis resten av forholdet er
fruktbart, selv om det ordet kanskje ikke er det rette her…
Eggledere som leder
ingen vei.
«Jeg kan ikke få barn». De fem ordene i kombinasjon har en enorm
sprengkraft. Det er nesten som om de kan få hjernen til å eksplo-
14
dere. «Jeg kan ikke få barn» ble en dag et vondt, men sant mantra for
Eva. Hun hadde vært på sykehuset for å ta enda en undersøkelse.
Det som skulle være en enkel rutineundersøkelse, viste seg å bli en
prosess som varte i nesten tre timer og endte opp med den klare
beskjeden: «Det er full stopp i egglederne dine. Det er ikke mulig å
komme gjennom». Så gikk han… Han ofret oss ikke fem minutter av
sin tid til å forklare hva som var problemet og hva vi kunne gjøre. Jeg
«Legen glemte å fortelle at
det fortsatt gjenstod en mulighet
– prøverørsbefruktning».
vet ikke om den legen var helt riktig skrudd sammen, men ordene
hans fikk oss til å uroe oss helt uten grunn. «Jeg kan ikke få barn»
viste seg nemlig ikke å stemme. Til syvende og sist var det likevel
godt å få vite hva som feilet oss. Nå trengte vi ikke å slite ut kjønns­
organene våre unødig og fåfengt håpe en gang i måneden at
mensen ikke skulle komme. Evas søster Kerstin er gravid og nesten
sprekkferdig. Det hadde sannsynligvis også Eva vært hvis noen
hadde tatt magesmertene hun hadde da hun var 16 år, på alvor.
Hun ble sendt hjem med noen smertestillende tabletter og rådet til å
ta det rolig. Siden hun ikke fikk behandling, meldte egglederne
hennes pass. Sædcellene mine står ved inngangen og banker på,
men slipper ikke inn…
Samtalen før en eventuell
prøverørsbefruktning::
HUN
Det
er ikke akkurat gratis – titusenvis av kroner for ett
forsøk. Tenk om vi må prøve 4-5 ganger?
HAN Ja, men det er bare penger.
HUN : Du kan ikke regne med å få kjøpt ny motorsykkel.
HANAu, den gjorde vondt. Jeg får vel vente i noen år.
Skal du eller jeg ringe?
Frykt for å bli gammel far.
Da jeg vokste opp, hadde jeg en bestekompis som het Stefan.
Moren hans var 17 år og faren var 18 år da Stefan ble født. Jeg husker
hvor misunnelig jeg var på ham fordi han hadde så unge foreldre. De
opplevdes mer som venner enn mine urgamle foreldre, som var 33
og 36 år da jeg så dagens lys. Stefans foreldre tøyset fortsatt.
En gang spilte de naboene et puss, og naboene trodde selvfølgelig
at det var noen småunger fra nabolaget som drev med guttestreker.
For meg var det helt fantastisk at voksne mennesker kunne være så
tøysete.
Der og da bestemte jeg meg for å bli en ung pappa. Når jeg sitter
og skriver dette, må jeg bare se i øynene at jeg er drøyt 38 år. Hvis vi
har flaks, lykkes vi med neste prøverørsforsøk, og da blir jeg pappa
for første gang rett etter at jeg har fylt 39 år.
Jeg har lært at det er meningsløst å planlegge livet sitt – for livet
følger ingen plan. Nesten alle kameratene mine har barn i skolealder,
og noen av dem har faktisk barn som snart skal ut av skolen. Noen
av dem kan snart få barnebarn. Jeg har alltid hatt lyst på barn, og
akkurat nå føles det som om jeg har lengtet lenge nok etter dette.
Hvis det finnes noe rettferdighet i denne verden, så er det min og
Evas tur snart. Forskjellen mellom å få, og ikke få, er så enorm – hele
livet påvirkes av denne faktoren. Jeg synes jeg hører kommentarer
fra andre: «Hvorfor blir det sett på som en selvfølge å få barn? Det
har jo hendt før at mennesker ikke har kunnet få barn.»
15
Men det har ikke hendt meg før, og det hender meg nå. «Det finnes
andre viktige ting her i livet». Ja visst, men uansett hvor patetisk det
enn lyder, er det faktisk en stor sorg ikke å få noen etterkommer. Jeg
lever et godt liv og kommer til å fortsette å gjøre det selv om jeg ikke
lykkes med å forplante meg
«Men den nakne sannhet er at uten barn
mangler livet en viktig dimensjon».
Nedsettende synspunkter på barnløshet kan gjøre meg rasende.
Ethvert menneske har lov til å ha sine egne følelser. Derfor liker jeg
ikke at andre bagatelliserer barnløshet på andres vegne. Det er
veldig lett for dem som allerede har barn, eller for dem som kan
velge om de vil ha det, å si at barn ikke betyr alt her i livet.
Jeg har absolutt fortsatt muligheten til å bli far, noe som er helt
fantastisk. Tidligere generasjoner måtte bare gi opp når de befant
seg i den situasjonen som vi befinner oss i i dag. For 10-20 år siden
hadde vi vært fint ferdige.
16
Går det bra?
Han ser meg dypt inn i øynene samtidig som han prøver å befrukte
kjæresten min/min kommende kone. For det betaler vi titusenvis av
kroner. Vi befinner oss på en fertilitetsklinikk i Stockholm, på den såkalte IVF-avdelingen. Hva initialene IVF står for, aner jeg ikke, men på
folkemunne kalles det prøverørsbefruktning. Vi har valgt å bruke det
private helsevesenet, siden ventetiden i det offentlige er omtrent to år.
Prøverørsbefruktning er en forholdsvis enkel sak for mannen, selv
om det absolutt ikke er noen rutinebehandling. Det som trengs, er
en knallhard ti dagers penicillinkur for å utrydde alle infeksjoner og i
tillegg en hyggestund med prøveglasset. Av kvinnen kreves det en
rekke prosedyrer. Det er snakk om alt fra tre uker med nesespray
som snur rundt på hele hormonbalansen i kroppen, til det store
øyeblikket hvor legen fører inn en avlang gjenstand (som ser ut som
en selvutløser til et kamera), gjennom skjeden og inn i livmoren og
sender av gårde de to befruktede eggene.
Det må også sies at den forstyrrede hormonbalansen påvirker
mannen. Jeg fikk meg et par overhøvlinger som ingen av oss i etterkant egentlig vet hva handlet om. I bunn og grunn var hele problemet
at jeg fantes.
En typisk samtale tre dager etter et forsøk::
HUN
er, jeg er sikker på at minst ett egg klarer seg
P
denne gangen. Jeg kan nesten føle at det vokser
inni meg.
HANNår du er gravid, kommer du til å glemme alt vi har vært
gjennom – sånn er det bare.
HUNJeg vet det, men jeg vil bli gravid nå, og ikke om ett
HANJa, men ikke ta gleden på forskudd. Husk på hvor
eller to år. Det føles som om tiden bare renner ut.
Jeg blir ikke yngre med årene.
fortvilet du ble sist gang.
HUNMen jeg må få lov til å håpe!
HAN
Men
du er bare 36 år – vi har mange år på oss.
Det kommer til å gå bra.
HUN
vordan kan du være så sikker på det? Jeg leste om
H
henne i TV-sporten som hadde vært gjennom flere
prøverørsforsøk uten å lykkes.
HANJo da, men hvis du har for høye forhåpninger, gjør
det enda mer vondt hvis det skjærer seg.
HUNDet er lett for deg å si, men jeg klarer ikke å være så
fornuftig og logisk. Jeg må ha troen på dette. Bare
det å gå på toalettet er problematisk – hver gang er
jeg livredd for å ha fått mensen..
HANJeg har også denne dobbeltsidige følelsen av å
være både bekymret og forhåpningsfull. Selv om
det ikke blir noe denne gangen eller neste gang, er
jeg sikker på at vi klarer det til slutt.
HUNJo, men akkurat nå føles det som jeg ikke takler
HANJa, men det er mange år siden. Teknikkene er videre­
utviklet, og legene er blitt flinkere siden det. Jeg forstår
at dette er tungt, men prøv heller å tenke på noe annet.
HUNJeg klarer ikke det. Det nytter ikke å gi beskjed til
hjernen om at den skal tenke på noe annet, for akkurat
nå finnes det ikke noe annet. Jeg tenker konstant på
om jeg endelig skal få bli mamma eller ikke..
enda et mislykket forsøk.
17
Tilværelsens uutholdelige
venting.
For noen som aldri har vært gravid, er det en merkelig følelse å
tenke på at det seiler omkring to spirer til liv inne i livmoren. Fra det
øyeblikket hvor prøverørsforsøket gjøres, til man får beskjed om at
i det minste ett lite embryo har festet seg, tar det ca. 3 uker. Tiden
snegler seg av gårde så langsomt, så langsomt. Tanken på om dette
lykkes eller ikke, ligger i hodet hele tiden, og til slutt blir man nesten
sprø av det. Det er som å sitte i en emosjonell berg-og-dalbane, hvor
det hele tiden er fare for å bli kastet av. Beskjeden kan i og for seg
komme i løpet av noen dager, men da er det alltid negativt, siden det
er den forhatte menstruasjonen som har meldt sin ankomst.
Det skjedde med oss den første gangen.
Det skjedde med oss den andre gangen.
Det skjedde med oss den tredje gangen.
Det skjedde med oss den fjerde gangen.
Det var aller mest frustrerende for Eva. Først var hun euforisk lykkelig
og overbevist om at hun skulle bli mamma. Men til slutt endte hun
opp i den dypeste fortvilelse når de første bloddråpene kom til syne.
Det er vel dette man kaller å bli kastet mellom håp og fortvilelse.
Det er en fordel å være fatalist. Selv om jeg lengter etter en skrik­
ende baby så inderlig at jeg nesten blir gravid selv og begynner å
trykke i meg lakris, er grunninnstillingen min at det får gå som det
18
går. Jeg vet at dette høres motstridende ut, men sånn er det bare.
Eva er ikke slik, og forskjellene mellom oss her skapte visse problemer. Noen ganger følte Eva at jeg ikke brydde meg så mye om
dette som hun gjorde, og at jeg ikke var fullstendig engasjert. I kombinasjon med den forstyrrede hormonbalansen skapte dette noen
skarpe verbale trefninger.
«Jeg er som alle andre menn,
på et emosjonelt infantilt nivå».
Logisk og rasjonell tenkning kan noen ganger være en forbannelse.
Jeg burde ha forstått at situasjonen var veldig spesiell, vist større
forståelse for Eva og først og fremst også gitt uttrykk for mitt engasjement i form av ord. Det holder ikke bare å tenke de gode tankene,
de må komme ut også..
«Hvis jeg skal gi ett råd til andre menn
som skal ut i prøverørskarusellen, er det
å bry seg om kvinnen sin, og å vise det
klart og tydelig».
La oss komme tilbake til de to eggene som svever rundt som to satel­
litter i Evas indre rom. Det som avgjør om et liv skapes, er om eggene
fortsetter å dele seg. I ca. 35 prosent av tilfellene gjør de det, og da blir
det barn. Ved ett forsøk er det altså større risiko for at det ikke fungerer
enn for at det fungerer. Men tålmodighet kan utrette undre. Hvis det ikke
blir suksess og jubel på det første, andre, tredje eller fjerde forsøket,
så er det stor sjanse for at man kan sprette champagneflasken på det
femte forsøket. Men uansett hvor mange ganger man prøver, er det ikke
helt sikkert det fungerer.
Når kvinnen gjennomgår hormonbehandling, er hensikten å ta ut
så mange egg som mulig og befrukte dem. Siden man bare setter
inn to befruktede egg i gangen, blir det ofte befruktede egg til overs
som man fryser ned. Når eggene har vært nedfryst, reduseres sjansen for å bli gravid med ca. 5 prosentenheter.
Se rødt – drikke rødt?
Hele denne prosessen er sprø. Et egg er 0,1 millimeter i diameter,
men det er helt gigantisk sammenlignet med en sædcelle. Og disse
mikroskopisk små livene kan legene og sykepleierne håndtere. Jeg
vet ganske mye om hvordan dette foregår, men jeg forstår det fortsatt ikke. Tenk at det går an å ta ut en eggcelle fra kvinnen, befrukte
den og sette den inn igjen. Og hvis Fru Fortuna er med deg, fødes
det ni måneder senere ett eller to små mennesker
Typisk samtale rett etter at et
prøverørsforsøk har mislyktes:
HUNOg jeg som trodde jeg skulle slippe en viss ting i ni
måneder fremover. Jeg var akkurat på toalettet og
så rødt!.
HANJa vel, så ikke denne gangen heller altså…
HUNNei, det ser ikke slik ut. I starten kom det bare
noen dråper, så jeg sa til meg selv at det bare var
falsk alarm, men så bra gikk det selvfølgelig ikke.
HANHvordan går det? Skal vi dele en vinflaske?
HUNNå er det ikke morsomt lenger – og jeg som var
så glad for en liten stund siden. Men litt vin sier jeg
ikke nei takk til – det kan jeg trenge nå.
Må du se på sportssendingen?
HANNei, du kan slå av. Vi har bare rødvin her hjemme.
Er det ok? Men vi må bare prøve igjen – vi kan ikke
gi opp nå..
19
Sjansen for å lykkes er
stor.
«Orker virkelig Eva å treffe meg med min høygravide mage nå?» Det
omtenksomme spørsmålet mener jeg illustrerer at vi fortsatt lever i
et samfunn som er sterkt preget av de tradisjonelle kjønnsrollene.
De fleste går automatisk ut fra at det er vanskeligere for kvinnen
enn for mannen. Jeg er jo faktisk like lite gravid som Eva. Ellers har
reaksjonene fra omgivelsene vært varierende, men nesten alle har
umiddelbart merket at det ikke er nødvendig å gå stille i dørene. Men
på den annen side er det heller ikke så gøy å snakke altfor mye om
temaet, siden det da har lett for å bli ganske ensformige samtaler.
Vi har spilt med åpne kort hele veien. Vi har kunnet prate med
tibarnsforeldre, hvis det har vært nødvendig, om at vi ikke kan få
barn på den måten naturen har lagt det opp. Jeg vet om andre par
som har gjort det stikk motsatte, og ikke fortalt noe til noen. Det
finnes to ulike måter å takle det psykiske presset som et prøverørsforsøk innebærer på. For vår del har det vært naturlig å snakke
med mennesker rundt oss om hvordan vi har det og hva som skjer i
prosessen. I mange sammenhenger har det gjort livet enklere, siden
våre venner og bekjente vet hva vi går gjennom.
Det er krevende med prøverørsforsøk. Verken Eva eller jeg har
hatt krefter eller lyst til å stille oss i adopsjonskøen og gå på kurs og
alt som den biten krever. Hvis vi mot formodning bare må innse at vi
ikke kan få våre egne biologiske barn, har vi allerede bestemt oss for
å adoptere.
20
Vi er heldige.
Selv om det skulle vise seg ikke å fungere, har jeg og Eva likevel fått
en unik sjanse til å bli foreldre. Vi er heldige som lever i en tid hvor det
umulige er blitt mulig, og det er vi utrolig takknemlige for.
Til andre par i samme situasjon vil jeg si at utviklingen fortsetter å
gå videre. Derfor er jeg overbevist om at IVF som metode kommer til
å bli enda mer effektivt i fremtiden. Med andre ord er det håp for de
fleste. Følelsen av at dette faktisk kan lykkes og at vi kan få det til å
fungere, er god å ha.
Avslutningsvis kan jeg fortelle, til dem som ble deprimert på mine
vegne, at det tross alt ble ny motorsykkel på meg. Jeg fikk realisert
min drøm om at jeg en gang i livet skulle få eie en lekker knallrød
Ducati. En uventet arv løste problemet, slik at jeg kan føle meg som
en ungdom når jeg suser rundt på to hjul. Eva og jeg fortsetter med
våre forsøk på å få barn, slik at vi senere har en arv som vi kan føre videre.
Jeg er helt overbevist om at vi før eller senere kommer til å lykkes.
Etterskrift.
«Prøverørsmannen» trykket jeg ut av meg i løpet av noen intensive dager i begynnelsen av 1995.
Når jeg skriver dette, har det gått nesten to år..
To ting har skjedd. For det første har vi stått i kø så lenge at vi får hjelp av det offentlige helsevesenet.
For det andre er vi utrolig nok gravide. Forsøk nummer 5 lyktes, og hvis alt går slik som det skal, vil det blir
født en liten gutt eller jente på min navnedag 1. august.
--------Graviditeten som jeg nevnte over, resulterte i at Evelina ble født 8. august 1996. To år senere gjorde vi et
nytt forsøk, og 14. juni 1999 ankom Ella.
En interessant detalj i denne sammenhengen er at våre to døtre kommer fra samme sats. Vi hadde fem
nedfrosne embryo, som perler på to snorer. Nå hadde det seg slik at sykepleieren og legen den dagen i
november 1995 valgte den «snoren» hvor Evelina lå og slumret i 196 minusgrader. Med andre ord er det
bare tilfeldigheter som gjør at Evelina kom først – det kunne like gjerne vært Ella. Da hadde lillesøsteren
vært store­søster. Bare tanken på dette er svimlende og illustrerer hvilke mirakler som skjer hver dag på
verdens IVF-avdelinger.
For meg føles det rart å lese «Prøverørsmannen» nå. Umiddelbart tas jeg tilbake i tid, og jeg husker godt
hvordan det var å famle med prøveglass, slite med hormonsvingninger, og hvor nedbrytende det var å gjøre
elskoven om til et klinisk oppdrag. Jeg blir så smått pinlig berørt av noen av formuleringene mine, men det får
jeg tåle. Sånn i etterkant synes jeg kanskje at «Prøverørsparet» ville vært en mer dekkende tittel. Men på den
andre siden liker jeg hentydningen til filmen «Maratonmannen», og til hovedpersonen der som løper og løper
og aldri gir opp. For når det føles som et endeløst og lite fruktbart maratonløp, er det nettopp tålmodighet og
stahet som trengs.
Det er lov å mene og si mye forskjellig om In Vitro Fertilisering. For Eva og meg er konklusjonen klokkeklar.
IVF er prøverørets ultimate humanisme. Evelina og Ella sier seg enige og hilser til alle!
Per Aronsson, maI 2010.
21
Denne informasjonsbrosjyren er en del av MSDs service til pasienter og personal
innen ufrivillig barnløshet og er utarbeidet i samarbeid med:
Birgitta Attebo, Fertilitetscentrum, Carlanderska sjukhemmet, Göteborg
Ankie Hägglund, IVF-kliniken Öresund, Malmö
Anne-Li Mååg, Reproduktionscentrum, Akademiska sjukhuset, Uppsala
Christina Larsson, Reproduktionscentrum, Sahlgrenska universitetssjukhuset, Göteborg
Karin Persdotter-Eberg, Fertilitetscentrum, Stockholm
Annetth Johansson, Fertilitetsenheten K59, Karolinska Universitetssjukhuset Huddinge, Stockholm
Skribenter til Mannlig infertilitet:
Dosent Claes Gottlieb, IVF-kliniken Sophiahemmet
Medicine doktor Göran Westlander, Fertilitetscentrum Göteborg
Forfatter av «Provrörsmannen»/»Prøverørsmannen»: Per Aronsson
Illustratører: Attila Toth og Linda Porsbjer
Foto: iStockphoto
Layout: Nightingale FER11, Stockholm
© MSD. Siter oss gjerne, men angi kilden
September 2010
WOMN-1167354-0000 11/15
En stor takk til gynekolog Øystein Magnus, Fertilitetssenteret, Aleris, Oslo
som har tilrettelagt brosjyren på norsk.
22
23
MSD (Norge) AS, Pb. 458 Brakerøya, 3002 Drammen, Telefon 32 20 73 00, Faks 32 20 73 10, www.msd.no.
Copyright © 2015 Merck Sharp & Dohme Corp., Whitehouse Station, NJ, USA. All rights reserved.