Tid for omstrukturering Organiseringen av den norske nettvirksomheten har kommet på den politiske dagsordenen. Med framleggelsen av Reiten-utvalgets rapport om et bedre organisert strømnett 5. mai har myndighetene fått et grunnlag for konkrete tiltak. Nettselskapene og eierne vil stå overfor nye krav, men har også et strategisk handlingsrom. Bakgrunnen for arbeidet har blant annet vært kostnadsveksten som følge av et økende investeringsnivå og et økende behov for koordinering av investeringer og drift. I tillegg har det vært uavklarte spørsmål om regionalnettets status og eventuell harmonisering av nettariffer mellom landsdeler. Olje- og energidepartementet (OED) nedsatte derfor i mai 2013 en ekspertgruppe som fikk i oppgave å utarbeide forslag til tiltak som kan bidra til en mer effektiv nettorganisering. 5. mai 2014 leverte gruppen ledet av tidligere olje- og energiminister og konsernsjef i Norsk Hydro, Eivind Reiten, sin rapport. Rapporten er sendt på høring med frist 1. oktober. OED arbeider parallelt videre med implementering av EUs tredje energimarkedspakke i norsk lovgivning, og den framtidige kommunestrukturen i Norge utredes. De ulike endringsprosessene kan få store konsekvenser. Nye krav til nettet På et overordnet nivå er det ekspertgruppens vurdering at nettet leverer opp til samfunnets forventninger i dag, , men at samfunnets krav og forventninger til nettet vil øke. Nettselskapene skal investere mye de neste 10 årene. De viktigste driverne er befolkningsvekst og urbanisering, klima- og fornybarmål, økende effektuttak som følge av nye apparater og elbiler, samt eldre nett. I tillegg kommer AMS. Det er viktig at de riktige investeringene gjøres og at systemet drives mest mulig effektivt for å begrense kostnadsveksten. Ny teknologi, mer distribuert kraftproduksjon og mer fleksibel forbruksside er utviklingstrekk som øker kompleksiteten i nettdriften og skaper behov for en smartere drift av nettet også på lavere nettnivåer, noe som stiller økte krav til nettselskapenes kompetanse. Nye markedsmodeller, mer omfattende og stadig mer internasjonal regulering forsterker kompetansekravene. Tlf: +47 400 67 400 | www.thema.no Fragmentert struktur en utfordring Utfordringene ved dagens organisering av regional- og distribusjonsnettet er flere. Gruppen peker særlig på den fragmenterte strukturen og de mange grenseflatene i systemet. Den fragmenterte strukturen skyldes at vi har mange og små selskaper. I 2012 hadde vi 148 nettselskaper i Norge, hvorav åtte leverer strøm til nesten 60 prosent av kundene. En struktur med mange og små selskaper kan hindre realisering av stordriftsfordeler. Det er også usikkert om de små selskapene har evne til å tiltrekke seg både tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft Strukturen kompliseres ytterligere av at vi har tre nettnivåer. Mens distribusjons- og sentralnettet er relativt veldefinerte, er regionalnettets rolle mer uklar. Regionalnettet blir i hovedsak definert som anlegg som ikke klassifiseres som distribusjons- eller sentralnett. Samtidig er aktørene i regionalnettet en heterogen gruppe, og mye eies av selskaper som ikke har nett som kjernevirksomhet. Effektive nettinvesteringer fordrer effektiv koordinering mellom aktørene på hvert nettnivå og på tvers av nettnivåene. Dagens KSU-ordning bidrar til en koordinert informasjonsflyt og i noen grad planlegging i regionalnettet. Tilsvarende koordinering i distribusjonsnettet er imidlertid fraværende. Dagens organisering og regulering innebærer at selskapene verken har oversikt over eller har incentiver til å ta hensyn til andre aktørers investeringer. Integrerte selskaper utfordrer nøytraliteten Norske nettselskaper driver mange typer virksomhet, enten integrert eller som del av et konsern. Det er ekspertgruppens syn at slik integrasjon kan være uheldig. Det gjelder både innenfor konsernmodellen med selskapsmessig og funksjonelt skille for selskaper med mer enn 100 000 kunder, og ulike andre varianter ©2014 THEMA Consulting Group AS med bare selskapsmessig eller regnskapsmessig skille mellom nett og konkurranseutsatt virksomhet. Med selskapsmessig og funksjonelt skille må nettvirksomheten drives gjennom en egen juridisk enhet, og det er begrensninger på hva slags posisjoner ledende personell kan ha i henholdsvis nett og konkurranseutsatt virksomhet. Tett integrasjon mellom nett og konkurranseutsatt virksomhet øker risikoen for brudd på nøytralitetsplikten og kryssubsidiering, både mot produksjon og omsetning av kraft og annen virksomhet (entreprenør, bredbånd med mer). Eierskapet som begrensende faktor Endelig er det gruppens vurdering at det dominerende offentlige eierskapet i nettvirksomheten kan utgjøre en barriere mot strukturendringer og føre til målkonflikter dersom politiske mål går på bekostning av nettvirksomhetens kjerneoppgaver. Det er også usikkert om offentlige eiere vil ha en tilstrekkelig fleksibel utbyttepolitikk i en periode med vedvarende høye investeringer. Forslag til endringer For å styrke nettets evne til å møte framtidens krav foreslår ekspertgruppen flere tiltak. Etablering av såkalte DSOer (Distribution System Operators) skal sikre en bedre koordinering og mer effektive investeringer. DSOene utpekes av myndighetene og skal rangere alternative investeringstiltak i distribusjonsnettet. Alle konsesjonærene får plikt til å gjennomføre prosjektene som er rangert som de mest rasjonelle, men kan ved uenighet med DSOen bringe saken inn til NVE for endelig beslutning. DSOene gis imidlertid ingen myndighet i driftsfasen. og oppmerksomhet om nettets kjerneoppgaver, samt reduserte barrierer for strukturendringer. Gruppen foreslår videre å øke kostnadsnormens andel av nettselskapenes inntektsrammer fra 60 til 70 prosent for å øke incentivene til effektivisering og omstrukturering. Regionalnettet forslås å fjernes som eget nettnivå, men at ordningen med anleggskonsesjon skal beholdes, og tariffene skal kunne differensieres etter spenningsnivå slik at dagens regionalnettskunder ikke får økte kostnader. Gruppen anbefaler avslutningsvis å fjerne kompetanseforskriften , og vurdere om det bør innføres strengere regler for tjenestekjøp i konsern for å legge til rette for økt konkurranse i leverandørmarkedet. Behov for nye nettstrategier Ekspertgruppen gir ikke noen detaljert beskrivelse av hvordan nettstrukturen bør være. Det er opp til selskapene – og eierne – å finne fram til løsningene innenfor det generelle rammeverket som er skissert. For de mindre selskapene vil det være mulig å drive videre på selvstendig grunnlag, men det vil bli utfordrende å finne effektive løsninger og samtidig etablere selskapsmessig og funksjonelt skille. Fusjoner vil derfor trolig bli løsningen flere steder. For de større selskapene vil DSO-ordningen gi nye oppgaver, men kravene til nøytralitet og transparens vil øke. Selv om de største selskapene i gjennomsnitt driver mest effektivt, er det trolig et betydelig potensial for stordriftsfordeler også på dette nivået. At regionalnettseiere bare har tilknytningsplikt i eksisterende anlegg fører til at det stadig etableres nye netteiere uten nett som kjernevirksomhet. Gruppen foreslår derfor at nettselskapenes tilknytningsplikt skal gå helt fram til produsent eller forbruker. Det skal gi en mindre fragmentert struktur over tid. Generelt vil det med gruppens forslag bli dyrere å drive ineffektivt. Et klarere skille mellom nett og annen virksomhet vil bidra til økt transparens, men også synliggjøre eventuell svak lønnsomhet. Det er flere mulige strategier for selskapene, men konsolidering og samarbeid – og kanskje mer rendyrking av nettvirksomheten – framstår som interessante veier å gå. Utfordringene knyttet til nøytralitet og kryssubsidiering er ikke bare knyttet til produksjons- og kraftsalgsvirksomheten eller selskaper med over 100 000 nettkunder. Det foreslås derfor at all virksomhet som tilbys eksternt skal skilles ut fra nettvirksomheten og at kravet skal gjelde alle uavhengig av størrelse. Målet er økt transparens THEMA har bistått ekspertgruppens sekretariat på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Synspunktene og vurderingene i dette notatet er THEMAs egne. For mer informasjon, kontakt Åsmund Jenssen ([email protected]) eller Silje Harsem ([email protected]). Tlf: +47 400 67 400 | www.thema.no ©2014 THEMA Consulting Group AS