1. No category

Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
Årsrapport 2014
NY SJANSE
Kvalifiseringssenter for innvandrere
Bergen kommune
1
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
Innhold:
1. Innledning
1.1 Bakgrunn
1.2 Målsetting
1.3 Målgruppe
2. Organisering
2.1 Administrativ forankring og lokalisering
2.2 Bemanning
3. Om deltakerne
3.1 Antall henvisninger
3.2 Bakgrunnsdata om deltakerne
3.3 Deltakerstatus pr.31.12.14
4. Kvalifiseringsprogrammet
4.1 Kvalifiseringsplan
4.2 Kvalifiseringsstønad
4.3 Kvalifiserende tiltak
4.3.1 Norskopplæring
4.3.2 Samfunnsfagopplæring
4.3.3 Ny sjanses egne kvalifiseringstiltak
4.3.4 Arbeidspraksis
4.3.5 Bruk av statlige NAV-tiltak
4.3.6 Samarbeid med frivillige organisasjoner
4.4 Brukermedvirkning
4.5 Tett oppfølging
4.6 Formidling til arbeid
5. Prosjekt
5.1 Kvalifiseringsprosjekt for kvinner som ikke har stønad fra NAV.
Finansiert av Integrering – og mangfoldsdirektoratet.
5.2 Mat og prat.
Finansiert av Arbeid – og velferdsdirektoratet (barnefattigdom)
6. Oppsummerende kommentarer
2
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
1. Innledning
1.1 Bakgrunn
Ny sjanse ble i 2005 etablert som et forsøksprosjekt for å prøve ut lønnet kvalifisering etter modell av
introduksjonsloven. Målgruppen var innvandrere som etter flere år i Norge ikke hadde fast tilknytning
til arbeidsmarkedet og var avhengig av sosialhjelp. Prosjektmidlene som ble satt av til forsøkene var
en del av regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Integrerings - og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har
hatt ansvar for fordeling av midlene og oppfølging av prosjektene.
I 2008 ble Ny sjanse i Bergen kommune videreført tilpasset regelverket rundt
Kvalifiseringsprogrammet jfr. Lov om sosiale tjenester i arbeids– og velferdsforvaltningen kap.4 §
29. Selv om prosjektet gikk over til å være en del av kommunens ordinære tiltak – og en del av NAVble navnet Ny sjanse beholdt.
Vi har fortsatt et tett samarbeid med Intergrering – og mangfoldsdirektoratet som hvert år har bevilget
midler til ulike kvalifiseringsprosjekt. Prosjektene Ny sjanse skiftet navn til Jobbsjansen i juni 2013.
1.2 Målsetting
Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere, tilbyr kvalifiseringsprogram til innvandrere etter en
henvisning fra vedkommendes lokale NAV-kontor.
Kvalifiseringsprogrammet gir grunnleggende opplæring og arbeidstrening med tanke på at deltakerne
skal få en varig tilknytning til arbeidslivet.
Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak, opplæringstiltak, motivasjonstrening,
mestringstrening og lignende. Det kan settes av tid til blant annet helsehjelp, opptrening og
egenaktivitet.
Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger.
Kvalifiseringssenteret har utviklet en rekke kvalifiserende tiltak tilpasset målgruppen.
1.3 Målgruppe
Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og
inntektsevne og ingen eller begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller
arbeidsmarkedsloven.
Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at
a) søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering
b) tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og
nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, og
c) arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program.
3
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
2. Organisering
2.1 Administrativ forankring og lokalisering
Kvalifiseringssenteret, Ny sjanse er et byomfattende tiltak og tar i mot henvisninger fra alle NAVkontor i kommunen. Fra 1. april 2013 ble vi administrativt tilknyttet NAV-Bergenhus, der vi får
støtte på personal – og økonomisiden.
Vi har lokaler i Nygårdsgt. 6. i 5.etg. Det er en stor fordel at vi har lokaler sentralt i Bergen sentrum,
spesielt med tanke på vårt tette samarbeid med Nygård skole. Tiltaket har vært i stadig vekst, så det
har over tid vært behov for en utvidelse av lokalene. I juni 2014 kunne vi ta i bruk 6. etasje i samme
bygg.
2.2 Bemanning
I 2014 har vi hatt 13 ansatte ved kvalifiseringssenteret.
o 8,65 årsverk er knyttet til kvalifiseringsprogrammet.
o 3 årsverk knyttet til Jobbsjansen, finansiert av Integrering – og mangfoldsdirektoratet.
o 1 årsverk knyttet til Prosjektet Innvandrermødrers muligheter, finansiert av Arbeid – og
velferdsdirektoratet.
o 0,75 årsverk knyttet il Mat og prat, prosjektfinansiert av Arbeid – og velferdsdirektoratet frem
til 01.06.14.
Personalgruppen på kvalifiseringssenteret, Ny sjanse
4
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
3. Om deltakerne
3.1 Antall henvisninger
Sosialtjeneste
Antall i
2008
Antall i Antall i Antall i
Antall i Antall i Antall
2009
2010
2011
2012
2013
i 2014
Arna
6
2
5
1
5
5
6
Fana
1
4
6
5
5
1
7
Fyllingsdalen
4
3
13
6
1
5
10
Bergenhus
26
24
17
21
14
21
21
Laksevåg
14
24
8
8
8
9
13
Årstad
35
38
27
39
28
18
36
Åsane
8
2
14
2
5
7
13
Ytrebygda
1
1
2
3
5
6
4
95
98*
92*
85*
71
72
110
Totalt
* inkluderer også henvisninger til ungdomsprosjektet (jfr pkt.5)
Vi fikk tilsendt 110 henvisninger i 2014, noe som er en markant økning. Andelen med bakgrunn fra
Eritrea (28) er desidert størst, med personer fra Somalia (19) og Palestina (15) som nr. 2 og 3. Irak
(8) som har vært en stor gruppe begynner nå å avta. Ellers er det en god spredning fra til sammen 28
ulike nasjoner.
Omtrentlige samtlige av de henviste startet opp i kvalifiseringsprogrammet etter en ventetid på 2-3
måneder. Over halvparten av deltakerne vi får henvist har gjennomført Introduksjonsprogrammet,
men har behov for et lengre kvalifiseringsløp før det kan bli arbeidsmuligheter.
3.3 Resultater i 2014
Antall deltakere totalt inne i 2014: 181
Fordelt bydelsvis:
Arna
11
Bergenhus Fana
37
8
Fyllingsdalen Laksevåg
12
25
Ytrebygda Årstad
12
62
Åsane
14
Totalt utskrevet: 63
Utskrevet etter fullført program: 44
o Jobb: 17
o Utdanning:1
o Arbeidsavklaringspenger: 11
o Avklaring AAP, sosialhjelp: 5
o Fullført kvp, til andre arbeidsretta NAV-tiltak: 4
o Fullført kvp, til sosialhjelp: 6
Utskrevet av andre grunner: 19
o Fødsel: 10
o Avbrutt program (manglet barnepass, vanskelige familieforhold etc.) : 4
o Etterlattepensjon: 2
o Overgangsstønad: 1
o Drop out: 2
5
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
Deltakerne har svært begrenset skolegang og liten erfaring med arbeidslivet, slik at det generelt sett er
behov for et lengre kvalifiseringsløp før en når målet om arbeid. I tillegg har mange av deltakerne
store omsorgsoppgaver og helseproblemer som kan være barrierer for å kunne delta i et målrettet
kvalifiseringsprogram.
Etter fullført program var det 39 % som ble skrevet ut til arbeid i 2014. Dette året har det vært en liten
nedgang i antall personer som ble skrevet ut til jobb. På arbeidsmarkedet er det en tøff konkurranse også om de ufaglærte jobbene - spesielt for deltakerne våre som har liten formell kompetanse. En stor
andel har fått jobb som renholder. Ellers ble det jobbmuligheter i kantine, barnehage, butikk,
sykehjem – og som tolk, taxisjåfør og frisør. De aller fleste fikk jobb gjennom arbeidspraksis.
Noen deltakere har helseutfordringer som blir avdekket gjennom deltakelse i et heldagsprogram. I de
sakene samarbeider vi tett med fastlege for å tilrettelegge programmet. Dersom ikke et tilpasset
program fører frem kan søknad om arbeidsavklaringspenger være aktuelt.
Erfaring fra Introduksjonsprogrammet viser at kvinner har noen flere utfordringer i forhold til å bli
selvstendig etter endt programtid. Det kan henge sammen med kjønnsroller, utdanningsnivå,
barnefødsler med mer. Ettersom Ny sjanse i stor grad gir et tilbud til kvinner er dette erfaringer som
også kan belyse våre resultater.
4. Kvalifiseringsprogrammet
4.1 Kvalifiseringsplan
Tidlig i løpet blir det utarbeidet en individuelt tilpasset plan basert på den enkeltes bakgrunn, ressurser
og fremtidsønsker. Handlingsplanen brukes aktivt i samtaler med deltakerne og evalueres underveis.
Vi ønsker å legge til rette for at deltakerne opplever et likeverdig teamarbeid, hvor vi har fokus på
deltakernes ressurser og at deltakerne får et eierforhold til planen.
Ny sjanse har tilgjengelig en rekke tiltak og har i stor grad mulighet til å være fleksibel i forhold til
hvordan vi skreddersyr timeplanen, samt mulighet for å endre bruk av tiltak underveis.
4.2 Kvalifiseringsstønad
Deltakerne i kvalifiseringsprogrammet mottar kvalifiseringsstønad som utgjør 2G – pr. d.d.
kr.14.728,- pr.mnd. + kr.27,- pr. dag i barnetillegg. NAV-kontoret som deltakeren tilhører betaler ut
stønaden. Stønaden er skattepliktig.
Kvalifiseringsstønaden blir trukket time for time i forhold til evt. lønnet arbeid.
En følger arbeidslivets regler med hensyn til sykefravær eller lignende. Stønaden blir redusert ved
ugyldig fravær. Ny sjanse rapporterer månedlig til det lokale NAV-kontor om grunnlag for endring av
kvalifiseringsstønaden.
Det er av stor betydning for deltakerne å gå over fra sosialhjelp til kvalifiseringsstønad. Dette blir et
skritt videre mot selvstendighet og uavhengighet fra sosialkontoret. Det er også av stor betydning at
mange kvinner for første gang opplever å ha egen bankkonto og egen inntekt.
6
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
For noen deltakere medfører kvalifiseringsstønaden en høyere inntekt – noe som også virker
motiverende i forhold til deltakelse.
4.3 Kvalifiserende tiltak
4.3.1 Norskopplæring.
De fleste av deltakerne har behov for norskopplæring. Ny sjanse har derfor et tett samarbeid med
Nygård skole. Kurstilbudet som deltakeren får på skolen legger grunnlaget for resten av deltakerens
timeplan. Mange deltakere har i starten av programtiden ofte norskundervisning på formiddagen, slik
at de kan delta i Ny sjanses gruppetilbud etter lunsj, men vi ser helt klart fordelen av hele dager
norskundervisning 2 eller 3 dager pr.uke ettersom det lettest kan kombineres med arbeidspraksis.
I samarbeid med Nygård skole har vi en egen norskklasse 2 ganger pr. uke i våre lokaler. Denne
klassen kombinerer norskopplæringen med arbeidspraksis. En lærer fra Nygård skole er ansvarlig for
undervisningen.
Programveilederne samarbeider tett med lærerne til deltakerne. Det utveksles informasjon om
progresjon og programveilederne deltar på elevenes individuelle samtaler med lærer. I noen tilfeller
har også lærer vært ute på deltakerens praksisplass for å bidra til å styrke utviklingen av de språklige
ferdighetene i arbeidspraksis.
I 2014 ble dette samarbeidet utvidet, slik at lærerne i 2 og 3 dagers klassene fikk redusert
undervisningstid for å få anledning til å være med på et praksisbesøk pr. semester til alle Ny sjansedeltakerne i klassen. Samarbeidet har fungert bra og har bidratt til at norskopplæringen er blitt mer
tilpasset den enkeltes yrkesvalg. Ettersom lærerne har noe redusert undervisningstid har ansatte hatt
undervisning på Nygård skole en time hver uke der temaet har vært å øke deltakernes
jobbsøkerkompetanse.
Fra 1.september 2010 ble det en endring av rettigheter til norskopplæring. Gratis rett til
norskopplæring gis i løpet av de første 5 år etter bosetting. Mange av våre deltakere har mistet
rettighetene til gratis norskopplæring, men de har ikke tilstrekkelige norskferdigheter til at de kan
delta på AMO-kurs eller være klar for jobb. Kvinner som må ta permisjon fra Nygård skole grunnet
barnefødsler kommer dårlig ut i forhold til dette regelverket. Det enkelte NAV-kontor deltakerne
tilhører dekker norskopplæring dersom det anses som nødvendig for at vedkommende skal kunne nå
mål om arbeid.
4.3.2 Samfunnskunnskap
Som en del av norskopplæringen vil deltakerne få samfunnskunnskapsundervisning ved Nygård skole.
Elever på Nygård skole som kom etter 1.september 2005 og som dermed tilhører målgruppen for ny
lov om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, vil ha rett til 50 t.
samfunnskunnskap på sitt morsmål.
I tillegg legger Ny sjanse vekt på formidling av samfunnskunnskap i temaundervisning – se pkt. 4.3.3.
7
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
4.3.3 Ny sjanses egne kvalifiseringstiltak
Felles informasjonsuke
To ganger pr. semester har vi en felles informasjonsuke for nye deltakere i Ny sjanse. Hensikten med
uken er å gi informasjon om tiltaket og være tydelig på formålet med programmet. I tillegg samtaler
vi om forventinger, ønsker og muligheter ved deltakelse i Ny sjanse. Vår erfaring er at deltakerne da
får en større tilknytning til tiltaket og det skapes et større engasjement i forhold til egen
kvalifiseringsplan.
Plan for informasjonsuka:
Mandag: Informasjon om Ny sjanse
Tirsdag: Klart jeg kan!
Onsdag: Min plan.
Torsdag: Klart jeg kan!
Fredag: Klart jeg kan!
Temaundervisning
Ny sjanse har ukentlig temaundervisning. Temamøtene har vært en veksling mellom informasjon,
forelesning og gruppesamtaler. Vi har lagt vekt på en helhetlig tenkning rundt deltakelse i
samfunnslivet ved utforming av innholdet, men i hovedsak har vi lagt vekt på at temaene er retta mot
arbeidsdeltakelse. Vi bruker i stor grad eksterne forelesere.
I 2014 har temamøtene hatt følgende innhold:
 Om kvalifiseringsprogrammet
 Handlingsplanen
 Motivasjonskurs ”Klart jeg kan!”
 Forberedelse til arbeidspraksis
 Om arbeidsglede og motivasjon
 Hvordan skape seg jobbmuligheter?
 Hva gir god helse?
 Yrkesveiledning
o Barnehageassistent - tospråklig assistent i barnehager
o Renholder
o Butikkmedarbeider
 Psykisk helse, livskvalitet og mestring i hverdagen
 Jobbfokus, CV, søknad og intervju
 Kosthold, ernæring og tannhelse
 Kvinnehelse ved Helsesøster Liv Sylfarnes
 Bedriftsbesøk hos blant andre Klosterhagen hotel, Kolstihagen sykehjem og Haukeland
sykehus.
 Foreldreveiledning
 Veien til førerkortet – krav til kompetanse og økonomi.
 Jusformidlingen - bl.a. arbeidsrett og familierett
 NAV Intro presenterer arbeidsmarkedet og NAVs virkemidler
 Nygård skole presenterer skolesystemet i Norge – og spesielt tilbud på Nygård skole
 Rettigheter og plikter i arbeidslivet ved NAV arbeidslivssenter
 Skatt, arbeid og velferd ved Skatteetaten
 Ny i arbeidslivet ved Arbeidstilsynet
8
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere







Bergen Uavhengige Sosialrådgivning
Tolkebruk ved Tolketjenesten
Æresrelatert vold v/minoritetsrådgiver IMDi
Besøk av bemanningsbyrået Adecco
Røde Kors presenterer sine aktiviteter bl.a. Flyktningeguide
Hvordan søke jobb? – om konkurransen på arbeidsmarkedet.
Smerter – hvordan mestre hverdagen bedre ved fysioterapeut A. G. Paulsberg
Vi har tolk til temamøtene de to første timene. Ofte har vi tolker for 6 – 7 ulike språk. Siste timen
samler vi deltakerne til en samtale uten tolker der vi snakker om temaet som har blitt presentert den
dagen. Dette er for å få deltakerne mer bevisst stoffet som er gjennomgåes og samtidig er det god
norsktrening. Vi har også hatt noen temamøter helt uten tolk. Det har vi gjort når vi har jobbklubb og
deltakerne får god trening i egenpresentasjon i forbindelse med jobbintervju.
Bruk av PC-rom
Vi har to undervisningsrom med til sammen 19 PCer. Rommene brukes daglig til jobbsøk. Store
deler av tiden er det også en ansatt som veileder i forhold til utforming av søknader, CV og viser
nettsteder hvor en kan finne ledige stillinger.
I tillegg gir kontaktperson mye veiledning i forhold til å skrive søknader og øvelse å presentere seg
selv overfor arbeidsgivere.
De fleste deltakerne har liten erfaring med bruk av PC, så det er et stort behov for å få økt ITkompetansen. Ny sjanse tilbyr undervisning i form av enkel tekstbehandling, bruk av e-post og
internett. Siste året har vi utarbeidet et kurshefte for systematisk dataopplæring og gjennomførte
flere datakurs. Det har dreiet seg om bruk av e-post, sende vedlegg, internettsøk, tekstbehandling,
sende meldekort til NAV, registrere. seg på WebCruiter m.m.
Vi kjøper personlige lisenser fra Fagbokforlaget som gir tilgang til språkopplæringsprogrammet «Min
vei» på ulike språknivå. Det er et interaktivt språkopplæringsprogram hvor en ansatt fra Ny sjanse
evaluerer og gir tilbakemelding. Det er trening i å lese, lytte, grammatikk og tekstproduksjon. I tillegg
brukes diverse gratis nettressurser som tilbyr både språktrening og ordbøker. Den nettbaserte
språkopplæringen er et viktig supplement til den norskopplæringen de får på Nygård skole, noe som
bidrar til økt progresjon.
Matpakkeproduksjon
Arbeidstrening i form av matpakkeproduksjon hver formiddag.
Se pkt.5.2
Ulike samtalegrupper
Mange av deltakerne opplever at de får for lite trening i norsk muntlig. Ukentlig møtes en gruppe
for å snakke om ulike tema om bl.a.arbeidsliv, helse, politikk, familieliv osv.. I tillegg blir det
forberedt skriftlige arbeidsoppgaver som bidrar til å styrke norskferdighetene.
Ukentlig møtes en gruppe deltakere for å dele erfaringer fra arbeidspraksis og problemstillinger
knyttet til dette. Ofte er dette problemstillinger som flere kjenner seg igjen i. Formålet med gruppen er
å skape større arbeidslivsforståelse og kunne løse problemer som dukker opp underveis, slik at dette
ikke går ut over motivasjonen. Tema som har vært oppe; hvordan bli inkludert på en arbeidsplass,
strategier for å få en ansettelse, bønn i arbeidstiden, hvordan gjøre praksis til en språktreningsarena
9
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
osv. Tilbakemeldingene fra deltakerne er at samtalegruppen har vært nyttig og har gitt uttrykk for at
de ønsker at tilbudet er ukentlig.
Norsktrening
For en gruppe deltakere som har en svært langsom progresjon i å tilegne seg norskkunnskaper har vi
prøvd ut et nytt norskopplæringstilbud – foreløpig kun halvannen time ukentlig.
Vi har nå ansatte som har tatt utdanning i Suggestopedi. Suggestopedi er en metode som ble
utviklet av den bulgarske hjerneforskeren Georgi Lozanov. Navnet suggestopedi er hentet fra
det engelske ordet «suggest» som blir brukt i betydningen tilby eller foreslå og «pedi» som
forkortelse for pedagogikk. Målsettingen med metoden er å gi en raskere og mer gledesfylt
læring, og metoden er spesielt utviklet med tanke på innlæring av et fremmedspråk. På
kvalifiseringssenteret, Ny sjanse har det vært et mål å få mer kunnskap om metoden, og å
prøve denne ut i praksis. I Ny Sjanse er det nå tre utdannede lærere i metoden. I tillegg har
Ny Sjanse kjøpt inn læremateriell og lærebøker spesielt utviklet for denne type undervisning.
I metoden blir det lagt vekt på at elever oppnår best læring i trygge og lite stressende
omgivelser, og derfor unngås notatskriving og pugging. Metoden har sterkt fokus på
muntlighet i begynnelsen, ut fra en tanke om at elever må ha et visst ordforråd før de klarer å
utvikle et skriftspråk. Lærerbøker er dialogbaserte, inneholder oversettelser til morsmål, og
bygger på en sammenhengende historie. Metoden tar i bruk blant annet musikk, sanger, spill,
humor, estetikk, støtteplakater med grammatikk, aktiviteter, rollespill og bevegelser for å
kunne gi en mer variert undervisning
Yoga/trening
Ukentlig tilbys det Yoga på European Yogasenter, Eldoradogården.
Treningstid i programmet anser vi som vesentlig i forhold til å forebygge helseproblematikk og å
legge til rette for gode vaner i hverdagen. Deltakerne sliter med ulike lettere helseproblemer: vond
rygg, diabetes, høyt blodtrykk m.m. De sier at de merker god effekt av treningen.
Glimt fra julebord
Som et ledd i norsk arbeidskvalifisering er det fint å kunne tilby julebord. Det ble en flott fest der
ansatte og deltakere koste seg med sang, dans, musikk – og god mat fra ulike verdensdeler.
10
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
4.3.4 Renholdskurs
Ny sjanse etablerte i 2014 et samarbeid med fagleder ved renhold i Etat for bygg og eiendom,
Ingvild Arnesen og renholdsfaglig rådgiver, Marit Vik ved samme etat.
Vi ønsket å samarbeide om et renholdsprosjekt som kunne gi teoretisk og praktisk opplæring
innen renholdsfaget. Planen var å kunne gjennomføre denne kursrekken to ganger pr. år. Ved å
gi deltakerne økt kompetanse ville det gi jobbmuligheter i Bergen kommune eller hos andre
arbeidsgivere
Renholdsfaglig rådgiver Marit Vik og Helge Nedretvedt ved Lilleborg kunne tilby et teoretisk
renholdskurs på til sammen 5 kursdager i løpet av et semester.
Kurspakken inneholdt; grunnkurs i daglig renhold (utstyr og metoder), bruk av arbeidstid,
praktisk og teoretisk gulvkurs (materialer, oppskuring etc.) og bruk av renholdsmaskiner.
Dette er kurs for deltakere som er i renholdspraksis i kommunen og da får god anledning til å
praktisere det som de får opplæring i. Kurset ble gjennomført høsten 2014 for en gruppe på 15
deltakere. Flere deltakere har fått jobb som renholder på skoler i kommunen på bakgrunn av
deltakelse på dette kurset.
Utgifter i forbindelse med kursgjennomføringen, der i bl.a kjøp av undervisningspersonalet fra
Lilleborg, ble etter søknad dekket av HR-seksjonen i kommunen gjennom mangfoldsbudsjettet.
4.3.5 Arbeidspraksis – samarbeid med bedrifter
Lavterskel arbeidstreningstiltak gjennom A2G
Ny sjanse har kjøpt lavterskel arbeidstreningsplasser hos arbeidsmarkedsbedriften, A2G som har en
rekke ulike forretningsområder innen industri, service, logistikk med mer.
Målsettingen med dette samarbeidet er at den enkelte deltaker uten unødig opphold skal få tilbud om
arbeidstrening for å få økt arbeidskompetanse, opplæring i et yrke, innføring i norsk arbeidsliv og for
å kunne avklare den enkeltes fungeringsnivå i forhold til arbeidslivet. Tiltaket har plass til 18
deltakere på hel-/deltid. A2G har ansvar for drift av tiltaket, og de enkelte deltakerne blir plassert ut i
A2G sine eksisterende avdelinger – fortrinnsvis A2G Eiendom som gir arbeidstrening innen renhold,
kantine og vedlikehold og A2G Logistikk som har arbeidsoppgaver innen lager og transport.
Tilbudet skreddersys den enkelte og tilpasses den enkeltes handlingsplan. Inntaket i
arbeidstreningstiltaket skjer fortløpende – førstkommende virkedag – eller så snart Ny sjanse anser
det som hensiktsmessig. Arbeidstiden tilpasses den enkeltes program og tidsrommet den enkelte
deltaker benytter seg av arbeidstreningsplassene er helt individuelt. Deltakerne får tett oppfølging på
arbeidsplassen og informasjon om fremmøte og arbeidsfungering rapporteres hyppig til den enkeltes
kontaktperson.
Vår erfaring med samarbeidet er svært positivt. Deltakerne kan kvalifisere seg til arbeidslivet
gjennom tiltaket og flere har blitt direkte videreformidlet til ordinær jobb. For andre deltakere har
arbeidstreningen på A2G gitt et godt grunnlag for arbeidsmarkedstiltak i eksterne bedrifter, eller en
har fått avklart helseproblemer som har gitt grunnlag for innsøking i tiltak som da er hensiktsmessig.
11
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
Arbeidspraksis
Tidlig i kvalifiseringsløpet legges det inn arbeidspraksis – oftest kombinert med norskundervisning
eller med noen av våre lavterskelgrupper. Kontaktperson i samarbeid med deltaker finner praksisplass
innen for et arbeidsfelt som de ønsker. Vår erfaring er at det ikke byr på store problemer å finne
praksisplasser, men skal praksisplassen være god må det være et sted de føler seg inkludert, får god
opplæring – og det er gode muligheter for lønnet arbeid. Det kreves også tett oppfølging og
veiledning fra kontaktpersonens side. Dersom det ikke blir arbeidsmuligheter på praksisstedet vil
arbeidspraksisen være viktig som referanse. Erfaringsvis er det gjennom praksisplasser innvandrere
får arbeid. Praksisplassene er både innen privat og offentlig sektor.
Ny sjanse har siden starten vært opptatt av å få et godt samarbeid med arbeidsgivere og bedrifter. I
hovedsak har det vært i forhold til enkelte praksisplasser og deretter formidling. Det vi har sett
behovet for er å knytte til oss noen bedrifter som vil inngå et forpliktende samarbeid – dvs. at
deltakere som er i praksis og gjør en god jobb skal bli prioritert ved behov for ansettelse. Slike avtaler
vil være lønnsomme for alle parter. Arbeidsgivere sparer rekrutterings – og lønnsutgifter. I tillegg får
de i forkant teste ut om arbeidsforhold fungerer før en ansettelse. Vi har flere samarbeidsavtaler innen
renhold og kantine, noe som gjør det forholdsvis enkelt å skaffe praksisplass. Flere av våre deltakere
har fått arbeid gjennom disse avtalene. Rekrutteringsbehovet til bedriftene er i stadig endring og nye
bedrifter dukker opp. Det er derfor nødvendig at vi kontinuerlig søker i markedet etter aktuelle
bedrifter å samarbeide med.
I høst fikk vi også utarbeidet brosjyrer rettet mot arbeidsgivere. Der fikk vi informert om
tiltaket og hvordan et samarbeid med Ny sjanse kunne være lønnsomt for bedriftene.
4.3.6 Statlige tiltak gjennom NAV
Som deltaker i kvalifiseringsprogrammet har deltakerne muligheter til å benytte seg av alle
arbeidsmarkedstiltakene i NAV. I 2013 nådde ikke Ny sjanse mål om at 55 % av deltakerne skulle
være i statlige tiltak. Årsakene til det er flere. De fleste av deltakerne har et lavt norsknivå og trenger
lengre tid på norskundervisning før statlige tiltak i NAV er aktuelle. Vi har også erfart at utplassering
i praksis kombinert med tett oppfølging kan være en like aktuell vei til lønnet arbeid.
Deltakere som har over 50 % praksis i sitt program får fortrinnsvis registrert praksisstedet som et
tiltak i Arena og de kan søke om vedtak om «Arbeidspraksis i ordinær virksomhet» med de ytelser
som følge med. Vi samarbeider ellers med NAV-lokal i forhold til mer skjermede tiltak som bl.a. APS
(arbeidspraksis i skjermet virksomhet). Dette er tiltak som i mindre grad brukes. Har deltakeren
utfordringer så forsøker vi så langt det går å finne bedrifter som også kan tilby praksis som gir rom for
god veiledning og opplæring, der formidling i første omgang ikke er i fokus.
Vi har fremdeles et tett samarbeid med NAV-Intro. I enkelt saker har vi rådgivningssamtaler sammen
for å vurdere rette tiltak videre. Det er i hovedsak tilrettelagte kurs for innvandrere som blir brukt;
spesielt Barnehagekurs kombinert med norskopplæring, Arbeidsnorsk, Norsk og praksis med
arbeidslivsorientering, Mot jobb og Basiskompetansekurs.
12
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
4.3.6 Samarbeid med frivillige organisasjoner
Kirkens Bymisjon
EMPO
Empo er et flerkulturelt møtested for kvinner og består av flere tilbud:

Tverrkulturell kvinnegruppe
Et møtested med fokus på sosiale, kreative, faglige og kulturelle aktiviteter. De har åpent
mandag og torsdag 1700 -2000 og tirsdag 1000 – 1500. Tiltaket legger vekt på
nettverksarbeid og norsktrening. Ca. 20 av våre deltakere deltar i denne kvinnegruppen hver
tirsdag fra 1230 – 1500.

Prosjektarbeid

EMPOkaféen
I samarbeid mellom EMPO, Kirkens Bymisjon og Ny sjanse blir det servert internasjonal mat
på Bymisjonssenteret (Kong Oscars gt. 5) hver mandag. Deltakere fra Ny sjanse har hatt
arbeidspraksis på EMPOkaféen fra 1230 – 1700. Dette er et viktig tilbud for deltakere som
ikke har vært i arbeid før og er under norskopplæring.

Språkgrupper
EMPO er en del av Kirkens Bymisjons nærmiljøarbeid Ada som består av fire tiltak:
Åpen barnehage, Home start Familiekontakten, Bamsehiet og Empo
EMPO er forkortelse av begrepet ”Empowerment”. Empowerment som metode handler om å hente
frem de ressurser en person allerede har og på den måte øke selvtillit.
Empokafèen på Kafè Magdalena
13
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
Røde Kors
Leksehjelp
Røde Kors gir tilbud om leksehjelp til en gruppe deltakere på 10 -15 deltakere i Ny sjanse tre ganger
pr. uke. Røde Kors bidrar med 5-6 frivillige leksehjelpere hver gang. Leksehjelpens formål er
 Å forbedre norskkunnskapene
 Gi en arena hvor deltakerne får praktisert hverdagsspråket sammen med personer som
snakker norsk
 Bidra med en setting hvor deltakerne får erfare at det er kreativt å arbeide sammen med andre
uavhengig av ens eget nivå
 Bidra til positive holdninger til læring og videreutdanning gjennom strukturering av
arbeidsvaner
 Fellesskap med andre og motivasjon for å jobbe ved å tilby fast læringsarena, frivillighet og
hyggelig sosial ramme
Leksehjelpen er et viktig tiltak for deltakerne som er underveis i norskopplæringsløpet.
Leksehjelpsgruppene er til en hver tid fulle med mange på venteliste.
Glimt fra leksehjelpen på Røde Kors
Flyktningeguide
Etter at Bergen kommune bidro med ekstra midler til dette samarbeidet ble det flere som kunne få
tilbud om flyktningeguide. Fra 2010 tilbød Røde Kors 15 koblinger til deltakere i Ny sjanse.
Flyktningeguide er et godt egnet tilbud også til innvandrere som har bodd en tid i Norge. Gjennom
flyktningeguiden får de anledning til å øve på norsk, gjøre aktiviteter av felles interesse og de får
anledning til å bli bedre kjent med det norske samfunn – og Bergen spesielt. Flyktningeguiden bidrar
også til å bygge et sosialt nettverk. I 2014 var det 10 deltakere som hadde flyktningeguide. Dette er
et flott tilbud som gjerne flere av våre deltakere burde benytte.
14
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
4.4 Brukermedvirkning
Det vektlegges høy grad av brukermedvirkning i utformingen av kvalifiseringsløpet og vi forsøker så
langt som mulig å tilrettelegge den enkeltes program og handlingsplan etter ønske fra deltakeren. Det
forutsetter en tett relasjon, god dialog og kreativitet fra kontaktperson sin side. Ettersom
kvalifiseringsprogrammet skal skreddersys den enkelte deltakers behov er det i større grad rom for
høy grad av brukermedvirkning sammenlignet med tidligere arbeidsrettede tiltak.
Temamøtene har også vært brukt som dialogmøter et par ganger i året. Da vil vi gjerne høre
deltakernes erfaringer, hva er bra og hva kan bli bedre, hvilke aktiviteter mener de vi trenger i Ny
sjanse for at de kan stå sterkere på arbeidsmarkedet. Vi har også satt ut en «ønskeboks» der deltakerne
anonymt kan legge inn forslag til forbedringer.
4.5 Tett oppfølging
God tilgjengelighet og tett oppfølging av den enkelte deltaker er vesentlig i kvalifiseringsprogrammet.
Tett oppfølging har en positiv innvirkning på progresjonen i norskopplæringen og på muligheten til å
komme i utdanning og arbeid.
Hver enkelt deltaker får egen kontaktperson som følger dem gjennom hele kvalifiseringsløpet.
Kontaktpersonen har da ansvar for å koordinere de ulike tiltakene og ha en fleksibel, engasjert og
tilgjengelig kontakt med den enkelte. Gjennom kontaktpersonens veiledningskompetanse og mulighet
til å tilrettelegge for tiltakene etter deltakerens behov får den enkelte et unikt og helhetlig tilbud.
Kontaktpersonen fungerer også som rådgiver i forhold til utfordringer deltakeren eller dens familie
måtte ellers ha i sin livssituasjon.
Ny sjanse har mange gruppeaktiviteter en eller flere ganger i uke. Dette viser seg å ha stor effekt i
forhold til den enkeltes motivasjon og tilknytning til tiltaket. Deltakelsen fører også til et utvidet
nettverk. De støtter og oppmuntrer hverandre, spør etter hverandre hvis de har fravær, interesser seg
for hverandres praksiserfaring med mer.
4.6 Formidling til arbeid
Vi legger stor vekt på å utvikle effektive strategier for å kunne formidle deltakerne våre til ordinært
arbeid. Ulike tiltak har bidratt til arbeidsformidling:
 Jobbsøkerkurs
 Jobbklubb
 Arbeidspraksis
 Nettverksutvikling
 Samarbeid med vikarbyrå
 Samarbeidsavtaler med arbeidsgivere
 NAV - Marked
Ulike kanaler brukes for å gi våre deltakere jobbmuligheter, men de aller fleste deltakerne våre får
jobb på praksisstedet..
En ser at vi i større grad kan dra nytte av NAV-marked sitt arbeid opp mot bedrifter. Det har stor
betydning for oss at bydelenes markedskoordinatorer mailer oss tilmeldte stillinger, som ikke er
tilgjengelig for alle. Vi kjenner våre deltakere godt og kan fort vite hvem som er aktuell for de ulike
oppdragene.
15
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
5. Prosjekter
5.1 Jobbsjansen- Bergen
Ny Sjanse fikk i 2014 statlige midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) til
videreføring av Jobbsjansen. Bergen. Jobbsjansen er en permanent ordning på landsbasis, der IMDI
på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gir midler til landets kommuner.
Målet med Jobbsjansen er å få flere innvandrere, spesielt kvinner, over i arbeid eller utdanning. Økt
sysselsetting blant kvinner vil bidra til å sikre en levedyktig velferdsstat, redusere sosiale forskjeller,
forebygge barnefattigdom og sikre likestilling mellom kjønnene.
Prosjektet tilbyr heldags kvalifiseringsprogram, og regelverket for introduksjonsprogrammet er
veiledende for deltakelse i prosjektet.
Målgruppe
Jobbsjansen Bergen er prosjekt for kvinner. Målgruppen for prosjektet er hjemmeværende kvinner
som er forsørget og kvinner som mottar overgangsstønad.
Prosjektet har til enhver tid kapasitet til å følge opp 25 hjemmeværende kvinner, og 15 enslige
kvinner med barn.
Kvinner på overgangsstønad.
Nav henviser kvinner til Jobbsjansen som kan profittere på tett og individuell oppfølging. De
kvinnene som fremdeles er utenfor arbeidslivet 2 år etter utskrivelse fra introduksjonsprogrammet kan
få tilbud om å begynne i Jobbsjansen.
Personer som mottar overgangsstønad blir henvist fra sitt lokale Nav kontor, og de beholder
overgangsstønaden i den perioden de er tilknyttet Jobbsjansen.
Jobbsjansen bistår Nav slik at flere kvinner som mottar overgangsstønad får individuelt tilpasset
heldagsprogram slik at de kan overholde sin aktivitetsplikt.
Nav kan henvise deltakere til prosjektet uavhengig av landbakgrunn.
Hjemmeværende innvandrerkvinner som står utenfor arbeidslivet.
Det er ingen henvisningsskjema for hjemmeværende kvinner, men aktuelle kandidater kan kontakte
Ny Sjanse direkte, på mail eller telefon.
Prosjektet er ment for kvinner som tilhører en familie som ikke mottar sosialhjelp eller
introduksjonsprogram. Prosjektet er åpent for kvinner som har vært minst ett år i Norge. I prosjektet
har vi rekruttert både kvinner med høy utdanning og de som har lite skolebakgrunn. Felles for alle er
at de har ingen eller svært lite arbeidserfaring fra Norge, og at de har behov for hjelp til å kunne klare
å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det er et krav at deltakerne har permanent opphold i Norge,
eller at det er sannsynlig at de vil få rett til varig opphold i Norge. Kvinner fra land utenfor Europa,
Nord Amerika og Australia blir prioritert.
IMDI gir tilskudd til lønn tilsvarende 1G, for tiden utgjør dette kr. 7364 per måned. Stønaden er
skattepliktig.
16
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
Rekruttering
Kvinner på overgangsstønad
Alle Nav kontor i Bergen har fått informasjon om prosjektet. Prosjektet har i løpet av 2014 jobbet tett
opp mot Nav for å utarbeide gode rutiner for samarbeid. Jobbsjansen mottar henvisninger om nye
deltakere fra Nav, og før oppstart er det et fellesmøte mellom Nav, Jobbsjansen og deltaker.
Jobbsjansen har hatt kapasitet i løpet av hele 2014 hatt kapasitet til å ta imot nye deltakere.
Hjemmeværende kvinner
Ettersom kvinner i denne målgruppen ikke eksisterer i noen statistikker var det nødvendig å oppsøke
miljøer og informere samarbeidspartnere som vi tenkte ville møte disse kvinnene. Helsestasjoner,
innvandrerorganisasjoner, kvinnegrupper, og frivillige organisasjoner ble kontaktet, i tillegg til at vi
spredte informasjon om prosjektet til samarbeidspartnere i Nav og ved Nygård skole.
Det har vist seg at den kanskje mest effektive rekrutteringskanalen har vært å få andre kvinner med
innvandrerbakgrunn til å snakke om prosjektet. Vi har erfart at muntlig informasjon når best frem,
spesielt når den spres i kvinnenes egne nettverk.
Det har ikke vært rekrutteringsproblemer, og deltakerne har i hovedsak selv oppsøkt prosjektet. I løpet
av 2014 har det vært lange ventelister på å komme inn i prosjektet for denne målgruppen.
Metoder
Det vektlegges å få frem erfaringer med metoder og arbeidsformer som kan evalueres, formidles og
brukes i andre kvalifiseringsordninger. Det er et mål at kvinnene i prosjektet også bruker ordinære
kvalifiserende tiltak i Nav.
Nødvendig norskopplæring og arbeidspraksis utgjør hoveddelen av den enkeltes program, i tillegg til
individuell veiledning. Deltakerne får undervisning og kan bli med i gruppeaktiviteter for å øke
forståelsen for det norske arbeidslivet og samfunnet.
Deltakerne starter raskt opp i et heldagsprogram, og programmet skal inneholde arbeidspraksis. I
arbeidet med kvalifisering er det viktig å finne gode og realistiske løsninger, samt systematisk jobbing
for å finne riktig «match» mellom deltaker og arbeidsgiver.
Deltakerne i prosjektet får tilbud om relevante arbeidspraksiser. Det er en målsetting at prosjektet
jobber for og utvikler gode metoder for oppfølging i praksis. Prosjektet prioriterer å finne
arbeidsplasser i ordinære virksomheter, og arbeidsmarkedsbedrifter blir brukt kun når dette er
hensiktsmessig. Ansatte i prosjektet bruker metoden Supported Employment som retningsgivende for
oppfølging og utplassering i praksis.
Prosjektet arbeider sammen med Ny Sjanse for å etablere gode relasjoner og samarbeidsavtaler med
bedrifter.
«Hvis jeg skal finne folk som er dyktige,
må jeg åpne dørene. Farhiya Olad har
vist gjennom praksis at hun er en
perle.»
Bjørg Tøsdal Jensen, leder Enkers
aldershjem.
Farhiya ble ordinært ansatt etter
avsluttet praksisperiode.
17
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
I de tilfeller der kvinnene har rettigheter til gratis norskopplæring, skal denne brukes og inngå som en
del av programmet. Mange av kvinnene har imidlertid aldri hatt, eller de har mistet, rettigheter til
norskundervisning. Flere oppgir at de ikke har råd til å ta opp igjen norskundervisning, og de klarer
ikke å kvalifisere seg til arbeid på grunn av manglende norskkunnskaper.
Derfor tilbyr Jobbsjansen norskundervisning 1 dag per uke. I denne gruppen samles kvinner med ulikt
norsknivå, og vi har ønsket å trekke inn elementer fra den pedagogiske metoden suggestopedi. I
norskundervisningen forventes det at deltakeren deltar aktivt, og bruker språket muntlig. Det brukes
suggestopediske lærebøker. Sang og rollespill i undervisningen. Ansatte i Jobbsjansen fullførte i løpet
av 2014 videreutdanning for lærere i suggestopedisk metode ved Høyskolen i Agder.
God helse er viktig for å kunne få og beholde arbeid. Prosjektet har derfor fokus på ukentlig trening
og tilbud om helsegrupper i samarbeid med Ny Sjanse. En ansatt er utdannet yogalærer, og hun tilbyr
yogaklasser ukentlig for deltakere i JobbsjansenVi har valgt felles oppstarts uker for deltakerne, og dette har vist seg å være et svært viktig grep.
Mange har i kartleggingssamtaler fortalt at det er vanskelig å få etablert nettverk i Norge, og
gruppetilhørighet har vist seg å få en viktig betydning for flere. Derfor har vi jobbet for å få en
sammensveiset gruppe, og vi har med jevne mellomrom arrangert sosiale sammenkomster for
gruppen.
Resultater 2014
Jobbsjansen- Bergens måloppnåelse ligger over resultatkravene fra departementet.
30 personer ble utskrevet fra prosjektet i 2014, av disse ble 19 personer skrevet ut til jobb/ utdanning.
Totalt gir dette en måloppnåelse på 63%. Blant hjemmeværende kvinner, som er den største gruppen,
var måloppnåelsen 68%
Av de totalt 58 personene som Jobbsjansen jobbet med i løpet av 2014, var 32 overført fra 2013.
Jobbsjansen- Bergen har lite drop-outs, og det er få som har valgt å slutte i programmet uten at det
skyldes helse, svangerskap eller flytting.
Veien videre
Ny Sjanse har søkt om midler fra Jobbsjansen for 2015, og prosjektet skal videreføres.
I neste prosjektperiode vil Jobbsjansen jobbe for å dokumentere og videreutvikle gode
metoder for oppfølging og progresjon på praksisplassen.
18
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
Målsettingen for 2015 er å sikre nødvendig opplæring for deltakerne, sørge for at det blir god
kobling mellom arbeidsgiver og deltakere, slik at kvalifiseringen leder frem til ordinært
arbeid.
5.2. Mat og Prat
Om prosjektet
På bakgrunn av at innvandrere skårer generelt dårlig på flere levekårsvariabler enten det
gjelder tilknytning til arbeidsliv, boligsituasjon, inntekt, helse o.a. ble det i 2011 søkt
prosjektmidler gjennom tilskuddsordningen mot barnefattigdom fra Arbeid og
velferdsdirektoratet. Vi ønsket å dokumentere gode grep/tiltak som kan ha god effekt i
forhold til barns oppvekstvilkår og integrering i samfunnet. Gjennom praktisk arbeid og
veiledning ønsket vi å styrke foreldrenes norskferdigheter, muligheter til arbeidsdeltakelse,
kunnskap om kosthold og ernæring, oppdragerrolle og bidra til at barnefamilier med
innvandrerbakgrunn i større grad deltar på ulike sosiale arenaer.
Det ble knyttet en referansegruppe til prosjektet med representanter fra Nav Årstad, Nav
Bergenhus, Tannhelsetjenesten, Slettebakken skole, Fridalen skole og Bergen Bo og
Byfornying (BBB).
Prosjektet startet opp 01.06.2011, hvor en i første omgang planla matpakkeproduksjon i Ny
sjanses lokaler. Produksjonen skulle gi grunnlag for arbeidstrening innen kjøkken/catering og
danne grunnlag for videre kvalifisering innen denne bransjen. Tiltaket bidrar også til å gi en
innføring i arbeidslivets regler vedrørende oppmøte, samarbeid, avklaring av ferdigheter med
mer. Ut over arbeidskompetansen har tiltaket gitt ernæringskunnskap og gode
kostholdsrutiner for foreldre og barn. I tillegg blir norskferdighetene styrket. Det er utarbeidet
systematiske planer, rutiner og opplæring for prosjektet Mat og Prat. Blant annet har vi fokus
på ernæring, hygiene, matvarehåndtering, temperaturkontroller, arbeidslister, samarbeid osv.
Vi har stort fokus på norsk- og arbeidstrening. Vi har satt av tid til ren språktrening og til
arbeidslivsforståelse.
.
19
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
Evaluering 2014:
Vi må kunne si at vi nådde mange av målene for 2014. Først og fremst ble Mat og Prat en del
av det ordinære tilbudet i Ny sjanse, noe som var hovedmålet for 2014. Tiltaket var
prosjektfinansiert til og med mai 2014, deretter ble tiltaket videreført som en del av den
ordinære driften.
I februar 2014 var vi heldig og fikk leie kjøkkenet på Engensenteret. Her har vi et stort og
godt produksjonskjøkken, noe som gir deltakerne en økt forståelse av å jobbe i en kantine,
samt mange nye muligheter for fremtiden.
Antall matpakker har holdt seg stabilt på rundt 110 til enhver tid. Vi har fått forespørsel fra
andre skoler, men har ikke sett muligheten for å kunne ta det på oss, da kostnadene med
transport av maten, har vært for store.
Vi har gjennomført 2-3 undervisningsøkter i uken. Da har vi hatt spesielt fokus på
norsktrening og arbeidslivet, da med spesielt fokus på kantine og renhold. Det ble også
avholdt et kantinekurs, hvor en restaurantsjef i Bergen var kursholder - til stor glede og nytte
for deltakerne.
I løpet av 2014, fikk vi også mange forespørsler i forhold til catering. Vi klarte å ta på oss
noen av oppdragene, men måtte også si nei til mange. Dette er noe vi håper at vi skal kunne
klare å gjøre mer av i 2015.
Alt i alt har vi hatt 20 deltakere innom Mat og Prat i løpet av 2014. Noen har vært hos oss
lenge, mens andre har deltatt en kortere periode. Felles for alle, må vi si at har vært at de har
hatt en god utvikling, både språkmessig og arbeidsmessig. Hver og en har hatt sine mål og
fått tett oppfølging underveis. De aller fleste av deltakerne har gått godt rustet videre til
eksterne praksisplasser, mens i et par tilfeller har det blitt avdekket store helseutfordringer,
slik at deltakeren har blitt skrevet ut til andre tiltak.
Tanker og planer for 2015:
Først og fremst er planen å få inn en fagutdannet kokk som kan ta hovedansvaret for Mat og
Prat. Vi ser store fordeler ved å ha en fagutdannet med oss på laget, som kan bidra til videre
utvikling av Mat og Prat.
Vi ønsker å opprettholde og videreutvikle produksjonen, slik at vi kan gi et enda bedre tilbud
om sunne matpakker til en rimelig sum. Håpet om å kunne gi tilbudet til flere skoler er også
stort. Vi ser at behovet for gode matvaner er der og ønsker å kunne bidra i enda større grad til
dette.
Å kunne gi våre deltakere et enda bedre undervisningstilbud slik at de kan heve sin
kompetanse, er et klart mål for oss. Det vil gjøre dem langt mer konkurransedyktige og
attraktive på arbeidsmarkedet. Vi ønsker også å kunne knytte tettere kontakt med
næringslivet og få til et samarbeid med flere storkjøkken/restauranter/kantiner, med tanke på
gode praksisplasser og eventuelt jobbmuligheter for våre deltakere.
20
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
På sikt har vi også lyst til å jobbe mer med tanken og ideen om å kunne drive en egen liten
kafe. Dette vil gi et bredere kvalifiseringstilbud og deltakerne bedre jobbmuligheter.
6. Oppsummerende kommentarer
Fra Ny sjanse ble etablert for nærmere 10 år siden har vi utviklet selv eller i samarbeid med
andre en rekke tiltak som passer for målgruppen. Vi evaluerer jevnlig om tiltakene vi har
matcher deltakernes behov - sett i forhold til målsetningen om kvalifisering til arbeid.
Ettersom mange av deltakerne våre har svært begrenset skolegang og liten erfaring med
arbeidslivet er det åpenbart at det er behov for et lengre kvalifiseringsløp før en når målet om
arbeid/utdanning. I tillegg har mange av deltakerne våre store omsorgsoppgaver og
helseproblemer som kan være barrierer for å kunne delta i et målrettet kvalifiseringsprogram.
Ny sjanse har siden oppstart hatt fokus på å tilrettelegge kvalifiseringsprogram for kvinner.
Gjennom kvalifisering av kvinnene når vi i stor grad barnefamilier. Dette er med på å styrke
familienes økonomi og bidra til å gi barna rollemodeller som kan norsk og deltar i
arbeidslivet – noe som er av stor betydning i forhold til en god integrering av hele familien.
I 2014 har vi gitt tilbud om kvalifisering til 181 deltakere. Behovet for denne form for
kvalifisering er stort og vi har fremdeles lange ventelister, selv om vi i 2013 fikk midler til å
øke personalressursene.
Resultatene for 2014 viser at 39 % av de som gjennomførte kvalifiseringsprogrammet ble
skrevet ut til arbeid. Dette er et noe lavere resultat enn tidligere. Det kan skyldes flere
faktorer, men det er ingen tvil om at konkurransen om de ufaglærte jobbene er stor - spesielt
er en stor økning av arbeidsinnvandrere fra Europa bidra til at det er vanskeligere for våre
deltakere. I tillegg viser erfaringen fra bl.a. introduksjonsprogrammet at kvinner i større grad
enn menn har utfordringer i forhold til å få arbeid. Etter vår vurdering er de viktigste
virkemidlene for å få gode resultater et effektivt heldagsprogram, tett oppfølging – og gode
kontakter med bedrifter.
Kvalifiseringsprogrammet fungerer også som avklaring i forhold til helseutfordringer. I
kartleggingssamtalene har vi også fokus på den aktuelle deltakerens helsesituasjon for å
kunne tilpasse programmet etter den enkeltes behov. Vi vektlegger god kontakt med
behandlende lege, psykolog eller andre aktuelle behandlere. Generelt legger vi vekt på
trening – noe som vi anser som viktig i forhold til helseforebygging. På bakgrunn av
utredninger parallelt med utprøvinger på arbeidsplasser får en gjennom programtiden
dokumentert helseutfordringer og eventuelt søke Arbeidsavklaringspenger. I 2014 ser vi at
andelen av de som gikk over til arbeidsavklaringspenger er relativt stor.
En av forutsetningene for at vi skal kunne lykkes med dette arbeidet er at vi utvikler tiltak,
samarbeidsarenaer og faglig kompetanse som kan bidra til å styrke deltakernes muligheter på
arbeidsmarkedet. Tiltaket er i stadig utvikling og vi har stort fokus på å utvikle tiltaksviften
slik at deltakerne får så tilpassede og effektive kvalifiseringsløp som mulig.
Mat og prat blir nå en fast del av vårt kvalifiseringstilbud - et tiltak som kommer til å bli
styrket dette året. Vi har nylig tatt i bruk produksjonskjøkkenet på Engensenteret og kan nå
tilby god arbeidskvalifisering - og sunn, rimelig og spennende lunsjpakker eller catering. Det
21
Årsrapport 2014 for Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere
vil i det kommende året være et ekstra fokus på å linke tiltaket opp mot kantiner, kjøkken
som kan gi arbeidspraksis og jobbmuligheter.
En viktig suksessfaktor er å jobbe tett opp mot arbeidsmarkedet. Siste året har vi fått gode
avtaler med bedrifter, men vi ønsker i en enda sterkere grad å nå arbeidsgivere som både ser
lønnsomheten av et samarbeid med oss og ønsker å ta samfunnsansvar.
22