Sirkus bananas TITTEL BAKGRUNN

Sirkus bananas
kompetansebygging hos de ansatte og et
godt tilrettelagt læringsmiljø. Dette har
blant annet resultert i et eget atelier, en
fast ansatt kunstner i barnehagen, eget
dramarom med Black Box, instrumenter,
speil og utkledningsklær. Kunstneren
Foto: Sveinung Uddu Ystad, Kunst og
kultursenteret
Utarbeidet av: Nasjonalt senter for
kunst og kultur i opplæringen.
Undervisningsopplegget er
videreutviklet og tilrettelagt
undervisning på småtrinnet i
grunnskolen på bakgrunn av et
prosjektarbeid utført av Båsmobakken
barnehage, Mo i Rana.
TITTEL
”Sirkus bananas”
– Drama og akrobatikk på timeplanen.
brukes aktivt i kursing av de ansatte
innenfor ulike formingsuttrykk.
Utgangspunktet for å arbeide med sirkus
som tema i barnehagen, kom etter at de
ansatte så barnas behov for motoriske
utfordringer. Sjonglering, akrobatikk,
balansering og bygging av pyramider
med egne kropper gav barna mulighet til
å utfordre seg med kropp og sinn. I
tillegg knyttet barnehagen temaet til
ulike formings-, drama- og
musikkaktiviteter.
Mange av disse aktivitetene kan man
også gjennomføre i skolen, uten alt for
BAKGRUNN
mye utstyr. Hva med å kontakte en lokal
Dette undervisningsopplegget er et
kunstner som kan være med på
eksempel på hvordan et prosjekt i
prosjektet eller bruke kompetansen som
barnehagen kan inspirere til arbeid med
allerede ligger hos personalet på skolen?
fagene kunst og handverk,
Kanskje noen av kollegaene dine kan
norsk/drama, kroppsøving og
sjonglere, kle seg ut som klovn eller
musikk på småtrinnet i grunnskolen.
trylle? Bruk denne kompetansen til
intern kursing og skap et tverrfaglig
Båsmobakken barnehage i Mo i Rana har
sirkus-prosjekt på tvers av faggrensene.
siden 1995 vært opptatt av utvikling av
kreativitet gjennom lek,
Dette undervisningsopplegget gir noen
smakebiter på hvordan man kan jobbe
1
Sirkus bananas
med sirkus i skolen, men for en dypere
forståelse for temaet, oppfordrer vi til å
gå nærmere inn i støttemateriellet som
det refereres til senere i denne teksten.
MÅLSETTING
Foto: Båsmobakken barnehage/KKS
Målsettingen med opplegget er å gi
lærere som arbeider med kunst og
håndverk, norsk, kroppsøving og musikk
på småtrinnet i grunnskolen kunnskap
og ideer til en variert og motiverende
undervisning innenfor disse fagene.
FORBEREDELSER OG
STØTTEMATERIELL
Lærerens forberedelser:

Bestem hvilket omfang prosjektet
skal ha; hvor mange timer har
Et annet mål er å vise hvordan
man til rådighet, skal flere
barnehagen kan være med på å
faglærere/team samarbeide,
inspirere til godt arbeid med kunst og
hvilke ressurser finnes på skolen?
kultur på småtrinnet i grunnskolen.
Skal det brukes eksterne
Kanskje kan det bidra til å øke
ressurser i nærmiljøet; blant
forståelsen for og kunnskapen om
foreldrene, lokale kunstnere,
hvordan man kan jobbe med kreative
lokale frisirkus- eller
læringsprosesser i møte med små barn –
dramagrupper som sitter på
ut i fra et perspektiv hvor barn lærer
verdifull kompetanse? Kanskje
best i en skapende, helhetlig og livslang
kan noen lærerstudenter knyttes
læringsprosess.
til opplegget om det er en høyere
utdanningsinstitusjon i
OMFANG
Undervisningsopplegget er beskrevet
som et prosjektarbeid fordelt over flere
bolker. Hvor mange timer som skal
settes av til hver bolk er opp til hver
enkelt lærer og skole.
nærheten? Skal prosjektet ende
opp i en forestilling, en konsert,
performance eller andre
formidlingsformer? Hvordan kan
man sørge for aktiv
elevmedvirkning både i
planleggings- og
gjennomføringsfasen?
2
Sirkus bananas
Støttemateriell og ressurser:

Hele prosjektbeskrivelsen til
TILKNYTTING TIL
KOMPETANSEMÅL OG
VURDERING/MÅLOPPNÅELSE
«Sirkus bananas» (Ressursbasen
på hjemmesiden til Nasjonalt
senter for kunst og kultur i
opplæringen)

«Kroppen i lek og læring – Sirkus i
barnehage og skole» Jensen og
Osnes, Fagbokforlaget (2009).

«TK Kulturskolen Sirkus» er en del
av scenekunstavdelingen ved
Foto: Båsmobakken barnehage/KKS
landets største kulturskole,
Trondheim Kommunale
Kulturskole. Sirkusskole med
over 140 sirkuselever i alderen 6-
Kompetansemål i kunst og
håndverk:

inntrykk i ulike teknikker og
20år:

«Cirkus Xanti»: Norsk frisirkus
som har fokus på bruk av sirkus
materialer

Bruke enkle, hensiktsmessige
håndverktøy i arbeid med leire,
som pedagogisk verktøy i skolen.

Visualisere og formidle egne
tekstil, skinn og tre.
«Norsk Senter for Akrobatisk
Scenekunst»: Et senter støttet av
Norsk Kulturråd som tilbyr
aktiviteter for unge i tillegg til å

Kompetansemål i kroppsøving:

Leike og vere med i aktivitetar i
være produksjonsplass for
varierte miljø der sansar,
FRIKAR dance company.
motorikk og koordinasjon blir
«Stella Polaris»: En av Norges
utfordra
eldste ny-sirkusgrupper som

Utføre grunnleggjande rørsler
arbeider med teater- og
som å krype, gå, springe, hinke,
sirkusforestillinger.
satse, lande, vende og rulle i fri
utfolding og organiserte
aktivitetar.
3
Sirkus bananas
Samhandle med andre gjennom
GRUNNLEGGENDE
FERDIGHETER
lek, dramatisering, samtale og
I dette opplegget er både lese-, muntlige
diskusjon
og skriftlige ferdigheter i fokus.
Kompetansemål i norsk:

Undervisningen kan også bidra til å
Kompetansemål i musikk:

styrke de digitale ferdighetene.
Imitere og improvisere over enkle
Ferdighetene er markert i avsnittet om
rytmer og klanger
gjennomføring/ prosessbeskrivelse og er
inkludert i fordypningsoppgavene sist i
Vurdering/Måloppnåelse
opplegget.
Vurdering av elevenes læringsprosesser
og arbeid gjøres i selve undervisningen.
TILPASSET OPPLÆRING
Elevene kan i arbeidet vurderes av
Opplegget egner seg for alle elever og gir
lærerne, seg selv og i grupper gjennom
læreren gode muligheter for å tilpasse
for eksempel samtaler om materiellvalg,
undervisningen til de ulike behovene i
fremgangsmåte og produkt. Vurderingen
elevgruppa.
sees i sammengheng med elevens evne
til å vurdere sin egen innsats og sitt eget
arbeid på en konstruktiv måte. Dette
settes i sammenheng med de målene
som læreren har satt for undervisningen
og for gjennomføringen av opplegget.
PROSESSBESKRIVELSE –
GJENNOMFØRING
1.bolk (Muntlige ferdigheter)
La barna få en kreativ oppstart på
prosjektet ved å introdusere dem for
sirkus og akrobatikk som tema gjennom
drama som metode. Lei inn eller bruk et
lokalt frisirkus, en klovn, en
tryllekunstner, sjonglør eller gjøgler i
formidlingen. Bruk skolens nettverk og
se etter muligheter i nærmiljøet.
Foto: Båsmobakken barnehage/KKS
4
Sirkus bananas
2.bolk (Muntlige-, skriftlige,
lese- og skriveferdigheter og
digitale ferdigheter)
roller. Dette gir bedre muligheter for
Elevene fordyper seg i temaet sirkus og
kan flytte undervisningen utendørs med
akrobatikk gjennom å høre på musikk,
å gjøre sirkusøvelser i naturen: «Et
se på bilder og film, samt søke på
skrått terreng med stubber og steiner kan
internett. Jobb i grupper og lag idehefter
være spennende som manesje for alver og
hvor stoff om temaet samles inn og
klovner som dukker opp fra skogbunnen
skrives ned. I disse timene kan barna
før de utfører forskjellige numre» (s. 199-
også gjøre ulike kunst- og
200 i «Kroppen i lek og læring»).
håndverksaktiviteter hvor læreren
veileder. Tips til tema og aktiviteter:
Hvilke dyr er det på et sirkus? Hvordan
ser dyrene ut? Kan de males, tegnes eller
kanskje formes med steiner, leire eller
andre materialer? Hva med å lage
gipsmasker med sirkusklovner som
tema? Produktene fra disse timene kan
brukes i presentasjonsdelen på slutten
av prosjektet.
3. bolk (Muntlige ferdigheter)
individuelle uttrykk og behov. I boken
beskriver forfatterne også hvordan man
4. bolk (Muntlige-, skriftlige,
lese- og skriveferdigheter og
digitale ferdigheter)
Ut i fra de forskjellige oppgavene,
øvelsene og inntrykkene elevene nå
sitter igjen med, gjennomføres det en
felles presentasjon for klassen eller
andre. Inkluder kroppslig, visuell,
muntlig og skriftlig fremføring. Læreren
tar her utgangspunkt i de grunnleggende
ferdighetene. La leken stå i fokus.
Læreren legger til rette for å prøve ut
akrobatiske øvelser i kroppsøvingsfaget basert på elevenes
forundersøkelser. Ta også utgangspunkt
i kap. 5 og 7 i boken «Kroppen i lek og
læring» (Jensen og Osnes.
Fagbokforlaget, 2009). Stikkord for
timene er bevegelsesglede, trivsel og
mestring. Unngå prestasjonsfremmende
øvelser, frem heller varierte øvelser
hvor elevene kan gå inn og ut av ulike
Foto: Båsmobakken barnehage/KKS
5
Sirkus bananas
TIPS TIL FORDYPNING

Gjør som Båsmobakken
barnehage og lei inn eksterne
fagfolk eller aktører som kan gi
lærerne ved skolen
kompetanseheving innenfor
«Vi hadde god erfaring med å jobbe
med felles tema i hele barnehagen.
Felles tema skaper økt fokus og
engasjement, noe som igjen fører til
større mulighet for felles refleksjon, og
vi klarer i større grad å utnytte
personalressursene på tvers av grupper
og avdelinger»
temaene pedagogisk formidling
av bevegelse, akrobatikk og bruk
av sirkus i skolen. Se under
Susanne Jøsevold, styrer i Båsmobakken
barnehage
punktet med støttemateriell for
tips om aktører som kan
kontaktes.

Inkluder musikkfaget i
prosjektet. Hvilken musikk
brukes i sirkus? Legg til rette for
undervisningen med
instrumenter og musikk på CD
for å skape rom for
improvisasjon, samspill og
musikkglede hos elevene.
6