Høgskolen i Bergen
Master i klinisk sykepleie
2012
Maren-Kristin Halvorsen
Fagutviklingshelsesøster – Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Årstad bydel
Bergen
15.04.15
1
«Kunnskapsbasert folkehelsearbeid»
Suksess og risikofaktorer assosiert til amming,
basert på rutinedata fra helsestasjoner og medisinsk
fødselsregister:
En prospektiv kohortstudie
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
2
Tema for studien
«Amming kartlagt ved rutinedata»
15.04.15
Tidsskr Nor Legeforen nr.3. 2015; 135: 236-41
3
Presentasjon av studien
 Bakgrunn
 Tidligere forskning
 Formålet med studien
 Metode
 Resultat
 Konklusjon og implikasjoner
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
4
Bakgrunn
 Målet for folkehelsearbeid:
(helse-bergen_images)
God helse for befolkningen og reduserte
helseforskjeller.
(Helsedirektoratet, 2010)
 Amming viktig helseindikator for framtidig god
helse.
(Departementene, 2007)
Viktig å inneha god kunnskap om hvilke faktorer som
hemmer og fremmer amming for å gi best mulig
ammeveiledning.
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
5
 Internasjonalt mål: mødre fullammer i 6 mnd.
(WHO, 2011)
 Endringer i spesialisthelsetjenesten.
 Ammekyndig helsestasjon:
Helsestasjon som arbeider i samsvar med
kvalitetsstandard for ammeveiledning utarbeidet av
Nasjonalt kompetansesenter for amming og
Landsgruppe for helsesøstre.
(Oslo Universitetssykehus. Nasjonal kompetansetjeneste for amming)
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
6
 Kommunens lovpålagte ansvar: holde oversikt over
befolkningens helse.
(Folkehelseloven, Helse- og omsorgstjenesteloven)
 «Helseprofil 0-20 år».
 Et delprosjekt under forskningsprosjektet i Bergen:
”Forebyggelse av helseproblemer
hos barn og skolebarn”
 Nytt og unikt å bruke elektroniske helsejournaldata.
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
7
Tidligere forskning
- amming har helsemessige fordeler for mor og barn
både på kort og lang sikt.
(Kramer & Kakuma, 2012; Eidelman et al, 2012)
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock , lastet ned fra Babyverden.no 05.04.15)
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
8
forts.
Omfattende og positiv ammetradisjon i
Norge.
99 av 100 mødre gir m.m første dagene etter
fødsel
- nærmere 90% av mødrene ammer fortsatt 3
mnd etter fødsel
-
(Nylander & Siegert, 2012)
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
9
forts.
 Ammeproblemer oppstår første 4-6 uker etter
fødsel.
(Krohnborg & Vaeth,2004; Lande et al.,2003; Alguist, 2006; Scott et
al.,2006;
Krohnborg &Vaeth,2009)
 Ammeproblemer forsvinner ikke av seg selv.
(Cooke, Sheehan & Schmie, 2003)
 Observasjon av ammeteknikk i fasen hvor amming
etableres, kan være til hjelp og hindre senere
problemer.
(Kronborg & Vaeth, 2009)
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
10
Faktorer som påvirker amming:
 Sosiale forskjeller påvirker forekomst av amming.
(Kronborg et al., 2007; Hauck et al.; 2011; Kronborg & Vaeth, 2004;
Kristiansen et al., 2010)
 Ammingens lengde positivt assosiert med mors
alder.
(Lande et al., 2003; Thulier &Mercer, 2009)
 All form for ekstra støtte har innvirkning på
ammeutfall.
(Renfrew et al., 2012)
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
11
forts.
 Funnet få studier om bruk av rutinedata.
 Ikke funnet studier som belyser eventuelle
fordeler ved ammekyndig helsestasjon.
 Ikke tidligere sammenlignet ammeforløp til
mødre med tilknytning til ordinær og
ammekyndig helsestasjon.
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
12
Mål
 Undersøke om amming som viktig helseindikator
kan følges gjennom rutinedata registret på
helsestasjoner.
 Bruke «Helseprofil 0-20 år» (Helseprofil) koblet til
Medisinsk fødselsregister (MFR) til å kartlegge
amming og faktorer som påvirker amming de
første seks måneder.
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
13
Materiale og Metode
Design:
 Prospektiv kohort studie, brukt for å identifisere
faktorer vedrørende mødrene, barna og
helsestasjonene som kan fremme eller hemme
amming.
 Tre måletidspunkt: Barnets fødsel, barnets seks
ukers konsultasjon og seks måneders
konsultasjon.
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
14
Utvalg:
 Alle barn født i tidsrommet 1.1.2010-31.12.2011 og
fulgt opp av helsestasjoner i Bergen.
 Registrert konsultasjon i «Helseprofil 0-20 år» både
ved seks uker og seks måneder.
 Totalt født 7115 barn med tilknytning til
helsestasjoner i Bergen, for 6093 var det
opplysninger fra seks uker og seks måneders
konsultasjonene.
 Barna var fordelt på 21 helsestasjoner, 5 sertifisert
som ammekyndige.
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
15
Registrering i Helseprofil:
 systematisk og strukturerte dataregistreringer
ved barnets ulike aldre (i dette tilfellet, seks uker
og seks måneder) i forhold til ulike
helserelaterte tema.
 i tråd med journalforskriftene.
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
16
Variabler:
 Utfallsvariabel er ammeforløp beskrevet i «Helseprofil»
som :
- fullamming (FA)
- delvis amming(DA)
- og ingen amming (IA)
 Data om mor og barnets fødsel hentet fra MFR :
- paritet
- mors alder og sivilstatus
- røykestatus ved svangerskapets begynnelse og slutt
- barnets kjønn, fødselsår og –vekt
- om barnet var overflyttet barneavdeling
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
17
forts. variabler
 Data fra 6 uker og 6 måneder hentet fra «Helseprofil»:
- mors røykevaner (ja eller nei)
- helsestasjonstype (ordinær eller ammekyndig)
- barnets alder (seks uker og seks måneder)
- samspill/tilknytning, familiesituasjon og sosialt
nettverk, barnets utvikling/adferd og søvn
(«tilfredsstillende» eller «usikker/avvikende»)
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
18
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
”Helseprofil 0-20 år”
19
Statistikk:
 Statistikkprogrammet SPSS versjon ble 20 brukt
for kjikvadrat test og logistisk regresjon.
 I regresjonsanalysen ble ingen amming ved 6
måneder brukt som utfallsvariabel.
 Signifikansnivå ble satt til p≤ 0,05.
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
20
Resultater
Totalt fullammet 73,6% ved seks uker og 18,9% ved seks mnd.
6 uker
Fullamming
Bakgrunnskarakteristika
Total (n)
15.04.15
Antall (%)
4485 (73,6)
Delvis amming
Antall (%)
1048 (17,2)
Maren-Kristin Halvorsen
6 måneder
Ingen amming
Antall (%)
547 (9,0)
Fullamming
Antall (%)
1150 (18,9)
Delvis amming
Antall (%)
3325 (54,6)
Ingen amming
Antall (%)
1600 (26,3)
21
Færre av de yngste og eldste mødrene ammet og fullammet.
6 uker
Bakgrunnskarakteristika
Mors alder (år kategorisert i 5)
≤ 24
25-29
30-34
35-39
≥ 40
1 Signifikansnivå:
Fullamming
Antall (%)
6 måneder
Delvis amming
Antall (%)
Ingen amming
Antall (%)
184 (21,8)
301 (16,2)
323 (15,4)
205 (18,9)
35 (17,3)
132 (15,6)
152 (8,2)
145 (6,9)
91 (8,4)
27 (13,4)
p-verdi1
Fullamming
Antall (%)
Delvis amming
Antall (%)
Ingen amming
Antall (%)
323 (38,3)
1029 (55,4)
1255 (59,6)
606 (55,9)
112 (55,4)
413 (48,9)
475 (25,6)
418 (19,9)
243 (22,4)
51 (25,2)
< 0,001
526 (62,3)
1402 (75,5)
1631 (77,5)
786 (72,4)
140 (69,3)
p-verdi1
< 0,001
103 (12,2)
350 (18,8)
423 (20,1)
235 (21,7)
39 (19,3)
p ≤ 0,01
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
22
Fullamming ved 6 ukers
og 6 måneders alder etter
mors alder ved fødselen
hos barn født i Bergen
i perioden 2010–11.
Logaritmisk skala
Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 236-41
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
23
Både ved seks uker og seks måneder var det å være
fleregangsfødende, leve med samboer eller ektefelle og
informasjon om tilfredsstillende familiesituasjon og nettverk,
assosiert med høyere forekomst av amming.
6 uker
6 måneder
Fullamming
Antall (%)
Delvis amming
Antall (%)
Ingen amming
Antall (%)
Paritet
Førstegangsfødende
Flergangsfødende
1 979 (70,1)
2 506 (76,6)
545 (19,3
503 (15,4)
289 (10,2)
258 (7,9)
Sivilstatus
Gift/samboer
Annet
4 252 (74,8)
233 (56,8)
950 (16,7)
98 (23,9)
469 (8,3)
78 (19,0)
Familiesituasjon og sosialt nettverk
Tilfredsstillende
Usikker/Avvikende
4 183 (74,9)
238 (57,9)
920 (16,5)
113 (27,5)
474 (8,5)
60 (14,6)
Bakgrunnskarakteristika
1
p-verdi 1
Fullamming
Antall (%)
Delvis amming
Antall (%)
Ingen amming
Antall (%)
486 (17,2)
664 (20,3)
1 491 (52,8)
1 834 (56,1)
835 (29,6)
765 (23,4)
1 088 (19,1)
62 (15,1)
3 178 (55,9)
147 (35,9)
1 402 (24,7)
198 (48,3)
1 096 (19,6)
42 (10,1)
3 065 (54,8)
215 (51,8)
1 422 (25,4)
157 (37,8)
p-verdi 1
< 0,001
< 0,001
< 0,001
< 0,001
< 0,001
< 0,001
Signifikansnivå: p ≤ 0,01
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
24
Rundt 40% av barna med fødselsvekt < 2500 gram, ble
fullammet ved 6 uker mot 75,1 % av barna med vekt >
2500 gram.
Ved 6 måneder var tilsvarende tall 11% og 19,2%.
Fullamming ved 6 ukers
og 6 måneders alder
etter fødselsvekt hos
barn født i Bergen i
perioden 2010–11.
Logaritmisk skala
Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 236-41
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
25
Blant barna som var overflyttet barneavdelingen var
det en lavere andel som ble ammet, sammenlignet
med barn som ikke var overflyttet.
6 uker
Bakgrunnskarakteristika
Barnet overflyttet til barneavdelingen
Nei
Ja
1
Fullamming
Antall (%)
6 måneder
Delvis amming
Antall (%)
Ingen amming
Antall (%)
954 (16,5)
94 (30,9)
491 (8,5)
56 (18,4)
p-verdi1
Fullamming
Antall (%)
Delvis amming
Antall (%)
Ingen amming
Antall (%)
3 201 (55,3)
124 (40,8)
1 474 (25,5)
126 (41,4)
< 0,001
4 333 (74,8)
152 (50,0)
p-verdi1
< 0,001
1 099 (19,0)
51 (16,8)
Signifikansnivå: p ≤ 0,01
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
26
En høyere andel mødre som tilhørte ammekyndig
helsestasjon fullammet seks måneder etter fødsel,
sammenlignet med kvinner som tilhørte ordinære
helsestasjoner
6 uker
Bakgrunnskarakteristika
Type helsestasjon
Ordinær helsestasjon
Ammekyndig helsestasjon
1
Fullamming
Antall (%)
Delvis amming
Antall (%)
3 372 (73,2)
1 113 (75,0)
800 (17,4)
248 (16,7)
6 måneder
Ingen amming
Antall (%)
p-verdi 1
Fullamming
Antall (%)
Delvis amming
Antall (%)
Ingen amming
Antall (%)
784 (17,0)
366 (24,7)
2 555 (55,4)
770 (51,9)
1 256 (27,3)
344 (23,2)
0,417
426 (9,2)
121 (8,2)
p-verdi 1
< 0,001
Signifikansnivå: p ≤ 0,01
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
27
Røyking i og etter svangerskapet hadde negativ
sammenheng med amming.
6 uker
Bakgrunnskarakteristika
Fullamming
Antall (%)
6 måneder
Delvis amming
Antall (%)
Ingen amming
Antall (%)
Mors røykevaner ved svangerskapets begynnelse
Nei
Ja
3 802 (76,1)
609 (62,0)
818 (16,4)
203 (20,7)
396 (7,4)
166 (16,9)
Mors røykevaner ved svangerskapets slutt
Nei
Ja
4 274 (75,1)
137 (47,9)
952 (16,7)
69 (24,1)
457 (8,0)
78 (27,3)
Mor røyker ved 6 uker
Nei
Ja
4 374 (74,8)
111 (45,3)
989 (16,9)
59 (24,1)
473 (8,1)
74 (30,2)
1
p-verdi1
Fullamming
Antall (%)
Delvis amming
Antall (%)
Ingen amming
Antall (%)
993 (19,9)
136 (13,8)
2 846 (57,0)
420 (42,7)
1 143 (22,9)
424 (43,1)
1 096 (19,3)
33 (11,5)
3 189 (56,0)
77 (26,9)
1 394 (24,5)
173 (60,5)
1 129 (19,3)
21 (8,6)
3 263 (55,8)
62 (25,3)
1 442 (24,7)
158 (64,5)
< 0,001
p-verdi1
< 0,001
< 0,001
< 0,001
< 0,001
< 0,001
Signifikansnivå: p ≤ 0,01
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
28
Ingen amming ved 6
måneders alder etter
mors alder ved fødsel for
røykere og ikke-røykere
for barn født i Bergen i
perioden 2010–11.
Logaritmisk skala
Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 236-41
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
29
Justerte analyser
Ved seks måneder var mors røyking sterkeste
prediktor for at mor ikke ammet barnet sitt.
Avhengig variabel: Ingen amming ved 6 måneder
Bakgrunnskarakteristika:
Mor røyker ved 6 uker
Nei (referanse)
Ja
15.04.15
Ujusterte effekter ( n =6093)
OR
95 % KI
1,0
5,5
4,2 - 7,3
Maren-Kristin Halvorsen
Justerte effekter ( n =6093)
OR
95 % KI
1,0
3,9
2,9 - 5,2
P-verdi
< 0,001
30
Usikker/avvikende søvn hos barnet var assosiert med
høyere forekomst av amming ved seks måneder.
Avhengig variabel: Ingen amming ved 6 måneder
Bakgrunnskarakteristika:
Barnets søvn ved 6 måneder
Tilfredsstillende (referanse)
Usikker/Avvikende
15.04.15
Ujusterte effekter ( n =6093)
OR
95 % KI
1,0
0,5
0,4 - 0,5
Maren-Kristin Halvorsen
Justerte effekter ( n =6093)
OR
95 % KI
1,0
0,5
0,4 - 0,5
P-verdi
< 0,001
31
Andre prediktorer for at mor ikke
ammet ved seks måneder var:
 lav fødselsvekt hos barnet
 mulig usikker/avvikende utvikling/adferd hos
barnet ved seks uker
 ung og enslig mor
 om mor var tilknyttet en helsestasjon uten
status som ammekyndig
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
32
Konklusjon og implikasjoner
 Grupper som kan ha behov for økt tilrettelegging om de ønsker og har
mulighet for å amme, ble identifisert.
 Satsing på ammekyndige helsestasjoner kan være av vesentlig
betydning for en stor andel mødre og deres barn.
 Arbeidsverktøy som «Helseprofil 0-20 år» sikrer tilgang til data fra hele
befolkningen innenfor rammen av ordinær virksomhet og kan gi
grunnlag for å fastslå behov for innsats og evaluere intervensjoner.
 Utvikling av journalsystemer som «Helseprofil» er avhengig av godt
samarbeid mellom helsepersonell med kompetanse om tjenestene og
programleverandører for å sikre gode spesifikasjoner.
 Stor egenverdi at helsesøstre selv bidrar med kunnskap fra egen
tjeneste.
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
33
Takk
for
oppmerksomheten!
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
34
Referanser
 Alquist, Ragnhild. "Mødre som strever med amming." (2006).
 Cooke, Margaret, Athena Sheehan, and Virginia Schmied. "A description of the
relationship between breastfeeding experiences, breastfeeding satisfaction,
and weaning in the first 3 months after birth." Journal of Human Lactation 19.2
(2003): 145-156.
 Departementene (2007). Handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen
(2007-2011) "Oppskrift for et sunnere kosthold” I -1121. Oslo, Departementene.
 Eidelman AI, Schanler RJ, Johnston M et al. Breastfeeding and the use of
human milk. Pediatrics 2012; 129: e827-e41.
 Folkehelseloven (2011) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) (LOV – 201106-24-29).
 Hauck, Yvonne L., et al. "A Western Australian survey of breastfeeding initiation,
prevalence and early cessation patterns." Maternal and child health journal 15.2
(2011): 260-268.
 Halvorsen MK, Langeland E, Almenning G, Haugland S, Irgens LM,
Markestad T, Sollesnes R Amming kartlagt ved rutinedata. Tidsskri Nor
Legeforening 2015 Feb 10;135(3):236-41.
 Helsedirektoratet (2010) Folkehelsearbeidet – veien til god helse for alle. Oslo,
Helsedirektoratet.
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
35
 Helse- og omsorgtjenesteloven (2011) Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (LOV-2011-06-24-30).
 Kramer MS, Kakuma R. Optimal duration of exclusive breastfeeding. .





Cochrane Database of Systematic Reviews 2012; 8.
Kristiansen, Anne Lene, et al. "Factors associated with exclusive breast-feeding
and breast-feeding in Norway." Public health nutrition 13.12 (2010): 2087-2096.
Kronborg, Hanne, and Michael Vaeth. "The influence of psychosocial factors
on the duration of breastfeeding." Scandinavian Journal of Public Health 32.3
(2004): 210-216.
Kronborg, Hanne, et al. "Effect of early postnatal breastfeeding support: a
cluster‐randomized community based trial." Acta Paediatrica 96.7 (2007):
1064-1070.
Kronborg, Hanne, and Michael Væth. "How are effective breastfeeding
technique and pacifier use related to breastfeeding problems and breastfeeding
duration?." Birth 36.1 (2009): 34-42.
Kronborg, Hanne, Else Foverskov, and Michael Væth. "Breastfeeding and
introduction of complementary food in Danish infants." Scandinavian journal
of Public Health (2014).
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
36
 Lande, Britt, et al. "Infant feeding practices and associated factors in the
first six months of life: the Norwegian infant nutrition survey." Acta
pædiatrica 92.2 (2003): 152-161.
 Nylander, G & Siegert, HM (2012) Mamma for første gang. Oslo, Gyldendal.
 Oslo universitetssykehus. Nasjonal kompetansetjeneste for amming.
http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/nasjonalt



kompetansesenter-for-amming/Sider/om-oss.aspx (12.08.2013).
Renfrew, Mary J., et al. "Support for healthy breastfeeding mothers with
healthy term babies." Cochrane Database Syst Rev 5 (2012).
Scott, Jane A., et al. "Predictors of breastfeeding duration: evidence from a
cohort study." Pediatrics 117.4 (2006): e646-e655.
Thulier, Diane, and Judith Mercer. "Variables associated with breastfeeding
duration." Journal of Obstetric, Gynecologic, & Neonatal Nursing 38.3 (2009):
259-268.
World Health Organisation (2011) Exclusive breastfeeding for six months best
for babies everywhere.
http://www.who.int/mediacentre/news/statements/2011/breastfeeding_20110115/
en/ (17.02.2012).
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
37
15.04.15
Maren-Kristin Halvorsen
38