Maren-Kristin Halvorsen
Høgskolen i Bergen Master i klinisk sykepleie 2012 Maren-Kristin Halvorsen Fagutviklingshelsesøster – Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Årstad bydel Bergen 15.04.15 1 «Kunnskapsbasert folkehelsearbeid» Suksess og risikofaktorer assosiert til amming, basert på rutinedata fra helsestasjoner og medisinsk fødselsregister: En prospektiv kohortstudie 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 2 Tema for studien «Amming kartlagt ved rutinedata» 15.04.15 Tidsskr Nor Legeforen nr.3. 2015; 135: 236-41 3 Presentasjon av studien Bakgrunn Tidligere forskning Formålet med studien Metode Resultat Konklusjon og implikasjoner 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 4 Bakgrunn Målet for folkehelsearbeid: (helse-bergen_images) God helse for befolkningen og reduserte helseforskjeller. (Helsedirektoratet, 2010) Amming viktig helseindikator for framtidig god helse. (Departementene, 2007) Viktig å inneha god kunnskap om hvilke faktorer som hemmer og fremmer amming for å gi best mulig ammeveiledning. 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 5 Internasjonalt mål: mødre fullammer i 6 mnd. (WHO, 2011) Endringer i spesialisthelsetjenesten. Ammekyndig helsestasjon: Helsestasjon som arbeider i samsvar med kvalitetsstandard for ammeveiledning utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for amming og Landsgruppe for helsesøstre. (Oslo Universitetssykehus. Nasjonal kompetansetjeneste for amming) 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 6 Kommunens lovpålagte ansvar: holde oversikt over befolkningens helse. (Folkehelseloven, Helse- og omsorgstjenesteloven) «Helseprofil 0-20 år». Et delprosjekt under forskningsprosjektet i Bergen: ”Forebyggelse av helseproblemer hos barn og skolebarn” Nytt og unikt å bruke elektroniske helsejournaldata. 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 7 Tidligere forskning - amming har helsemessige fordeler for mor og barn både på kort og lang sikt. (Kramer & Kakuma, 2012; Eidelman et al, 2012) (Illustrasjonsfoto: Shutterstock , lastet ned fra Babyverden.no 05.04.15) 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 8 forts. Omfattende og positiv ammetradisjon i Norge. 99 av 100 mødre gir m.m første dagene etter fødsel - nærmere 90% av mødrene ammer fortsatt 3 mnd etter fødsel - (Nylander & Siegert, 2012) 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 9 forts. Ammeproblemer oppstår første 4-6 uker etter fødsel. (Krohnborg & Vaeth,2004; Lande et al.,2003; Alguist, 2006; Scott et al.,2006; Krohnborg &Vaeth,2009) Ammeproblemer forsvinner ikke av seg selv. (Cooke, Sheehan & Schmie, 2003) Observasjon av ammeteknikk i fasen hvor amming etableres, kan være til hjelp og hindre senere problemer. (Kronborg & Vaeth, 2009) 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 10 Faktorer som påvirker amming: Sosiale forskjeller påvirker forekomst av amming. (Kronborg et al., 2007; Hauck et al.; 2011; Kronborg & Vaeth, 2004; Kristiansen et al., 2010) Ammingens lengde positivt assosiert med mors alder. (Lande et al., 2003; Thulier &Mercer, 2009) All form for ekstra støtte har innvirkning på ammeutfall. (Renfrew et al., 2012) 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 11 forts. Funnet få studier om bruk av rutinedata. Ikke funnet studier som belyser eventuelle fordeler ved ammekyndig helsestasjon. Ikke tidligere sammenlignet ammeforløp til mødre med tilknytning til ordinær og ammekyndig helsestasjon. 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 12 Mål Undersøke om amming som viktig helseindikator kan følges gjennom rutinedata registret på helsestasjoner. Bruke «Helseprofil 0-20 år» (Helseprofil) koblet til Medisinsk fødselsregister (MFR) til å kartlegge amming og faktorer som påvirker amming de første seks måneder. 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 13 Materiale og Metode Design: Prospektiv kohort studie, brukt for å identifisere faktorer vedrørende mødrene, barna og helsestasjonene som kan fremme eller hemme amming. Tre måletidspunkt: Barnets fødsel, barnets seks ukers konsultasjon og seks måneders konsultasjon. 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 14 Utvalg: Alle barn født i tidsrommet 1.1.2010-31.12.2011 og fulgt opp av helsestasjoner i Bergen. Registrert konsultasjon i «Helseprofil 0-20 år» både ved seks uker og seks måneder. Totalt født 7115 barn med tilknytning til helsestasjoner i Bergen, for 6093 var det opplysninger fra seks uker og seks måneders konsultasjonene. Barna var fordelt på 21 helsestasjoner, 5 sertifisert som ammekyndige. 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 15 Registrering i Helseprofil: systematisk og strukturerte dataregistreringer ved barnets ulike aldre (i dette tilfellet, seks uker og seks måneder) i forhold til ulike helserelaterte tema. i tråd med journalforskriftene. 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 16 Variabler: Utfallsvariabel er ammeforløp beskrevet i «Helseprofil» som : - fullamming (FA) - delvis amming(DA) - og ingen amming (IA) Data om mor og barnets fødsel hentet fra MFR : - paritet - mors alder og sivilstatus - røykestatus ved svangerskapets begynnelse og slutt - barnets kjønn, fødselsår og –vekt - om barnet var overflyttet barneavdeling 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 17 forts. variabler Data fra 6 uker og 6 måneder hentet fra «Helseprofil»: - mors røykevaner (ja eller nei) - helsestasjonstype (ordinær eller ammekyndig) - barnets alder (seks uker og seks måneder) - samspill/tilknytning, familiesituasjon og sosialt nettverk, barnets utvikling/adferd og søvn («tilfredsstillende» eller «usikker/avvikende») 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 18 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen ”Helseprofil 0-20 år” 19 Statistikk: Statistikkprogrammet SPSS versjon ble 20 brukt for kjikvadrat test og logistisk regresjon. I regresjonsanalysen ble ingen amming ved 6 måneder brukt som utfallsvariabel. Signifikansnivå ble satt til p≤ 0,05. 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 20 Resultater Totalt fullammet 73,6% ved seks uker og 18,9% ved seks mnd. 6 uker Fullamming Bakgrunnskarakteristika Total (n) 15.04.15 Antall (%) 4485 (73,6) Delvis amming Antall (%) 1048 (17,2) Maren-Kristin Halvorsen 6 måneder Ingen amming Antall (%) 547 (9,0) Fullamming Antall (%) 1150 (18,9) Delvis amming Antall (%) 3325 (54,6) Ingen amming Antall (%) 1600 (26,3) 21 Færre av de yngste og eldste mødrene ammet og fullammet. 6 uker Bakgrunnskarakteristika Mors alder (år kategorisert i 5) ≤ 24 25-29 30-34 35-39 ≥ 40 1 Signifikansnivå: Fullamming Antall (%) 6 måneder Delvis amming Antall (%) Ingen amming Antall (%) 184 (21,8) 301 (16,2) 323 (15,4) 205 (18,9) 35 (17,3) 132 (15,6) 152 (8,2) 145 (6,9) 91 (8,4) 27 (13,4) p-verdi1 Fullamming Antall (%) Delvis amming Antall (%) Ingen amming Antall (%) 323 (38,3) 1029 (55,4) 1255 (59,6) 606 (55,9) 112 (55,4) 413 (48,9) 475 (25,6) 418 (19,9) 243 (22,4) 51 (25,2) < 0,001 526 (62,3) 1402 (75,5) 1631 (77,5) 786 (72,4) 140 (69,3) p-verdi1 < 0,001 103 (12,2) 350 (18,8) 423 (20,1) 235 (21,7) 39 (19,3) p ≤ 0,01 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 22 Fullamming ved 6 ukers og 6 måneders alder etter mors alder ved fødselen hos barn født i Bergen i perioden 2010–11. Logaritmisk skala Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 236-41 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 23 Både ved seks uker og seks måneder var det å være fleregangsfødende, leve med samboer eller ektefelle og informasjon om tilfredsstillende familiesituasjon og nettverk, assosiert med høyere forekomst av amming. 6 uker 6 måneder Fullamming Antall (%) Delvis amming Antall (%) Ingen amming Antall (%) Paritet Førstegangsfødende Flergangsfødende 1 979 (70,1) 2 506 (76,6) 545 (19,3 503 (15,4) 289 (10,2) 258 (7,9) Sivilstatus Gift/samboer Annet 4 252 (74,8) 233 (56,8) 950 (16,7) 98 (23,9) 469 (8,3) 78 (19,0) Familiesituasjon og sosialt nettverk Tilfredsstillende Usikker/Avvikende 4 183 (74,9) 238 (57,9) 920 (16,5) 113 (27,5) 474 (8,5) 60 (14,6) Bakgrunnskarakteristika 1 p-verdi 1 Fullamming Antall (%) Delvis amming Antall (%) Ingen amming Antall (%) 486 (17,2) 664 (20,3) 1 491 (52,8) 1 834 (56,1) 835 (29,6) 765 (23,4) 1 088 (19,1) 62 (15,1) 3 178 (55,9) 147 (35,9) 1 402 (24,7) 198 (48,3) 1 096 (19,6) 42 (10,1) 3 065 (54,8) 215 (51,8) 1 422 (25,4) 157 (37,8) p-verdi 1 < 0,001 < 0,001 < 0,001 < 0,001 < 0,001 < 0,001 Signifikansnivå: p ≤ 0,01 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 24 Rundt 40% av barna med fødselsvekt < 2500 gram, ble fullammet ved 6 uker mot 75,1 % av barna med vekt > 2500 gram. Ved 6 måneder var tilsvarende tall 11% og 19,2%. Fullamming ved 6 ukers og 6 måneders alder etter fødselsvekt hos barn født i Bergen i perioden 2010–11. Logaritmisk skala Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 236-41 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 25 Blant barna som var overflyttet barneavdelingen var det en lavere andel som ble ammet, sammenlignet med barn som ikke var overflyttet. 6 uker Bakgrunnskarakteristika Barnet overflyttet til barneavdelingen Nei Ja 1 Fullamming Antall (%) 6 måneder Delvis amming Antall (%) Ingen amming Antall (%) 954 (16,5) 94 (30,9) 491 (8,5) 56 (18,4) p-verdi1 Fullamming Antall (%) Delvis amming Antall (%) Ingen amming Antall (%) 3 201 (55,3) 124 (40,8) 1 474 (25,5) 126 (41,4) < 0,001 4 333 (74,8) 152 (50,0) p-verdi1 < 0,001 1 099 (19,0) 51 (16,8) Signifikansnivå: p ≤ 0,01 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 26 En høyere andel mødre som tilhørte ammekyndig helsestasjon fullammet seks måneder etter fødsel, sammenlignet med kvinner som tilhørte ordinære helsestasjoner 6 uker Bakgrunnskarakteristika Type helsestasjon Ordinær helsestasjon Ammekyndig helsestasjon 1 Fullamming Antall (%) Delvis amming Antall (%) 3 372 (73,2) 1 113 (75,0) 800 (17,4) 248 (16,7) 6 måneder Ingen amming Antall (%) p-verdi 1 Fullamming Antall (%) Delvis amming Antall (%) Ingen amming Antall (%) 784 (17,0) 366 (24,7) 2 555 (55,4) 770 (51,9) 1 256 (27,3) 344 (23,2) 0,417 426 (9,2) 121 (8,2) p-verdi 1 < 0,001 Signifikansnivå: p ≤ 0,01 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 27 Røyking i og etter svangerskapet hadde negativ sammenheng med amming. 6 uker Bakgrunnskarakteristika Fullamming Antall (%) 6 måneder Delvis amming Antall (%) Ingen amming Antall (%) Mors røykevaner ved svangerskapets begynnelse Nei Ja 3 802 (76,1) 609 (62,0) 818 (16,4) 203 (20,7) 396 (7,4) 166 (16,9) Mors røykevaner ved svangerskapets slutt Nei Ja 4 274 (75,1) 137 (47,9) 952 (16,7) 69 (24,1) 457 (8,0) 78 (27,3) Mor røyker ved 6 uker Nei Ja 4 374 (74,8) 111 (45,3) 989 (16,9) 59 (24,1) 473 (8,1) 74 (30,2) 1 p-verdi1 Fullamming Antall (%) Delvis amming Antall (%) Ingen amming Antall (%) 993 (19,9) 136 (13,8) 2 846 (57,0) 420 (42,7) 1 143 (22,9) 424 (43,1) 1 096 (19,3) 33 (11,5) 3 189 (56,0) 77 (26,9) 1 394 (24,5) 173 (60,5) 1 129 (19,3) 21 (8,6) 3 263 (55,8) 62 (25,3) 1 442 (24,7) 158 (64,5) < 0,001 p-verdi1 < 0,001 < 0,001 < 0,001 < 0,001 < 0,001 Signifikansnivå: p ≤ 0,01 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 28 Ingen amming ved 6 måneders alder etter mors alder ved fødsel for røykere og ikke-røykere for barn født i Bergen i perioden 2010–11. Logaritmisk skala Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 236-41 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 29 Justerte analyser Ved seks måneder var mors røyking sterkeste prediktor for at mor ikke ammet barnet sitt. Avhengig variabel: Ingen amming ved 6 måneder Bakgrunnskarakteristika: Mor røyker ved 6 uker Nei (referanse) Ja 15.04.15 Ujusterte effekter ( n =6093) OR 95 % KI 1,0 5,5 4,2 - 7,3 Maren-Kristin Halvorsen Justerte effekter ( n =6093) OR 95 % KI 1,0 3,9 2,9 - 5,2 P-verdi < 0,001 30 Usikker/avvikende søvn hos barnet var assosiert med høyere forekomst av amming ved seks måneder. Avhengig variabel: Ingen amming ved 6 måneder Bakgrunnskarakteristika: Barnets søvn ved 6 måneder Tilfredsstillende (referanse) Usikker/Avvikende 15.04.15 Ujusterte effekter ( n =6093) OR 95 % KI 1,0 0,5 0,4 - 0,5 Maren-Kristin Halvorsen Justerte effekter ( n =6093) OR 95 % KI 1,0 0,5 0,4 - 0,5 P-verdi < 0,001 31 Andre prediktorer for at mor ikke ammet ved seks måneder var: lav fødselsvekt hos barnet mulig usikker/avvikende utvikling/adferd hos barnet ved seks uker ung og enslig mor om mor var tilknyttet en helsestasjon uten status som ammekyndig 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 32 Konklusjon og implikasjoner Grupper som kan ha behov for økt tilrettelegging om de ønsker og har mulighet for å amme, ble identifisert. Satsing på ammekyndige helsestasjoner kan være av vesentlig betydning for en stor andel mødre og deres barn. Arbeidsverktøy som «Helseprofil 0-20 år» sikrer tilgang til data fra hele befolkningen innenfor rammen av ordinær virksomhet og kan gi grunnlag for å fastslå behov for innsats og evaluere intervensjoner. Utvikling av journalsystemer som «Helseprofil» er avhengig av godt samarbeid mellom helsepersonell med kompetanse om tjenestene og programleverandører for å sikre gode spesifikasjoner. Stor egenverdi at helsesøstre selv bidrar med kunnskap fra egen tjeneste. 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 33 Takk for oppmerksomheten! 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 34 Referanser Alquist, Ragnhild. "Mødre som strever med amming." (2006). Cooke, Margaret, Athena Sheehan, and Virginia Schmied. "A description of the relationship between breastfeeding experiences, breastfeeding satisfaction, and weaning in the first 3 months after birth." Journal of Human Lactation 19.2 (2003): 145-156. Departementene (2007). Handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) "Oppskrift for et sunnere kosthold” I -1121. Oslo, Departementene. Eidelman AI, Schanler RJ, Johnston M et al. Breastfeeding and the use of human milk. Pediatrics 2012; 129: e827-e41. Folkehelseloven (2011) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) (LOV – 201106-24-29). Hauck, Yvonne L., et al. "A Western Australian survey of breastfeeding initiation, prevalence and early cessation patterns." Maternal and child health journal 15.2 (2011): 260-268. Halvorsen MK, Langeland E, Almenning G, Haugland S, Irgens LM, Markestad T, Sollesnes R Amming kartlagt ved rutinedata. Tidsskri Nor Legeforening 2015 Feb 10;135(3):236-41. Helsedirektoratet (2010) Folkehelsearbeidet – veien til god helse for alle. Oslo, Helsedirektoratet. 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 35 Helse- og omsorgtjenesteloven (2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (LOV-2011-06-24-30). Kramer MS, Kakuma R. Optimal duration of exclusive breastfeeding. . Cochrane Database of Systematic Reviews 2012; 8. Kristiansen, Anne Lene, et al. "Factors associated with exclusive breast-feeding and breast-feeding in Norway." Public health nutrition 13.12 (2010): 2087-2096. Kronborg, Hanne, and Michael Vaeth. "The influence of psychosocial factors on the duration of breastfeeding." Scandinavian Journal of Public Health 32.3 (2004): 210-216. Kronborg, Hanne, et al. "Effect of early postnatal breastfeeding support: a cluster‐randomized community based trial." Acta Paediatrica 96.7 (2007): 1064-1070. Kronborg, Hanne, and Michael Væth. "How are effective breastfeeding technique and pacifier use related to breastfeeding problems and breastfeeding duration?." Birth 36.1 (2009): 34-42. Kronborg, Hanne, Else Foverskov, and Michael Væth. "Breastfeeding and introduction of complementary food in Danish infants." Scandinavian journal of Public Health (2014). 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 36 Lande, Britt, et al. "Infant feeding practices and associated factors in the first six months of life: the Norwegian infant nutrition survey." Acta pædiatrica 92.2 (2003): 152-161. Nylander, G & Siegert, HM (2012) Mamma for første gang. Oslo, Gyldendal. Oslo universitetssykehus. Nasjonal kompetansetjeneste for amming. http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/nasjonalt kompetansesenter-for-amming/Sider/om-oss.aspx (12.08.2013). Renfrew, Mary J., et al. "Support for healthy breastfeeding mothers with healthy term babies." Cochrane Database Syst Rev 5 (2012). Scott, Jane A., et al. "Predictors of breastfeeding duration: evidence from a cohort study." Pediatrics 117.4 (2006): e646-e655. Thulier, Diane, and Judith Mercer. "Variables associated with breastfeeding duration." Journal of Obstetric, Gynecologic, & Neonatal Nursing 38.3 (2009): 259-268. World Health Organisation (2011) Exclusive breastfeeding for six months best for babies everywhere. http://www.who.int/mediacentre/news/statements/2011/breastfeeding_20110115/ en/ (17.02.2012). 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 37 15.04.15 Maren-Kristin Halvorsen 38
© Copyright 2024