Movember
Movember Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatekreft, testikkelkreft og psykisk helse. Bak kampanjen står Movember Foundation, som er en uavhengig internasjonal stiftelse. Movember Foundation oppfordrer menn til å barbere bort eventuelt skjegg og bart den 1. november for så å gro en bart i 30 dager i november. Videre oppretter man en profil på nettsiden movember.com, laster opp bilder underveis i november for å dokumentere bartegroingen, og oppfordrer venne, bekjente, kollegaer, familie etc. til å støtte Movemberfinansierte helseprogrammer ved å gi en donasjon på movember.com. Engasjementet bidrar til å øke bevisstheten om aspekter ved menns helse som ofte får lite oppmerksomhet, ved at barten blir et samtaleemne i ulike sammenhenger. Det oppsto først i 2003 da en vennegjeng på 30 utfordret hverandre til å spare skjegget, og året etter bestemte de seg for å gjøre det til en årlig tradisjon og bruke oppmerksomheten til å samle inn penger til forskning og sette fokus på prostatakreft da det var lite bevissthet rundt denne sykdommen. Siden den gang har mer enn 4 millioner menn verden rundt grodd en registrert bart i Movember og samlet inn penger til kreftforskning. Movember er ikke bare for menn, kvinnene som deltar i Movember spiller en viktig rolle for Movembers suksess ved at de støtter mennene i livet sitt og oppmuntrer dem til å engasjere seg. Det er totalt samlet inn 3294 milliarder kroner og har finansiert over 800 forskningsprogrammer i 21 land. Testikkelkreft (cancer testis) Det finnes to typer testikkelkreft, seminom og non-seminom. Seminom er vanligst å få på et senere tidspunkt i livet – ca. ved 35 års alderen, men non-seminom oftest rammer menn i alderen ca. 28-29 år. Testikkelkreft har ofte få symptomer, men de mest vanlige er: Lettere smerter, som ømhet og tyngdefornemmelse i testikkelen En følbar kul i testikkelen Testikkelen øker eller avtar i størrelse Konsistensendring i testikkelen Tyngdefornemmelse og endring i størrelsen på testiklene kan være eneste symptom. Vær oppmerksom på om størrelsen på testiklene endrer seg. Det er naturlig at testiklene ikke er helt like i størrelse. Menn bør kjenne jevnlig på testiklene, for da kan man raskt oppdage forandringer, smerte eller ømhet. En slik jevnlig kontroll vil også avdekke konsistensendring eller kul i testikkelen, det vil si at den syke testikkelen blir hardere eller mykere enn den friske testikkelen. Forstørrelse av brystkjertlene (gynekomasti, som imidlertid er normalt og forbigående under puberteten) Kan oppstå på grunn av produksjon av østrogenproduserende elementer i svulsten. Ny oppståtte ryggsmerter Kan skyldes økende hevelse av lymfeknutene (retroperitoneal glandelsvulst). Hoste uten forkjølelse, og som vedvarer Kan være forårsaket av spredning til lungene eller brystbenet. Hevelse eller blodpropp i ben Kan oppstå fordi en blodåre er i klem eller tilstoppet. Prostatakreft (cancer prostatae) I mange tilfeller gir ikke kreft i prostata merkbare symptomer i tidlig fase av sykdommen. Vanlige symptomer er: Tynn og svak urinstråle Hyppig vannlating Vanskelig å tømme urinblæren Det kan også være på grunn av godartet forstørret prostata (benign prostatahyperplasi), men legeundersøkelse er nødvendig for å konstatere dette. Etter hvert som svulsten vokser kan prostatakjertelen klemme på urinrøret, og dermed kan det oppstå vansker med å tømme urinblæren. Blod i urinen I noen tilfeller fører prostatakreft til at det kommer blod i urinen. Dette kan skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret. Smerter i rygg og skjelett Det er i mange tilfeller det første symptomet som merkes. Ryggsmertene kan ligne på lumbago, som er en samlebetegnelse på uspesifikke ryggsmerter og inkluderer mange tilstander som har til felles at de gir smerter i korsryggen. I noen tilfeller kan spredning til skjelettet gi skader på ryggsøylen og tap av førlighet, som igjen kan gi problemer med å kontrollere vannlating og avføring. Har du, eller har hatt prostatakreft og opplever noen av disse plagene skal du kontakte din lege. Slik undersøker du testiklene Start egenundersøkelsen rett etter at du har tatt en varm dusj eller et varmt bad. Da er pungen mest avslappet, og det er lettere å undersøke testiklene. Stå oppreist, og skyv penis til side. Bruk begge hender, og undersøk en testikkel om gangen. Plasser tommelen på toppen av testikkelen, og to fingre på hver hånd bak testikkelen, og rull den mellom fingrene. Testiklene skal kjennes faste, men ikke helt harde. Kjenn etter om du kan finne kuler eller ujevnheter foran eller på sidene av testikkelen. En slik kul kan være på størrelse med en ert eller et riskorn. Smerter, ubehag, hevelser, kuler eller andre endringer i farge og størrelse på testiklene, bør føre til rask kontakt med lege. Blant de uregelmessighetene du bør kjenne, er bitestiklene. Dette er et sædledende rør, som kan kjennes ut som et tynt tau. Denne finnes på toppen av baksiden til hver testikkel, og den kan kjennes litt øm ut når du trykker på den. Dette er altså en normal kul. Husk også at den ene testikkelen (oftest den høyre) vanligvis er større enn den andre, og at det er helt vanlig at den ene henger lenger ned enn den andre. Finner du en kul, er ikke dette ensbetydende med kreft. Godartede tilstander er langt hyppigere også i testiklene. Plutselige og sterke (akutte) smerter i pungen eller testiklene som varer i mer enn noen få minutter, krever øyeblikkelig tilsyn av lege. Råd for god psykisk helse Du kan selv gjøre en del for å ta vare på din psykiske helse, både for å forebygge psykiske problemer og mestre psykiske plager som eventuelt dukker opp. Man kan ikke bestemme seg for en livsstil som garanterer god psykisk helse. Alle kan rammes av psykisk sykdom. Men det går an å gjøre noe for å skape vilkår for god psykisk helse for seg selv og sine nærmeste. Det viktig å gjøre ting som bidrar til at man har det bra. Dette kan høres banalt og naivt ut, men er faktisk av stor betydning. Være sammen med folk, gjøre aktiviteter man liker og er god til, spise god og sunn mat, forsøke å ha et normalt søvnmønster og være i aktivitet er eksempler på aktiviteter som kan gi positive løft i hverdagen. Alle trenger å ha folk rundt seg som man både kan gjøre hyggelige ting sammen med og som kan være til støtte om livet er vanskelig. Er man ensom kan det være vanskelig å finne ut av ensomhet. Desto viktigere er det derfor å forsøke å holde kontakt med familie, eventuelle kolleger og venner, også i perioder hvor man kanskje helst vil være for seg selv. Motsatt bør vi alle være oppmerksomme overfor folk rundt oss som har det vanskelig i perioder og ikke slutte å ta kontakt. En SMS eller en telefon til en som er deprimert eller har opplevd en livskrise kan være veldig viktig for den det gjelder. Viktige råd fra myndighetenes side knyttet til god psykisk helse er å være fysisk aktiv, spise sunt, sove godt og ha et moderat inntak av alkohol. Disse rådene er faglig riktige, men oppleves for mange av oss som litt moralistiske. Hvem har vel ikke lyst til å krype opp i sofaen med pizza, potetgull og et glass vin om man føler seg utafor? Og hvor lett er det å bestemme seg for å sove godt? Men uansett er dette råd som faktisk kan gjøre en forskjell for hvordan man har det. Og det handler ikke om å gå over til en totalt asketisk livsstil. Moderat inntak av alkohol betyr ikke at man aldri kan ta seg et glass eller to og sunt kosthold innebærer ikke slutt på all kos og god mat. Å holde seg fysisk aktiv kan like gjerne gjøres ved å gå tur som å trene på et treningsstudio. I Storbritannia har myndighetene satt i gang et prosjekt for en best mulig utvikling av innbyggernes psykiske helse. Der har de laget en «5 om dagen for god psykisk helse». Rådet for psykisk helse har bidratt til å ta denne kunnskapen til Norge, og kaller det Hverdagslykke. Vår anbefaling om 5 om dagen for god psykisk helse er: Knytt bånd Vær aktiv Vær oppmerksom Fortsett å lære Gi
© Copyright 2024