1. No category

HARSTAD KOMMUNE
Møtebok
Utvalg:
Møtedato:
Møtested:
Fra saksnr:
Kommunestyret
30.04.2015
Rådhus IA Kantina
29
Tidspunkt:
13:00 – 17:05
Til saksnr.
42
Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte: 33 av 37 ved møtets
begynnelse.|
Det er meldt forsinkelse for en del representanter.
Følgende medlemmer/varamedlemmer møtte:
Navn
Marianne K. Bremnes
Jan Fjellstad
Halvar Hansen
Kjetil Bjørkelund
Lisa Arvida Angell
Elsa Floer
Bjørnar Benjaminsen
Jan Henrik Elvheim
Knut Steen Henriksen
Hanne C Simonsen Iversen
Finn Ero Bustadmo
Jostein Andreas Rasmussen
Rolf Bendiksen
Torleif Johnsen
Mary R. Kaarby Danielsen
Svein Kristian Løtveit
Rolf Arne Mentzen
Kjell Ove Karlsen
Helge Eriksen
Hege Signete Fredheim-Kildal
Håvard Solhaug
Astrid Nygård
Reidulf Solbakken
Anne Margrete Eneberg
Eddmar Osvoll
Maria Serafia Fjellstad
Johnny Kristiansen
Per Pedersen
Kirsten Evjen
Jorunn Berg
Frank Eilertsen
Rita Isaksen Hansen
Jan Rune Lorentzen
Funksjon
Ordfører
Varaordfører
Gruppeleder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Gruppeleder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Gruppeleder
Medlem
Gruppeleder
Medlem
Medlem
Medlem
Gruppeleder
Gruppeleder
Gruppeleder
Gruppeleder
Medlem
Varamedlem
Varamedlem
Varamedlem
Randi Nilsen
Johanne Pedersen
Eli-Annie Marthinussen
Varamedlem FRP
Varamedlem H
Varamedlem H
Eivind Stene
Sigrid Furu Berg
Repr
AP
V
AP
AP
AP
AP
AP
AP
AP
FRP
FRP
FRP
FRP
FRP
FRP
FRP
FRP
FRP
H
H
H
SP
SP
SP
BSP
V
SV
KRF
RØDT
SFSBL/BKPF
AP
AP
FRP
Vara for
Trond Henningsen
Stig Rune Gudmundsen
Charlotte Marie Skogstad
Espejord
Svein Erik Saue
Rune Stenstrøm
Johannes Utvåg
Varamedlem, Frp
Roger Olav Søfting
Varamedlem, AP (1315-1440)
Til stede fra administrasjonen:
1
Hugo Thode Hansen
Henry Andersen
Rådmann
Ass. Rådmann
Andre:
Repr. fra Ungdomsrådet
Diverse merknader:
Varaordfører Jan Fjellstad ledet møtet inntil ordfører tiltrådte, kl 1440.
Før møtestart ble det avholdt 1 min. stillhet i forbindelse med representant Ernst
A. Værdal’s bortgang. Representanten tilhørte Frp.
Fung. ordfører Jan Fjellstad ønsket velkommen til møtet hvor det skal behandles
saker fra nr 29-41. I tillegg er en uttalelse lagt på bordet, som behandles som
sak nr. 42.
Det skal også behandles 4 interpellasjoner og 4 spørsmål. Interpellasjon fra Maria
Serafia Fjellstad, Venstre, vedr. dyrevelferd besvares av ordfører Marianne
Bremnes.
Sak nr. 32 og 33 behandles etter behandling av spørsmålene.
Ordføreren delte ut miljøvernpris til den nyeste miljøfyrtårnbedriften i Harstad
som er Sør-Troms HMS-Tjeneste AS.
Godkjenning av møteinnkalling og saksliste:
Det var ingen merknader til møteinnkalling og saksliste.
Protokollgodkjenning
Frank Eilertsen, AP, og Randi Nilsen, Frp., ble enstemmig valgt å godkjenne
protokollen.
Valg av settevaraordfører i Marianne Bremnes sitt fravær:
Halvar Hansen, AP, foreslo Elsa Floer, AP. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Taletid:
3 min. taletid ved førstegangsinnlegg. Deretter 2 min taletid ved
andregangsinnlegg. Kun replikk ved førstegangsinnlegg.
Tilgang/avgang:
Finn Ero Bustadmo, Frp. ble innvilget permisjon kl 1600
Til stede: 36 repr.
Astrid Nygård, SP, ble innvilget permisjon kl 1615.
Til stede: 35 repr.
Bjørnar Benjaminsen, AP, ble innvilget permisjon kl 1630.
Til stede: 34 repr.
Hanne Simonsen Iversen, Frp., ble innvilget permisjon kl 1645.
Til stede: 33 repr.
Hege S. Fredheim-Kildal, H, ble innvilget permisjon kl 1650.
Til stede: 32 repr.
Lisa Arvida Angell, AP, ble innvilget permisjon kl 1700
Til stede 31 repr.
2
Marianne K. Bremnes/Jan Fjellstad
ordfører
Frank Eilertsen
Aud Jorun Pedersen
sekretær
Randi Nilsen
FO 15/10 Interpellasjon til kommunestyret Dyrevelferd
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Maria Serafia Fjellstad, V, leste opp interpellasjonen med følgende:
«Sirkuslivet kan være spennende for mennesker, men for dyr er all opplæringen,
transporten og fraværet av naturlige omgivelser problematisk. Både det fysiske og
psykiske miljøet er mangelfullt, og i Stortingsmelding nr. 12 om dyrehold og
dyrevelferd blir det konstatert at "det er vanskelig å ivareta dyrenes sosiale og
atferdsmessige behov i sirkus".
Det eksisterer i Norge i dag ikke noe forbud mot bruk av ville dyr på sirkus. Det har
over år vært satt fokus på dyrevelferd i sirkusmanesjen, og i 2009 ble et forbud mot
elefanter i sirkus foreslått fra Mattilsynet. Både Mattilsynet, Veterinærforeningen,
Veterinærinstituttet og Rådet for Dyreetikk er enige i at elefanter i sirkus aldri kan bli
forenlig med god dyrevelferd, uansett regelverk. Bruk av elefanter i sirkus er av
dyrevelferdshensyn forbudt i en rekke land: Finland, Østerrike, Bolivia, India, BosniaHerzegovina, Kina, Peru, Hellas, Nederland, Slovenia, Costa Rica, Kypros, Belgia,
Katalonia, El Salvador, England, Tyskland og Panama. Såvidt jeg forstår er også et
forbud i Sverige planlagt/vedtatt.
Siden et norsk forbud lar vente på seg har nå flere norske kommuner tatt initiativet
innenfor eget regelverk og muligheter; og valgt å knytte dette opp mot utleie av
kommunal grunn. Dette gjelder kommuner som Oslo, Arendal, Tromsø og Vestvågøy.
I England har tilsvarende 200 lokalmyndigheter lignende vedtak, noe som deretter
ledet til gjennomslag nasjonalt. Jo flere kommuner som innfører slike lokale vedtak,
jo tydeligere vil Landbruksdepartementet kunne se at et nasjonalt forbud mot ville
dyr i sirkus er på overtid.
Denne saken handler ikke om kroner og ører, men om en annen type verdier. Det
hører også hjemme i politikken. Venstre mener derfor at Harstad kommune må gå
foran og vise at vi ikke ønsker ville dyr i sirkus, og som en følge av det slå fast at
kommunen ikke leier ut kommunal grunn til sirkus med ville dyr. Venstre foreslår
derfor følgende vedtak:
1. Rådmannen bes sikre at det ikke benyttes ville dyr i sirkusforestillinger som
finner sted på tomter eller i bygg som leies ut av kommunen, og orientere
kommunestyret om hvordan dette kan gjennomføres i praksis.
3
2. Rådmannen bes sørge for at kommunen, der det er relevant, stiller krav om at
god dyrevelferd dokumenteres ved utleie av kommunal grunn. Dette bør sees i lys
av arbeidet med ny statlig forskrift om dyr i sirkus og dyreparker som er til
behandling i Landbruks- og matdepartementet.
3. Rådmannen bes utarbeide etiske retningslinjer i forbindelse med
kommunestyresak om prinsipper for utleie av kommunal grunn. «
Ordføreren besvarte:
«Ordføreren er kjent med at debatten om ville dyr på sirkus gjennom
årene har skapt mye debatt og satt følelser i sving hos mange. I den
norske debatten har det stort sett dreid seg om bruk av elefanter i sirkus.
Spørsmålet har vært tatt opp nasjonalt i mange sammenhenger. Et
nasjonalt forbud i Norge mot bruk av elefanter på sirkus ble foreslått i
2009. De fleste fagmiljø i Norge med Mattilsynet i spissen, sto bak
forslaget. Den forrige regjeringen, med Senterpartiet i
landbruksdepartementet, mente det ikke var faglig nok grunnlag for å
gjennomføre forbudet, og stoppet videre behandling av saka. Ordføreren
har også erfart at dagens to regjeringspartier i alle sammenhenger til nå
har ment det samme. Sannsynligvis betyr det at saken om nasjonalt
lovforbud mot ville dyr (elefanter) ikke vil bli fremmet av nåværende
regjering.
Som en kompensasjon for dette er det, slik interpellanten tar opp, noen få
kommuner som har vedtatt kommunale retningslinjer som forbyr utleie av
kommunal eiendom til aktører som benytter ville dyr f.eks. elefanter i
sirkus. I vår region gjelder dette Tromsø og Vestvågøy.
Ordfører deler interpellantens syn om at ville dyr i sirkus sjelden er
forenelig med god dyrevelferd. Når det gjelder temaet som er bakgrunnen
for diskusjonen - elefanter i sirkus - så er ordfører også kjent med at de
elefanter som brukes i norske sirkus i dag, kun er eldre dyr som har levd
hele sitt liv i som tilnærmet tamme husdyr. Dette er dokumentert gjennom
kontroller som Mattilsynet har gjort hos sirkus i Norge. Ordføreren mener
derfor at det ikke er et alternativ at disse dyrene tilbakeføres til et liv som
ville dyr. Det vil med stor sannsynlighet gjøre mer skade enn alternativet.
Det eneste virkemidlet kommune har, når det ikke er flertall for å
gjennomføre et nasjonalt lovforbud, er altså å lage et lokalt forbud mot
bruk av kommunal eiendom til aktiviteter som innebærer bruk av ville dyr.
I interpellasjonen bes rådmannen sørge for at det ikke benyttes ville dyr i
sirkusforestillinger som finner sted på tomter eller bygg som eies av
kommunen. I tillegg bes rådmannen etablere rutiner som sørger for at god
dyrevelferd er dokumentert og at kommunes etiske retningslinjer tilpasses
dette.
Å gjennomføre dette vil bety at administrasjonen må bruke ressurser på
etablering av regelverk, kontroll og eventuell oppfølging av brudd på
regelverket. I en hverdag med behov for sterk prioritering av oppgaver i
kommunen, mener ordføreren at dette er tilleggsoppgaver som kommunen
ikke bør påta seg. Skal et forbud gjennomføres mener ordfører at dette
bør gjennomføres med nasjonalt lovgiving. «
En del representanter hadde ordet i saken.
Frp. v/Hanne Simonsen Iversen fremmet flg. forslag til vedtak –
alternativt forslag:
4
«Harstad kommune vil ikke leie ut kommunal grunn til sirkus med
ville dyr frem til ny nasjonal forskrift v/lov er på plass.»
Maria Serafia Fjellstad kommenterte deretter svaret, og trakk sitt forslag i
interpellasjonen.
Frp. sitt forslag ble enstemmig vedtatt.
Vedtak Kommunestyret - 30.04.2015:
Harstad kommune vil ikke leie ut kommunal grunn til sirkus med ville dyr
frem til ny nasjonal forskrift v/lov er på plass.
FO 15/11 Interpellasjon - Harstad kommune i
Hålogaland Lagmannsrett i saken mot M3 Anlegg
A/S
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Jostein Rasmussen, Frp., leste opp interpellasjonen med følgende:
«Fullstendig tap for Harstad kommune i Hålogaland Lagmannsrett i saken
mot Bodøfirmaet M3 Anlegg A/S
Etter at kommunens adm. omsider har erkjent det tragiske utfallet for
kommunen i rettsaken mot M3 Anlegg A/S, vil det være nødvendig at
kommunestyret får kjennskap til hvordan adm. har tenkt at dommens
konsekvenser skal løses.
Spørsmål 1. Vil adm. framlegge et spesifisert regnskap for kommunens
samlede kostnader i forbindelse med saken?
disse
Spørsmål 2. Vil adm. komme med forslag til kommunestyret hvordan
kostnadene planlegges dekket inn budsjettmessig ?
Når det gjelder den personalmessige siden har rådmannen i avisintervju
uttalt at dommen ikke skal få personalmessige konsekvenser.
Er det nå blitt slik i Harstad Kommune at rådmannen føler seg personlig og
stillingsmessig bemyndiget til å gi fritt leide for ansatte som begår
lovbrudd, og at lovbrudd ikke skal få konsekvenser for den ansatte det
gjelder?
Spørsmål 3. Har rådmannen vurdert om tiden er inne for han til
omgående å foreta en slik opprydding med f.eks. omplassering av
ansvarlig enhetsleder til annen og kanskje mer passende stilling? «
Ordføreren besvarte med følgende:
«Interpellanten stiller 3 konkrete spørsmål.
Svarene på spørsmål 1 og 2 er Ja. Dette vil ventelig skje i sak om første
tertial som behandles i kommunestyret i juni.
5
Når det gjelder spørsmål 3 vil ordføreren vise til at det er opp til
rådmannen vurdere personalmessige og organisatoriske konsekvenser, og
at det i på området offentlige anskaffelser er iverksatt flere tiltak med
bakgrunn i kommunestyre sak x/xx fra juni 2011. Disse tiltakene er
således iverksatt etter at denne saken oppsto.
Ordføreren vil videre belyse en del fakta i saken som i liten grad er
kommet frem og fokusert i den offentlige debatten, men som er viktig i
forhold til spørsmålsstillingen.




Denne saken ble håndtert av Drifts og utbygging fram til og med
tildeling av kontrakt. Tildeling ble foretatt på bakgrunn av
anbefaling fra ekstern rådgiver Hinnstein. M3 Anlegg ble da tildelt
kontrakt.
Når tildelingen ble påklaget ble daværende rådmann og
kommunens advokat orientert og sentral i videre vurderinger og
beslutningstaking.
Brev og beslutninger i den videre prosess fram til tildelingen av
kontrakt var endelig er enten signert av rådmann og enhetsleder i
fellesskap eller kommunens advokat.
Resultatet av klagebehandlingen ble at kommunen gjorde om sin
beslutning. Tilbudet fra M3 Anlegg ble forkastet og
Arbeidsfellesskapet ble tildelt kontrakten. Det er denne
beslutningen som danner grunnlag for saken hvor kommunen er
dømt til å betale erstatning.
Ordføreren kan, basert på ovennevnte, ikke se at Drift og utbygging eller
enhetslederen har håndtert saken på en kritikk verdig måte. Når saken ble
påklaget og det ble klart at det forelå reell faglig og juridisk tvil om
hvordan anbudene skulle bedømmes og rangeres ble overordet nivå og
kommunens advokat informert, og involvert den videre saksbehandling. «
En del representanter hadde ordet i saken.
Jostein Rasmussen kommenterte deretter svaret.
Ordføreren hadde ordet til slutt.
FO 15/12 Interpellasjon -. Reguleringssak
Rødyrstua
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Kirsten Evjen, RØDT, leste opp interpellasjonen med følgende:
«Planutvalget har en merkelig praksis. De vil ta det private reguleringsforslaget fra
Br. Killi, ved Asplan viak, til politisk behandling uten å se etter hva som har skjedd
på Rødmyrstua. Dette kan skape en uholdbar praksis, der bedrifter og
enkeltpersoner nå faktisk inviteres til å søke om tilgivelse i stedet for å søke om
tillatelse. Ut fra det som har kommet frem om Rødmyrstua og endringene her, så
burde Harstad kommune stoppet reguleringsarbeidet for å få avklart hva som er
utført og gjort før endringene, og om noe av dette er ulovlig. Å vurdere den
selvtekt som her
er utført, en gang i ettertid etter at området er omregulert, blir meningsløst og
setter en urimelig presedens for fremtidige reguleringssaker.
6
På folkemøtet 22.5. 2015 orienterte Asplan viak. Her ble det bl.a. sagt at
reguleringsplanen for området har to avkjørsler som i dag. At den ene avkjørselen
nylig er anlagt ulovlig, ble ikke nevnt.
At den andre avkjørselen er anlagt til helt annet bruk av området, ble også
underslått.
Det ble hevdet at området har vært brukt til dette formålet i lang tid. Den kan
hende at det gjelder eiendom 68/6 (nytt nr. 103), men her er eiendommene 68/8
(nytt nr. 104) og
eiendommen 68/38, også tatt i bruk til industriformål uten at de er omregulert.
Dette er et grovt eksempel på selvtekt av ny eier.
Hele området innbefatta alle tre eiendommene, er regulert til LNF-området. Det vil
si Landbruks-, natur- og friluftsområder. I områder som er lagt ut til LNF-område
er det ikke tillatt med veger, parkeringsplasser eller annen bygge og
anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytting til landbruk eller
stedbunden næring (tradisjonell landbruksvirksomhet). Det vil si at samtlige veger
og bygg som er tegna inn på kommunens grunnkart i dag på eiendom 68/104, er
ulovlig anlagt og ulovlig satt opp.
I et LNF-område kan det tas masseuttak til husbehov i jord og skogbruk. Andre
terrenginngrep er ikke i samsvar med LNF-kategorien som råstoffuttaking.
Masseuttak og fyllinger som ikke har direkte tilknytting til landbruksvirksomhet er
ikke tillatt.
Det er kommunens ansvar å forfølge overtredelser av disse bestemmelsene.
Kommunen som plan og bygningsmyndighet bør derfor vurdere strafferammen for
de overtredelsene som her er gjort først, før en regulerer området etter de
endringer ny eier har gjort. Det er kommunestyret som nå er ansvarlig for at lov –
2008 – 06-27-71-§32-1 respekteres.
Rødt Harstad fremmer derfor forslag om at planprosessen med Rødmyrstua
stoppes til
ulovlighetene er utredet. Dessverre er området i dag ødelagt som LNF-området og
kan vanskelig settes tilbake, men kommunen bør vurdere om området kan
omreguleres til andre formål som f.eks. boligområde. En bør ikke belønne utbygger
med å omregulere eiendommen i tråd med de endringene som er gjort uten at
dette er utredet først. Det vil være å åpne for ulovlige tilstander.»
Ordføreren besvarte med følgende:
«Ordfører har fulgt med i mediaoppslagene siste år om disse arealene
oppe ved Rødmyrstua. Likeledes har jeg i grove trekk fått med meg den
kommunale prosessen og nevner da spesielt saksbehandlingen i
planutvalget og kontrollutvalget.
Forhistoria for disse arealene er at området har vært i bruk som grustak,
mellomlagring og fraksjonering av masser helt tilbake til 1960-tallet.
Likevel framstår arealene i kommunens arealplan som LNF-formål –
Landbruk – Natur og Fritid. Ordfører kjenner ikke til hvorfor arealene ikke
framkommer i plankartet med den arealbruken området faktisk har og har
hatt de siste femti år.
Brødrene Killi AS henvendte seg til Areal- og byggesakstjenesten (ABY) for
å opplyse om utbyggingsplanene. Det kom da for en dag at arealene
hadde vært i bruk over mange år og at mange andre foretak også oppover
årene hadde hatt aktivitet i området. ABY konkluderte umiddelbart med
at aktiviteter fram til dags dato ikke var i tråd med plan- og
bygningsloven. Utbyggingsplanene ble opplyst fra ABY måtte innarbeides i
ny reguleringsplan. Det ble samtidig opplyst at planprosessen ville bli
omfattende da arealene heller ikke var klarert til dette formålet i
kommuneplanens arealdel.
Etter dette møtet engasjerte Brødrene Killi AS planforetaket Asplan Viak
AS. Ordfører kan opplyse at planprosessen så langt oppleves som
7
konstruktiv og løsningsorientert. Alle føringer fra kommunen er blitt fulgt
opp på en god måte. Formelt oppstartsmøte med ABY ble avholdt
19.08.2013. Planutvalget fastsatte planprogrammet for reguleringsplanen
den 12.11.2014. Forslag til reguleringsplan er mottatt og planutvalget
vedtok å legge denne ut til offentlig ettersyn den 04.03.2015. Med dette
vedtaket er nå reguleringsplanen blitt en kommunal plan. Harstad
kommune inviterte til folkemøte onsdag 22.04.2015. Interpellasjonen
omhandler en del plantekniske forhold som ordfører mener er godt
ivaretatt i den reguleringsplanen som nå ligger ute til offentlig ettersyn.
Sektormyndigheter har nå planen også til offentlig ettersyn med samme
høringsfrist som alle andre parter i plansaken.
ULOVLIGHETSOPPFØLGING
Tidligere aktiviteter har som tidligere nevnt fått mediaoppslag.
Kontrollutvalget har også grepet fatt i saken og har behandlet den i flere
møter – sist den 17.02.2015. Kontrollutvalget har egentlig ikke fått fram
andre vesentlige opplysninger enn det som ble avdekket da Brødrene Killi
AS henvendte seg til kommuneadministrasjonen(ABY) første gang og
presenterte sine utbyggingsplaner.
Det er kommunens plikt å følge opp ulovligheter i forhold til plan- og
bygningsloven. Dette framkommer direkte av lovens § 32-1. Plan- og
bygningsloven hjemler en rekke sanksjoner som kommunen kan benytte
overfor ulovlige forhold.
Ordfører kan opplyse at i dette tilfellet opplever Harstad kommune en
tiltakshaver (Brødrene Killi AS) som klart erkjenner sine synder og
opplever det som trasig å komme opp i en slik situasjon. Samtidig viser
tiltakshaver helt klart med sin ressursbruk på reguleringsplanen at man
ønsker å gjøre alt for å få eksisterende og ny aktivitet klarert etter planog bygningsloven.
Ordfører kan opplyse at kommunen i dette tilfellet ikke anså det som
naturlig å starte ulovlighetsoppfølging overfor Brødrene Killi AS da
planprosess ble igangsatt umiddelbart. Ordfører kan også opplyse at
gjeldende prosedyrer for ulovlighetsoppfølging etter plan- og
bygningslovens vil bli igangsatt umiddelbart dersom det mot formodning
skulle vise seg at kommunestyret ikke fatter endelig planvedtak i saken.
Kontrollutvalget sluttbehandlet denne saka i møtet den 17.02.2015. I
forkant av dette møte ble det gjennomført arkivsøk som viser at
bygningsmyndighetene i kommunen tidligere ikke var blitt gjort kjent med
den ulovlige anleggsvirksomheten
Planutvalget har vedtatt å legge ut det private planforslaget ut til offentlig
ettersyn ved sitt vedtak av 04.03.2015. Med dette har Harstad kommune
overtatt ansvaret for planarbeidet og har som mål å få dette
sluttbehandlet i kommunestyret innen årets utgang.
Planutvalget kjenner saka godt gjennom diverse mediaoppslag og
behandling av planprogrammet i forkant av møte den 04.03.2015.»
En del representanter hadde ordet i saken.
Kirsten Evjen kommenterte deretter svaret og fremmet følgende forslag:
«Planprosessen med Rødmyrstua stoppes til det er avklart hva som er
gjort i området, og saka utredes.
Forslaget fikk 2 stemmer.
8
FO 15/13 Interpellasjon - Frisknærvær/sykefravær
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Kirsten Evjen, RØDT, leste opp interpellasjonen med følgende:
«I nærmere 20 år har vi i kommunen brukt mye tid på sykefraværet.
Hele denne tida har den kvartalsvise statistikken vist oss resultatet.
Nå har vi enheter med fravær opp imot og over 20 %, og flere enheter enn før har
tosifrete fraværstall dette siste kvartalet.
Når man leser spørreundersøkelsen for ansatte, ser man ikke straks noen kobling
til sykefravær. Vi vet at spørsmål som brukes, blir laga ut fra en teori, en
hypotese, og svarene tolkes ut ra den samme hypotesen.
Hvilken teori om årsaker til sykefravær ligger til grunn når man lager spørsmål til
ansatteundersøkelsen; og seinere tolker de samme spørsmålene?
Flere ganger har kommuneledelsen trekt fram satsinga på lederutdannelse som har
vært gjort, som et middel mot høyere fravær.
Undersøkelsen inneholder som regel et par generelle spørsmål om nærmeste leder.
Mener ordføreren at to spørsmål til ansatte om nærmeste leder gir grunnlag godt
nok til å få et bilde av hva de ansatte har igjen for at lederen deres har
gjennomgått omfattende skolering?
Vet kommunen noe om hvordan ansatte har opplevd og erfart satsinga på
lederutdanning?»
Ordføreren besvarte med følgende:
Hvilken teori om årsaker til sykefravær ligger til grunn når man lager
spørsmål til ansatteundersøkelsen; og seinere tolker de samme
spørsmålene?
a) Medarbeiderundersøkelsen er i hovedsak basert på mal fra KS med noe lokale
tilpasninger. Lederskap utøvd gjennom nærmeste leder er vurdert å være en
viktig faktor som påvirker sykefravær.
Østlandsforskning viser til at:
15 prosent av de langtidssykmeldte oppgir dårlig ledelse som hovedårsak til
sykefravær. Dersom vi legger sammen punktene som handler om dårlig
ledelse, mobbing, omstilling, konflikter på jobben og ikke arbeidsrelaterte
årsaker – så utgjør det mer enn halvparten av alle sykmeldinger. (årsak i
sosiale forhold på arbeidsplassen).
Mener ordføreren at to spørsmål til ansatte om nærmeste leder gir
grunnlag godt nok til å få et bilde av hva de ansatte har igjen for at
lederen deres har gjennomgått omfattende skolering?
b) Undersøkelsen har 6 spørsmål om nærmeste leder, 3 spørsmål om
enhetsleder og 2 relaterte spørsmål under indikator medarbeidersamtale.
Dette gir oss grunnlag for å stole på tilbakemeldingene og viser en økning fra
4,37 til 4,43 for disse spørsmålene.
Vet kommunen noe om hvordan ansatte har opplevd og erfart satsinga
på lederutdanning?
c) Undersøkelsen gir oss i noen grad tilbakemelding på om ansatte ser en
gevinst av satsing på lederutdanning. Resultatene viser: arbeidsmiljø 4,4,
verdihåndbok (*) 4,4, læring og utvikling (*) 4,5 og medarbeidersamtale 4,9.
Etter en periode med betydelige driftstilpasninger i Harstad kommune, kunne
9
vi kanskje forventet et dårligere resultat, men vi registrerer en positiv
utvikling.
(*) = ny indikator
En del representanter hadde ordet i saken.
Kirsten Evjen kommenterte deretter svaret
Ordføreren hadde ordet, og opplyste at debatten tas videre med i
Partssammensatt utvalg, og det forventes en sak til kommunestyret.
FO 15/14 Spørsmål vedrørende Helsehuset
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Maria Serafia Fjellstad, V, leste opp følgende spørsmål:
«Inneværende år arbeides det med en forprosjekt for Helsehuset, slik det
også ble gjort vedtak om i sak 24/2014, 20.3.2014. I saken der forstudien
ble behandlet, som altså la grunnlaget for forprosjektet, kom det også et
oversendelsesforslag med ønske om et eget temamøte om Helsehuset. I
vedtakets punkt 2 står følgende: Forprosjektet begrenses til forstudiets
forslag om etablering av Helsehus nr. 1 med sentrale funksjoner som
oppgitt under saksopplysninger”. I Rådmannens saksfremlegg står det
også konkretisert at funksjoner som ikke er foreslått til nytt helsehus kan
vurderes i egen utredning på et senere tidspunkt. De konkrete
funksjonene som nevnes i saksopplysningene det vises til er:
intermediærenhet, rehabiliteringsenhet, Frisklivssentral, legevakt,
koordinerende enhet, kommunal akutt døgnenhet, fag- og
opplæringssenter med simuleringssenter og kontor til
brukerorganisasjoner. Det beskrives videre muligheter for et helsehus 2
med funksjoner som barne- og ungdomstjenesten, familiens hus osv. I
vedtakets punkt 4 begrenses det hele til total kostnadsramme på 69
millioner kroner.
Forprosjektet er nå godt i gang. Kommunestyret har ikke blitt invitert til et
temamøte som skissert i oversendelsesforslaget. Kommunestyret har ei
heller behandlet eventuelle endringer i hverken de finansielle eller
innholdsmessige rammene. Så vidt meg bekjent, er slike endringer heller
ikke behandlet i Helse- og omsorgsutvalget. Slik jeg ser det er fortsatt
vedtaket fra 20.3.2014 det gjeldende vedtaket om rammene for
Helsehuset. I det politiske miljøet, og da også ofte nevnt i flere saker, er
Familiens hus løftet fram som et viktig konsept, med ønske om å etter
hvert kunne ta tak i forstudien på dette temaet, samt også vedtak om
oppføring fra 2010, – og bringe dette videre.
Jeg registrerer nå at man i skissene for det nye Helsehuset har tatt vekk
legevakt/øyeblikkelig hjelp- funksjon, og kontinuerer leieavtale med UNN.
Jeg registrerer at man har lagt inn Helsestasjonens funksjoner; men ikke
øvrige funksjoner tilhørende Familiens hus-konseptet. Dette oppfatter jeg
som store endringer sett utfra det opprinnelige vedtaket på forstudien.
Mine spørsmål er da:
-
På hvilken måte er en slik endring politisk behandlet?
Hvis den ikke er politisk behandlet; hvorfor ikke?
10
-
Hvilken konsekvens vil endringen ha for de økonomiske rammene?
Hvilken avveining er gjort opp mot ønsket om etablering av Familiens
hus?
Når er temamøtet om Helsehuset tenkt gjennomført?»
Ordføreren besvarte med følgende:
«Ordfører viser til spørsmål fra Maria Serafia Fjellstad vedr Helsehuset
Harstad kommunestyret vedtok 26.06.08 å etablere et Helsehus i
nåværende Harstad sykehjem. Det ble så utarbeidet forstudie med forslag
til funksjoner i et nytt Helsehus – i forslagets fase I var legevakt med,
mens helsestasjon ikke var med. Kommunestyret vedtok 20.03.2014 å
iverksette forprosjekteringen.


Harstad kommune og UNN har i 20 år hatt felles akuttmottak i
sykehuset. I Akutten har det blant annet vært legevakt og
legevaktsformidling samt etter hvert mottak av trygghetsalarm. UNN
har vedtatt å legge ned AMK Harstad fra 01. juni 2015. Dermed blir et
sentralt samordningselement borte og UNN sa opp avtalen med
Harstad kommune. Kommunen så ingen umiddelbar mulighet for å
etablere legevakt og mottak av trygghetsalarm på et annet sted. Det
er derfor fremforhandlet ny avtale med 10 års varighet men med
mulighet for å si den opp med 1 års varsel. Den nye avtalen åpner for
at ETS også kan tiltre avtalen i tillegg til Kvæfjord og Lødingen.
Avdeling forebyggende tjenester for barn, avdeling Folkehelse, sosial
og samfunnsmedisin samt deler av Helsehusets administrasjon holder i
dag til i leide lokaler i Havnegata 1. Den opprinnelige leieavtalen er
gått ut og fornyes nå med ett år av gangen. Huseier har gjennom
forslag til reguleringsendring signalisert tanker om annen bruk av
bygget.
Formannskapet ble i møtet 25.11.2014 orientert om status og planlegging
av nytt Helsehus. I orienteringen ble det også gjort rede for hvordan et
nytt Helsehus kunne søkes realisert innenfor de vedtatte økonomiske
rammer
Kommunestyret vedtok i møte 18.12.14 Virksomhetsplan 2015-2018. Her
ba man i punkt 17 om at både nybygg og renovering av Harstad sykehjem
ble vurdert som 2 mulige alternativer. I punkt 18 ble det bedt om at
«Utredning vedrørende nye lokaler til helsestasjonsvirksomheten skal også
omfatte mulig samlokalisering med andre funksjoner rettet mot familie og
barn, Familiens hus, og herunder vurdere etterbruk av kommunale
lokaler.»
Ordfører legger til grunn at ovennevnte vurderinger gjøres i prosjektet og
avklares politisk i egen sak til kommunestyret.
Det er nedsatt en bredt sammensatt prosjektorganisasjon hvor bla annet
UNN, Høgskolen i Harstad og Universitetet i Tromsø er representert i
styringsgruppa. Tillitsvalgte og verneombud deltar i alle arbeidsgrupper.
Kommunalt råd for funksjonshemmede og eldrerådet er representert. Det
har vært avholdt workshop med stor deltakelse fra UNN og HK.
Norconsult er engasjert for å vurdere renovering av Heggen alle 13-15
mens arkitekt Jim Myrstad er engasjert av UNN for å vurdere mulighet for
nybygg. Utredningene er ikke ferdigstilt.
11
Det er gitt orientering til Eldrerådet 02.03.15, Forebyggende forum
07.04.15, Utvalg for helse og omsorg 22.04.15 og råd for
funksjonshemmede 23.04.15
Det tas sikte på å fremme sak til kommunestyret så snart som mulig og
senest i løpet av høsten. «
Maria Serafia Fjellstad kommenterte svaret, men mente at hun ikke fikk
svar på de spørsmål hun stilte.
Ordføreren viste til de orienteringer som er gitt i saken, og tar sikte på at
sak kommer til kommunestyret.
FO 15/15 Spørsmål vedrørende l Bredbånd i
distriktene
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Eddmar Osvoll, SP, leste opp følgende spørsmål:
«HARSTAD KOMMUNE MÅ SØKE PÅ DEN STATLIGE
STØTTEORDNINGEN FOR BREDBÅND I DISTRIKTENE
Fra 2015 har det kommet en ny statlig tilskuddsordning for utbygging av
bredbånd i distriktene. Det totale tilskuddsbeløpet er i år 110 millioner
kroner. Formålet med ordningen er å bidra til at flest mulig husstander, får
tilbud om bredbånd av grunnleggende god kvalitet. Det kan også gis
tilskudd for å øke kapasiteten for bredbånd i områder hvor det ikke kan
ventes å komme nye kommersielle tilbud i de nærmeste årene.
Tilskuddsordningen vil være søknadsbasert og Nasjonal
kommunikasjonsmyndighet, (tidligere Post- og teletilsynet), skal forvalte
tilskuddsordningen.
Søknadsfrist for innsending av søknad fra kommunene er 15. mai
2015.
En av forutsetningene for å søke om statlig tilskudd fra denne ordningen er
at kommunen må kunngjøre hvilke geografiske områder i kommunen
ordningen skal gjelde for.
Harstad senterparti mener at Harstad kommune må søke på disse
midlene, da det er mange områder i kommunen som har veldig dårlig
internettdekning.
Det er selvfølgelig vanskelig å avgrense hvilke geografiske områder
søknaden skal gjelde for, slik det kreves i forutsetningene for søknaden,
men Harstad senterparti mener at områder nord i kommunen må
prioriteres. For eksempel:
Stornes – Ervik – Høgda – Kasfjord, mot kommunegrensen til
Kvæfjord. Begrunnelse: Samarbeid med Kvæfjord kommune vil være
effektivt og gunstig for videre utbygging av bredbånd mot Borkenes.
Grytøya. Begrunnelse: Det ligger allerede en kabel med meget stor
kapasitet gjennom bygdene på Grytøya, som det vil være lønnsomt og
lettvint «å ta hull på» for utbygging av bredbånd til alle husstander og
næringsaktører. (Bjarkøy og Sandsøy har tidligere fått utbygd
bredbåndskapasitet.)
Harstad senterparti mener også at Harstad kommune må ta et offensivt
initiativ til samarbeid mellom de ulike aktørene i IKT-markedet,
eksempelvis Telenor og Hålogaland Kraft, for å få utbygd bredbånd i alle
deler av Harstad kommune.
Når Alta kommune får til utbygging i bygda Korsfjord, må Harstad
kommune kunne mestre utbygging i Distrikts-Harstad.
12
Hva vil Ordføreren gjøre i denne sakens anledning?»
Ordføreren besvarte med følgende:
«Ordfører ser det som viktig at distriktene har tilstrekkelig tilgang til
bredbånd. I Harstad kommune er det generelt et godt tilbud fra flere ulike
leverandører. I noen distriktsområder er tilgangen imidlertid ikke
tilfredsstillende. Dette er også tilfeller for kommunene i Sør-Tromsregionen
og de fleste av disse kommunene er allerede i gang med
bredbåndsutredning/utbygging i samarbeid med Bredbåndsfylket. Ordfører
mener derfor at det er viktig å ta tak i utfordringen og finne en løsning
også for distriktene i Harstad.
Den nasjonale tilskuddsordningen er søknadsbasert. De kommunene som
søker må dokumentere hvor mange husstander (private, offentlige og
næringsliv) som ligger innenfor de aktuelle områdene uten tilstrekkelig
dekning. Det må kartlegges og dokumenteres at det i aktuelle områder
ikke eksisterer noen kommersielle aktører som kan levere båndbredde
over minimumskravene (mindre enn 4 Mb/s, eller 4-30 Mb/s) - eller
planlegger å bygge ut i de neste 3 årene. Det kan ikke settes krav til om
dette skal leveres over fiber, kobber eller radio. I søknaden skal det
vedlegges en utfyllende prosjektbeskrivelse med blant annet dekningskart
over geografiske områder for ønsket utbygging, investeringskostnader for
hver husstand og tilgang til eksisterende infrastruktur (grøfter, kabler,
radiosendere m.m.). Prosjektbeskrivelsen skal også inneholde budsjett
som viser lokal medfinansiering og egeninnsats.
Søknaden om tilskudd skal sendes til Troms fylkeskommune hvor den blir
rangert i forhold til andre søknader i fylket. Deretter skal Nasjonal
kommunikasjonsmyndighet gjøre tildelinger etter budsjett og en rekke
strenge kriterier. Av seks vurderingskriterier er de to viktigste antall
husstander som får et tilbud og kostnadseffektiviteten i utbyggingen
(minst mulig kostnad per tilknytningspunkt).
I de omliggende kommunene er tilgang på båndbredde i distriktene en
større utfordring enn i Harstad kommune. Sammenstilt med disse vil en
søknad fra Harstad normalt få lavere prioritet enn en distriktskommune.
Ordfører mener imidlertid at også våre distrikt, innbyggere og næringsliv
må ivaretas.
Med bakgrunn i dette vil ordfører også i Harstad se på muligheten for å
utarbeide og så snart som mulig sende en tilskuddssøknad. Søknadsfrist
for å søke statlige midler til NKOM er 15. mai. HK rekker ikke denne
tidsfristen, men vil starte opp arbeidet med kartlegging og å utarbeide
søknadsgrunnlag. I den sammenheng vil det i første omgang avtales eget
oppstartsmøte med Bredbandsfylket Troms. Egenfinansiering må evt.
vurderes innarbeidet i kommunens virksomhetsplan, finansieres av private
eller som en spleis mellom kommunen og privat kapital.»
FO 15/16 Spørsmål vedr. Strandryddedagen Miljødugnad
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
13
Per Pedersen, Krf., leste opp følgende spørsmål:
«Harstad KrF er kjent med at foreningen «Hold Norge rent» tar initiativ til
Strandryddedagen 2015 den 9. mai i år. Strandryddedagen er en årlig,
landsomfattende miljødugnad der man rydder Norges strender frie fra plast og
søppel.
Dette burde være spesielt motiverende å gjennomføre når vi er inne i friluftslivets
år og nå har erklært Harstad som Friluftslivets År-kommune.
1. Derfor spør vi ordføreren om Harstad kommune vil engasjere seg i denne
aksjonen eller planlegger andre former for strandryddingsaksjon denne våren?
Harstad KrF har brakt i erfaring at oppryddinga i fjære på Ytre Grytøy etter
forliset med ambulansebåten «M/S Øyfart» 6. jan. 2009 ikke er forsvarlig
avsluttet.
En av motorene ligger fortsatt igjen i fjæra sammen med masse skrogbiter. Store
mengder ledning og kabler fra det elektriske anlegget om bord ligger fortsatt
igjen i flomålet. Folk spør seg hvem som har ansvaret for oppryddinga her og
Harstad KrF bringer spørsmålet videre til ordføreren.
2. Vil ordføreren gjennom Harstad kommune ta initiativ som fører til at
forurensende part rydder opp etter seg? «
Ordføreren besvarte med følgende:
Svar på spørsmål 1:
Ordfører viser til at Harstad kommune planlegger en strandryddeaksjon på
forskjellige strender i Harstad i uke 23 (1 – 5 juni). Det er ikke fastsatt konkret
dato på dette ennå.
Denne aksjonen er rettet mot barneskoleelever og interesserte. Det tenkes
gjennomført i følgende områder:
· Stien langs sjøen på Trondenes, inkludert området ved kirka og
krigskirkegården.
· Barnevika – Kilbotn
· Gressholmen
Strandryddedag er ett internasjonalt prosjekt og innsamling, sortering og
dokumentering av avfallet er viktig. HRS vil her være transportør og behandler av
innsamlet avfall.
Det ble arrangert en strandryddedag ved Altevågen av private personer søndag
26 april. Det ble samlet inn ca. 8 søppelsekker med brennbart avfall + noen
bildekk. Kanebogen stranda og Harstad camping området skal ryddes den 13. mai
av Harstad padleklubb.
Harstad Havn KF har hvert år en omfattende ryddeaksjon på alle områder som
tilhører/disponeres av havna. i år planlegger Havna å benytte
ungdom/sommervikarer i juni og juli. Dette inkluderer rydding, maling og enklere
vedlikehold som særlig har et estetisk formål. I tillegg er havna kontinuerlig ute
og plukker opp forurensning/søppel (stokker, treverk, tauverk, osv) som flyter i
sjøen og som således utgjør en fare for sjøtrafikken. Dette både i sentrum og ved
behov ute ved øyene.
Svar på spørsmål 2:
14
Ordfører skal be rådmannen se nærmere på saken og kontakte de ansvarlige for
å få området ryddet opp
Per Pedersen kommenterte deretter svaret.
FO 15/17 Spørsmål vedr.
reservefergeproblematikken Stornes - Bjørnerå
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Til stede: 36 repr.
Anne Margrete Eneberg, SP, leste opp spørsmål med følgende:
«Rederiet Norled har kontrakt med Troms Fylkeskommune/Troms
Fylkestrafikk om drift av fergesambandene i Vågsfjordbassenget. Denne
kontrakten ble inngått mellom Norled og det forrige Fylkesrådet i Troms.
I fergesambandet Stornes – Bjørnerå er det kontraktsfestet en
reserveferge med kapasitet til 20 personbiler. Denne
reservefergekapasiteten har vist seg å være alt for liten, og hver periode
det har vært satt inn reserveferge har det mildt sagt vært kaotisk i
fergesambandet, med fortvilte og sinte pendlere, næringsaktører og andre
som har måtte vente i timevis i kø.
I forbindelse med denne spørsmålstillingen, må det nevnes at Harstad
kommune har ansvar for sikkerhet og beredskap til alle innbyggerne i
kommunen, og man må bare være sjeleglad for at det ikke har vært behov
transport av brannbil, ambulanse eller politibil på fergesambandet Stornes
– Bjørnerå i de periodene reserveferge har trafikkert sambandet.
Harstad senterparti vil gi ros til Ordfører Marianne Bremnes, som tok
initiativ til et møte med Fylkesråd for samferdsel, for å diskutere saken og
prøve å finne løsninger på utfordringene.
Møtet ble avholdt 27. april, og Harstad senterparti mener det er på
sin plass at Harstad kommunestyre får en kort redegjørelse fra
Ordføreren om utfallet av møtet.
Hva vil bli gjort for å få en egen reserveferge, med kapasitet til
minimum 40 personbiler, på plass i Vågsfjordbassenget så raskt
som mulig?
Hvordan vil Ordføreren følge opp denne saken videre?»
Ordfører svarte muntlig.
«Ordfører vil følge opp reservefergeproblematikken og avholde et nytt
møte med
Troms fylkestrafikk og Troms fylkeskommune i høst, før neste
vedlikeholdsperiode der reservefergen skal settes inn.»
Anne Margrete Eneberg kommenterte og takket for svaret.
PS 15/29 Ny eiendomsskattetasats for bolig og
fritidseiendommer for 2. - 4. kvartal 2015.
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Til stede: 36 repr.
15
Frp. v/Hanne Simonsen Iversen og Høyre v/Helge Eriksen fremmet flg. forslag:
1. «Skattesats for bolig- og fritidseiendommer reduseres til 3,11 o/oo fra og med
2. termin 2015.
2. Harstad kommunestyre vil ta sikte på ytterligere reduksjon i
eiendomsskattesatsen snarest mulig.»
SV v/Johnny Kristiansen fremmet flg. forslag:
«Eiendomsskattesatsen for bolig- og fritidseiendommer settes til 3,30 o/oo
resten av 2015 (2. – 4. kvartal).
Bunnfradraget økes fra 250 000 til 350 000 for bolig/leilighet eier selv
bebor. Ellers beholdes fradraget på 250 000.»
SV sitt forslag fikk 2 stemmer.
Frp. og Høyre sitt forslag pkt. 1 ble vedtatt mot 2 stemmer. Pkt. 2 ble vedtatt
mot 4 stemmer.
Vedtak Kommunestyret - 30.04.2015:
1. Skattesats for bolig- og fritidseiendommer reduseres til 3,11 o/oo fra og med
2. termin 2015.
2. Harstad kommunestyre vil ta sikte på ytterligere reduksjon i
eiendomsskattesatsen snarest mulig.
PS 15/30 Behandling av ny selskapsavtale KomRev
NORD IKS
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Vedtak Kommunestyret - 30.04.2015:
Harstad kommunestyre godkjenner ny selskapsavtale for KomRev Nord IKS.
PS 15/31 Deltakelse i fase 2 av Kommunal- og
moderniseringsdepartementets
Byregionprogrammet
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Formannskapets innstilling ble vedtatt mot 1 stemme.
Vedtak Kommunestyret - 30.04.2015:
Harstad kommunestyre vedtar deltakelse i det nasjonale Byregionprogrammets
fase 2 med Sør-Troms regionråd som prosjektansvarlig.
Harstad kommune har som forutsetning for prosjektfase 2 at kommunenes
egenandel er deltakelse i prosjektgruppe – ikke konkrete midler.
16
PS 15/32 Tilstandsrapport for grunnskolen i Harstad
for 2014
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Til stede: 37 repr.
Frp. v/Hanne Simonsen Iversen fremmet følgende forslag:
Forslag nytt pkt. 2:
«Harstad kommunestyre ber seg snarest forelagt en sak om tilpasset
opplæring og spesialundervisning der ansatte fra Stangnes 8-13, ALA og
andre aktuelle tilbud kommer og orienterer om sin virksomhet.»
Utvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Frp.’s forslag ble enstemmig vedtatt.
Vedtak Kommunestyret - 30.04.2015:
1. Harstad kommunestyre tar tilstandsrapport for grunnskolen i Harstad for
2014 til etterretning.
2. Harstad kommunestyre ber seg snarest forelagt en sak om tilpasset
opplæring og spesialundervisning der ansatte fra Stangnes 8-13, ALA og
andre aktuelle tilbud kommer og orienterer om sin virksomhet.
PS 15/33 Status internasjonal skole i Harstad
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Til stede: 37 repr.
Høyre v/Helge Eriksen fremmet følgende forslag:
1. «Som innstillingen.
2. Kommunestyret ber om at kommunen v/rådmann følger denne saken og
fremmer ny sak dersom behovet for Internasjonal skole i Harstad endrer seg.»
Utvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Høyre sitt forslag ble vedtatt med 35 mot 2 stemmer.
Vedtak Kommunestyret - 30.04.2015:
1. Harstad kommunestyre tar rådmannens orientering til etterretning.
2. Kommunestyret ber om at kommunen v/rådmann følger denne saken og
fremmer ny sak dersom behovet for Internasjonal skole i Harstad endrer seg.
PS 15/34 Orientering. Produksjon, utkjøring og
klargjøring av middag i institusjon og hos
hjemmeboende
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Til stede: 34 repr.
17
AP v/Kjetil Bjørkelund, Høyre v/Hege Fredheim-Kildal, SP v/Anne Margrete
Eneberg, Venstre v/Jan Fjellstad, Krf. v/Per Pedersen fremmet følgende forslag:
Harstad Kommunestyre ber om jevnlig evaluering og tilbakemelding vedrørende
produksjon, utkjøring og klargjøring av middag i institusjon og spesielt hos
hjemmeboende
Frp. v/Hanne Simonsen Iversen fremmet følgende forslag:
2.
Harstad Kommunestyre ber om jevnlig evaluering og tilbakemelding
vedrørende produksjon, utkjøring og klargjøring av middag i institusjon og
spesielt hos hjemmeboende.
3.
Harstad kommunestyre vil i 1. tertialrapport vurdere å tilsette betjening til
å ta seg av klargjøring av mat ved sykehjemmene.
Utvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Fellesforslaget fra AP, H, SP, V, Krf. ble enstemmig vedtatt.
Frp. sitt forslag ble enstemmig vedtatt.
Vedtak Kommunestyret - 30.04.2015:
1. Harstad kommunestyre er orientert om status etter innføring av kok kjøl
metode for produksjon og distribusjon av mat til institusjoner og
hjemmeboende i kommunen.
2. Harstad Kommunestyre ber om jevnlig evaluering og tilbakemelding
vedrørende
produksjon, utkjøring og klargjøring av middag i institusjon og spesielt hos
hjemmeboende.
3. Harstad kommunestyre vil i 1. tertialrapport vurdere å tilsette betjening til å
ta seg av klargjøring av mat ved sykehjemmene
PS 15/35 Delegering av myndighet og fullmakt til
valgstyret
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt.
Vedtak Kommunestyret - 30.04.2015:
Harstad Kommunestyre delegerer til Valgstyret myndighet til å oppnevne de ulike
stemmestyrene ved Kommunestyrevalget i 2015.
PS 15/36 VALG: Stemmesteder og tidspunkt for
stemmegivning
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Valgstyrets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtak Kommunestyret - 30.04.2015:
18
Harstad kommunestyre vedtar at det holdes valgting i 2015 i følgende kretser,
steder og tidspunkt:
Krets
Stemmekrets
Stemmested
Åpningstid
Åpningstid
nr
Søn. 13.9.15 Man. 14.9.15
1
Harstad sentrum Rådhusets foajé
17:00-20:00
09:00-20:00
5
Gausvik
Tidligere Gausvik
17:00-20:00
09:00-20:00
skole
11
Sørvik
Sørvik skole
17:00-20:00
09:00-20:00
13
Kila
Kila skole
17:00-20:00
09:00-20:00
14
Medkila
Medkila skole
17:00-20:00
09:00-20:00
15
Kanebogen
Kanebogen skole
17:00-20:00
09:00-20:00
17
Seljestad
Seljestad
17:00-20:00
09:00-20:00
ungdomsskole
19
Hagebyen
Hagebyen skole
17:00-20:00
09:00-20:00
21
Bergseng
Bergseng skole
17:00-20:00
09:00-20:00
27
Nordbygda
Tidligere Ervik skole 17:00-20:00
09:00-20:00
40
Grytøy
Lundenes skole
17:00-20:00
09:00-19:00
43
Sandsøy
Sandsøy
17:00-20:00
09:00-17:00
ungdomshus
44
Bjarkøy
Bjarkøy
17:00-20:00
09:00-17:00
samfunnshus
PS 15/37 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015
- Valg av stemmestyrer
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Ordføreren fremmet følgende tillegg:
Krets 21 Bergseng:
-
Terje Olsen settes inn som leder
Liv Marie Lyngen – medlem
Kjell Volden – medlem
Astrid Pettersen – vara
Kåre Vik - vara
Johnny Kristiansen, SV, foreslo følgende:
Viggo Gotlibsen – vara
Sture Iversen – vara
Valgstyrets innstilling med overnevnte tillegg ble enstemmig vedtatt.
Forslaget fra SV ble enstemmig valgt som generelle varamedlemmer.
Vedtak Kommunestyret - 30.04.2015:
01 Harstad Sentrum
3.471 manntallsførte i kretsen.
Stemmestyrets medlemmer/varamedlemmer:
Navn
Rolle
Torild R. B. Schjølberg
Leder
Leiv Johnsen
Nestleder
Tordis Solheim
Medlem
Arne Johan Nilsen
Medlem
Dag Owe Jensen
Medlem
Monica Hanne Nygaard
Medlem
19
Vivi Skyrud Uhre
Rolle Martin Johannessen
Jan Utby
Kari Knardahl
Mona Fagerland
Siv Bornø
Bjørn Tore Woll
Mariette Chaterina D. Verhage
Rolf Arne Iversen
Eirik Solhaug
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Vara
Vara
Vara
Vara
05 Gausvik
312 manntallsførte i kretsen.
Stemmestyrets medlemmer/varamedlemmer:
Navn
Rolle
Terje Martin Sørensen
Leder
Astrid Fjellstad Ernstsen
Nestleder
Hallstein Nilssen
Medlem
Lisa-Madelen Eide
Medlem
Mona Estensen Storvoll
Medlem
Edmund Fagerli
Medlem
Lars Edvard Moen
Vara
Jorunn Trane
Vara
11 Sørvik
765 manntallsførte i kretsen.
Stemmestyrets medlemmer/varamedlemmer:
Navn
Rolle
Lill-Karin Bertelsen Styrvoll
Leder
Asle Per Madsen
Nestleder
Petra Annie Ursin
Medlem
Kirsti Elin Hansen
Medlem
Dagmar Johnsen
Medlem
Hildegunn Aas Jørgensen
Medlem
Helge Børre Erstad
Vara
Elsa Pauline Floer
Vara
13 Kila
1.831 manntallsførte i kretsen.
Stemmestyrets medlemmer/varamedlemmer:
Navn
Rolle
Nina Vold Halvorsen
Leder
Bernhard A. Benjaminsen
Nestleder
Ann Kristin Stormo
Medlem
Margareth Hansen
Medlem
Ellen Henningsen Hellem
Medlem
Knut Solstad
Medlem
Børge Tollefsen
Medlem
Martin Olof A. Gustavson
Medlem
Siri Thorsteinsen
Medlem
Kristin Bjørnsen Andreassen
Medlem
Ann-Merethe Vik
Vara
Mads Karlsen
Vara
Randi Karin Jensen
Vara
14 Medkila
2.018 manntallsførte i kretsen.
Stemmestyrets medlemmer/varamedlemmer:
Navn
Rolle
Torgeir Larssen
Leder
Øyvinn Østvoll
Nestleder
20
Sveinung Karlsen
Cathrine Østberg
Elin Hartvigsen
Jan Oskar Tegnander
Hege Iren Hansen
Veronika Solvang
Liv Inger P. Alseth
Karin Signe H. Overgaard
Ståle Knutsen
Gunnar Aamot Hansen
Marita Cancuven
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Vara
Vara
Vara
15 Kanebogen
3.335 manntallsførte i kretsen.
Stemmestyrets medlemmer/varamedlemmer:
Navn
Rolle
Gunnar Arne Finjord
Leder
Tone Pettersen Walquist
Nestleder
Andreas Johan Isachsen
Medlem
Sigrid Irene Furu Berg
Medlem
Halvard Jensen
Medlem
Kamilla Isaksen Hay
Medlem
Anny-Beth Rochmann Tande
Medlem
Marit Wegner
Medlem
Heidi Jacobsen
Medlem
Jan Hermod Elshaug
Medlem
Jørn Hegna
Medlem
Hilde Linaker
Medlem
Eskil Remme Kleven
Medlem
Mariann Skånevik
Medlem
Aina Olsen
Vara
Kjell Inge Jakobsen
Vara
Bjørn Lasse Skalle
Vara
Tom-Roger Mauseth
Vara
17 Seljestad
2.741 manntallsførte i kretsen.
Stemmestyrets medlemmer/varamedlemmer:
Navn
Rolle
Jostein Moe
Leder
Karin Elverum
Nestleder
Per Helge Bjerkeng
Medlem
Kari Eilertsen
Medlem
Kjell Helge Engkrog
Medlem
Kirsten Iversen
Medlem
Asle Hjalmar Ramfjord
Medlem
Evy Kristine Simonsen
Medlem
Gøril Danielsen
Medlem
Bjørnar Overgaard
Medlem
Øyvind Sletten
Vara
Magnhild Johanne Lindstad
Vara
Terje Mikalsen
Vara
19 Hagebyen
1.437 manntallsførte i kretsen.
Stemmestyrets medlemmer/varamedlemmer:
Navn
Rolle
Elisabeth S. Urheim
Leder
Arnt Ragnar Mikalsen
Nestleder
Margit Kristine Melbøe
Medlem
Steinar Erik Johansen
Medlem
Gøril Ringberg
Medlem
21
Eddis Mikkelborg
Tore Pettersen
Odd Are Mathisen
John Lien
Tor Håkon Andreassen
Øyvind Madsen
Medlem
Medlem
Medlem
Vara
Vara
Vara
21 Bergseng
1.761 manntallsførte i kretsen.
SUPPLERES FØR KOMMUNESTYRETS MØTE 30. APRIL
Foreløpige medlemmer/varamedlemmer:
Navn
Rolle
Terje Olsen
Leder
Anne Marie I. Sandbu
Nestleder
Reidun Jorid Evensen
Medlem
Elin Hansen Vik
Medlem
Liv Marie Lyngen
Medlem
Merete Steinbru
Medlem
Ivar Leite
Medlem
Kjell Volden
Medlem
Wenche Thorbergsen Unstad
Medlem
Roar Høyning
Medlem
Astrid Pettersen
Vara
Dag-Børge Lorvik Hamlott
Vara
Kåre Vik
Vara
27 Nordbygda
897 manntallsførte i kretsen.
Stemmestyrets medlemmer/varamedlemmer:
Navn
Rolle
Per Jan Pedersen
Leder
Tove Annie Aune Jensen
Nestleder
Rolf Viggo Hansen
Medlem
Morten Bakken
Medlem
Ann Kristin Solberg
Medlem
Birgit Myreng Munkvold
Medlem
Anne Berit Ytterstad
Medlem
Marius Nilsen
Medlem
Inger Annie Davidsen
Vara
Christian Killengren
Vara
40 Grytøy
368 manntallsførte i kretsen.
Stemmestyrets medlemmer/varamedlemmer:
Navn
Rolle
Tormod Bård Windsrygg
Leder
Rolf Håkon Solsvik
Nestleder
Inger Torun Nygård
Medlem
Hilde Nordahl Hansen
Medlem
Britt Larsen
Medlem
Bjørg T. Fredriksen
Vara
Oddbjørn Sæter
Vara
43 Sandsøy
80 manntallsførte i kretsen.
Stemmestyrets medlemmer/varamedlemmer:
Navn
Rolle
Eirik Ingjald Figenschau
Leder
Sigmund Jørgensen
Nestleder
Thor Evensen
Medlem
22
Ann Karin Skavhaug
Marit Myrvang
Ola Gjermund Berg
Ingebjørg F. Bredahl
Medlem
Medlem
Vara
Vara
44 Bjarkøy
235 manntallsførte i kretsen.
Stemmestyrets medlemmer/varamedlemmer:
Navn
Rolle
Harry Andersen
Leder
Torstein Lanning
Nestleder
Tone Øvereng Grønning
Medlem
Lena Christine Osvoll
Medlem
Trond Harald Bornøy
Medlem
Henning Ingebrigtsvoll
Vara
Marit Eilertsen
Vara
Generelle varamedlemmer:
-
Viggo Gotlibsen
Sture Iversen
PS 15/38 Forslag til representanter til styret for
Harstad Kulturhus AS
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Til stede: 32 repr.
AP v/Halvar Hansen fremmet forslag:
Foreslo Lisa Arvida Angell som ny nestleder.
Valgkomiteens innstilling til nestleder (Finn-Ero Bustadmo) ble vedtatt mot 12
stemmer som ble avgitt for AP sitt forslag.
Valgkomiteens innstilling til medlemmer ble enstemmig vedtatt.
Valgkomiteens innstilling til varamedlemmer ble enstemmig vedtatt.
Vedtak Kommunestyret - 30.04.2015:
Kommunestyret foreslår følgende valg av representanter til styret for Harstad
Kulturhus AS:
Nestleder Finn-Ero Bustadmo
Medlem Lisa Arvida Angell
Medlem Anne Margrete Eneberg
1.Varamedlem Kjersti Karijord Smørvik
2.Varamedlem Gunnar Aamot Hansen
3.Varamedlem Kåre Solheim
PS 15/39 TV-Aksjonen 2015 - Opprettelse av
kommunekomité
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtak Kommunestyret - 30.04.2015:
23
Harstad kommunestyre velger følgende kommuneaksjonskomité for TV- Aksjonen
2015:
Hugo Kjelseth, leder
Lena Bratsberg
Hennie Berghahn Riise
Firas Samadaa
Eivind Styrvold
Sigrid Furu Berg
Brit Olga Myrvang
PS 15/40 Suppleringsvalg meddommer Trondenes
Tingrett
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtak Kommunestyret - 30.04.2015:
Kommunestyret velger Morten Ursin, f. 1959, som meddommer til Trondenes
Tingrett:
PS 15/41 Søknad om fritak meddommer Trondenes
Tingrett
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Vedtak Kommunestyret - 30.04.2015:
Harstad kommunestyre fritar Bjarne Glad som meddommer i Trondenes Tingrett
for perioden 01.01.2013 – 31.12.2016 i hht. Kommunelovens § 15 pkt. 2.
PS 15/42 Forslag til uttalelse - stopp raderingen av
Forsvaret i Nord-Norge
Behandling Kommunestyret - 30.04.2015:
Ordføreren fremmet følgende forslag til uttalelse:
«Harstad kommune viser til de seneste ukers medieoppslag med lekkasjer
fra pågående forsvarsstudie, og stiller oss svært kritisk til flere av rådene
som tilsynelatende har blitt gitt Forsvarssjefen allerede.
Harstad kommune viser også til rapporten «Et felles løft» som er
utarbeidet av Ekspertgruppen for forsvaret av Norge.
«Militære styrker må være kontinuerlig til stede i nordområdene i fredstid
for å bidra til avskrekking og i neste omgang til å utløse en motreaksjon.»
24
Dette er ett av mange utsagn fra ovennevnte rapport som påpeker
viktigheten av å kraftsamle resursene til Nord-Norge.
Vi reagerer derfor med stor forundring og bekymring på forslagene som
har fremkommet i media som blant annet antyder:
-
Nedleggelse av Kystjegerkommandoen og Forsvarets musikkorps
Nord-Norge (FMKN) i Harstad
Flytting av alliert treningssenter fra Åsegarden leir til Skjold garnison
Flytting av infanteribataljonen på Skjold til Finnmark
Nedleggelse av den maritime overvåkingskapasiteten på Andøya
Samt flytting av Kystvaktbasen fra Sortland til Bergen som mulige
fremtidscenarier.
Med mindre forsvarssjefen ønsker å komme på kollisjonskurs med
ministerens ekspertgruppe, bør han kontant avvise råd som vil redusere
forsvarets tilstedeværelse i Nord-Norge.
Norges avhengighet av allierte forsterkninger i krise og krig er pekt på som
avgjørende både av ekspertgruppen og av forsvarsministeren. Harstad
kommune er derfor forundret over at Åsegarden er foreslått nedlagt som
alliert treningssenter da UK Royal Marines er så tydelig på at Åsegardens
beliggenhet med nærhet til sjø og by er helt optimal. Royal Marines
orientering til oss 6. februar i år samt 60 års samvirketrening i vårt
område understreker dette. En flytting av alliert trening fra Åsegarden til
Skjold kan i verste fall føre til at UK Royal Marines finner treningsfasiliteter
utenfor Norge.
FMKN er et korps med lange tradisjoner og nærhet til forsvarets
kjerneområde i nord. Korpset har siden 2011 holdt 4 konserter med
russiske solister i Russland, og bidrar dermed positivt til landets bilaterale
forhold til vår nabo i øst. Undersøkelser viser at Forsvarets musikk er den
delen av Forsvaret som har høyest anseelse i folket og bidrar derfor
betydelig til forsvarets anseelse legitimitet. Det er derfor utenkelig for
Harstad kommune å se for seg et Nord-Norge uten FMKN.
Kystjegerkommandoen dekker et operativt behov i skjæringen mellom det
«blå» og det «grønne» element – et behov som må dekkes enten av
Sjøforsvaret eller Hæren/Brigaden. Harstad kommune ser ingen grunn til å
endre på den nåværende ordningen som har vist seg suksessfull både
nasjonalt og internasjonalt. At KJK har base i en by styrker rekrutteringen
til avdelingen.
Harstad kommune støtter synet om økt militær tilstedeværelse i Finnmark,
men er svært kritisk til at dette skal føre til en ytterligere utarming av et
allerede utarmet brigadesystem1. En styrking av tilstedeværelsen i
Finnmark må komme som et tillegg til Brigaden, og dermed blir den
foreslåtte ekstratildelingen til Hæren/Brigaden altfor liten, og vil kun rekke
til å vedlikeholde nåværende struktur og fremskaffe enkelte kapasiteter
som ikke har blitt prioritert tidligere. En eventuell flytting av
infanteribataljonen på Skjold til Finnmark vil dessuten føre til en ytterligere
1
Brigade betegner historisk en operativ enhet sammensatt av flere våpenarter,
som delvis kan operere selvstendig. Brigadenivået er det laveste nivå hvor hele
bredden av landstridskrefter inngår. Jamfør Forsvarets doktrine for
landoperasjoner s. 30.
25
splitting av Brigaden, noe som vil redusere dens operative evne. Dette
bekymrer oss.
Alle næringsanalyser peker på at Norges vekst vil skje i Nord-Norge de
kommende år. Denne veksten er i stor grad knyttet til fremtidig
petroleumsutvinning og utvikling innen sjømatnæringa. Det er derfor i
økende grad viktig at nasjonen markerer tilstedeværelse og hevder
suverenitet over norske områder. Vi opplever det derfor som et meget
dårlig signal å flytte kystvaktbasen fra Sortland til Bergen. Vi kan heller
ikke forstå logikken bak å legge ned den maritime overvåkingskapasiteten
på Andøya.
Oppsummert er vårt krav at
-
Alliert trening må forbli på Åsegarden
Nord-Norge må ha sitt musikkorps – FMKN må bestå
Kystjegerkommandoen må bestå
Infanteribataljonen på Skjold må opprettholdes
Brigaden må styrkes ytterligere
Ny kapasitet tilføres Finnmark
Kystvaktbasen på Sortland må bestå
Maritim overvåkingskapasitet på Andøya må videreføres
Kommunestyret i Harstad har tillit til at Regjeringen – når de legger frem
forslaget til ny langtidsplan for Forsvaret vinter/vår 2016, bygger inn disse
kravene.»
Det fremlagte forslaget ble enstemmig vedtatt.
Vedtak Kommunestyret - 30.04.2015:
Harstad kommune viser til de seneste ukers medieoppslag med lekkasjer fra
pågående forsvarsstudie, og stiller oss svært kritisk til flere av rådene som
tilsynelatende har blitt gitt Forsvarssjefen allerede.
Harstad kommune viser også til rapporten «Et felles løft» som er utarbeidet av
Ekspertgruppen for forsvaret av Norge.
«Militære styrker må være kontinuerlig til stede i nordområdene i fredstid for å
bidra til avskrekking og i neste omgang til å utløse en motreaksjon.»
Dette er ett av mange utsagn fra ovennevnte rapport som påpeker viktigheten av
å kraftsamle resursene til Nord-Norge.
Vi reagerer derfor med stor forundring og bekymring på forslagene som har
fremkommet i media som blant annet antyder:
-
Nedleggelse av Kystjegerkommandoen og Forsvarets musikkorps Nord-Norge
(FMKN) i Harstad
Flytting av alliert treningssenter fra Åsegarden leir til Skjold garnison
Flytting av infanteribataljonen på Skjold til Finnmark
Nedleggelse av den maritime overvåkingskapasiteten på Andøya
Samt flytting av Kystvaktbasen fra Sortland til Bergen som mulige
fremtidscenarier.
Med mindre forsvarssjefen ønsker å komme på kollisjonskurs med ministerens
ekspertgruppe, bør han kontant avvise råd som vil redusere forsvarets
tilstedeværelse i Nord-Norge.
26
Norges avhengighet av allierte forsterkninger i krise og krig er pekt på som
avgjørende både av ekspertgruppen og av forsvarsministeren. Harstad kommune
er derfor forundret over at Åsegarden er foreslått nedlagt som alliert
treningssenter da UK Royal Marines er så tydelig på at Åsegardens beliggenhet
med nærhet til sjø og by er helt optimal. Royal Marines orientering til oss 6.
februar i år samt 60 års samvirketrening i vårt område understreker dette. En
flytting av alliert trening fra Åsegarden til Skjold kan i verste fall føre til at UK
Royal Marines finner treningsfasiliteter utenfor Norge.
FMKN er et korps med lange tradisjoner og nærhet til forsvarets kjerneområde i
nord. Korpset har siden 2011 holdt 4 konserter med russiske solister i Russland,
og bidrar dermed positivt til landets bilaterale forhold til vår nabo i øst.
Undersøkelser viser at Forsvarets musikk er den delen av Forsvaret som har
høyest anseelse i folket og bidrar derfor betydelig til forsvarets anseelse
legitimitet. Det er derfor utenkelig for Harstad kommune å se for seg et NordNorge uten FMKN.
Kystjegerkommandoen dekker et operativt behov i skjæringen mellom det «blå»
og det «grønne» element – et behov som må dekkes enten av Sjøforsvaret eller
Hæren/Brigaden. Harstad kommune ser ingen grunn til å endre på den
nåværende ordningen som har vist seg suksessfull både nasjonalt og
internasjonalt. At KJK har base i en by styrker rekrutteringen til avdelingen.
Harstad kommune støtter synet om økt militær tilstedeværelse i Finnmark, men
er svært kritisk til at dette skal føre til en ytterligere utarming av et allerede
utarmet brigadesystem2. En styrking av tilstedeværelsen i Finnmark må komme
som et tillegg til Brigaden, og dermed blir den foreslåtte ekstratildelingen til
Hæren/Brigaden altfor liten, og vil kun rekke til å vedlikeholde nåværende
struktur og fremskaffe enkelte kapasiteter som ikke har blitt prioritert tidligere.
En eventuell flytting av infanteribataljonen på Skjold til Finnmark vil dessuten
føre til en ytterligere splitting av Brigaden, noe som vil redusere dens operative
evne. Dette bekymrer oss.
Alle næringsanalyser peker på at Norges vekst vil skje i Nord-Norge de
kommende år. Denne veksten er i stor grad knyttet til fremtidig
petroleumsutvinning og utvikling innen sjømatnæringa. Det er derfor i økende
grad viktig at nasjonen markerer tilstedeværelse og hevder suverenitet over
norske områder. Vi opplever det derfor som et meget dårlig signal å flytte
kystvaktbasen fra Sortland til Bergen. Vi kan heller ikke forstå logikken bak å
legge ned den maritime overvåkingskapasiteten på Andøya.
Oppsummert er vårt krav at
-
Alliert trening må forbli på Åsegarden
Nord-Norge må ha sitt musikkorps – FMKN må bestå
Kystjegerkommandoen må bestå
Infanteribataljonen på Skjold må opprettholdes
Brigaden må styrkes ytterligere
Ny kapasitet tilføres Finnmark
Kystvaktbasen på Sortland må bestå
Maritim overvåkingskapasitet på Andøya må videreføres
2
Brigade betegner historisk en operativ enhet sammensatt av flere våpenarter,
som delvis kan operere selvstendig. Brigadenivået er det laveste nivå hvor hele
bredden av landstridskrefter inngår. Jamfør Forsvarets doktrine for
landoperasjoner s. 30.
27
Kommunestyret i Harstad har tillit til at Regjeringen – når de legger frem
forslaget til ny langtidsplan for Forsvaret vinter/vår 2016, bygger inn disse
kravene.
28