Åpent rom 2015 nr 1
ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR. 1 2015 BYGGER FOR FELLESSKAPET Aldri tidligere har Statsbygg bygd flere store komplekse bygg enn nå. De åtte største byggeprosjektene som Statsbygg nå arbeider med, blir til sammen tolv ganger større enn operahuset i Oslo. 8 ÅPNING I NORD Her hjemme er det norske generalkonsulatet i Murmansk lite kjent, men når det gjelder å utstede antall visum ligger det på topp blant alle norske utenriksstasjoner. 10 EKSTREMBYGGERNE Før drev Jenny Furseth med ekstrem oppussing av bolighus på ti dager på TV. Neste mål er å sette norgesrekord i ekstremt hurtig fengselsbygging i Statsbygg. Nå har hun søkt råd fra mentor og kollega Ozren Lozo, som ber henne ta det med ro! 13 BYGGER FOR FELLESSKAPET De åtte største byggeprosjektene som Statsbygg nå arbeider med, blir til sammen tolv ganger større enn operahuset i Oslo. 42 I KT-SATSNING SOM GIR LØFT OG SPIRIT Spirit er navnet på Statsbyggs største IKT-satsing noen sinne. Ivar Østhassel, leder for IKT system, mener gevinsten av investeringene vil synes på mange ulike vis. 46 ÅRSMELDING STATSBYGG 2014 Oversikt over våre aktiviteter i året som har gått. 54 TAK OVER TAK For å beskytte Urbygningen ved restaurering av tak og fasader, rigger Statsbygg nå telt over den majestetiske bygningen ved Universitetet på Ås. Utgiver: Statsbygg Bidragsytere: Teft Design as ved Geir Anders Rybakken Ørslien, Jan P. Solberg, Ivan Brodey og Jeton Kacaniku. Statsbygg ved Thale Berg Husby, Mirjana Rødningen, Pål Weiby, Øystein Solvang og Eva Kvandal. Redaksjonen avsluttet: Mars 2015 Design: Teft Trykk: RK Grafisk as Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss Opplag: 8650 Foto forside: Geir Anders Rybakken Ørslien Foto redaktører side 3: Geir Anders Rybakken Ørslien Korrektur: Slett og rett Statsbygg: Biskop Gunnerus’ gt. 6, Pb. 8106 Dep, 0032 OSLO Telefon: 815 55 045 Telefaks: 22 95 40 01 Web: www.statsbygg.no E-post: [email protected] REDAKTØR Eva Kvandal [email protected] ANSVARLIG REDAKTØR Hege Njaa Aschim VIL DU HA ÅPENT ROM – HELT GRATIS? Send e-post til: [email protected] Åpent rom utgis fire ganger i året. FOTO: GLOBUS MEDIA 26 115 Midt i Oslo sentrum åpner bylandskapet seg for å ta i mot det nye nasjonalmuseet for kunst. VIL DU HA NYHETER FRA STATSBYGG VIA E-POST? Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt /Nyhetsabonnement/ FØLG OSS PÅ FACEBOOK, YOUTUBE OG TWITTER 04 leder ÅPENT ROM NR. 1 2015 Harald Vaagaasar Nikolaisen ADMINISTRERENDE DIREKTØR I STATSBYGG Bygg der folk bor H ar du hørt om de tre B-ene? Beliggenhet, beliggenhet og belig- Ta den nye Høgskolen i Bergen som eksempel. Studieplassen til over 7000 genhet. Det er eiendomsmeglernes mantra for hva som styrer studenter ble bygget sentralt, i nærheten av bybane, buss, med 900 parke- prisen når du skal kjøpe bolig. Og det viser seg gang på gang at be- ringsplasser for sykler og kun begrenset antall plasser for biler. Nærings- liggenheten er avgjørende. Vi vil bo der vi lever livene våre, nær livet har også etablert seg i området og boligmarkedet er i vekst. I hele venner, familie, barnehage, butikk, jobb og fritidsaktiviteter. Det er også prosessen har det vært tett dialog med kommunen i prosjektutviklingen viktig å komme oss dit uten å bruke for mye tid og penger på transport. for å finne gode løsninger som gagner både høgskolen, byen og miljøet. Beliggenhet er også viktig for Statsbyggs kunder. For oss er også en an- Transport alene står for over 30 prosent av klimautslippene i Norge, og kur- nen B avgjørende: Bærekraftig samfunnsutvikling. Det handler om å gjøre ven peker feil vei. Men vi vet også at klimautslipp knyttet til transport ved stedsvalg som ivaretar behov fra samfunn, brukere og miljø. bruken av bygg, kan kuttes med hele 60 prosent dersom vi tar kloke valg! Tester gjort med vårt verktøy klimagassregnskap.no viser nemlig et så stort utslag dersom byggene legges nær kollektivknutepunkt og nær der folk bor. Se også til Brønnøysund. Der ble det en heftig debatt om hvor det nye bygget for Brønnøysundregistrene skulle ligge. En sentrumsnær tomt ble valgt. Et lurt valg, for denne beliggenheten åpner for at mange av de 630 ansatte kan la bilen stå og i stedet ta bussen, sykle eller gå til jobb i fremtiden. Regjeringen har satt som mål at Norge skal kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030. Derfor må statlige bygg plasseres på steder som innebærer minst mulig kjøring og der det er gode kollektivløsninger. Dette er også noe vi har forpliktet oss til å følge opp i Statsbyggs nye miljøstrategi for de neste fire årene. Som Statens byggherre er det vår jobb å gi gode råd som kan bidra til klimakutt. Det handler om å redusere klimaavtrykket fra transport til både arbeidsplasser og hjem. Mange statlige etableringer er store, og tiltrekker seg andre virksomheter. Husk at det som bygges av tinghus, universiteter, høyskoler og andre offentlige bygg skal vare i mange tiår framover. Dermed blir også effekten for miljøet stort på godt og vondt, avhengig av hvilke valg som gjøres. Det å bli enige om hvor et nytt statlig bygg skal ligge, er ofte en lang og tung prosess. Mange interessenter og aktører skal og vil mene noe. Det er synd dersom resultatet blir kompromiss som verken er bra for folk eller miljø. Derfor må Statsbygg gi kundene våre kunnskap og alternativer som Det er altså mange gevinster ved å velge riktig plassering av bygg: Ansatte sparer tid og penger på å komme seg til jobb, det kan bidra til verdiskaping for næringslivet og utslipp av klimagasser kuttes. Vi må heller ikke glemme at eiendomsverdiene er størst innenfor gangavstand til jernbanestasjonene. Mange B-er er blitt brukt for å beskrive hvor bygg bør ligge. Kanskje de to viktigste bør bli bærekraftig beliggenhet? Bybanen passerer rett forbi den nye Høgskolen i Bergen. Det gjør det enkelt for studenter og ansatte å ta seg til og fra skolen. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN FOTO: TROND ISAKSEN bidrar til kloke beslutninger. ÅPENT ROM NR. 1 2015 jobben min på teiknebrettet Frå Alta til dukkert i Ganges Statsbygg er i full gang med reguleringsprosessen for det som skal bli regjeringskvartalet i framtida. Seks konsulentteam har laga kvart sitt forslag, og 23. mars leverte dei sine idear til korleis kvartalet kan utformast. Oppdraget frå regjeringa er eit regjeringskvartal med levande byrom og gode arbeidsplassar. Dei seks teama har foreslått kvar dei nye bygga kan stå og kvar gateløpa kan leggjast. Innspela blir viktige for det vidare arbeidet og vil gi eit godt grunnlag for diskusjon om utvikling av denne delen av byen. FOTO: TROND ISAKSEN Fjellstovene blei bygde for lenge sidan for å tilby overnatting til offentlege tenestemenn på reise mellom Alta Med ei så lang fartstid er Raymond full av historier: – Vi fekk melding frå Seoul om at det var store og kostbare vasskadar i residensen. Vi drog i all hast for å sjå på elendet. Så viste det seg at det berre var lekkasje på vassrøyra til hagekranen som ein lokal rørleggjar vurderte som «omfattande». Og slik blei løysinga for nybygget i New Delhi, som det gjekk litt tregt med i fjor vinter: – Rådville er vi sjeldan i Statsbygg, men litt støtte frå høgare makter kan vi somtid trenge. Sidan vi hadde høyrt at ein dukkert i Ganges vil hjelpe på det meste, tok vi ein tur til Varanasi for å ta eit bad. No går prosjektet riktig godt! under arbeid Arendal politistasjon Statsbygg er godt i gang med å byggje den nye politistasjonen i Arendal. Prosjektet har to miljømål: energibruk (passivhusstandard) og materiale. BRG Entreprenør AS blei vald etter ein open anbodskonkurranse for totalentreprise med løysingsforslag. Filter arkitekter AS har teikna bygget. Bygget blir ferdig i starten av 2016, og då vil politiet i Arendal endeleg flytte ut frå dei gamle lokala sine frå slutten av 50-talet og inn i nye, tidsriktige lokale. Dette blir første gongen dei får eit bygg spesialdesigna for behova sine. klipt og klart Nytt politihus i Tromsø I mars opna Statsbygg den nye politistasjonen i Tromsø. Leigetakarane er allereie på plass, og i tillegg til dei tilsette i Troms politidistrikt rommar bygget Statens barnehus i Tromsø, Konfliktrådet og Kriminalomsorga. Med det nye politihuset blir samarbeidet mellom politiet og Barnehuset enklare ved at dei no held til i det same bygget. Også i Tromsø får politiet for første gong sitt eige spesialteikna bygg med flott plassering rett nord for Tromsøbrua og Tinghuset. ILLUSTRASJON: FILTER ARKITEKTER AS Tekst: Mirjana Rødningen Foto: Ivan Brodey og Karasjok. No er ikkje dette behovet der lenger, men staten har valt å halde på desse tre fjellstovene. Dei blir brukte av reindriftsutøvarar og turistar. To av stovene har eige vasskraftverk, mens den tredje framleis har dieselaggregat. Driftsleiaren utfører service på desse. – Eg er VVS-ingeniør, men kan fikse alt mogleg, seier Guttormsen, som beskriv jobben sin som ansvarsfull og variert. Han var tidlegare driftsleiar ved Noregs ambassadar i Dar es Salaam, Beijing og Moskva. Han er godt kjend med å jobbe i fjerne strøk med forskjellig arbeidskultur. – Eg har medverka i vedlikehald og oppgradering på rundt 15 utanriksstasjonar. Frå 2008 har eg hjelpt til i arbeidet med den nye ambassaden i New Delhi som er under bygging. Nytt regjeringskvartal ILLUSTRASJON: FILTER ARKITEKTER AS Driftsleiar Raymond Guttormsen frå Alta, med 30 års fartstid i Statsbygg, er tilsett ved regionkontoret i nord. Han har ansvaret for drift og vedlikehald av bygningane ved Universitetet i Tromsø, Noregs arktiske universitet, Campus Alta, Alta ungdomssenter, ti bustader og fjellstovene Jotka, Mollisjok og Ravnastua. aktuelt 07 FOTO: LIDIA GLAZACHOVA 08 statsbygg i utlandet ÅPNING I NORD Tekst: Eva Kvandal Foto: Pavel Vishnevsky D en store visumaktiviteten skyldes mye den utstrak- hage i Kirovsk – som nok er det nordligste botaniske fagmil- te grensehandelen i nord. Murmansk er verdens jøet med egen tropisk hage. største by nord for polarsirkelen, og generalkonsulatets tjenestedistrikt er stort. Det dekker Mur- 1 BYGGER OMDØMME mansk og Arkhangelsk fylker, samt Nenets autonome dis- Statsbygg har ikke bare bygget om konsulatet, de har også trikt. Til sammen er det en befolkning på to millioner og et vært med på å bygge Norges omdømme i regionen. Rehabi- flateinnhold på 908 000 kvadratmeter, mot Norges 385 000 literingen av denne vakre bygningen har vakt oppsikt i byen, kvadratmeter. og de som får komme på innsiden får et innblikk i norske ver- I 2014 var det rundt 318 000 grensepasseringer ved Stats- –Det – er tydelig at vi fra norsk side har lagt både ressurser sere. Mens nordmenn tar weekendturer til Murmansk for å og omtanke i prosjektet. Dette setter murmanskboerne pris slappe av med spa og god mat, drar russerne over grensen til på, sier generalkonsul Ole Andreas Lindeman. – Her viser vi Norge for å handle. Russiske regler gjør at de får trukket fra fram norsk design, møbler og utsmykking, vi viser fram hvor- hele momsbeløpet. dan det ser ut på en norsk arbeidsplass og hva vi vektlegger i fysisk arbeidsmiljø. –Samtidig – sender vi et signal til russerne om intensjon og Den store aktiviteten har ført til slitasje på bygningen som kvalitet i vårt nærvær. Dette signalet blir fanget opp ekstra generalkonsulatet holder til i. Den ligger midt i byen og leies nå, nettopp på grunn av den ellers anstrengte situasjonen av Murmansk fylke. Statsbygg har leid bygningen siden 1996, mellom landene, legger generalkonsulen til. og den har både kontorer for generalkonsulatet så vel som generalkonsulens egen residens, i tillegg til to tjenestelei- ÅPENT HUS ligheter. Etter oppussingen er alle flater malt, det er lagt nye Før den offisielle markeringen av at rehabiliteringen var fer- gulv og himlinger og satt inn nye, moderne møbler. I tillegg dig, fikk russisk presse og TV komme på besøk og ta en snik- er det gjort noen mindre ombyggingsarbeider, blant annet titt inn i konsulatet. Det var generalkonsulen selv som sto for er korridoren midt i bygget åpnet opp for å bedre samhand- omvisningen, og den brede pressedekningen etterpå hadde lingen på konsulatet. bare godord å si om bygningen. De mange medieoppslage- Også utvendig er huset pusset opp etter alle kunstens regler. Fasaden er renovert og fargen er godkjent av bymyn- 3 4 5 dier. Det gjør inntrykk. byggs grensekontrollstasjon på Storskog, de aller fleste rus- NEDSLITT BYGNING BLE SOM NY 2 FOTO: JIRI HAVRAN Her hjemme er det norske generalkonsulatet i Murmansk lite kjent, men når det gjelder å utstede antall visum ligger det på topp blant alle norske utenriksstasjoner. Nå har Statsbygg gitt generalkonsulatet en nødvendig overhaling etter lengre tids slitasje grunnet stor aktivitet. ne viser tydelig at det norske nærværet blir både lagt merke til og satt pris på. dighetene. Det er støpt ny trapp og gjerdet rundt er også ny- Som en av de russiske journalistene konkluderte med: «po- malt. Generalkonsulatet har en av de veldig få opparbeidede litikk på høyt nivå er én ting, men gode naboforhold på tvers hagene i Murmansk. Det er brukt konsulenter fra Botanisk av grenser er noe helt annet». 1. Det nymalte konsulatet lyser opp i polarnatten. 2. «Ikke gi hunden mat» står det på russisk på et skilt på gjerdet. Det skal hindre dyrekjære og velmenende russere fra å fete opp huskyene Odin og Umka på loff. 3. Gjesteboken er laget av en bokbinder i Murmansk. Omslaget er av reinskinn. Tanken er at når generalkonsulatets gjester skriver seg inn i boken, skal de oppleve at de skriver seg inn i den polare tilhørighet som binder nordmenn og russere sammen i nord. 4. Interiøret har spennende detaljene der det er lagt vekt på innslag av typisk norske symboler, som grantrær, fjell, snøkrystaller og bjørkespon. 5. Murmanske medier merket seg spesielt den enorme gulvlampen i vestibylen som ligner bordlampen i logoen til animasjonsstudioet Pixar. GENERALKONSULATET I MURMANSK Sofji Perovskoj 5 STATSBYGGS ROLLE tema: STOD FERDIG ARKITEKT Leier av Murmansk fylke 1931 for Utenriksdepartementet Borealis arkitekter AS sto for forprosjektet REHABILITERING INTERIØRARKITEKT FOR REHABILITERING Juli 2014 – november 2014 ACK arkitekter 10 aktuelt ÅPENT ROM NR. 1 2015 Bildetekst EKSTREMBYGGERNE Før drev Jenny Furseth med ekstrem oppussing av bolighus på ti dager på TV. Neste mål er å sette Norgesrekord i ekstremt hurtig fengselsbygging i Statsbygg. Nå har hun søkt råd fra mentor og kollega Ozren Lozo, som ber henne ta det med ro! Tekst: Øystein Solvang Foto: Jeton Kacaniku L yden av Oslo fengsel er metalliske klirr ne av staten eier fengslene her i landet. Det er en fra nøkler som vris om og knirkete cel- stor utfordring, for etterslepet på vedlikehold Hun har sikret seg et godt kort på hånden for å ledører som åpnes og smelles igjen. i fengslene er beregnet til flere milliarder kro- klare brasene. Kollega Ozren, som har mer er- Norges største fengsel er 164 år gam- ner og samtidig er det mangel på soningsplasser. faring og fartstid som prosjektleder, har sagt ja melt og har et akutt behov for oppgradering. MENTOR - ADEPT til å være hennes mentor. Det betyr at han gir Foran en sliten fengselsport venter to per- EKSTREMT TIDSPRESS veiledning og er samtalepartner for Jenny, som soner, som verken er innsatte eller vanlig be- Statsbygg overtok fengslene i 2009 på grunn av er en såkalt adept. søkende, på å komme inn. For å være helt den dårlige tilstanden. Siden har det vært job- I alt 30 prosjektledere i Statsbygg er med i ærlig, virker Jenny og Ozren ganske utålmo- bet aktivt med Justisdepartementet og Krimi- mentorprogrammet som skal vare i halvannet dige og mer ivrige enn det som er normalt et- nalomsorgen for å finansiere og gjennomføre år. De deltar på samlinger med alle «parene» og ter å komme seg bak murene. Både han og nødvendige oppgraderinger og nybygg innen- har samtaler på tomannshånd. Jenny har altså hun ser seg rundt med granskende blikk – en for fengselssektoren. Fortsatt gjenstår det mye dårlig tid for å få fengselsprosjektet i mål, men blanding av nysgjerrige og kritiske øyekast på arbeid, men mange av de eldste fengslene bør blir paradoksalt nok oppfordret av mentoren gulv, vegger, tak – og på klokka. avvikles og erstattes med nye. til å bremse litt. I dag pågår det rehabilitering av eksisterende Ozren: Vi har lett for å kaste oss ut i det med ETTERSLEP AV VEDLIKEHOLD fengsler for å gjøre situasjonen bedre for de inn- en gang for å finne en løsning. Stopp opp, tenk Ozren og Jenny blir sjekket og klarert og slip- satte. Dessuten planlegges flere soningsplas- deg om, hør med andre før beslutningen tas! per så gjennom en sliten fengselsport. Det de ser fordi kapasiteten må bedres. Og det haster Det kan vise seg at du dermed går for en bedre kommenterer der de rusler rundt i «Botsen» med å finne gode løsninger. Jenny er for tiden løsning som igjen minsker risikoen i et prosjekt. eller avdeling A, er vel ikke de mest vanlige i planleggingsfasen for to såkalte modulfengs- Jenny: Jeg har en foroverlent personlighet, temaene i et fengsel: ler på Østlandet med tilsammen 192 celler. De og det er en god egenskap for å få jobben gjort. skal bygges på vel seks måneder kortere tid enn Det beste rådet jeg har fått fra Ozren er likevel å det som er vanlig. ta det litt med ro innimellom. Jeg er veldig «på» –Går – ikke den stanga over hele bygget? spør Jenny, og peker på staget som går fra kryss til kryss på begge sider av den gamle fengselsbyg- –Vi – skal bygge disse modulfengselsbyggene i mange situasjoner, men kan noen ganger med ningen. Ozren nikker bekreftende og forkla- raskere enn det som er gjort før. Tidspresset er fordel ta en ekstra runde før jeg tar avgjørelser. rer at slik ble ofte bygg avstivet i gamle dager. strammere enn vanlig, så dette er ganske ek- Ozren: Det spesielle med mentor-adept-rela- De er prosjektledere i Statsbygg, som på veg- stremt, sier Jenny. sjonen er at jeg kan si akkurat det jeg mener uten Som mentor i Statsbygg kan Ozren Lozo dele kunnskap og erfaring med sin yngre kollega, Jenny Furseth. 12 aktuelt ÅPENT ROM NR. 1 2015 Campus Ås, NMBU Vikingtidsmuseet FolkehelSEinstituttet Jenny og Ozren skuer med kritisk blikk utover cellefløyene fra sentralhallen i Botsfengselet. TEMA Regjeringskvartalet Mentorprogrammet har gitt meg en unik mulighet til å få en mer erfaren kollega som sparringspartner. Det vil gjøre meg til en bedre prosjektleder. STORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID NASJONALMUSEET De åtte største byggeprosjektene som Statsbygg nå arbeider med, blir til sammen tolv ganger større enn operahuset i Oslo. JENNY FURSETH PROSJEKTLEDER I STATSBYGG Livsvitskapsbygget, UIO annen norgesrekord. Jenny har nemlig en for- filter til Jenny. Vi kan være bunn ærlige fordi vi ket over. Portene åpnes og de får tilbake telefo- er trygge på hverandre og vil hverandre vel. ner og sjekker innkomne eposter og meldinger. tid som «prosjektleder» i TV-programmet «Ek- Det er konstant travelt å være prosjektleder for strem oppussing», en realityserie der deltaker- en av Norges største byggherrer. ne gråt, rev og pusset opp hjem på ti dager, godt Jenny: Mentorprogrammet har gitt meg en unik mulighet til å få en mer erfaren kollega som sparringspartner. Det vil gjøre meg til en bedre prosjektleder. hjulpet av håndverkere, interiørdesignere - og JENNY PÅ TV altså arkitekten Jenny. Ozren: Det må være en grunnleggende balan- Ozren har i løpet av sine 17 år i Statsbygg hatt se i mentor-adept-forholdet, preget av toleran- ansvar for bygging av høyskoler, tinghus og KAPPLØP se og respekt for hverandre. Som mentor må fengsler. Nå jobber han blant annet med planer –Det var hele tiden et kappløp med tiden. Vi du være interessert i å hjelpe andre til å lykkes. for rehabilitering av Oslo fengsel og ombygging jobbet 12 timer hver dag. Jeg lærte mye om meg Jenny: Jeg er en veldig privat person, så jeg av Høgskolen på Hønefoss. Jenny har i løpet av selv, både fysisk og psykisk. Det var bare å ta på overrasket meg selv ved å være mer åpen mot fem år i Statsbygg blant annet hatt ansvar for seg byggehjelmen og kaste seg ut i det! Ozren enn jeg hadde forventet. Åpenhet har innredningen av Regjeringsbygg 6 og rehabili- Både hun og Ozren kaster seg fortsatt ut i det, vært nødvendig for å få vår relasjon til å fun- tering av Ullersmo fengsel. Nå planlegger hun men begge har gjennom mentorprogrammet gere. nytt tinghus i Drammen og altså hurtigbyggin- lært seg å tenke gjennom sakene på en annen gen av modulfengsler. måte, i stedet for bare å gyve løs på oppgavene. Det er nesten som å høre et ektepar fortelle om hva som skal til for å ha det godt sammen. Lenge før mentorprogram og koordinering Men så er både mentorpraten og fengselsbesø- av milliardprosjekter i Statsbygg, satte hun en De har gjort hverandre bedre som prosjektledere. Og fått det litt morsommere på jobb. Kunsthøgskolen Brønnøysundregistrene 14 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ÅPENT ROM NR. 1 2015 Bygger for fellesskapet Som byggherredirektør er Synnøve Sandberg ansvarlig for omfattende og komplekse byggeprosjekter. Hun følger alle prosjektene tett. Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien D SYNNØVE LYSSAND SANDBERG BYGGHERREDIREKTØR I STATSBYGG et skjer hver gang. Enten Synnøve Lyssand Sandberg er på bytur oppleve det? Det finnes ikke ett riktig svar, selv om jeg heller mot det siste. med venner, rusler over Rådhusplassen med familien, eller passe- Det er så mange som skal ha nytte og glede av de spesialiserte formålsbygge- rer Vika i Oslo sentrum på egen hånd. Hun bare må stoppe ved byg- ne våre, på så mange måter. Og det er dette vi i Statsbygg er gode på – å være getomta for det nye nasjonalmuseet. flergangsbyggherre på komplekse prosjekter. Vi har lang trening i å balanse- De andre må pent bli med og kikke, de også. Men de ser neppe det samme re kostnader mot samfunnsnytte. Vi er ikke en kommersiell aktør som kun som Synnøve ser. De andre ser en diger byggeplass. Synnøve Lyssand Sand- måler gevinst i kroner og øre. Gevinstrealiseringen ligger i merverdien som berg sjekker om det ser ryddig og ordentlig ut, hun tenker på sikkerheten, det nye bygget gir tilbake til samfunnet. Disse perspektivene gjør at vi som på logistikken, på informasjonen som er slått opp på byggegjerdet. Hun ten- er involvert i prosjektene føler en ydmykhet i forhold til de oppgavene vi har. ker på naboene som deler adkomstveiene med byggetrafikken. Går det bra? Hun ser for seg volumet på det ferdige bygget som skal åpne i 2019. Hvordan GODE PÅ Å KARTLEGGE BEHOV vil det oppleves? Statsbygg er Norges største offentlig byggherre og eiendomsforvalter i si- Hun vet mer enn de fleste om det som snart reiser seg på vestbanetomta. vil sektor. Hvert år planlegger og gjennomfører Statsbygg rundt 160 større Som byggherredirektør i Statsbygg er hun øverste ansvarlig for en rekke svært og mindre byggeprosjekter. Statsbygg har rollen som byggherre, men det omfattende byggeprosjekter som nå er i arbeid. I tillegg til det nye nasjonal- er selvstendige arkitekter, ingeniørselskaper og byggefirmaer som gjen- museet, har hun ansvaret for Brønnøysundregistrene, Folkehelseinstituttet nomfører selve prosjekteringen og byggingen. i Oslo, Vikingtidsmuseet på Bygdøy, Livsvitenskapssenteret på Blindern og Det følger gjerne noen ekstra utfordringer med det å være byggherre Kunsthøgskolen i Bergen. Det samme gjelder nye Campus Ås, der Veterinæ- når brukeren ikke er oppdragsgiver. Når for eksempel Kunnskapsdepar- rinstituttet skal på plass hos Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, tementet bestiller et nytt universitetsbygg, er det de ansatte og studen- og til høsten kommer også det nye regjeringskvartalet inn i hennes porteføl- tene som er brukerne. je. Alle prosjektene er store og komplekse og i milliardklassen. – Da trenger vi all den øvelsen vi har i å balansere brukernes behov mot samfunnsnytten. Det er alltid mange løsninger som bruker kan ønske å FLERE KOMPLEKSE PROSJEKT putte inn i et nytt bygg, ikke minst når de ikke selv trenger å forholde seg Til sammen vil disse åtte prosjektene bestå av nybygg på rundt 475 000 kva- direkte til husleien. Da må vi som bygger for fellesskapets midler, klare å dratmeter. Det tilsvarer mer enn tolv nye operabygg (det er på 38 500 kvm). utfordre brukerne på de reelle behovene. Det holder ikke at noe er kjekt Men for Synnøve Lyssand Sandberg er det ikke størrelsen alene som gjør de å ha. Her har Statsbygg en klar styrke – og vi jobber med å bli enda bedre store prosjektene komplekse og utfordrende. – i evnen til å kartlegge behov og få mest mulig ut av de løsningene som – Nasjonalmuseet er et godt eksempel på de komplekse og spesielle byg- vi faktisk har råd til. gene vi oppfører. Det skal romme nasjonalskatter som hele landet er interes- Synnøve Lyssand Sandberg er sivilingeniør med forskerbakgrunn og sert i. Det ligger midt i hjertet av hovedstaden vår, tett på både byen og sjøen lang fartstid fra byggebransjen, før hun kom til Statsbygg fra Skanska Bolig – med viktig infrastruktur under byggegropa. Og det er knyttet til vår nasjo- i 2014. Hun ser mange sterke sider ved dagens moderne Statsbygg. nale identitet, det ser vi også på det folkelige engasjementet i materialvalgene. Og i slike prosjekter, hvem er egentlig kunden? Vi har lang trening i å balansere kostnader mot samfunnsnytte. Vi er ikke en kommersiell aktør som kun måler gevinst i kroner og øre. – Vi er spesialister på formålsbygg som skal romme mange ulike samfunnsfunksjoner. Vi er gode på å bygge det samme mange ganger, som fengsler, po- Synnøve Lyssand Sandberg lar spørsmålet henge et sekund i storbylufta. litihus og undervisningsbygg. Samtidig har vi kompetansen som behøves når – Er det Kulturdepartementet, som har bestilt bygget? Er det de museums- vi skal bygge en opera, et regjeringsbygg og et nasjonalmuseum. Jeg tror det ansatte som skal lage utstillinger, forske og arbeide der, er det regjering og er viktig for Staten å ha en god byggherre både på gjentakelsene og de unike Storting som har vedtatt dette, eller er det publikum som skal komme hit og byggene. Det er viktig for oss i Statsbygg å være den byggherren. 16 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ÅPENT ROM NR. 1 2015 ÅPENT ROM NR. 1 2015 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID 17 HANS OTTO HILSEN – Våre forvaltningsoppgaver tar aldri slutt. Mens et byggeprosjekt har en begynnelse og en ende, starter vi som eiendomsforvaltere arbeidet lenge før bygget er ferdig – og holder på i «all framtid». Operaen skal ikke rives. Slottet skal bestå. Et departementsbygg skal pusses opp etter et gitt antall år, men leietakeren flytter ikke ut, slik som i kommersielle bygg. Våre bygg ivaretar spesielle oppgaver – og skal vare lenge. Derfor trenger de god forvaltning. Det er vår jobb, som forvaltere, driftsledere, driftsteknikere og rådgivere. Kundetilfredshet er et avgjørende kriterium for oss. Det krever at Statsbygg i hvert byggeprosjekt velger de riktige løsningene. I eiendomsforvaltningen har vi mye erfaring, og kan bidra aktivt med innspill allerede tidlig i prosjekteringsfasen. Vår oppgave er å holde hvert bygg i god stand. Med vår portefølje byr det på spennende utfordringer. Som i regjeringens representasjonsbolig med bladgull og persiske tepper: Hvordan får vi et nytt ventilasjonsanlegg inn der? Og hvordan sikre universell utforming av det 112 år gamle høyesterettsbygget? Vi i Statsbygg har lang erfaring med å forvalte slike verdier, og finner alltid en løsning. ALEXANDER STRAND-OMRENG – I Statsbygg har vi sju seksjoner som driver prosjektledelse av byggeoppdrag innen ulike sektorer. To av disse, min seksjon inkludert, er dedikert til universitet- og høyskolesektoren (UH). Vår oppgave er å skape de riktige prosjektene og gjennomføre dem på riktig måte. Vi har en unik fagkunnskap om hvordan vi bygger gode utdanningsbygg, som er klare for framtidas undervisningsformer. Teknologien utvikler seg, arbeidsmetodene på universiteter og høyskoler gjør det samme. Nå trenger de mer fleksible og effektive arealer, som kan ha ulike funksjoner gjennom døgnet. Bibliotek, kantine og arbeidsrom flyter ofte sammen. Statsbyggs prosjektledelse og faglige rådgivere jobber tett med Kunnskapsdepartementet og institusjonene, og vi ser at det skjer mye spennende utvikling på mange områder. Aktuelt nå er regjeringens ønske om sammenslåing av institusjoner. Statsbygg er oppdatert på kunnskap om UH-sektoren, og vi bidrar med nye impulser til kundene. Prosjektlederne hos oss er dedikerte i prosjektfaget, og har lang erfaring fra byggebransjen. Selv har jeg vært både byggherre, entrepenør og byggteknisk rådgiver tidligere. I store prosjekter er det svært nyttig å ha vært i alle disse rollene og forstå de forskjellige perspektivene. MARGRETHE FLØYSTAD – Vår oppgave er blant annet å ta oss av forhandlinger når Statsbygg skal kjøpe eller selge eiendom, inkludert å legge fram forslag og strategier. Vi kommer tidlig inn i et byggeprosjekt med kartlegging og analyser av alternativer. Hva er den beste måten å dekke arealbehovet på? Ett eksempel er det nye regjeringskvartalet. Der trenger vi mer plass. Det ligger en stor brannstasjon vegg i vegg, samt et bibliotek som skal fraflyttes. Skal vi kjøpe denne brannstasjonen? Hvordan verdivurderer vi en gammel brannstasjon? Mange slike forhold må avklares. Vi må gjøre prinsipielle og strategiske vurderinger, som å balansere vern av kulturhistoriske verdier opp mot nåtidens krav om funksjonelle og kostnadseffektive bygg. Vi jobber ikke primært for å tjene penger, men for å finne gode lokaler til statlige formål for alles beste. Det er meningsfylt arbeid, synes jeg. Akkurat nå snakker jeg med Barnevernet. Vi skal sikre gode lokaler som passer deres behov, og selge eiendommer de ikke trenger så de slipper å betale unødig leie. Det de sparer, kan de heller bruke på det viktigste – nemlig barna som trenger hjelp. Vi leder byggingen av framtidas læresteder Vi tar godt vare på eiendommene vi drifter Hans Otto Hilsen Forvaltningssjef i Region øst med ansvar for departementer og domstoler. Sikrer statens eiendomsverdier gjennom rasjonell drift og forsvarlig vedlikehold. Alexander Strand-Omreng Avdelingsdirektør i Byggherreavdelingen. Har ansvaret for nybyggog rehabiliteringsprosjekter innen universitet- og høyskolesektoren. Vi hjelper kunden å finne riktig eiendom til rett pris Margrethe Fløystad Avdelingsdirektør for kjøp og salg av eiendom. Har ansvaret for alle kjøp og salg av eiendommer som gjennomføres i Statsbygg. 18 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ÅPENT ROM NR. 1 2015 ÅPENT ROM NR. 1 2015 Vi tar ansvaret på byggeplassen Vi sikrer arkitektoniske kvaliteter Anne Mette Raaholt Seniorarkitekt i Faglig ressurssenter, arkitektfaglig seksjon. Bidrar til verdiskapning ved å sikre kvalitet i våre fysiske omgivelser. Arne Solberg Prosjektleder i Byggherreavdelingen, Campus Ås. Følger opp kontraktene, og har ansvar for det som skjer på byggeplassen. tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID 19 ANNE METTE RAAHOLT Vi har oversikt over framdrift, tidsbruk og kostnader Kari Hovig Kleppestø Avdelingsdirektør i Byggherreavdelingen, Prosjektstyringsseksjonen. Bidrar til å sikre god prosjektstyring, med solid kvalitet på beslutningsgrunnlag og prognoser. – Vår seksjon dekker flere fagområder – arkitektur, landskapsarkitektur, interiørarkitektur og kulturminnefag. Vi driver med rådgivning og kvalitetskontroll både i bygge- og utviklingsprosjekter og i videreutvikling av eksisterende eiendommer. Vi er opptatt av helhetlige løsninger som ivaretar både funksjonelle, tekniske og estiske kvaliteter i byggene og i uteområdene. Her forsøker vi å utnytte rammebetingelsene til de ulike prosjektene på en best mulig måte. Selv om vi ikke prosjekterer løsninger selv, har vi stor bredde i leveransene våre: funksjonsanalyser, romprogram, ulike typer kravspesifikasjoner, konkurransegrunnlag for anskaffelser og oppfølging i alle prosjektfaser. Hvordan kan kvalitet og fleksibilitet i omgivelsene bidra til verdiskapning for brukerne av byggene? Her ønsker vi å utfordre og oppmuntre brukerne til nytenkning og alternative løsninger, gjennom gode brukerprosesser. Vår seksjon er også opptatt av å utforske nye arbeidsformer, både i byggeprosjektene og gjennom egen arbeidsplass. Vi praktiserer free seating og inviterer gjerne andre fagfolk inn i vårt flerfaglige kontorlandskap! ARNE SOLBERG – Når entrepenøren kobles inn i prosjektet, da er det jeg som overtar det daglige ansvaret for produksjonsapparatet på byggeplassen. Hva jeg liker best? Jeg synes rett og slett det er morsomt å bygge, jeg! Det er derfor jeg har denne jobben. Det handler ikke bare om gleden ved å bygge opp noe varig, et helt konkret resultat. Jeg liker også variasjonen. Det skjer noe hele tiden – og ingen dag er lik den forrige. Jeg har to prosjektledere med meg, som hver arbeider direkte med byggelederne. Vi følger opp entrepenørene og ser til at både framdrift, kostnad og kvalitet er i tråd med kontraktene. I tillegg har jeg ansvar for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø – samt at miljøkravene følges. Jeg har jobbet flere år på entrepenørsiden selv, og kjenner de ulike rollene på byggeplassen godt. Det kommer godt med når noe uventet skjer. Jeg har vært borti så mange ulike hendelser, at jeg sjelden blir stresset. Min oppgave er å ha et godt overblikk, beholde roen, prioritere de riktige oppgavene – og stole på at mine gode kolleger gjør sin del på en skikkelig måte. Det viktige for oss er å snakke godt med hverandre, slik at vi finner de gode løsningene sammen. KARI HOVIG KLEPPESTØ – Vår oppgave er å tenke langt fram! Prosjektøkonomene hos oss er prosjektlederens høyre hånd, og bidrar til at hvert byggeprosjekt gjennomføres til avtalt tid og kost. Vi følger opp alle kontrakter, ser på reell framdrift opp mot planlagt framdrift – og holder alle involverte oppdatert med nye prognoser hver måned. Der kommenterer vi også usikkerhetsfaktorer og risiko, samt drøfter forslag til tiltak. En viktig del av vårt arbeid handler om å samarbeide tett med entrepenører og byggeledere. Ingen kan lage gode prognoser kun fra et skrivebord. Prosjektøkonomen er ofte ute på byggeplassen, sørger for at alle parter er oppdatert på våre rutiner og rapporteringsfrister. Slik sikrer vi en komplett dokumentasjon av alle avtaler, bestillinger og tillegg underveis. Dette er ikke minst viktig for å sikre at entrepenøren får et riktig sluttoppgjør. Vi har arbeidet hardt med prognoser og prosjektstyring i mange år, og vet av erfaring hvor de ulike tidstyvene og kostnadsdriverne gjemmer seg. Derfor er vår oppgave også å utfordre prosjektledelsen. Vi må være tidlig ute med usikkerhetsanalysen, være forberedt på worst case scenario – og stille gode, kritiske spørsmål underveis. Når prosjektet er over, evaluerer vi grundig, for å kunne gi enda bedre råd til neste prosjekt. 20 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ÅPENT ROM NR. 1 2015 NINA ØDEGAARD – Det er mange beslutninger som må tas før et byggeprosjekt kan starte. I vår seksjon finner du dyktige arealplanleggere, arkitekter, landskapsarkitekter, by- og regionplanleggere, samfunnsvitere og økonomer, som finner svar på mange spørsmål: Behøves det et nytt bygg, eller kan utfordringen løses på en mindre ressurskrevende måte? Hvor skal bygget lokaliseres slik at det blir lett tilgjengelig, uten å belaste klima og miljø ? Hvordan bør bygget utformes i forhold til omgivelsene rundt? Vi planlegger fram til vedtatt reguleringsplan, slik at våre kolleger kan begynne på selve byggeprosessen. For de virkelig store prosjektene – over 750 millioner kroner – utarbeider vi konseptvalgutredninger i henhold til Finansdepartementets krav. Akkurat nå leder Statsbygg arbeidet med tre slike utredninger; for Tullinløkka-området i Oslo samt de nye tinghusene i Bergen og Stavanger. BJØRN KUVÅS – Vårt mål som juridiske rådgivere er å være olje i maskineriet. Ved å gi gode råd på et tidlig stadium kan vi smøre byggeprosessen, og bidra til at våre kolleger tar gode beslutninger. Vi utformer maler for konkurransegrunnlag og kontrakter, vi kvalitetssikrer konkurransegrunnlag og innstillinger – og vurderer forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser. I tillegg kobles vi inn i strategiske diskusjoner. Ofte kjenner vi kontraktsvilkårene bedre enn dem som skal ta seg av selve byggingen. Skulle det oppstå en tvist, bidrar vi til å finnne en løsning, men fører ikke saken for retten. Vi har heller ingen «politirolle» internt, vi er ikke her for å ta dem som måtte gjøre feil. Vi er rådgivere og strategiske partnere fra start til mål i byggeprosjektene, og som interne jurister er vi alltid tilgjengelige. Vi kan ta ting kjapt, finne svar og sørge for at prosessen går videre så raskt som mulig. OLE BJØRN ÅLOVSRUD – Jeg sitter i Forvaltningsstaben i eiendomssavdelingen, og har ansvar for ventilasjon, temperatur, kjølemaskiner, varmesentral, lys, gatevarming, radiatorkurser og en lang rekke andre funksjoner i det som vi kaller sentral driftskontroll. Vår faggruppe er de som kjenner byggene best når det handler om praktisk drift. Når vi kan dele våre erfaringer med nye prosjekteringsgrupper, kan det spare både oss og kunden for driftskostnader senere. Når et bygg er i drift, er det vi som møter kundene ansikt til ansikt, og vi må ta deres spørsmål på alvor og følge dem opp på en god måte. Selv med digitale systemer som enkelt lar brukerne melde feil, har det fortsatt en stor verdi å stikke innom ansikt til ansikt. Da kommer alle de andre spørsmålene, som også er der. Noen ting er jo løst på to sekunder, særlig for den som ikke har oppdaget den justerbare termostaten bak døra på kontoret! RANDI MERETHE ROGSTAD – Vi estimerer kostnader i de tidlige fasene av et byggeprosjekt, og kvalitetssikrer kalkylker fra eksterne konsulenter. I tidlige prosjektfaser gjenstår det fortsatt mye plan- og prosjekteringsarbeid, og mange beslutninger er ofte ikke tatt. Derfor er det viktig å ta hensyn til usikkerhet. Når vi har ufullstendig informasjon, bruker vi usikkerhetsanalyser. Dette gir et godt grunnlag for en kvalifisert oversikt, vurdering av situasjonen og gode beslutninger. Når vi skal levere våre overslag for investeringskostnader til en behovsutredning eller programfasen til et prosjekt, er det mange som ønsker seg ett konkret tall. Helst så tidlig som mulig. På grunn av at det eksisterer usikkerhet, leverer vi estimater som intervaller som ansees å være 80 prosent sannsynlige. Når vi estimerer kostnader, er jeg i tillegg opptatt av at vi samtidig synliggjør mulige kostnads – og risikoreduserende tiltak. Vi sørger for at de beste planene blir virkelighet Nina Ødegaard Avdelingsdirektør i Utviklingsavdelingen, rådgivning og lokalisering. Ansvar for arealplanlegging og tidligfasevurderinger i bygge- og utviklingsprosjekter. Vi forebygger juridiske problemer Bjørn Kuvås Avdelingsdirektør i Faglig ressurssenter, juridisk seksjon. Yter faglig bistand i byggeprosjekter, utviklingsprosjekter og forvaltning. ÅPENT ROM NR. 1 2015 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID 21 Vi løser kundenes problemer i arbeidshverdagen Ole Bjørn Ålovsrud Overingeniør i Eiendomssavdelingen, forvaltning av departementer og domstoler. Hovedansvarlig for brannvarsling og sentral driftskontroll i Regjeringskvartalet. Vi beregner kostnader før spaden settes i jorda Randi Merethe Rogstad Avdelingsdirektør for økonomi og analyse i Faglig ressurssenter. Beregner kostnader og kvalitetssikrer kalkyler når nye bygg planlegges. 22 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER ÅPENT ROM NR. 1 2015 GRØNT: Ei nyopning av Gaustadbekken saman med nøye planlagd bruk av planter, tre, vatn og steinformasjonar skaper biologisk mangfald og rike sanseinntrykk i det offentlege parkområdet på søraustsida av bygget. Mot Ringveien sørgjer plantene for ein botanisk buffer mot støy og svevestøv. DET NYE FLAGGSKIPET TIL FORSKARANE Det nye Livsvitskapsbygget på Blindern i Oslo blir Noregs nye ess i ermet for utdanning, forsking og innovasjon. Her er menneska som no gjer ferdig skissene til det nye kraftsentrumet til universitetet. Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien D ette har mange fellestrekk med å vere dirigent for – Jobben min er å heve taktstokken, telje opp og sørgje for eit stort orkester, seier Per Anders Borgen i Ratio at alle deltakarane her speler saman. Vi er eit breitt og solid arkitekter AS. Han står framom ein skalamodell av tverrfagleg team som arbeider med dette no, med bidrag frå området rundt Blindern i Oslo – med eit heilt nytt ein heil skog av ulike faggrupper. Desse må snakke saman, bygg i midten. lytte til kvarandre og tenkje konstruktivt i fellesskap. Borgen leier prosjekteringsgruppa som i løpet av somma- Borgen er arkitekt, men altså først og fremst lagleiar. Med ren skal gjere ferdig skissene til «VEV»: eit nytt forskings- og seg har han akkurat no rundt 25 fagpersonar frå ei rekkje dis- undervisningsbygg på 66 700 kvadratmeter i Gaustadbekk- iplinar. Eit prosjekt i denne storleiken stiller høge krav til dalen – mellom Rikshospitalet og dagens universitets- tverrfagleg samarbeid. Statsbygg har derfor leigd eige lokale område på Blindern. på Skøyen for å huse prosjekteringsgruppa bak VEV. Prosjektsjef Morten Danielsen i Statsbygg og prosjekteringsleiar Per Anders Borgen i Ratio arkitekter skal saman finne gode løysingar for det kompliserte bygget, 24 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ÅPENT ROM NR. 1 2015 LIVSVITSKAPSBYGGET, UIO Forskings- og undervisningsbygg for livsvitskap (Life Science) inkludert kjemi og farmasi ved Universitetet i Oslo. OPPDRAGSGJEVAR OPPSTART/FERDIGSTILLING Kunnskapsdepartementet Skisseprosjekt avsluttes i 2015 66 700 FØREBELS AREALRAMME (KVM) Ikkje fastsatt Arbeidsfellesskapet er forsterka med eit anna arkitektkontor, eit landskapsarkitektkontor og ei rekkje ingeniørfirma og andre spesialrådgivarar. TVERRFAGLEG OPPGÅVE Det var Statsbygg som i utlysinga av plan- og designkonkurransen stilte krav til tverrfaglege team. Ratio samla derfor eit kompetent lag rundt seg og var ei av 31 prosjekteringsgrupper som melde interesse for å delta. Sju blei prekvalifiserte. Tre blei kåra som vinnarar i plan- og designkonkurransen og inviterte til forhandlingar. Kontrakten gjekk til gruppa som utvikla VEV, leidd av Ratio arkitekter. Kort etter at champagnekorken spratt, var dei tilbake ved teikneborda på Skøyen. – Forslaget vårt viser korleis vi meiner dette bygget bør fungere, og det trekkjer opp dei store linjene. No fullfører vi skisseprosjektet med å få på plass detaljane som viser korleis dette kan løysast i praksis. Dette krev kunnskap og spisskompetanse på mange frontar. Ein fjerdedel av dei som arbeider med dette no, er arkitektar, resten kjem frå andre fagfelt, fortel Borgen. Eit arkitektkontor som får ansvaret for å utvikle eit slikt prosjekt, må nemleg kunne svært mykje meir enn å teikne. Dei må òg ha leiarar med tyngd. LEIING EIN KRITISK FAKTOR – For Statsbygg er det avgjerande viktig å velje dei aktørane som har kompetansen, erfaringa og gjennomføringsevna som trengst for å handtere ei så kompleks og omfattande oppgåve, seier Morten Danielsen. Han er prosjektsjef i Statsbygg og har det daglege byggherreansvaret for planlegginga av universitetet si storsatsing. Han peiker stadig på hovudmålet som det nye bygget skal leggje til rette for: ei klar styrking av konkurransekrafta universitetet har på utdanning, forsking og innovasjon. – Statsbygg er best på bygg med meining. Her er meininga Dette er livsvitskap: Universitetet i Oslo kallar satsinga på livsvitskap den vitskaplege revolusjonen for vår tid. Dette handlar om livsgåtene og forskinga som søkjer å forstå meir av menneska og livet rundt oss. UiO har no over tusen forskarar og vitskapleg tilsette som arbeider med livsvitskap. Dei gjer innsatsen sin i biologi, fysikk, kjemi, farmasi, matematikk, statistikk, informatikk og ei rekkje andre fag. Derfor treng Oslo eit nytt Livsvitskapsbygg: Oslo har dei sterkaste forskingsmiljøa i Noreg innanfor livsvitskap på universitetet, Oslo universitetssykehus og i næringslivet. Målet er å skape ein eineståande arena for alle desse. Dei ulike miljøa treng ein ny arena for eit tettare forskings- og undervisningssamarbeid. Det nye Livsvitskapssenteret blir derfor utvikla som eit fleksibelt toppforskingsbygg. Faga kjemi og farmasi får nye areal her, med strategisk gangavstand til campus på Blindern, Oslo universitetssykehus, Institutt for informatikk og SINTEFs laboratorium for nye materiale. – Kva er grunnen til at de valde ein tverrfagleg konkurranse med prekvalifisering, altså ei siling av kven som fekk delta i hovudrunden? – Årsaka er at ei rekkje fag og spesialistar må medverke i utviklinga av prosjektet. Vidare meiner vi at sju deltakarar sikra at vi fekk belyst prosjektet i tilstrekkeleg breidd. Oppgåva vår er òg å sikre oss ei kvalifisert leiing av heile dette tverrfaglege teamet i prosjekteringsgruppa. Kompetent og tydeleg leiing og styring på prosjekteringssida er ein heilt av- PÅ ETT BRETT: Prosjektleiinga for det nye Livsvitskapsbygget studerer modellen som står i prosjektkontoret på Skøyen, vegg i vegg med lokala til Ratio arkitekter: Frå venstre Geir O. Solheim (UiO), Morten Danielsen (Statsbygg), Per Christian Brynildsen, Randi Mandt, Per Anders Borgen (alle frå Ratio arkitekter), Jo Sigurd Lang-Ree (Statsbygg), Terje Knutsen (UiO) og arkitekt Kristin Bauck. gjerande faktor når vi skal levere innanfor dei rammene som er sette for prosjektet, konstaterer Danielsen. Dette sa juryen om VEV: TREDELT PROSJEKTGRUPPE «En klar vinner. Konkurranseutkastet viser en løsning av en komplisert tomtesituasjon på en særdeles god måte og med høy arkitektonisk kvalitet. Vev skiller seg ut på grunn av den dyktige helhetlige utformingen av bygningsmassen, både arkitektonisk og med en bygningsstruktur tilrettelagt for fleksibel organisering av forskning og studier. Bygningens forhold til terreng og grøntområder var avgjort konkurransens beste.» Tilbake på arkitektkontoret på Skøyen har prosjekteringsgruppa organisert seg i tre grupper, som arbeider med kvart sitt hovudfelt: Det første tek for seg om struktur, altså beresystemet og konstruksjonen i bygget, i tillegg til sjakter og føringsvegar Dette er kriteria: for ventilasjon og elektrisitet. Så kjem gruppa som arbeider Juryen vurderte dei sju løysingsforslaga ut frå fire kriterium: med funksjon, korleis bygget skal brukast. Dei har tett kon- I kva grad forslaget kan gjennomførast, og totaløkonomi takt med brukarane ved universitetet, som sjølvsagt er ak- Stads- og campusutvikling tivt med i utforminga av gode løysingar for svært avanserte Arkitektonisk kvalitet og funksjonalitet laboratorium, undervisningsrom og kontor og alle dei andre Miljøløysingar funksjonane bygget skal romme. – Den tredje er gruppa for berekraft, energi og miljø, fortel Per Anders Borgen. – Dei har ei stor oppgåve framfor seg i å realisere dei ambisiøse miljøkrava som er sette. Dette er eit tungt og stort bygg som krev mykje energi, men vi skal heilt ned mot nesten null i levert energi. Dette går eit godt stykke vidare frå passivhusa som finst i dag. Dette bygget skal produsere monalege mengder energi sjølv, ved hjelp av solceller på tak og vegger og andre løysingar. Borgen er glad for å kunne løyse oppgåvene i tett samarbeid med Statsbygg, som han beskriv som ein svært profesjonell byggherre. klart og tydeleg formulert av både Kunnskapsdepartemen- – Det er ei rein glede å jobbe saman med Statsbygg i eit så tet og universitetet. Det er denne effekten all planlegginga stort og omfattande prosjekt. Dei har mykje kompetanse i eige vår skal sikte mot, understrekar Danielsen. hus og stor kunnskap om det å leie eit slikt prosjekt framover. FLEKSIBELT: Bygget blir designa for bruk i minst 60 år og må formast for stadig endra behov i framtida. Organiseringa av undervisnings- og forskingsareala består av fleksible romløysingar på store etasjeplan, der areala enkelt kan justerast etter behov. ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER KOSTNADSRAMME Forprosjektfase ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER STATUS INNE VS. UTE: Landskapet i Gaustadbekkdalen skaper grøne rekreasjonsområde for både tilsette, studentar og naboar. RYDDER PLASS FOR KUNSTEN Når Arne (26) fra Namsos graver ut tomta til det nye Nasjonalmuseet, følger vibrasjonssensorer nede i grunnfjellet med på hver eneste bevegelse. Rister det for mye, sender de varsel på sms. Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien og Ken Opprann 28 tema: Store byggeprosjekter i arbeid NASJONALMUSEET ÅPENT ROM NR. 1 2015 Statsbygg bygger nytt nasjonalmuseum for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo for Kulturdepartementet OPPDRAGSGIVER BYGGESTART/FERDIGSTILLING Kulturdepartementet 2014/2019 54 600 ILLUSTRASJON: KLEIHUES+SCHUWERK GESELLSCHAFT VON ARCHITEKTEN BRUTTO BYGNINGSAREAL (KVM) M idt i Oslo sentrum åpner bylandskapet seg for å ta i mot det nye nasjonalmuseet for kunst. Asfalten på den gamle vestbanetomta er for lengst må tas hensyn til, forteller prosjektleder Atle Sand i Stats1 bygg. Fra sitt kontor i brakkeriggen ved Munkedamsveien 2 retter han pekefingeren rett ned. skrellet av. 54 600 kvadratmeter skal stå ferdig til – VEAS-tunellen er hovedledningen for avløpsvann ut fra innflytting akkurat her sommeren 2019. Men aller først skal Oslo, og den krysser tomta snaut fem meter under der kjel- over hundre tusen kubikkmeter leirjord og stein kjøres bort, mens hele tomta tettes igjen for å holde grunnvannet ute. – Dette er artig, spennende og utfordrende arbeid, fastslår gravemaskinføreren Arne Solli fra sin plass midt ute på «enga», som fagarbeiderne kaller byggetomta. – Det er ingen enkel tomt å grave ut, men vi får det til! URBAN BYGGEPLASS Statsbygg har valgt entrepenører som kan sitt fag til fingerspissene. Men de har sjelden løst slike utfordringer med så tett trafikk på alle kanter: Noen få meter unna gravemaski- 1. Arkitektene i Kleihues & Schuwerk har tegnet museumsbygget som vil prege hele bybildet rundt Rådhusplassen i Oslo sentrum. De er fortsatt i arbeid ved prosjektkontoret på Victoria terrasse. 2. Andreas Skymberg sørger for nøyaktig stikning i byggegropa. Hans målinger bidrar til å sikre at alt havner på rett sted og i riktig høyde. lergulvet på museet skal ligge. Fjellgrunnen rundt denne tunellen tåler ikke mye vibrasjoner før det kan oppstå risiko for skader. Derfor har vi installert sensorer på tunelltaket. De måler vibrasjoner hvert sekund. Hvis vi nærmer oss grenseverdien, kommer varselsignalet umiddelbart via sms opp til maskinførerne. Sensorene sender også måleverdier via wifi inn til byggekontoret. Han peker ut. – Du kan se betongrøret der ute, markert med rosa? Der nede ligger senderen. ÅPNER FOR SJØVANN nene og boreriggene ferdes byfolket til fots, på sykkel, i biler, Vi ser ut over en vrimmel av maskiner og mennesker som busser, trikker og båter. sveiser, borer, pumper og graver. Kubikk for kubikk nærmer Selv under bakken ligger det følsomme installasjoner som de seg målet for denne delen av byggeprosjektet. Mens de STATUS KOSTNADSRAMME Detaljprosjektering 5,327 mrd. kr. 30 tema: Store byggeprosjekter i arbeid ÅPENT ROM NR. 1 2015 Mange av de gamle bygningene i Oslo sentrum er fundamentert på treflåter nede i leira. Hvis grunnvannstanden senkes, kan det skape store setningsskader. ØYVIND TRYDAL I HAB CONSTRUCTION AS – SOM UTFØRER GRUNNENTREPRISEN FOR STATSBYGG. forbipasserende utenfor gjerdet beundrer tegningene av det for å sikre en tett, tørr og stabil byggegrop, forteller Trydal. nye nasjonalmuseet, handler arbeidet på innsiden nå om det Det er mye som står på spill der nede under bakken. Visste som ingen kommer til å se: fundamentet for den nye nasjo- du for eksempel at grunnvannstanden genererer et poretrykk nalskatten. Deler av gravearbeidene handler også om lage i bakken, som holder flere av nabobyggene stabilt fundamen- tunneller som henter sjøvann inn i nybygget, til bruk i mu- tert? Mange av de gamle bygningene i Oslo sentrum er fun- seets energisystem. Dette prosjektet har nemlig høye miljø- damentert på treflåter nede i leira. Hvis grunnvannstanden ambisjoner. Hele anlegget planlegges etter miljømål innen senkes, kan det skape store setningsskader. fire sentrale temaer: klimagassutslipp, energi, materialvalg og bygningstekniske løsninger. VIKTIG BILVASK I tillegg skal museet oppfylle FutureBuilt-kriteriene innen Hele to tusen tonn løsmasse skal ut hver dag når gravearbei- bymiljø og arkitektur, forbildeegenskaper og prosess. dene pågår på vestbanetomta. Lastebilene går i skytteltra- Men før alt dette kommer på plass, må fundamentet være fikk, og har nå koblet seg på rundkjøringen i Dronning Mauds bunnsolid. Det er entrepenørens oppgave i arbeidet som på- gate for utkjøring. Dermed unngår de den smale Dokkveien går akkurat nå. Målet er å komme ned og støpe en arbeids- på Aker Brygge-siden, der syklister og fotgjengere også skal plattform i betong under det som skal bli kjellerplanet. Den kunne ferdes trygt. Hensynet til omgivelsene ligger også bak skal så brukes som base når fundamenteringen og forankrin- vaskestasjonen lastebilene passerer på vei ut. – Hver eneste bil spyles på siden og under bilen før den kjører ut av tomta, slik at vi ikke drar med oss unødig jord og leire ut på det offentlige veinettet, forklarer Trydal. – Det er en krevende tomt, fordi den består av to fjellrygger Og inne i sin oransje gravemaskin sitter Arne Solli fra Nam- og mye leire. Vi skal grave oss drøyt seks meter ned under sos og manøvrerer grabben med rutinerte hender. Han flyt- bakkeplan, altså godt under grunnvannstanden og vannlinja ter jorda bort til nabomaskinen som løfter den opp på laste- i fjorden utenfor, forklarer Øyvind Trydal i HAB Construction bilene, og sørger hele tiden for å holde skråningen som blir AS – som utfører grunnentreprisen for Statsbygg. igjen så jevn som mulig. Han ser ut over tomta som er omgitt av en vegg med stålpla- – Nå opprettholder jeg en graveskråning som geologene ter, som skiller selve byggegropa fra terrenget rundt. Trydal og har definert, for å støtte opp mot spunten rundt her. Det skal kollegene har brukt mye av vinteren på å sette ned spunten, være en slik skråning femten meter unna spunten, for å sta- som veggen kalles på fagspråket. Den gjør det mulig å grave bilisere løsmassene. Dette er både det beste og verste mate- dypt ned i løse masser, og den tetter også igjen – så ikke grunn- rialet å holde på med. Veldig fint å grave i når det er tørt, men vannet lekker inn. En tørr byggegrop er en svært kritisk faktor. når det blir vått så flyter leira utover. Da blir det til og med – Men selv nede under kjellernivået når vi ikke grunnfjel- vanskelig å stå på, så vi må bruke stokkmatter under maski- let overalt, leiren ligger stedvis dypt. Dessuten har berggrun- 3 som skal bli Norges største kulturbygg vet nøyaktig hva de gjør. reduseres med 50 prosent sammenlignet med dagens nivå. KREVENDE LEIRE 2 Med andre ord: Det er kritisk viktig at entreprenørene bak det Utslippene av klimagasser gjennom byggets levetid skal gen begynner til høsten. 1 nene våre for ikke å synke ned, viser Arne. nen også sprekker flere steder. Derfor har vi brukt mye res- – Heldigvis er leiren stabilisert med kalk og sement, det surser på både å stabilisere leiren og tette underlaget, ved hjelper enormt. Uansett: For en enkel gutt fra landet er det å sprøyte inn kalk og sement. Når vi borer hull til stabilise- både fascinerende og spennende å være med på dette. Det rende stålstenger ti meter ned i grunnfjellet under spunten, er stort å tenke på at jeg var en av de første som fikk ta spa- injiserer vi mikrosement ned i disse hullene også. Alt gjøres detakene i det som skal bli det nye nasjonalmuseet for kunst! 1. Andreas Sjöberg og Knut Hagen arbeider bare noen få meter unna bytrafikken, der de sørger for at spuntveggen mot Dokkveien blir stabil. 2. Hver eneste lastebil som forlater byggegropa med masse, blir grundig spylt ved utkjøringen – for å hindre at søle og leire legger seg i gatene rundt tomta. 3. Det er store hydrauliske krefter i sving når Tore Svensson og Per-André Knobelauch opererer boreriggen. NORGES FETESTE FJØS Senter for husdyrforsøk ved Campus Ås er første trinn i det hittil største byggeprosjektet ved noen utdanningsinstitusjon her til lands. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Ivan Brodey 34 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ÅPENT ROM NR. 1 2015 CAMPUS ÅS, NMBU Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet i Oslo samlokaliseres med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. OPPDRAGSGIVER BYGGESTART/FERDIGSTILLING Kunnskapsdepartementet 2015/2019 63 100 BRUTTO BYGNINGSAREAL (KVM) STATUS KOSTNADSRAMME Detaljprosjektering 6,509 mrd. kr T otalt skal Statsbygg oppføre 75 000 kvadratmeter – Dette anlegget kommer til å få svært stor betydning for nybygg. Hele porteføljen skal stå ferdig til studie- landets husdyrhold og matvareproduksjon i årene som kom- start høsten 2019 og har en samlet kostnadsramme mer, sier han. – For meg føles det meningsfullt å ha vært med på åtte milliarder kroner fordelt på to byggeprosjek- å bygge det. Verden trenger mer mat, samtidig som dyrevel- ter, et rehabiliteringsprosjekt og et utstyrsprosjekt. Senter for husdyrforsøk, som er bortimot ferdigbygget, har Av smittevernhensyn er anlegget flyttet 800 meter i luftlinje unna den store røde låven som i generasjoner har vært likevel et sentralt delprosjekt. Her skal fremtidens måter å selve symbolet på Norges høyeste utdanning innen husdyr- drive husdyrhold forskes frem. hold. Låven skal snart rives for å gi plass til det nye Veterinærbygget, som er hele 63 000 kvadratmeter stort. Norges største fjøs, tas i bruk ved påsketider. Det fins fjøs her til lands med større areal, men ikke som har flere dyr. Sen- BØRSTEMASKIN ter for husdyrforsøk skal romme 350 småfe, 350 storfe, 350 Augestad gir oss omvisning i det nye praktfjøset. Vi begynner griser og seks hester. Anlegget blir definitivt det mest mo- i saueavdelingen. Sauer skal ha det kjølig, forklarer han og derne fjøset i landet, og også et av Europas mest avanserte. peker mot spaltepanelveggene som sørger for naturlig ven- Senter for husdyrforsøk, som er en del av Norges miljø- tilasjon. Noen av bingene og fôrkrybbene er laget slik at det og biovitenskapelige universitet (NMBU), byr på det siste skal være lett å veie og følge med på fôringsinntak og avfø- innen teknologiske løsninger for husdyrhold. Dyra fôres og ringsmengde når dyra står i forsøk. Forskningen ved anleg- melkes av roboter, chipsteknologi holder regnskap med mel- get vil ha mye fokus på effektiv utnyttelse av ulike typer fôr. bingene. I geitefjøset blir vi stående og se på Rolls Royce-modellen av en melkemaskin, som kan melke 24 dyr samtidig. Montør Løsningene letter ikke bare bondens hverdag, men bidrar Nils Petterson fra DeLaval forklarer at geitene går gjennom en også til økt dyrevelferd. Om en ku eller geit mister matlysten, id-portal og fortsetter inn i hver sin lille bås. Geitene står 12 som kan være symptom på sykdom, blir det straks registrert stykker på hver side, mens fjøsbetjeningen står i melkegra- av datasystemet, og dyret kan få ekstra tilsyn. ven bak dyrene på en heve-/senkeplattform og setter suge- Det sier seg selv at det skal mye spesialkompetanse til for koppene på spenene. Dyrene har chips som registrerer hvor å bygge et slikt anlegg. mye hver enkelt melker. TETT DIALOG MED BRUKERNE ker, én for purker med smågris, én for purker med litt større – Fjøsanlegg er ikke akkurat det Statsbygg bygger mest av, avkom etc. Innredningen i den ene avdelingen er utviklet men prosessene bak er omtrent de samme som ved bygging ved NMBU. Grisepurker har en lei tendens til å klemme ihjel av andre spesialbygg, sier Tor Olav Augestad, Statsbyggs pro- avkom, og veggene i de innovative bingene har påmontert sjektleder på byggeplassen. plater som står på skrå utover, omtrent som en bergnabb i Grisehuset er inndelt i flest avdelinger. Én for drektige pur- – Det handler om å søke kompetanse der den fins og ha tett dialog med brukerne. 3 4 har det før vi spiser dem. dre enn fem prosent av den totale kostnadsrammen, men er kemengder og næringsinntak, egne roboter fjerner møkk i 2 ferd blir stadig viktigere. Det er ikke likegyldig hvordan dyra en kostnadsramme på 380 millioner kroner. Det utgjør min- Anlegget, som er på 12 000 kvadratmeter og omtales som 1 terrenget, som gir de små beskyttelse når den store grisepurka legger seg. Prosjektlederen legger ikke skjul på at han er stolt av an- Grisehuset har forøvrig to avdelinger som er like på en legget som nå skal tas i bruk av studenter, lærekrefter og for- prikk. Det for å kunne gjøre sammenliknende forsøk uten skere ved NMBU. forskjell i ytre påvirkninger. 1. Statsbyggs Tor Olav Augestad har vært prosjektleder på byggeplassen under byggingen av Senter for husdyrforsøk, også omtalt som Norges største fjøs. Rundt omkring i fjøset står det automatiske klømaskiner; store stive børster som snurrer rundt sin egen akse, omtrent som i en bilvaskehall. 2. De store gjødseltankene ved Senter for husdyrforsøk er et av flere smitteverntiltak. 3. 33 000 kubikkmeter med fast fjell måtte fjernes fra tomta for at fjøsanlegget skulle ligge fint i terrenget. De første dyra flytter inn ved påsketider. 4. I sauefjøset er det sprinkelvegger og naturlig lufting. Grisene derimot skal ha det varmt. 36 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID Store byggeprosjekter har mange utgifter man ikke umiddelbart tenker på. På Campus Ås bygger Statsbygg vei til 200–300 millioner kroner. Blant annet to nye rundkjøringer for å ta unna den økte trafikken som flere ansatte og studenter vil gi. Slik blir Campus Ås når anlegget står ferdig i 2019. Samlokaliseringen mellom Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet vil gjøre anlegget til «et kraftsentrum for utdanning, forskning og innovasjon for produksjonsrettede biofag», ifølge tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Prosjekteringsgruppen for Campus Ås består av Multiconsult AS med underleverandør Link Landskap, Henning Larsen Architects A/S, ØKAW AS Arkitekter, Hjellnes Consult as og NNE Pharmaplan A/S. Fasilitetene vi bygger er svært spesialiserte og skal være noe av det ypperste i Europa innen sine felt. Vi er nødt til å ha tett dialog med de ulike fagmiljøene, blant annet for å forstå hva de forsker på og hvordan de ser utviklingen fremover. ERIK ANTONSEN PROSJEKTDIREKTØR CAMPUS ÅS Storfefjøset utgjør den største delen av det som kalles Ås Gård. Når driften er i full gang, staller, dyrehospital og akvarier. Hoveddelen av rådet endres så voldsomt, trengs det ny adkomst funker, vi kan ikke ta noen sjanser, sier Smestad. re penger. For eksempel har både Veterinærin- er nødt til å ha den nødvendige kompetansen, prosjektet skal stå ferdig til bruk i 2019. mange steder. Over 30 bygg og installasjoner skal Også gjødsel kan inneholde smitte, samt medi- stituttet, Veterinærhøgskolen og NMBU behov forklarer Antonsen. vil besetningen produsere 950 000 liter melk Campus Ås er Statsbyggs største pågående i året. Melkekyrne går selv innom en robot og byggeprosjekt og også et av de mest kompliserte. lar seg melke tre ganger i døgnet. Det skjer uten Ifølge prosjektleder Erik Antonsen er god dirigering fra mennesker. En annen robot sørger for å kjøre silofôr ut på fôrbrettene til alle døgnets tider. brukerkontakt en nøkkel for å lykkes. rives for å gi plass til nye bygninger. sinrester, og må behandles på en betryggende for å destruere dyr. Fordi byggingen pågår over såpass mange år, måte. To enorme tanker, som til sammen rom- – Sambruk kan imidlertid gi større smittefare. er det også om å gjøre ikke å kjøpe inn utstyr for SMITTEVERN mer 5,8 millioner liter gjødsel og er inndelt i Da må vi eksempelvis undersøke om transport tidlig. Parallelt med byggingen skjer en kontinuerlig teknisk utvikling. Hvordan destruere dyrekadavre på en sikker kamre, er delvis nedgravd i utkanten av Senter av døde smittede dyr kan gjøres på en trygg – Fasilitetene vi bygger er svært spesialiserte måte, er en av mange problemstillinger Stats- for husdyrforsøk. måte gjennom ulike soner, forklarer Nordhus. Selv om de første spadetakene ennå ikke er tatt og skal være noe av det ypperste i Europa innen bygg må sette seg inn. Både innen forskning Mesteparten av gjødselen fra dyra er ufar- Hensynet til smittefare har vært et sentralt i hoveddelen av prosjektet, er det store penge- I kufjøset er det løsdrift, det vil si at dyra be- sine felt, sier han. – Vi er nødt til å ha tett dia- og utdanning av veterinærer brukes en del dyr lig og behøver ikke å behandles. Men fordi det premiss under hele planleggingsprosessen, summer i omløp. Ifølge prosjektstyrer Jan Helge- veger seg fritt omkring. Men for å spise kraft- log med de ulike fagmiljøene, blant annet for å som ikke kommer levende fra det. Kadavrene kan ta noen uker før man blir klar over at dyr er opplyser prosjektdirektør Erik Antonsen. Det sen har prosjektet budsjettert med en omsetning fôr må kyrne gå inn i en bås. Chipsen som er forstå hva de forsker på og hvordan de ser ut- kan være smittebefengt og må destrueres på smittet, må man mellomlagre avføringen før skal være trygt for lokalbefolkningen å lufte på 35 millioner i måneden dette året, som betyr at festet til kua, gir beskjed til det automatiske viklingen fremover. en sikker måte. Prosessen som skal benyttes på gjødselen sendes videre i systemet. Hvis det vi- hunden sin ved Campus Ås, og det skal være en drøy million kroner går ut av kontoen hver dag. systemet, slik at kua får riktig mengde kraft- Antonsen sier han stadig vekk overraskes Campus Ås, kalles luthydrolyse. De døde dyre- ser seg å være smitte i en tank, må gjødselen var- trygt for de som jobber ved laboratoriene og i fôr. Det registreres også om kua ikke spiser opp. over spennvidden i forskningen som de fremti- ne legges i svære kar, som tilsettes lut og var- mebehandles og lagres opp til åtte–ni måneder. tilstøtende lokaler. dige brukerne av anlegget driver. Han var nylig mebehandles. Kadavrene går da i oppløsning I samarbeid med brukerne har Statsbygg jobbet SAMLOKALISERING til stede ved et foredrag om forskning på bruk og blir til en grøtaktig masse. Massen stivner til mye med disse spørsmålene, ifølge Smestad. Bakgrunnen for det store utbyggingsprosjektet av tømmerstokker som råstoff for fôr til hus- en gele, som er ufarlig, forklarer ingeniør Geir på Ås er Stortingets vedtak om at Veterinærhøg- dyr og fisk. skolen og Veterinærinstituttet skal flyttes fra – Det er ingen tvil om at Campus Ås vil få stor Oslo og samlokaliseres med Universitetet for betydning for det meste innen matproduksjon miljø og biovitenskap. i landet vårt i fremtiden, sier han. – Det er om å gjøre at kontrollen er god, understreker han. – Foruten meg går fakturaene inn- For å sikre at smitte ikke går gjennom vegge- om fire–fem andre ledd før pengene utbetales. ne på laboratoriene, støpes betongen på stedet Statsbyggs nye prosjektstyringsverktøy Spirit vil Statsbygg er helt avhengig av input fra de som i stedet for å kjøpe ferdigelementer. Byggene ifølge Helgesen bidra til enklere og mer effektiv Smestad, som har ansvar for planlegging av pro- sitter med kompetansen, fortsetter han. Proses- blir inndelt i ulike trykksoner, som gjør at luften prosjektstyring. Spirit gjør det også lettere å hen- sessanlegg og klimaanlegg ved Campus Ås. sen fungerer slik at brukerne kommer med inn- går bare én vei i systemet. Når dører åpnes, si- te ut nøkkeltall og informasjon fra prosjektet, For å skaffe seg kompetanse har Statsbygg spill og krav, og så må Statsbygg finne funksjo- ver ikke luft ut av rommet. Overvåkningsanlegg slik at prosjektledelsen kan ta de riktige valgene. snakket med leverandører som har dette som nelle løsninger i forhold til budsjett og regelverk. sørger for at undertrykket holdes og starter en Helgesen, som begynte i prosjektet for et år Det kan innebære noen stramme prioriteringer. reservevifte om den første viften stopper. Det siden, sier han stadig forbauses over mengdene Ifølge Mette Nordhus, Statsbyggs kommuni- skal installeres vifter med filtre som er så fin- med spesialutstyr og spesialkompetanse som er masket at de fanger virus. involvert i byggingen av Campus Ås. Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg Prosjektdirektøren, som selv bor i Ås, sier spesialfelt, samt reist både i Europa og Cana- i oppdrag å gjennomføre byggeprosjektet. I til- utbyggingen av Campus Ås også betyr mye for da og kikket på anlegg i drift og snakket med legg til tradisjonelle undervisningsarealer, kon- hjemkommunen. Akkurat nå bygges det barne- brukere. torer, bibliotek og kantine, vil bygningsmassen hage og kilometervis med vei på campus, både – Vi må forsikre oss om at det konseptet vi job- byggs rolle i planleggingsfasen å se om ulike – Alle disse spesielle behovene og hensynene inneholde spesialarealer som laboratorier, dyre- for biltrafikk og gående og syklende. Fordi om- ber med, er det vi ønsker å ha. Da må vi vite at det brukergrupper kan dele på løsninger for å spa- må være med i planleggingsfasen og Statsbygg kasjonsansvarlig for Campus Ås, er det Stats- – Hver eneste dag tar jeg meg selv i å tenke at jeg lærer noe nytt, sier han. ILLUSTRASJON: ARKITEKT PG CAMPUS ÅS Prosjektdirektør Erik Antonsen leder Statsbyggs største prosjekt noensinne innenfor undervisningssektoren. ÅPENT ROM NR. 1 2015 ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER 38 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID STOR KOLOSS I LITEN BY BRØNNØYSUNDREGISTRENE Forprosjekt for nybygg for Brønnøysundregistrene, som i dag har 13 500 kvm på tre steder i byen. FERDIGSTILLING AV FORPROSJEKT Nærings- og fiskeridepartementet September 2014 17 000 Se for deg at en hjørnesteinsbedrift trenger nytt kontorbygg. Det skal være stort nok til å romme mer enn 10 prosent av befolkningen i kommunen. Er det mulig å finne plass til et så stort bygg? Og kan man forvente å finne en ledig tomt midt i byen? Hvordan begynner man i det hele tatt en slik prosess? CA BRUTTO BYGNINGSAREAL (KVM) Tekst: Eva Kvandal S OPPDRAGSGIVER STATUS KOSTNADSRAMME Forprosjektfase Ikke fastsatt tatsbygg fikk denne utfordringen i grenser mulighetene – og med god grunn, sier VURDERINGSFASEN nomgått. I sjekklisten inngår transportmulig- sessen vært politisk delt i sitt syn hvorvidt byg- ningsprosess, er Statsbygg endelig i mål med Brønnøysund kommune. Og hvis man senioringeniør Reidunn Mygland i planseksjo- Men før lokaliseringsprosessen kommer så heter, inkludert et klimagassregnskap som vi- get skal ligge i eller utenfor sentrum. Til slutt ble å finne en passende tomt for Brønnøysund- ser Brønnøysundregistrenes 630 an- nen i Statsbygg. - I første rekke er det registre- langt, må Statsbygg ut i eiendomsmarkedet for ser CO2-utslipp for all transport til og fra bygget det enighet om en sentrumslokalisering, men registrene, en som fyller alle krav til både kli- satte i forhold til kommunens nesten nes eierdepartement, Nærings- og fiskeridepar- å finne en ledig tomt som kan passe til formå- gjennom hele dets levetid. I tillegg vurderes det har vært stor diskusjon om hvor i sentrum ma og sikkerhet og ikke minst til utvikling av 5000 innbyggere, ja da skal faktisk kontorbyg- tementet (NFD), som har gitt oss føringer om let. Med så mange begrensninger og ulike pre- arealbruk og økologisk belastning som følge av bygget skal ligge. Det har derfor vært viktig for Brønnøysunds identitet som by. Nå er det opp get romme vel ti prosent av kommunens inn- både plassering og utforming. Nybygget skal misser som må tas hensyn til, skulle man tro at utbyggingen, bymiljø og stedsutvikling og til Statsbygg å ha god dialog med kommunen. til Statsbygg å gjennomføre resten av regule- byggere. Med andre ord – et betydelig inngrep være lokalisert der det vil gi lavest mulig utslipp det ikke var særlig mange lokaliseringer igjen slutt skal reguleringsrisikoen ved hvert alter- i en liten by. av klimagasser, det skal ha effektiv arealbruk og å velge mellom. Likevel endte Statsbygg opp nativ avveies. bidra til god lokal stedsutvikling og verdiskap- med et tyvetalls tomtealternativer, som ble re- ning, for å nevne noe. dusert til seks ved første grovsiling. Disse seks LOKALISERINGENS BEGYNNELSE –Etter – kommunens vurdering framstår Stats- rings- og prosjekteringsprosessen til det som byggs utredningsmateriale som særdeles grun- kommer til å bli et av Brønnøysunds flotteste dig og balansert i forhold til mandatet, sier le- signalbygg. Målet er et funksjonelt og effektivt I SENTRUM – ELLER UTENFOR? der for plan- og utviklingsavdelingen i Brønnøy kontorbygg som de ansatte i Brønnøysundre- Brønnøysundegistrene har for lengst vokst Dette samsvarer godt med Statsbyggs egne am- alternativene ble alle grundig utredet, og det Et av hovedspørsmålene i lokaliseringsproses- kommune, Gunvald Eilertsen. – Her er det lagt gistrene kan trives i, og som samtidig gir noe ut av lokalene sine, og mange av de ansatte er bisjoner om å være ledende på å planlegge, byg- ble gjennomført mulighetsstudier for å få belyst sen har vært om det nye bygget skal plasseres i vekt på Registrenes behov for funksjonalitet, tilbake til byen, som gode uteområdet og nye spredd utover flere steder. Kontorbygningen ge og forvalte miljøriktige bygg og uteområder. hvorvidt den enkelte tomt hadde tilstrekkelig eller utenfor sentrum. For det er ikke til å stik- effektivitet, arealutnytting, vekst og utvikling. møteplasser. de har holdt til i siden 1980 bærer preg av å ha –Statsbygg – har utviklet en sjekkliste for å sik- utbyggingskapasitet til å romme det program- ke under en stol at det ikke finnes veldig man- Samtidig er det på en god måte tatt hensyn til an- håper vi både de ansatte og resten av by–Det – blitt bygget på i flere omganger, og den er ver- re at miljømålene våre blir nådd. Her inngår også merte arealet. I tillegg ble andre mulige elemen- ge sentrumsnære alternativer for et såpass stort dre overordnede forhold som bymiljø og steds- ens innbyggere vil sette pris på, sier prosjektle- ken hensiktsmessig eller tidsriktig lenger. Men bymiljø og stedsutvikling som viktige elemen- ter vurdert, slik som tomtepris, spesielle tom- bygg, og det vil være et stort inngrep i et lite by- utvikling, transport, miljø og sikkerhet. der Jorleif Jørgenvåg, ansvarlig for Statsbyggs hvordan begynner man egentlig en slik lokali- ter, fortsetter Mygland. – I tillegg finnes det en tetekniske grep og sikkerhetstiltak. samfunn som Brønnøysund. seringsprosess? rekke rammer og premisser på både nasjonalt, – Vi har heldigvis en rekke rammer som be- regionalt og kommunalt nivå. I utredningsprosessen ble alle punktene i Brønnøy kommune har hele tiden vært udelt tidligere nevnte kvalitetsprogram nøye gjen- positive til nybygget, men har i utredningspro- planarbeid i dette prosjektet. Han vil ha ansvaRESULTATET GJENSTÅR ret for å gjennomføre reguleringsprosessen før Etter en 12 måneders lang utrednings- og beslut- byggefasen begynner. 40 tema i tall ÅPENT ROM NR. 1 2015 Kva er eigentleg...? ÅPENT ROM NR. 1 2015 41 flere store Byggeprosjekter FolkehelSEinstituttet Prosjektering av rehabilitering, riving og nybygg ved Nasjonalt folkehelseinstitutt ved Lindern i Oslo, for å samle hele virksomheten i et nytt bygg. Oppdragsgiver: Helse- og omsorgsdepartementet Statsbygg har til enhver tid om lag 130 pågående byggeprosjekter. I tillegg kommer cirka 30 mindre ombyggings- og brukertilpasningsprosjekter. Prosjektene er i forskjellige faser og av ulik størrelse. Per 31.12.2014 var er 29 prosjekter i detalj- eller byggefasen. Kven er eigentleg… Doffin og TED? Alle veit at Doffin «daua» i ein liten gullfiskbolle. Men gjorde han eigentleg det? Og kven var eigentleg Doffin? Åpent rom har spurt Doffin-ekspert Frode Aamodt i Statsbygg. Tekst: Eva Kvandal Brutto bygningsareal: ca 49 700 kvm Ferdigstilling av prosjektering: 2013 Status: Forprosjekt levert januar 2014 Regjeringskvartalet Statsbygg planlegger det framtidige regjeringskvartalet, og arbeider med den statlige reguleringsplanen. S-blokken er revet, og arbeidet med teknisk infrastruktur pågår på S-tomten. Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Brutto bygningsareal: Trolig 140 000–200 000 kvm på flere etapper Reguleringsplan forventes klar ved utgangen av 2016 Status: Planleggings- og forprosjektfase Kostnadsramme: Ikke fastsatt Prosjektnavn Sted Forventet sluttkostnad Type –Kva – skjedde eigentleg då Doffin «daua»? du gullfisken Doffen? Eller meiner du –Meiner – Doffin? For viss du meiner sistnemnde, lever han i beste velgåande saman med sin «venn» TED. NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ÅS 6 123, 4 NYBYGG NASJONALMUSEUM PÅ VESTBANEN OSLO 5 479,2 NYBYGG REGJERINGSKVARTALET OSLO 2 441,3 TEKNISK INFRASTRUKTUR har mykje med å gjere her i Statsbygg. UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET, MH2 TROMSØ 1 275,9 NYBYGG –Då – meiner du Doffin, ikkje Doffen! Og Doffin er KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN BERGEN 1 024,9 NYBYGG slett ingen gullfisk, men ein av dei mest brukte NORGES IDRETTSHØGSKOLE OSLO 832,7 REHABILITERING HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG, TEKNOLOGIBYGG TRONDHEIM 702,5 NYBYGG POLITIHUS I TROMSØ TROMSØ 399,7 NYBYGG NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET, SENTER FOR HUSDYRFORSØK ÅS 385,6 NYBYGG –Er – det to av dei? Eg meiner den Doffen som vi databasane for utlysing av offentlege oppdrag og innkjøp som finst i Noreg. –Så – Doffin er berre ein database? og berre… Men ja, eigentleg kan ein seie –Berre – det er ei internettside som skal hjelpe oppdragsgivarane med å lage og publisere kunn- NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET, URBYGNINGEN ÅS 383,3 REHABILITERING UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETSMUSEET FASE 1 (SØRFLØY), BERGEN REHABILITERING UNIVERSITETET I STAVANGER, SV-BYGG STAVANGER 197,3 NYBYGG Vikingtidsmuseet ARENDAL POLITISTASJON ARENDAL 166,0 NYBYGG Skisseprosjekt for utvidelse og nybygg for Vikingtidsmuseet på Bygdøy i Oslo, for å skape et ledende senter for kunnskap om vikingtiden. –Er – det berre Statsbygg som kan leggje inn be- STATENS VEGVESEN, HOVEDKONTOR REGION VEST LEIKANGER 160,9 PÅBYGG/REHABILITERING stillingar i Doffin? AMBASSADEN I NEW DEHLI INDIA 156,4 UTVIDELSE –Nei – då, dette er ein nasjonal kunngjeringsda- Brutto bygningsareal: 4000 kvm eksisterende + 9300 kvm nybygg NASJONALBIBLIOTEKET, AUTOMATLAGER 2 MO I RANA 150,2NYBYGG Oppstart skisseprosjekt: 1. kvartal 2014 ILA FENGSEL- OG FORVARINGSANSTALT EIKSMARKA 110,5 OMBYGGING Status: Skisseprosjekt (forventet ferdig 1. halvår 2016) STATENS VEGVESEN & POLITIET, SAMLOKALISERING -VABAKKJEN STORD 106,2 NYBYGG gjorde her. HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING EVENSTAD, HYBELBYGG KOPPANG 99,1 NYBYGG –Men – kva er fordelen med å ha ein så stor fel- JUNKERDALEN TOLLSTED SALTEN 84,9 NYBYGG les nettstad for å bestille varer og tenester? Er SAMETINGETKARASJOK 77,1 TILBYGG Kunst- og designhøgskolen i Bergen SAMISK VIDEREGÅENDE SKOLE KARASJOK 50,8 HØGSKOLEN I VOLDA, KÅRSTADBYGGET VOLDA Nytt høyskoleanlegg for Kunst- og designhøgskolen i Bergen, KHiB, med utgangspunkt i et studenttall på 300. I dag leier KHiB lokaler på seks steder i byen. AMBASSADEN I WASHINGTON, RESIDENS Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet Kostnadsramme: Ikke fastsatt Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet Brutto bygningsareal: 14 500 kvm Byggestart/ ferdigstilling: 2014/2017 Status: Detaljprosjekt-/byggefase Kostnadsramme: 1 024,9 mrd. kr. gjeringar i samsvar med regelverket. Sidan Statsbygg er ein svært stor oppdragsgivar, er vi 340,2 avhengige av eit system som gjer bestillingane våre lett tilgjengelege. ILLUSTRASJON: LINA RAKNES Kostnadsramme: Ikke fastsatt tabase for alle offentlege anskaffingar. Her kan altså alle statlege og kommunale etatar leggje ut bestillingar på kva dei treng. Det vil seie at det er enormt mange oppdrag som blir kunn- det ikkje fort gjort å drukne mellom så mange Tidlegare hadde vi Norsk lysningsblad, så her avgjer. Viss ei bestilling på varer eller tenes- andre som vil leggje ut kunngjeringar og an- kunne vi verkeleg risikere å forsvinne mellom ter overstig ein million kroner, må ho lysast NYBYGG/REHABILITERING bodskonkurransar? alle oppdraga som blei lyste ut. ut på TED i tillegg til Doffin, og for byggje- og 40,0 REHABILITERING er at vi kan samle alle oppdraga på –Fordelen – USA 32,5 REHABILITERING ein og same staden. Det er ein fordel både for –Men – kvar kjem TED inn i biletet? KONGSVINGER TRAFIKKSTASJON KONGSVINGER 31,6 UTVIDELSE oss som skal lyse ut oppdraga, og for dei som er eigentleg det same som Doffin, berre at –TED – er på jakt etter oppdrag. Og for ikkje å drukne oppdraga som blir lagde ut her, når ut til heile –Så – ein kan nesten seie at TED er den grådige AMBASSADEN I HELSINKI FINLAND 30,4 REHABILITERING kan dei som står på tilbydarsida, abonnere på den europeiske marknaden. fetteren til Doffin i utlandet? HÅKONSHALLEN I BERGEN, STALLBYGNING BERGEN 18,0 REHABILITERING oppdrag som blir lagde ut innanfor kompetan- HØGSKOLEN I BERGEN, ONNINENBYGGET BERGEN 13,5 REHABILITERING POLITIHØGSKOLEN, GARDELEIREN OSLO 10,4 OMBYGGING anleggsoppdrag er verdien sett til 39 millionar kroner. –Ja, – eller i alle fall den rike fetteren… Men begge sefeltet deira. Ein entreprenør med spesialfelt –Og – kva oppdrag eller kunngjeringar er det to er i alle fall ganske nyttige for oss som treng å innanfor radonbrønnar kan for eksempel berre som kjem til TED? finne gode leverandørar for alle moglege slags abonnere på utlysingar innanfor dette feltet. –Det – er det berre verdien av oppdraget som oppgåver! 42 bak fasaden ÅPENT ROM NR. 1 2015 IKT-satsning som gir løft og spirit Spirit er navnet på Statsbyggs største IKTsatsing noen sinne. Ivar Østhassel, leder for IKT system, mener gevinsten av investeringene vil synes på mange ulike vis. Tekst: Jan P. Solberg Illustrasjon: Bartosz Kosowski S tatsbyggs program for prosjektledelse, innkjøp, Den pågående storsatsingen krever en avansert teknologisk regnskap, integrasjon og timeregistrering. Til plattform for at de ulike systemene skal kunne kommunisere. sammen blir forbokstavene Spirit. Et navn Ivar Øst- Flere offentlige etater har vært gjennom en liknende opprustning. hassel syns passer. –Å – satse på informasjonsteknologi handler om mer enn bunn- NØDT TIL Å HENGE MED linje og gevinstvinstrealising, sier han. – Gode satsinger bidrar til Ifølge Østhassel har Statsbygg klare politiske føringer om å å løfte hele virksomheten. Tilgang til moderne og funksjonelle hente ut mer gevinst gjennom IKT-satsing. For eksempel i verktøy gjør for eksempel at man føler seg verdsatt som medar- samspillet med andre etater. Difi, som er regjeringens fag- beider. Det er et faktum at fornøyde ansatte yter mer enn misfor- organ innen IKT-politikken, er svært opptatt av at offentlige nøyde. Moderne verktøy gjør arbeidsdagen enklere, jobben kan etater skal drive med informasjonsdeling. utføres både raskere og mer nøyaktig. Nøyaktighet er i seg selv Skatteetaten er blant dem som har kommet lengst på fel- en verdi, men bidrar også positivt til virksomhetens omdømme. tet. Etaten tilbyr avanserte tjenester, som elektroniske innberetningsskjemaer. For at Statsbygg skal ta i bruk disse mu- AVANSERT TEKNOLOGI lighetene i interaksjon med Skatteetaten, må Statsbygg selv I Spirit-satsingen er det Statsbyggs kjernesystemer som mo- ha moderne systemer. derniseres. Regnskapsløsningen oppgraderes. Ny innkjøps- vår egen plattform er oppe og står, vil våre systemer snak–Når – løsning kommer. Dagens prosjektstyringsverktøy byttes ut ke sammen internt, og men også snakke med andre instanser, og integrasjonsmotoren erstattes med ny. sier Østhassel. – I det informasjonsrike samfunnet vi lever i er Det største fremskrittet er at systemene integreres, slik at de snakker sammen, forklarer Østhassel. –Har – ikke Statsbyggs datasystemer kommunisert før? det nødvendig. Statsbygg er en virksomhet som i stor grad driver med kommunikasjon, og vi er nødt til å henge med i utviklingen. Spirit er også sentralt for å bygge opp Statsbyggs såkalte da- –Jo, – men på en enkel og primitiv måte. Folk som er opp- tavarehus, som skal gi bedre grunnlag for styring, kontroll og tatt av integrasjon og tjenesteorientert arkitektur, som det- rapportering av nøkkeltall. Statsbygg har i flere år satset på det te feltet kalles, mener at Statsbygg snart vil befinne seg helt området. Mer omfattende styringsdata, som dessuten er av høy- i øverste sjikt av teknologisk nyvinning. ere kvalitet, gir et mer nøyaktig situasjonsbilde av virksomheten. –Hva – vinner man på det? av IKT-investeringer kan være vanskelig å tallfes–Gevinst – REDUSERER RISIKOEN te. Jeg pleier å si at investeringen er riktig om man ikke kan Moderne informasjonsteknologi er også nødvendig for å klare seg uten. I dag er det for eksempel umulig å forestille gi kundene det de trenger. Statsbygg har blant annet flere seg å drive virksomhet uten e-posttilgang. konfidensielle prosjekter, som stiller høye krav til IKT-sik- Spirit Spirit er Statsbyggs program for prosjektledelse, innkjøp, regnskap, integrasjon og timeregistrering. Den nye IKT-løsningen blir tatt i bruk i 2015. Ivar Østhassel Underdirektør i Statsbygg, systemsjef for IKT-system. Utdannet Master og management fra BI i Oslo, med cand. mag. i informasjonssystemer fra Universitetet i Stavanger. Har tretti års erfaring med utvikling og drifting av IKT-systemer fra Statsbygg, Shipnet AS, IT allianse og Aker Maritime. 44 bak fasaden ÅPENT ROM NR. 1 2015 miljø og prosess fornybar energi Statsbygg i front Klima- og miljødepartementet ønskjer å bruke Statsbygg som modell for korleis statlege aktørar kan fase ut olje som primærkjelde for varme og energi, såkalla grunnlast, innan 2018. Integrasjon er ikke bare et stikkord for IT- BYGG FOR ALLE regjeringskvartalet krever sikker kommunika- systemene, men også for avdelingen han leder. Østhassel og hans kolleger har også laget en eien- sjon på egne nettverk. Hans ti ansatte kommer fra seks ulike land: Sri doms-app, som gir oversikt over alle eiendom- Statsbygg har dessuten tatt mål av seg å være Lanka, Pakistan, Sverige, India, Kina og Norge. mene inndelt i kategorier. Trykker man på kultur- rollemodell i byggebransjen på ulike felt, der- Også på dette området mener sjefen det hand- bygg, får man byggene listet opp og plottet inn på iblant bruk av BIM (bygningsinformasjonsmo- ler om å bygge en solid felles plattform. et Norgeskart. I tillegg kan brukerne lese litt om –Å – jobbe sammen i prosjekter er veldig bra. Det gir felles fokus. Alle i vår gruppe har vært Med BIM kan man modellere og beregne pro- med i Spirit-programmet, de føler eierskap til sjektene før de settes ut i livet. Formålet er å prosjektet og har et sterkt ønske om at det skal redusere risikoen for store og kostbare feil på bli bra. byggeplassen. hver eiendom og bla i lekre bilder. En fin ting med den app-en er at den oppdaterer seg selv, ifølge Østhassel. informasjonsteknologi sørger for –Moderne – at det skjer. Når Statsbygg kjøper eller bygger, og informasjonen om eiendommen legges i datasys- –Er – det i din ånd? EN KRISEHÅNDTERINGS-APP temet slik den skal, er opplysningene automatisk Jeg kommer fra offshore, som har –Absolutt! – Østhassels avdeling fikk nylig invitasjon om tilgjengelig via app-en. mye fokus på å minimere risiko. Ivar Østhassel er utdannet IT-ingeniør og har jobbet 30 år med informasjonsteknologi. å bli med i stort IKT-prosjekt som styres gjen- Østhassel ser at denne app-en kunne hatt verdi nom EU, og som har fokus på å lage store of- for andre, ikke minst turistnæringen. Besøkende fentlige informasjonsbanker. kunne for eksempel fått en hendig oversikt over I 2006 forlot han offshorebransjen, fikk leder- –I– slike samarbeid kan Statsbygg bidra med å jobb i Statsbygg og har siden gjennomført en levere eiendomsinformasjon til mer tjeneste- «Bygg for alle» var det første systemet Østhassel mastergrad i ledelse. orienterte systemer, som app-er, slik at andre var med på å implementere etter at han begynte i kan dra nytte av vår informasjon. Statsbygg. Fokus var universell utforming, som er –For – en IKT-person som meg er det kjempe- kongelige eiendommer i Oslo. spennende å jobbe i en så mangfoldig virksom- Statsbygg har også et par app-er selv, som et stort satsingsområde for Eiendomsavdelingen. het som Statsbygg. Spennvidden i IKT-behov- foreløpig bare er til intern bruk. Alle ansatte Avdelingen hadde behov for å skaffe seg en over- og kompetanse er svært stor. med smarttelefon har en krisehåndterings-app sikt over alle kravene, både nasjonale og fra EU, og Statsbyggs IKT-seksjon består av tre grupper med lett tilgjengelig informasjon i tilfelle brann, hva endringene ville koste Statsbygg. med til sammen har 35 årsverk. Førstelinjen dri- terroranslag eller andre kriser. Ifølge Østhassel –Vi – lagde et system slik at man kunne begyn- ver med brukerstøtte. Det gjør andrelinjen også, begynte ideen med at kommunikasjonsavde- ne å kartlegge tilstanden til våre bygg. Etter hvert men mer spesialisert, jobber for eksempel med lingen skulle lage en krise- og mobiliserings- skjønte vi at informasjon kunne være nyttig for drift av plattform. Systemgruppen, som Østhas- plan. Hans egen avdeling spilte inn ideen: Hvor- publikum også, enten man er funksjonshemmet sel leder, har som hovedoppgave å tilrettelegge for ikke en app? Når man står i kampens hete, selv eller kjenner funksjonshemmede som skal be- for videreutvikling og ny bruk av IKT i tillegg til er det kjekt å slippe å lete etter en håndbok. søke et bygg som Statsbygg forvalter. Så vi lagde forvaltning av eksisterende systemportefølje. –Det – handler om å se muligheter slik at virksomheten utnytter sitt potensial, sier han. Ifølge Østhassel er det slik teknologi bør an- en nettside, hvor man som besøkende kan klikke vendes. Man ser et informasjonsbehov, og be- seg frem til informasjon om mulighetene for å be- nytter seg av den teknologien som funker best. vege seg i byggene. ILLUSTRASJON: KLEIHUES+SCHUWERK somhetens informasjonsteknologi. FOTO: STATSBYGG (LÅVEN PÅ CAMPUS EVENSTAD) deller). Dette fordrer også en standard på virk- Statsbygg går føre og vil ha fasa ut oljefyring som grunnlast allereie ved utgangen av 2016. Dette blir gjort ved å erstatte oljefyringa med fornybar energi, for eksempel fjernvarme, bergvarme, sjøvarme, pellets og flis. Statsbygg har hatt møte med fleire departement for å dele erfaringane med arbeidet for å oppfylle dette målet i klimaforliket til regjeringa. ILLUSTRASJON: ISTOCKPHOTO kerhet. Politiets beredskapssenter og deler av Satsar på sol Helse- og miljøfarlege stoff Nye EU-krav til energieffektivitet og billigare solcellematerialar opnar for å tenkje nytt om bruk av solceller i norske bygg. I Noreg har vi spesielle utfordringar med klima og materialbruk. For å få meir kunnskap om korleis vi kan tilpasse og utvikle verknadsfulle, kostnadseffektive og estetiske løysingar med solceller, skal Statsbygg delta i forskings- og utviklingsprosjektet «Bygningsintegrerte solceller for Norge». Prosjektet skal leggje grunnlaget for nye og innovative teknologiske løysingar slik at vi kan utvikle meir klima- og energieffektive bygg her heime. Det nye nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo skal ha høg miljøstandard. Statsbygg har derfor sett som krav at entreprenøren skal bruke det nettbaserte verktøyet ProductXchange. Systemet er utvikla i samarbeid med byggjenæringa og gir oversikt over kva produkta inneheld av helse- og miljøfarlege stoff, miljømerkte varer og annan miljødokumentasjon. Systemet gjer det dermed enklare å velje produkt der leverandør har erstatta miljø- og helsefarlege stoff med meir skånsame alternativ. Verdifull informasjon om dei tusentals produkta som skal inkluderast i det nye museet, er no tilgjengeleg med få tastetrykk. Dette har spart mykje tid og gjer at Statsbygg er eitt steg nærmare å oppfylle miljøambisjonane for prosjektet. 46 årsmelding ÅPENT ROM NR. 1 2015 FOTO: IVAN BRODEY ÅRSMELDING STATSBYGG 2014 Etter åtte år med rehabilitering står dei fem sentrumsbygningane ved Universitetet i Oslo fram i ny drakt med historisk verdigheit. At fargen er endra frå gult til kvit er ein ting, men så vel Universitetsaulaen og Domus Media si vestfløy som Professorbustaden og Gymnastikkbygninga har hatt omfattande innvendig ombygging og restaurering. I tillegg har det vorte utført refundamentering og tak- og fasadearbeid på alle bygningane. Nøkkeltal 2014 2014 2013 Brutto forvaltningsareal (mill. kvm) 2,9 2,7 Husleigeinntekter (mrd. kr) 4,0 3,7 Driftsresultat (mrd. kr) 1,1 1,0 Totalkapitalrentabilitet (prosent) 3,2 2,7 Tal på ferdigstilte byggjeprosjekt 24 17 Totale investeringar bygg (mrd. kr) 3,7 3,1 Sal av eigedom (mill. kr) 181,2 105,6 Kjøp av eigedom (mill. kr) 137,0 145,0 Renter til staten (mill. kr) 65,7 65,5 Utbytte til staten (mill. kr) 323,9 -193,0 37,1 36,0 Aktiva (mrd. kr) Langsiktig gjeld (mrd. kr) 2,7 2,6 Tilsette per 31. desember 877 860 Årsverk per 31. desember 852 833 Ferdigstilte bygg Prosjektnamn Stad Høgskolen i Bergen Forventa sluttkostnad Bergen Type 2 133,7 Nybygg Universitetet i Oslo, sentrumsbygningane, fase 1 Oslo 451,0 Rehabilitering Universitetet i Tromsø, TeknologibyggTromsø 384,8 Nybygg Universitetet i Oslo, sentrumsbygningane, fase 2 Oslo 325,4 Rehabilitering EidsvollbygningenEidsvoll 276,2 Rehabilitering Høgskolen i Gjøvik, bygg A Gjøvik 153,9 Nybygg/ombygging Statens kartverk, ventilasjonsanlegg Hønefoss 100,0 Rehabilitering Svolvær politistasjon Svolvær 81,4 Nybygg Bjørgvin fengsel, ungdomseiningaBergen 80,3 Ombygging Universitetet i Stavanger, laboratoriebygg Stavanger 78,1 Nybygg Høgskolen i Telemark, avd. Porsgrunn, auditorium Porsgrunn 76,3 Nybygg Norsk Reiselivsmuseum Balestrand 70,1 Nybygg Gaustadbekkdalen Oslo 64,4Infrastruktur Statens hus – Direktoratet for forvaltning og IKT Leikanger 59,8 Universitetet i Nordland, kontorplassar Bodø 38,4 Nybygg Ålesund trafikkstasjon Ålesund 35,5 Ombygging Sysselmannens administrasjonsbygg, Svalbard Longyearbyen 29,0 Påbygg Halden fengsel, brukartilpassingar Halden 22,8 Ombygging Høgsteretts hus Oslo 21,4 Nybygg/ombygging Ila fengsel og forvaltningsanstalt, verkstad Eiksmarka 21,2 Ombygging Høgskolen i Molde, kantine og kjøkken Molde 21,0 Ombygging Hedmark fengsel, avd. Ilseng, kontorlokale Ilseng Statens æresbustad Grotten Oslo Høgskolen i Sør-Trøndelag, TeknologibyggTrondheim Nybygg/ombygging 17,3 Nybygg 12,0 Rehabilitering 11,1 Rehabilitering 4 565 48 årsmelding ÅPENT ROM NR. 1 2015 STATSBYGGANSATTE MEDARBEIDARDEMOGRAFI MEDARBEIDARAR20142013 Totalt tal på tilsette 860877 – årsverk 833852 – menn 1. Kor lenge har du jobba i Statsbygg? 2.Kvifor valde du denne jobben? 68 %67 % – kvinner 32 %33 % Gjennomsnittsalder 49 år Ansiennitet i Statsbygg 49 år 9 år Høgare utdanning 10 år – alle 426 438 – menn 40 %40 % – kvinner 70 %70 % Fagbrev – (som høgaste utdanning) 137 134 Gjennomsnittslønn – alle 541 000,–570 000,– – menn 524 000,–550 000,– – kvinner 575 000,–611 000,– LEIARAR Totalt tal på leiarar med personalansvar 131 134 – menn 63 %60 % – kvinner 37 %40 % Gjennomsnittsalder Høgare utdanning 51 50 år 72 % 74 % Leiarar i toppleiargruppa Morten Haveraaen Seniorrådgivar i Strategi- og utviklingsavdelinga Christine Johansen Rådgivar i Eigedomsavdelinga Vigdis By Kampenes Avdelingsdirektør i Fagleg ressurssenter Sesn Tesfu Assisterande prosjektleiar i Byggherreavdelinga – menn 44 – kvinner 33 PERSONALOMSETNING OG REKRUTTERING Personalomsetning – tal på tilsette som slutta 7,8 %6,7 % 67 59 Rekruttering – eksternrekrutterte 7979 – internrekrutterte 1820 1. Eg har vore i Statsbygg sidan 1. Eg har vore tilsett i eitt år. Eg 1. Eg har jobba i Statsbygg i seks 1. Eg begynte i Statsbygg i 2013. 2001, men har òg hatt to års valde Statsbygg på grunn av og eit halvt år. Å jobbe med sam- Eg valde Statsbygg sidan eg blei permisjon for å jobbe med byg- spennande prosjekt og stor vekt funnsnyttige problemstillingar tilbydd ei spennande stilling ningspolitikk i Kommunal- og på samfunnsviktige saker som var viktig for meg då eg valde som eg ikkje kunne seie nei til. – totalt tal på søkjarar moderniseringsdepartementet. universell utforming, miljø og Statsbygg. I tillegg fekk eg høyre at det var – totalt tal på søkjarar med innvandrarbakgrunn Statsbygg har dei mest spennan- kulturminnevern. Eg kom rett de prosjekta og dei flottaste eige- frå klasserommet då eg starta, og 2. Eg har aldri ein kjedeleg dag dommane. Det er fint å vere med er glad for at Statsbygg våger å på jobb. I Fagleg ressurssenter er på dette store laget. satse på nyutdanna. det alltid full aktivitet med byg- 2. Eg liker at eg har ein arbeids- gjeprosjekt, rådgivingsoppdrag dag med varierte og utfordran- Søkjarmasse 2 614 3 331 448 470 eit hyggjeleg arbeidsmiljø, noko 2. Eg får gode moglegheiter til 2. Eg liker det breie spekteret av og hjelp til Statsbyggs forvaltarar de arbeidsoppgåver. Eg jobbar kompetanse- og karriereutvik- kollegaer og kunnskapen deira. og driftsfolk. Vi jobbar samtidig som FoU-programleiar og har òg ling og har skifta roller og stillin- Vi har mykje å lære av kvaran- med kontinuerleg forbetring når ei rolle i prosjektet Kunst- og de- gar internt. Til hausten skal eg dre. Det har òg vore ei bratt læ- det gjeld effektivitet og bruk av signhøgskolen i Bergen. Det er hospitere ved den danske syster- ringskurve, med oppgåver som ny teknologi. Eg opplever at alle utruleg spennande å vere med i organisasjonen vår, Bygningssty- har vore både i og utanfor kom- er opptekne av kvalitet i det vi eit prosjekt som blir styrt etter relsen. Statsbygg tek kompetan- fortsona. Men med tillit frå kolle- gjer, og det er inspirerande. LEAN-prinsipp. se på alvor. gaer er det jo slikt ein veks på. SJUKEFRÅVÆR Totalt 4,3 %5,0 % – menn 3,9 %4,2 % – kvinner 5,0 %7,0 % FOTO: TROND ISAKSEN som viste seg å vere sant. 50 årsmelding ÅPENT ROM NR. 1 2015 STATSBYGG sitt kontantrekneskap 2014 RESULTAT (tal i 1 000 kr) Leigeinntekter 2014 2013 3 912 0203 747 389 Andre driftsinntekter 236 512 181 181 Sum driftsinntekter 4 148 532 3 928 570 Eigedomsdrift 1 282 8941 696 479 Administrasjon 596 254497 269 Avskrivingar 836 832785 437 Nedskrivingar 249 98429 673 Sum driftsutgifter 2 965 964 3 008 859 Driftsresultat 1 182 567 919 712 65 586 65 336 Resultat før disponeringar Renter staten sin kapital 1 116 982 854 375 Resultat til disponering 1 116 982 854 375 Til investeringsformål 1 076 572 999 645 Til/overført frå reguleringsfond −283 539 47 756 323 949 −193 026 1 116 982 854 375 Til/frå kapittel 2445 post 24 Sum disponeringar BALANSE 2014 EIGEDELAR (tal i 1 000 kr) 2014 2013 Anleggsmiddel Bygg under arbeid Ferdigstilte bygg/eigedommar Tomter 2 485 426 3 488 983 30 678 132 28 651 328 Bustader 123 846116 470 Inventar og utstyr 235 810 Obligasjonar Aksjar Sum anleggsmiddel Likvidar Sum omløpsmidlar Sum eigedelar GJELD OG EIGENKAPITAL 36 758 577 35 416 274 331 916 614 796 00 331 916 614 796 37 090 493 36 031 071 2014 2013 107 876 107 218 37 090 493 36 031 071 62,5 Statens park, kompensasjon for avvikling av forkjøpsrett, Tønsberg 22,0 3030 Regjeringa vedtok i mai at det framtidige regjeReguleringsfond 224 040507 579 ringskvartalet skulle byggjast melAnnan eigenkapital 34 071 817 32 827 661 lom Akersgata og Møllergata, og at det Sum eigenkapital 34 295 857 33 335 240 såkalla «Konsept aust» skulle leggjast til grunn. I vedtaket låg det at S-blokka, R4 og Y-blokka skulle rivast, medan Høgblokka Langsiktig gjeld skulle bevarast. Statsbygg er godt i gong med planlegging av nytt regjeringsStaten si renteberande gjeld 2 669 537 2 569 428 kvartal og har også starta det fysiske Staten si ikkje-renteberande gjeld 17 222 19 184 arbeidet. S-blokka blei reven Sum langsiktig gjeld 2 686 759 2 588 612 på slutten av 2014. Sum gjeld og eigenkapital Høgskolen i Bergen, helsefag, Haukelandsvn. 45 17 32919 291 Eigenkapital Kortsiktig gjeld Følgjande sal av eigedommar er gjennomførte i 2014 (i mill) 177 476 Omløpsmidlar Kortsiktige fordringar sal 3 218 0042 962 697 Kjøp Følgjande kjøp av eigedommar er gjennomførte i 2014 (i mill) Kontorbygg, Kjelland Torkildsens gate 1, Kirkenes 12,0 Statped, Hunstad, Jonas Lies vei 68, Bergen 11,3 Ishavsbyens ungdomssenter, Tromsø 10,6 Ambassaden i København, tenesteleilegheit, Danmark 9,8 Generalkonsulatet i Cape Town, Sør-Afrika 9,1 Ambassaden i Lusaka, kanselli, Zambia 7,8 Høgskolen i Sogn og Fjordane, Gymnasbygget, Sogndal 36,0 Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Møllendalsveien 69, Bergen Skiptvet omsorgssenter, Brekkeveien, Skiptvet 7,3 25,9 Ambassaden i Paris, kanselli, Frankrike 6,7 Bergen fengsel, tomt, Bergen 20,4 Kollektivtrasé, Forus, Stavanger 6,1 Arendal politistasjon, tomt, Arendal 14,8 Bjerregaards gate 19, bustad, Oslo 3,0 Nytt nasjonalmuseum på Vestbanen, tilleggstomt, Oslo Generalkonsulatet i Murmansk, leilegheit, Russland 2,7 14,8 Diverse eigedommar 2,4 Ambassaden i Santiago, kanselli, Chile 10,6 Lunden 4 A/B/C, bustad, Alta 2,3 Stange ungdomshjem, Stange 2,0 Sem fengsel, tomt, Tønsberg 1,1 Fjellveien ungdomshjem, Vadsø 1,1 Statens vegvesen & politiet, samlokalisering – Vabakkjen, tomt, Stord 4,9 Kjøp av bustader, Longyearbyen 4,6 Ambassaden i Harare, tenesteleilegheit, Zimbabwe 3,3 Vegtrasé ved Harstad trafikkstasjon, Harstad 0,5 Ilseng fengsel, tilleggstomt, Ilseng 0,8 Jordbrukstomt ved gamle sorenskrivargarden, Nord-Aurdal 0,5 0,1 Universitetet i Stavanger, tomt til studentbustader, Stavanger 0,4 - 0,7 Brakkerigg Campus Vestfold 0,3 Sum kjøp 137,0 Sum sal 181,2 Hamar fengsel, tilleggsareal, Hamar Diverse mindre kjøp og kostnader 52 årsmelding ÅPENT ROM NR. 1 2015 EIGEDOMSFORVALTAREN Regjeringsbygg: R6 STATSBYGG 5 FEM REGIONKONTOR Regionkontora til Statsbygg forvaltar eigedommane innanlands. Driftspersonalet har ansvaret for den daglege drifta av eigedommane og oppfølging av kundane. Rundt 350 personar har arbeidsoppgåver knytte til drift av eigedommane. Oscarshall Undervisnings- og forskingseigedommar: Høgskolen i Sogn og Fjordane, Sogndal 2350 BYGNINGAR 165 BYGNINGAR I UTLANDET EIGEDOMMAR I 55 LAND 2,8 MILLIONAR KVADRATMETER Mange av bygningane er arkitektoniske godbiter som har ein naturleg plass i samfunnsbiletet. Spennvidden på eigedommane er stor: fra den minste fjellhytta til det største slottet, og bruksområdea varierer frå barnevern til museum. Tinghus: Gualting lagmannsrett Ambassadar og konsulat Bygningar: 165 Eigedomskompleks: 99 Kvadratmeter: 97 000 Eksempel: ambassaden i Moskva, ambassaden i Maputo (Mosambik) Barnevernsinstitusjonar Bygningar: 317 Tollstader: Svinesund Tollstad Kvadratmeter: 104 000 Eksempel: Skien barneog familiesenter, Kollen ungdomsbase i Vestnes Eksempel: Politihuset i Oslo, Kystverket Nordlands administrasjonsbygg i Kabelvåg Eksempel: Jotkajavre fjellstue i Alta, Harvasstua i Hattfjelldal Kongelege eigedommar Bygningar: 92 Eigedomskompleks: 5 Kvadratmeter: 49 000 Eksempel: Det kongelege slottet i Oslo, Oscarshall slott i Oslo Regjeringsbygg Bygningar: 20 Eigedomskompleks: 7 Kvadratmeter: 229 000 Eksempel: R6 – Regjeringsbygg 6 i Oslo, representasjonsanlegget til regjeringa m/statsministerbustad i Oslo Kultureigedommar og museum Tinghus Bygningar: 130 Kvadratmeter: 117 000 Eigedomskompleks: 28 Eksempel: Høgsteretts hus i Oslo, Gulating lagmannsrett i Bergen Bygningar: 606 Kvadratmeter: 139 000 Eigedomskompleks: 49 Eksempel: Operaen i Oslo, Austråttborgen i Ørland Kvadratmeter: 382 000 Eksempel: Oslo fengsel, Ullersmo fengsel i Ullensaker Mandal ungdomsog familiesenter Kvadratmeter: 342 000 Kvadratmeter: 2000 Eigedomskompleks: 92 Fengsel Barneverns-institusjonar: Eigedomskompleks: 5 Fjell- og audestover Bygningar: 28 Offentlege administrasjonsbygg Bygningar: 139 Eigedomskompleks: 63 Bygningar: 18 Eigedomskompleks: 12 Undervisningsog forskingseigedommar 2 1 2 Kvadratmeter: 1 175 000 Eksempel: Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal og Universitetet i Agder, Gimlemoen i Kristiansand Veg- og trafikkstasjonar Bygningar: 50 Eigedomskompleks: 27 Kvadratmeter: 55 000 Eksempel: Arendal trafikkstasjon, Magnormoen kontrollstasjon i Eidskog Tollstader Andre eigedommar Bygningar: 34 Bygningar: 204 Eigedomskompleks: 15 Eigedomskompleks: 101 Kvadratmeter: 19 000 Kvadratmeter: 70 000 Eksempel: Svinesund tollstad, Storskog grensekontrollstasjon i Sør-Varanger Eksempel: Svalbard globale frøkvelv i Longyearbyen, Fylkesmannsbustad i Vadsø 3 4 5 Statsbygg, region aust Statsbygg, region sør Statsbygg, region vest Statsbygg, region Midt-Noreg Statsbygg, region nord Forvaltar eigedommar i Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland og Oslo. Forvaltar eigedommar i VestAgder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Forvaltar eigedommar i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Forvaltar eigedommar i Nordland (nord for Bodø), Troms, Finnmark, og Svalbard. Kontor: Oslo Kontor: Porsgrunn Kontor: Bergen Forvaltar eigedommar i Sør- og Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nordland (sør for Bodø/Fauske) og ein eigedom i Oppland. Bygningar: 671 Bygningar: 349 Bygningar: 448 Kontor: Trondheim Bygningar: 350 Eigedomskompleks: 148 Eigedomskompleks: 64 Eigedomskompleks: 85 Kvadratmeter: 1 099 000 Kvadratmeter: 407 000 Kvadratmeter: 494 000 Eigedomskompleks: 89 Eksempel: Noregs musikkhøgskole i Oslo, Blaker skanse på Sørum Eksempel: Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Vestfold i Horten, Stavern fort i Larvik Eksempel: Håkonshallen i Bergen, Odontologibygget på Universitetet i Bergen Eksempel: Bergskrivergården på Røros, Munkholmen i Trondheim Bygningar: 541 Eigedomskompleks: 86 1 3 På vegne av staten eig og forvaltar Statsbygg Kongelege eigedommar: 4 3 Statsbygg, region vest: Odontologibygget, Universitetet i Begen. Bygningar: 361 Kvadratmeter: 396 000 Kontor: Tromsø Eigedomskompleks: 104 Kvadratmeter: 288 000 Eksempel: Nyrud politistasjon i Pasvikdalen, Nord-norsk kunstmuseum i Tromsø 54 i prosess ÅPENT ROM NR. 1 2015 FOTO: THOMAS WAAG HELMERIKSEN ÅPENT ROM NR. 1 2015 Den tidligste skissen vi har av huset er fra Wergelands brev til Linstow, datert 21.2.1845, der han viser hvordan han skal flagge når kongen skulle komme på besøk på Slottet. På skissen skriver Wergeland at han øverst vil heise «en hvid gjøs med rødt Flag samt fransk Flag. Udaf Loftet stort nyt Flag. Paa Husets Sider gl. Norske Flag». Tak over tak Grotten Startskuddet for Urbygningens nye liv. Tekst: Eva Kvandal Foto: Trond Isaksen F Tekst: Mirjana Rødningen Foto: Jeton Kacaniku man skal måle verdien av en eiendom: beliggen- taktro skiftes ut med nytt, og taket bygges opp igjen med og fasader, rigger Statsbygg nå telt over den majes- blant annet dampsperre, vindsperre, lufting og ikke minst tetiske bygningen ved Universitetet på Ås. På denne isolasjon for å få ned energibruken. måten kan man jobbe hele året uten påvirkning av Når tak over tak er på plass kan den originale skiferen, som været. «Tak over tak»-systemet sikrer stabil fremdrift og null er renset, remonteres og ødelagt skifer skiftes ut. Taket til- fuktskader. Restaureringen er en del av Campus Ås. bakeføres med spir som opprinnelig, men luftingen skal nå tørr byggeplass og bedre arbeidsmiljø for håndverkerne, som ivaretas ved spirene. Store vinduer i taket som ikke er originale blir fjernet. nå kan jobbe hele året uavhengig av værgudene. Arbeidet med restaureringen startet med montering av en S om alle meglere vet, er det tre ting som teller når or å beskytte Urbygningen ved restaurering av tak Systemet med tak over tak har store fordeler. Det oppnås FREDNING 2 1 3 1. Urbygningen på Ås får montert et midlertidig tak over taket. 2. Takskiferen er demontert, og skal renses før den settes på plass igjen. 3. Store konstruksjoner monteres på bakken før de løftes opp på taket. het – beliggenhet – beliggenhet. Det er usikkert om Henrik Wergeland spekulerte i dette, men han falt i hvert fall for tomten som lå på en liten ås som senere ble en del av Slottsparken. Han ble dermed nærmeste nabo til det kongelige slott, som sto ferdig i 1849. Wergeland kjøpte tomten i 1841 og det sies at han selv tegnet de første skissene til huset sammen med sin gode venn og slottsarkitekt, Hans D.F. Linstow. Linstow tegnet også vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammen med Grotten er blant takstruktur over taket, som igjen dekkes med presenning. Urbygningen er fra 1901. Etter at deler av bygningen har vært Dette er et av Norges største tak over tak som er montert. avstengt de siste årene på grunn av dårlig brannsikkerhet, Netto grunnflate på taket er om lag 2 200 kvadratmeter med skal den ærverdige bygningen settes i stand. Statsbygg har Huset sto klart til innflytting 17. mai 1841, som ble en fest- største innvendig høyde på over tjue meter. Opplegget for tett samarbeid med Riksantikvaren, som har fredet Urbyg- dag for Henrik Wergeland og hans unge hustru, Amalie Sofie. tak over tak føres og forankres til et stillas, i tillegg til hori- ningen og 17 andre bygninger på Campus Ås. Lykken var imidlertid kortvarig. Wergeland var uhelbredelig sontale strekkstag som går gjennom bygget for å ivareta horisontale krefter. Utvendig skal Urbygningen få samme utseende som den hadde i begynnelsen av 1900-tallet. Originale dører, vinduer og belysning er tatt ut og blir restaurert før de monteres GJENBRUK den første skissen 55 tilbake der de hører hjemme. de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», som vi nå kjenner som sveitserstil. syk og 14. april 1845 måtte han av økonomiske årsaker flytte. Han døde knapt to måneder senere. Etter flere eierskifter ble Grotten kjøpt av staten i 1922 til bruk for kunstnere, og i 1924 flyttet førstemann inn: komponisten Etter at presenningen er på plass, demonteres gammel Vinduer fra 70-tallet blir erstattet med spesiallagde kopier Christian Sinding. I 2011 flyttet dramatikeren Jon Fosse inn som takskifer og taket rives ned til taktro, som er selve underla- av de opprinnelige vinduene, men som tilfredsstiller dagens kunsterboligens fjerde beboer. Statsbygg har ansvaret for ved- get for taktekking. Takkonstruksjon under taktro forsterkes krav til moderne vinduer. Den gamle inngangsdøren som ble likeholdet, og i 2014 ble det gjennomført rehabilitering og re- med nye taksperrer. Både tre og stål benyttes til forsterkning. skiftet ut på 70-tallet vil også bli montert tilbake, og skader staurering. Det har vært viktig å beholde både opprinnelig stil Åpninger i taket må også etableres for inntransport av ma- på fasadene skal utbedres. og sporene etter alle husets tidligere beboere. Den største for- terialer for både forsterkning av tak og større aggregater til Når arbeidet er ferdig, vil Urbygningen bli det naturlige midt- tekniske rom på loftet. Råteskader i taket utbedres, ødelagt punktet for NMBU og en samlingsplass på det nye universitetet. Kunstnerboligen Grotten i Wergelandsveien 4 sto ferdig oppusset høsten 2014. Fjellgrotten under huset, Wergelands «vindunderlige grotte», ble restaurert samme år. andringen sett utenifra er imidlertid fargen på huset, som nå blitt rødtonet beige farge slik det var opprinnelig. Wergeland kjøpte tomten i 1841 og det sies at han selv tegnet de første skissene til huset sammen med sin gode venn og slottsarkitekt, Hans D.F. Linstow. Returadresse: Statsbygg Postboks 8106 Dep 0032 Oslo 130 jubilanten Statsarkivet i Bergen 130 år FOTO: IVAN BRODEY Statsarkivet i Bergen blei oppretta i 1885 under namnet «Stiftsarkivet i Bergen». Dei første åra etter 1885 heldt dei til i Klosteret 17, som tidlegare hadde vore Bethlehem fattigskole. Ved eit makeskifte i 1914 mellom stat og kommune blei tomta bytt mot ei stor tomt på Årstadvollen. Den gamle bygningen er eit av hovudverka til arkitekten Egill Reimers og stod klar i 1921. Statsbygg bygde på arkivet i 2012 og er òg eigar og forvaltar av bygningane. Vi gratulerer!
© Copyright 2024