TCG-Insight 3 – 2012: De vanskelige eierbeslutningene En av eiernes viktigste oppgaver er å fastsette hvor mye kapital som skal skytes inn eller tas ut av et selskap. Kraftselskapene har det siste 10 året nydt godt av økende kraftpriser, mens offentlige eiere har tatt ut store utbytter fra kraftselskapene for å løse mange andre viktige samfunnsoppgaver. Nå står kraftnæringen foran en omfattende investeringsfase, samtidig som et kommende kraftoverskudd setter kraftprisen under press. Kapitalbehovet i næringen øker derfor kraftig. Det skjerper kravene til offentlige eieres vilje og evne til å tenke igjennom hvordan kapitalbehovet skal dekkes inn. reinvesteringer de neste 10 til 20 årene som følge av anleggenes alder og beskaffenhet. Det har vært gode år... Investeringene i kraftnæringen var historisk lave på 90- og store deler av 00-tallet. De senere årene har investeringene gradvis økt fra et bunnivå på 90-tallet, men ligger fortsatt under det nivået vi hadde på 70- og 80-tallet. Overskuddet i kraft-selskapenes produksjonsselskaper har steget i takt med økte kraftpriser. Høyere inntjening kombinert med et lavt investerings-nivå har kommet eierne til gode i form av høye utbytter og renteinntekter samt en betydelig verdiøkning av eierandelene. I tillegg har næringen skapt store inntekter til staten og verts-kommunene i form av økte skatte- og avgiftsinntekter. 1 I perioden 2000 til 2010 fikk eierne av kraftselskaper i Sør-Norge et samlet utbytte på 54 mrd. NOK, og en verdiøkning av eierandelene på 66 mrd. NOK. THEMA har estimert investeringsnivået i perioden fram mot 2020 i landets sørligste fylker, det vil si fylkene sør for Bergensbanen. Tallene omfatter investeringer i nytt og eksisterende kraftnett på alle nivåer, AMS, to utenlandsforbindelser, investeringer i ny og eksisterende vannkraft, vindkraft, fjernvarme og elektrifisering av sokkelen i Sør-Norge (2 felt). Kraftrelaterte investeringer i denne regionen er estimert til 145 mrd. NOK frem til og med 2020. Det er om lag 3 ganger så mye som i perioden 2001-2009 og 4-5 ganger så mye som i perioden 1992-2000, slik det fremkommer av figuren under. Ca. 83 mrd. NOK av totalinvesteringene vil falle på de offentlig eide regionale kraftselskapene i regionen, resten på private selskaper, Statnett og Statkraft. ..., nå skal vi investere mer enn noensinne Kraftsystemet står nå overfor en omfattende omstilling og store investeringer. Omstillingen drives frem av samfunnets økende behov for sikre kraftleveranser og politiske målsetninger om å redusere klimagassutslippene. Omstillingen innebærer at store beløp skal investeres i ny produksjon, nytt nett på alle tre nivåer, samt i nye forbruksområder som elektrifisering av petroleumssektoren og veitransporten. I tillegg øker behovet for 1 Analysen omfattet samtlige kraftselskaper lokalisert syd for Bergensbanen eksl. statlige og privateide selskaper. www.t-cg.no ©2012 THEMA Consulting Group AS Kapitalbehovet er stort De vanskelige eierbeslutningene For å vurdere hvor stor kapitalutfordringen kan bli, har vi beregnet en kontantstrøm fra kraftproduksjonen og nettvirksomheten for lokale og regionale kraftselskaper i landets sørligste fylker frem til 2020. Beregningene er gjort for to forskjellige situasjoner avhengig av investeringsnivå og kraftprisnivå. I et “best case” forutsatte vi en kraftpris på 42 øre/kWh, og et investeringsnivå på 48 mrd. NOK (“må”-investeringer). I et “worst case” forutsatte vi en kraftpris på 25 øre/kWh og investeringsnivå på 83 mrd. NOK (“må”- og “bør”-investeringer). Eierne står nå overfor en situasjon hvor utbyttekapasiteten kommer under press hvis eierne skal være med på å løse den store samfunnsoppgaven vi har foran oss og utnytte de forretningsmulighetene som ligger der. Eierne blir da nødt til å foreta en rekke vanskelige avveininger; Tabellen nedenfor viser nåverdien av kontantstrøm totalkapitalen per selskapstype for perioden 2012-2020. Mrd. 2012 kroner til “Best case” “Worst case” Rene kraftprodusenter 13 5 Vertikalt integrerte selskaper 21 -1 Rene nettselskaper -1 -1 Sum 33 3 Kontantstrømmen skal også betjene de finansielle forpliktelsene knyttet til renter og avdrag på gjeld. Eierne kan med andre ord ikke forvente at selskapene fremover får en inntjening som kan forsvare det historiske utbyttenivået. Hvis utbyttenivået skal beholdes må egenkapitalen i selskapene reduseres gjennom lånefinansiering av utbyttebetalingene med redusert egenkapital som resultat. Figuren under viser hvordan en opprettholdelse av utbyttenivået de siste årene vil øke gjeldsgraden i selskapene i de sørligste fylkene i best (mørk) og worst case (lys) som beskrevet over.  Eierne kan velge å redusere selskapenes investeringsomfang. Investeringsoppgaven er imidlertid av en slik størrelse, at selv om selskapene begrenser seg til “må”-investeringer, er omfanget likevel 1,5 ganger så stort som i forrige tiårsperiode. Et redusert investeringsomfang betyr at selskapene går glipp av gode forretningsmuligheter som vil styrke kontantstrømmen på lang sikt.  Eierne kan øke gjeldsopptaket. Det er mulig å øke gjeldsopptaket for å betale ut utbytte til et visst nivå. Det øker selskapenes finansielle kostnader. Reduksjon av egenkapital må vurderes opp mot framtidig kapitalbehov siden kommunale eiere ikke har mulighet til å skyte inn kapital ved behov.  Eierne kan redusere eieruttaket fra selskapene. Det innebærer at eierne prioriterer økt investeringskapasitet fremfor inntekter til finansiering av offentlig tjenester.  Eierne kan legge til rette for salg av aktiva. Eierne bør gjennomgå hele forretningsporteføljen å vurdere salg av aktiva som ikke er knyttet til det som defineres som kjerneaktiviteter. Flere selskaper har de seneste årene solgt bredbåndsselskaper, entreprenørvirksomhet og andre aktiviteter for å frigjøre kapital.  Eierne kan åpne opp for flere eiere. Selskapet kan tilføres mer kapital gjennom rettede emisjoner mot nye eiere. KLPs investering i Trønderenergi viser at privat kapital kan tilføres kraftnæringen. Det innebærer i så fall at eksisterende eiere får redusert kontroll over selskapene.  Eierne kan ta initiativ til restruktureringsprosesser. En restrukturering av den fragmenterte kraftbransjen bedrer kapitalsituasjon for selskapene på sikt og gir dermed grunnlag for høyere avkastning og bedre prioritering av prosjekter enn ved opprettholdelsen av dagens struktur. Restrukturering kan skje innen nett og produksjonsselskap, men også innen virksomheter utenfor kjernevirksomheten Tar eierne kapitalutfordringen? Det kraftig økte kapitalbehovet gjør at eierne må revidere sin utøvelse av eierskapet i lys av at næringen nå går fra å være i en høstingsfase til en investeringsfase. www.t-cg.no For mer informasjon kontakt Håkon Taule ([email protected]), Kristine Fiksen ([email protected]) eller last ned rapporten: ”For store oppgaver, for lite penger?”, fra www.t-cg.no. ©2012 THEMA Consulting Group AS