Slik holder du
jordbærplantene
friske
TM
Bruk av
plantevernmidler
Bruk av plantevernmidler for å kontrollere skadegjørere
i jordbær er ofte avgjørende for om en lykkes med en
drivverdig økonomisk produksjon. Plantevernmiddelbruk må imidlertid gjøres med stor varsomhet, både av
hensyn til naturlig nyttefauna i bærfeltene, men også
for å unngå utvikling av resistens mot plantevernmidler
hos skadegjørere av både skadedyr og sykdommer.
Forebygging mot resistens må være en viktig del av
plantevernstrategien i jordbær da en ikke kan reversere resistens når dette oppstår. Å veksle mellom
plantevernmidler som har ulik kjemisk oppbygging og
virkemåte, i tillegg til å vurdere behovet for sprøyting i
hvert tilfelle er viktig. I tillegg bør en vurdere de enkelte
plantevernmidlenes egenskaper for å utvikle resistens
hos skadegjørerne i forhold til antall ganger en bruker
midlene hvert år.
Kort beskrivelse av noen viktige skadegjørere
Gråskimmel
Gråskimmel er viktigste skadegjører i jordbær. Infeksjon skjer enten i blomstene eller
som kontaktsmitte fra bær til bær. De første symptomene opptrer der plantene er
kraftigst og da som brune flekker på kronblad/kart. Behandlingen bør gjøres forebyggende i blomstringen.
Foto: A. Stensvand, Bioforsk
Mjøldogg
Mjøldogg er en meget vanlig sjukdom og kan angripe hele planten, men opptrer
vanligst på bladene. Kontroller plantene fra tidlig vår til sen høst. Vær på utkikk
etter blad som ”ruller seg” og er svakt fiolette, fortrinnsvis på tørre felter i åkeren. Mjølaktig og gråhvitt belegg kan forekomme på kart og bær.
Jordbærmidd
Jordbærmidden er liten og halvt gjennomsiktig og ca 0,3 mm lang. Inspiser plantene i
hele vekstsesongen og vær spesielt oppmerksom direkte etter høsting og i ukene deretter. Midden lever langt nede ved plantebasis. Kraftige angrep kan hemme plantene
og gi betydelige skader på bladtilvekst og sterkt nedsatt bæransett.
Lærråte
Lærråte er ikke så vanlig, men kan i visse sorter og år forekomme svært så hyppig.
Kraftige angrep kan gi store avlingstap. Kontroller åkeren etter utlegging av halm og videre gjennom sesongen. Spesielt viktig er det under varme og fuktige forhold. Behandling
bør foretas forebyggende. Angrepet kart får harde, brune flekker med en matt læraktig
overflate. Angrepet på modne bær blir først melkehvit og senere lilla eller purpurfarget.
Bladlus
Det finnes en rekke ulike bladlusarter som angriper jordbær. Angrepene er hyppigst
i tunneler og veksthus men også på friland. Kontroller åkeren ekstra nøye i perioder
med varmt vær og tidlig om våren under fiberduken på friland. Skadene viser seg
ved at bladene krøller seg og ved kraftige angrep kan tilveksten stoppe.
Integrert
plantevern – IPV
Syngenta Bioline har også biologiske løsninger mot
skadegjørere i jordbær. Tabellen nedenfor gir en oversikt
over nyttedyr som er godkjent i Norge mot skadegjørere
i jordbær.
Utsettelse av nyttedyr er fortsatt mest vanlig i tunneler
og veksthus, men noen nyttedyr kan også brukes på
friland. Syngenta Bioline forhandles i Norge gjennom
NORGRO AS (www.norgro.no).
Integret plantevern defineres som en helhetlig plantevernstrategi som omfatter alle metoder som er tilgjengelige for å bekjempe skadegjørere på planter. Det er
formulert åtte prinsipper for integrert plantevern. De åtte
prinsippene er en del av lovgivningen om bruk av plantevernmidler. Les mer om dette hos Bioforsk og Norsk
Landbruksrådgiving.
Skadedyr
Skadedyr på latin
Nyttedyr
Nyttedyr på latin
Blomstertrips
Frankliniella occidentalis
Tripsrovmidd
Rovteger
Amblyseius cucumeris
Orius majusculus
Veksthusspinnmidd
Tetranychus urticae
Middrovmidd
Tripsrovmidd
Middgallmygg
Phytoseiulus persimilis
Amblyseius cucumeris
Feltiella acarisuga
Jordbærmidd
Phytonemus pallidus
Tripsrovmidd
Amblyseius cucumeris
Veksthusmellus
Bomullsmellus
Trialeurodes spp.
Bemisia tabaci
Mellussnylteveps
Mellussnylteveps
Mellussnylteveps
Rovmidd
Encarsia formosa
Eretmocerus eremicus
E. formosa og eremicus
Amblyseius swirskii
Bladlus bl.a.
Ferskenbladlus
Agurkbladlus
Aphis ssp.
Myzus persicae Aphis
Aphis gossypii
Bladlussnylteveps
Bladlussnylteveps
Bladlussnylteveps
Bladlusgallmygg
Aphidius colemani
Aphidius ervi
Aphidius colemani/ervi
Aphidoletes aphidimyza
Potetbladlus
Jordbærbladlus Stor
Jordbærbladlus
Aulacorthum solani
Acyrthosiphon rodgersii
Chaetosiphon fragaefolii
Kilde: http://syngenta-bioline.co.uk
Åtte prinsipper for Integrert Plantevern
1.Forebygg problemer gjennom vekstskifte, resistente sorter, god dyrkningsteknikk,
bevaring av nytteorganismer og godt renhold.
2.Kjenn skadegjørerne og søk råd hos rådgivere.
3.Bruk varslinger, prognoser og skadeterskler når disse finnes.
4.Velg ikke-kjemiske metoder når de er tilstrekkelig effektive.
5.Velg de beste og mest skånsomme plantevernmidlene mht. miljø og helse.
6.Tilpass dosen etter behovet.
7.Motvirk utvikling av resistens, velg kjemiske midler med omhu.
8.Sjekk om tiltakene har virket tilfredsstillende.
Bioline
OriLine
EncarLine f
EretLine e
AphiLine c
AphiLine e
AphidoLine aa
Mot soppsykdommer i jordbær
Switch® har svært god effekt mot gråskimmel og god effekt
mot jordbærsvartflekk
Gråskimmel
Jordbærsvartflekk
Jordbærsvartflekk 50-100 g/daa
Gråskimmel 50-100 g/daa
45
55
61
85
92
Switch
•
•
•
•
•
•
•
•
har innebygget resistensbeskyttelse som bekjemper soppsykdommer i jordbær på to måter
beskytter både overflaten (kontakt) og det indre av jordbærplanten (systemisk)
inneholder to unike aktive stoffer som supplerer hverandre uten risiko for kryssresistens
skal brukes forebyggende, men har også effekt på etablerte soppangrep
er regnfast cirka fire timer etter behandling
kan blandes med de fleste andre produkter
er godkjent til bruk på friland, i plasttunnel og i veksthus
må brukes senest 10 dager før høsting på friland, og senest 1 dag før høsting i plasttunnel
og veksthus
• har tilleggseffekt mot lærråte og mjøldogg
Behandling mot gråskimmel utføres fra begynnende blomstring. Blomster og frukter som fortsetter
utviklingen, beskyttes da mot smitte.
Jordbærsvartflekk er foreløpig ikke så vanlig i Norge. Angrep forebygges ved sprøyting under
blomstring. Svartflekk kan være en alvorlig skadegjører som medfører døde plantedeler (stengler,
stilker, rotstokk og blomster). Etablert svartflekk kan ikke bekjempes kjemisk.
Switch fungerer best i et program med andre midler med forskjellig virkemekanismer og som har
tilstrekkelig effekt mot sykdommen.
Mot soppsykdommer i jordbær
Amistar® har svært god effekt på mjøldogg og noe virkning
på gråskimmel, lærråte og jordbærøyeflekk
Mjøldogg
Gråskimmel
Lærråte
Mjøldogg 80-100 ml/daa
Gråskimmel 80-100 ml/daa
Lærråte 80-100 ml/daa
Jordbærøyeflekk 80-100 ml/daa
45
55
61
85
92
Amistar
•
•
•
•
•
•
skal brukes forebyggende
fungerer best frem til midten av blomstringen
er systemisk, men god dekning av plantene sikrer optimal virkning
er skånsom mot jordbærplantene
er regnfast etter én time
er godkjent på friland, i plasttunnel og veksthus, fra begynnende blomstring til avsluttende
blomstring, vekststadie 51-75
• må brukes senest 7 dager før høsting
• brukes maksimalt to ganger per sesong
Den første behandlingen mot mjøldogg uføres normalt et par uker før blomstring. Amistar bekjem
per soppsykdommer mest effektivt før soppen etablerer seg på planten. Det er derfor viktig at
behandlingen skjer så snart de første tegnene på infeksjon er synlige eller ved risiko for angrep.
Bekjempelse av mjøldogg må utføres med cirka to ukers intervall.
Amistar beskytter de behandlede delene av planten mot soppangrep i én til to uker, avhengig av
vekststadie, veksthastighet, sykdomsangrep og dosering. Bør brukes i veksling med andre midler
med annen virkemekanisme for å unngå resistens.
Mot soppsjukdommer i jordbær
Topas® har meget god virkning mot mjøldogg
Symptom av tidlig angrep av mjøldogg
Sent angrep av mjøldgg
Mjøldogg 30-50 ml/daa
Mjøldogg
30-50 ml/daa
45
55
61
85
92
Topas
•
•
•
•
•
•
•
•
er systemisk og virker både forebyggende og kurativt
tas opp av planten og fordeler seg i den oppadgående saftstrømmen
brukes 10 dager før begynnende blomstring
ved sterke angrep er det også aktuelt å sprøyte etter høsting
er regnfast etter 2 timer
er tillatt brukt på friland, i plasttunnel og veksthus
skal brukes maksimalt 2 ganger på friland og i plasttunnel
har en behandlingsfrist på 3 dager
Det er viktig at mjøldogg ikke får etablere seg utover ettersommeren og om høsten. En jordbæråker
som innvintrer uten angrep av mjøldogg er et godt grunnlag for neste års avling. Topas bekjemper mjøldoggen effektivt både før og etter at soppen har etablert på planten. Topas beskytter de
behandlede delene mot soppangrep. Middelet er systemisk og det gjør at det følger saftstrømmen
og således fordeler seg i hele planten. Bør brukes i veksling med andre midler med annen virkemekanisme for å unngå resistens.
Mot soppsykdommer i jordbær
Thiovit Jet er god mot mjøldogg
Foto: A. Stensvand, Bioforsk
Mjøldogg
Mjøldogg 750 g /dekar
Mjøldogg
750 g /dekar
45
55
61
85
92
Thiovit Jet
• virker forebyggende og hindrer nye angrep
• er tillatt på friland, i plasttunnel og veksthus
• brukes fra bladskyting frem til blomstring med 10-12 dagers mellomrom, samt fra høsting og
utover etter behov med 10-12 dagers mellomrom
• har en behandlingsfrist på 7 dager
Thiovit inneholder finmalt svovel. Det dannes et jevnt belegg på plantene som hemmer angrep og
etablering av soppsykdommer og midd. Svovel er svært skadelig overfor nyttesopp (f.eks. Paecilomyces fumosoroseus) og for voksne snylteveps av Encarsia formosa. Svovel er også skadelig for
Diglyphus isala, rovmidden Amblyseius swirskii og nyttenematoder. Overfor andre nytteinsekter og
rovmidd kan svovel være lite til svakt skadelig. Humlebolet bør fyttes vekk fra kulturen ved behandling med svovel. Ettervirkningen på humler er på 36 timer.
Mot skadedyr i jordbær
Karate 5 CS® er svært effektivt mot de fleste skadedyr
Snutebillen legger egg i knoppene
Viklerlarver kan forårsake alvorlige bladskader
Jordbærsnutebille, jordbærmellus, skumsikader,
teger og sommerfugllarver
15 ml per 1000 meter enkeltrad like før blomstring
45
55
61
85
92
Karate
•
•
•
•
•
•
•
har kontaktvirkning, og det er derfor viktig med god dekning
er regnfast så snart middelet er tørket inn på bladet
virker ved både høye og lave temperaturer
har god langtidseffekt
må brukes før blomstring
brukes maksimalt to ganger per sesong for å redusere risikoen for resistens
er ikke egnet i integrerte dyrkningssystemer
Karate er et effektiv hjelpemiddel i mange situasjoner, da det har bred effekt mot et stort antall
skadedyr. Karate virker ved direkte kontakt, men også når insekter suger eller gnager. Hvis det ikke
oppnås full effekt, vil overlevende insekter normalt ikke utgjøre et problem på grunn av redusert
appetitt. Jordbærsnutebillene legger eggene sine i lukkede blomsterknopper. Etter at billene har lagt
egg, gnager de på blomsterstilken like under knoppen, slik at stilken knekker og knoppene faller av.
Bekjempelsen må derfor målrettes mot voksne snutebiller før de legger egg. Resistens mot pyretroider er kjent hos noen populasjoner av jordbærsnutebille i Norge.
Mot skadedyr i jordbær
Pirimor® er bladlusspesialisten. Kun tillatt i veksthus
Bladlus
Marihøne
Bladlus 50 g i 50-200 liter vann per 1000 m2
45
55
61
Bladlus 50 g per 1000 m2
85
92
Pirimor
•
•
•
•
•
•
•
har tre direkte virkemåter: kontakt, bladgjennomtrengende effekt og gassvirkning
brukes ved begynnende angrep
kan brukes i kombinasjon med biologisk bekjempelse i veksthus
har best effekt når temperaturen er mellom 15-20 °C
må brukes på en måte som sikrer god dekning av plantene
er godkjent kun i veksthus
skal maksimalt brukes to ganger. De to behandlingene skal utføres innen en periode på 7
dager
• må brukes senest 3 dager før høsting
Pirimor kan med fordel brukes om morgenen, slik at produktet kommer ned i avlingen. Når temperaturen stiger, fordamper væsken.
Alle lus er sugende insekter og suger plantesaft fra små, unge blader. De første lusene finnes nede
i planten eller på de yngste bladene. Skadene viser seg ved at bladene krøller seg, og ved svært
kraftige angrep kan tilveksten stoppe. Under varme forhold kan formeringen av lus skje ganske raskt.
Pirimor bør ikke brukes mot ferskenbladlus eller agurkbladlus.
Mot skadedyr i jordbær
Vertimec® har meget god virkning mot jordbærmidd
Spinnmidd
Jordbærmidd
Jordbærmidd
100 – 120 ml
i 100 liter vann/daa
Etter høsting
45
55
61
85
92
Vertimec
• skal sprøytes med stor vannmengde (min. 100 l/daa). Sørg for god dekning med et sprøytetrykk på 8 – 10 bar
• er tillatt brukt på friland, i plasttunnel og i veksthus
• virker også mot spinnmidd
• skal tilsettes klebemiddel for at sprøytevæsken skal trenge ordentlig inn blant de hårete
bladene
• må brukes kun 2 ganger pr. år etter høsting.
• er giftig for bier og andre insekter
Jordbærmidd kontrolleres gjennom bekjemping som utføres direkte etter høsting. Fjerning av
bladverk er å foretrekke fordi en del av insektene følger med, og dels blir det bedre dekning ved at
sprøytevæsken lettere treffer plantens vekstpunkt. Sprøytingen gjentas etter 7 – 10 dager. Behandlingen bør foretas når midden er mest aktiv, rundt 20ºC.
Da jordbærbladene er hårete og ofte sammenrullede er det ekstra viktig å sørge for god dekning
samt å tilsette klebemiddel.
Mot utløpere i jordbær
Reglone® har svært god effekt mot utløpere
God kontrol av utløpere med skjemmet sprøyting etter høsting
Utløpere 250 ml/daa
Utløpere
250 ml/daa
45
55
61
85
92
Reglone
•
•
•
•
•
•
•
•
bør brukes om kvelden/natten for å oppnå best mulig spredning på bladene
virker umiddelbart når bladet utsettes for sollys
virker ved kontakt, derfor er det viktig å sikre god bladdekning med sprøytevæsken
visner ned utløpere i løpet av tre til ti dager
er ikke selektivt, derfor er det viktig at sprøytevæsken ikke treffer jordbærplantene
virker uavhengig av temperatur
er regnfast ca. ti minutter etter behandling
må brukes 28 dager før høsting om våren
Nedsviing av jordbærutløpere foretas i månedskifte august/september eller før blomstring om våren.
Bruk 40 liter vann per dekar. Det er ikke tillatt å bruke håndholdt utstyr ved sprøyting med Reglone.
05/2015
Sprøyteteknikk
Gode råd om sprøyteteknikk
Korrekt valg av sprøyteteknikk og vannmengder er
svært vesentlig for å oppnå god beskyttelse av jordbærplantene. Vi må anta at det ikke finnes ett svar som
passer til alle situasjoner og produkter. Målet bør derfor
være å unngå situasjoner som påvirker effekten av behandlingen i så stor grad at virkningen forringes kraftig.
• Hvis målet er å nå langt ned i bestandet eller dekke
hele kulturen, er vannmengden svært viktig (>100 l/
daa med bomsprøyte). Tunnel-/båndsprøyter fungerer i dette tilfellet like godt som bomsprøyten med
lavere vannmengde.
• Hvis målet er å treffe den ytterste bladmassen (de
blomstene som sitter lengst ute), holder det med
lavere vannmengder (20–40 l/daa).
Medlem av Norsk Plantevern Forening
Les alltid etiektten før bruk. Du finner mer
informasjon på www.syngenta.no
Syngenta Nordics A/S
Tlf.: 41 93 44 43 · Karjolkroken 258, 1820 Spydeberg
www.syngenta.no · no.syngenta-farmer.com