Last ned - Kreftforeningen
Eggstokkreft Informasjon fra Kreftforeningen Symptomer Eggstokkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske. Symptomer på eggstokkreft: •ukarakteristiske mageplager •trykk, oppfylthet og økt mageområde (bukomfang) •endret avførings eller vannlatnings- mønster •redusert allmenntilstand •blødning fra skjeden •kortpustethet •akutte smerter Ukarakteristiske mageplager som for eksempel kvalme og magesmerter opptrer ofte ved eggstokkreft. Disse symptomene kan komme av at kreftsvulsten er så stor at den trykker på organene rundt, eller at kreftsvulsten skiller ut væske som samler seg opp i mageområdet (buken). Trykk, oppfylthet og økt mageoråde kan man føle på grunn av væskeansamling i buken eller selve svulsten. Endret avføringsmønster eller vann latningsmønster kan man få hvis svulsten trykker på blæren eller tarmen. Og kan gi plager som blant annet diare, forstoppelse eller hyppig vannlatning. Redusert allmenntilstand som slapphet/ trøtthet, appetittløshet og vektap/vekt økning er også vanlige symptomer hos pasienter med eggstokkreft. Akutte smerter kan blant annet oppstå når cyster (blæreformet hulrom i vev eller organ, som ofte er fylt med blod, vevs væske og kjertelsekret) dreier seg rundt. Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men det kan også være tegn på andre tilstander. Ofte oppdages sykdommen tilfeldig ved at man oppsøker lege på grunn av mageproblemer eller smerter. Kreftforeningens råd er at dersom symp tomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege. Årsak og forebygging Det er vanskelig å peke på direkte årsaker til eggstokkreft. Et samspill mellom ulike faktorer gjør at kreften utvikles. Eggstokkreft oppstår oftere hos kvinner som ikke har født barn enn hos kvinner som har gått gjennom en fødsel. Tidlig menstruasjon eller sen overgangs alder gir økt risiko for denne kreftformen. Dette tyder på at kjønnshormonene og antallet eggløsninger en kvinne gjennomgår kan ha betydning. Noen vitenskapelige studier viser at enkelte typer endometriose (samme vev som er inne i livmorslimhinnen, er utenfor livmoren som for eksempel i eggstokkene og egglederne) kan gi lett forhøyet sjanse for å få denne type kreft. Høye kvinner har større mulighet for å få sykdommen enn lave, kan det se ut til. Sammenhengen synes og være sterkest hos kvinner før overgangsalderen. Det er også vist at p-piller og lang ammeperiode har beskyttende effekt for eggstokkreft. Arv/genetikk 10–15 % av eggstokkreft tilfellene har arv som årsak. I de fleste av disse tilfellene er det mulig å påvise en feil (mutasjon) i arvematerialet i et av to gener som kalles BRCA1 og BRCA2. Kvinner som har mutasjon i disse genene, har økt risiko for eggstokkreft, brystkreft og kreft i egglederne. Det finnes også andre mutasjoner som kan gi økt risiko. Undersøkelse og diagnose Ved mistanke om kreft i eggstokkene er legens første oppgave å få god informasjon om pasientens sykehistorie. De vanligste undersøkelsene er: •Gynekologisk undersøkelse med ultralyd inne i skjeden og utenpå magen. •Blodprøver: CA125 og HE4 (tumormar- kører for eggstokkreft) og CEA (tumor- markør for tarmkreft). Ved eggstokk- svulst hos yngre kvinner kan det også være aktuelt å ta andre blodprøver i til- legg. •CT-undersøkelse av lunge, mage og bekkenområdet: Dette gir informasjon om sykdommens utbredelse. •Vevsprøve eller celleprøve av svulstvev ved utbredt sykdom. •Eventuelt tapping av væskeansamling i bukhulen eller væske i lungesekken, for undersøkelse av cellene og stadieinn- deling. •For å utelukke mage-tarmkreft ved høy CEA, gjøres eventuelt en kolonskopi (en bøyelig slange med kikkert føres inn i tarmen). Ved denne undersøkelsen kan det også tas for eksempel vevsprøve. Behandling Valg av behandlingsmetode gjøres på bakgrunn av utredende undersøkelser, vurdering av tilleggssykdommer/lidelse og samtale med pasienten. De vanligste behandlingsformene er operasjon og cellegift. Strålebehandling brukes sjeldent i behandling av eggstokkreft. Operasjon Formålet med operasjon er å fjerne alt tumorvev og oppnå en nøyaktig stadie bestemmelse. Hvis sykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon. Vanligvis fjernes eggstokkene, livmoren, fettforkle og lymfeknutene i bekkenet og langs de store blodkar der det er aktuelt samt eventuelle metastaser. Hos unge kvinner med ønske om å bevare evnen til å få barn, kan det være aktuelt å la den friske eggstokken og livmor stå igjen. Risikoen for tilbakefall må da være lav og svulsten begrenset til en eggstokk. Kirurgi kan også forlenge overlevelsen ved tilbakefall av kreft i eggstokkene, hvis alt kreftvev kan fjernes ved operasjon. Cellegift De fleste kvinner med eggstokkreft må igjennom cellegiftkurer etter operasjon, for å redusere risikoen for tilbakefall eller fjerne eventuell restsykdom. Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift før operasjon, man prøver da å krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort. Denne behandlingsformen er også aktuell ved redusert allmenntilstand, spredning eller hvis svulsten ikke lar seg operere i det hele tatt. Strålebehandling Strålebehandling benyttes mest som lindrende behandling ved eggstokkreft som for eksempel ved smerter, spredning til hjernen eller andre plagsomme symptomer. Etter behandling Etter kreftsykdom og behandling kan man oppleve at livet endrer seg mentalt så vel som fysisk. Hverdagen etter behandling av eggstokkreft vil være forskjellig blant annet avhengig av hvordan man hadde det før man ble syk, hvor utbredt sykdommen er og hvilken type behandling man har fått. En ny situasjon, og at man kanskje ikke kommer tilbake til sitt «gamle jeg» kan ta tid å akseptere. Hvis du har vært igjennom en større operasjon, må du muligens lære deg å leve med en endret kropp. Kroppen din kan også tilsynelatende være uendret, og likevel oppleves som annerledes. Trøtthet (fatigue) Yteevne og energinivå kan bli redusert, noe som blant annet kan gå utover arbeidsevne, familie og seksualliv, og dette kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. Fatique er en følelse av å være unormalt trøtt, noe som også kan gi konsentrasjonsvansker. Tidlig overgangsalder/seksualitet Hos kvinner som ennå ikke er kommet i overgangsalderen, vil en operasjon hvor eggstokkene blir fjernet bety at man mister hormonene som normalt produseres i eggstokkene, og kroppen kommer i overgangsalderen. Mange kvinner får derfor plager med hetetokter, tørre og såre slimhinner i underlivet, nedsatt sexlyst og humørsvingninger. Spesielt er det mangel på hormonet testosteron som kan føre til nedsatt seksuell lyst. Hormonbehandling kan lindre disse plagene, og lysten til samliv kan komme tilbake. Man skal huske at selv om lysten til sex blir mindre, har man likevel behov for nærhet og ømhet. Det er viktig å snakke om problemer med seksuallivet med partneren sin. For noen kan det være til hjelp å snakke med lege, få sexologisk rådgiving eller terapi. Alle mennesker har en seksualitet. Selv om du ikke har noen partner har du antagelig tanker og spørsmål omkring temaet som du kan ta opp med sykehuspersonalet. Du kan lese mer om kreft og seksualitet på kreftforeningen.no Nerveskade (polyneuropati) Cellegiftbehandling kan noen ganger gi små skader på nervene. Symptomene kan komme gradvis under behandling, men forsvinner ofte etter avsluttet behandling. Noen ganger blir plagene også langvarige eller kroniske. Slike nerveskader beskrives ofte som nummenhet i fingre og under beina, eller en stikkende og brennende følelse. Noen kan ha effekt av medisiner som primært gis for behandling av epilepsi eller depresjon. For noen kan det også være til hjelp med magnesium og kalsium i forbindelse med cellegiftbehandling. Du må snakke med legen din, hvis du opplever å få slike symptomer. Lymfødem Du kan være utsatt for å få væskeansamling (lymfødem) i ett eller begge bena ved Kreftlinjen 800 57 338 Hva kan vi hjelpe med? Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter, samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreftpasienter, pårørende, fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om Kreftforeningens legater til kreftpasienter med økonomiske vanskeligheter. Hvem er vi? Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taushetsplikt. Hvordan når du oss? Telefon 800 57 338 – tjenesten er gratis fra fasttelefon. I tillegg kan du sende e-post til [email protected], og du kan chatte med oss på kreftforeningen.no. operasjon hvor lymfeknuter i bekkenet fjernes, og ved strålebehandling. Dette skyldes at transportkapasiteten i lymfesystemet er redusert. Lymfødem kan lindres ved støttestrømper og fysioterapi gjort av fysioterapeuter med kompetanse i lymfedrenasje. Snakk med legen din dersom du mistenker at du har lymfødem. Utbredelse og overlevelse I 2013 fikk 388 kvinner eggstokkreft. Det er dermed den sjette mest vanlige kreftformen blant kvinner i Norge. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-årsalderen, men også unge kvinner og barn kan rammes. Komplementær eller alternativ behandling Mange ønsker å benytte alternativ eller komplementær behandling, Dette kan være uheldig i kombinasjon med vanlig kreftbehandling. Derfor bør det alltid diskuteres med behandlende lege. Les mer på kreftforeningen.no/behandling Brosjyrer og informasjonsmateriell Kreftforeningen utgir en rekke brosjyrer og informasjonsmateriell. En oppdatert bestillingsliste finnes på kreftforeningen.no/ brosjyrer. Pasientforeningene Kreftforeningen samarbeider nært med en rekke pasientforeninger. Disse har et bredt tilbud til sine medlemmer. Gjennom likemannsarbeid gis det mulighet til å snakke med andre som har eller har hatt kreft. Gynkreftforeningen er en interesseorga nisasjon for deg som er rammet av gynekologisk kreft og dine pårørende. Se gynkreftforeningen.no EGGSTOKKREFT – Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, kreftforeningen.no Telefon: 07877 E-post: [email protected] Faglig ansvarlig: Lin Svendsen Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Printinform AS © Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, oktober 2015 – 1. opplag.
© Copyright 2024