Åpent rom 2015 nr 1

ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR. 1 2015
BYGGER FOR
FELLESSKAPET
Aldri tidligere har Statsbygg bygd flere
store komplekse bygg enn nå. De åtte
største byggeprosjektene som Statsbygg
nå arbeider med, blir til sammen tolv
ganger større enn operahuset i Oslo.
8 ÅPNING I NORD
Her hjemme er det norske generalkonsulatet i Murmansk
lite kjent, men når det gjelder å utstede antall visum
ligger det på topp blant alle norske utenriksstasjoner.
10 EKSTREMBYGGERNE
Før drev Jenny Furseth med ekstrem oppussing av bolighus på ti dager på TV. Neste mål er å sette norgesrekord
i ekstremt hurtig fengselsbygging i Statsbygg. Nå har hun
søkt råd fra mentor og kollega Ozren Lozo, som ber henne
ta det med ro!
13 BYGGER FOR FELLESSKAPET
De åtte største byggeprosjektene som Statsbygg nå
arbeider med, blir til sammen tolv ganger større enn
operahuset i Oslo.
42 I KT-SATSNING SOM GIR LØFT OG SPIRIT
Spirit er navnet på Statsbyggs største IKT-satsing noen
sinne. Ivar Østhassel, leder for IKT system, mener gevinsten
av investeringene vil synes på mange ulike vis.
46 ÅRSMELDING STATSBYGG 2014
Oversikt over våre aktiviteter i året som har gått.
54 TAK OVER TAK
For å beskytte Urbygningen ved restaurering av tak og
fasader, rigger Statsbygg nå telt over den majestetiske
bygningen ved Universitetet på Ås.
Utgiver: Statsbygg
Bidragsytere: Teft Design as ved Geir Anders
Rybakken Ørslien, Jan P. Solberg, Ivan Brodey
og Jeton Kacaniku. Statsbygg ved Thale Berg
Husby, Mirjana Rødningen, Pål Weiby, Øystein
Solvang og Eva Kvandal.
Redaksjonen avsluttet: Mars 2015
Design: Teft
Trykk: RK Grafisk as
Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss
Opplag: 8650
Foto forside: Geir Anders Rybakken Ørslien
Foto redaktører side 3: Geir Anders
Rybakken Ørslien
Korrektur: Slett og rett
Statsbygg: Biskop Gunnerus’ gt. 6,
Pb. 8106 Dep, 0032 OSLO
Telefon: 815 55 045
Telefaks: 22 95 40 01
Web: www.statsbygg.no
E-post: [email protected]
REDAKTØR
Eva Kvandal
[email protected]
ANSVARLIG REDAKTØR
Hege Njaa Aschim
VIL DU HA ÅPENT ROM – HELT GRATIS?
Send e-post til: [email protected]
Åpent rom utgis fire ganger i året.
FOTO: GLOBUS MEDIA
26
115
Midt i Oslo sentrum
åpner bylandskapet
seg for å ta i mot det
nye nasjonalmuseet
for kunst.
VIL DU HA NYHETER FRA
STATSBYGG VIA E-POST?
Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt
/Nyhetsabonnement/
FØLG OSS PÅ
FACEBOOK, YOUTUBE OG TWITTER
04 leder
ÅPENT ROM NR. 1 2015
Harald
Vaagaasar
Nikolaisen
ADMINISTRERENDE
DIREKTØR I STATSBYGG
Bygg der folk bor
H
ar du hørt om de tre B-ene? Beliggenhet, beliggenhet og belig-
Ta den nye Høgskolen i Bergen som eksempel. Studieplassen til over 7000
genhet. Det er eiendomsmeglernes mantra for hva som styrer
studenter ble bygget sentralt, i nærheten av bybane, buss, med 900 parke-
prisen når du skal kjøpe bolig. Og det viser seg gang på gang at be-
ringsplasser for sykler og kun begrenset antall plasser for biler. Nærings-
liggenheten er avgjørende. Vi vil bo der vi lever livene våre, nær
livet har også etablert seg i området og boligmarkedet er i vekst. I hele
venner, familie, barnehage, butikk, jobb og fritidsaktiviteter. Det er også
prosessen har det vært tett dialog med kommunen i prosjektutviklingen
viktig å komme oss dit uten å bruke for mye tid og penger på transport.
for å finne gode løsninger som gagner både høgskolen, byen og miljøet.
Beliggenhet er også viktig for Statsbyggs kunder. For oss er også en an-
Transport alene står for over 30 prosent av klimautslippene i Norge, og kur-
nen B avgjørende: Bærekraftig samfunnsutvikling. Det handler om å gjøre
ven peker feil vei. Men vi vet også at klimautslipp knyttet til transport ved
stedsvalg som ivaretar behov fra samfunn, brukere og miljø.
bruken av bygg, kan kuttes med hele 60 prosent dersom vi tar kloke valg!
Tester gjort med vårt verktøy klimagassregnskap.no viser nemlig et så stort
utslag dersom byggene legges nær kollektivknutepunkt og nær der folk bor.
Se også til Brønnøysund. Der ble det en heftig debatt om hvor det nye
bygget for Brønnøysundregistrene skulle ligge. En sentrumsnær tomt ble
valgt. Et lurt valg, for denne beliggenheten åpner for at mange av de 630 ansatte kan la bilen stå og i stedet ta bussen, sykle eller gå til jobb i fremtiden.
Regjeringen har satt som mål at Norge skal kutte klimagassutslippene
med minst 40 prosent innen 2030. Derfor må statlige bygg plasseres på
steder som innebærer minst mulig kjøring og der det er gode kollektivløsninger. Dette er også noe vi har forpliktet oss til å følge opp i Statsbyggs
nye miljøstrategi for de neste fire årene. Som Statens byggherre er det vår
jobb å gi gode råd som kan bidra til klimakutt.
Det handler om å redusere klimaavtrykket fra transport til både arbeidsplasser og hjem. Mange statlige etableringer er store, og tiltrekker seg andre virksomheter. Husk at det som bygges av tinghus, universiteter, høyskoler og andre offentlige bygg skal vare i mange tiår framover. Dermed
blir også effekten for miljøet stort på godt og vondt, avhengig av hvilke
valg som gjøres.
Det å bli enige om hvor et nytt statlig bygg skal ligge, er ofte en lang og
tung prosess. Mange interessenter og aktører skal og vil mene noe. Det er
synd dersom resultatet blir kompromiss som verken er bra for folk eller
miljø. Derfor må Statsbygg gi kundene våre kunnskap og alternativer som
Det er altså mange gevinster ved å velge riktig plassering av bygg: Ansatte sparer tid og penger på å komme seg til jobb, det kan bidra til verdiskaping for næringslivet og utslipp av klimagasser kuttes. Vi må heller ikke
glemme at eiendomsverdiene er størst innenfor gangavstand til jernbanestasjonene. Mange B-er er blitt brukt for å beskrive hvor bygg bør ligge.
Kanskje de to viktigste bør bli bærekraftig beliggenhet?
Bybanen passerer rett forbi
den nye Høgskolen i Bergen.
Det gjør det enkelt for studenter og ansatte å ta seg til og
fra skolen.
FOTO: PAUL S. AMUNDSEN
FOTO: TROND ISAKSEN
bidrar til kloke beslutninger.
ÅPENT ROM NR. 1 2015
jobben min
på teiknebrettet
Frå Alta til dukkert i Ganges
Statsbygg er i full gang med reguleringsprosessen for det som skal
bli regjeringskvartalet i framtida.
Seks konsulentteam har laga kvart
sitt forslag, og 23. mars leverte dei
sine idear til korleis kvartalet kan
utformast. Oppdraget frå regjeringa
er eit regjeringskvartal med levande
byrom og gode arbeidsplassar. Dei
seks teama har foreslått kvar dei
nye bygga kan stå og kvar gateløpa
kan leggjast. Innspela blir viktige for
det vidare arbeidet og vil gi eit godt
grunnlag for diskusjon om utvikling
av denne delen av byen.
FOTO: TROND ISAKSEN
Fjellstovene blei bygde for lenge sidan for å tilby overnatting til offentlege tenestemenn på reise mellom Alta
Med ei så lang fartstid er Raymond full av historier:
­­­– Vi fekk melding frå Seoul om at det var store og
kostbare vasskadar i residensen. Vi drog i all hast for å sjå
på elendet. Så viste det seg at det berre var lekkasje på
vassrøyra til hagekranen som ein lokal rørleggjar vurderte
som «omfattande».
Og slik blei løysinga for nybygget i New Delhi, som det
gjekk litt tregt med i fjor vinter:
­­­– Rådville er vi sjeldan i Statsbygg, men litt støtte frå
høgare makter kan vi somtid trenge. Sidan vi hadde
høyrt at ein dukkert i Ganges vil hjelpe på det meste, tok
vi ein tur til Varanasi for å ta eit bad. No går prosjektet
riktig godt!
under arbeid
Arendal
politistasjon
Statsbygg er godt i gang med å
byggje den nye politistasjonen
i Arendal. Prosjektet har to
miljømål: energibruk (passivhusstandard) og materiale. BRG
Entreprenør AS blei vald etter ein
open anbodskonkurranse for totalentreprise med løysingsforslag.
Filter arkitekter AS har teikna
bygget. Bygget blir ferdig i starten
av 2016, og då vil politiet i Arendal
endeleg flytte ut frå dei gamle lokala sine frå slutten av 50-talet og
inn i nye, tidsriktige lokale. Dette
blir første gongen dei får eit bygg
spesialdesigna for behova sine.
klipt og klart
Nytt politihus
i Tromsø
I mars opna Statsbygg den nye
politistasjonen i Tromsø. Leigetakarane er allereie på plass, og
i tillegg til dei tilsette i Troms
politidistrikt rommar bygget
Statens barnehus i Tromsø,
Konfliktrådet og Kriminalomsorga. Med det nye politihuset blir
samarbeidet mellom politiet og
Barnehuset enklare ved at dei no
held til i det same bygget. Også
i Tromsø får politiet for første
gong sitt eige spesialteikna bygg
med flott plassering rett nord for
Tromsøbrua og Tinghuset.
ILLUSTRASJON: FILTER ARKITEKTER AS
Tekst: Mirjana Rødningen Foto: Ivan Brodey
og Karasjok. No er ikkje dette behovet der lenger, men
staten har valt å halde på desse tre fjellstovene. Dei blir
brukte av reindriftsutøvarar og turistar. To av stovene har
eige vasskraftverk, mens den tredje framleis har dieselaggregat. Driftsleiaren utfører service på desse.
­­­– Eg er VVS-ingeniør, men kan fikse alt mogleg, seier Guttormsen, som beskriv jobben sin som ansvarsfull og variert.
Han var tidlegare driftsleiar ved Noregs ambassadar i
Dar es Salaam, Beijing og Moskva. Han er godt kjend med å
jobbe i fjerne strøk med forskjellig arbeidskultur.
– ­­Eg har medverka i vedlikehald og oppgradering på rundt
15 utanriksstasjonar. Frå 2008 har eg hjelpt til i arbeidet med
den nye ambassaden i New Delhi som er under bygging.
Nytt regjeringskvartal
ILLUSTRASJON: FILTER ARKITEKTER AS
Driftsleiar Raymond Guttormsen frå Alta,
med 30 års fartstid i Statsbygg, er tilsett ved
regionkontoret i nord. Han har ansvaret for drift
og vedlikehald av bygningane ved Universitetet
i Tromsø, Noregs arktiske universitet, Campus
Alta, Alta ungdomssenter, ti bustader og fjellstovene Jotka, Mollisjok og Ravnastua.
aktuelt 07
FOTO: LIDIA GLAZACHOVA
08 statsbygg i utlandet
ÅPNING I NORD
Tekst: Eva Kvandal Foto: Pavel Vishnevsky
D
en store visumaktiviteten skyldes mye den utstrak-
hage i Kirovsk – som nok er det nordligste botaniske fagmil-
te grensehandelen i nord. Murmansk er verdens
jøet med egen tropisk hage.
største by nord for polarsirkelen, og generalkonsulatets tjenestedistrikt er stort. Det dekker Mur-
1
BYGGER OMDØMME
mansk og Arkhangelsk fylker, samt Nenets autonome dis-
Statsbygg har ikke bare bygget om konsulatet, de har også
trikt. Til sammen er det en befolkning på to millioner og et
vært med på å bygge Norges omdømme i regionen. Rehabi-
flateinnhold på 908 000 kvadratmeter, mot Norges 385 000
literingen av denne vakre bygningen har vakt oppsikt i byen,
kvadratmeter.
og de som får komme på innsiden får et innblikk i norske ver-
I 2014 var det rundt 318 000 grensepasseringer ved Stats-
–Det
–
er tydelig at vi fra norsk side har lagt både ressurser
sere. Mens nordmenn tar weekendturer til Murmansk for å
og omtanke i prosjektet. Dette setter murmanskboerne pris
slappe av med spa og god mat, drar russerne over grensen til
på, sier generalkonsul Ole Andreas Lindeman. – Her viser vi
Norge for å handle. Russiske regler gjør at de får trukket fra
fram norsk design, møbler og utsmykking, vi viser fram hvor-
hele momsbeløpet.
dan det ser ut på en norsk arbeidsplass og hva vi vektlegger
i fysisk arbeidsmiljø.
–Samtidig
–
sender vi et signal til russerne om intensjon og
Den store aktiviteten har ført til slitasje på bygningen som
kvalitet i vårt nærvær. Dette signalet blir fanget opp ekstra
generalkonsulatet holder til i. Den ligger midt i byen og leies
nå, nettopp på grunn av den ellers anstrengte situasjonen
av Murmansk fylke. Statsbygg har leid bygningen siden 1996,
mellom landene, legger generalkonsulen til.
og den har både kontorer for generalkonsulatet så vel som
generalkonsulens egen residens, i tillegg til to tjenestelei-
ÅPENT HUS
ligheter. Etter oppussingen er alle flater malt, det er lagt nye
Før den offisielle markeringen av at rehabiliteringen var fer-
gulv og himlinger og satt inn nye, moderne møbler. I tillegg
dig, fikk russisk presse og TV komme på besøk og ta en snik-
er det gjort noen mindre ombyggingsarbeider, blant annet
titt inn i konsulatet. Det var generalkonsulen selv som sto for
er korridoren midt i bygget åpnet opp for å bedre samhand-
omvisningen, og den brede pressedekningen etterpå hadde
lingen på konsulatet.
bare godord å si om bygningen. De mange medieoppslage-
Også utvendig er huset pusset opp etter alle kunstens regler. Fasaden er renovert og fargen er godkjent av bymyn-
3
4
5
dier. Det gjør inntrykk.
byggs grensekontrollstasjon på Storskog, de aller fleste rus-
NEDSLITT BYGNING BLE SOM NY
2
FOTO: JIRI HAVRAN
Her hjemme er det norske generalkonsulatet i Murmansk lite kjent,
men når det gjelder å utstede antall visum ligger det på topp blant alle
norske utenriksstasjoner. Nå har Statsbygg gitt generalkonsulatet en
nødvendig overhaling etter lengre tids slitasje grunnet stor aktivitet.
ne viser tydelig at det norske nærværet blir både lagt merke
til og satt pris på.
dighetene. Det er støpt ny trapp og gjerdet rundt er også ny-
Som en av de russiske journalistene konkluderte med: «po-
malt. Generalkonsulatet har en av de veldig få opparbeidede
litikk på høyt nivå er én ting, men gode naboforhold på tvers
hagene i Murmansk. Det er brukt konsulenter fra Botanisk
av grenser er noe helt annet».
1. Det nymalte konsulatet
lyser opp i polarnatten.
2. «Ikke gi hunden mat» står
det på russisk på et skilt på
gjerdet. Det skal hindre dyrekjære og velmenende russere fra å fete opp huskyene
Odin og Umka på loff.
3. Gjesteboken er laget av
en bokbinder i Murmansk.
Omslaget er av reinskinn.
Tanken er at når generalkonsulatets gjester skriver
seg inn i boken, skal de
oppleve at de skriver seg
inn i den polare tilhørighet
som binder nordmenn og
russere sammen i nord.
4. Interiøret har spennende detaljene der det er lagt
vekt på innslag av typisk
norske symboler, som grantrær, fjell, snøkrystaller og
bjørkespon.
5. Murmanske medier merket seg spesielt den enorme
gulvlampen i vestibylen som
ligner bordlampen i logoen
til animasjonsstudioet Pixar.
GENERALKONSULATET I MURMANSK
Sofji Perovskoj 5
STATSBYGGS ROLLE
tema:
STOD FERDIG
ARKITEKT
Leier av Murmansk fylke
1931
for Utenriksdepartementet
Borealis arkitekter AS sto for forprosjektet
REHABILITERING
INTERIØRARKITEKT FOR REHABILITERING
Juli 2014 – november 2014
ACK arkitekter
10 aktuelt
ÅPENT ROM NR. 1 2015 Bildetekst
EKSTREMBYGGERNE
Før drev Jenny Furseth med ekstrem oppussing av bolighus på
ti dager på TV. Neste mål er å sette Norgesrekord i ekstremt hurtig
fengselsbygging i Statsbygg. Nå har hun søkt råd fra mentor og
kollega Ozren Lozo, som ber henne ta det med ro!
Tekst: Øystein Solvang Foto: Jeton Kacaniku
L
yden av Oslo fengsel er metalliske klirr
ne av staten eier fengslene her i landet. Det er en
fra nøkler som vris om og knirkete cel-
stor utfordring, for etterslepet på vedlikehold
Hun har sikret seg et godt kort på hånden for å
ledører som åpnes og smelles igjen.
i fengslene er beregnet til flere milliarder kro-
klare brasene. Kollega Ozren, som har mer er-
Norges største fengsel er 164 år gam-
ner og samtidig er det mangel på soningsplasser.
faring og fartstid som prosjektleder, har sagt ja
melt og har et akutt behov for oppgradering.
MENTOR - ADEPT
til å være hennes mentor. Det betyr at han gir
Foran en sliten fengselsport venter to per-
EKSTREMT TIDSPRESS
veiledning og er samtalepartner for Jenny, som
soner, som verken er innsatte eller vanlig be-
Statsbygg overtok fengslene i 2009 på grunn av
er en såkalt adept.
søkende, på å komme inn. For å være helt
den dårlige tilstanden. Siden har det vært job-
I alt 30 prosjektledere i Statsbygg er med i
ærlig, virker Jenny og Ozren ganske utålmo-
bet aktivt med Justisdepartementet og Krimi-
mentorprogrammet som skal vare i halvannet
dige og mer ivrige enn det som er normalt et-
nalomsorgen for å finansiere og gjennomføre
år. De deltar på samlinger med alle «parene» og
ter å komme seg bak murene. Både han og
nødvendige oppgraderinger og nybygg innen-
har samtaler på tomannshånd. Jenny har altså
hun ser seg rundt med granskende blikk – en
for fengselssektoren. Fortsatt gjenstår det mye
dårlig tid for å få fengselsprosjektet i mål, men
blanding av nysgjerrige og kritiske øyekast på
arbeid, men mange av de eldste fengslene bør
blir paradoksalt nok oppfordret av mentoren
gulv, vegger, tak – og på klokka.
avvikles og erstattes med nye.
til å bremse litt.
I dag pågår det rehabilitering av eksisterende
Ozren: Vi har lett for å kaste oss ut i det med
ETTERSLEP AV VEDLIKEHOLD
fengsler for å gjøre situasjonen bedre for de inn-
en gang for å finne en løsning. Stopp opp, tenk
Ozren og Jenny blir sjekket og klarert og slip-
satte. Dessuten planlegges flere soningsplas-
deg om, hør med andre før beslutningen tas!
per så gjennom en sliten fengselsport. Det de
ser fordi kapasiteten må bedres. Og det haster
Det kan vise seg at du dermed går for en bedre
kommenterer der de rusler rundt i «Botsen»
med å finne gode løsninger. Jenny er for tiden
løsning som igjen minsker risikoen i et prosjekt.
eller avdeling A, er vel ikke de mest vanlige
i planleggingsfasen for to såkalte modulfengs-
Jenny: Jeg har en foroverlent personlighet,
temaene i et fengsel:
ler på Østlandet med tilsammen 192 celler. De
og det er en god egenskap for å få jobben gjort.
skal bygges på vel seks måneder kortere tid enn
Det beste rådet jeg har fått fra Ozren er likevel å
det som er vanlig.
ta det litt med ro innimellom. Jeg er veldig «på»
–Går
–
ikke den stanga over hele bygget? spør
Jenny, og peker på staget som går fra kryss til
kryss på begge sider av den gamle fengselsbyg-
–Vi
– skal bygge disse modulfengselsbyggene
i mange situasjoner, men kan noen ganger med
ningen. Ozren nikker bekreftende og forkla-
raskere enn det som er gjort før. Tidspresset er
fordel ta en ekstra runde før jeg tar avgjørelser.
rer at slik ble ofte bygg avstivet i gamle dager.
strammere enn vanlig, så dette er ganske ek-
Ozren: Det spesielle med mentor-adept-rela-
De er prosjektledere i Statsbygg, som på veg-
stremt, sier Jenny.
sjonen er at jeg kan si akkurat det jeg mener uten
Som mentor i Statsbygg
kan Ozren Lozo dele
kunnskap og erfaring
med sin yngre kollega,
Jenny Furseth.
12 aktuelt
ÅPENT ROM NR. 1 2015
Campus Ås, NMBU
Vikingtidsmuseet
FolkehelSEinstituttet
Jenny og Ozren skuer
med kritisk blikk utover
cellefløyene fra sentralhallen i Botsfengselet.
TEMA
Regjeringskvartalet
Mentorprogrammet har gitt meg en unik mulighet til å få
en mer erfaren kollega som sparringspartner. Det vil gjøre
meg til en bedre prosjektleder.
STORE BYGGEPROSJEKTER
I ARBEID
NASJONALMUSEET
De åtte største byggeprosjektene som
Statsbygg nå arbeider med, blir til
sammen tolv ganger større
enn operahuset i Oslo.
JENNY FURSETH PROSJEKTLEDER I STATSBYGG
Livsvitskapsbygget, UIO
annen norgesrekord. Jenny har nemlig en for-
filter til Jenny. Vi kan være bunn ærlige fordi vi
ket over. Portene åpnes og de får tilbake telefo-
er trygge på hverandre og vil hverandre vel.
ner og sjekker innkomne eposter og meldinger.
tid som «prosjektleder» i TV-programmet «Ek-
Det er konstant travelt å være prosjektleder for
strem oppussing», en realityserie der deltaker-
en av Norges største byggherrer.
ne gråt, rev og pusset opp hjem på ti dager, godt
Jenny: Mentorprogrammet har gitt meg en
unik mulighet til å få en mer erfaren kollega
som sparringspartner. Det vil gjøre meg til en
bedre prosjektleder.
hjulpet av håndverkere, interiørdesignere - og
JENNY PÅ TV
altså arkitekten Jenny.
Ozren: Det må være en grunnleggende balan-
Ozren har i løpet av sine 17 år i Statsbygg hatt
se i mentor-adept-forholdet, preget av toleran-
ansvar for bygging av høyskoler, tinghus og
KAPPLØP
se og respekt for hverandre. Som mentor må
fengsler. Nå jobber han blant annet med planer
–Det var hele tiden et kappløp med tiden. Vi
du være interessert i å hjelpe andre til å lykkes.
for rehabilitering av Oslo fengsel og ombygging
jobbet 12 timer hver dag. Jeg lærte mye om meg
Jenny: Jeg er en veldig privat person, så jeg
av Høgskolen på Hønefoss. Jenny har i løpet av
selv, både fysisk og psykisk. Det var bare å ta på
overrasket meg selv ved å være mer åpen mot
fem år i Statsbygg blant annet hatt ansvar for
seg byggehjelmen og kaste seg ut i det!
Ozren enn jeg hadde forventet. Åpenhet har
innredningen av Regjeringsbygg 6 og rehabili-
Både hun og Ozren kaster seg fortsatt ut i det,
vært nødvendig for å få vår relasjon til å fun-
tering av Ullersmo fengsel. Nå planlegger hun
men begge har gjennom mentorprogrammet
gere.
nytt tinghus i Drammen og altså hurtigbyggin-
lært seg å tenke gjennom sakene på en annen
gen av modulfengsler.
måte, i stedet for bare å gyve løs på oppgavene.
Det er nesten som å høre et ektepar fortelle
om hva som skal til for å ha det godt sammen.
Lenge før mentorprogram og koordinering
Men så er både mentorpraten og fengselsbesø-
av milliardprosjekter i Statsbygg, satte hun en
De har gjort hverandre bedre som prosjektledere. Og fått det litt morsommere på jobb.
Kunsthøgskolen
Brønnøysundregistrene
14 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID
ÅPENT ROM NR. 1 2015
Bygger for fellesskapet
Som byggherredirektør er Synnøve Sandberg ansvarlig for omfattende
og komplekse byggeprosjekter. Hun følger alle prosjektene tett.
Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien
D
SYNNØVE LYSSAND SANDBERG BYGGHERREDIREKTØR I STATSBYGG
et skjer hver gang. Enten Synnøve Lyssand Sandberg er på bytur
oppleve det? Det finnes ikke ett riktig svar, selv om jeg heller mot det siste.
med venner, rusler over Rådhusplassen med familien, eller passe-
Det er så mange som skal ha nytte og glede av de spesialiserte formålsbygge-
rer Vika i Oslo sentrum på egen hånd. Hun bare må stoppe ved byg-
ne våre, på så mange måter. Og det er dette vi i Statsbygg er gode på – å være
getomta for det nye nasjonalmuseet.
flergangsbyggherre på komplekse prosjekter. Vi har lang trening i å balanse-
De andre må pent bli med og kikke, de også. Men de ser neppe det samme
re kostnader mot samfunnsnytte. Vi er ikke en kommersiell aktør som kun
som Synnøve ser. De andre ser en diger byggeplass. Synnøve Lyssand Sand-
måler gevinst i kroner og øre. Gevinstrealiseringen ligger i merverdien som
berg sjekker om det ser ryddig og ordentlig ut, hun tenker på sikkerheten,
det nye bygget gir tilbake til samfunnet. Disse perspektivene gjør at vi som
på logistikken, på informasjonen som er slått opp på byggegjerdet. Hun ten-
er involvert i prosjektene føler en ydmykhet i forhold til de oppgavene vi har.
ker på naboene som deler adkomstveiene med byggetrafikken. Går det bra?
Hun ser for seg volumet på det ferdige bygget som skal åpne i 2019. Hvordan
GODE PÅ Å KARTLEGGE BEHOV
vil det oppleves?
Statsbygg er Norges største offentlig byggherre og eiendomsforvalter i si-
Hun vet mer enn de fleste om det som snart reiser seg på vestbanetomta.
vil sektor. Hvert år planlegger og gjennomfører Statsbygg rundt 160 større
Som byggherredirektør i Statsbygg er hun øverste ansvarlig for en rekke svært
og mindre byggeprosjekter. Statsbygg har rollen som byggherre, men det
omfattende byggeprosjekter som nå er i arbeid. I tillegg til det nye nasjonal-
er selvstendige arkitekter, ingeniørselskaper og byggefirmaer som gjen-
museet, har hun ansvaret for Brønnøysundregistrene, Folkehelseinstituttet
nomfører selve prosjekteringen og byggingen.
i Oslo, Vikingtidsmuseet på Bygdøy, Livsvitenskapssenteret på Blindern og
Det følger gjerne noen ekstra utfordringer med det å være byggherre
Kunsthøgskolen i Bergen. Det samme gjelder nye Campus Ås, der Veterinæ-
når brukeren ikke er oppdragsgiver. Når for eksempel Kunnskapsdepar-
rinstituttet skal på plass hos Norges miljø- og biovitenskapelige universitet,
tementet bestiller et nytt universitetsbygg, er det de ansatte og studen-
og til høsten kommer også det nye regjeringskvartalet inn i hennes porteføl-
tene som er brukerne.
je. Alle prosjektene er store og komplekse og i milliardklassen.
– Da trenger vi all den øvelsen vi har i å balansere brukernes behov mot
samfunnsnytten. Det er alltid mange løsninger som bruker kan ønske å
FLERE KOMPLEKSE PROSJEKT
putte inn i et nytt bygg, ikke minst når de ikke selv trenger å forholde seg
Til sammen vil disse åtte prosjektene bestå av nybygg på rundt 475 000 kva-
direkte til husleien. Da må vi som bygger for fellesskapets midler, klare å
dratmeter. Det tilsvarer mer enn tolv nye operabygg (det er på 38 500 kvm).
utfordre brukerne på de reelle behovene. Det holder ikke at noe er kjekt
Men for Synnøve Lyssand Sandberg er det ikke størrelsen alene som gjør de
å ha. Her har Statsbygg en klar styrke – og vi jobber med å bli enda bedre
store prosjektene komplekse og utfordrende.
– i evnen til å kartlegge behov og få mest mulig ut av de løsningene som
– Nasjonalmuseet er et godt eksempel på de komplekse og spesielle byg-
vi faktisk har råd til.
gene vi oppfører. Det skal romme nasjonalskatter som hele landet er interes-
Synnøve Lyssand Sandberg er sivilingeniør med forskerbakgrunn og
sert i. Det ligger midt i hjertet av hovedstaden vår, tett på både byen og sjøen
lang fartstid fra byggebransjen, før hun kom til Statsbygg fra Skanska Bolig
– med viktig infrastruktur under byggegropa. Og det er knyttet til vår nasjo-
i 2014. Hun ser mange sterke sider ved dagens moderne Statsbygg.
nale identitet, det ser vi også på det folkelige engasjementet i materialvalgene.
Og i slike prosjekter, hvem er egentlig kunden?
Vi har lang trening
i å balansere kostnader mot samfunnsnytte. Vi er ikke en
kommersiell aktør
som kun måler gevinst i kroner og øre.
– Vi er spesialister på formålsbygg som skal romme mange ulike samfunnsfunksjoner. Vi er gode på å bygge det samme mange ganger, som fengsler, po-
Synnøve Lyssand Sandberg lar spørsmålet henge et sekund i storbylufta.
litihus og undervisningsbygg. Samtidig har vi kompetansen som behøves når
– Er det Kulturdepartementet, som har bestilt bygget? Er det de museums-
vi skal bygge en opera, et regjeringsbygg og et nasjonalmuseum. Jeg tror det
ansatte som skal lage utstillinger, forske og arbeide der, er det regjering og
er viktig for Staten å ha en god byggherre både på gjentakelsene og de unike
Storting som har vedtatt dette, eller er det publikum som skal komme hit og
byggene. Det er viktig for oss i Statsbygg å være den byggherren.
16 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID
ÅPENT ROM NR. 1 2015
ÅPENT ROM NR. 1 2015
tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID
17
HANS OTTO HILSEN
– Våre forvaltningsoppgaver tar aldri slutt. Mens et byggeprosjekt har
en begynnelse og en ende, starter vi som eiendomsforvaltere arbeidet lenge før bygget er ferdig – og holder på i «all framtid». Operaen
skal ikke rives. Slottet skal bestå. Et departementsbygg skal pusses
opp etter et gitt antall år, men leietakeren flytter ikke ut, slik som i
kommersielle bygg. Våre bygg ivaretar spesielle oppgaver – og skal
vare lenge. Derfor trenger de god forvaltning. Det er vår jobb, som
forvaltere, driftsledere, driftsteknikere og rådgivere. Kundetilfredshet er et avgjørende kriterium for oss. Det krever at Statsbygg i hvert
byggeprosjekt velger de riktige løsningene. I eiendomsforvaltningen
har vi mye erfaring, og kan bidra aktivt med innspill allerede tidlig i
prosjekteringsfasen. Vår oppgave er å holde hvert bygg i god stand.
Med vår portefølje byr det på spennende utfordringer. Som i regjeringens representasjonsbolig med bladgull og persiske tepper: Hvordan
får vi et nytt ventilasjonsanlegg inn der? Og hvordan sikre universell
utforming av det 112 år gamle høyesterettsbygget? Vi i Statsbygg har
lang erfaring med å forvalte slike verdier, og finner alltid en løsning.
ALEXANDER STRAND-OMRENG
– I Statsbygg har vi sju seksjoner som driver prosjektledelse av byggeoppdrag innen ulike sektorer. To av disse, min seksjon inkludert, er
dedikert til universitet- og høyskolesektoren (UH). Vår oppgave er å
skape de riktige prosjektene og gjennomføre dem på riktig måte. Vi
har en unik fagkunnskap om hvordan vi bygger gode utdanningsbygg, som er klare for framtidas undervisningsformer. Teknologien
utvikler seg, arbeidsmetodene på universiteter og høyskoler gjør det
samme. Nå trenger de mer fleksible og effektive arealer, som kan ha
ulike funksjoner gjennom døgnet. Bibliotek, kantine og arbeidsrom
flyter ofte sammen. Statsbyggs prosjektledelse og faglige rådgivere
jobber tett med Kunnskapsdepartementet og institusjonene, og vi
ser at det skjer mye spennende utvikling på mange områder. Aktuelt
nå er regjeringens ønske om sammenslåing av institusjoner. Statsbygg er oppdatert på kunnskap om UH-sektoren, og vi bidrar med
nye impulser til kundene. Prosjektlederne hos oss er dedikerte i prosjektfaget, og har lang erfaring fra byggebransjen. Selv har jeg vært
både byggherre, entrepenør og byggteknisk rådgiver tidligere. I store
prosjekter er det svært nyttig å ha vært i alle disse rollene og forstå de
forskjellige perspektivene.
MARGRETHE FLØYSTAD
– Vår oppgave er blant annet å ta oss av forhandlinger når Statsbygg
skal kjøpe eller selge eiendom, inkludert å legge fram forslag og strategier. Vi kommer tidlig inn i et byggeprosjekt med kartlegging og analyser av alternativer. Hva er den beste måten å dekke arealbehovet på?
Ett eksempel er det nye regjeringskvartalet. Der trenger vi mer plass.
Det ligger en stor brannstasjon vegg i vegg, samt et bibliotek som skal
fraflyttes. Skal vi kjøpe denne brannstasjonen? Hvordan verdivurderer vi en gammel brannstasjon? Mange slike forhold må avklares. Vi
må gjøre prinsipielle og strategiske vurderinger, som å balansere vern
av kulturhistoriske verdier opp mot nåtidens krav om funksjonelle og
kostnadseffektive bygg. Vi jobber ikke primært for å tjene penger, men
for å finne gode lokaler til statlige formål for alles beste. Det er meningsfylt arbeid, synes jeg. Akkurat nå snakker jeg med Barnevernet.
Vi skal sikre gode lokaler som passer deres behov, og selge eiendommer de ikke trenger så de slipper å betale unødig leie. Det de sparer,
kan de heller bruke på det viktigste – nemlig barna som trenger hjelp.
Vi leder byggingen
av framtidas læresteder
Vi tar godt vare på
eiendommene vi drifter
Hans Otto Hilsen
Forvaltningssjef i Region øst med ansvar for departementer og
domstoler. Sikrer statens eiendomsverdier gjennom rasjonell drift
og forsvarlig vedlikehold.
Alexander Strand-Omreng
Avdelingsdirektør i Byggherreavdelingen. Har ansvaret for nybyggog rehabiliteringsprosjekter innen universitet- og høyskolesektoren.
Vi hjelper kunden å finne
riktig eiendom til rett pris
Margrethe Fløystad
Avdelingsdirektør for kjøp og salg av eiendom. Har ansvaret for alle
kjøp og salg av eiendommer som gjennomføres i Statsbygg.
18 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID
ÅPENT ROM NR. 1 2015
ÅPENT ROM NR. 1 2015
Vi tar ansvaret
på byggeplassen
Vi sikrer arkitektoniske
kvaliteter
Anne Mette Raaholt
Seniorarkitekt i Faglig ressurssenter, arkitektfaglig seksjon. Bidrar til
verdiskapning ved å sikre kvalitet i våre fysiske omgivelser.
Arne Solberg
Prosjektleder i Byggherreavdelingen, Campus Ås. Følger opp
kontraktene, og har ansvar for det som skjer på byggeplassen.
tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID 19
ANNE METTE RAAHOLT
Vi har oversikt over framdrift,
tidsbruk og kostnader
Kari Hovig Kleppestø
Avdelingsdirektør i Byggherreavdelingen, Prosjektstyringsseksjonen.
Bidrar til å sikre god prosjektstyring, med solid kvalitet på beslutningsgrunnlag og prognoser.
– Vår seksjon dekker flere fagområder – arkitektur, landskapsarkitektur, interiørarkitektur og kulturminnefag. Vi driver med rådgivning
og kvalitetskontroll både i bygge- og utviklingsprosjekter og i videreutvikling av eksisterende eiendommer. Vi er opptatt av helhetlige
løsninger som ivaretar både funksjonelle, tekniske og estiske kvaliteter i byggene og i uteområdene. Her forsøker vi å utnytte rammebetingelsene til de ulike prosjektene på en best mulig måte. Selv om
vi ikke prosjekterer løsninger selv, har vi stor bredde i leveransene
våre: funksjonsanalyser, romprogram, ulike typer kravspesifikasjoner, konkurransegrunnlag for anskaffelser og oppfølging i alle prosjektfaser. Hvordan kan kvalitet og fleksibilitet i omgivelsene bidra til
verdiskapning for brukerne av byggene? Her ønsker vi å utfordre og
oppmuntre brukerne til nytenkning og alternative løsninger, gjennom
gode brukerprosesser. Vår seksjon er også opptatt av å utforske nye
arbeidsformer, både i byggeprosjektene og gjennom egen arbeidsplass. Vi praktiserer free seating og inviterer gjerne andre fagfolk inn
i vårt flerfaglige kontorlandskap!
ARNE SOLBERG
– Når entrepenøren kobles inn i prosjektet, da er det jeg som overtar
det daglige ansvaret for produksjonsapparatet på byggeplassen. Hva
jeg liker best? Jeg synes rett og slett det er morsomt å bygge, jeg! Det
er derfor jeg har denne jobben. Det handler ikke bare om gleden ved
å bygge opp noe varig, et helt konkret resultat. Jeg liker også variasjonen. Det skjer noe hele tiden – og ingen dag er lik den forrige. Jeg
har to prosjektledere med meg, som hver arbeider direkte med byggelederne. Vi følger opp entrepenørene og ser til at både framdrift,
kostnad og kvalitet er i tråd med kontraktene. I tillegg har jeg ansvar
for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø – samt at miljøkravene følges. Jeg
har jobbet flere år på entrepenørsiden selv, og kjenner de ulike rollene
på byggeplassen godt. Det kommer godt med når noe uventet skjer.
Jeg har vært borti så mange ulike hendelser, at jeg sjelden blir stresset. Min oppgave er å ha et godt overblikk, beholde roen, prioritere
de riktige oppgavene – og stole på at mine gode kolleger gjør sin del
på en skikkelig måte. Det viktige for oss er å snakke godt med hverandre, slik at vi finner de gode løsningene sammen.
KARI HOVIG KLEPPESTØ
– Vår oppgave er å tenke langt fram! Prosjektøkonomene hos oss er
prosjektlederens høyre hånd, og bidrar til at hvert byggeprosjekt gjennomføres til avtalt tid og kost. Vi følger opp alle kontrakter, ser på reell
framdrift opp mot planlagt framdrift – og holder alle involverte oppdatert med nye prognoser hver måned. Der kommenterer vi også usikkerhetsfaktorer og risiko, samt drøfter forslag til tiltak. En viktig del av vårt
arbeid handler om å samarbeide tett med entrepenører og byggeledere. Ingen kan lage gode prognoser kun fra et skrivebord. Prosjektøkonomen er ofte ute på byggeplassen, sørger for at alle parter er oppdatert
på våre rutiner og rapporteringsfrister. Slik sikrer vi en komplett dokumentasjon av alle avtaler, bestillinger og tillegg underveis. Dette er ikke
minst viktig for å sikre at entrepenøren får et riktig sluttoppgjør. Vi har
arbeidet hardt med prognoser og prosjektstyring i mange år, og vet av
erfaring hvor de ulike tidstyvene og kostnadsdriverne gjemmer seg.
Derfor er vår oppgave også å utfordre prosjektledelsen. Vi må være tidlig ute med usikkerhetsanalysen, være forberedt på worst case scenario – og stille gode, kritiske spørsmål underveis. Når prosjektet er over,
evaluerer vi grundig, for å kunne gi enda bedre råd til neste prosjekt.
20 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID
ÅPENT ROM NR. 1 2015
NINA ØDEGAARD
– Det er mange beslutninger som må tas før et byggeprosjekt kan starte. I vår seksjon finner du dyktige arealplanleggere, arkitekter, landskapsarkitekter, by- og regionplanleggere, samfunnsvitere og økonomer, som finner svar på mange spørsmål: Behøves det et nytt bygg,
eller kan utfordringen løses på en mindre ressurskrevende måte? Hvor
skal bygget lokaliseres slik at det blir lett tilgjengelig, uten å belaste
klima og miljø ? Hvordan bør bygget utformes i forhold til omgivelsene rundt? Vi planlegger fram til vedtatt reguleringsplan, slik at våre
kolleger kan begynne på selve byggeprosessen. For de virkelig store
prosjektene – over 750 millioner kroner – utarbeider vi konseptvalgutredninger i henhold til Finansdepartementets krav. Akkurat nå leder Statsbygg arbeidet med tre slike utredninger; for Tullinløkka-området i Oslo samt de nye tinghusene i Bergen og Stavanger.
BJØRN KUVÅS
– Vårt mål som juridiske rådgivere er å være olje i maskineriet. Ved å gi
gode råd på et tidlig stadium kan vi smøre byggeprosessen, og bidra til at
våre kolleger tar gode beslutninger. Vi utformer maler for konkurransegrunnlag og kontrakter, vi kvalitetssikrer konkurransegrunnlag og innstillinger – og vurderer forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser. I
tillegg kobles vi inn i strategiske diskusjoner. Ofte kjenner vi kontraktsvilkårene bedre enn dem som skal ta seg av selve byggingen. Skulle det oppstå
en tvist, bidrar vi til å finnne en løsning, men fører ikke saken for retten. Vi
har heller ingen «politirolle» internt, vi er ikke her for å ta dem som måtte
gjøre feil. Vi er rådgivere og strategiske partnere fra start til mål i byggeprosjektene, og som interne jurister er vi alltid tilgjengelige. Vi kan ta ting
kjapt, finne svar og sørge for at prosessen går videre så raskt som mulig.
OLE BJØRN ÅLOVSRUD
– Jeg sitter i Forvaltningsstaben i eiendomssavdelingen, og har ansvar
for ventilasjon, temperatur, kjølemaskiner, varmesentral, lys, gatevarming, radiatorkurser og en lang rekke andre funksjoner i det som vi kaller sentral driftskontroll. Vår faggruppe er de som kjenner byggene best
når det handler om praktisk drift. Når vi kan dele våre erfaringer med
nye prosjekteringsgrupper, kan det spare både oss og kunden for driftskostnader senere. Når et bygg er i drift, er det vi som møter kundene
ansikt til ansikt, og vi må ta deres spørsmål på alvor og følge dem opp på
en god måte. Selv med digitale systemer som enkelt lar brukerne melde
feil, har det fortsatt en stor verdi å stikke innom ansikt til ansikt. Da kommer alle de andre spørsmålene, som også er der. Noen ting er jo løst på
to sekunder, særlig for den som ikke har oppdaget den justerbare termostaten bak døra på kontoret!
RANDI MERETHE ROGSTAD
– Vi estimerer kostnader i de tidlige fasene av et byggeprosjekt, og kvalitetssikrer kalkylker fra eksterne konsulenter. I tidlige prosjektfaser gjenstår det fortsatt mye plan- og prosjekteringsarbeid, og mange beslutninger er ofte ikke tatt. Derfor er det viktig å ta hensyn til usikkerhet. Når vi
har ufullstendig informasjon, bruker vi usikkerhetsanalyser. Dette gir et
godt grunnlag for en kvalifisert oversikt, vurdering av situasjonen og gode
beslutninger. Når vi skal levere våre overslag for investeringskostnader til
en behovsutredning eller programfasen til et prosjekt, er det mange som
ønsker seg ett konkret tall. Helst så tidlig som mulig. På grunn av at det eksisterer usikkerhet, leverer vi estimater som intervaller som ansees å være
80 prosent sannsynlige. Når vi estimerer kostnader, er jeg i tillegg opptatt
av at vi samtidig synliggjør mulige kostnads – og risikoreduserende tiltak.
Vi sørger for at de
beste planene blir
virkelighet
Nina Ødegaard
Avdelingsdirektør i Utviklingsavdelingen,
rådgivning og lokalisering. Ansvar for
arealplanlegging og tidligfasevurderinger
i bygge- og utviklingsprosjekter.
Vi forebygger
juridiske problemer
Bjørn Kuvås
Avdelingsdirektør i Faglig ressurssenter,
juridisk seksjon. Yter faglig bistand i byggeprosjekter, utviklingsprosjekter og forvaltning.
ÅPENT ROM NR. 1 2015
tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID 21
Vi løser kundenes problemer
i arbeidshverdagen
Ole Bjørn Ålovsrud
Overingeniør i Eiendomssavdelingen, forvaltning av departementer
og domstoler. Hovedansvarlig for brannvarsling og sentral driftskontroll i Regjeringskvartalet.
Vi beregner kostnader
før spaden settes i jorda
Randi Merethe Rogstad
Avdelingsdirektør for økonomi og analyse i Faglig ressurssenter. Beregner kostnader og kvalitetssikrer kalkyler når nye bygg planlegges.
22 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID
ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER
ÅPENT ROM NR. 1 2015
GRØNT: Ei nyopning av Gaustadbekken saman med nøye planlagd bruk av planter, tre, vatn og steinformasjonar skaper biologisk mangfald og rike sanseinntrykk i det
offentlege parkområdet på søraustsida av bygget. Mot Ringveien sørgjer plantene for ein botanisk buffer mot støy og svevestøv.
DET NYE FLAGGSKIPET TIL
FORSKARANE
Det nye Livsvitskapsbygget på Blindern i Oslo blir Noregs nye ess
i ermet for utdanning, forsking og innovasjon. Her er menneska som
no gjer ferdig skissene til det nye kraftsentrumet til universitetet.
Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien
D
ette har mange fellestrekk med å vere dirigent for
– Jobben min er å heve taktstokken, telje opp og sørgje for
eit stort orkester, seier Per Anders Borgen i Ratio
at alle deltakarane her speler saman. Vi er eit breitt og solid
arkitekter AS. Han står framom ein skalamodell av
tverrfagleg team som arbeider med dette no, med bidrag frå
området rundt Blindern i Oslo – med eit heilt nytt
ein heil skog av ulike faggrupper. Desse må snakke saman,
bygg i midten.
lytte til kvarandre og tenkje konstruktivt i fellesskap.
Borgen leier prosjekteringsgruppa som i løpet av somma-
Borgen er arkitekt, men altså først og fremst lagleiar. Med
ren skal gjere ferdig skissene til «VEV»: eit nytt forskings- og
seg har han akkurat no rundt 25 fagpersonar frå ei rekkje dis-
undervisningsbygg på 66 700 kvadratmeter i Gaustadbekk-
iplinar. Eit prosjekt i denne storleiken stiller høge krav til
dalen – mellom Rikshospitalet og dagens universitets-
tverrfagleg samarbeid. Statsbygg har derfor leigd eige lokale
område på Blindern.
på Skøyen for å huse prosjekteringsgruppa bak VEV. Prosjektsjef Morten Danielsen i Statsbygg og
prosjekteringsleiar Per Anders Borgen i Ratio
arkitekter skal saman finne gode løysingar for
det kompliserte bygget,
24 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID
ÅPENT ROM NR. 1 2015
LIVSVITSKAPSBYGGET, UIO
Forskings- og undervisningsbygg for livsvitskap (Life Science)
inkludert kjemi og farmasi ved Universitetet i Oslo.
OPPDRAGSGJEVAR
OPPSTART/FERDIGSTILLING
Kunnskapsdepartementet
Skisseprosjekt avsluttes i 2015
66 700
FØREBELS AREALRAMME (KVM)
Ikkje fastsatt
Arbeidsfellesskapet er forsterka med eit anna arkitektkontor, eit landskapsarkitektkontor og ei rekkje ingeniørfirma og
andre spesialrådgivarar.
TVERRFAGLEG OPPGÅVE
Det var Statsbygg som i utlysinga av plan- og designkonkurransen stilte krav til tverrfaglege team. Ratio samla derfor eit
kompetent lag rundt seg og var ei av 31 prosjekteringsgrupper som melde interesse for å delta. Sju blei prekvalifiserte.
Tre blei kåra som vinnarar i plan- og designkonkurransen
og inviterte til forhandlingar.
Kontrakten gjekk til gruppa som utvikla VEV, leidd av Ratio arkitekter. Kort etter at champagnekorken spratt, var dei
tilbake ved teikneborda på Skøyen.
– Forslaget vårt viser korleis vi meiner dette bygget bør
fungere, og det trekkjer opp dei store linjene. No fullfører
vi skisseprosjektet med å få på plass detaljane som viser
korleis dette kan løysast i praksis. Dette krev kunnskap og
spisskompetanse på mange frontar. Ein fjerdedel av dei som
arbeider med dette no, er arkitektar, resten kjem frå andre
fagfelt, fortel Borgen.
Eit arkitektkontor som får ansvaret for å utvikle eit slikt
prosjekt, må nemleg kunne svært mykje meir enn å teikne.
Dei må òg ha leiarar med tyngd.
LEIING EIN KRITISK FAKTOR
– For Statsbygg er det avgjerande viktig å velje dei aktørane
som har kompetansen, erfaringa og gjennomføringsevna
som trengst for å handtere ei så kompleks og omfattande
oppgåve, seier Morten Danielsen.
Han er prosjektsjef i Statsbygg og har det daglege byggherreansvaret for planlegginga av universitetet si storsatsing. Han peiker stadig på hovudmålet som det nye bygget
skal leggje til rette for: ei klar styrking av konkurransekrafta
universitetet har på utdanning, forsking og innovasjon.
– Statsbygg er best på bygg med meining. Her er meininga
Dette er
livsvitskap:
Universitetet i Oslo kallar satsinga på livsvitskap
den vitskaplege revolusjonen for vår tid. Dette handlar om livsgåtene og forskinga som søkjer å forstå
meir av menneska og livet
rundt oss. UiO har no over tusen
forskarar og vitskapleg tilsette som arbeider med
livsvitskap. Dei gjer innsatsen sin i biologi, fysikk, kjemi, farmasi, matematikk,
statistikk, informatikk og ei
rekkje andre fag.
Derfor
treng Oslo
eit nytt Livsvitskapsbygg:
Oslo har dei sterkaste
forskingsmiljøa i Noreg
innanfor livsvitskap på
universitetet, Oslo universitetssykehus og i næringslivet. Målet er å skape ein
eineståande arena for alle
desse.
Dei ulike miljøa treng
ein ny arena for eit tettare
forskings- og undervisningssamarbeid. Det nye
Livsvitskapssenteret blir
derfor utvikla som eit fleksibelt toppforskingsbygg.
Faga kjemi og farmasi
får nye areal her, med strategisk gangavstand til campus på Blindern, Oslo universitetssykehus, Institutt
for informatikk og SINTEFs
laboratorium for nye materiale.
– Kva er grunnen til at de valde ein tverrfagleg konkurranse med prekvalifisering, altså ei siling av kven som fekk delta i hovudrunden?
– Årsaka er at ei rekkje fag og spesialistar må medverke i
utviklinga av prosjektet. Vidare meiner vi at sju deltakarar
sikra at vi fekk belyst prosjektet i tilstrekkeleg breidd. Oppgåva vår er òg å sikre oss ei kvalifisert leiing av heile dette
tverrfaglege teamet i prosjekteringsgruppa. Kompetent og
tydeleg leiing og styring på prosjekteringssida er ein heilt av-
PÅ ETT BRETT: Prosjektleiinga for det nye Livsvitskapsbygget studerer modellen som står i prosjektkontoret på Skøyen, vegg i vegg med lokala til Ratio arkitekter: Frå venstre Geir O. Solheim (UiO), Morten
Danielsen (Statsbygg), Per Christian Brynildsen, Randi Mandt, Per Anders Borgen (alle frå Ratio arkitekter), Jo Sigurd Lang-Ree (Statsbygg), Terje Knutsen (UiO) og arkitekt Kristin Bauck.
gjerande faktor når vi skal levere innanfor dei rammene som
er sette for prosjektet, konstaterer Danielsen.
Dette sa juryen om VEV:
TREDELT PROSJEKTGRUPPE
«En klar vinner. Konkurranseutkastet viser en løsning av en
komplisert tomtesituasjon på en særdeles god måte og med
høy arkitektonisk kvalitet. Vev skiller seg ut på grunn av den
dyktige helhetlige utformingen av bygningsmassen, både arkitektonisk og med en bygningsstruktur tilrettelagt for fleksibel
organisering av forskning og studier. Bygningens forhold til terreng og grøntområder var avgjort konkurransens beste.»
Tilbake på arkitektkontoret på Skøyen har prosjekteringsgruppa organisert seg i tre grupper, som arbeider med kvart
sitt hovudfelt:
Det første tek for seg om struktur, altså beresystemet og
konstruksjonen i bygget, i tillegg til sjakter og føringsvegar
Dette er kriteria:
for ventilasjon og elektrisitet. Så kjem gruppa som arbeider
Juryen vurderte dei sju løysingsforslaga ut frå fire kriterium:
med funksjon, korleis bygget skal brukast. Dei har tett kon-
I kva grad forslaget kan gjennomførast, og totaløkonomi
takt med brukarane ved universitetet, som sjølvsagt er ak-
Stads- og campusutvikling
tivt med i utforminga av gode løysingar for svært avanserte
Arkitektonisk kvalitet og funksjonalitet
laboratorium, undervisningsrom og kontor og alle dei andre
Miljøløysingar
funksjonane bygget skal romme.
– Den tredje er gruppa for berekraft, energi og miljø, fortel
Per Anders Borgen.
– Dei har ei stor oppgåve framfor seg i å realisere dei ambisiøse miljøkrava som er sette. Dette er eit tungt og stort
bygg som krev mykje energi, men vi skal heilt ned mot nesten
null i levert energi. Dette går eit godt stykke vidare frå passivhusa som finst i dag. Dette bygget skal produsere monalege mengder energi sjølv, ved hjelp av solceller på tak og vegger og andre løysingar. Borgen er glad for å kunne løyse oppgåvene i tett samarbeid med Statsbygg, som han beskriv som ein svært profesjonell byggherre.
klart og tydeleg formulert av både Kunnskapsdepartemen-
– Det er ei rein glede å jobbe saman med Statsbygg i eit så
tet og universitetet. Det er denne effekten all planlegginga
stort og omfattande prosjekt. Dei har mykje kompetanse i eige
vår skal sikte mot, understrekar Danielsen.
hus og stor kunnskap om det å leie eit slikt prosjekt framover.
FLEKSIBELT: Bygget blir designa for bruk i minst 60 år og må formast for stadig endra behov i framtida. Organiseringa av undervisnings- og forskingsareala består av fleksible romløysingar på store etasjeplan, der areala enkelt kan justerast etter behov. ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER
KOSTNADSRAMME
Forprosjektfase
ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER
STATUS
INNE VS. UTE: Landskapet i Gaustadbekkdalen skaper grøne
rekreasjonsområde for både tilsette, studentar og naboar.
RYDDER
PLASS FOR
KUNSTEN
Når Arne (26) fra Namsos graver ut tomta til
det nye Nasjonalmuseet, følger vibrasjonssensorer
nede i grunnfjellet med på hver eneste bevegelse.
Rister det for mye, sender de varsel på sms.
Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien og Ken Opprann
28
tema: Store byggeprosjekter i arbeid
NASJONALMUSEET
ÅPENT ROM NR. 1 2015
Statsbygg bygger nytt nasjonalmuseum for kunst, arkitektur
og design på Vestbanen i Oslo for Kulturdepartementet
OPPDRAGSGIVER
BYGGESTART/FERDIGSTILLING
Kulturdepartementet
2014/2019
54 600
ILLUSTRASJON: KLEIHUES+SCHUWERK GESELLSCHAFT VON ARCHITEKTEN
BRUTTO BYGNINGSAREAL (KVM)
M
idt i Oslo sentrum åpner bylandskapet seg for å
ta i mot det nye nasjonalmuseet for kunst. Asfalten på den gamle vestbanetomta er for lengst
må tas hensyn til, forteller prosjektleder Atle Sand i Stats1
bygg. Fra sitt kontor i brakkeriggen ved Munkedamsveien
2
retter han pekefingeren rett ned.
skrellet av. 54 600 kvadratmeter skal stå ferdig til
– VEAS-tunellen er hovedledningen for avløpsvann ut fra
innflytting akkurat her sommeren 2019. Men aller først skal
Oslo, og den krysser tomta snaut fem meter under der kjel-
over hundre tusen kubikkmeter leirjord og stein kjøres bort,
mens hele tomta tettes igjen for å holde grunnvannet ute.
– Dette er artig, spennende og utfordrende arbeid, fastslår gravemaskinføreren Arne Solli fra sin plass midt ute på
«enga», som fagarbeiderne kaller byggetomta.
– Det er ingen enkel tomt å grave ut, men vi får det til!
URBAN BYGGEPLASS
Statsbygg har valgt entrepenører som kan sitt fag til fingerspissene. Men de har sjelden løst slike utfordringer med så
tett trafikk på alle kanter: Noen få meter unna gravemaski-
1. Arkitektene i Kleihues &
Schuwerk har tegnet museumsbygget som vil prege
hele bybildet rundt Rådhusplassen i Oslo sentrum.
De er fortsatt i arbeid ved
prosjektkontoret på Victoria terrasse.
2. Andreas Skymberg sørger for nøyaktig stikning i
byggegropa. Hans målinger bidrar til å sikre at alt
havner på rett sted og i riktig høyde.
lergulvet på museet skal ligge. Fjellgrunnen rundt denne
tunellen tåler ikke mye vibrasjoner før det kan oppstå risiko
for skader. Derfor har vi installert sensorer på tunelltaket. De
måler vibrasjoner hvert sekund. Hvis vi nærmer oss grenseverdien, kommer varselsignalet umiddelbart via sms opp til
maskinførerne. Sensorene sender også måleverdier via wifi
inn til byggekontoret. Han peker ut.
– Du kan se betongrøret der ute, markert med rosa? Der
nede ligger senderen.
ÅPNER FOR SJØVANN
nene og boreriggene ferdes byfolket til fots, på sykkel, i biler,
Vi ser ut over en vrimmel av maskiner og mennesker som
busser, trikker og båter.
sveiser, borer, pumper og graver. Kubikk for kubikk nærmer
Selv under bakken ligger det følsomme installasjoner som
de seg målet for denne delen av byggeprosjektet. Mens de
STATUS
KOSTNADSRAMME
Detaljprosjektering
5,327 mrd. kr.
30
tema: Store byggeprosjekter i arbeid
ÅPENT ROM NR. 1 2015
Mange av de gamle bygningene i Oslo
sentrum er fundamentert på treflåter nede
i leira. Hvis grunnvannstanden senkes,
kan det skape store setningsskader.
ØYVIND TRYDAL I HAB CONSTRUCTION AS – SOM UTFØRER GRUNNENTREPRISEN FOR STATSBYGG.
forbipasserende utenfor gjerdet beundrer tegningene av det
for å sikre en tett, tørr og stabil byggegrop, forteller Trydal.
nye nasjonalmuseet, handler arbeidet på innsiden nå om det
Det er mye som står på spill der nede under bakken. Visste
som ingen kommer til å se: fundamentet for den nye nasjo-
du for eksempel at grunnvannstanden genererer et poretrykk
nalskatten. Deler av gravearbeidene handler også om lage
i bakken, som holder flere av nabobyggene stabilt fundamen-
tunneller som henter sjøvann inn i nybygget, til bruk i mu-
tert? Mange av de gamle bygningene i Oslo sentrum er fun-
seets energisystem. Dette prosjektet har nemlig høye miljø-
damentert på treflåter nede i leira. Hvis grunnvannstanden
ambisjoner. Hele anlegget planlegges etter miljømål innen
senkes, kan det skape store setningsskader.
fire sentrale temaer: klimagassutslipp, energi, materialvalg
og bygningstekniske løsninger.
VIKTIG BILVASK
I tillegg skal museet oppfylle FutureBuilt-kriteriene innen
Hele to tusen tonn løsmasse skal ut hver dag når gravearbei-
bymiljø og arkitektur, forbildeegenskaper og prosess.
dene pågår på vestbanetomta. Lastebilene går i skytteltra-
Men før alt dette kommer på plass, må fundamentet være
fikk, og har nå koblet seg på rundkjøringen i Dronning Mauds
bunnsolid. Det er entrepenørens oppgave i arbeidet som på-
gate for utkjøring. Dermed unngår de den smale Dokkveien
går akkurat nå. Målet er å komme ned og støpe en arbeids-
på Aker Brygge-siden, der syklister og fotgjengere også skal
plattform i betong under det som skal bli kjellerplanet. Den
kunne ferdes trygt. Hensynet til omgivelsene ligger også bak
skal så brukes som base når fundamenteringen og forankrin-
vaskestasjonen lastebilene passerer på vei ut.
– Hver eneste bil spyles på siden og under bilen før den kjører ut av tomta, slik at vi ikke drar med oss unødig jord og leire ut på det offentlige veinettet, forklarer Trydal.
– Det er en krevende tomt, fordi den består av to fjellrygger
Og inne i sin oransje gravemaskin sitter Arne Solli fra Nam-
og mye leire. Vi skal grave oss drøyt seks meter ned under
sos og manøvrerer grabben med rutinerte hender. Han flyt-
bakkeplan, altså godt under grunnvannstanden og vannlinja
ter jorda bort til nabomaskinen som løfter den opp på laste-
i fjorden utenfor, forklarer Øyvind Trydal i HAB Construction
bilene, og sørger hele tiden for å holde skråningen som blir
AS – som utfører grunnentreprisen for Statsbygg.
igjen så jevn som mulig.
Han ser ut over tomta som er omgitt av en vegg med stålpla-
– Nå opprettholder jeg en graveskråning som geologene
ter, som skiller selve byggegropa fra terrenget rundt. Trydal og
har definert, for å støtte opp mot spunten rundt her. Det skal
kollegene har brukt mye av vinteren på å sette ned spunten,
være en slik skråning femten meter unna spunten, for å sta-
som veggen kalles på fagspråket. Den gjør det mulig å grave
bilisere løsmassene. Dette er både det beste og verste mate-
dypt ned i løse masser, og den tetter også igjen – så ikke grunn-
rialet å holde på med. Veldig fint å grave i når det er tørt, men
vannet lekker inn. En tørr byggegrop er en svært kritisk faktor.
når det blir vått så flyter leira utover. Da blir det til og med
– Men selv nede under kjellernivået når vi ikke grunnfjel-
vanskelig å stå på, så vi må bruke stokkmatter under maski-
let overalt, leiren ligger stedvis dypt. Dessuten har berggrun-
3
som skal bli Norges største kulturbygg vet nøyaktig hva de gjør.
reduseres med 50 prosent sammenlignet med dagens nivå.
KREVENDE LEIRE
2
Med andre ord: Det er kritisk viktig at entreprenørene bak det
Utslippene av klimagasser gjennom byggets levetid skal
gen begynner til høsten.
1
nene våre for ikke å synke ned, viser Arne.
nen også sprekker flere steder. Derfor har vi brukt mye res-
– Heldigvis er leiren stabilisert med kalk og sement, det
surser på både å stabilisere leiren og tette underlaget, ved
hjelper enormt. Uansett: For en enkel gutt fra landet er det
å sprøyte inn kalk og sement. Når vi borer hull til stabilise-
både fascinerende og spennende å være med på dette. Det
rende stålstenger ti meter ned i grunnfjellet under spunten,
er stort å tenke på at jeg var en av de første som fikk ta spa-
injiserer vi mikrosement ned i disse hullene også. Alt gjøres
detakene i det som skal bli det nye nasjonalmuseet for kunst!
1. Andreas Sjöberg og Knut
Hagen arbeider bare noen
få meter unna bytrafikken,
der de sørger for at spuntveggen mot Dokkveien
blir stabil.
2. Hver eneste lastebil som
forlater byggegropa med
masse, blir grundig spylt
ved utkjøringen – for å hindre at søle og leire legger
seg i gatene rundt tomta.
3. Det er store hydrauliske krefter i sving når Tore
Svensson og Per-André
Knobelauch opererer
boreriggen.
NORGES
FETESTE FJØS
Senter for husdyrforsøk ved Campus Ås er første
trinn i det hittil største byggeprosjektet ved noen
utdanningsinstitusjon her til lands.
Tekst: Jan P. Solberg Foto: Ivan Brodey
34 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID
ÅPENT ROM NR. 1 2015
CAMPUS ÅS, NMBU
Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet i Oslo samlokaliseres
med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. OPPDRAGSGIVER
BYGGESTART/FERDIGSTILLING
Kunnskapsdepartementet
2015/2019
63 100
BRUTTO BYGNINGSAREAL (KVM)
STATUS
KOSTNADSRAMME
Detaljprosjektering
6,509 mrd. kr
T
otalt skal Statsbygg oppføre 75 000 kvadratmeter
– Dette anlegget kommer til å få svært stor betydning for
nybygg. Hele porteføljen skal stå ferdig til studie-
landets husdyrhold og matvareproduksjon i årene som kom-
start høsten 2019 og har en samlet kostnadsramme
mer, sier han. – For meg føles det meningsfullt å ha vært med
på åtte milliarder kroner fordelt på to byggeprosjek-
å bygge det. Verden trenger mer mat, samtidig som dyrevel-
ter, et rehabiliteringsprosjekt og et utstyrsprosjekt.
Senter for husdyrforsøk, som er bortimot ferdigbygget, har
Av smittevernhensyn er anlegget flyttet 800 meter i luftlinje unna den store røde låven som i generasjoner har vært
likevel et sentralt delprosjekt. Her skal fremtidens måter å
selve symbolet på Norges høyeste utdanning innen husdyr-
drive husdyrhold forskes frem.
hold. Låven skal snart rives for å gi plass til det nye Veterinærbygget, som er hele 63 000 kvadratmeter stort.
Norges største fjøs, tas i bruk ved påsketider. Det fins fjøs her
til lands med større areal, men ikke som har flere dyr. Sen-
BØRSTEMASKIN
ter for husdyrforsøk skal romme 350 småfe, 350 storfe, 350
Augestad gir oss omvisning i det nye praktfjøset. Vi begynner
griser og seks hester. Anlegget blir definitivt det mest mo-
i saueavdelingen. Sauer skal ha det kjølig, forklarer han og
derne fjøset i landet, og også et av Europas mest avanserte.
peker mot spaltepanelveggene som sørger for naturlig ven-
Senter for husdyrforsøk, som er en del av Norges miljø-
tilasjon. Noen av bingene og fôrkrybbene er laget slik at det
og biovitenskapelige universitet (NMBU), byr på det siste
skal være lett å veie og følge med på fôringsinntak og avfø-
innen teknologiske løsninger for husdyrhold. Dyra fôres og
ringsmengde når dyra står i forsøk. Forskningen ved anleg-
melkes av roboter, chipsteknologi holder regnskap med mel-
get vil ha mye fokus på effektiv utnyttelse av ulike typer fôr.
bingene.
I geitefjøset blir vi stående og se på Rolls Royce-modellen
av en melkemaskin, som kan melke 24 dyr samtidig. Montør
Løsningene letter ikke bare bondens hverdag, men bidrar
Nils Petterson fra DeLaval forklarer at geitene går gjennom en
også til økt dyrevelferd. Om en ku eller geit mister matlysten,
id-portal og fortsetter inn i hver sin lille bås. Geitene står 12
som kan være symptom på sykdom, blir det straks registrert
stykker på hver side, mens fjøsbetjeningen står i melkegra-
av datasystemet, og dyret kan få ekstra tilsyn.
ven bak dyrene på en heve-/senkeplattform og setter suge-
Det sier seg selv at det skal mye spesialkompetanse til for
koppene på spenene. Dyrene har chips som registrerer hvor
å bygge et slikt anlegg.
mye hver enkelt melker.
TETT DIALOG MED BRUKERNE
ker, én for purker med smågris, én for purker med litt større
– Fjøsanlegg er ikke akkurat det Statsbygg bygger mest av,
avkom etc. Innredningen i den ene avdelingen er utviklet
men prosessene bak er omtrent de samme som ved bygging
ved NMBU. Grisepurker har en lei tendens til å klemme ihjel
av andre spesialbygg, sier Tor Olav Augestad, Statsbyggs pro-
avkom, og veggene i de innovative bingene har påmontert
sjektleder på byggeplassen.
plater som står på skrå utover, omtrent som en bergnabb i
Grisehuset er inndelt i flest avdelinger. Én for drektige pur-
– Det handler om å søke kompetanse der den fins og ha tett
dialog med brukerne.
3
4
har det før vi spiser dem.
dre enn fem prosent av den totale kostnadsrammen, men er
kemengder og næringsinntak, egne roboter fjerner møkk i
2
ferd blir stadig viktigere. Det er ikke likegyldig hvordan dyra
en kostnadsramme på 380 millioner kroner. Det utgjør min-
Anlegget, som er på 12 000 kvadratmeter og omtales som
1
terrenget, som gir de små beskyttelse når den store grisepurka legger seg.
Prosjektlederen legger ikke skjul på at han er stolt av an-
Grisehuset har forøvrig to avdelinger som er like på en
legget som nå skal tas i bruk av studenter, lærekrefter og for-
prikk. Det for å kunne gjøre sammenliknende forsøk uten
skere ved NMBU.
forskjell i ytre påvirkninger.
1. Statsbyggs Tor Olav Augestad har vært prosjektleder på byggeplassen under
byggingen av Senter for
husdyrforsøk, også omtalt
som Norges største fjøs.
Rundt omkring i fjøset står
det automatiske klømaskiner; store stive børster
som snurrer rundt sin egen
akse, omtrent som i en bilvaskehall.
2. De store gjødseltankene
ved Senter for husdyrforsøk er et av flere smitteverntiltak.
3. 33 000 kubikkmeter
med fast fjell måtte fjernes
fra tomta for at fjøsanlegget skulle ligge fint i terrenget. De første dyra flytter
inn ved påsketider.
4. I sauefjøset er det sprinkelvegger og naturlig lufting. Grisene derimot skal
ha det varmt.
36 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID
Store byggeprosjekter har mange utgifter man ikke umiddelbart tenker på. På Campus Ås bygger Statsbygg vei til 200–300 millioner
kroner. Blant annet to nye rundkjøringer for å ta unna den økte trafikken som flere ansatte og studenter vil gi.
Slik blir Campus Ås når anlegget står ferdig i 2019. Samlokaliseringen mellom Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet
og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet vil gjøre
anlegget til «et kraftsentrum for utdanning, forskning og
innovasjon for produksjonsrettede biofag», ifølge tidligere
kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Prosjekteringsgruppen
for Campus Ås består av Multiconsult AS med underleverandør Link Landskap, Henning Larsen Architects A/S, ØKAW AS
Arkitekter, Hjellnes Consult as og NNE Pharmaplan A/S.
Fasilitetene vi bygger er svært spesialiserte og skal være noe av det ypperste
i Europa innen sine felt. Vi er nødt til å ha tett dialog med de ulike fagmiljøene,
blant annet for å forstå hva de forsker på og hvordan de ser utviklingen fremover.
ERIK ANTONSEN PROSJEKTDIREKTØR CAMPUS ÅS
Storfefjøset utgjør den største delen av det
som kalles Ås Gård. Når driften er i full gang,
staller, dyrehospital og akvarier. Hoveddelen av
rådet endres så voldsomt, trengs det ny adkomst
funker, vi kan ikke ta noen sjanser, sier Smestad.
re penger. For eksempel har både Veterinærin-
er nødt til å ha den nødvendige kompetansen,
prosjektet skal stå ferdig til bruk i 2019.
mange steder. Over 30 bygg og installasjoner skal
Også gjødsel kan inneholde smitte, samt medi-
stituttet, Veterinærhøgskolen og NMBU behov
forklarer Antonsen.
vil besetningen produsere 950 000 liter melk
Campus Ås er Statsbyggs største pågående
i året. Melkekyrne går selv innom en robot og
byggeprosjekt og også et av de mest kompliserte.
lar seg melke tre ganger i døgnet. Det skjer uten
Ifølge prosjektleder Erik Antonsen er god
dirigering fra mennesker. En annen robot sørger for å kjøre silofôr ut på fôrbrettene til alle
døgnets tider.
brukerkontakt en nøkkel for å lykkes.
rives for å gi plass til nye bygninger.
sinrester, og må behandles på en betryggende
for å destruere dyr.
Fordi byggingen pågår over såpass mange år,
måte. To enorme tanker, som til sammen rom-
– Sambruk kan imidlertid gi større smittefare.
er det også om å gjøre ikke å kjøpe inn utstyr for
SMITTEVERN
mer 5,8 millioner liter gjødsel og er inndelt i
Da må vi eksempelvis undersøke om transport
tidlig. Parallelt med byggingen skjer en kontinuerlig teknisk utvikling.
Hvordan destruere dyrekadavre på en sikker
kamre, er delvis nedgravd i utkanten av Senter
av døde smittede dyr kan gjøres på en trygg
– Fasilitetene vi bygger er svært spesialiserte
måte, er en av mange problemstillinger Stats-
for husdyrforsøk.
måte gjennom ulike soner, forklarer Nordhus.
Selv om de første spadetakene ennå ikke er tatt
og skal være noe av det ypperste i Europa innen
bygg må sette seg inn. Både innen forskning
Mesteparten av gjødselen fra dyra er ufar-
Hensynet til smittefare har vært et sentralt
i hoveddelen av prosjektet, er det store penge-
I kufjøset er det løsdrift, det vil si at dyra be-
sine felt, sier han. – Vi er nødt til å ha tett dia-
og utdanning av veterinærer brukes en del dyr
lig og behøver ikke å behandles. Men fordi det
premiss under hele planleggingsprosessen,
summer i omløp. Ifølge prosjektstyrer Jan Helge-
veger seg fritt omkring. Men for å spise kraft-
log med de ulike fagmiljøene, blant annet for å
som ikke kommer levende fra det. Kadavrene
kan ta noen uker før man blir klar over at dyr er
opplyser prosjektdirektør Erik Antonsen. Det
sen har prosjektet budsjettert med en omsetning
fôr må kyrne gå inn i en bås. Chipsen som er
forstå hva de forsker på og hvordan de ser ut-
kan være smittebefengt og må destrueres på
smittet, må man mellomlagre avføringen før
skal være trygt for lokalbefolkningen å lufte
på 35 millioner i måneden dette året, som betyr at
festet til kua, gir beskjed til det automatiske
viklingen fremover.
en sikker måte. Prosessen som skal benyttes på
gjødselen sendes videre i systemet. Hvis det vi-
hunden sin ved Campus Ås, og det skal være
en drøy million kroner går ut av kontoen hver dag.
systemet, slik at kua får riktig mengde kraft-
Antonsen sier han stadig vekk overraskes
Campus Ås, kalles luthydrolyse. De døde dyre-
ser seg å være smitte i en tank, må gjødselen var-
trygt for de som jobber ved laboratoriene og i
fôr. Det registreres også om kua ikke spiser opp.
over spennvidden i forskningen som de fremti-
ne legges i svære kar, som tilsettes lut og var-
mebehandles og lagres opp til åtte–ni måneder.
tilstøtende lokaler.
dige brukerne av anlegget driver. Han var nylig
mebehandles. Kadavrene går da i oppløsning
I samarbeid med brukerne har Statsbygg jobbet
SAMLOKALISERING
til stede ved et foredrag om forskning på bruk
og blir til en grøtaktig masse. Massen stivner til
mye med disse spørsmålene, ifølge Smestad.
Bakgrunnen for det store utbyggingsprosjektet
av tømmerstokker som råstoff for fôr til hus-
en gele, som er ufarlig, forklarer ingeniør Geir
på Ås er Stortingets vedtak om at Veterinærhøg-
dyr og fisk.
skolen og Veterinærinstituttet skal flyttes fra
– Det er ingen tvil om at Campus Ås vil få stor
Oslo og samlokaliseres med Universitetet for
betydning for det meste innen matproduksjon
miljø og biovitenskap.
i landet vårt i fremtiden, sier han.
– Det er om å gjøre at kontrollen er god, understreker han. – Foruten meg går fakturaene inn-
For å sikre at smitte ikke går gjennom vegge-
om fire–fem andre ledd før pengene utbetales.
ne på laboratoriene, støpes betongen på stedet
Statsbyggs nye prosjektstyringsverktøy Spirit vil
Statsbygg er helt avhengig av input fra de som
i stedet for å kjøpe ferdigelementer. Byggene
ifølge Helgesen bidra til enklere og mer effektiv
Smestad, som har ansvar for planlegging av pro-
sitter med kompetansen, fortsetter han. Proses-
blir inndelt i ulike trykksoner, som gjør at luften
prosjektstyring. Spirit gjør det også lettere å hen-
sessanlegg og klimaanlegg ved Campus Ås.
sen fungerer slik at brukerne kommer med inn-
går bare én vei i systemet. Når dører åpnes, si-
te ut nøkkeltall og informasjon fra prosjektet,
For å skaffe seg kompetanse har Statsbygg
spill og krav, og så må Statsbygg finne funksjo-
ver ikke luft ut av rommet. Overvåkningsanlegg
slik at prosjektledelsen kan ta de riktige valgene.
snakket med leverandører som har dette som
nelle løsninger i forhold til budsjett og regelverk.
sørger for at undertrykket holdes og starter en
Helgesen, som begynte i prosjektet for et år
Det kan innebære noen stramme prioriteringer.
reservevifte om den første viften stopper. Det
siden, sier han stadig forbauses over mengdene
Ifølge Mette Nordhus, Statsbyggs kommuni-
skal installeres vifter med filtre som er så fin-
med spesialutstyr og spesialkompetanse som er
masket at de fanger virus.
involvert i byggingen av Campus Ås.
Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg
Prosjektdirektøren, som selv bor i Ås, sier
spesialfelt, samt reist både i Europa og Cana-
i oppdrag å gjennomføre byggeprosjektet. I til-
utbyggingen av Campus Ås også betyr mye for
da og kikket på anlegg i drift og snakket med
legg til tradisjonelle undervisningsarealer, kon-
hjemkommunen. Akkurat nå bygges det barne-
brukere.
torer, bibliotek og kantine, vil bygningsmassen
hage og kilometervis med vei på campus, både
– Vi må forsikre oss om at det konseptet vi job-
byggs rolle i planleggingsfasen å se om ulike
– Alle disse spesielle behovene og hensynene
inneholde spesialarealer som laboratorier, dyre-
for biltrafikk og gående og syklende. Fordi om-
ber med, er det vi ønsker å ha. Da må vi vite at det
brukergrupper kan dele på løsninger for å spa-
må være med i planleggingsfasen og Statsbygg
kasjonsansvarlig for Campus Ås, er det Stats-
– Hver eneste dag tar jeg meg selv i å tenke at
jeg lærer noe nytt, sier han.
ILLUSTRASJON: ARKITEKT PG CAMPUS ÅS
Prosjektdirektør Erik Antonsen leder Statsbyggs største
prosjekt noensinne innenfor undervisningssektoren.
ÅPENT ROM NR. 1 2015
ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER
38 tema: stORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID
STOR KOLOSS
I LITEN BY
BRØNNØYSUNDREGISTRENE
Forprosjekt for nybygg for Brønnøysundregistrene, som i dag
har 13 500 kvm på tre steder i byen.
FERDIGSTILLING AV FORPROSJEKT
Nærings- og fiskeridepartementet
September 2014
17 000
Se for deg at en hjørnesteinsbedrift trenger nytt kontorbygg.
Det skal være stort nok til å romme mer enn 10 prosent av
befolkningen i kommunen. Er det mulig å finne plass til et så stort
bygg? Og kan man forvente å finne en ledig tomt midt i byen?
Hvordan begynner man i det hele tatt en slik prosess?
CA BRUTTO BYGNINGSAREAL (KVM)
Tekst: Eva Kvandal
S
OPPDRAGSGIVER
STATUS
KOSTNADSRAMME
Forprosjektfase
Ikke fastsatt
tatsbygg fikk denne utfordringen i
grenser mulighetene – og med god grunn, sier
VURDERINGSFASEN
nomgått. I sjekklisten inngår transportmulig-
sessen vært politisk delt i sitt syn hvorvidt byg-
ningsprosess, er Statsbygg endelig i mål med
Brønnøysund kommune. Og hvis man
senioringeniør Reidunn Mygland i planseksjo-
Men før lokaliseringsprosessen kommer så
heter, inkludert et klimagassregnskap som vi-
get skal ligge i eller utenfor sentrum. Til slutt ble
å finne en passende tomt for Brønnøysund-
ser Brønnøysundregistrenes 630 an-
nen i Statsbygg. - I første rekke er det registre-
langt, må Statsbygg ut i eiendomsmarkedet for
ser CO2-utslipp for all transport til og fra bygget
det enighet om en sentrumslokalisering, men
registrene, en som fyller alle krav til både kli-
satte i forhold til kommunens nesten
nes eierdepartement, Nærings- og fiskeridepar-
å finne en ledig tomt som kan passe til formå-
gjennom hele dets levetid. I tillegg vurderes
det har vært stor diskusjon om hvor i sentrum
ma og sikkerhet og ikke minst til utvikling av
5000 innbyggere, ja da skal faktisk kontorbyg-
tementet (NFD), som har gitt oss føringer om
let. Med så mange begrensninger og ulike pre-
arealbruk og økologisk belastning som følge av
bygget skal ligge. Det har derfor vært viktig for
Brønnøysunds identitet som by. Nå er det opp
get romme vel ti prosent av kommunens inn-
både plassering og utforming. Nybygget skal
misser som må tas hensyn til, skulle man tro at
utbyggingen, bymiljø og stedsutvikling og til
Statsbygg å ha god dialog med kommunen.
til Statsbygg å gjennomføre resten av regule-
byggere. Med andre ord – et betydelig inngrep
være lokalisert der det vil gi lavest mulig utslipp
det ikke var særlig mange lokaliseringer igjen
slutt skal reguleringsrisikoen ved hvert alter-
i en liten by.
av klimagasser, det skal ha effektiv arealbruk og
å velge mellom. Likevel endte Statsbygg opp
nativ avveies.
bidra til god lokal stedsutvikling og verdiskap-
med et tyvetalls tomtealternativer, som ble re-
ning, for å nevne noe.
dusert til seks ved første grovsiling. Disse seks
LOKALISERINGENS BEGYNNELSE
–Etter
–
kommunens vurdering framstår Stats-
rings- og prosjekteringsprosessen til det som
byggs utredningsmateriale som særdeles grun-
kommer til å bli et av Brønnøysunds flotteste
dig og balansert i forhold til mandatet, sier le-
signalbygg. Målet er et funksjonelt og effektivt
I SENTRUM – ELLER UTENFOR?
der for plan- og utviklingsavdelingen i Brønnøy
kontorbygg som de ansatte i Brønnøysundre-
Brønnøysundegistrene har for lengst vokst
Dette samsvarer godt med Statsbyggs egne am-
alternativene ble alle grundig utredet, og det
Et av hovedspørsmålene i lokaliseringsproses-
kommune, Gunvald Eilertsen. – Her er det lagt
gistrene kan trives i, og som samtidig gir noe
ut av lokalene sine, og mange av de ansatte er
bisjoner om å være ledende på å planlegge, byg-
ble gjennomført mulighetsstudier for å få belyst
sen har vært om det nye bygget skal plasseres i
vekt på Registrenes behov for funksjonalitet,
tilbake til byen, som gode uteområdet og nye
spredd utover flere steder. Kontorbygningen
ge og forvalte miljøriktige bygg og uteområder.
hvorvidt den enkelte tomt hadde tilstrekkelig
eller utenfor sentrum. For det er ikke til å stik-
effektivitet, arealutnytting, vekst og utvikling.
møteplasser.
de har holdt til i siden 1980 bærer preg av å ha
–Statsbygg
–
har utviklet en sjekkliste for å sik-
utbyggingskapasitet til å romme det program-
ke under en stol at det ikke finnes veldig man-
Samtidig er det på en god måte tatt hensyn til an-
håper vi både de ansatte og resten av by–Det
–
blitt bygget på i flere omganger, og den er ver-
re at miljømålene våre blir nådd. Her inngår også
merte arealet. I tillegg ble andre mulige elemen-
ge sentrumsnære alternativer for et såpass stort
dre overordnede forhold som bymiljø og steds-
ens innbyggere vil sette pris på, sier prosjektle-
ken hensiktsmessig eller tidsriktig lenger. Men
bymiljø og stedsutvikling som viktige elemen-
ter vurdert, slik som tomtepris, spesielle tom-
bygg, og det vil være et stort inngrep i et lite by-
utvikling, transport, miljø og sikkerhet.
der Jorleif Jørgenvåg, ansvarlig for Statsbyggs
hvordan begynner man egentlig en slik lokali-
ter, fortsetter Mygland. – I tillegg finnes det en
tetekniske grep og sikkerhetstiltak.
samfunn som Brønnøysund.
seringsprosess?
rekke rammer og premisser på både nasjonalt,
– Vi har heldigvis en rekke rammer som be-
regionalt og kommunalt nivå.
I utredningsprosessen ble alle punktene i
Brønnøy kommune har hele tiden vært udelt
tidligere nevnte kvalitetsprogram nøye gjen-
positive til nybygget, men har i utredningspro-
planarbeid i dette prosjektet. Han vil ha ansvaRESULTATET GJENSTÅR
ret for å gjennomføre reguleringsprosessen før
Etter en 12 måneders lang utrednings- og beslut-
byggefasen begynner.
40 tema i tall
ÅPENT ROM NR. 1 2015
Kva er eigentleg...?
ÅPENT ROM NR. 1 2015
41
flere store Byggeprosjekter
FolkehelSEinstituttet
Prosjektering av rehabilitering, riving og nybygg ved Nasjonalt folkehelseinstitutt ved Lindern i Oslo, for å samle hele
virksomheten i et nytt bygg.
Oppdragsgiver: Helse- og omsorgsdepartementet
Statsbygg har til enhver tid om lag 130 pågående
byggeprosjekter. I tillegg kommer cirka 30 mindre
ombyggings- og brukertilpasningsprosjekter. Prosjektene
er i forskjellige faser og av ulik størrelse. Per 31.12.2014
var er 29 prosjekter i detalj- eller byggefasen.
Kven er eigentleg… Doffin og TED?
Alle veit at Doffin «daua» i ein liten gullfiskbolle. Men gjorde han eigentleg det? Og kven
var eigentleg Doffin? Åpent rom har spurt Doffin-ekspert Frode Aamodt i Statsbygg.
Tekst: Eva Kvandal
Brutto bygningsareal: ca 49 700 kvm
Ferdigstilling av prosjektering: 2013
Status: Forprosjekt levert januar 2014
Regjeringskvartalet
Statsbygg planlegger det framtidige regjeringskvartalet, og
arbeider med den statlige reguleringsplanen. S-blokken er revet, og arbeidet med teknisk infrastruktur pågår på S-tomten.
Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Brutto bygningsareal: Trolig 140 000–200 000 kvm
på flere etapper
Reguleringsplan forventes klar ved utgangen av 2016
Status: Planleggings- og forprosjektfase
Kostnadsramme: Ikke fastsatt
Prosjektnavn
Sted
Forventet
sluttkostnad
Type
–Kva
–
skjedde eigentleg då Doffin «daua»?
du gullfisken Doffen? Eller meiner du
–Meiner
–
Doffin? For viss du meiner sistnemnde, lever
han i beste velgåande saman med sin «venn» TED.
NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET
ÅS
6 123, 4 NYBYGG
NASJONALMUSEUM PÅ VESTBANEN
OSLO
5 479,2 NYBYGG
REGJERINGSKVARTALET
OSLO
2 441,3 TEKNISK INFRASTRUKTUR
har mykje med å gjere her i Statsbygg.
UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET, MH2
TROMSØ
1 275,9 NYBYGG
–Då
– meiner du Doffin, ikkje Doffen! Og Doffin er
KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN
BERGEN
1 024,9 NYBYGG
slett ingen gullfisk, men ein av dei mest brukte
NORGES IDRETTSHØGSKOLE
OSLO
832,7 REHABILITERING
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG, TEKNOLOGIBYGG TRONDHEIM
702,5 NYBYGG
POLITIHUS I TROMSØ
TROMSØ
399,7 NYBYGG
NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET,
SENTER FOR HUSDYRFORSØK
ÅS
385,6 NYBYGG
–Er
– det to av dei? Eg meiner den Doffen som vi
databasane for utlysing av offentlege oppdrag
og innkjøp som finst i Noreg.
–Så
– Doffin er berre ein database?
og berre… Men ja, eigentleg kan ein seie
–Berre
–
det er ei internettside som skal hjelpe oppdragsgivarane med å lage og publisere kunn-
NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET,
URBYGNINGEN
ÅS
383,3 REHABILITERING
UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETSMUSEET
FASE 1 (SØRFLØY), BERGEN
REHABILITERING
UNIVERSITETET I STAVANGER, SV-BYGG STAVANGER
197,3 NYBYGG
Vikingtidsmuseet
ARENDAL POLITISTASJON
ARENDAL
166,0 NYBYGG
Skisseprosjekt for utvidelse og nybygg for Vikingtidsmuseet
på Bygdøy i Oslo, for å skape et ledende senter for kunnskap
om vikingtiden.
–Er
– det berre Statsbygg som kan leggje inn be-
STATENS VEGVESEN, HOVEDKONTOR REGION VEST
LEIKANGER
160,9 PÅBYGG/REHABILITERING
stillingar i Doffin?
AMBASSADEN I NEW DEHLI
INDIA
156,4 UTVIDELSE
–Nei
–
då, dette er ein nasjonal kunngjeringsda-
Brutto bygningsareal: 4000 kvm eksisterende +
9300 kvm nybygg
NASJONALBIBLIOTEKET, AUTOMATLAGER 2
MO I RANA
150,2NYBYGG
Oppstart skisseprosjekt: 1. kvartal 2014
ILA FENGSEL- OG FORVARINGSANSTALT EIKSMARKA
110,5 OMBYGGING
Status: Skisseprosjekt (forventet ferdig 1. halvår 2016)
STATENS VEGVESEN & POLITIET,
SAMLOKALISERING -VABAKKJEN
STORD
106,2 NYBYGG
gjorde her.
HØGSKOLEN I HEDMARK,
AVDELING EVENSTAD, HYBELBYGG
KOPPANG
99,1 NYBYGG
–Men
–
kva er fordelen med å ha ein så stor fel-
JUNKERDALEN TOLLSTED
SALTEN
84,9 NYBYGG
les nettstad for å bestille varer og tenester? Er
SAMETINGETKARASJOK
77,1 TILBYGG
Kunst- og designhøgskolen i Bergen
SAMISK VIDEREGÅENDE SKOLE
KARASJOK
50,8
HØGSKOLEN I VOLDA, KÅRSTADBYGGET
VOLDA
Nytt høyskoleanlegg for Kunst- og designhøgskolen i Bergen,
KHiB, med utgangspunkt i et studenttall på 300. I dag leier
KHiB lokaler på seks steder i byen.
AMBASSADEN I WASHINGTON, RESIDENS
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
Kostnadsramme: Ikke fastsatt
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
Brutto bygningsareal: 14 500 kvm
Byggestart/ ferdigstilling: 2014/2017
Status: Detaljprosjekt-/byggefase
Kostnadsramme: 1 024,9 mrd. kr.
gjeringar i samsvar med regelverket. Sidan
Statsbygg er ein svært stor oppdragsgivar, er vi
340,2 avhengige av eit system som gjer bestillingane
våre lett tilgjengelege.
ILLUSTRASJON: LINA RAKNES
Kostnadsramme: Ikke fastsatt
tabase for alle offentlege anskaffingar. Her kan
altså alle statlege og kommunale etatar leggje
ut bestillingar på kva dei treng. Det vil seie at
det er enormt mange oppdrag som blir kunn-
det ikkje fort gjort å drukne mellom så mange
Tidlegare hadde vi Norsk lysningsblad, så her
avgjer. Viss ei bestilling på varer eller tenes-
andre som vil leggje ut kunngjeringar og an-
kunne vi verkeleg risikere å forsvinne mellom
ter overstig ein million kroner, må ho lysast
NYBYGG/REHABILITERING
bodskonkurransar?
alle oppdraga som blei lyste ut.
ut på TED i tillegg til Doffin, og for byggje- og
40,0 REHABILITERING
er at vi kan samle alle oppdraga på
–Fordelen
–
USA
32,5 REHABILITERING
ein og same staden. Det er ein fordel både for
–Men
–
kvar kjem TED inn i biletet?
KONGSVINGER TRAFIKKSTASJON
KONGSVINGER
31,6 UTVIDELSE
oss som skal lyse ut oppdraga, og for dei som
er eigentleg det same som Doffin, berre at
–TED
–
er på jakt etter oppdrag. Og for ikkje å drukne
oppdraga som blir lagde ut her, når ut til heile
–Så
– ein kan nesten seie at TED er den grådige
AMBASSADEN I HELSINKI
FINLAND
30,4
REHABILITERING
kan dei som står på tilbydarsida, abonnere på
den europeiske marknaden.
fetteren til Doffin i utlandet?
HÅKONSHALLEN I BERGEN, STALLBYGNING BERGEN
18,0
REHABILITERING
oppdrag som blir lagde ut innanfor kompetan-
HØGSKOLEN I BERGEN, ONNINENBYGGET
BERGEN
13,5 REHABILITERING
POLITIHØGSKOLEN, GARDELEIREN
OSLO
10,4 OMBYGGING
anleggsoppdrag er verdien sett til 39 millionar kroner.
–Ja,
– eller i alle fall den rike fetteren… Men begge
sefeltet deira. Ein entreprenør med spesialfelt
–Og
– kva oppdrag eller kunngjeringar er det
to er i alle fall ganske nyttige for oss som treng å
innanfor radonbrønnar kan for eksempel berre
som kjem til TED?
finne gode leverandørar for alle moglege slags
abonnere på utlysingar innanfor dette feltet.
–Det
–
er det berre verdien av oppdraget som
oppgåver!
42 bak fasaden
ÅPENT ROM NR. 1 2015
IKT-satsning som
gir løft og spirit
Spirit er navnet på Statsbyggs største IKTsatsing noen sinne. Ivar Østhassel, leder for
IKT system, mener gevinsten av investeringene
vil synes på mange ulike vis.
Tekst: Jan P. Solberg Illustrasjon: Bartosz Kosowski
S
tatsbyggs program for prosjektledelse, innkjøp,
Den pågående storsatsingen krever en avansert teknologisk
regnskap, integrasjon og timeregistrering. Til
plattform for at de ulike systemene skal kunne kommunisere.
sammen blir forbokstavene Spirit. Et navn Ivar Øst-
Flere offentlige etater har vært gjennom en liknende opprustning.
hassel syns passer.
–Å
– satse på informasjonsteknologi handler om mer enn bunn-
NØDT TIL Å HENGE MED
linje og gevinstvinstrealising, sier han. – Gode satsinger bidrar til
Ifølge Østhassel har Statsbygg klare politiske føringer om å
å løfte hele virksomheten. Tilgang til moderne og funksjonelle
hente ut mer gevinst gjennom IKT-satsing. For eksempel i
verktøy gjør for eksempel at man føler seg verdsatt som medar-
samspillet med andre etater. Difi, som er regjeringens fag-
beider. Det er et faktum at fornøyde ansatte yter mer enn misfor-
organ innen IKT-politikken, er svært opptatt av at offentlige
nøyde. Moderne verktøy gjør arbeidsdagen enklere, jobben kan
etater skal drive med informasjonsdeling.
utføres både raskere og mer nøyaktig. Nøyaktighet er i seg selv
Skatteetaten er blant dem som har kommet lengst på fel-
en verdi, men bidrar også positivt til virksomhetens omdømme.
tet. Etaten tilbyr avanserte tjenester, som elektroniske innberetningsskjemaer. For at Statsbygg skal ta i bruk disse mu-
AVANSERT TEKNOLOGI
lighetene i interaksjon med Skatteetaten, må Statsbygg selv
I Spirit-satsingen er det Statsbyggs kjernesystemer som mo-
ha moderne systemer.
derniseres. Regnskapsløsningen oppgraderes. Ny innkjøps-
vår egen plattform er oppe og står, vil våre systemer snak–Når
–
løsning kommer. Dagens prosjektstyringsverktøy byttes ut
ke sammen internt, og men også snakke med andre instanser,
og integrasjonsmotoren erstattes med ny.
sier Østhassel. – I det informasjonsrike samfunnet vi lever i er
Det største fremskrittet er at systemene integreres, slik at
de snakker sammen, forklarer Østhassel.
–Har
–
ikke Statsbyggs datasystemer kommunisert før?
det nødvendig. Statsbygg er en virksomhet som i stor grad driver
med kommunikasjon, og vi er nødt til å henge med i utviklingen.
Spirit er også sentralt for å bygge opp Statsbyggs såkalte da-
–Jo,
– men på en enkel og primitiv måte. Folk som er opp-
tavarehus, som skal gi bedre grunnlag for styring, kontroll og
tatt av integrasjon og tjenesteorientert arkitektur, som det-
rapportering av nøkkeltall. Statsbygg har i flere år satset på det
te feltet kalles, mener at Statsbygg snart vil befinne seg helt
området. Mer omfattende styringsdata, som dessuten er av høy-
i øverste sjikt av teknologisk nyvinning.
ere kvalitet, gir et mer nøyaktig situasjonsbilde av virksomheten.
–Hva
–
vinner man på det?
av IKT-investeringer kan være vanskelig å tallfes–Gevinst
–
REDUSERER RISIKOEN
te. Jeg pleier å si at investeringen er riktig om man ikke kan
Moderne informasjonsteknologi er også nødvendig for å
klare seg uten. I dag er det for eksempel umulig å forestille
gi kundene det de trenger. Statsbygg har blant annet flere
seg å drive virksomhet uten e-posttilgang.
konfidensielle prosjekter, som stiller høye krav til IKT-sik-
Spirit
Spirit er Statsbyggs program for prosjektledelse,
innkjøp, regnskap, integrasjon og timeregistrering.
Den nye IKT-løsningen blir
tatt i bruk i 2015.
Ivar
Østhassel
Underdirektør i Statsbygg, systemsjef for
IKT-system.
Utdannet Master og
management fra BI i Oslo,
med cand. mag. i informasjonssystemer fra Universitetet i Stavanger.
Har tretti års erfaring
med utvikling og drifting
av IKT-systemer fra Statsbygg, Shipnet AS, IT allianse og Aker Maritime.
44 bak fasaden
ÅPENT ROM NR. 1 2015
miljø og prosess
fornybar energi
Statsbygg i front
Klima- og miljødepartementet
ønskjer å bruke Statsbygg
som modell for korleis statlege
aktørar kan fase ut olje som
primærkjelde for varme og
energi, såkalla grunnlast,
innan 2018.
Integrasjon er ikke bare et stikkord for IT-
BYGG FOR ALLE
regjeringskvartalet krever sikker kommunika-
systemene, men også for avdelingen han leder.
Østhassel og hans kolleger har også laget en eien-
sjon på egne nettverk.
Hans ti ansatte kommer fra seks ulike land: Sri
doms-app, som gir oversikt over alle eiendom-
Statsbygg har dessuten tatt mål av seg å være
Lanka, Pakistan, Sverige, India, Kina og Norge.
mene inndelt i kategorier. Trykker man på kultur-
rollemodell i byggebransjen på ulike felt, der-
Også på dette området mener sjefen det hand-
bygg, får man byggene listet opp og plottet inn på
iblant bruk av BIM (bygningsinformasjonsmo-
ler om å bygge en solid felles plattform.
et Norgeskart. I tillegg kan brukerne lese litt om
–Å
– jobbe sammen i prosjekter er veldig bra.
Det gir felles fokus. Alle i vår gruppe har vært
Med BIM kan man modellere og beregne pro-
med i Spirit-programmet, de føler eierskap til
sjektene før de settes ut i livet. Formålet er å
prosjektet og har et sterkt ønske om at det skal
redusere risikoen for store og kostbare feil på
bli bra.
byggeplassen.
hver eiendom og bla i lekre bilder.
En fin ting med den app-en er at den oppdaterer
seg selv, ifølge Østhassel.
informasjonsteknologi sørger for
–Moderne
–
at det skjer. Når Statsbygg kjøper eller bygger, og
informasjonen om eiendommen legges i datasys-
–Er
– det i din ånd?
EN KRISEHÅNDTERINGS-APP
temet slik den skal, er opplysningene automatisk
Jeg kommer fra offshore, som har
–Absolutt!
–
Østhassels avdeling fikk nylig invitasjon om
tilgjengelig via app-en.
mye fokus på å minimere risiko.
Ivar Østhassel er utdannet IT-ingeniør og
har jobbet 30 år med informasjonsteknologi.
å bli med i stort IKT-prosjekt som styres gjen-
Østhassel ser at denne app-en kunne hatt verdi
nom EU, og som har fokus på å lage store of-
for andre, ikke minst turistnæringen. Besøkende
fentlige informasjonsbanker.
kunne for eksempel fått en hendig oversikt over
I 2006 forlot han offshorebransjen, fikk leder-
–I– slike samarbeid kan Statsbygg bidra med å
jobb i Statsbygg og har siden gjennomført en
levere eiendomsinformasjon til mer tjeneste-
«Bygg for alle» var det første systemet Østhassel
mastergrad i ledelse.
orienterte systemer, som app-er, slik at andre
var med på å implementere etter at han begynte i
kan dra nytte av vår informasjon.
Statsbygg. Fokus var universell utforming, som er
–For
–
en IKT-person som meg er det kjempe-
kongelige eiendommer i Oslo.
spennende å jobbe i en så mangfoldig virksom-
Statsbygg har også et par app-er selv, som
et stort satsingsområde for Eiendomsavdelingen.
het som Statsbygg. Spennvidden i IKT-behov-
foreløpig bare er til intern bruk. Alle ansatte
Avdelingen hadde behov for å skaffe seg en over-
og kompetanse er svært stor.
med smarttelefon har en krisehåndterings-app
sikt over alle kravene, både nasjonale og fra EU, og
Statsbyggs IKT-seksjon består av tre grupper
med lett tilgjengelig informasjon i tilfelle brann,
hva endringene ville koste Statsbygg.
med til sammen har 35 årsverk. Førstelinjen dri-
terroranslag eller andre kriser. Ifølge Østhassel
–Vi
– lagde et system slik at man kunne begyn-
ver med brukerstøtte. Det gjør andrelinjen også,
begynte ideen med at kommunikasjonsavde-
ne å kartlegge tilstanden til våre bygg. Etter hvert
men mer spesialisert, jobber for eksempel med
lingen skulle lage en krise- og mobiliserings-
skjønte vi at informasjon kunne være nyttig for
drift av plattform. Systemgruppen, som Østhas-
plan. Hans egen avdeling spilte inn ideen: Hvor-
publikum også, enten man er funksjonshemmet
sel leder, har som hovedoppgave å tilrettelegge
for ikke en app? Når man står i kampens hete,
selv eller kjenner funksjonshemmede som skal be-
for videreutvikling og ny bruk av IKT i tillegg til
er det kjekt å slippe å lete etter en håndbok.
søke et bygg som Statsbygg forvalter. Så vi lagde
forvaltning av eksisterende systemportefølje.
–Det
–
handler om å se muligheter slik at virksomheten utnytter sitt potensial, sier han.
Ifølge Østhassel er det slik teknologi bør an-
en nettside, hvor man som besøkende kan klikke
vendes. Man ser et informasjonsbehov, og be-
seg frem til informasjon om mulighetene for å be-
nytter seg av den teknologien som funker best.
vege seg i byggene.
ILLUSTRASJON: KLEIHUES+SCHUWERK
somhetens informasjonsteknologi.
FOTO: STATSBYGG (LÅVEN PÅ CAMPUS EVENSTAD)
deller). Dette fordrer også en standard på virk-
Statsbygg går føre og vil ha fasa ut oljefyring som
grunnlast allereie ved utgangen av 2016. Dette
blir gjort ved å erstatte oljefyringa med fornybar
energi, for eksempel fjernvarme, bergvarme,
sjøvarme, pellets og flis. Statsbygg har hatt møte
med fleire departement for å dele erfaringane
med arbeidet for å oppfylle dette målet i
klimaforliket til regjeringa.
ILLUSTRASJON: ISTOCKPHOTO
kerhet. Politiets beredskapssenter og deler av
Satsar på sol
Helse- og miljøfarlege stoff
Nye EU-krav til energieffektivitet og billigare solcellematerialar
opnar for å tenkje nytt om bruk av solceller i norske bygg.
I Noreg har vi spesielle utfordringar med klima og materialbruk. For å
få meir kunnskap om korleis vi kan tilpasse og utvikle verknadsfulle,
kostnadseffektive og estetiske løysingar med solceller, skal Statsbygg
delta i forskings- og utviklingsprosjektet «Bygningsintegrerte solceller
for Norge». Prosjektet skal leggje grunnlaget for nye og innovative
teknologiske løysingar slik at vi kan utvikle meir klima- og energieffektive
bygg her heime.
Det nye nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo skal ha høg miljøstandard. Statsbygg
har derfor sett som krav at entreprenøren skal bruke det nettbaserte verktøyet
ProductXchange.
Systemet er utvikla i samarbeid med byggjenæringa og gir oversikt over kva produkta inneheld av
helse- og miljøfarlege stoff, miljømerkte varer og annan miljødokumentasjon. Systemet gjer det
dermed enklare å velje produkt der leverandør har erstatta miljø- og helsefarlege stoff med meir
skånsame alternativ. Verdifull informasjon om dei tusentals produkta som skal inkluderast i det
nye museet, er no tilgjengeleg med få tastetrykk. Dette har spart mykje tid og gjer at Statsbygg er
eitt steg nærmare å oppfylle miljøambisjonane for prosjektet.
46 årsmelding
ÅPENT ROM NR. 1 2015
FOTO: IVAN BRODEY
ÅRSMELDING
STATSBYGG
2014
Etter
åtte år med
rehabilitering står dei fem
sentrumsbygningane ved Universitetet i Oslo fram i ny drakt med historisk verdigheit. At fargen er endra frå
gult til kvit er ein ting, men så vel Universitetsaulaen og Domus Media si vestfløy som
Professorbustaden og Gymnastikkbygninga har hatt omfattande innvendig ombygging og restaurering. I tillegg har det
vorte utført refundamentering og
tak- og fasadearbeid på alle
bygningane.
Nøkkeltal 2014
2014
2013
Brutto forvaltningsareal (mill. kvm)
2,9
2,7
Husleigeinntekter (mrd. kr)
4,0
3,7
Driftsresultat (mrd. kr)
1,1
1,0
Totalkapitalrentabilitet (prosent)
3,2
2,7
Tal på ferdigstilte byggjeprosjekt
24
17
Totale investeringar bygg (mrd. kr)
3,7
3,1
Sal av eigedom (mill. kr)
181,2
105,6
Kjøp av eigedom (mill. kr)
137,0
145,0
Renter til staten (mill. kr)
65,7
65,5
Utbytte til staten (mill. kr)
323,9
-193,0
37,1
36,0
Aktiva (mrd. kr)
Langsiktig gjeld (mrd. kr)
2,7
2,6
Tilsette per 31. desember
877
860
Årsverk per 31. desember
852
833
Ferdigstilte bygg
Prosjektnamn Stad
Høgskolen i Bergen Forventa
sluttkostnad
Bergen
Type
2 133,7 Nybygg
Universitetet i Oslo,
sentrumsbygningane, fase 1 Oslo
451,0 Rehabilitering
Universitetet i Tromsø,
TeknologibyggTromsø
384,8 Nybygg
Universitetet i Oslo,
sentrumsbygningane, fase 2 Oslo
325,4 Rehabilitering
EidsvollbygningenEidsvoll
276,2 Rehabilitering
Høgskolen i Gjøvik, bygg A Gjøvik
153,9 Nybygg/ombygging
Statens kartverk,
ventilasjonsanlegg Hønefoss
100,0 Rehabilitering
Svolvær politistasjon
Svolvær
81,4 Nybygg
Bjørgvin fengsel,
ungdomseiningaBergen
80,3 Ombygging
Universitetet i Stavanger,
laboratoriebygg
Stavanger
78,1 Nybygg
Høgskolen i Telemark,
avd. Porsgrunn, auditorium Porsgrunn
76,3 Nybygg
Norsk Reiselivsmuseum Balestrand
70,1 Nybygg
Gaustadbekkdalen
Oslo
64,4Infrastruktur
Statens hus – Direktoratet
for forvaltning og IKT
Leikanger
59,8 Universitetet i Nordland,
kontorplassar
Bodø
38,4 Nybygg
Ålesund trafikkstasjon
Ålesund
35,5 Ombygging
Sysselmannens administrasjonsbygg, Svalbard
Longyearbyen
29,0 Påbygg
Halden fengsel,
brukartilpassingar
Halden 22,8 Ombygging
Høgsteretts hus
Oslo
21,4 Nybygg/ombygging
Ila fengsel og
forvaltningsanstalt, verkstad Eiksmarka
21,2
Ombygging
Høgskolen i Molde,
kantine og kjøkken
Molde
21,0
Ombygging
Hedmark fengsel,
avd. Ilseng, kontorlokale Ilseng
Statens æresbustad Grotten Oslo
Høgskolen i Sør-Trøndelag,
TeknologibyggTrondheim
Nybygg/ombygging
17,3 Nybygg
12,0 Rehabilitering
11,1 Rehabilitering
4 565
48 årsmelding
ÅPENT ROM NR. 1 2015
STATSBYGGANSATTE
MEDARBEIDARDEMOGRAFI
MEDARBEIDARAR20142013
Totalt tal på tilsette
860877
– årsverk
833852
– menn
1. Kor lenge har du jobba i Statsbygg?
2.Kvifor valde du denne jobben?
68 %67 %
– kvinner
32 %33 %
Gjennomsnittsalder
49 år
Ansiennitet i Statsbygg
49 år
9 år
Høgare utdanning
10 år
– alle 426
438
– menn
40 %40 %
– kvinner
70 %70 %
Fagbrev – (som høgaste utdanning)
137
134
Gjennomsnittslønn
– alle
541 000,–570 000,–
– menn
524 000,–550 000,–
– kvinner
575 000,–611 000,–
LEIARAR
Totalt tal på leiarar med personalansvar 131
134
– menn
63 %60 %
– kvinner
37 %40 %
Gjennomsnittsalder
Høgare utdanning 51
50 år
72 %
74 %
Leiarar i toppleiargruppa
Morten Haveraaen
Seniorrådgivar i Strategi- og
utviklingsavdelinga
Christine Johansen
Rådgivar i Eigedomsavdelinga
Vigdis By Kampenes
Avdelingsdirektør i Fagleg
ressurssenter
Sesn Tesfu
Assisterande prosjektleiar i
Byggherreavdelinga
– menn
44
– kvinner
33
PERSONALOMSETNING OG REKRUTTERING
Personalomsetning
– tal på tilsette som slutta
7,8 %6,7 %
67
59
Rekruttering
– eksternrekrutterte
7979
– internrekrutterte
1820
1. Eg har vore i Statsbygg sidan
1. Eg har vore tilsett i eitt år. Eg
1. Eg har jobba i Statsbygg i seks
1. Eg begynte i Statsbygg i 2013.
2001, men har òg hatt to års
valde Statsbygg på grunn av
og eit halvt år. Å jobbe med sam-
Eg valde Statsbygg sidan eg blei
permisjon for å jobbe med byg-
spennande prosjekt og stor vekt
funnsnyttige problemstillingar
tilbydd ei spennande stilling
ningspolitikk i Kommunal- og
på samfunnsviktige saker som
var viktig for meg då eg valde
som eg ikkje kunne seie nei til.
– totalt tal på søkjarar
moderniseringsdepartementet.
universell utforming, miljø og
Statsbygg.
I tillegg fekk eg høyre at det var
– totalt tal på søkjarar med innvandrarbakgrunn Statsbygg har dei mest spennan-
kulturminnevern. Eg kom rett
de prosjekta og dei flottaste eige-
frå klasserommet då eg starta, og
2. Eg har aldri ein kjedeleg dag
dommane. Det er fint å vere med
er glad for at Statsbygg våger å
på jobb. I Fagleg ressurssenter er
på dette store laget.
satse på nyutdanna.
det alltid full aktivitet med byg-
2. Eg liker at eg har ein arbeids-
gjeprosjekt, rådgivingsoppdrag
dag med varierte og utfordran-
Søkjarmasse
2 614
3 331
448
470
eit hyggjeleg arbeidsmiljø, noko
2. Eg får gode moglegheiter til
2. Eg liker det breie spekteret av
og hjelp til Statsbyggs forvaltarar
de arbeidsoppgåver. Eg jobbar
kompetanse- og karriereutvik-
kollegaer og kunnskapen deira.
og driftsfolk. Vi jobbar samtidig
som FoU-programleiar og har òg
ling og har skifta roller og stillin-
Vi har mykje å lære av kvaran-
med kontinuerleg forbetring når
ei rolle i prosjektet Kunst- og de-
gar internt. Til hausten skal eg
dre. Det har òg vore ei bratt læ-
det gjeld effektivitet og bruk av
signhøgskolen i Bergen. Det er
hospitere ved den danske syster-
ringskurve, med oppgåver som
ny teknologi. Eg opplever at alle
utruleg spennande å vere med i
organisasjonen vår, Bygningssty-
har vore både i og utanfor kom-
er opptekne av kvalitet i det vi
eit prosjekt som blir styrt etter
relsen. Statsbygg tek kompetan-
fortsona. Men med tillit frå kolle-
gjer, og det er inspirerande.
LEAN-prinsipp.
se på alvor.
gaer er det jo slikt ein veks på.
SJUKEFRÅVÆR
Totalt
4,3 %5,0 %
– menn
3,9 %4,2 %
– kvinner
5,0 %7,0 %
FOTO: TROND ISAKSEN
som viste seg å vere sant.
50 årsmelding
ÅPENT ROM NR. 1 2015
STATSBYGG sitt
kontantrekneskap 2014 RESULTAT (tal i 1 000 kr)
Leigeinntekter
2014
2013
3 912 0203 747 389
Andre driftsinntekter
236 512
181 181
Sum driftsinntekter
4 148 532
3 928 570
Eigedomsdrift
1 282 8941 696 479
Administrasjon
596 254497 269
Avskrivingar
836 832785 437
Nedskrivingar
249 98429 673
Sum driftsutgifter
2 965 964
3 008 859
Driftsresultat
1 182 567
919 712
65 586
65 336
Resultat før disponeringar
Renter staten sin kapital
1 116 982
854 375
Resultat til disponering
1 116 982
854 375
Til investeringsformål
1 076 572
999 645
Til/overført frå reguleringsfond
−283 539
47 756
323 949
−193 026
1 116 982
854 375
Til/frå kapittel 2445 post 24
Sum disponeringar
BALANSE 2014
EIGEDELAR (tal i 1 000 kr)
2014
2013
Anleggsmiddel
Bygg under arbeid
Ferdigstilte bygg/eigedommar
Tomter
2 485 426
3 488 983
30 678 132
28 651 328
Bustader
123 846116 470
Inventar og utstyr
235 810
Obligasjonar
Aksjar
Sum anleggsmiddel
Likvidar
Sum omløpsmidlar
Sum eigedelar
GJELD OG EIGENKAPITAL
36 758 577
35 416 274
331 916
614 796
00
331 916
614 796
37 090 493
36 031 071
2014
2013
107 876
107 218
37 090 493
36 031 071
62,5
Statens park, kompensasjon for avvikling av forkjøpsrett, Tønsberg 22,0
3030
Regjeringa vedtok
i mai at det framtidige regjeReguleringsfond
224 040507 579
ringskvartalet skulle byggjast melAnnan eigenkapital
34 071 817
32 827 661
lom Akersgata og Møllergata, og at det
Sum eigenkapital
34 295 857
33 335 240
såkalla «Konsept aust» skulle leggjast til
grunn.
I vedtaket låg det at S-blokka, R4 og
Y-blokka skulle rivast, medan Høgblokka
Langsiktig gjeld
skulle bevarast. Statsbygg er godt i gong
med planlegging av nytt regjeringsStaten si renteberande gjeld
2 669 537
2 569 428
kvartal og har også starta det fysiske
Staten si ikkje-renteberande gjeld
17 222
19 184
arbeidet. S-blokka blei reven
Sum langsiktig gjeld
2 686 759
2 588 612
på slutten av 2014.
Sum gjeld og eigenkapital
Høgskolen i Bergen, helsefag, Haukelandsvn. 45
17 32919 291
Eigenkapital
Kortsiktig gjeld
Følgjande sal av eigedommar er gjennomførte i 2014 (i mill)
177 476
Omløpsmidlar
Kortsiktige fordringar
sal
3 218 0042 962 697
Kjøp
Følgjande kjøp av eigedommar er gjennomførte i 2014 (i mill)
Kontorbygg, Kjelland Torkildsens gate 1, Kirkenes
12,0
Statped, Hunstad, Jonas Lies vei 68, Bergen
11,3
Ishavsbyens ungdomssenter, Tromsø
10,6
Ambassaden i København, tenesteleilegheit, Danmark
9,8
Generalkonsulatet i Cape Town, Sør-Afrika
9,1
Ambassaden i Lusaka, kanselli, Zambia
7,8
Høgskolen i Sogn og Fjordane, Gymnasbygget, Sogndal 36,0
Kunst- og designhøgskolen i Bergen,
Møllendalsveien 69, Bergen
Skiptvet omsorgssenter, Brekkeveien, Skiptvet
7,3
25,9
Ambassaden i Paris, kanselli, Frankrike
6,7
Bergen fengsel, tomt, Bergen
20,4
Kollektivtrasé, Forus, Stavanger
6,1
Arendal politistasjon, tomt, Arendal
14,8
Bjerregaards gate 19, bustad, Oslo
3,0
Nytt nasjonalmuseum
på Vestbanen, tilleggstomt, Oslo
Generalkonsulatet i Murmansk, leilegheit, Russland
2,7
14,8
Diverse eigedommar 2,4
Ambassaden i Santiago, kanselli, Chile
10,6
Lunden 4 A/B/C, bustad, Alta
2,3
Stange ungdomshjem, Stange
2,0
Sem fengsel, tomt, Tønsberg
1,1
Fjellveien ungdomshjem, Vadsø
1,1
Statens vegvesen & politiet,
samlokalisering – Vabakkjen, tomt, Stord
4,9
Kjøp av bustader, Longyearbyen
4,6
Ambassaden i Harare,
tenesteleilegheit, Zimbabwe 3,3
Vegtrasé ved Harstad trafikkstasjon, Harstad
0,5
Ilseng fengsel, tilleggstomt, Ilseng
0,8
Jordbrukstomt ved gamle sorenskrivargarden, Nord-Aurdal
0,5
0,1
Universitetet i Stavanger, tomt til studentbustader, Stavanger
0,4
-
0,7
Brakkerigg Campus Vestfold
0,3
Sum kjøp
137,0
Sum sal
181,2
Hamar fengsel, tilleggsareal, Hamar
Diverse mindre kjøp og kostnader
52 årsmelding
ÅPENT ROM NR. 1 2015
EIGEDOMSFORVALTAREN
Regjeringsbygg:
R6
STATSBYGG
5
FEM REGIONKONTOR
Regionkontora til Statsbygg forvaltar eigedommane
innanlands. Driftspersonalet har ansvaret for den
daglege drifta av eigedommane og oppfølging av
kundane. Rundt 350 personar har arbeidsoppgåver
knytte til drift av eigedommane.
Oscarshall
Undervisnings- og forskingseigedommar: Høgskolen i Sogn
og Fjordane, Sogndal
2350 BYGNINGAR
165 BYGNINGAR I UTLANDET
EIGEDOMMAR I 55 LAND
2,8 MILLIONAR KVADRATMETER
Mange av bygningane er arkitektoniske godbiter som har ein naturleg plass
i samfunnsbiletet. Spennvidden på eigedommane er stor: fra den minste fjellhytta
til det største slottet, og bruksområdea varierer frå barnevern til museum.
Tinghus:
Gualting lagmannsrett
Ambassadar
og konsulat
Bygningar: 165
Eigedomskompleks: 99
Kvadratmeter: 97 000
Eksempel: ambassaden
i Moskva, ambassaden
i Maputo (Mosambik)
Barnevernsinstitusjonar
Bygningar: 317
Tollstader:
Svinesund Tollstad
Kvadratmeter: 104 000
Eksempel: Skien barneog familiesenter, Kollen
ungdomsbase i Vestnes
Eksempel: Politihuset i Oslo,
Kystverket Nordlands administrasjonsbygg i Kabelvåg
Eksempel: Jotkajavre fjellstue i
Alta, Harvasstua i Hattfjelldal
Kongelege
eigedommar
Bygningar: 92
Eigedomskompleks: 5
Kvadratmeter: 49 000
Eksempel: Det kongelege slottet
i Oslo, Oscarshall slott i Oslo
Regjeringsbygg
Bygningar: 20
Eigedomskompleks: 7
Kvadratmeter: 229 000
Eksempel: R6 – Regjeringsbygg
6 i Oslo, representasjonsanlegget til regjeringa m/statsministerbustad i Oslo
Kultureigedommar
og museum
Tinghus
Bygningar: 130
Kvadratmeter: 117 000
Eigedomskompleks: 28
Eksempel: Høgsteretts hus
i Oslo, Gulating lagmannsrett
i Bergen
Bygningar: 606
Kvadratmeter: 139 000
Eigedomskompleks: 49
Eksempel: Operaen i Oslo,
Austråttborgen i Ørland
Kvadratmeter: 382 000
Eksempel: Oslo fengsel,
Ullersmo fengsel i Ullensaker
Mandal ungdomsog familiesenter
Kvadratmeter: 342 000
Kvadratmeter: 2000
Eigedomskompleks: 92
Fengsel
Barneverns-institusjonar:
Eigedomskompleks: 5
Fjell- og
audestover
Bygningar: 28
Offentlege
administrasjonsbygg
Bygningar: 139
Eigedomskompleks: 63
Bygningar: 18
Eigedomskompleks: 12
Undervisningsog forskingseigedommar
2
1
2
Kvadratmeter: 1 175 000
Eksempel: Høgskulen i Sogn og
Fjordane, Sogndal og Universitetet i Agder, Gimlemoen i Kristiansand
Veg- og trafikkstasjonar
Bygningar: 50
Eigedomskompleks: 27
Kvadratmeter: 55 000
Eksempel: Arendal trafikkstasjon, Magnormoen kontrollstasjon i Eidskog
Tollstader
Andre
eigedommar
Bygningar: 34
Bygningar: 204
Eigedomskompleks: 15
Eigedomskompleks: 101
Kvadratmeter: 19 000
Kvadratmeter: 70 000
Eksempel: Svinesund tollstad,
Storskog grensekontrollstasjon i
Sør-Varanger
Eksempel: Svalbard globale frøkvelv i Longyearbyen, Fylkesmannsbustad i Vadsø
3
4
5
Statsbygg,
region aust
Statsbygg,
region sør
Statsbygg,
region vest
Statsbygg,
region Midt-Noreg
Statsbygg,
region nord
Forvaltar eigedommar
i Østfold, Akershus,
Hedmark, Oppland og Oslo.
Forvaltar eigedommar i VestAgder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud.
Forvaltar eigedommar
i Sogn og Fjordane, Hordaland og
Rogaland.
Forvaltar eigedommar
i Nordland (nord for Bodø),
Troms, Finnmark, og Svalbard.
Kontor: Oslo
Kontor: Porsgrunn
Kontor: Bergen
Forvaltar eigedommar i Sør- og
Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal
og Nordland (sør for Bodø/Fauske)
og ein eigedom i Oppland.
Bygningar: 671
Bygningar: 349
Bygningar: 448
Kontor: Trondheim
Bygningar: 350
Eigedomskompleks: 148
Eigedomskompleks: 64
Eigedomskompleks: 85
Kvadratmeter: 1 099 000
Kvadratmeter: 407 000
Kvadratmeter: 494 000
Eigedomskompleks: 89
Eksempel: Noregs musikkhøgskole i
Oslo, Blaker skanse på Sørum
Eksempel: Høgskolen i Buskerud og
Vestfold, Campus Vestfold i Horten,
Stavern fort i Larvik
Eksempel: Håkonshallen
i Bergen, Odontologibygget
på Universitetet i Bergen
Eksempel: Bergskrivergården på Røros, Munkholmen i Trondheim
Bygningar: 541
Eigedomskompleks: 86
1
3
På vegne av staten eig og forvaltar Statsbygg
Kongelege eigedommar:
4
3
Statsbygg, region vest:
Odontologibygget, Universitetet i Begen.
Bygningar: 361
Kvadratmeter: 396 000
Kontor: Tromsø
Eigedomskompleks: 104
Kvadratmeter: 288 000
Eksempel: Nyrud politistasjon
i Pasvikdalen, Nord-norsk kunstmuseum i Tromsø
54 i prosess
ÅPENT ROM NR. 1 2015
FOTO: THOMAS WAAG HELMERIKSEN
ÅPENT ROM NR. 1 2015
Den tidligste skissen vi har av huset er fra Wergelands brev til Linstow, datert 21.2.1845, der han viser hvordan han skal flagge når kongen skulle komme på besøk på Slottet. På skissen skriver Wergeland at
han øverst vil heise «en hvid gjøs med rødt Flag samt fransk Flag. Udaf Loftet stort nyt Flag. Paa Husets Sider gl. Norske Flag».
Tak over tak
Grotten
Startskuddet for Urbygningens nye liv.
Tekst: Eva Kvandal Foto: Trond Isaksen
F
Tekst: Mirjana Rødningen Foto: Jeton Kacaniku
man skal måle verdien av en eiendom: beliggen-
taktro skiftes ut med nytt, og taket bygges opp igjen med
og fasader, rigger Statsbygg nå telt over den majes-
blant annet dampsperre, vindsperre, lufting og ikke minst
tetiske bygningen ved Universitetet på Ås. På denne
isolasjon for å få ned energibruken.
måten kan man jobbe hele året uten påvirkning av
Når tak over tak er på plass kan den originale skiferen, som
været. «Tak over tak»-systemet sikrer stabil fremdrift og null
er renset, remonteres og ødelagt skifer skiftes ut. Taket til-
fuktskader. Restaureringen er en del av Campus Ås.
bakeføres med spir som opprinnelig, men luftingen skal nå
tørr byggeplass og bedre arbeidsmiljø for håndverkerne, som
ivaretas ved spirene. Store vinduer i taket som ikke er originale blir fjernet.
nå kan jobbe hele året uavhengig av værgudene.
Arbeidet med restaureringen startet med montering av en
S
om alle meglere vet, er det tre ting som teller når
or å beskytte Urbygningen ved restaurering av tak
Systemet med tak over tak har store fordeler. Det oppnås
FREDNING
2
1
3
1. Urbygningen på Ås får
montert et midlertidig tak
over taket.
2. Takskiferen er demontert, og skal renses før den
settes på plass igjen.
3. Store konstruksjoner
monteres på bakken før de
løftes opp på taket.
het ­– beliggenhet – beliggenhet. Det er usikkert om
Henrik Wergeland spekulerte i dette, men han falt
i hvert fall for tomten som lå på en liten ås som senere ble en
del av Slottsparken. Han ble dermed nærmeste nabo til det
kongelige slott, som sto ferdig i 1849.
Wergeland kjøpte tomten i 1841 og det sies at han selv tegnet de første skissene til huset sammen med sin gode venn
og slottsarkitekt, Hans D.F. Linstow.
Linstow tegnet også vaktstua i Slottsparken og sitt eget
hus i Wergelandsveien, som sammen med Grotten er blant
takstruktur over taket, som igjen dekkes med presenning.
Urbygningen er fra 1901. Etter at deler av bygningen har vært
Dette er et av Norges største tak over tak som er montert.
avstengt de siste årene på grunn av dårlig brannsikkerhet,
Netto grunnflate på taket er om lag 2 200 kvadratmeter med
skal den ærverdige bygningen settes i stand. Statsbygg har
Huset sto klart til innflytting 17. mai 1841, som ble en fest-
største innvendig høyde på over tjue meter. Opplegget for
tett samarbeid med Riksantikvaren, som har fredet Urbyg-
dag for Henrik Wergeland og hans unge hustru, Amalie Sofie.
tak over tak føres og forankres til et stillas, i tillegg til hori-
ningen og 17 andre bygninger på Campus Ås.
Lykken var imidlertid kortvarig. Wergeland var uhelbredelig
sontale strekkstag som går gjennom bygget for å ivareta horisontale krefter.
Utvendig skal Urbygningen få samme utseende som den
hadde i begynnelsen av 1900-tallet. Originale dører, vinduer og belysning er tatt ut og blir restaurert før de monteres
GJENBRUK
den første skissen 55
tilbake der de hører hjemme.
de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den
nye træstil», som vi nå kjenner som sveitserstil.
syk og 14. april 1845 måtte han av økonomiske årsaker flytte.
Han døde knapt to måneder senere.
Etter flere eierskifter ble Grotten kjøpt av staten i 1922 til bruk
for kunstnere, og i 1924 flyttet førstemann inn: komponisten
Etter at presenningen er på plass, demonteres gammel
Vinduer fra 70-tallet blir erstattet med spesiallagde kopier
Christian Sinding. I 2011 flyttet dramatikeren Jon Fosse inn som
takskifer og taket rives ned til taktro, som er selve underla-
av de opprinnelige vinduene, men som tilfredsstiller dagens
kunsterboligens fjerde beboer. Statsbygg har ansvaret for ved-
get for taktekking. Takkonstruksjon under taktro forsterkes
krav til moderne vinduer. Den gamle inngangsdøren som ble
likeholdet, og i 2014 ble det gjennomført rehabilitering og re-
med nye taksperrer. Både tre og stål benyttes til forsterkning.
skiftet ut på 70-tallet vil også bli montert tilbake, og skader
staurering. Det har vært viktig å beholde både opprinnelig stil
Åpninger i taket må også etableres for inntransport av ma-
på fasadene skal utbedres.
og sporene etter alle husets tidligere beboere. Den største for-
terialer for både forsterkning av tak og større aggregater til
Når arbeidet er ferdig, vil Urbygningen bli det naturlige midt-
tekniske rom på loftet. Råteskader i taket utbedres, ødelagt
punktet for NMBU og en samlingsplass på det nye universitetet.
Kunstnerboligen Grotten i Wergelandsveien 4 sto ferdig oppusset høsten 2014. Fjellgrotten under huset,
Wergelands «vindunderlige grotte», ble restaurert samme år.
andringen sett utenifra er imidlertid fargen på huset, som nå
blitt rødtonet beige farge slik det var opprinnelig.
Wergeland kjøpte tomten i 1841 og det
sies at han selv tegnet de første skissene
til huset sammen med sin gode venn og
slottsarkitekt, Hans D.F. Linstow.
Returadresse:
Statsbygg
Postboks 8106 Dep
0032 Oslo
130
jubilanten
Statsarkivet i Bergen
130 år
FOTO: IVAN BRODEY
Statsarkivet i Bergen blei oppretta i 1885 under
namnet «Stiftsarkivet i Bergen». Dei første
åra etter 1885 heldt dei til i Klosteret 17, som
tidlegare hadde vore Bethlehem fattigskole. Ved
eit makeskifte i 1914 mellom stat og kommune
blei tomta bytt mot ei stor tomt på Årstadvollen.
Den gamle bygningen er eit av hovudverka
til arkitekten Egill Reimers og stod klar i 1921.
Statsbygg bygde på arkivet i 2012 og er òg eigar
og forvaltar av bygningane.
Vi gratulerer!