Ikke skyld på de rusavhengige

8 Nyheter
Tirsdag 28. april 2015
- Ikke skyld på
de rusavhengige
– Våre funn
viser at psykologene er overoptimistiske, og
de er dårlige til
å forutsi negativt utfall av
behandlingen.
ESPEN ARNEVIK,
leder for Nasjonalt
kompetansetjeneste TSB
Omtrent halvparten av alle rusavhengige som er i behandling fullfører
ikke terapien.
– Det er ikke de rusavhengiges
skyld. Det mener Espen
Arnevik, leder for Nasjonal
kompetansetjeneste TSB.
Tjenesten han leder har som
oppgave å bidra til å heve kvaliteten på helhetlige behandlingstjenester i hele landet.
I forrige uke deltok han på
Ruskonferansen 2015 i Trondheim, i regi av St. Olavs Hospital
og Rusbehandlingen i MidtNorge.
Der presenterte han konklusjonene fra et forskningsprosjekt hvor kompetansetjenesten
har kartlagt hvilke risikofaktorer som gjør at nær halvparten
av pasienter i rusbehandling
dropper ut før behandlingsslutt.
– Vi vet at cirka ti prosent av
alle pasienter som går i terapi
blir dårligere av behandlingen.
Det er viktig at vi som terapeuter
tidlig oppdager hvem disse er.
Da har vi mulighet til å snu et
negativt forløp, sier Arnevik.
Terapeuter har ofte stor tro på
at behandlingen virker.
– Våre funn viser at psykologene er overoptimistiske, og de
er dårlige til å forutsi negativt
utfall av behandlingen, sier Espen Arnevik.
For å kunne finne ut om
behandlingen virker, mener Espen Arnevik det er viktig med
hyppige tilbakemeldinger, hvor
man spør rusmisbrukeren direkte hvordan de synes behandlingen fungerer.
Dårlig kontakt med psykolog
– Av de som dropper ut av behandling finner vi en overvekt
av unge. Mange har også lav
kognitiv funksjon, og de føler
ikke at behandlingen er tilpasset
dem. I tillegg har ikke terapeuten og pasienten lyktes med å
etablere en god allianse, noe
som har en betydning for motivasjonen for videre behandling,
sier han.
Espen Arnevik mener manglende fremgang i behandlingen
ikke skyldes pasientfaktorer.
– Behandlingen er ofte ikke
tilrettelagt godt nok. Det er det
forskningen viser, sier han.
Individuelt tilpasset
– Det finnes flere strukturerte
tilbakemeldingsverktøy som enkelt kan tas i bruk for å finne ut
om behandlingen har den effekten man ønsker. Dette er brukermedvirkning i praksis, sier han.
Arnevik mener det er en måte
å redusere antallet som avbryter
behandlingen.
– Å avslutte behandlingen før
planlagt koster samfunnet store
summer hvert år, og gir ikke pasienten ønsket effekt. Hyppig tilbakemelding er en metode som
vil tilrås i de nye nasjonale retningslinjene for behandling.
Positive terapeuter
Neste spørsmål blir da: Hvilken
type behandling er det som tilbys rusmisbrukere?
Fordommer
Espen Arnevik mener dessuten
det er nødvendig å tenke helt
nytt med hensyn til hvordan
Må tenke nytt: Espen Arnevik, leder i Nasjonalt kompetansesenter for tverrfaglig spesialisert
rusbehandling, mener det ikke nødvendigvis er slik at man må være rusfri før man kan gå i terapi.
Foto: KJERSTIN RABÅS
man ser på de rusavhengige som
gruppe.
– Jeg har jobbet med rusmisbrukere i mange år, og jeg opplever dem som en gruppe med
mange ressurser. Det er også
mulig å få til store positive endringer. Det er så mange som hever en moralistisk pekefinger
om alt som må være på plass før
man kan få behandling.
Selv mener han det ikke nødvendigvis er slik at man må være
rusfri før man kan gå i terapi.
– Det er heller ikke slik at selv
om du dropper ut én gang, kommer du ikke til å klare å slutte
med rus. Det er mange som skal
slutte å røyke eller slanke seg,
som sprekker før de klarer å få til
en endring, minner han om.
At det er viktig å få og ta i bruk
gode nasjonale retningslinjer,
viser de årlige tallene over overdoser.
– De seneste årene har det
vært mellom 235 og 300 overdoser hvert år, og det er de vi vet
om.
KJERSTIN RABÅS 952 12 969
[email protected]
KIA FEIRER 20 ÅR I NORGE MED
JUBILEUMSMODELLER STAPPFULLE AV UTSTYR
Les mer om alle jubileumsmodellene på kia.com
cee’d Kombi fra
Rio fra
cee’d Kombi Jubileum fra
Rio Jubileum fra
224.900,239.900,Priser levert forhandler, årsavgift tilkommer. Forbehold om trykkfeil og avvik fra avbildet modell. CO2-utslipp fra 86 g/km, forbruk fra 0,33 l/mil v/bl. kjøring.
164.900,194.900,-