Hvordan tilpasser store forbrukere sitt forbruk til prissignaler i

KORT MEMO
Til:
Ketil Sagen, Energi Norge
Fra:
Kristine Fiksen, THEMA, Catherine Grini, Entro og Kjell Petter Småge, Evotek
Dato:
1. juni 2015
Referanse:
Prosjektsøknad FoU-midler koordinert via Energi Norge
Hvordan tilpasser store forbrukere sitt forbruk til prissignaler i effekttariffene?
Bakgrunn
Innen 01.01.2019 skal nye timesmålere (AMS/ Smart Strøm)) innføres hos alle norske strømkunder.
Det pågår mange diskusjoner og forskningsprosjekter knyttet til hvordan forbrukerne i framtiden vil
tilpasse sitt forbruk i forhold til prissignaler i spotpris, nettleien og eventuell opprettelse/ deltakelse i
ulike typer fleksibilitetsmarkeder (tilsvarende f.eks. Statnetts systemmarkeder). Mesteparten av
fokuset og diskusjonen gjelder husholdningers tilpasning siden de nå får innført timesmålinger,
eventuell automasjon for styring og ulike former for energitjenester. NVE vurderer også mulige
endringer i reguleringen av nettariffer for denne kundegruppen som følge av utrullingen av AMS.
De store forbrukerne (med årlig forbruk >100.000 kWh) har per i dag strømmålere som registrerer
forbruket på timesbasis, og det ligger dermed til rette for at de kan optimalisere sitt forbruk utifra
prissignaler i blant annet nettleien. I mange nettområder utgjør effektleddet en stor andel av den
samlede nettleien. Mange store forbrukere har også sentrale driftssystemer som gjør det mulig å
styre/ optimalisere forbruket, og mange benytter også energioppfølgingssystemer med tilhørende
rådgivertjenester som kan enten påvirke forbruket for kunden eller gi råd om hva som er lønnsom
tilpasning. Før man gjør vurderinger om hva nye, og mindre, kundegrupper gjør for å tilpasse sitt
forbruk, bør man se nærmere på hvilke tilpasninger som gjøres når alt allerede ligger til rette for
forbrukstilpasninger, nemlig kunder med timesmålinger, sentrale driftssystemer og
energirådgivertjenester. Gjennom prosjektet som er skissert under ønsker vi å studere betydningen
av prisendringene i effekttariffer for denne forbrukergruppe. Prosjektet avgrenses til store forbrukere
i Hafslunds nettområde.
Problemstilling
Hafslund endret sine effekttariffer både i 2007 og 2015. Spørsmålet dette prosjektet vil forsøke å
besvare er om omleggingene førte til endringer i forbruket, og evt. hvilke endringer. Prosjektet vil ta
for seg Hafslunds kunder som har timesmålinger, sentrale driftssystem og energirådgivere som kan
fortelle dem om styringsendringer som vil være lønnsomt. Vi vil vurdere forbruksendringer ved å se
på data for faktiske timemålinger for bygg som Entro og Evotek har tilgang til. I tillegg vil vi vurdere
kvalitativt hvorfor og hvordan forbruket ble tilpasset gjennom spørreundersøkelser/ intervjuer med
driftspersonell i byggene.
Endringer i Hafslunds effekttariffer:


2007: Gikk fra effektavregning av høyeste timeverdi registrert i løpet av kalenderåret til
avregning av høyeste timeverdi pr måned. Prisnivåene (kr/ kW) var som før differensiert
mellom sommer og vinter, og nivået på effekttariffen var omtrent uendret. Dermed ble
prisinsentivene endret fra å redusere årlig topplast til månedlig topplast. Prissignalet ble med
endringen mer løpende over året, Ved at topplasten per kunde ble «nullstilt» hver måned.
2015: Endret til effektavregning differensiert på tre sesonger (fra tidligere to): April-sept
(sommer), November og mars (vinter 2), desember-januar og februar (vinter 1). Effektleddet
varierer betydelig mellom de tre sesongene, med 125 kr/ kW for vinter 1, 65 kr/ kW for vinter 2
og 10 kr/ kW for sommersesongen. Denne endringer gir særlige prisinsentiver til å redusere
topplast i eget forbruk i vintersesongen mens topplasten i nettet er høyest, mens forbruk i
sommerhalvåret blir rimeligere.
Side 1
THEMA Consulting Group
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo, Norway
www.thema.no
KORT MEMO
Prosjektforslag
Utgangspunktet for analysen vil være timesmålinger fra Evotek og Entro som gir mulighet til å
sammenligne (temperaturkorrigerte) timesprofiler to år før og to år etter tariffendringen i 2007. Vi vil
vurdere om forbruket er endret på noen måte som følge av tariffendringen. Vi vil eksludere bygg
som har gjort store endringer i energiinstallasjoner av andre grunner enn tariffendringen. Endringer
i forbruket vil vurderes basert på timesmålinger fra Evotek og Entro og deres kunnskap om faktiske
installasjoner i bygget og eventuelle endringer i perioden.
I tillegg kan vi sammenligne (temperaturkorrigerte) timesmålinger som er relevante for å vurdere
eventuelle tilpasninger som ble foretatt som følge av tariffendringene Hafslund gjorde i overgangen
mellom 2014 og 2015.
Vi vil for alle byggene også sjekke forbruk før og etter innføring av nye tariffer i 2015, samt i
overgangen mellom vinter- og vårtariffen i 2015. Dermed vil vi finne om endringen i tariffer i 2015
har gitt umiddelbare effekter på forbruksprofilen. Eventuelle langsiktige forbruksendringer kan ikke
avdekkes i og med at prisendringen nylig er innført. Men vi vil kartlegge gjennom intervjuer med
eiendomsbesitter evt. strategier i forhold til de nye effektleddtariffene.
I tillegg til å avdekke om vi kan se forbruksendringer som følge av endringer i prisinsentivene i
Hafslunds tariff, vil vi gjøre en kvalitativ vurdering av hvorfor / hvorfor ikke forbruket er optimalisert
i henhold til ny tariff:
 Basert på samtale / spørreundersøkelse rettet mot driftspersonalet
 Basert på Entro og Evoteks erfaring på hvordan driftspersonalet / byggeier forholder seg til
energikostnader og energi-installasjoner
Gjennomføring av prosjektet
Prosjektet kan gjennomføres på ca 4 måneder som vist i figuren under. Dersom prosjektet startes
opp i starten av september, kan hele prosjektet gjennomføres innen utgangen av 2015.
Figur 1: Tentativ tidsplan
September
• Oppstart
• Gjennomgang av
byggportefølje
for å velge ut
bygg til
undersøkelsen
Oktober november
• Analyse av data
(ca 20-30 bygg)
• Sammenligne og
vurdere data
• Kvalitative data
og vurderinger
November desember
• Konkludere
• Rapportere
• Presentere
resultater for
bransjen
Samlet budsjett er 740.000 kr eks. mva. Kalkylen er basert på antatt timesforbruk som oppgitt i
tabellen under. Hoveddelen av budsjettet vil gå med til å analysere, sammenligne og vurdere
kvantitative og kvalitative data.
Side 2
THEMA Consulting Group
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo, Norway
www.thema.no
KORT MEMO
Table 1: Estimert fordeling av timeforbruk
Oppgaver
Timer
Ansvarlig
Prosjektledelse
30
Thema Consulting
Utvalg av bygg
40
Evotek / Entro
Analyse timeprofil 2005-2007 og 2007-2009
160
Evotek / Entro
Analyse timeprofil 2014-2015
80
Evotek / Entro
Guidelines for intervjuer
10
Thema Consulting
Gjennomføring intervjuer med
driftspersonell og eiendomsbesitter
120
Evotek / Entro
Sluttrapport
100
Thema Consulting
Presentasjon av prosjektets funn
20
Thema Consulting
SUM
560
Prosjektdeltakerne vil være de tre selskapene Evotek, Entro og THEMA. Evotek og Entro har
detaljert kunnskap om byggene som skal analyseres blant annet med informasjon om eksisterende
energimålere, historisk forbruksdata på timebasis og hvordan byggene har blitt driftet. De har i tillegg
god kontakt med driftspersonellet slik at årsak til endring kan verifiseres. Disse to selskapene vil
dermed stå for datainnsamling og –analyse i prosjektet. THEMA har inngående kjennskap til
kraftbransjen og samfunnsøkonomi og vil kommentere resultatene opp mot disse perspektivene.
THEMA vil stå for prosjektledelse og rapportering.
Hovedressurser i prosjektet:



Kjell Petter Småge, Evotek: Småge er daglig leder i Evotek og har spesiell kompetanse knyttet
til energi- og miljøstrategier, integrert energidesign og energiledelse for store byggherrer
(herunder også motivering og opplæring av driftspersonell). Byggherreombud og
prosjektledelse. Teknisk analyse av bygninger og deres installasjoner for oppvarming,
ventilasjon, kjøling.
Catherine Grini, Entro: Catherine har arbeidet i over 15 år med energibruk i bygg, både som
VVS-rådgiver, forsker ved SINTEF Byggforsk og energirådgiver i Entro. Hun har god
kjennskap til regelverket og metoder for beregning av energibruk i bygg, samt tolkning av
måledata og lastprofiler. Hun har utført analyser av formålsdelt energibruk i regi av
forskningsprosjektene LECO og COIN (delfinansiert av Forskningsrådet) og de senere år ved
deltagelse i utredningsprosjekter for NVE.
Kristine Fiksen, THEMA: Kristine har 10 års erfaring fra kraft- og energibransjen, de siste fem
årene fra THEMA. Hun har bred erfaring innen analyser, markedsdesign og strategi for
nedstrømsvirksomhet i kraftbransjen, og har jobbet både for norske og nordiske myndigheter,
bransjeorganisasjoner og selskaper. De seneste årene har Kristine jobbet mest med
energibruk, forbrukerfleksibilitet, transport og nettutvikling med særlig fokus på framtidige
utfordringer og muligheter for bransjen der teknologi, marked og markedsdesign må ses i
sammenheng. Hun har også erfaring med strategiprosesser og fasilitering av scenarioutvikling.
Andre ressurser fra selskapene vil benyttes ved behov i prosjektet.
Side 3
THEMA Consulting Group
Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo, Norway
www.thema.no