BERGEN KOMMUNE Helse og omsorg/Helsevernenheten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: Saksbeh: Til: Fra: Byrådsleders avdeling - Felles v/ Robert Rastad Helsevernenheten Dato: 25. juni 2015 201500772-2 ESARK-8360 VISA Kopi til: OPPDATERING AV TIDLIGERE ANBEFALING VEDRØRENDE STØY FRA S-92 HELIKOPTER Etat for helsetjenester i Bergen kommune og kommuneoverlegen i Fjell og Sund kommune har gjennom flere år mottatt klager på helikopterstøy fra beboere i inn- og utflygingstraseene mellom kontinentalsokkelen og Bergen Lufthavn, Flesland. Etat for helsetjenester har et interkommunalt samarbeid med kommuneoverlegen i Fjell og Sund vedrørende miljørettet helsevern og representerer derfor også Fjell og Sund kommune i denne saken. Etat for helsetjenester har i løpet av de siste årene hatt flere møter med Avinor og Statoil, der tema har vært støy fra Nordsjøhelikoptre og særlig Sikorsky S-92. Vi har utarbeidet et forslag til vedtak i saken den 30.01.14 etter en omfattende og grundig fagutredning med bidrag fra statlige myndigheter. På grunn av sakens kompleksitet og samfunnsmessige betydning er det hensiktsmessig at Byrådsleders kontor fatter vedtak og tar saken videre til politisk behandling i kommunen. I mellomtiden har Avinor og Statoil foretatt en del støyreduserende tiltak, konkretisert i brev til Bergen kommune 04.03.15. Etat for helsetjenester er nå bedt av Byrådsleders kontor om å foreta en oppdatert helsefaglig vurdering av de iverksatte og planlagte tiltak. Etat for helsetjenester har bedt Avinor om ytterligere opplysninger i saken, noe som ble mottatt på e-post den 29.05.15, og vi har hatt et møte med Avinor den 15.06.15 for å avklare en del spørsmål. VURDERING AV IVERKSATTE OG PLANLAGTE TILTAK 1. Strategiske tiltak Avinor opplyser om at det er opprettet et forum for helikopterstøy, utarbeidet en handlingsplan (01.09.13), utarbeidet støykart og kjøpt inn et traséovervåkningssystem. Til dette har vi følgende bemerkninger: 1 Støykart Støykartene er basert på A-veid støynivå, og fokuserer på støyforhold knyttet til den ordinære flytrafikken. Det er lavfrekvent støy og vibrasjoner som er hovedproblemet med helikopterstøy. Støykartene er derfor verdiløse i forhold til helikopterstøy. Støykartene benyttes til å vurdere boliger der Avinor har tiltaksplikt til å foreta støyisolering. Vanlig støyisolering hjelper i liten grad mot lavfrekvent støy og vibrasjoner. Traséovervåkningssystem Mange av klagene går på manglende overholdelse av trasé og for lav flyhøyde. Traséovervåkningssystemet mener vi derfor kan bli et nyttig verktøy for Avinor for å sikre at pilotene holder avtalt høyde, fart og trasé. Dette fordrer at det opprettes et godt avvikssystem som rutinemessig fanger opp avvik og håndterer dette riktig videre. Det er dessverre en svakhet ved systemet at man ikke kan få ut oversikter/rapporter eller melding om avvik. Man må gå inn manuelt og sjekke enkeltflygninger, f.eks. etter klage. Brudd på avtalt flymønster må få konsekvenser for helikopterselskapene, f.eks. gjennom bøter, da det mangler resultater av å ta dette opp i samtaler med helikopterselskapene. Avinor har i dag ingen instruksjonsmyndighet overfor helikopterselskap eller piloter. 2. Trafikktiltak Innflyvingstraseer Optimalisering av traséer er et viktig støyreduserende tiltak. Det er gjort endringer på innflyvingstraseene for visuell innflygning. Mer av traséen går nå over sjø, noe som har ført til at det er færre mennesker som nå blir berørt av helikopterstøy ved visuell flygning. Dette gjelder altså ikke instrumentell innflygning som benyttes i mørket og ved dårlige værforhold. Flyhøyde Et viktig tiltak for å redusere helikopterstøy vil være å øke flyhøyden. Svært mange av klagerne rapporterer at helikoptrene flyr for lavt over husene. Flere klagere i traséene registrerer nå flyhøyde og fart på helikoptrene ved hjelp av en mobilapplikasjon. Vi vet ingenting om nøyaktigheten av denne applikasjonen, men den kan trolig gi en indikasjon, og har vært brukt av en klager for å melde inn fartøy til Avinor. Fartøy som så har blitt sjekket opp av Avinor har vist seg å ha holdt for lav høyde. Avinor har også etter forespørsel fra klager om enkeltflygninger bekreftet at helikopter flere ganger har kommet over boligen på ca. 300 meters høyde (ca. 1000 fot). Avinor skriver i mail tilbake til klager at de tar dette opp med helikopterselskapene, men klager opplyser at forholdet gjentar seg. Avinor skriver i brev 04.03.15 at Avinor jobber med å øke flyhøyde til 2000 fot for all helikoptertrafikk over bebyggelse. På spørsmål fra Etat for helsetjenester den 11.05.15 vedrørende status her får vi opplyst at det i avtalen med helikopterselskapene heter at ved ankomst skal flyhøyden være på minimum 2000 fot inntil nedgang for landing er nødvendig, som er omtrent ved Bildøy eller Haganes. Det foreligger altså ingen retningslinjer vedrørende flyhøyde ved avgang. Kart «VFR- Routes helicopters mtom more than 3000 kg» som viser helikoptertraseene mot Flesland, angir maksimumshøyde for helikoptre. Helikoptrene skal holde maks 2000 fot til Bildøy og Haganes, og maks 1000 fot deretter. Minimumshøyde burde også vært angitt på dette kartet. Reell flyhøyde over bebyggelsen nord og sør for flyplassen blir i praksis redusert 2 til ca. 350-400 fot. Et vedtak fra Bergen kommune bør sikre at helikoptrene ved visuell flygning flyr så høyt som mulig over bebyggelse. Høyde ved instrumentell flygning er 2000 fot inntil man kommer inn på «landingsstrålen». Vi anbefaler at det vurderes om det er mulig å øke flyhøyden ytterligere da dette vil være et tiltak som vil redusere støybelastning gjennom hele døgnet, uavhengig av trasé. Hensyn til øvrig trafikkavvikling, økonomi og miljøutslipp må selvsagt vurderes opp mot den støyreduserende effekten. Fart Redusert fart kan gi noe redusert støynivå. Ved å senke farten fra 150 kts til 120 kts senkes støyen med ca. 5 dB. Dette ble vist ved målinger gjort ved Bergen Lufthavn med S-92 helikoptre i rapport OSLA-AN-RA-0193 den 05.07.07. Avinor har den 07.06.14 utført nye kontrollerte støymålinger av ulike helikoptertyper i ulike høyder og fart. Etat for helsetjenester har fått opplyst at rapporten etter disse målingene enda ikke foreligger. Vi gjør oppmerksom på at noen klagere opplyser at redusert fart er verre fordi det medfører lengre varighet av støyen. Dersom redusert fart skal være et tiltak bør dette diskuteres med berørte beboere. Luftromorganisering, SNAP Avinor melder at det er gjennomført et stort arbeid med luftromsorganisering for å finne de mest støysvake traséene for fly og helikopter, noe som ble effektuert nov 2014. Vi har ikke mottatt noen dokumentasjon som viser hvorvidt dette har hatt effekt på støyforholdene i forbindelse med Nordsjøhelikopter. Bakkestøy Avinor melder om at de har endret motorkjøringspunkter for fly og helikopter for å redusere bakkestøy mot naboer. Etat for helsetjenester har ikke mottatt klager på støy fra helikopter på bakken, slik at dette tiltaket ikke vurderes som vesentlig i denne saken. 3. Infrastrukturtiltak Støyvoller Det er etablert støyvoller på bakken. Etat for helsetjenester har ikke mottatt klager på støy fra helikopter på bakken, slik at dette tiltaket er av mindre betydning i denne saken. Støyreduserende tiltak på nabohus Dette er tiltak som er lovpålagt anleggseier etter forurensningsloven. Hus som mottar tilbud om tiltak er hus der A-veid støy er over grenseverdiene. Lavfrekvent støy og vibrasjoner vil i liten grad vises igjen på denne type støyberegninger. Vanlig støyisolering har dessuten liten eller ingen effekt på lavfrekvent støy og vibrasjoner. 4. Statoils tiltak Trafikknedgang Statoil opplyser om at trafikknedgang allerede har ført til en forbedring for nabolaget, og at det forventes ytterligere nedgang i årene fremover. Dette er ikke et tiltak i seg selv, og Bergen kommune må fatte vedtak som tar høyde for at trafikken igjen kan øke. Svingninger i oljebransjen er ikke noe nytt. Påvirkning av helikopterprodusenter til å produsere støysvake helikopter 3 Statoil melder at de jobber mot at helikopterprodusentene setter støy på agendaen, men at erfaring viser at støy ikke har vært prioritert av produsentene. Nye rotorblader på S-92 ligger langt frem i tid. GPS- innflygning GPS-innflygning kan gi en mer presis innflygning av helikopter ved visuell flygning og er en løsning som Avinor og Statoil anslår vil kunne implementeres i løpet av to år, gitt at en rekke forutsetninger oppfylles. Dette vil i første omgang avhjelpe beboere nært flyplassens sørside (Espeland) som i dag opplever at helikopterpilotene ikke følger avtalt trasé. Representant for velforeningen på Espeland anslår at 7 av 10 flygninger ikke følger avtalt kurs. Vi anbefaler at det fattes vedtak om at dette systemet må innføres. Trafikkgjennomføring Statoil opplyser i brev 04.03.15 om at de har intensjoner om å gjennomføre trafikken innenfor tidsrommet 07-19, med unntak av ved særskilte behov og etterslep i trafikken, og vil søke å unngå nattflyging. Ved nattflyging vil Statoil prioritere bruk av mer støysvake EC225 fremfor S-92 (om mulig). Dette er svært gledelig, men vi mener at dette må fastsettes i vedtak fra Bergen kommune for å sikre at dette implementeres som standard prosedyre for fremtiden. VURDERING AV BEFOLKNINGENS HELSEPLAGER ETTER TILTAK Støyklager siste år: Avinor viser til at antall støyklager har økt fra 2013 til 2014 grunnet direkte klageadgang på Avinors hjemmesider, men at kun 43 av 213 støyklager ble registrert i 2. halvår av 2014. Videre at det har vært en markert nedgang i antall klager fra de nærliggende områdene til flyplassen, men forholdsmessig flere klager fra områder i Fjell og Sund kommune. Det er sannsynlig at omlegging av traséene ved visuell flygning kan ha hatt en positiv effekt, slik at det totalt sett er færre husstander som er plaget av støy ved visuell flygning nå enn før. Enkelte områder og husstander kan ha fått økt støy som følge av omlegging av trasé. Samtidig er vi oppmerksom på at reduksjon i antall klager også kan skyldes at mange klagere har «ligget på været» og avventet et vedtak i denne saken fra Bergen kommunes side. Noen klagere kan også føle resignasjon og gi opp da deres klager gjennom år ikke har ført til forbedringer. Her er noen sitater fra støyklager Avinor har mottatt det siste året: Kolltveit 11.11.14: «»Vi sliter med ekstremt høyt og hyppig støyforhold fra helikopter. Opplever dette som stor sjenanse som påvirker helse, søvn og livskvalitet i betydelig grad. Helikoptrene flyr lavt, rett over hustakene og støyer mye.» Fjell 28.11.14: «Det rister i vegger og dirrer i skap, umulig å snakke i telefonen. Lyspærer må skiftes ofte, lamper ristes løs og malerier henger ikke i ro på veggene» Tellnes 5.2.15: «Ble atter en gang bråvekket av et helikopter som bråkte noe voldsomt. Det kom nye helikoptre kl. 7:10 og 7:15, så fikk ikke sove igjen. Jeg måtte altså slite meg gjennom nok en dag med søvnunderskudd.» Straume 23.02.15: « Vel hjem fra arbeid hadde det av og til vært fint med litt stillhet, men det er en umulighet. Dag etter dag lever vi i støy.» 4 Mathopen 03.03.15: «Det rister i hele huset når de flyr over. Bilder faller ned fra veggen og rammen på et speil holder på å løsne i sammenføyningene». Solsvik 10.05.15: «Helikopter fløy lavere og lenger sør enn vanlig. En rute ble skadet i huset vårt». Misje 12.05.15: «Gulvet rister, og det rister i hjernen, dette kan ikke være bra». Klagere vi nylig har snakket på telefon beskriver støyen som slitsom, angstskapende, fysisk og psykisk stressende. De beskriver at støyen påvirker bo- og levemiljøet negativt og gir reduserte rekreasjonsmuligheter. Helsekonsekvenser Det er dokumentert gjennom forskning at støy kan gi fysiologiske og psykologiske responser i kroppen, noe som gir en stressreaksjon som kan utløse eller forsterke ulike sykdommer. Særlig barn representerer en sårbar gruppe da barn er under utvikling og også mangler velutviklede mestringsstrategier. Flystøy er vist å ha negativ effekt på barns læring. Det er særlig forstyrrelser av nattesøvn som er problematisk i forhold til helse. Mangel på søvn er vist å kunne gi overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer, angst og depresjon. Klagene som har kommet til Avinor det siste året går i stor grad på for lav flyhøyde, helikopter som flyr «rett over taket» og piloter som ikke følger avtalt trasé. Få klager har vært rettet mot nattstøy, som var det største problemet for befolkningen for inntil et år siden. Statoil melder om fem nattflyginger de siste 12 månedene. Vi gjør oppmerksom på at dette gjelder tidsrommet 24-06, mens natt regnes fra 23-07 i støysammenheng, slik at reelt tall vil være høyere. Statoil opplyser om at de ikke lenger har planlagte flygninger før kl. 07 og etter kl. 19, men at man ved etterslep i trafikken vil gjennomføre flygninger utenfor disse tidene. Statoil opplyser også om at redusert aktivitet på sokkelen medfører at flere helikopter vil tas ut av kontrakt. Vi er bekymret for at færre helikopter kan medføre redusert kapasitet, slik at flere flygninger må tas utover kvelden og natten ved etterslep. Det vil trolig være en fordel å ikke redusere antall helikopter dersom man skal klare å gjennomføre flygningene på dagtid. Anbefalt forslag fra Etat for helsetjenester Etat for helsetjenester vurderer at iverksatte tiltak har hatt en viss positiv effekt på støyforholdene, ved at noen færre mennesker nå er berørt av helikopterstøy ved visuell flygning på dagtid. Fremdeles er det mennesker som har store støyplager og mulige helsekonsekvenser av dette. Det anbefales derfor at vedtaket fra Bergen kommune sikrer at tilstrekkelige flyhøyder overholdes og at GPS-innflygning innføres. Det har også vært en positiv utvikling i forhold til at helikopterflyging på natt er redusert. Statoils helikoptertrafikk som helhet ut fra Bergen Lufthavn er redusert med nær 30 prosent siden januar 2015, men aktiviteten på sokkelen kan ta seg opp igjen. Vi mener derfor at det er nødvendig å fatte et vedtak som beskytter befolkningen mot nattstøy i fremtiden. Statoil har i dag få flygninger på natt, og vedtaket vil derfor få minimal praktisk og økonomisk betydning for Statoil. 5 For å beskytte befolkningens helse opprettholder vi derfor vår anbefaling om at Bergen kommune vedtaksfester restriksjoner i forhold til støy på kveld, natt og helg som beskrevet i vårt forslag til varsel om vedtak av 30.01.14 (vedlagt). Etat for helsetjenester Sonja M. Skotheim Leder, Helsevernenheten Sonja Skotheim - saksbehandler Brita Øygard - etatsleder Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 6