1. No category

Nærøy kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
Møtested:
Formannskapssalen, Nærøy rådhus
Dato:
04.06.2015
Tidspunkt:
09:00
Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til utvalgsleder Christoffer Strøm på
telefon 957 25 620, som eventuelt innvilger permisjon og sørger for innkalling av varamenn.
Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Program for dagen:
09.00-10.00 Utvalgets time
10.00-10.30 Orientering ang. fradeling til uendra bruk
10.30-11.30 Ordinært møte i utvalg for drifts- og utviklingssaker iht. sakliste
11.30-12.00 Lunsj
12.00Ordinært møte i utvalg for drifts- og utviklingssaker iht. sakliste
Christoffer Strøm
utvalgsleder
Eva Kristin Fuglmo Nubdal
utvalgssekretær
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Saker til behandling
PS 46/15
Godkjenning av protokoll fra forrige møte i utvalg for
drifts- og utviklingssaker den 16.04.15
PS 47/15
Referatsaker
RS 24/15
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - foreløpig melding klage på vedtak vedr. dispensasjon fra kommuneplanens
arealdel for prøveuttak av naturstein - 116/2
RS 25/15
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - foreløpig melding klage på vedtak om dispensasjon fra PBL og
kommuneplanens arealdel vedr. tiltak for 4 uteliggere i
Vasslibukta
RS 26/15
Beh. etter Havne- og farvannsloven
RS 27/15
Beh. etter Havne og farvannsloven søknad flytebrygge
Gnr.43 bnr.28 Turid og Thomas Finne.
RS 28/15
Cheila Breivik - svar vedr. søknad om grillhus - 26/32
RS 29/15
NTE Nett AS - Svar vedr. melding om foreleggingspliktig
tiltak ID 18102 - Ombygging av høyspent/lavspent
distribusjonsnettet Bogen-Hiller
Saker til behandling
PS 48/15
Referatsaker delegerte vedtak
RSD 92/15
Delegasjonssaksnr. 92/15 - slettet
RSD 93/15
Monika Hansvik - dispensasjon fra PBL`s § 1-8 og
kommuneplanens arealdel, samt tillatelse til oppføring av
uthus / utedo - 3/1/3 Sandhalsen
RSD 94/15
Jann Magne Tangen - tillatelse til tiltak - riving av garasje 80/10
RSD 95/15
Petter Brun - endring av ansvarsrett for del av arbeider
knyttet til bolig - 62/359
RSD 96/15
Stein Arve Holmvik - svar på søknad om bygging av
landbruksveg - 124/16
RSD 97/15
Ragnar Eiternes - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett oppføring av tilbygg bolig - 98/41
RSD 98/15
Adam Pakula - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett oppføring av garasje og lager - 133/17
RSD 99/15
Bjørnar Lilleby - tillatelse til tiltak - bruksendring fra
barnehage til bolig - 33/8/86
Lukket
RSD 100/15
Delegasjonssaksnr. 100/15 - slettet
RSD 101/15
Oddvin Klokk - tillatelse til tiltak - oppføring av garasje 2/5/64
RSD 102/15
Steinar Skaftnesmo - innvilgning av søknad om tilskudd til
drenering av jordbruksjord - 63/5 - 62/3
RSD 103/15
Stine Brubak og Tommy Engebretsen - utslippstillatelse for
fritidsbolig - 81/84
RSD 104/15
Olav Andre Fjær - svar på søknad om tilskudd til drenering
av jordbruksjord - 73/2
RSD 105/15
Bjørnar Hiller - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel
og PBL`s § 1-8, samt tillatelse til tiltak for anlegg av
flytebrygge m/landgang i tilknytning til 85/4 Hiller
RSD 106/15
Birger Brandtzæg - svar på søknad om fradeling av tomt 33/8 Abelvær Gård
RSD 107/15
Kjell Bjørnar Holand - innvilgelse av søknad om tilskudd
til drenering av jordbruksjord - 26/1
RSD 108/15
Midt Norsk Havbruk AS - tillatelse til tiltak uten
ansvarsrett - oppføring av tilbygg til næringsbygg - 112/1/1
RSD 109/15
Tove og Kenneth Øvereng - tillatelse til tiltak - oppføring
av bolig - 101/50
RSD 110/15
Einar Bredesen - innvilgelse av søknad om tilskudd til
drenering av jordbruksjord - 66/5
RSD 111/15
Delegasjonssaksnr. 111/15 - slettet
RSD 112/15
Norbolig As - svar på søknad om dispensasjon fra PLB §
12-1 for oppføring av 16 leiligheter - 62/13
RSD 113/15
Kine Jeanette S. Johansen - tillatelse til tiltak uten
ansvarsrett - endring av fasade og riving av veranda 62/1/126
RSD 114/15
Aslaug Hestø - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - tilbygg
våningshus - 23/1
RSD 115/15
Leif Kåre Øren - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - tilbygg
bolig - 62/138
RSD 116/15
Dagrunn Johansen - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett oppføring av nytt inngangsparti m.v. - 2/39
RSD 117/15
Kitt Aspnes - dispensasjon fra
reguleringsplanbestemmelser, samt tillatelse til tiltak oppføring av uthus/anneks - 138/17
RSD 118/15
Finnestranda Grendelag - dispensasjon fra PBL`s § 1-8 og
kommuneplanens arealdel, samt tillatelse til tiltak - anlegg
av flytekai m/landgang - 60/1
RSD 119/15
Yngve Pedersen - tillatelse til tiltak - påbygg bolig - 32/39
RSD 120/15
Ole Johan Laukvik - svar på søknad om godkjenning av
plan for nydyrking - 1/7
RSD 121/15
Olav Wassås - svar på søknad om deling/rekvisisjon av
oppmåling - 72/6
RSD 122/15
Rannveig Holm og Ole Holm - svar på søknad om
deling/rekivisisjon av oppmåling - 62/184
RSD 123/15
Arnt Storø - svar på søknad om dispensasjon fra driveplikt
på eiendom - 54/11
RSD 124/15
Odd Arne Reiersen - tillatelse til tiltak - oppføring av
tilbygg bolig og dispensasjon PBL`s § 1-8 - 3/5 Solhaug
RSD 125/15
Kirsten Nesset - svar på søknad om dispensasjon fra
forbudet mot motorferdsel i utmark - helikoptertransport
RSD 126/15
Tore Ramfjord, Karin Fløan og Kjell Tinglum - svar på
søknad om dispensasjon fra kravet om ti års skriftlig
jordleiekontrakt
RSD 127/15
Lars Petter Heimsnes - dispensasjon for helikoptertransport
til Erikfjellet
RSD 128/15
Jon Langstrand - svar på søknad om bygging av
landbruksveg - 79/1
RSD 129/15
Helge Finseth - tillatelse til tiltak - oppføring av tilbygg
garasje - 99/1
RSD 130/15
Svein Gustav Sinkaberg - ansvarsrett for rør- og
sanitærinstallasjoner vedr. oppføring av fritidsbolig - 32/61
Storjuvika
RSD 131/15
Knut Henning Rosenvinge - tillatelse til tiltak uten
ansvarsrett - oppføring av redskapshus/lager - 130/1
RSD 132/15
Laugen UL - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppføring
av lager - 27/31 - 27/1
RSD 133/15
Idar Ulsund - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og
tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppføring av tilbygg
hytte - 54/28/24
RSD 134/15
Per Olav Schiager - tillatelse til tiltak - ombygging/tilbygg
driftsbygning - 30/9
RSD 135/15
Tove Solvang og Åke Rønningen - tillatelse til tiltak oppføring av fritidsbolig - 99/56
RSD 136/15
Mats Øren - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett bruksendring til boligformål - 62/289
Saker til behandling
PS 49/15
Egil Kjølsøy - søknad om fradeling av areal fra
eiendommen gnr. 1 bnr. 5
PS 50/15
Rigmor og Gunnar Åge Bull - søknad om fradeling av
bebyggelse fra eiendommen gnr. 27 bnr. 16
PS 51/15
Jens Ove Torstad - søknad om fradeling av bolighus fra
eiendommen gnr./bnr. 1/10, 1/9 og 1/12
PS 52/15
Tore Ramfjord - søknad om fradeling av tun fra
eiendommen gnr. 127 bnr. 13
PS 53/15
Karin Fløan og Kjell Tinglum - søknad om konsesjon på
erverv av fast eiendom - gnr 127 bnr 4, 7 og 13
PS 54/15
Randi Sjølstad og Tore Grydeland - Søknad om
konsesjon ved erverv av fast eiendom - gnr 57 bnr 81
PS 55/15
Karianne H. Wassås - søknad om konsesjon ved erverv
av fast eiendom - gnr 108 bnr 10 - gnr 103 bnr 3 - gnr 72
bnr 6
PS 56/15
Arve Emil Valan - klage på vedtak i konsesjonssak
PS 57/15
Retningslinjer for prioritering av søknad om spesielle
miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
PS 58/15
Helge Finseth - søknad om tillatelse til tiltak uten
ansvarsrett - oppføring av grillbu/lysthus - 99/38
PS 59/15
Klage på dispensasjonsvedtak fra plankrav § 12-1, gnr
62 bnr 13
Saker til behandling
Saker til behandling
PS 47/15 Referatsaker
RS 24/15 Fylkesmannen i Nord-Trçndelag - forelçpig melding - klage på vedtak
vedr. dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for prçveuttak av naturstein 116/2
RS 25/15 Fylkesmannen i Nord-Trçndelag - forelçpig melding - klage på vedtak
om dispensasjon fra PBL og kommuneplanens arealdel vedr. tiltak for 4
uteliggere i Vasslibukta
RS 26/15 Beh. etter Havne- og farvannsloven
RS 27/15 Beh. etter Havne og farvannsloven sçknad flytebrygge Gnr.43 bnr.28
Turid og Thomas Finne.
RS 28/15 Cheila Breivik - svar vedr. sçknad om grillhus - 26/32
RS 29/15 NTE Nett AS - Svar vedr. melding om foreleggingspliktig tiltak ID
18102 - Ombygging av hçyspent/lavspent distribusjonsnettet Bogen-Hiller
Saker til behandling
PS 48/15 Referatsaker delegerte vedtak
RSD 92/15 Delegasjonssaksnr. 92/15 - slettet
RSD 93/15 Monika Hansvik - dispensasjon fra PBL`s § 1-8 og
kommuneplanens arealdel, samt tillatelse til oppfçring av uthus / utedo - 3/1/3
Sandhalsen
RSD 94/15 Jann Magne Tangen - tillatelse til tiltak - riving av garasje - 80/10
RSD 95/15 Petter Brun - endring av ansvarsrett for del av arbeider knyttet til
bolig - 62/359
RSD 96/15 Stein Arve Holmvik - svar på sçknad om bygging av landbruksveg 124/16
RSD 97/15 Ragnar Eiternes - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppfçring av
tilbygg bolig - 98/41
RSD 98/15 Adam Pakula - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppfçring av
garasje og lager - 133/17
RSD 99/15 Bjçrnar Lilleby - tillatelse til tiltak - bruksendring fra barnehage til
bolig - 33/8/86
RSD 100/15 Delegasjonssaksnr. 100/15 - slettet
RSD 101/15 Oddvin Klokk - tillatelse til tiltak - oppfçring av garasje - 2/5/64
RSD 102/15 Steinar Skaftnesmo - innvilgning av sçknad om tilskudd til
drenering av jordbruksjord - 63/5 - 62/3
RSD 103/15 Stine Brubak og Tommy Engebretsen - utslippstillatelse for
fritidsbolig - 81/84
RSD 104/15 Olav Andre Fjær - svar på sçknad om tilskudd til drenering av
jordbruksjord - 73/2
RSD 105/15 Bjçrnar Hiller - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og
PBL`s § 1-8, samt tillatelse til tiltak for anlegg av flytebrygge m/landgang i
tilknytning til 85/4 Hiller
RSD 106/15 Birger Brandtzæg - svar på sçknad om fradeling av tomt - 33/8
Abelvær Gård
RSD 107/15 Kjell Bjçrnar Holand - innvilgelse av sçknad om tilskudd til
drenering av jordbruksjord - 26/1
RSD 108/15 Midt Norsk Havbruk AS - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett oppfçring av tilbygg til næringsbygg - 112/1/1
RSD 109/15 Tove og Kenneth Øvereng - tillatelse til tiltak - oppfçring av bolig 101/50
RSD 110/15 Einar Bredesen - innvilgelse av sçknad om tilskudd til drenering av
jordbruksjord - 66/5
RSD 111/15 Delegasjonssaksnr. 111/15 - slettet
RSD 112/15 Norbolig As - svar på sçknad om dispensasjon fra PLB § 12-1 for
oppfçring av 16 leiligheter - 62/13
RSD 113/15 Kine Jeanette S. Johansen - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett endring av fasade og riving av veranda - 62/1/126
RSD 114/15 Aslaug Hestç - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - tilbygg
våningshus - 23/1
RSD 115/15 Leif Kåre Øren - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - tilbygg bolig 62/138
RSD 116/15 Dagrunn Johansen - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppfçring
av nytt inngangsparti m.v. - 2/39
RSD 117/15 Kitt Aspnes - dispensasjon fra reguleringsplanbestemmelser, samt
tillatelse til tiltak - oppfçring av uthus/anneks - 138/17
RSD 118/15 Finnestranda Grendelag - dispensasjon fra PBL`s § 1-8 og
kommuneplanens arealdel, samt tillatelse til tiltak - anlegg av flytekai
m/landgang - 60/1
RSD 119/15 Yngve Pedersen - tillatelse til tiltak - påbygg bolig - 32/39
RSD 120/15 Ole Johan Laukvik - svar på sçknad om godkjenning av plan for
nydyrking - 1/7
RSD 121/15 Olav Wassås - svar på sçknad om deling/rekvisisjon av oppmåling
- 72/6
RSD 122/15 Rannveig Holm og Ole Holm - svar på sçknad om
deling/rekivisisjon av oppmåling - 62/184
RSD 123/15 Arnt Storç - svar på sçknad om dispensasjon fra driveplikt på
eiendom - 54/11
RSD 124/15 Odd Arne Reiersen - tillatelse til tiltak - oppfçring av tilbygg bolig
og dispensasjon PBL`s § 1-8 - 3/5 Solhaug
RSD 125/15 Kirsten Nesset - svar på sçknad om dispensasjon fra forbudet mot
motorferdsel i utmark - helikoptertransport
RSD 126/15 Tore Ramfjord, Karin Flçan og Kjell Tinglum - svar på sçknad om
dispensasjon fra kravet om ti års skriftlig jordleiekontrakt
RSD 127/15 Lars Petter Heimsnes - dispensasjon for helikoptertransport til
Erikfjellet
RSD 128/15 Jon Langstrand - svar på sçknad om bygging av landbruksveg 79/1
RSD 129/15 Helge Finseth - tillatelse til tiltak - oppfçring av tilbygg garasje 99/1
RSD 130/15 Svein Gustav Sinkaberg - ansvarsrett for rçr- og
sanitærinstallasjoner vedr. oppfçring av fritidsbolig - 32/61 Storjuvika
RSD 131/15 Knut Henning Rosenvinge - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett oppfçring av redskapshus/lager - 130/1
RSD 132/15 Laugen UL - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppfçring av
lager - 27/31 - 27/1
RSD 133/15 Idar Ulsund - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og
tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppfçring av tilbygg hytte - 54/28/24
RSD 134/15 Per Olav Schiager - tillatelse til tiltak - ombygging/tilbygg
driftsbygning - 30/9
RSD 135/15 Tove Solvang og Åke Rçnningen - tillatelse til tiltak - oppfçring av
fritidsbolig - 99/56
RSD 136/15 Mats Øren - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - bruksendring til
boligformål - 62/289
Saker til behandling
Saker til behandling
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
1/5
2015/206-2
Torhild Libjå
19.03.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
49/15
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
04.06.2015
Sak:
Egil Kjølsøy - Søknad om fradeling av areal fra
eiendommen gnr. 1 bnr. 5
Vedlegg:
1 Egil Kjølsøy - søknad om deling/rekvisisjon av oppmåling - 1/5
2 Kartutsnitt
3 Utfyllende opplysninger omkring deling av eiendommen Elverom gnr 1 bnr 5
4 Gårdskart
Bakgrunn
Egil Kjølsøy søker om fradeling av ca 26 dekar fra eiendommen Elverom, gnr. 1 bnr. 5.
Eiendommen ligger ca 1 km vest for Torstad kirke, i et LNF-BFE område.
Formålet med fradelingen er tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 1 bnr. 37 og selge resten
av eiendommen som egen selvstendig bolig/landbrukseiendom.
Eiendommen består i følge gårdskart av følgende arealressurser:
5,8 dekar dyrka jord
37,9 dekar produktiv skog
138 dekar uproduktiv skog
228,5 dekar annet areal
Totalt 410,3 dekar
Bebyggelsen på eiendommen består av 11 bygninger:
 Bolighus, 1920
 ”Gammelfjøset” 1922
 Hønsehus 1, 1967
 Kyllinghus, starthuset 1969
 Hønsehus 2, burhuset, 1971
 Garasje, 1973
 Kyllinghus, oppvekst, 1975
 Aggregatbygning, nåværende, 1975
 Naust, 1976
 Verksted, 1982
 Gjødselsilo, 1990
Eiendommen har vært drevet som et fisker-bondebruk/selvforsyningsbruk frem til 1965. Det
ble da bygd opp driftsbygninger som ble brukt som avelssenter for verpehøner og
eggproduksjon. Denne driftsformen foregikk frem til 1995. Søker har hatt hjemmelen på
eiendommen siden 1986, og tidligere eier hadde borett frem til 2014. Søker bor på fradelt
tomt, gnr.1 bnr. 37 sammen med sin kone. Denne tomten grenser til eiendommen gnr. 1 bnr.
5. De ønsker ikke lengre å sitte med ansvaret for den store bygningsmassen som krever
betydelig med vedlikehold hvert år. Derfor kommer de med en søknad om fradeling av et
areal på 26 dekar areal bebygd med to driftsbygninger/uthus. Dette arealet består av 2,5 dekar
dyrka mark, ca 15 dekar produktiv skog, 1,1 dekar jorddekt fastmark og 8,6 dekar skrinn
fastmark. Arealet er tenkt brukt som tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 1 bnr. 37. Denne
vil bli totalt ca 28,5 dekar.
Resteiendommen vil bli på ca 384 dekar og være konsesjonspliktig.
Lovanvendelse:
Søknaden blir å vurdere etter jordlovens §§ 1, 12.
Formålet med jordloven § 1 er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en
tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på
hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger.
Det er ikke lengre et delingsforbud, men deling av eiendom som er nyttet eller kan nyttes til
jordbruk må fremdeles godkjennes av departementet.
For at deling kan godkjennes skal det etter § 12 tredje ledd legges vekt på om delingen legger
til rette for en tjenlig variert bruksstruktur. De landbruksmessige hensynene vurderingen skal
ta utgangspunkt i er hensynet til vern om arealressursene, om delingen fører til en
driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for
landbruket i området. Selv om det etter disse vurderingene ikke ligger til rette for å gi
godkjenning, kan godkjenning gis dersom deling ivaretar hensynet til bosettingen i området.
Vurdering
Jordlovens § 12 gjelder for eiendommer som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller
skogbruk. I vurdering av om eiendommen blir regnet som landbrukseiendom skal man ta
utgangspunkt i hva en eier med alminnelige kunnskaper kan få ut av eiendommen.
Eiendommen gnr. 1 bnr. 5 var tidligere et selvbergingsbruk der de drev både fiske og
jordbruk. I en periode fra 1967 til 1995 var det eggproduksjon på eiendommen.
Man anser eiendommen, til tross for marginale ressurser, å være en landbrukseiendom.
”Omsynet til vern av arealressursene”
Begrepet arealressurser omfatter ulike ressurser enten de består av jord, skog, bygninger eller
retter. Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen ved å
dele fra areal eller bygninger.
Eiendommen består av totalt 410 dekar hvorav 5,8 dekar er dyrka jord fordelt på 4 teiger, 38
daa produktiv skog, 138 dekar uproduktiv skog og 228 dekar fastmark. Dette arealgrunnlaget
er for lite til å kunne drive eiendommen som en tradisjonell landbrukseiendom. Dyrka jord
arealet blir i dag bortleid. To av teigene med dyrka jord er på i overkant av to dekar hver.
Omsøkt fradeling vil føre til at disse blir fordelt på to eiendommer.
Bygningsmassen på eiendommen består av totalt 11 bygninger. Ingen av disse er i bruk pr. i
dag og krever en del kostnader for å holdes i stand. Søker ønsker derfor å kvitte seg med 9
bygninger.
Det ligger ingen tanker om bruksrasjonalisering bak ønsket om fradeling. Søker ønsker at
omsøkte 26 dekar skal legges til konas boligeiendom, gnr. 1 bnr. 37, og selge
resteiendommen til noen som kan bosette seg her og drive en eller annen form for næring. De
omsøkte 26 dekar er de mest produktive arealene på eiendommen og det at disse blir lagt til
en boligeiendom kan føre til at de etter hvert kommer ut av drift.
Fradelingen vil føre til en boligeiendom på totalt 28,5 dekar og en landbrukseiendom på ca
384 dekar. Landbrukseiendommen har i utgangspunktet marginale ressurser og dersom den
blir fradelt noen av de mest produktive arealene vil dette kunne være av stor betydning for
rest eiendommen.
”driftsmessig god løsning”
Fradelingen av dyrka jord og produktiv skog med høy bonitet med formål tilleggsareal til en
boligeiendom vurderes ikke å være en driftsmessig god løsning for landbruket.
”Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området.”
Det at dyrka jordareal blir lagt til en boligeiendom kan føre til driftsmessige ulemper for
driften av arealene. Det være seg både adkomsten til arealene og driften av disse. I dag blir
dyrka jorda bortleid til foretak som nytter arealene til grovforproduksjon, men arealene er av
en slik beskaffenhet at det på sikt muligens kan bli benyttet som beite. Dersom
jordbruksarealene ligger til en boligeiendom kan det føre til restriksjon i bruken av disse. Det
er ikke alle huseiere som er like glad i å ha beitedyr gående kloss inntil husveggene.
Hensynet til kulturlandskapet vil bli ivaretatt.
I følge § 12 fjerde ledd er det åpnet for at man kan gi samtykke til deling selv om det er
avslag etter hensynene i tredje ledd. Dette gjelder dersom fradelingen gjelder boligformål.
I omsøkt sak vil ikke fradelingen påvirke bosettingen hverken i området eller på
eiendommen. Hensikten med fradelingen er å gjøre boligeiendommen større.
Naturmangfoldloven §§ 8- 12.
Omsøkt fradeling vurderes ikke å komme i konflikt med momentene i Naturmangfoldloven
§§ 8-12
Fradeling av produktive jord- og skogbruksareal som ikke har bruksrasjonalisering som
formål, men tilleggsareal til boligtomt, er ikke en utvikling vi ønsker oss i kommunen og det
vil derfor ikke gis tillatelse til fradeling som omsøkt.
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i jordloven § 12 avslås søknad om deling av eiendommen gnr. 1 bnr. 5 som
omsøkt.
Vedtak er gjort i henhold til delegasjonsreglement 7.1.17.
Søknad om deling/rekvisisjonav oppmåling
framsettesI medholdav plan. og bygningslovens(pb1)§' 2 o —
SelcratderdrekvIsisionen
og lov om elendomaregIstrelng(matrIkkeIloven).kepIttel3 og 7:
, bokatav
Plassforkommunenssternpel
C
Alle relevante punkter fra 1 - 7 må vtere utfyit
Hvls plassenangel, benytt eget vedtegg
Søknadensendes
Nærøy kommune
Idrettsvegen 1
7970 Kolvereid
D tpl,(
fiSia`koa p
Eiendornsadresse
Bnr.
Gnr.
(medbloid(bokstaver)
11(emmelshaver(e)
Underskrift
Gnr,
Bnr.
Eiendomsadresse
(medb5J)kkbokstøVer)
Hjemmelshaver(ef
Bnr.
Elendomsadresse
kiernmels(e)(med.blokkbokstaver)
Underskrrft
Gnr.
Underskrift
Eiendomsadresse
Bnr.
Gnr.
(medblokkbokstaver)
Hiemmelshaver(e)
Underskrift
Seknedenøelder:
2
(parseH)Medoppmålingsforretning
opprettingav ny grunneiendom
1) Legg ved situasjonskart
som viser hvilket
areallgrensedet søkes
om.
medoppmålingsforretning
grensejustering
(vesentlig ved veiformål)
arealoverføringmedoppmålingsforretning
Legg ved kartutsnItt
som viser hvIlket areal,
punkteller grense det
sekes om.
innløsingav festegrunn(medoppmålingsforretning)
opprettingav anleggseiendom
klarieggingav eksisterendegrense
utearealtileierseksjonmedoppmålingsforretning
JEI
2)
Legg ved milebrev,
skyldellngsforretningeller
festekontrakt.
annet:
2 b Parsellen(() skal brukestIl:
Selvstendig
Parsellnr
1
(4
Formål
Areal(ca areal)
(; C
m3
2
m2
3
m2
m2
4
bruksenhet
Tittelmsparsell
o
o
o
tilgnr/bnr.
Tilleggsparseti
Gnr.
Bnr.
Gnr.
Bru.
Gnr.
Bnr.
Gnr.
Bnr.
ePsPPns4~11M"
Det søkesom dispensasjonfra:
1:1 plan-og bygningsloven
fl
forskrift
fl
fl
fl
vedtekt
plan
annet(Spesifisernærmerei følgebrevet)
skalbegrunnes
Dlspensasjonssøknader
sierskllt,jf, pbl § 19-2 av 27.06.2008,
Begrunnelsefor dIspensasjonenskalgls
på egetark.
Gnr.
Bnr.
Eierstfesters navn og adressel
Fnr.
.
---,.,,
k ,\.,, \, •,,
C1.4....\
:
-
_5 b Atkomat- jf. phl§ 27-4 og vegloven §§ 40-43
Hvaslagsvelvil ny parsellha atkomstfra?Ny
avklerselellerutvidetbrukav ekslsterende?
O Riksvei
SFyikesveiLiNy
veiLiUtvidet
Kommunal
Privat veigitt
gitt?
Eravkjørselstillatelse
'5 c Vata1avløp
Vannforsyning
pb1§ 27-1 :
-
avkjørselsavkjørsel fra offentlig vei (plan må vedlegges)Hvis
tillatelse tkiligere
bruk av eksisterende avkjørsel
er
må dokumentasjon
vedlegges.
E
JANEI
pbt§ 27-1 og 27-2
• Offentlig vannverkI
Privat fellesvannverk. Tilknyttingstillatelse vedlegges.
Li Annet
fellesanlegg
Offentlig avløpsanleggPrivat
Avløp
pb1§ 27-2:
Li Privat enkeltanlegg
Li Utslippstillatelse
Søknad om utslippstillatelse vedlegges
gittLi
<61Jass for opplisti rtgtawyetilegg
Vedl.
nr.:Beskrivelse
Vedl.
nr.:.BeskrivelSe
6
1_S
2
3
7
.
8
9
4
10
7 OpPlysnirkgeroin tstÅerog isøkers oridersWdrt
_
Søkersnavnog underskrIft
Dato
.
Søkersunderskrift
Sekersnavn(medblokkbokstaver)
Postadresse
Adresse
:Telefon
E-postadresse
;
C
•-
Mottaker av faktura (fylles bare ut dersom mottaker av faktura er en annen enn søker)
Nevn
Adresse
Postadresse
Landbrukseiendom1751 - 1/5
Markslag(AR5) 13 klasser
25
Kvernavika
Abr>h›--
8.6
ar
0
20
40
60m
Målestokk 1:2000 ved A4 liggende utskrift
landskap
Dato: 2015-03-03 11:17:13 - Side 1 av I
Egil Kjølsøy,
7940 Ottersøy.
190315.
Nærøy Kommune,
Landbruksavdelingen,
Idrettsvegen 1,
7970 Kolvereid.
Utfyllende opplysninger omkring deling av eiendommen Elverom, G.nr 1, og
br. Nr 5, Nærøy.
Bakgrunnen til bruket.
Som de fleste av de andre brukene under g. nr. 1, er dette bruket et gammelt strandsitterbruk,
tidligere kalt Abrahamsviken. I dag er det denne delen til venstre i kartbildet ut mot elvemunningen
og Nærøysundet. Den østlige delen med navnet Glåmoen, ble lagt til ved kjøp samtidig med Elverom i
1920. Da ble disse parsellene kjøpt av min bestefar John Kjølsøy.
Han bygde da opp bruket til et vanlig fiskerbondebruk/selvforsyningsbruk
med fjøs og bolighus.
Fjøset rommet en ku, en kalv, tre lamsauer, en gris og fire høner. Det meste av jorda var
selvdrenerende sandjord og brattlendt, meste var ljålandskap, målsatt til 20 dekar. I dag er dette
arealet bygget ned og det gjenstår ca. 5 dekar maskinland. Det blir høstet av naboen i dag.
Bruket beholdt sin opprinnelige driftsmåte frem til 1965.
Det var da overtatt av min far Erling Kjølsøy.
Da han var skadet etter en arbeidsulykke, omskolerte han seg til å drive med oppdrett av livkyllinger
for eggproduksjon og bygget om og ut for avIssenter for verpehøner og en eggproduksjon med 3800
høner. Dette krevde en omfattende bygningsmasse på eiendommen og var tilnærmet ferdig utbygget
i 1975. Da var undertegnede med i driftsbildet. Bruket rommer i dag i alt 11 bygninger.
Denne driftsformen eksisterte fra 1967 til 1995. Da var det slutt.
I utbyggingstiden gav daværende herredsagronom Eidshaug bruket ny betegnelse. Han kalte det
tomtebruk,
noe som kan synes riktig også i dag.
Fra 1986 og til i dag er bruket eiet av undertegnede og min kone Gunnhild. Min far hadde borett og
kår frem til sin død i 2014.
Da jeg i mellomtiden er blitt pensjonist, er det av liten verdi for oss å sitte på all denne
bygningsmassen som krever betydelig vedlikehold hvert år. Det aller meste blir også stående tomt.
Vi bor jo fremdeles innen gårdens grenser på fraskilt tomt, Knausen gnr. 1, brnr. 37. Eier Gunnhild
Kjølsøy.
I denne settingen er vi kommet frem til at det beste ville være å dele opp bruket i omtrent to like
deler langs en grenselinje som gir et fremtidig godt eierbilde for nye og gamle brukere i landskapet.
På denne måten kvitter jeg meg med i alt 9 bygninger og sitter igjen med to bygg fra bruket tilknyttet
br.nr. 37 for fremtiden.
Hovedveien fra Fy 543 vil ligge på de nye eierne av eiendommen, mens gårdsveien til br.nr. 37 vil
være den samme som eiendommen Kvernviken også benytter i dag. Avtaler om vedlikehold av
tilkomstveier må skrives på nytt.
Utmark inne i nordsida av Høgråna vil tilfalle nye eiere da den utmarka allerede i dag er tillagt br.nr.
5. Andre rettigheter til sjøen blir beholdt av br.nr. 5. Rettigheter utenom dette finnes ikke.
Jeg har nummersatt bygningene etter byggeår unntatt boligen på br.nr 37, og lister disse opp slik:
Bolighuset fra 1920.
Gammelfjøset 1922.
Hønsehus 1, 1967.
Kyllinghuset, starthuset 1969.
Hønsehus 2, burhuset, 1971,
Garasjen, 1973,
Kyllinghuset, oppvekst, 1975.
Aggregatbygning, nåværende, 1975.
Naustet, 1976.
Verkstedet, 1982.
Gjødselsiloen, 1990.
Det er ikke oppfattet at eiendommen er konsesjonspliktig eiendom lenger.
Den vil fortrinnsvis selges til kjøper som kan utnytte de bygninger som ligger på bruket og kan bli til
gagn for bygda videre.
Ny grenselinie er trukket opp på kartet som ligger ved, med en markert strek mellom to stjerner.
Østre grense mot eiendommen nr. 37, blir tatt bort og blir nytt tun for ny eiendom med br.nr. 37 og
bære navnet Knausen videre.
Dette til litt bakgrunnsstoff
Egil
Isøy.
for saken med deling av eiendommen
Elverom i Nærøy.
SITUAWONSKART
Gnr: 1Bnr:
5Fnr:
0Snr:
0
8endom:
Adresse: 7940 OTTERSØY
Hj.haver/Fester:
WERØY
KOMMUNE
Dato: 19/3-2015Sign:
Målestokk
1:3000
)et tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledningerlkabler, kummer
n.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.
Markslag (AR5) 13 klasser
0
100
200
300m
Målestokk 1 : 10000 ved A4 utskrift
Utskriftsdato: 26.05.2015
GÅRDSKART
1751-1/5
Tilknyttede grunneiendommer:
1/5
TEGNFORKLARING
=
5
6
S
H
M
L
i
1
Fulldyrka jord
Overflatedyrka jord
Innmarksbeite
Skog av særs høg bonitet
Skog av høg bonitet
Skog av middels bonitet
Skog av lav bonitet
Uproduktiv skog
Myr
Åpen jorddekt fastmark
Åpen grunnlendt fastmark
Bebygd, samf, vann, bre
Ikke klassifisert
Sum:
Kartet viser en presentasjon av valgt type
gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises
AREALTALL (DEKAR)
5.8
0.0
0.0
0.0
17.3
20.6
0.0
138.0
15.0
6.9
202.4
4.2
0.0
410.2
bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal-
5.8
statistikken viser arealer i dekar for alle
teiger på eiendommen. Det kan forekomme
avrundingsforskjeller i arealtallene.
Ajourføringsbehov meldes til kommunen.
175.9
Arealressursgrenser
Eiendomsgrenser
224.3
4.2
410.2
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
27/16
2015/306-3
Torhild Libjå
11.05.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
50/15
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
04.06.2015
Sak:
Rigmor og Gunnar Åge Bull - Søknad om fradeling av
bebyggelse fra eiendommen gnr. 27 bnr. 16
Vedlegg:
1 Rigmor og Gunnar Åge Bull - søknad om deling av grunneiendom - 27/16
2 Kartutsnitt
Bakgrunn
Det søkes om fradeling av bebyggelsen på 3,5 dekar fra eiendommen Laugmoen, gnr. 27 bnr.
16. Bakgrunnen for ønsket er å selge rest eiendommen som tilleggsareal til gårdsbruk i drift.
Eiendommen ligger i et LNF område på Lauga og består i følge gårdskart av følgende
arealressurser:
55,2 dekar fulldyrka jord
19,4 dekar innmarksbeite
4,5 dekar uproduktiv skog
4,4 dekar fastmark
3,5 dekar bebygd
Totalt 93 dekar
Bebyggelsen på eiendommen består av driftsbygning, uthus og to bolighus som i matrikkelen
er registrert som våningshus og enebolig.
Det er ikke selvstendig drift på eiendommen, jordbruksarealet er leid bort til nabobruk.
Lovanvendelse:
Søknaden blir å vurdere etter jordlovens §§ 1, 12.
Formålet med jordloven § 1 er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en
tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på
hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger.
Det er ikke lengre et delingsforbud, men deling av eiendom som er nyttet eller kan nyttes til
jordbruk må fremdeles godkjennes av departementet.
For at deling kan godkjennes skal det etter § 12 tredje ledd legges vekt på om delingen legger
til rette for en tjenlig variert bruksstruktur. De landbruksmessige hensynene vurderingen skal
ta utgangspunkt i er hensynet til vern om arealressursene, om delingen fører til en
driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for
landbruket i området. Selv om det etter disse vurderingene ikke ligger til rette for å gi
godkjenning, kan godkjenning gis dersom deling ivaretar hensynet til bosettingen i området.
Vurdering
”Omsynet til vern av arealressursene”
Fradeling av gårdstun der formålet er å selge resteiendommen som tilleggsjord til gårdsbruk i
drift, kan godkjennes.
”Driftsmessig god løsning”
Søker kjøpte denne eiendommen i oktober 2014, og i konsesjonssøknaden for eiendommen
gnr. 27 bnr. 16 ble det oppgitt at hensikten med kjøpet var å selge den som tilleggsareal til
eiendommen gnr. 27 bnr. 6. Dette vurderes som en god løsning. Det at et bruk får styrket sitt
ressursgrunnlag vil som regel føre til at driftskostnadene blir redusert.
”Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området.”
Fradelingen av et gårdstun til boligeiendom kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for
landbruket i området. Det kan føre til konflikter når det gjelder tråkk og slitasje på
jordbruksareal, beitedyr, helge eller nattearbeid. I dette området er det flere fradelte
boligtomter som grenser til jordbruksareal. Omsøkt fradeling vurderes ikke å føre til økte
drifts- og miljømessige ulemper som taler mot at fradeling kan godkjennes.
Hensynet til kulturlandskapet vil bli ivaretatt.
Omsøkt fradeling vurderes ikke å komme i konflikt med momentene i Naturmangfoldloven
§§ 8-12
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i jordloven § 1 og 12 godkjennes fradeling av tunet på eiendommen gnr. 27
bnr. 16 med et areal på 3,5 dekar med vilkår at resteiendommen blir solgt som tilleggsareal til
et gårdsbruk i drift.
Vedtak er gjort i henhold til delegasjons reglement 7.1.11.
Journalnummer
Rekvisisjon av kartforretning
Søknad om deling av grunneiendom
jf. kap 2 og 3 i delingsloven av 23. juni 1978 med tilhørende
forskrifter og §§ 63 og 66 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985
/-
5/3cE,
FIE(L
Til oppmålingsmyndigheten
Næroy Kommune
7970 KOLVEREID
Rekvisisjonen/søknaden
Gnr.I
Eiendom
før deling
gjelder
Bnr.I
Festenr.
ISeksjonsnr.
2716
Bruksnavn/adresse
LAUGMO
Kartforretning over:
A - hele grunneiendommen
ffi
Det
rekvireres/
søkes om
uten deling
D
E
13- festegrunn
c
-
enkelte grensehnjer, -justeringer
Grensepåvisning etter målebrev
Deling av grunneiendom med
kartforretning over parsell
IIIAnnet:
Deling i hht
pb1 § 63
Reguleringsplan•
Godkjent tomtedelingsplan
forskrift•
kommuneplan
- jf. pb1 § 7, fra bestemmelser i:
Søknad om
dispensasjon
Arealoppgave
Bebyggelsesplan
plan- og bygningslov•
i daa (for landbruksmyndigheten
vedtekt
2
3
4
OverflateFulldyrka dyrka
Produktiv Produktni
areal
barskog lauvskog
areal
Gnr , bnr , festenr.
7716
55.2
reguleringsplan
Privat forslag
bebyggelsesplan
og Statistisk Sentralbyrå)
1
Eiendommen FØR
deling/bortfesting
•
Ii
5
19.4
6
Annet
skogareal
7
Myr
4,5
8
9
10
Annet
ubebygd
areal
Bebygd
areal
Sum
areal
Dyrkbart
(2-7)
10.4
3.5
93.0
4.0
3,5
3,5
.
Areal som ønskes
fradelt/bortfestet (i alt)
jf 7 - besknv arealet
Fradelingen omfatter bestående Qardstun med bebyggelse.
Andre opplysrfnger
og underskrift
Andre
opplysninger
(f. eks. andre
rettighetshavere av
betydning
Navn
Hjemmelshaver(e)
I Telefon
Gunnar/Rigmr
Bull
91154850
Adresse
I Postnr
7970
Korsskogan
Sted
Underskrift
Korsskogan
I Dato
22.03.2015
I Underskrift
/
fl
K-blankettnr. 705801 Forlag: Sem 8 Stenersen ProkomAS, Oslo 11-1997/6-2004RF
144.)
I Poststed
Kolvereid
,
L.
1,.
L__.),
1 (
(7)-7K'r
77„8271
Side 1 av 4
OPPLYSNINGER
TIL REKVISISJONISØKNAD
- fylles ut av søker
Nabooppgave
Det må legges ved kart/orienterende riss og andre dokumenter som viser grenser og naboforhold. Nabooppgaven
fylles ut. Ved søknad om deling må det legges ved gjenpart av nabovarsel og kvittering for at varsel er gitt/sendt.
Bnr.
Gnr.
Festenr.
nedenfor må
Eierslfesters navn og adresse
27
5
Jarle Strandvahl , 7970 Kolvereid
27
6
Geir Olav Bull. 7970 Kolvereid
27
Coop Kolvereid, 7970 Kolvereid
27
Roald Gravseth, 7970 Kolvereid
27
Ann Kattrin og Geir Eidsmo, 7970 Kolvereid
Parsell(er) det er søkt fradeling for
Gnr./bnr.
Selystendig bruksenhetTilleggsareal
Parsellen(e)
skal
benyttes
til
til:
i":. BolighusOffentlig
I
virksomhe
III FritidshusI
Landbruk/fiske•
Offentlig friluftsområde
Offentlig veg
lndustn/bergverkNaturvem•
Annet kommunikasjonsareal/tekn.
anlegg
Varehandel/bank/
wf forsikring/hotell/restaurant
P'.Riks-/fylkesveg01
Kommunal veg•
Privat veg
Atkomst
pbl § 66.1
vegloven
§§ 40-43
Ny avkjørsel fra offentlig veg
Avkjørselstillatelse
gitt
Vannforsyning
14 Offentlig vannverkPrivat
pb1§ 65
III Annet:
111Offentlig avløpsanlegg
Avløp
pb1§ 66.2
•
Utslippstillatelse gittel
•
.
1.1
Utvidet bruk av eksisterende avkjørsel
Søkn. om avkj.tillatelse
vecliegges
•
Atkomst sikret ifølge vedlagte dokument
fellesvannverk. Tilknytningstillatelse
ili
å
Privat enkeltanlegg
Privat fellesanlegg
-
vedlegges
beskriv
Søkn. om utslippstillatelse
Avlop m/ 4m3 slamtank.
vedlegges11
Avløp sikret ifølge vedlagte dokument
Spesifikasjon av parseller det er søkt om fradeling for
Parsell
nr.
Areal
ca m2
K-blankett nr. 70580
Parsell skal benyttes til
Navn og adresse på ev. kjøper/fester
Forlag, Sern & Stenersen ProkomAS, Oslo 11-199716-2004RF
Joumalnummer
Side 2 av 4
DENNE SIDE ER RESERVERT OFFENTLIGE MYNDIGHETER
Planstatus
FOR BEHANDLING AV SØKNADEN
Fylkesplan
Reguleringsplan
Kommuneplan
Bebyggelsesplan
J
Uttalelser fra/vedtak av -
Ingen plan
Uttalelse/
vedtak datert
Saken sendt
Merknader
jordlovsmyndighet
vegmyndighet
helsemyndighet
Uttalelser
friluftsmyndighet
forurensningsmyndighet
•
el
•
Behandling
Dato
Ill Etter delegasjon
Sak nr.
II1 Av bygningsrådet
Notater
Vedtak
Oversendes
til videre
behandling
K-blankett nr. 705801
Sted
IDato
Forlag: Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo
jUnderskrift
11-1997/6-2004
RF
Side 3 av 4
REKVISISJON AV KARTFORRETNING/SØKNAD
OM DELING AV GRUNNEIENDOM
Noen
Denne blanketten brukes ved 5 forskjellige oppmålingsarbeider.
krever godkjenning av kommunen. Andre krever ingen spesieil tillatelse
av offentlig myndighet.
- Veiledning
Dersom saken krever uttalelse eller godkjenning av annen myndighet
skal bygningsmyndighetene
enn de kommunale bygningsmyndigheter,
sørge for innhenting av disse. Dersom søker likevel har innhentet slik
tillatelse (f.eks. avkjørsel), skal kopi av tillatelsen vedlegges søknaden.
Blanketten nevner følgende formål:
Nabovarsling
Rekvisisjon av kartforretning
Kartforretning over hel grunneiendom
Eksisterende eiendomsgrenser måles og kartlegges for hele
eiendommen. Det utarbeides målebrev med bl.a. målsatt kart og
nøyaktig areal over eiendommen.
Ved søknad om deling skal naboer og gjenboere varsles om søknaden.
Det er tilstrekkelig at nabo/gjenboer skriftlig blir varslet om hvilket tiltak
som tenkes satt i verk og at saken kan sees på ansvarlig søkers adresse
innen 14 dager etter at kvittering for nabovarsel foreligger. Det benyttes
egen blankett for nabovarsel.
Slik forretning krever ingen spesiell tillatelse av offentlig myndighet.
Arealoppgave
Kartforretning over festegrunn
Areal som skal festes bort (leies bort) merkes og måles. Det utarbeides
målebrev med nøyaktig areal og målsatt kart. Arealet får et festenummer
under eiendommens bruksnummer.
For arealoppgaven
arealdefinisjoner:
Dersom arealet skal festes bort for mer enn 10 år, må bygningsrådet
delingstillatelse før forretningen gjennomføres (jf. punkt E).
gi
Kartforretning over enkelte grenselinjedgrensejustering
Grense (eller del av grense) males og kartlegges. Det utarbeides
målebrev med nøyaktig kart over grensene.
Ulagelige grenser kan justeres ved forretningen.
Slik forretning krever (som hovedregel) ingen spesiell tillatelse av
offentlig myndighet.
Grensepåvisning etter målebrev
Grensepunkt blir pavist og om nødvendig avmerket i overensstemmelse
med eksisterende målebrev.
på
Dersom det tidligere bare er holdt skylddelingsforretning
eiendommen, må det som regel holdes kartforretning (jf. punkt A og C).
Forretningen
krever ingen spesiell tillatelse av offentlig myndighet.
på forsiden av søknaden er det følgende
Areal som er brutt opp til vanlig plogdybde og som fortsatt kan pløyes.
Areal som er rydda og brutt opp tilstrekkelig til at det er egnet for
maskinell slått eller beite. Kulturbeite tas med dersom det er inngjerdet
og blir gjødslet.
Skog med produksjonsevne over ca. 0,1 m3/daa pr. år, hvor bartrær
dominerer skogbildet før awirkning.
Skog med lavere produksjonsevne enn 0,1 m3/daa pr. år.
Myr som ikke er oppdyrket eller grøftet for skogreisning.
Impediment, fastmark over skoggrensen ol.
10. Areal som søkeren vurderer som teknisk mulig og økonomisk
forsvarlig å dyrke opp.
Underskrift
Som hovedregel skal rekvisisjon på kartforretning eller søknad om deling
underskrives av den som har grunnbokshjernmel til eiendommen, dvs.
Det finnes en del
står som eier i grunnboka hos tinglysingsdommeren.
spesielle tilfeller hvor også andre kan være rekvirent, etter delingsloven
§§ 2-1 og 3-1.
Eksempel pikart som vedlegges s knaden:
Søknad om deling
Deling av grunneiendom med kartforretning
En delings- og kartforretning er en nøyaktig beskrivelse og registrering
av ny eiendom.
En del av eiendommen (parsell) skilles ut og blir en egen grunneiendom
(får eget bruksnummer). Grensene for den nye eiendommen avmerkes
og males. Det utstedes målebrev på den nye eiendommen med bl.a.
målsatt kart og nøyaktig areal.
Før det foretas deling av eiendom, må kommunen ha gitt tillatelse
Krav til søknad om deling
Denne blanketten bør benyttes ved søknad om deling.
For areal som skal bebygges, vil kommunens delingstillatelse også være
forhåndstilsagn om at arealet tillates bebygd. (Fullstendig søknad om
byggetillatelse må likevel sendes inn på vanlig måte.)
For nærmere beskrivelse av de krav til dokumentasjon som stilles til
søknad om deling, vises til plan- og bygningsloven §§ 63 og 66.
Her nevnes kort:
-kart eller skisse som viser hvordan delingen ønskes utført.
-for byggetomt, hvordan atkomst og bortledning av avløpsvann kan
sikres. Ved private enkeltanlegg og private fellesanlegg for avløps
-vann, krever kommunen vanligvis at søknad om utslippstillatelse
fremmes samtidig med søknad om fradeling av byggetomt (jf.
forurensningsloven og forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg).
PARSELL AV
17/139
17f89
PARSELL AV:
7 Br9 99
GIr.
7
Savei.
K-blankett nr. 705801
Forlag: Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo
11-1997/6-2004
RF
E19.1.1:590 Ekv. lrn
Af9.9I 700 er2
Side 4 av 4
Gardskal - Skog og landska43
22.3.2015
Gårdskart
Nytt søkHjelp
Landbrukseiendom 1751 - 27/16
Gårdskart
Markslag(AR5) 13 klasser
Markslag(AR5) 7 klasser
Erosjonsrisiko
Jordressurs
1:.Endring
rnarkslag(AR5)
Hellingjordbruksareal
%L(1'
Vis gårds-og bruksnr
Bakgrunnskart
Gråtoner
Farger
Raster / N5 (>1:10 000)
Raster / eldre ØK (>1:10 000)
Flybilde
Matrikkelnummer
1751 - 27/16:
AntallFulldyrkaOverflat...Innmarksteigerjordjordbeitehøy
lordregister
Skog,s..
bont
(dekar)
•
1751- 27/16
2
55.2
0
19.4
SUM:
2
55.2
0
19.4
Egne kartiag
[lAndre
kartlag
Arealfordeling
http://gardskartskogoglandsk4p.nolmap.html?komm=17518gnr=278brr=16
Arealfordeling
på teignivå
1/1
Markslag(AR5) 13 klasser
TEGNFORKLARING
0
5
10 15rn
INE
Målestokk 1 : 750 ved A4 utskrift
B
III
Utskriftsdato: 20.03.2015
GARDSKART
1751- 27/16
Tilknyttede grunneiendommer:
27/16
0
L
i
gkog+
landgkap
Fulklyrka j3rd
Overftatedyrka jord
Innmarksbeite
Kartet viser en presentasjon av valgt type
55.2
bakgrunnskart for gjenkjenneise. Areal-
0.0
statiffitken viser areater i dekar for aBe
19.4
Skog av mers høg bonitet
0.0
Skog av heg bonitet
0.0
Skog av middels bonitet
0.0
Skog av lav bonitet
0.0
Upr~
skog
4.5
Myr
0.0
Apen jorddekt fastmark
4.4
Apen grunnlendt fastmark
Bebygd, samf, vann, bre
6.0
Ikke klassrfisert
Sum:
gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises
AREALTALL (DEKAR)
74.6
avrundingsforskjeller i arealtallene.
Ajourføringsbehov meldes til kommunen.
4.5
10.4
3.5
0.0
93.0
teiger på eiendommen. Det kan forekomme
3.5
93.0
—
Arealressursgrenser
o
EierKiontsgrenser
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
1/10
2015/385-3
Torhild Libjå
26.05.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
51/15
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
04.06.2015
Sak:
Jens Ove Torstad - Søknad om fradeling av bolighus fra
eiendommen gnr. 1 bnr. 9, 10 og 12
Vedlegg:
1 Jens Ove Torstad - søknad om deling/rekvisisjon av oppmåling - 1/10
2 Redegjørelse for fradeling av tomt
3 Kartutskrift
Bakgrunn
Det søkes om tillatelse til fradeling av bolighus fra eiendommen gnr. 1 bnr. 9, 10 og 12.
Boligtomta på ca 1 dekar, som ønskes fradelt ligger på tunet til eiendommen og består av
jorddekt fastmark.
Eiendommen gnr.1 bnr. 9, 10 og 12 består av følgende arealressurser(gårdskart):
67,2 dekar fulldyrka mark
7 dekar innmarksbeite
577,9 dekar produktiv skog
773,6 dekar uproduktiv skog
3590,3 dekar annet areal
Totalt 5016,1 dekar
Bebyggelsen på eiendommen består av bolighus, våningshus, driftsbygning, garasje, uthus og
naust. Det er ikke selvstendig drift på eiendommen, dyrka jorda blir bortleid til nabobruk i
drift.
Bakgrunnen for ønsket om fradeling er salg av den resterende eiendom til sønnen.
Lovanvendelse:
Søknaden blir å vurdere etter jordlovens §§ 1, 12.
Formålet med jordloven § 1 er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en
tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på
hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger.
Det er ikke lengre et delingsforbud, men deling av eiendom som er nyttet eller kan nyttes til
jordbruk må fremdeles godkjennes av departementet.
For at deling kan godkjennes skal det etter § 12 tredje ledd legges vekt på om delingen legger
til rette for en tjenlig variert bruksstruktur. De landbruksmessige hensynene vurderingen skal
ta utgangspunkt i er hensynet til vern om arealressursene, om delingen fører til en
driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for
landbruket i området. Selv om det etter disse vurderingene ikke ligger til rette for å gi
godkjenning, kan godkjenning gis dersom deling ivaretar hensynet til bosettingen i området.
Naturmangfoldloven §§ 8-12
Vurdering
Hensynet til vern av arealressursene
Eiendommen har to bolighus på tunet, det som søkes fradelt (fra 1984), og et eldre
våningshus. Pr i dag er det ikke drift på eiendommen. Gnr. 1, bnr. 9, 10 og 12 vurderes heller
ikke til å være av en slik størrelse at det i fremtiden vil være behov for to generasjoner (to
boliger) for å kunne drive denne. Fradelingen av bolighuset vurderes derfor til å kunne
forsvares ut ifra hensynet til arealressursene.
Driftsmessig god løsning
Formuleringen driftsmessig god løsning innebærer at det blant annet må legges vekt på en
utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift.
Det er forholdsvis kostnadskrevende å vedlikeholde den store bygningsmassen som er på
eiendommen i dag, og siden man ikke kan se at det er behov for to bolighus for å drifte
denne, vurderes fradelingen som en god løsning.
Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket
Fradeling med formål å opprette boligeiendom midt i tunet på en landbrukseiendom kan føre
til driftsmessig uheldige løsninger for landbruket i området. Dette kan være knyttet til både
adkomsten til arealene, bruken av driftsbygningen og tråkk og slitasje på jordbruksareal. I
dette området er det allerede fradelt boligeiendom, våningshus, ca 50 meter fra tunet på
gården, midt i et område med dyrka jord. Omsøkt fradeling vurderes ikke å medføre noen
merulemper for landbruket i området som taler mot fradeling.
Omsøkt fradeling vurderes ikke å komme i konflikt med momentene i Naturmangfoldloven
§§ 8-12
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i jordloven § 12 godkjennes fradeling av bolighuset med en tomt på inntil 1
dekar, fra eiendommen gnr. 1 bnr. 9, 10 og 12.
Vedtak er gjort i henhold til delegasjonsreglement 7.1.11.
Søknad om delingkekvisisjon av oppmåling
Søknadenkekvisielonen framsettes I Medhold av plan- og bygningslovens(pbl) § 2oog lov om elendomsregistreing (matrikkelloven) kapittel 3 og7.
Plass for korprrys
;bokstav.h1
stempel
y4£45--
Alle retevante punkter fra 1
7 må vaere utfyit
Hvisplassmangel,benyttegetvedlegg
Søknaden sendes
Nærøy kommune
Idrettsvegen 1
7970 Kolvereid
dknadenfre
Gnr.
Bnr.
t
10
visisjon,efilMelAgeTiBeleiendornlm'e'r)•
Hjemmelshaver(e)(rneolokkbokstaver)
Eiendomsadresse
10:r7(>5-41
(4LiC tqy
-
Underskrift
Gnr.
Hjemmel
Eiendomsadresse
Bnr.
aver(e)(med
blokkbokstaver)
Underskrift
Gnr.
Eiendomsadresse
Bnr.
Hjemrnels(e)(med
blokkbokstaver)
Underskrift
Gnr.
Hjemmelshaver(e)(med
Eiendomsadresse
Bnr.
blokkbokstaver)
Underskrift
opprettingav ny grunneiendom(parsell)med oppmålingsforretning
E
grensejusteringmed oppmålingsforretning
(vesentlig
arealoverføringmed oppmålingsforretning
1) Legg ved eltuasjonskart '
som viser hvilket
areallgrense det søkes
ved veiformål)
Legg ved kartutsnitt
som Vrser bvilket areal,
punkt eller grense det
søkesom.
innløsingav festegrunn(med oppmålingsforretning)
opprettingav anleggseiendom
Legg ved målebrev,
'
skyldelingsforretning eller
festekontrakt.
klarleggingav eksisterendegrense
utearealtil eierseksjonmed oppmålingsforretning
LI
annet:
2 b Parsellen(e) skal brukes til:
Selvstendlg
Parsellnr:
Formål
Areal (ca areal)
m2
1
2
.1PisPensas,)0:1,1,$
forskrift
vedtekt
plan
LI
Tilleggsparsell
Tilleggsparselltil gnrIbnr.
Gnr.
Bnr.
Gnr.
Bnr.
Gnr.
Bnr.
Gnr.
Bnr.
.4:M
Det søkesom dispensasjonfra:
E plan-og bygningsloven
E
bruksenhet
annet (Spesifisernærmerei følgebrevet)
Dispensasjonssøknader skai begrunnes
særsidlt,jf. pb1§ 19-2 av 27.06.2008,
Begrunnelsefor dispensasjonen skal gis
på eget ark.
Eiers/festers
Fnr.
Bnr.
Gnr.
navn og adressel
$
-•
..,,, .....—,t,.WA.,z->.:..',•!-,'k'...4.
' '1•:/,
'L'''.,""',\.
L
'
5 b Atkomst - jf. pb1§ 27-4 og vegiovsn 1§ 48-43
Hva slagsveivfl ny parsellha atkomstfra?Ny
avkjørselellerutvidetbrukav ekststerende?
Riksvei
FylkesveiLINy
LIKommunal veiLI
LIPrivat vei
avkjørsel fra offentlig vei (plan må vedlegges).
Utvidet bruk av eksisterende avkjørsel
JALI
Er avkjørselstillatelsegitt?LI
•
HvIs avkjørselstillatelse fidligere er
gitt må dokumentasjon
vedlegges.
NEI
- jf. phi §27-1of#;7=2
5 o Vann-0939
Vannforsyning
n
Offentlig vannverkLI
obl § 27-1 :LI
Annet
AvløpLI
Offentlig avløpsanleggLI
Privat fellesvannverk.
Tilknyttingstillatelse
vedlegges.
Privat fellesanlegg
enkeltanlegg
LI Privat
pb1§ 27 2:
-
Utslippstillatelse _gittLI
Søknad om utslippstillatelse vedlegges
16 Plass foriopp1istirkgv.i.bie.dlegg ,
Vedi.Vedl.
Beskrtvelsenr.:Beskrivelse
_nr.:__
..
ibec)C1X.n.rk
eky_
ttv
21_)L7 k-.1 `',,D1'"),k)C".t
38
1($.;-ti156C,Ck,e
4
&LL.,-t.6
L v•-•"--T,
i-:. ic-kk‘s-t---k"--
9
510
7 IDpplysni gger t)m )spikeriz$94stikersunclerskrift '
Søkersnavn og underskrift
Dato
,
: Søkersnavn(med blokkbokstaver),
Søkers„underskrift
jt....
•
Adresse
Postadresse
E-postadresse
Telefon
,,i ,.c.,
• _,
Mottaker av faktura (fylles bare ut dersom mottaker av faktura er en annen enn søker)
Navn
: Adresse,
Postadresse
1c)
Vedlegg til søknad om fradeling av tomt.
Jeg søker om å få fradelt bolighuset med tomt vi bor i ,på Gnr 1 Bnr 10, på Torstad.
Min sønn Jens -
Martin Torstad, vil kjøpe og ta over gården.
Pga den økonomiske situasjonen har jeg ikke mulighet til å få utført vedlikehold
på alle bygninger slik
som det er i dag så er salg av gården eneste mulighet for å klare å bevare bygningsmassen. For at vi
selv skal ha en mulighet til å vedlikeholde
det huset vi bor i bør vi få skilt ut tomten til huset, slik at vi
senere har muligheter til å finansiere større vedlikehold
,
som måtte komme.
Dette huset som vi bor i ligger naturlig for seg selv på sør side av gårdsveien som går ned til sjøen,
resten av bygningene som tilhører gården ligger på nord side av gårdsveien. Arealet på tomten vil bli
ca 1 da.
Vi vil også ordne en forkjøpsrett,
som gir eier av Gnr 1 Bnr 10 fortrinn ved et eventuellt
Det er ikke noe drift på gården, da all dyrket mark er leid bort på 10 års avtale.
Håper dette går i orden.
Mvh
Jens Ove Torstad
salg.
Markslag (AR5) 13 klasser
TEGNFORKLARING
0
5
10
15m
Målestokk 1 : 750 ved A4 utskrift
Utskriftsdato:
13.04.2015
Fulldyrka jord
Overflatedyrka
GRUNNEIENDOM
1751-1/10/0 - 1/12 - 1/9
HSkog
av særs høg boMet
av høg bonitet
MSkog
av middels bonitet
Skog av lav bonitet
Uproduktiv skog
Myr
Skog+
landsikap
Apen jorddekt fastrnark
Apen grunnlendt fastmark
Bebygd. samf, vann, bre
Ikke klasstfisert
Sum:
(DEKAR)
bakgrunnskart
0.0
7.0
av valgt type
gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises
67.2
jord
—Innmarksbeite
0. 1 Skog
Kartet viser en presentasjon
AREALTALL
for gjenkjennelse.
Areal-
statistikken viser arealer i dekar for alle
74 2
0.0
teiger på eiendommen.
avrundingsforskjeller
Det kan forekomme
i arealtallene.
82.6
415.8
Ajourføringsbehov
425.2
1218.8
2142.4
228.1
Eiendomsgrenser
19.3
5791.8
meldes til kommunen.
Arealressursgrenser
6039.2
59.1
0.0
59.1
8314.9
8314.9
Grunneiendom1751 - 1/9/0 m.fl.
0
10
20
30m
cl e
Ve
Målestokk 1:1500 ved A4 liggende utskdft
Markslag (AR5) 13 klasser
..
rfg f:«kap
Dato: 2015-04-13 11:18:27 - Side 1 av 4
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
127/13
2015/372-3
Torhild Libjå
11.05.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
52/15
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
04.06.2015
Sak:
Tore Ramfjord - Søknad om fradeling av tun fra
eiendommen gnr. 127 bnr. 4, 7, 13 og 21
Vedlegg:
1 Kartutskrift
2 Tore Ramfjord - søknad om deling/rekvisisjon av oppmåling - 127/13
3 Gårdskart
Bakgrunn
Det er kommet inn søknad om fradeling av tunet, ca 4,6 dekar, fra eiendommen gnr. 127 bnr.
4, 7, 13 og 21. Formålet med fradelingen er å selge resteiendommen som tilleggsareal til
nabobruket gnr. 127 bnr. 1.
Eiendommen gnr. 127 bnr. 4, 7, 13 og 21 består av fem teiger, og har i følge gårdskart
følgende arealressurser:
90,4 dekar fulldyrka jord
4 dekar innmarksbeite
625,8 dekar produktiv skog
103,8 dekar uproduktiv skog
154,2 dekar annet areal
Totalt 978,1 dekar
Bebyggelsen som ønskes fradelt er våningshus, uthus og driftsbygning. Driften på
eiendommen er pr. i dag melk og kjøttproduksjon. Eier ønsker nå å avslutte driften, beholde
husa på gården og selge resten som tilleggsareal til nabobruk.
Lovanvendelse:
Søknaden blir å vurdere etter jordlovens §§ 1, 12.
Formålet med jordloven § 1 er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en
tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på
hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger.
Det er ikke lengre et delingsforbud, men deling av eiendom som er nyttet eller kan nyttes til
jordbruk må fremdeles godkjennes av departementet.
For at deling kan godkjennes skal det etter § 12 tredje ledd legges vekt på om delingen legger
til rette for en tjenlig variert bruksstruktur. De landbruksmessige hensynene vurderingen skal
ta utgangspunkt i er hensynet til vern om arealressursene, om delingen fører til en
driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for
landbruket i området. Selv om det etter disse vurderingene ikke ligger til rette for å gi
godkjenning, kan godkjenning gis dersom deling ivaretar hensynet til bosettingen i området.
Naturmangfoldloven §§ 8-12
Vurdering
Hensynet til vern av arealressursene
Fradeling av gårdstun kan godkjennes der formålet er å selge resteiendommen som
tilleggsareal til nabobruk i drift.
Driftsmessig god løsning
Fradeling av tunet og salg av resteiendommen til nabobruket gnr. 127 bnr. 1 vurderes som en
god løsning. Eiendommene grenser helt inntil hverandre og vil etter sammenslåing bli en
sammenhengende teig. Det at et bruk får styrket sitt ressursgrunnlag vil som regel også føre
til at driftskostnadene blir redusert.
Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket
Fradelingen av et gårdstun til boligeiendom kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for
landbruket i området. Det kan føre til konflikter når det gjelder tråkk og slitasje på
jordbruksareal, beitedyr, helge eller nattearbeid. I dette området er det flere fradelte
boligtomter som grenser til jordbruksareal. Omsøkt fradeling vurderes ikke å føre til økte
drifts- og miljømessige ulemper som taler mot at fradeling kan godkjennes.
Omsøkt fradeling vurderes ikke å komme i konflikt med momentene i Naturmangfoldloven
§§ 8-12
På bakgrunn av overnevnte vurdering kan omsøkt fradeling godkjennes.
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i jordloven § 12 godkjennes fradeling av gårdstunet med et areal på ca 4,6
dekar fra eiendommen gnr. 127 bnr. 4, 7, 13 og 21 med vilkår at resteiendommen selges som
tilleggsjord til eiendommen gnr. 127 bnr. 1.
Vedtak er gjort i henhold til delegasjonsreglement 7.1.11
[5737-7„
C
Markslag (AR5) 13 klasser
TEGNFORKLARING
0
5
10
15m
Målestokk 1 : 750 ved A4 utskrift
Utskriftsdato: 29.04.2015
GARDSKART
1751 - 127/13
Tilknyttede grunneiendommer:
127/4 - 127/13 - 127/7 - 127/21
Fulldyrka jord
LLI Overflatedyrka
1.11 Innmarksbeite
4.0
0.0
H
210.1
M
L
Skog av middels bonitet
Skog av lav bonitet
230.5
185.3
Uproduktiv skog
103 8
Apen jorddekt fastmark
Apen grunnlendt fastmark
Bebygd, samf, vann, bre
Ikke klassifisert
gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises
bakgrunnskart
0.0
Skog av særs høg bonitet
Skog av høg bonitet
Sum:
(DEKAR)
90.4
jord
Myr
skog+
landskap
Kartet viser en presentasjon av valgt type
AREALTALL
94.4
teiger pa eiendommen.
avrundingsforskjeller
Ajourføringsbehov
729.7
92.5
11.6
Areal-
144 7
0.0
9.5
978.3
Det kan forekomme
i arealtallene.
meldes til kommunen.
Arealressursgrenser
Elendomsgrenser
40 6
9.5
978.3
for gjenkjennelse.
statistikken viser arealer i dekar for alle
Søknad om delingirekvisisjon av oppmåling
Søknaderdrekvisisionenframsettes I Medhold av plan- og bygningslovens(pbl) 2o—
og lov om elendomsregIstrelng (matrikkelloven) kapittel 3 og 7:
; bokstav lY
Plass for kommunens sterlel
15/
Alle retevante punkter fra 1 - 7 må vtere utfylt
i=r6c3'
Hvls pialsetnangel, benytt eget vedlegg
Søknaden sendes
Nærøy kommune
Idrettsvegen 1
7970 Kolvereid
,p1)
d
ithirsk'kn'aEiendomsadresse
Gnr.Bnr.
1,fl
(med blokkbokstaver)
1i" C
)
T
Hjemmelshaver(e)(med
Undersknft,
Eiendomsadresse
Bnr.
Gnr.
Hjemmelshaver(e)
bkboksler)
Underskrift
Eiendomsadresse
Bnr.
Gnr.
Hjemmels(e)(med
blokkbokstaver)
Underskrift
Eiendomsadresse
Bnr.
Gnr.
Hjemmelshaver(e)(med
blokkbokstaver)
Undersknft
petsø'kesipm:
2*
oppretting av ny grunneiendom (parsell) med oppmålingsforretning
grensejustering
med oppmålingsforretning
arealoverføring
med oppmålingsforretning
1) Legg ved sltuasjonskart
som viser hvIlket
arealfgrense det sekes
OM.
(vesentligved veiformål)
Legg ved kartutsnitt
som ,64serbvilket areal,
punkt eller grense det
sekes cm.
innløsing av festegrunn (med oppmålingsforretning)
oppretting av anleggseiendom
klarlegging av eksisterende grense
uteareal til eierseksjon med oppmålingsforretning
2)
Legg ved målebrev,
skyldelIngsforretning eller
festekontrakt.
annet:
2 b Parselkin(e) skal brukes til:
Selvstendig
Parsell nr:
Areal (ca areal)Formålbruksenhet
1
m2
2
m2
3
m2
4
m2
Tilleggsparsell
o
o
o
Tilleggsparselltil gnr/bnr.
Gnr.
Bnr.
Gnr.
Bnr.
Gnr.
Bnr.
Gnr.
Bnr.
Efispensaqjonss"
Det søkes om dispensasjon fra:
EJ plan- og bygningsloven
fl
fl
fl
fl
forskrift
vedtekt
plan
annet (Spesifiser nærmere i følgebrevet)
DIspensasjonssøknaderskal begrunnes
særskilt,jf. pbl § 19-2 av 27.06.2008,
Begrunnelsefor dIspensasjonen skal gls
på eget ark.
,
tirs.L'ib&F.,.«P‘XW:- ' 3- &;.-'{---%''f..,,Bnr.
Gnr.
- -,•,?---,;--;1',,:;-
Fnr.
Eiersifesters
-:,:-.,"f""-----
navn og adressel
;
"--.',•`"
4,:Lil::!'•
'
.3.'-'''.
5 b Atkomat -jf. pb1$ 27-4 og vøgiovøn§§40-43
Hva slags vei vil ny parsell ha atkomst fra?Ny
avkjørsel eller utvidet bruk av eksIsterende?
fl
Riksvei
FylkesveiNy
ElKommunal veifl
• Privat vei
avkjørsel fra offentlig vei (plan må vedlegges)
Utvidet bruk av eksisterende avkjørsel
Eravkjørselstillatelsegitt?fl
5c
Vanno.~
JAfl
Hvis avkjerselstillatelse tldilgere er
gitt må dokumentasjon
vedlegges.
NEI
-ffi.phl 2_17-•___1_53___7-2
Vannforsyning31
pb1§ 27 1 :fl
OffentligvanrwerkInl Privat fellesvannverk. Tilknyttingstillatelse vedlegges.
Annet
Avløpfl
Offentlig avløpsanleggfl
-
pb1§ 27 2:
-
116Flass foriopplisting
fl
fl
Utslippstillatelsegittfl
Søknad om utslippstillatelse vedlegges
(aviyedle.99
Vedl
Ved.
_nr._
Privat fellesanlegg
Privat enkeltanlegg
Besk,Ise_nr.:Beskrivelse
1-..'ft---t6
7
8
3
49
510
V
ilDpplysnirkgeripmjsbrjr.),gtserkersiundersktift
Søkers navn og underskrIft
Dato,
Søkers navn (med blokkbokstaver),
Søkers undersknfi
1
i
Adresse,
Postadresse
1
_
E-postadresseTelefon
i
Mottaker av faktura (fylles bare ut dersom mottaker av faktura er en annen enn søker)
Navn,
AdressePostadresse
Landbrukseiendom 1751 - 127/13
0
100 200 300m
Markslag (AR5) 13 klasser
Målestokk 1:15000 ved A4 liggende utskrift
Dato: 2015-05-11 13:53:17 - Side 1 av 1
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
127/4 127/7 127/13
2015/373-2
Torhild Libjå
11.05.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
53/15
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
04.06.2015
Sak:
Karin Fløan og Kjell Tinglum - Søknad om konsesjon på
erverv av fast eiendom – gnr. 127 bnr. 4, 7 og 13
Vedlegg:
1 Søknader
2 Gårdskart
Bakgrunn
Det er kommet inn søknad om konsesjon for eiendommen gnr. 127 bnr. 4, 7 og 13.
Eiendommens tun søkes fradelt parallelt med søknad om konsesjon. Dersom det ikke gis
delingssamtykke faller konsesjonssøknaden bort.
Selger: Tore Ramfjord
Kjøper: Karin Fløan
Kjell Tinglum
Kjøpesum: kr. 800 000,Eiendommen består av følgende arealressurser:
90,4 dekar fulldyrka jord
4 dekar innmarksbeite
625,8 dekar produktiv skog
103,8 dekar uproduktiv skog
149,2 annet areal
Totalt ca 973 dekar
Lovanvendelse:
Søknaden blir å vurdere etter konsesjonsloven §§ 1 og 9, i tillegg til rundskriv M-2/2009.
Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å
oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som
er mest gagnlige for samfunnet blant annet for å tilgodese;
1. Hensynet til framtidige generasjoners behov
2. Landbruksnæringen
3. Behovet for utbyggingsgrunn
4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.
5. Hensynet til bosettingen
Etter konsesjonsloven § 9 om søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til
landbruksformål skal det legges særlig vekt på:
1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,
2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,
3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,
4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,
5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet
Vurdering
Prisutvikling
Når det gjelder vurdering om avtalt pris oppfyller lovens krav om en samfunnsmessig
forsvarlig prisutvikling så skal denne vurderes etter Landbruksdepartementets rundskriv M3/2002 med endringer, sist i rundskriv M-4/2004. Eiendommer uten bebyggelse skal foretas
priskontroll på – uavhengig av kjøpesummens størrelse.
Prisen vurderes å være i tråd med de bestemmelser som konsesjonsloven gir i forbindelse
med prisregulering av landbrukseiendommer.
Bosettingshensynet
Ervervet gjelder tilleggsjord. Utvidelsen av ressursgrunnlaget på søkernes eiendom vurderes
å være med på å sikre videre bosetting på denne.
Driftsmessig god løsning
Omsøkt eiendommen, gnr. 127 bnr. 4, 7 og 13, består av fem teiger som grenser til søkers
eiendom gnr. 127 bnr.1. Etter sammenslåing vil eiendommen bestå av en sammenhengende
teig med et større ressursgrunnlag både for jord- og skogbruk, noe som vurderes å være en
driftsmessig god løsning.
Skikkethet
Søkerne driver gård med melkeproduksjon og har derfor tilstrekkelige kvalifikasjoner til å
drive eiendommen videre.
Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet
Med helhetlig ressursforvaltning menes det blant annet at en i størst mulig grad ivaretar
framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at
produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, dermed sikre at eiendommen i framtida kan
legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet,
mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier.
Ervervet vurderes til å ivareta ressursene for framtida og hensynet til kulturlandskapet er
ivaretatt.
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i konsesjonsloven §§ 1 og 9 gis Karin Fløan og Kjell Tinglum konsesjon for
eiendommen gnr. 127 bnr. 4, 7 og 13
Vedtak er gjort i henhold til delegasjonsreglement 7.1.17
Landbrukseiendom 1751 - 127/13
0
100 200 300m
Markslag (AR5) 13 klasser
Målestokk 1:15000 ved A4 liggende utskrift
Dato: 2015-05-27 12:10:50 - Side 1 av 1
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
57/81
2015/303-3
Torhild Libjå
28.04.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
54/15
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
04.06.2015
Sak:
Ny behandling: Randi Sjølstad og Tore Grydeland Søknad om konsesjon ved erverv av fast eiendom - gnr 57
bnr 81
Vedlegg:
1 Randi Sjølstad og Tore Grydeland - Søknad om konsesjon ved erverv av fast eiendom –
gnr. 57 bnr. 81
2 Kart
3 Søknad
Bakgrunn
Randi og Tore Grydeland søker om konsesjon for eiendommen gnr. 57 bnr. 81. Søknaden ble
behandlet i utvalg for drifts- og utviklingssaker den 16.04.2015, sak 25/15, der det ble fattet
følgende vedtak:
”Utvalget utsetter behandling av saken.
Dette begrunnes i at utvalget ønsker å foreta en generell vurdering av størrelser på tomter i
forbindelse med slike saker.”
Grunneier har kommet med spørsmål om hvorfor saken ikke ble behandlet 16.04.2015 siden
tomta var godkjent fradelt. Begrunnelsen til utvalg for drifts- og utviklingssaker var at de
ønsket en generell vurdering av størrelser på tomter før de behandlet denne saken.
På utvalgsmøtet 04.06.2015 vil det bli gitt en orientering om fradeling til uendret bruk og
tomtestørrelse.
Vurdering
Eiendommen gnr. 57 bnr. 81 er fradelt til uendret bruk og ligger inntil Tore og Randi S.
Grydeland sin boligtomt, ervervet vurderes derfor å oppfylle de formål og hensyn det skal tas
hensyn til i loven.
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i konsesjonsloven § 1 og 9 gis Tore og Randi S. Grydeland konsesjon for
eiendommen gnr. 57 bnr. 81.
Vedtak er gjort i henhold til delegasjonsreglement 7.1.17
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
57/81
2015/303-2
Torhild Libjå
25.03.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Sak:
Utvalg
Møtedato
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
16.04.2015
Randi Sjølstad og Tore Grydeland - Søknad om konsesjon
ved erverv av fast eiendom – gnr. 57 bnr. 81
Vedlegg:
1 Kart
2 Søknad
Bakgrunn
Tore og Randi S. Grydeland søker konsesjon for eiendommen gnr. 57 bnr. 81.
Selger: Arne Ivar Ramstad
Kjøpesum: kr. 200 000
Eiendommen består av 5,6 dekar skrinn fastmark, og ble godkjent fradelt til uendret bruk
9.03.2015. Tore og Randi Grydeland har boligtomta gnr. 57 bnr. 44 fra før, og ønsker dette
tilleggsarealet for å hindre at det blir etablert boligeiendommer helt inntil deres eiendom.
Lovanvendelse:
Søknaden blir å vurdere etter konsesjonsloven §§ 1 og 9, i tillegg til rundskriv M-2/2009.
Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å
oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som
er mest gagnlige for samfunnet blant annet for å tilgodese;
1. Hensynet til framtidige generasjoners behov
2. Landbruksnæringen
3. Behovet for utbyggingsgrunn
4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.
5. Hensynet til bosettingen
Vurdering
Eiendommen er fradelt til uendret bruk og ligger inntil Tore og Randi S. Grydeland bolighus,
ervervet vurderes derfor å oppfylle de formål og hensyn det skal tas hensyn til i loven.
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i konsesjonsloven § 1 og 9 gis Tore og Randi S. Grydeland konsesjon for
eiendommen gnr. 57 bnr. 81.
Vedtak er gjort i henhold til delegasjonsreglement 7.1.17
Markslag (AR5) 13 klasser
0
5
10 15m
Målestokk 1 : 750 ved A4 utskrift
Utskriftsdato: 25.03.2015
GRUNNEIENDOM 1751-57/81
TEGNFORKLARING
=
5
6
S
H
M
L
i
1
Fulldyrka jord
Overflatedyrka jord
Innmarksbeite
Skog av særs høg bonitet
Skog av høg bonitet
Skog av middels bonitet
Skog av lav bonitet
Uproduktiv skog
Myr
Åpen jorddekt fastmark
Åpen grunnlendt fastmark
Bebygd, samf, vann, bre
Ikke klassifisert
Sum:
Kartet viser en presentasjon av valgt type
gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises
AREALTALL (DEKAR)
0.0
0.0
0.0
0.0
0.0
0.0
0.0
0.0
0.0
0.0
5.6
0.0
0.0
5.6
bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal-
0.0
statistikken viser arealer i dekar for alle
teiger på eiendommen. Det kan forekomme
avrundingsforskjeller i arealtallene.
Ajourføringsbehov meldes til kommunen.
0.0
Arealressursgrenser
Eiendomsgrenser
5.6
0.0
5.6
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
108/10 103/3 72/6
2015/551-2
Torhild Libjå
26.05.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
55/15
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
04.06.2015
Sak:
Karianne H. Wassås - Søknad om konsesjon ved erverv av
fast eiendom - gnr 108 bnr 10 - gnr 103 bnr 3 - gnr 72 bnr 6
Vedlegg:
1 Søknad
2 Gårdskart
Bakgrunn
Karianne H. Wassås søker konsesjon for eiendommen gnr. 108 bnr. 10, gnr. 103 bnr. 3 og
gnr. 72 bnr. 6. Hun skal overta eiendommen etter sin far og ønsker ikke å bosette seg på
eiendommen enda. Hun ønsker utsettelse på boplikten i fem år.
Eiendommen består i følge gårdskart av følgende arealressurser:
103,2 dekar fulldyrka jord
7,4 dekar innmarksbeite
1760,5 dekar produktiv skog
867,9 dekar uproduktiv skog
660,3 dekar myr
989,8 dekar fastmark
28,3 dekar annet areal
Totalt 4117,3 dekar.
Bebyggelsen på eiendommen består av et eldre våningshus i dårlig forfatning. Det er ikke
driftsbygning på eiendommen. Overdrager/far bor på fradelt tomt.
Det er ikke selvstendig drift på eiendommen, melkekvote og jord er med i samdrift
Lovanvendelse:
Søknaden blir å vurdere etter konsesjonsloven §§ 1, 5, 9 og 11, i tillegg rundskriv M-2/2009.
Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å
oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som
er mest gagnlige for samfunnet blant annet for å tilgodese;
1. Hensynet til framtidige generasjoners behov
2. Landbruksnæringen
3. Behovet for utbyggingsgrunn
4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.
5. Hensynet til bosettingen
Det er boplikt på eiendommen. Boplikten gjelder bebygd eiendom som har 25 dekar
fulldyrka eller overflatedyrka jord eller over 500 dekar produktiv skog. Med bebygd eiendom
menes eiendom som har boligbebyggelse av en brukbar standard slik at kjøperen kan tilflytte
eiendommen. Boplikten er en betingelse for at odelsberettige eller nær slekt kan erverve
landbrukseiendom konsesjonsfritt. I følge § 11 andre ledd skal konsesjonsmyndighetene
”ut fra hensynet til en helhetlig ressursforvaltning, bosetting og kulturlandskap ta stilling til
om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt og om boplikten skal være en personlig plikt for
eier”.
Etter konsesjonsloven § 9 om søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til
landbruksformål skal det legges særlig vekt på:
1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling
2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området
3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning
4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,
5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet
Søker nær slektning eller odelsberettiget konsesjon fordi de ikke skal oppfylle lovbestemt
boplikt skal søknaden ikke vurderes etter pkt. 1 og 4. I en slik sak skal det i tillegg til pkt 2, 3
og 5, blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Det
kan dessuten legges vekt på søkers tilknytning til eiendommen og søkers livssituasjon som
korrigerende moment.
Vurdering
Bosetting
Et av de hensyn det konkret skal legges vekt på er bosettingshensynet. Det vil si at det må
avklares om dette hensynet gjør seg gjeldende både på eiendommen og i området for øvrig.
Eiendommens våningshus trenger renoveres for å kunne sikre tilfredsstillende boforhold.
Søker ønsker derfor å utsette boplikten i fem år.
Driftsmessig god løsning
Det har ikke vært selvstendig drift på eiendommen på mange år, jord og melkekvote er utleid
frem til og med 2018. Det er ikke noe krav for å kunne innvilge konsesjon at driften av
jordbruksarealene må foregå i eget regi, men eier har en varig plikt, etter jordlovens
bestemmelser, til å sikre at jordbruksarealene blir forsvarlig drevet. Det vurderes derfor ikke
å oppstå driftsmessige ulemper som taler mot at konsesjon blir gitt. Nåværende eier bor på
fradelt tomt og vil drive skogen videre.
Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap
Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har på
alle ressursene på eiendommen. Det er ofte slik at en som bor på eiendommen sin har større
foranledning til å ta vare på eiendommens ressurser enn den som ikke bor der.
Konsesjonssøker bor i Trondheim og overdrager/far vil bo på eiendommens fradelte tomt å
ivareta eiendommen slik som han har gjort frem til nå. Eierskiftet vil dermed ikke føre til
endringer på driften av denne.
Konsesjonssøkers tilknytning til eiendommen er et korrigerende moment som man velger å
tillegge en viss vekt i saken.
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i konsesjonsloven av 28.11.2003 gis Karianne H. Wassås konsesjon for
eiendommen gnr. 108 bnr. 10, gnr. 103 bnr. 3 og gnr. 72 bnr. 6 med følgende vilkår:

Hun må innen 1.7.2020 bosette seg på eiendommen og bo her i minst fem år
sammenhengende.
Vedtak er gjort i henhold til delegasjonsreglement 7.1.17.
Markslag (AR5) 13 klasser
0
200 400 600m
Målestokk 1 : 30000 ved A4 utskrift
Utskriftsdato: 27.05.2015
GÅRDSKART
1751-108/10
Tilknyttede grunneiendommer:
103/3 - 108/10 - 72/6 - 108/20
TEGNFORKLARING
=
5
6
S
H
M
L
i
1
Fulldyrka jord
Overflatedyrka jord
Innmarksbeite
Skog av særs høg bonitet
Skog av høg bonitet
Skog av middels bonitet
Skog av lav bonitet
Uproduktiv skog
Myr
Åpen jorddekt fastmark
Åpen grunnlendt fastmark
Bebygd, samf, vann, bre
Ikke klassifisert
Sum:
AREALTALL (DEKAR)
103.2
0.0
7.4
0.0
85.8
576.0
798.7
867.9
660.3
12.3
977.5
28.3
0.0
4117.4
Kartet viser en presentasjon av valgt type
gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises
bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal-
110.6
statistikken viser arealer i dekar for alle
teiger på eiendommen. Det kan forekomme
avrundingsforskjeller i arealtallene.
Ajourføringsbehov meldes til kommunen.
2328.4
Arealressursgrenser
Eiendomsgrenser
1650.1
28.3
4117.4
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/208-7
Saksbehandler: Torhild Libjå
Dato:
13.05.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
56/15
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
04.06.2015
Sak:
Arve Emil Valan - Klage på vedtak i konsesjonssak 28/5 –
Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 28
bnr. 4, bnr. 7, bnr. 8
Vedlegg:
1 klage på vedtak i konsesjonssak
28/15
Bakgrunn
Arve Emil Valan klager på vedtak fattet i utvalg for drifts- og utviklingssaker, sak 28/15, den
16.04.2015. Han søkte om konsesjon fordi han ikke ønsket å bo på eiendommen, og klager
derfor på vilkår nr. to i konsesjonsvedtaket som sier han må tilflytte eiendommen innen fem
år og bo der i 5 år sammenhengende.
Klagen er fremsatt innen klagefristens utløp.
Vedtaket lyder som følgende:
Med hjemmel i konsesjonsloven §§ 1 og 9 gis Arve Emil Valan konsesjon for eiendommen
gnr. 28 bnr. 4, bnr. 7 og bnr. 8 med følgende vilkår:
 Eiendommen skal bli brukt som helårsbolig i den tiden Arve Emil Valan er eier.
Dersom Arve Emil Valan selv bosetter seg på eiendommen i henhold til vilkårene i
konsesjonsloven § 6, er boplikten begrenset til fem år regnet fra registreringen i
folkeregisteret.
 Søker må tilflytte eiendommen innen 5 år og bo her i minst 5 år sammenhengende.
Klagen blir å vurdere etter konsesjonsloven av 28.11.2003.
Fra rundskriv M-2/2009 siteres: ”Konsesjonssøker er part og har klagerett.” ”Kommunens
avslag på søknad om konsesjon og vilkår satt for konsesjon kan påklages. Fylkesmannen er
klageinstans” jfr. Forvaltningsloven § 28.
Vurdering
Arve Emil Valan overtok eiendommen konsesjonsfritt i februar 2015, men siden han ikke har
til hensikt å bosette seg på eiendommen må han søke konsesjon. I konsesjonsbehandlingen
skal man blant annet ta standpunkt til om det skal stilles vilkår om boplikt og om denne skal
være personlig eller upersonlig. Når nær slekt søker konsesjon fordi de ikke ønsker å bo på
eiendommen er det dette man skal vurdere. Søker opplyste i sin konsesjonssøknad at han
ønsket å leie ut huset, ikke å utsette boplikten. Dersom det blir funnet grunner til at
eiendommen gnr. 28 bnr. 4, bnr. 7, bnr. 8 bør bosettes av konsesjonssøker, personlig boplikt,
skal man gi avslag på konsesjonssøknaden.
I sak 28/15 den 16.04.2015 ga utvalg for drifts- og utviklingssaker søker utsettelse av den
personlige boplikten på eiendommen gnr. i fem år, noe søker ikke hadde bedt om. Han ønsker
å benytte seg av eiendommens bolig til utleie (helårs). Han sier også at dette må være en
bedre løsning enn at han bor her i fem år for deretter å la huset bli stående tomt. Dersom man
finner grunnlag til at konsesjonssøker skal bosette seg på eiendommen personlig må man
avslå søknad om konsesjon. Da må han ta et valg om han vil selge eiendommen eller ta den
som sin reelle bolig og bo her i minst fem år. I sak 28/15 kom man i forbindelse med
vurderingen av boplikten frem til at det ikke foreligger saklig grunnlag for å kunne kreve
personlig boplikt på eiendommen gnr. 28 bnr. 4. 7, 8.
Med bakgrunn i dette vil man kunne i møtekomme innkommet klage på vilkår nr. to i
vedtaket som sier at konsesjonssøker må tilflytte eiendommen innen fem år og bo her i minst
fem år sammenhengende.
Rådmannens forslag til vedtak:
Gjennom fremsatte klage jfr. overnevnte bakgrunnsopplysninger og vurdering, tas klagen til
følge og vedtak i sak 28/15 oppheves.
Med hjemmel i konsesjonsloven av 28.11.2008 gis Arve Emil Valan konsesjon for
eiendommen 28 bnr. 4, bnr. 7, bnr. 8 med følgende vilkår:
 Eiendommen skal bli brukt som helårsbolig i den tiden Arve Emil Valan er eier.
Dersom Arve Emil Valan selv bosetter seg på eiendommen i henhold til vilkårene i
konsesjonsloven § 6, er boplikten begrenset til fem år regnet fra registreringen i
folkeregisteret.
Vedtak er gjort i henhold til delegasjons reglement 7.1.17.
Side 1 av 1
Jeg overtok eiendom 28/ 4+7+8 konsesjonsfritt i feb 2015,men ønsker ikke å bosette meg
der,derfor søkte jeg konsesjon.
I vilkår nr.2 må jeg tilflytte eiendommen innen 5 år,og bo der i 5år sammenhengene . Dette klager
jeg på.
mvh
Arve Emil Valan
file://nkeph2pdf/pdfdocproc$/EPHORTE-NAROY/ENU/110822.HTML
28.05.2015
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
243
2009/424-23
Torhild Libjå
27.04.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
57/15
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
04.06.2015
Sak:
Retningslinjer for prioritering av søknad om spesielle
miljøtiltak i jordbruket. (SMIL)
Vedlegg:
1 Retningslinjer for tilskuddsordningen - Nærøy kommune
Bakgrunn
Formålet med den nasjonale forskriften om spesielle miljøtiltak i jordbruket er:
Formålet med tilskuddet er å fremme natur- og kulturminneverdier i jordbrukets
kulturlandskap og redusere forurensning fra jordbruket, utover det som kan forventes
gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra
lokalemålsetninger og strategier.
I henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av 4. februar 2004 er
kommunen pålagt å lage egne retningslinjer for prioritering av søknad.
I § 8 er det formulert slik:
”Kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike
retningslinjer skal utarbeides i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i
jordbruket lokalt”. Retningslinjene skal rulleres årlig.
Tildeling av midler i 2015
Fylkesmannen fordeler midlene som reguleres av SMIL- forskriften til kommunene.
Kommunenes tiltaksstrategier skal være et grunnlag for fylkesmannens fordeling av midler
mellom kommunene. Tildelt ramme for 2015 er vesentlig lavere enn tidligere år, og
resterende midler overført fra 2014 er lav. Dette gjør at kommunen må prioritere hardere
mellom søknadene i år. Vi er også oppfordret til å vurdere tilskuddsatsene i tildelingen av
midler, spesielt de ordningene med høye tilskuddsatser. Dette vil gjenspeile kommunens
mulighet for å få innvilget tilleggsløyve til høsten. For 2015 er Nord-Trøndelag tildelt 7,1
millioner og fordeler 6,02 millioner til ordinære kommunerammer. Av disse har Nærøy fått
Tildelt kr. 265 000,Bruken av SMIL -midlene i 2014
I 2014 mottok Nærøy kommune søknader på SMIL med et samla kostnadsoverslag på kr.
1 495 000,- som utløste et tilskuddsbehov på kr. 896 600,-. Vi ble tildelt kr. 350 000,- i første
omgang og ved søknad om tilleggsramme fikk vi tildelt kr. 450 000,-. Vi hadde derfor en
SMIL pott på kr. 800 000,- som ble prioritert på 10 søknader; 1 hydrotekniske tiltak, 6
kulturlandskap (beiteplaner), 1 tunplanlegging (tilrettelegging for turisme) og 1verneverdig
bygg.
Forventninger for bruken av midler i 2015
I tiltaksstrategien for 2015 ble det innmeldt et behov til Fylkesmannen på kr. 1 040 000,- og
kommunen fikk tildelt kr. 265 000,-. Kommunen har til nå fått inn 6 søknader på
hydroteknikk, 2 på kulturlandskap og 3 mulighetsanalyser. Det er meget stor sannsynlighet
for at tildelte midler blir brukt opp, noe som gjør at det også i år må søkes om
tilleggsbevilgning. Prioritering av søknader må skje med utgangspunkt i Nærøy kommune
sine ”retningslinjer for prioritering av SMIL-søknader”.
Vurdering
Prioritering av midler
SMIL-midlene prioriteres til tiltak som områdetiltak, beiteplaner, og hydrotekniske anlegg
med følgende begrunnelse:
 Beiteplanen er med på å øke jordbruksarealet og grunnlagte for økt kjøtt og
melkeproduksjon i kommunen. I tillegg er det med på å bidra til å imøtekomme
regelverket om at dyr skal på beite eller luftes i løpet av sommeren. Dette er i tråd
med prosjekt som er kjørt for å øke aktivitet i jordbruket.
 Områdetiltak går ut på å registrere kulturlandskapet i en grend. Stedsnavn og gammel
kulturmark blir registrert. Det legges opp til at det skal bli åpnet for ferdsel gjennom
landbrukslandskapet for allmennheten med informasjonstavler og eventuelt
rasteplasser.
 Hydrotekniske tiltak vil virke forebyggende mot arealavrenning og tap av matjord.
Nærøy kommune sin mest utsatte område med hensyn på EUs vanndirektiv er i
tilknytning til jordbruksdrift.
Til sammen bidrar SMIL-midlene til en legitimitet for jordbruket i kommunen.
Områdetiltakene samler grender til dugnad og skaper trivsel for innbyggerne. Beiteareal er
med på å skape et fint og åpent landskapsbilde som fastboende og turister setter stor pris på.
Hydrotekniske tiltak er ment å minske forurensing fra jordbruket, samt øke produksjonen på
innmark. Nærøy kommune opplever en stor etterspørsel av midlene fra gårdbrukere i hele
kommunen.
Rådmannens forslag til vedtak:
Retningslinjen for prioritering av spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL midler) for 2015,
legges til grunn ved prioritering og behandling av søknader.
Vedtak er gjort i følge delegasjonsreglementet punkt 8.6.15.
SPESIELLE MILJØTILTAK I
JORDBRUKET
Retningslinjer for tilskuddsordningen
Nærøy kommune 2015
1
1. Bakgrunn
Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet, er
vedtaksmyndigheten for miljømidlene innen jordbruket overført kommunene med virkning fra
1. januar 2004, jf. St.meld. nr 19 (2001-2002) ”Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt
og lokalt nivå”
Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur og
kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensning fra jordbruket,
utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal
prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier (Forskriften § 1). Slike retningslinjer skal
utarbeides i dialog med Fylkesmannen og næringsorganisasjonene lokalt.
Fylkesmannen fordeler midler gitt av SLF, til spesielle miljøtiltak i landbruket, videre til
kommunene i en årlig disposisjonsramme. Fylkesmannen har fått følgende føringer mht.
tildeling av kommuneramme for 2015:
 Fylkesmannen skal bidra til at kommunene prioriterer tiltak med best mulig
miljøeffekt.
 Fylkesmannen skal også bidra til en aktivitetsfremmende forvaltning av midlene, og
at RMP-prioriteringene synliggjøres i embetenes gjennomgang av de kommunevise
tiltaksstrategiene.
 Fylkesmannen skal medvirke til at kommunene trekker inn tilskudd i prosjekt der
arbeidsfristene er gått ut. Inndratte midler skal omfordeles til kommuner som har
oppnådd gode resultat og som har god gjennomføringsevne.
2. Retningslinjer
2.1 Hvem kan søke tilskudd:
 Foretak som oppfyller vilkårene i PT – forskriften § 2 og § 4.
 Søker/foretak som er registrert i Enhetsregisteret og drive vanlig jordbruksproduksjon
på en eller flere landbrukseiendommer med de dyreslag og vekstgruppene det søkes
tilskudd for.
 Søker/foretak må disponere areal, drive aktivt på det tidspunkt eller i den perioden
som fremgår av jordbruksavtalen, og følge de miljøkrav som gjelder for dette arealet.
Dersom søker ikke eier landbrukseiendommen der tiltaket skal gjennomføres på, må det
foreligge skriftlig tillatelse til å gjennomføre tiltaket fra eier.
Landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke og kommune kan ikke innvilges
støtte, med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettigede
landbrukseiendommer er med.
2.2 Krav til søknad
 Det skal nyttes søknadsskjema utarbeidet av Statens Landbruksforvatning.
 Plan for tiltaket som viser formålet, omfanget, fremdriftsplan, arbeidsbeskrivelse,
tegninger, spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan.
 Jordbruksarealet foretaket disponerer må være kartfestet, samt andre areal som er av
betydning for driften eller er påvirket av jordbruksdriften. Må kunne fremlegges ved
kontroll.
2




Kulturminner, område som er viktige for biologisk mangfold, arealer med risiko for
tap av jord og næringsstoffer og andre forhold av miljømessig betydning skal være
kartfestet og beskrevet. Må kunne fremlegges ved kontroll.
Søker må ha gjødslingsplan og sprøytejournal som tilfredsstiller forskriften for disse.
Må kunne fremlegges ved kontroll.
Det gjøres rede for og prioriteres andre miljøverdier på foretaket og som ligger
innenfor tiltaksområdet.
Eventuell fredningsstatus i medhold til kulturminnelov, naturvernlov eller regulering
til spesialområde etter plan- eller bygningsloven.
2.3 Utbetaling
Tilskudd kan utbetales etter skriftlig anmodning fra søker på bakgrunn av godkjent
dokumentasjon etter hvert som deler av prosjektet eller tiltaket utføres. Minst 25 % av
tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er fullført, nødvendig dokumentasjon foreligger og
sluttregnskapet godkjent.
2.4 Administrasjon, klage og dispensasjon
Kommunen kan prioritere mellom tiltak innenfor tildelt tilskuddsramme. Vedtak fattet av
kommunen kan påklages til fylkesmannen, jf. Lov av 10. februar 1967 om behandlingen av
forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. IV.
Fylkesmannen kan i særlige tilfelle dispensere fra reglene i forskriften.
3. Tilskuddsordninger
3.1 Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter
Tiltak:
 Det kan gis tilskudd til planlegging og registreringer i forbindelse med fellestiltak som
er knytta
 til et geografis avgrensa område for eksempel grend, dalside, vassdrag
 Prosjektet bør lede fram gode konkrete kulturlandskaps- og forurensingstiltak
Tilskudd:
 Det kan gis engangstilskudd med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. I særlige
verdifulle områder og for tiltak som medfører stor ulempe eller merarbeid for søker,
kan kommunen gjøre unntak og gi høyere tilskudd.
Vilkår:
 Den som står som søker må oppfylle vilkårene i PT-forskriften § 2 og § 4.
 Det kan settes vilkår vedrørende organisering og gjennomføring av prosjektet
 Det kan settes krav om årlig rapportering om framdriften i prosjektet
3.2 Kulturlandskapstiltak
3.2.1 Bevare og fremme biologisk mangfold og gammel kulturmark
Tilskudd skal bidra til tiltak for å bevare livskraftige bestander av planter og dyr og
opprettholde leveområder og spredningsveier for planter og dyr i eller i tilknytning til
3
kulturlandskapet. Videre skal tiltakene ivareta gammel kulturmark og fremme ivaretakelsen
av det biologiske mangfoldet og landskapsbildet knyttet til den gamle kulturmarka.
Tiltak:
 Det kan søkes tilskudd til etablering, restaurering, utbedring og skjøtsel av områder og
landskapselementer.
 Det kan søkes om tilskudd til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og
begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til
det en kan regne med ved vanlig jordbruksdrift
Tilskudd:
 Det kan gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. Tilskudd til
inngjerding av gammel kulturmark kan gis et tilskudd på inntil 50 % av godkjent
kostnadsoverslag, og rydding av gammel kulturmark inntil 70 % tilskudd.
Tiltak som innebærer store kostnader i forhold til den effekten som kan påregnes vil bli lågt
prioritert, og føre til redusert tilskuddsprosent. Ved tilrettelegging for hold av utgangersau bør
ikke samla investeringer overskride kr. 1500 per søye.
Vilkår:
 Det må ikke brukes kunstgjødsel eller blautgjødsel på disse arealene.
 Rot/stubbeskudd og frøforynga tre og busker som ikke holdes nede av dyra skal
ryddes manuelt.
 Hogst og tynning av kantvegetasjon og rensking av bekker og grøfter er i samsvar med
forskrift for AK- tillegg.
 Ta vare på gamle trær og einer.
 Området skal i min. 10 år etter engangstiltaket er gjennomført, framtre som
beitemark/slåttemark
Etablering av beite på areal som ikke kan klassifiseres som gammel kulturmark (for
eksempel i skog/utmark) er ikke SMIL tiltak.
3.2.2 Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet
Stimulere til tiltak som øker muligheten til rekreasjon og friluftsliv i jordbrukets
kulturlandskap gjennom å legge til rette for ferdsel til fots og opplevelser. Det gis ikke
tilskudd til tiltak for å legge forholdene til rette for ferdsel med motorkjøretøy.
Tiltak:
 Tiltak knyttet til gamle, verneverdige eller freda stier som har stor kulturhistorisk
verdi.
 Vei og stinett i skog og utmark kan innlemmes i tiltaket der de bidrar til gode
helhetsløsninger.
 Etablering, utbedring, rydding og vedlikehold av stier og turveier i jordbruksområder.
 Merking av ferdselsårer og enkel informasjon.
Tilskudd:
 Det kan gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag
Vilkår:
 Det kan settes krav om avtale om bruk og vedlikehold av stien før tilskudd utbetales
4


Stien skal være åpen for allmenn ferdsel til fots og sykkel
Søknader om arbeid på antatt verneverdige veier/ferdselsårer må legges fram for
kulturminnemyndighet for vurdering
3.2.3 Bevare kulturminner og kulturmiljøer
Stimulere til tiltak skal bidra til skjøtsel av vegetasjon på og omkring kulturminner og
kulturmiljøer, og tiltak som vedlikehold, istandsetting, bevaring og planlagt bruk av
kulturminner og kulturmiljøer som er del av jordbrukets kulturlandskap.
Tiltak:





Boplasser, hustufter og ruiner, gammeltufter, gårdshauger
Gravhauger og –røyser, helleristninger, offersteder, varp
Rydningsrøyser, veiter/vanningsanlegg, steingjerder
Gamle veifar, stier, veimerker, klopper, tre og steinbruer
Gårdstun, seteranlegg, samling gravhauger, naustmiljø
Tilskudd:
 Det kan gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag
Vilkår:
 Det kan settes vilkår om skjøtsel og skjøtselens innhold av arealet i minst 10 år etter at
tilskuddet er utbetalt
 Istandsetting og vedlikehold av kulturminner og kulturmiljøer skal skje etter de
prinsipper kulturminneforvaltningen legger til grunn
Kulturminnemyndighetene har ansvaret for kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter
lov om kulturminner. Disse skal behandles særskilt og skal normalt ikke prioriteres for SMILtilskudd.
3.2.4 Bevare freda og verneverdige bygninger
Tiltak skal bidra til istandsetting og vedlikehold av freda og verneverdige bygninger i
landbruket som kan nyttes på en hensiktsmessig måte i landbruksdrifta eller annen næring på
landbrukseiendommen. Freda og verneverdige bygninger på gården som ikke nyttes i en
næringsmessig sammenheng, men som er viktig for et helhetlig gårdsmiljø, deriblant
våningshus, kan og omfattes av ordningen ved begrensa utvendig påkostninger
Tiltak:
 Bygninger som inngår som viktige element i kulturmiljøer og kulturlandskapet
 Bygninger som er representative for lokal byggeskikk
 Bygninger som har tilknytning til tidligere driftsformer i landbruket
Tilskudd:
 Det kan gis tilskudd med inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag. I spesielle tilfeller
kan det gis tilskudd inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag.
 Maksimalt tilskudd pr prosjekt er kr 200.000,- over en periode på 10 år fra tilskudd er
gitt.
Søknader om tiltak på mindre bygninger / kulturminner som ikke skal brukes i landbruksdrifta
eller andre næringer, behandles under tiltak for å bevare kulturminner og kulturmiljøer
5
Vilkår:
 Spesifisering av framtidig bruk av bygningene i næringsvirksomhet skal dokumenteres
 Ved restaurering/rehabilitering av bygning til næringsformål bør det stilles vilkår om
at bygningene brukes til næringsvirksomhet i 10 år eller mer.
 Bevare mest mulig av bygningens opprinnelige bygningselementer og foreta så lite
forandringer som mulig.
 Reparasjon framfor hel utskifting.
 Husets utseende må forbli mest mulig uforandret.
 Bruke materialer, håndverksteknikker og farger som har vært brukt på huset fra før.
3.3 Forurensingstiltak
3.3.1 Hydrotekniske anlegg
Hensikten med tiltak er å redusere risikoen for erosjon og avrenning av næringsstoffer. Tiltak kan
gjennomføres på jordbruksareal eller i vannløp. Tilskudd kan gis til utbedring og supplering av
hydroteknisk anlegg.
Tiltak:
 Åpne kanaler til erstatning for lukka avløp. Avskjæringsgrøfter for å redusere erosjon og
arealavrenning kan omfattes dersom det ikke er en del av et ordinært større
dreneringsarbeid.
 Utforming og sikring av innløp til lukka løp/utløp fra lukka til åpent løp
 Nedløpskummer for inntak av overflatevann til lukka løp
 Terrengforming for bedre kontroll med overflatevann
 Oppdimensjonering av eksisterende lukka løp
 Forbygging mot erosjon i åpne løp (som terskler eller kontinuerlig forbygging)
Tilskudd:
Det kan gis inntil 60 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Det skal ikke gis tilskudd til
utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i evt. opprinnelig plan for
anlegget.
Vilkår:
 Tiltaket må ikke komme i konflikt med verdifulle biotoper eller kulturminner
 Tiltaket må gjennomføres med bruk av typetegninger, bruks- og leggeanvisninger fra
materialleverandør, tekniske retningslinjer og standarder, når tiltakets art krever dette
 Tiltak i åpent vassdrag må avklares i forhold til lovverk som vedrører vassdrag, som
Vannressursloven og Lov om innlands- og ferskvannsfisk. Forholdet til Granneloven
og Plan og bygningsloven må også avklares.
 Ved åpning av tidligere lukka løp, skal det etableres vegetasjonssone på hver side av
løpet i samsvar med kravet i forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd, dvs. minst
2 m målt horisontalt ut fra flomvannsnivå.
3.3.2 Fangdammer og andre økologiske renseanlegg
Tiltaket skal redusere negative miljøpåvirkninger av erosjon og avrenning av næringsstoffer
og plantevernmiddelrester ved hjelp av naturens egen evne til selvrensing.
Tiltak:
 Vegetasjonssoner
6

Fangdammer / renseparker / vegetasjonssoner
Det skal legges vekt på tiltakets forventede effekt mht. tilbakeholdelse av jord og
næringsstoffer og mht. biologisk mangfold. For fangdammer og lignende må det stilles
strenge krav til planlegging, materialkvalitet og utførelse, jfr. kommentar under hydroteknikk.
Det vises også til informasjons- og planleggingsmateriell fra Landbruksdepartementet 1998.
Tilskudd:
 Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag
Vilkår:
 Anlegget skal ha en vegetasjonssone på min 2 meter. Det skal benyttes
plantematerialer som er klimatilpasset, har lokal eller egnet herkomst og sort, og har
god evne til naturlig foryngelse
 Med søknaden skal det følge en plan for nødvendige skjøtselstiltak i forbindelse med
etablering av planter for minst 5 år etter anleggsperioden
3.3.3 Miljøplantinger
Dette omfatter etablering av varig vegetasjon i jordbruksområder, med tilplanting av busker
og trær som le for å bedre klimaet for planter og husdyr, samt for å skape bedre arbeidsmiljø,
trivsel og vern av bygninger.
Tiltak:
 Klimaplantinger
 Landskapsplantinger
Tilskudd:
 Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag til fellestiltak, og inntil
60 % til enkelttiltak.
Vilkår:
 Det skal benyttes plantematerialer som er klimatilpasset, har lokal eller egnet herkomst og
sort, og har god evne til naturlig foryngelse
 Med søknaden skal det følge en plan for nødvendige skjøtselstiltak i forbindelse med
etablering av planter for minst 5 år etter anleggsperioden
3.3.4 Omlegging til mer miljøvennlig og ekstensiv planteproduksjon
Tiltak:
 Omfatter omlegging fra åpen åker til grasproduksjon med redusert gjødslingsintensitet
og fravær av plantevernmiddelbruk i minimum 10 år.
 Planlegging av fremtidig drift, gjerding av omlagt og naturlig tilgrensende /
mellomliggende arealer, framføring av drikkevann, tilplanting for le/skygge for
beitedyr
Tilskudd:
Det kan gis tilskudd inntil 70 % av godkjent kostnaddsoverslag begrenset oppad til 500 kroner pr.
dekar omlagt areal.
Prioriteringen av søknaden avhenger av forurensingstilstanden til nærmeste
vassdrag/resipient, og hvor erosjonsutsatt området er.
7
3.3.5 Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende
driftsbygning eller driftsopplegg
Dette omfatter tiltak i og i tilknytning til driftsbygning/driftsopplegg, som klart avviker fra det
som kan regnes som vanlig del av drifta (jfr. forskriftens § 1).
Tiltak:
 Oppsamlingsanlegg for avløp fra veksthus
 Høytørkeanlegg for produksjon av høy fra erosjonsutsatt areal som permanent (minst
10 år) legges om fra åpenåker til gras.
 Tiltak for å redusere eller hindre avrenning fra husdyrgjødsel i utekveer og
samleplasser for beitedyr og avrenning fra rundballer
Tilskudd:
Det kan gis inntil 60 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Det skal ikke gis tilskudd til
utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i evt. opprinnelig plan for
anlegget.
Vilkår:
Høytørkeanlegg skal bare omfatte selve tørkeanlegget, og ikke bygningsmessige tiltak utenom
dette (tak, vegger m.v.)
 For høytørkeanlegg forutsettes det at grasarealet som er merket av på kart i søknaden
benyttes til grasproduksjon i minst 10 år fra tilskudd er utbetalt. Enga kan fornyes i
perioden.
Prioritert rekkefølge i 2015:
1. Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter, (områdetiltak).
2. Kulturlandskapstiltak
 Bevare og fremme biologisk mangfold og gammel kulturmark
3. Forurensningstiltak
 Hydrotekniske anlegg
4. Kulturlandskapstiltak
 Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet
5. Kulturlandskapstiltak
 Ta vare på freda og verneverdige bygninger
6. Kulturlandskapstiltak
 Bevaring av kulturminner og kulturmiljøer
7. Forurensingstiltak
 Oppsamling av pressaft
 Økologiske rensetiltak
 Miljøplantinger
 Oppsamling av avløp av veksthusanlegg
 Omlegging til ekstensiv grasproduksjon på erosjonsutsatte arealer
8
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
99/38
2015/280-3
Gretha M. Fosseng
21.05.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
58/15
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
04.06.2015
Sak:
Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppføring
av grillbu/lysthus
Tiltakshaver: Helge Finseth, 7990 Naustbukta
Byggeplass: Gnr. 99 bnr. 38, Tennfjord hyttefelt
Vedlegg:
1 Tegning
2 Situasjonskart
Saksdokumenter: Søknad - tegninger - situasjonsplan - reg. plan m/bestemmelser for
Tennfjord hyttefelt
Bakgrunn
Det er mottatt søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for oppføring av grillbu/lysthus,
areal oppgitt til ca. 45 m2.
Planlagte tiltak ligger innenfor Tennfjord hyttefelt og omsøkte byggeplass er regulert til
friluftsområde.
Det er også vedlagt søknad om dispensasjon fra plan m/bestemmelser, ref. søknad:
"Det søkes med dette om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for oppsetting av lysthus
innenfor reguleringsplanen til Tennfjord Hyttefelt.
Det søkes om oppsetting av lysthus på ca 45 m2 innenfor området avsatt til friluftsområdet.
Lysthuset/grillbua skal benyttes av oppsitterne i området som en felles samlingsplass, og er
kun en utvidelse av allerede opparbeidet området.
Gjør oppmerksom på at dette ikke vil bli benyttet til overnatting.
Bakgrunnen for søknaden er ønske om å få aktivitet i hyttefeltet, og et tettere bånd mellom
lokale beboere og hyttefolket. lysthus/grillbu plasseres i tilknytning til allerede oppsatt
grillhus i området."
Av reguleringsbestemmelsene tilknyttet område framgår følgende av § 3.1.1 og § 3.1.2:
"Friluftsområdene er felles for hele området, lokalbefolkningen og dagsbesøkende.
Innenfor det regulerte området tillates ikke virksomhet eller oppføring av bygg eller andre
innretninger som er til hinder for allmenn ferdsel eller områdets bruk som friluftsområde.
Kommunens utvalg for drift og utvikling kan imidlertid tillate oppført bygninger og
innretninger når disse ikke er til hinder for områdets bruk som friluftsområde."
Det kan ellers opplyses at det nylig overfor kommunen er bedt om oppstartsmøte i fbm.
planer for endring av gjeldende reguleringsplaner for området. Av vedlagte skisse til
planendring framgår at aktuelle byggeplass er foreslått regulert til fritids- og turistformål.
Det er ikke vedlagt gjenpart av nabovarsel, men gjennom bygningens plassering, anses
tiltaket ikke å medføre ulemper for de regulerte tomtene i området jfr. også
planbestemmelsene som bør være kjent for de som har etablert seg innenfor planområdet.
Vurdering
Ut fra ordlyden i bestemmelsene, anses ikke nødvendig med høring til andre
sektormyndigheter. Likeså anses heller ikke nødvendig med dispensasjon fra
planbestemmelser. I tillegg så er tiltaket tenkt oppført nært inntil regulert veg og vil således
heller ikke skape ulemper for ferdsel i område/strandsonen forøvrig.
Med dette som grunnlag, anbefales at søknad om grillbu/lysthus innvilges som omsøkt.
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i plan- og bygningslovens (PBL) § 20-2 gis det tillatelse til grillbu/lysthus, her
plassert som omsøkt innenfor regulert friluftsområde. Tillatelsen gis med bakgrunn i
reguleringsbestemmelsene for området, samt at tiltaket ikke vil medføre ulemper for
områdebruken.
Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltaket gjennomføres i samsvar med PBL m/tilhørende
forskrifter.
Det vises til PBL`s § 21-10, sluttkontroll og ferdigattest.
Det vises til kommunens delegasjonsreglement pkt. 7.1.
CA45
d
ALI.E MAI. KONTROLLERES
PA BYGOEPLASSEN
' Kommune
GRILLBU CA. 45 M'Il
a1"nr
Ms le
okk
(mn
8300
K5nstrAe0mo4Kowo11114111.
3ÅRK/PD
SARK
nr.AnIal1
14 14 XX H
bled Dam
I a• I L50 10.09.14
Stein Åge Reppe Karlsen, 8920 Sømna
Sivilagronom landbruksbygg
1-idi/11-e
'DQe
2 c7z5 c,90
Side 1 av 1
Utskrift
SITUASJONSKART
Gnr: 99
I Fnr: 0
Bnr: 38
Snr: 0
Eiendom:
Adresse: 7990 NAUSTBUKTA
Hj.haver/Fester:
NÆRØY
KOMMUNE
FINSETH HELGE EDMUND, NAUSTBUKTA, 7990
NAUSTBUKTA
Målestokk
1:2000
Dato: 11/3-2015Sign:
Plassering av nytt ly
us/grillbu.
--
Ek-slit-erendegn
oalett
Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser,
må undersøkes nærmere.
kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid
ledninger/kabler,
http://kart.nois.no/naroyvikna/Content/printDynaLeg.asp?Left=625964.0257727217&...
11.03.2015
Side 1 av 1
Utskrift
SITUASJONSKART
Gnr: 99
Bnr: 38
Fnr: 0
Snr: 0
Eiendom:
Adresse: 7990 NAUSTBUKTA
Hj.haver/Fester:
NÆRØY
KOMMUNE
Dato: 11/3-2015
FINSETH HELGE EDMUND, NAUSTBUKTA, 7990
NAUSTBUKTA
Målestokk
1:2000
Sign:
Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser,
må undersøkes nærmere.
kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid
ledninger/kabler,
http://kart.nois.no/naroyvikna/Content/printDynaLeg.asp?Left=625981.364686211&B...
11.03.2015
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
62/13
2015/124-20
Håvard Hernes
28.05.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
59/15
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
04.06.2015
Sak:
Klage på dispensasjonsvedtak fra plankrav § 12-1, gnr 62
bnr 13
Vedlegg:
1 Søknad om dispensasjon fra PLB § 12-1 for oppføring av 16 leiligheter - 62/13
2 Overhalla Hus As - klage vedr. dispensasjonssøknad
3 Skeie Bygg As - tilsvar på innsigelse og klage fra Overhalla Hus As - 62/13
Bakgrunn
Saken legges frem i møte.
Vurdering
Rådmannens forslag til vedtak:
Nærøy kommune
Drifts- og utviklingsavdeling
Delegert vedtak
«MOTTAKERNAVN»
«ADRESSE»
«POSTNR» «POSTSTED»
«KONTAKT»
Delegasjonssaker drifts- og utviklingsavdeling - nr. 112/15
Deres ref.:
«REF»
Vår ref.:
2015/124-12
Saksbeh.:
Håvard Hernes, 74 38 26 45
Arkivkode:
62/13
Dato:
04.05.2015
Søknad om dispensasjon fra PLB § 12-1 for oppføring av 16
leiligheter - 62/13
Vedlegg:
1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - uttalelse til dispensasjon fra kommuneplan
Kolvereid og reguleringsplan Odden-Rønningen ved oppføring av boenheter 62/13
2. Nord-Trøndelag fylkeskommune - uttalelse vedr. søknad om dispensasjon fra
kommunedelplan - planlagt oppføring av boenheter - 62/13
3. Statens vegvesen - uttalelse vedr. søknad om dispensasjon fra kommunedelplan planlagt oppføring av boenheter - 62/13
4. Overhalla Hus As - Namdal Byggutleie As - innsigelse nabovarsel - 62/13
5. Overhallahus / Namdal Byggutleie AS - innsigelse nabovarsel - 62/13/489
6. Norbolig AS - søknad om dispensasjon fra PLB § 12-1 for oppføring av 16
leiligheter - 62/13
7. Situasjonskart
8. Situasjonsplan og delplan
9. Perspektivtegning
Bakgrunn
Det er mottatt søknad, fra Norbolig as, om dispensasjon fra reguleringsplankravet for planlagt
utbygging av 16 boenheter på et nærmere fastsatt område innenfor kommunedelplan for
Kolvereid. Formål i kommunedelplan er boligområde.
Området, slik det framgår av søknad med kartvedlegg, ligger i tilknytning til/inntil
reguleringsplan for boligområde benevnt Odden- Rønningen og avkjørsel til omsøkte område
er tenkt felles med tidligere regulert adkomst i denne plan (Torvmyrvegen). Dette betinger da
Postadresse: 7970 Kolvereid
Internet:
www.naroy.kommune.no
Telefon:
Telefaks:
74 38 26 00
74 38 27 00
Bankgiro: 4467.07.80039
søknad om dispensasjon også her, da framtidig regulering for nytt område også må omfatte
noe endring av gjeldende reguleringsplan - avsette areal for friområde/lekeplass som
erstatning for nå regulerte som er tenkt til adkomstveg.
Dispensasjonssøknaden er sendt på høring og innen fristen har kommunen mottatt følgende
merknader:
Statens vegvesen:
… Statens vegvesen vil fortsatt at adkomst til planlagt utbyggingsområde skjer gjennom
tilknytning til Torvmyrvegen.
Vi synes at det ikke bør gis dispensasjon fra kommunedelplanens plankrav for oppføring av
16 nye boenheter med adkomstløsning ved fv. 528. Vi ønsker at det fremmes et planforslag
der adkomst, byggegrenser, siktlinjer og annen informasjon som er av betydning for
forvaltning av vegen kommer tydelig frem. Vi oppfatter bygging av 16 nye boenheter med
tilhørende adkomst mv. å være en ikke ubetydelig plansak i nordtrøndersk målestokk.
Gjennomføring av saken etter normal planprosedyre jf.: plan- og bygningslovens kapitel 12
og § 12-3 spesielt medfører at alle berørte gis mulighet til å fremme sine synspunkt. Vi mener
det også gir Nærøy kommune som planmyndighet enklere og ryddigere forhold ved senere
ivaretakelse og utøvelse av sin planmyndighet, jf. pb1 § 3-3.
Nord Trøndelag fylkeskommune:
.. Vi vil anbefale at det blir utarbeidet en reguleringsplan for området. Området er stort,
tenkt utbygd med hele 16 boenheter, og reguleringsplanen vil gi en helhetlig avklaring av
arealbruk, mht. tomteavgrensning, kjøre- og gangadkomster, leike-/friområder, gi rammer
for utbygging med mer. Reguleringsplanen vil også være et viktig hjemmelsdokument….
Overhalla hus/Namdal Byggutleie as
.. Viser til utsendt nabovarsel rekommandert og mottatt 26.03.15 og har innsigelser på dette.
Det er planlagt tegnet inn adkomst og innkjørsel over vei og lekeplass Odden-Rønningen som
er opparbeidet og i ferd utbygd av Overhalla Hus As i samarbeid med Namdal Byggutleie As
v/Harald A Moen. Overhalla hus AS har rettighet og avtale med grunneier på området, og
har lagt ned betydelige ressurser i oppbygging av inn-fra struktur i dette feltet.
Overhalla hus AS disponerer dette feltet frem til feltet er utbygget og veier og va anlegg er
overlevert og overtatt av Nærøy Kommune.
lhht reguleringsplan Odden-Rønningen er det krav til leke plass og denne er opparbeidet
mellom tomt 5 og 7. Der ser vi at dere nå har tegnet adkomst over til deres varslet prosjekt.
Vi stiller oss meget undrende til denne fremgangsmåten med å ta seg til rette over annen
manns eiendom og rettigheter uten en gang å ha vært i kontakt med rettighetshaver.
Planlagt utbygging er også en stor forringelse av tomter i feltet Odden-Rønningen, samt en
stor forringelse for allerede bebygde tomter.
Overhalla Hus AS har heller ikke mottatt nabovarsel.
Vi er av formening at vedrørende varslet felt bør det utarbeides reguleringsplan.
Foreslått løsning er til forringelse av våre utbyggingsplaner og utenfor reguleringsplan for
felt Odden- Rønningen.
Varsel kan derfor ikke aksepteres.
Fylkemannen i Nord Trøndelag:
Ingen merknader
Vurdering
Dispensasjoner skal behandles i henhold til Pbl § 19-2. Kommunens adgang til å gi
dispensasjon er begrenset og § 19-2 annet ledd innholder to vilkår som begge må være oppfylt:
Postadresse: 7970 Kolvereid
Internet:
www.naroy.kommune.no
Telefon:
Telefaks:
74 38 26 00
74 38 27 00
Bankgiro: 4467.07.80039
1) Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt.
2) I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en
samlet vurdering.
I denne saken søkes det dispensasjon fra kommundelplanen for Kolvereid sitt krav om
reguleringsplan i området. Selve utbyggingen er i henhold til planens formål – bolig.
Det er helt klart at det å utvikle hele dette areal, arealet avsatt i kommunedelplanen, bør det
utarbeides en reguleringsplan. Det er ut i fra en slik plan at en får en helhetlig utforming,
infrastruktur og en forutsigbarhet. Dette er noe som er uttrykt til søker og søker har forståelse
for dette. Samtidig vil det være viktig, samfunnmessig, for Kolvereid, at dette
byggeprosjektet blir realisert. Rådmannen har derfor kommet frem til at ved plassering av
tomten slik den fremkommer i søknaden, ikke er til hinder for fremtidig utvikling av
resterende areal, og hensynet til bestemmelsen i kommunedelplanen blir ikke vesentlig
tilsidesatt. I og med at dette prosjektet også vil være i tråd med ønsket utvikling i Kolvereid
og for dette arealet, er fordelene større enn ulempene.
I merknad fra Overhallahus og Namdal Byggutleie fremkommer det spørsmål om rettigheter
om av veg og kommunaltekniske anlegg. Dette vurderes som en privatrettslig sak, jmf. Pbl
§21-6, og vil ikke blir vurdert i saken. Det anføres likevel at en veirett til eiendommen, som
omsøkt, må være på plass i forbindelse med søknad om deling og søknad om byggetillatelse.
Hvor den endelige adkomsten til denne nye eiendommen vil være, vil fremkomme i en
reguleringsplan. Rådmannen mener det er viktig at grunneier innen rimelig tid igangsetter
arbeidet med reguleringsplan for hele området. Inntil dette er på plass, vil avkjørsel fra Fv
528 og adkomst til tomt via Torvmyrvegen gjennom areal avsatt lekeområde i
reguleringsplan Odden/Rønning, være det mest naturlige valg. Som følge av at lekeområdet
avsatt i reguleringsplanen Odden/Rønningen blir benyttet til annet formål, må det finne
erstatning av dette arealet i ny plan.
Naturmangfoldloven §§ 8-12:
Det foreligger ikke vitenskapelig eller erfaringsbasert informasjon i registre eller temakart
som omhandler arter, naturmiljø, naturtyper og biologisk mangfold som tilsier at søknaden
kan komme i konflikt med slike interesser i det aktuelle området, verken direkte eller i
umiddelbar nærhet.
Med bakgrunn i at planens formål ikke blir tilsidesatt og fordelene er større enn ulempene,
ved at gjeldende kommunedelplan viser boligformål og at tomtens plassering ikke er til
hinder for videre arbeid med reguleringsplan, at tiltaket er i tråd med Kolvereid
utbyggingsbehov, tilrår rådmannen at det i henhold til Pbl § 19-2 gis dispensasjon slik som
omsøkt. Det forutsettes at arbeidet med reguleringsplan for området igangsettes snarest og at
tomten sikres adkomst, inntil videre via Torvmyrvegen.
Vedtak:
Med hjemmel i PBL’s § 19-2 gis det dispensasjon fra kommunedelplanen for Kolvereid sitt
plankrav for området, slik som omsøkt ihht søknad datert 28.01.15 fra Norbolig as.
 Begrunnelsen for dette er at planens formål ikke blir tilsidesatt og fordelene er større
enn ulempene, ved at gjeldende kommunedelplan viser boligformål og at tomtens
plassering ikke er til hinder for videre arbeid med reguleringsplan, og at tiltaket er i
tråd med Kolvereid utbyggingsbehov.
 Det forutsettes at arbeidet med reguleringsplan for området igangsettes snarest og at
tomten sikres adkomst, inntil videre via Torvmyrvegen. Nytt lekeområdet må
fremkomme i den nye planen.
Postadresse: 7970 Kolvereid
Internet:
www.naroy.kommune.no
Telefon:
Telefaks:
74 38 26 00
74 38 27 00
Bankgiro: 4467.07.80039
I henhold til forvaltningsloven § 28 kan vedtaket påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den
dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.
Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over,
den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager
så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne
melding kommer frem.
Med hilsen
Håvard Hernes
drifts- og utviklingssjef
Mottakerliste:
Norbolig As
Fylkesmannen i Nord- Trøndelag
Nord- Trøndelag fylkeskommune,
Kultur og regional
utviklingsavdeling
Overhallahus / Namdal Byggutleie
As
Skeie Bygg As
Statens vegvesen
Postadresse: 7970 Kolvereid
Internet:
www.naroy.kommune.no
Telefon:
Telefaks:
Postboks 2600
Postboks 2560
Region midt, Postboks 2525
74 38 26 00
74 38 27 00
7900
7734
7735
RØRVIK
STEINKJER
STEINKJER
7863
OVERHALLA
7985
6404
FOLDEREID
MOLDE
Bankgiro: 4467.07.80039