Bakgrunn
Bergens Håndverks- og Industriforening sitt bygg i
Veiten 3 ble under 2. verdendskrig brukt av den tyske
okkupasjonsmakten. I de tre nederste etasje holdt
Reichskommissariates Dienststelle til, dvs. den sivile
administrasjon regionalt på Vestlandet, underlagt Josef
Terbovens ledelse i Oslo. I 4. og 5. etasje ble lokalene
innredet for bruk av det tyske hemmelige politiet (SIPO)
med sideavdelinger, der GESTAPO (Geheime
Staatspolizei) holdt til. I 4. etasje innredet GESTAPO fire
“venteceller” der norske fanger ble plassert, og i disse
etasjene ble brutale forhør og tortur av norske patrioter
gjennomført. I et av kjellerrommene hadde også
GESTAPO en beryktet “torturkjeller der de hang
fangene opp bakbundet og slo dem med stokker og
pisker.
Tysk vakt ved inngangen til
Cellene i 4. etasje er fremdeles intakte, nesten som de
«Gestapohuset»
var under krigen. Inn til cellene fører ganger og
tilstøtende rom som Gestapomuseets Forening
planlegger samlet å innrede som et museum over denne vonde tid i Bergens historie.
Museet planlegges som en moderne utstilling der besøkende skal få oppleve litt av den gru
og frykt som preget disse lokalene under okkupasjonen 1940-1945. Det skal bli et symbol
for frihet og fred ved å sette søkelyset på den brutalitet og de trusler som knytter seg til
diktaturenes vesen og metoder.
Museumsutstillingen vil bli utviklet i samarbeid med BEK, Bergen senter for elektronisk
kunst, og benytte BEKs kompetanse innen kunst- og kulturformidling, utvikling av
utstillinger, og bruk av nye medier i formidlingstiltak. Det følgende er et forslag til hvordan
utstillingen kan bygges opp.
Utforming av utstillingen
Formidling gjennom historier
Innholdet i utstillingen vil formidles som en serie historier om noen av de begivenhetene
som utspant seg her i løpet av krigen. Historiene vil gi konkrete møter med noen av
fangene, utfordringene og terroren de ble utsatt for under fangeoppholdet, og betydningen
av deres innsats for landets frihet. Vi ønsker å konkretisere stedets historie på en måte som
kan vekke medinnlevelse, medfølelse, respekt og ettertanke.
1
Vektleggingen av historier
innebærer at vi toner ned
formidling av omfattende mengder
historiske fakta samt presentasjon
av historiske gjenstander.
Gjenstander og fakta vil inkluderes
i den grad de er nødvendig for og
støtter opp under historiene som
fortelles. Dersom formidling av
objekter og fakta konkurrerer om
oppmerksomhet med de
overordnede historiene, er det
bedre at det tilrettelegges for at
interesserte kan oppsøke
utdypende informasjon i etterkant
av besøket, f.eks. via publikasjoner
og museets websider. Dette må
utstillingen oppmuntre til.
56 dager. Veggriss i en av fangecellene.
Små grupper av besøkende
Utstillingen tilrettelegges for besøk av små grupper om gangen, dvs. grupper på 4-6
personer. For større grupper, f.eks. skoleklasser, vil en mulig løsning være å dele dem i
mindre puljer, og la resten av gruppen få utfyllende informasjon i tilstøtende rom.
De små rommenes truende karakter er en viktig kvalitet ved stedet, og skal være en
integrert del av opplevelsen for de besøkende. Denne opplevelsen kan gå tapt om mange
er tilstede samtidig i samme rom. Trengsel og uro begrenser hva den enkelte får sett og
hørt. Det er viktig at de besøkende kan erfare rommene uten å måtte forholde seg til for
mange samtidig besøkende. Om man får mulighet til å være alene i fengselscellene,
kommer man tettere på en opplevelse og forståelse av hvordan fangene har hatt det.
Det vil trolig også være uheldig for hensynet til bevaringen av rommene å ha for mange
besøkende på samme tid. Særlig gjelder dette cellene, hvor innskripsjonene i veggene
antas å være særlig sårbare.
Virkemidler i utstillingen
Besøkende vil bli fulgt gjennom de forskjellige rommene, og gjennomgangen vil følge en
fast rute med et lineært, narrativt og dramaturgisk forløp. Hvert enkelt rom i utstillingen vil
fortelle en historie, og vil samtidig inngå som et "kapittel" i en mer overordnet fortelling.
Fokus, stemning og bruk av virkemidler kan variere mellom rommene, men det vil være
kontinuitet i hva som formidles fra et rom til det neste.
2
Virkemidler hentet fra installasjonskunst og narrasjon er bærende elementer i formidlingen i
en utstilling som kan beskrives som en "narrativ installasjon". Vi ønsker at utstillingen ikke
bare er historisk og presenterer objekter fra fortiden, men at den taler til oss her og nå, og
skaper en stedsopplevelse som man empatisk kan relatere til. Når man kommer inn i
Gestapomuseet, skal man oppleve å møte et annet sted og en annen realitet.
En rekke historier er bevart om terror og tortur som fangene ble utsatt for, og dette er
hjerteskjærende lesing. Et viktig spørsmål i utforming av utstillingen er hvordan vi velger å
formidle denne torturen. Visuell representasjon av vold har desverre blitt svært utbredt i
underholdning, og er kontinuerlig tilstede i TV-serier, film, dataspill, mm. Samtidig som
skildringene blir stadig mer eksplisitt og nærgående, distanserer seerne seg fra skildringene
med en forståelse av at dette er fiksjon. Vold brukes som spektakulære sjokkeﬀekter, men
resulterer i at seerne distanserer seg fra det som presenteres.
I utstillingen velger vi å ikke illustrere tortur som eksplisitte visualliseringer. Publikums
forestillingsevne er mer kraftfull enn noe konkrete bilde som vi kan konfrontere dem med.
Vold, terror og tortur vil i stedet bli skildret ved bruk av litterære virkemidler, eller mer
indirekte gjennom antydende bilder. Utstillingen vil behandle tortur i et humanistisk
perspektiv som stimulerer den besøkendes forestillingsevne, innlevelse og empati. Denne
presentasjonsmåten søker ikke å sjokkere, men vil stille voldsbruken i sammenheng med
spørsmål av medmenneskelig, historisk, filosofisk og moralsk karakter.
Utstillingen rom for rom
3
K
L
A
B
J
I
C
D
H
E
G
F
Som plantegningen overfor viser, omfatter lokalene et større rom ved inngang som her er
benevnt som mørkerom, en gang, en cellegang, 4 fangeceller, to mindre rom på andre side
av cellegangen, et vaktrom, og toalett tilknyttet vaktrom. Nedenfor er vist hvordan publikum
vil bevege seg gjennom lokalene (markert med piler fra A til L).
Mørkerom
Det første rommet vil
fremstå som et
mørkerom. Dette
rommet ble blant annet
brukt til fremkalling av
bilder under krigen.
Rommet vil gi en
generell presentasjon
av den historiske
bakgrunnen for
begivenhetene som
fant sted i bygget, og
kort skissere
nazismens fremmarsj, innvasjonen av Norge, tyskernes tilstedeværelse på Vestlandet og i
Bergen, okkupasjonsmaktens anektering og bruk av Veiten 3, og deres fengsling og forhør
av motstandsfolk i disse lokalene.
Når publikum har kommet inn, vil vanlig lampelys bli slått av og erstattes av rødt lys. Langs
den ene langsiden av rommet er det bygget en benk med en rekke vannkar hvor det ser ut
4
som om fotografier fremkalles. Vi vil benytte en serie dataskjermer plassert horisontalt
under gjennomsiktige vannkar. Ulike sort-hvit bilder kommer til syne (fremkalles) på
skjermene og illustrere historien som fortelles. Historien kan enten fortelles av guiden ved
museet, eller ved hjelp av audio-visuelle virkemidler. Dette vil være en stramt regisert
sekvens på 5-7 minutter, med et historisk-dokumentarisk uttrykk.
Andre sort/hvit bilder kan henge over benken og utdype handlingen, og det er også
mulighet for at andre tidsriktige rekvisita kan være tilstede i rommet som en utfyllende del
av scenografien, men uten å få en dominerende funksjon.
Det visuelle grepet med å gjøre dette rommet til et mørkerom vil sikre konsentrasjon om
historien som legges frem. Publikum vil få en opplevelse av å ha forlatt omgivelsene utenfor
museet, og bli transportert “et annet sted”. Fortellergrepene i dette rommet setter dermed
tonen for den videre opplevelsen i resten av utstillingen.
Gang
Fra mørkerom ledes publikum inn i gangen. Døren lukkes bak dem, og dørene videre er
også lukket. Her vil opplevelsen av det trange og innestengte rommet stå i sentrum, og
publikum kan forestille seg hvordan det må ha vært for fangene å bli ført gjennom denne
gangen. Den begrensede plassen gjør at det ikke er hensiktsmessig å presentere ytterligere
informasjon her. Derimot vil vi arbeide med lyssetting for å forsterke rommets ubehagelige
karakter, og subtil lyddesign (diskret bakgrunnslyd) kan ytterligere forsterke denne
fornemmelsen. Disse lyddesign kan ta form at tyske stemmer som forhører nordmenn og
utøver tortur. Disse vil bli spilt inn slik at publikum kan ane litt om forløpet av et forhør, med
tyske og norske stemmer, men kun antydningsvis.
Cellegang
Fra 28/11 44 til 1/5 45. Veggriss i en av fangecellene.
5
Dør fra gang til cellegang
åpnes, og publikum ledes
videre inn i cellegang. Herfra
er det dører til fire celler på
venstre side av gangen og to
andre rom på høyre side av
gangen Cellegangen
tilbakestilles så langt som
mulig. Det legges ikke opp til
presentasjon av noe eget
innhold her.
Fangeceller
De fire cellene er “hjertet” i museet og utstillingen. De har i stor grad blitt bevart, og vil bli
tilbakestilt slik de var like etter krigen. Dette innebærer å sette inn dører til cellene, og å
innrede dem med en enkel brisk. I utstillingen vil cellene bli presentere som de er, uten noen
ytterligere visuelle inngrep eller installasjoner. Cellene gjør et sterk inntrykk, og de mange
innskripsjonene i veggene er tydelige spor etter dem som satt i fangenskap her. De åpne
lukene over dørene gir en trykkende fornemmelse av hvordan man som fange alltid var
innestengt og overvåket, uten noe privat rom, og med nagende usikkerhet for når neste
forhør ville skje og hvordan det ville forløpe.
I cellene vil vi fortelle historiene til fire av fangene som satt her under krigen - en historie i
hver av cellene. Historiene vil velges ut på bakgrunn av tilgjengelig materiale, og slik at de
er representative for ulike fangegrupper, den behandling som fangene var utsatt for, og
også slik at de kan relateres til et større bilde av motstandsbevegelsen i Bergen og på
Vestlandet og andre relevante krigshistoriske begivenheter. På denne måten gir de fire
historiene også et bredere bilde av hvilke fanger som ble brakt inn her, og hva de ble utstatt
for.
I den videre prosessen må det gjøres research for å finne frem til hvilke historier vi vil bruke,
og slik at utarbeidelsen av historiene baseres på solid historisk research. Vi trenger å finne
frem til historier om personer og begivenheter som vi har informasjon om, og som kan
formidles på en slik måte at de muliggjør innlevelse og empati. Historiene må speile at det
satt både menn og kvinner i fangenskap, og det kan være aktuelt å knytte en av historiene
mot Telavåg-tragedien. Det kan være aktuelt å trekke frem en eller flere av de dramatiske
historiene fra Veiten 3 der fanger kastet seg ut av vinduene for å unngå å røpe informasjon,
eller ble drept under forhør. Oscar Magnusson har skrevet utførlig om sin tid som fange i
Veiten 3, og vil være naturlig å trekke frem. Mens noen av historiene kan dekke et lengre
tidsrom, kan andre gå i detalj om en konkret begivenhet og hva fangen ble utsatt for.
Historiene vil bli formidlet som dramatiserte
monologer. Når historiene er valgt ut, vil vi arbeide
med manus slik at de kan formidles på en god måte.
Historiene vil deretter bli innstudert av skuespillere
og spilt inn som lydopptak. Lydopptakene vil
avspilles vha. høytalere som plasseres diskret i
cellene. I en av cellene kan en høytaler være montert
under brisken, i en annen celle kan det henge et
enkelt sort/hvit bilde av den som vi møter, og dette
bildet kan samtidig fungere som en panelhøytaler,
slik at fortellerstemmen kommer fra bildet.
Det er også mulig å tenke seg at det engasjeres
skuespillere som guider i museet. Innledningsvis
fungerer han/hun som guide på vanlig måte, men i
en av cellene skifter skuespiller rolle og forteller
6
Veggriss i en av cellene
historien tilknyttet denne cellen i første- eller tredjeperson, som den som satt fengslet her,
eller som nært pårørende.
Vi vil søke å få til nok variasjon i fortellergrep mellom cellene til å beholde publikums
interesse og engasjement. Gjennomgående vil det være sparsom bruk av virkemidler.
Cellene taler sitt eget tydelige språk, og det er viktig å avstemme virkemidler slik at de ikke
kommer i veien for å oppleve cellenes egen trykkende karakter. Hver av fortellingene vil ha
en varighet på ca. 5 minutter.
I den videre planlegging må det også vurderes hvordan publikumsbesøk i cellene kan
legges opp slik at de ikke resulterer i slitasje og belastning på veggene. Innskripsjonene er
skjøre, og dersom mange er inne i en av cellene samtidig er det grunn til å være bekymret
for at publikum lener seg mot veggen på en måte som over tid kan slite ned innrissene.
Rom 1 overfor fangeceller
De to rommene over gangen fra cellene vil brukes for å utdype den delen av historien fra 2.
verdenskrig som Gestapomuseet forvalter. Vi ser for oss at den siste av cellene forteller
Oscar Magnussons historie knyttet til fangeoppholdet her. Det første rommet over gangen
kan da fortsette fortellingen om hans videre prøvelser som Nacht und Nebel-fange, og
dermed belyse hvilken vanskelig skjebne som ventet de fleste fangene i forlengelsen av
oppholdet i fengslet i Veiten. For å få til variasjon i utstillingen, vil det være naturlig å også
benytte billedmateriale, og eventuelt video i presentasjonen av innholdet i dette rommet,
det er større rom for bruk av audiovisuelle virkemidler i disse rommene enn i cellene.
Rom 2 overfor fangeceller
Det er ikke endelig bestemt hvilket tema dette rommet vil belyse, men dette vil bli avklart i
den videre prosessen. Et alternativ er å tematisere motstandsbevegelsen på Vestlandet og
tyskernes overvåkings- og etterretningsarbeid rettet mot motstandsbevegelsen. Denne
tematiseringen kan gjøres ved at vi ser for oss et Gestapokontor fra 4. eller 5 etg. På
bakveggen vil være en gjengivelse av det kartet som skal ha vært på SIPO-mannen Arndts
kontor med merke for oppklarte “hjemmefrontsaker” og “mistenkelige steder” på
Vestlandet. Her kan det også være torturredskaper. Vi har fått et autentisk skrivebord fra
Gestapokontorene og noen stoler.
Innpassing av motstandsarbeid kan også illustreres ved bilder og plakater som gir et riktig
bilde av de ulike motstandsorganisasjonene.
Vaktrom
Det er mye tilgjengelig materiale fra oppgjøret etter frigjøringen i 1945, og dette materialet
inneholder vitneprov fra fanger som ble utsatt for forhør og tortur, så vel som av tyske
SIPO-menn og norske overløpere som bagatelliserte og unnskyldte sine handlinger. Vi
7
ønsker å dramatisere deler av dette materialet på en måte som kan fremstå som en rettsak.
Vitneprov fra rettsaken vil bli dramatisert og gjengitt som video på en slik måte at påstand
bli stående mot påstand, og hvor publikum blir dommere og må trekke sine egne
konklusjoner. Dramatiseringen vil veksle mellom to videoprojeksjoner, projisert slik at
aktørene fremstår i fullfigur, og med annen autentisk møblering og rekvisiter i rommet som
tjener iscenesettingen. Iscenesettingen kan ha en varighet på 5-8 minutter.
Vi vil presentere materialet på en måte som aktiverer publikum til selv å reflektere og ta
stilling. Nuremberg-prinsippene slo fast at den enkelte er ansvarlig for sine egne ansvar,
også i en krigssituasjon og under ordre fra andre, og dette vil være budskapet som vi håper
at publikum tar med fra utstillingen i vaktrommet.
Vaktrommet vil også kunne brukes til ulike videofremstillinger om noen av dem som ble
forhørt og torturert av Gestapo, og kan bruke ulikt stoﬀ knyttet til hver person. Det kan være
minnemateriale etter Kristian Ottosen eller Oscar Magnussen i forbindelse med de to
bøkene de skrev. Dette materialet må da søkes utlånt fra pårørende i private arkiv og
samlinger. På den måten kan fordypningen om enkeltskjebnene komme godt frem og slik gi
en ekstra heder for den innsats de gjorde og de lidelser de opplevde. Ottosen tok opp en
rekke intervjuer med tidligere KZ fanger da han skrev sine 8 bøker om deres skjebner i de
tyske fangeleirene under krigen. Dette håper vi å kunne bruke etter kontakt med familien
Vaktrommet kan også inneholde eﬀekter som kan ha tilhørt vakter og Gestapomenn (våpen,
uniformer etc.).
Toalett
I tilknytning til vaktrommet er toalett med dusj. Her kan vi tenke oss å montere en
minneplate med alle navnene på dem vi vet har vært torturert i Veiten 3 og særlig fremheve
dem som ble drept her, tok sitt liv, eller som døde som direkte følge av tortureringen.
Vi vil også opplyse om at i dusjen ble blodet vasket av fangene før de ble slept inn i cellene.
På vei ut
På vei ut vil publikum igjen passere mørkerommet.
Rommet fremstår nå med ordinær belysning. På vei
gjennom rommet passerer man en trapp opp til femte
etasje. Fra denne etasjen høres fjerne lyder fra et
pågående avhør i etasjen over. Bildene man passerer
på vei ut ved fremkallingsbenken kan ha fått nye og
utdypende meninger etter møtene med de ulike
historiene i de andre rommene.
Milorg har overtatt vaktholdet
utenfor huset
8
Formidling
Gestapomuséet vil nå ut til publikum ved regelmessig å sende generell informasjon om
muséet, endringer i utstillingene og andre tiltak satt i verk av foreningen, til media og ved
oppslag i bygget utenfor muséet. Vi vil videre sende særlige invitasjoner til lag og
organisasjoner i bergensområdet med oppfordring om besøk. Det kan gjelde høytidsdager
som 8. mai og 17. mai, samt “mørke dager” som 9. april. Slike invitasjoner vil bli formet slik
at disse organisasjonen direkte kan se betydningen at nettopp deres medlemmer oppsøker
muséet. Det er vel kjent at skoleundervisningen om 2. verdenskrig lider under mangel på lokale
referansepunkter. Derfor vil vi gå ut til skolene i byen og bergensområdet, med særlig tilbud
rettet inn mot undervisningen i historie og samfunnskunnskap. Ved besøk hos oss vil vi
inndele elvene i grupper på seks som får omvisning, mens de andre får generell orientering
om bl.a. Gestapos rolle under krigen i et tilstøtende lokale. Vi kjenner til at bl.a. både
Espeland fangeleir og Fjell festning har hatt et stort antall besøkende av skoleklasser, og
vårt museum ligger særlig godt til med hensyn til transport og tilgjengelighet for andre
museumstilbud i byen. Dette arbeidet vil bli koblet mot den kulturelle skolesekken.
De norske patriotene som ble torturer og forhørt i Veiten 3. har mange pårørende i Bergen
og på Vestlandet. Flere av disse har vi vært i kontakt med og de ønsker alle å få nærmere
kjennskap til stedet der deres slektninger ble utsatt for Gestapos grusomheter. Det er ellers
svært mange i ulike aldre som vi med sikkerhet vet vil oppsøke muséet når vi åpner våre
utstillinger fordi vi ligger gunstig til og fordi det synes som stadig flere voksne ønsker mer
kunnskap om 2. verdenskrig.
Informasjonskontoret for turister i Bergen ligger ikke langt unna Veiten 3 og vil være en
naturlig samarbeidspartner for å gjøre muséet kjent. De flest hotellene og overnattingssteder i byen ligger også i kort avstand fra muséet. Vi vil med jevne mellomrom sende våre
brosjyrer til disse stedene og anbefale at de besøker oss som en del av tiden de bruker for
å gjøre seg kjent i B ergen.
Vi har god kontakt med ledelsen for Espeland Fangeleir og Fjell Festning, og vil samarbeide
om “å lage “ruter” for dem som vil orientere seg om 2. verdenskrig. Det gjelde også Theta
muséet og Bergen Kretsfengsel. Slik vil vi være i nær kontakt med de muséene som det er
naturlig å samarbeide med, og der vi sammen best mulig kan formidlene erfaringene fra
2. verdenskrig.
Vi vil lage ulike publikasjoner og selge bøker og andre trykte informasjonsbrosjyrer,
brevkort, multimedia, mv. Dette kan være egne produkter eller provisjonssalg av bøker fra
ulike forlag om fanger og Gestapo i Norge og utlandet. Våre egne produksjoner skal være
knyttet til materiale som er en del av utstillingen og der de besøkende kan lese nøyere det
de har fått presentert i utstillingen. Foto av veggrissene vil man da kunne studere på nært
hold slik at egne tanker og refleksjoner kan knyttes til det de har opplevd.
9
Fremdriftsplan
Arbeid med utvikling av utstillingen kan skje når finansiering foreligger. Første fase vil være
å utdype og konkretisere innholdet i utstillingen, utvikle manus for fortellingene i de
forskjellige rom, og gjøre påkrevd historisk research i forhold til denne prosessen. Dette
arbeidet kan løpe parallelt med øvrig arbeid for å etablere museet organisatorisk og
tilbakestille de ulike rommene.
Deretter begynner arbeid med opparbeiding av utstillingen. Dette innebærer å innstudere de
ulike manus med utvalgte skuespillere, gjøre lyd- og videoopptak til bruk i de forskjellige
rommene og utvikle medialøsninger og innstallasjoner for de ulike rommene, anskaﬀe
historiske rekvisitter som del av scenografi i rommene, o.l. I denne fasen kan det også være
aktuelt å gjøre utprøvinger i rommene, for å se hvordan idéer og materiale skal tilpasses for
å fungere optimalt.
Tredje fase er fysisk installering av utstillingen i lokalene. Dette innebærer også utprøvinger
og testing, for å justere de ulike delene slik at helheten blir god, og testing for å sikre stabile
og driftssikre løsninger. I denne fase kan brukertesting inngå, dvs. at noen personer får
oppleve utstillingen og deretter gi tibskemeldinger om hvordan de opplever den.
Tidsmessig konkretisering av fremdriftsplan kan først gjøres når finansiering er sikret, og
den må også tilpasses andre produksjoner og prosjekter ved BEK slik at vi får en realistisk
og gjennomførbar fremdriftsplan.
Vi tar sikte på å ha en foreløpig åpning den 9.april 2015 -75 års markering av den tyske
okkupasjonen av Norge. Fullt ferdig utstilling av Prosjektet Gestapomuséet skal stå klar til
høsten 2015.
Museumsvirksomheten planlegges i første omgang som prosjektrettet, med en prøvedrift i
en begrenset tidsperiode etter åpning på 1-2 år. Målet er at dette viser seg å være et viktig
nytt museumstiltak, og at det kan konsolideres som langsiktig drift.
Gestapomuséets Forening er registrert som forening i Brønnøysundregisteret og
Frivillighetsregisteret med org.nr 999 537 294. Gestapomuséets Forening er i dialog med
Museum Vest om mulig samarbeid, med mål om i første omgang å inngå en
intensjonsavtale. Gestapomuséets Forening er i dialog med Espeland Stiftelsen og Stiftinga
Fjell Festning, som har lignende roller til Gestapomuséets Forening.
For å unngå forsinkelser i fremdrift for museumsprosjektet, vurderer Gestapomuséets
Forening å selv begynne arbeidet for å finansiere og igangsette prøvedrift ved museet. Som
en del av konsolidering vil det være naturlig å få på plass en mer langsiktig avtale med
Museum Vest. I denne prosessen er Gestapomuséets Forening opptatt av at foreningens
engasjement og kompetanse videreføres og nyttiggjøres innenfor en langsiktig driftsmodell.
10
Formål og profil
Gestapomuséet skal i all hovedsak fokusere på det som skjedde under krigen. Dette er
muséets primæroppgave. Vi kan ikke ta for gitt at yngre generasjoner vet noe om de
grusomheter som skjedde 1940-1945. Besøket i muséet og de inntrykk det gir til ungdom
og skoleelever vil gi historien en realisme og en sikker erindring. Det er derfor viktig at vi
oppsøker skoler i området og stimulerer dem til å komme hit. Museet ligger bare 5. minutters gange fra f.eks. Hotell Norge (Radisson) og 10-15 minutter
fra minst 10 hoteller og pensjonater i sentrum av Bergen. Dette gir store muligheter for å få
mye besøk av norske og utenlandske turister. Det er derfor viktig at vi også har nær kontakt
med muséer og samlinger mange steder i Europa som tar for seg de samme
problemstillinger og utstillinger som her.
I tillegg har man planer om å opprette et Senter for forskning om tortur og krigsforbrytelser.
Dette skal organiseres gjennom et tett samarbeid med bl.a. Universitet i Bergen og andre
akademiske institusjoner og NGOer i Bergen og ellers i landet. Forskningssenteret må
bygges på grunnlag av et fond støtte av private sponsorer og oﬀentlige tilskudd. Det skal
ledes av et styre med tilknytning til de samme institusjonene og der sponsorer skal få plass
slik at man får en allsidig og bred interesserepresentasjon.
De som står bak Prosjekt Gestapomuséet
Fra Gestapomuséets Forening:
•
Leder Stein Ugelvik Larsen, professor emeritus fra Institutt for Sammenliknende politikk.
Han har skrevet mye om fascismens/nazismens vekst og fall i Norge og resten av
verden. I 2000 utga han sammen med professor Beatrice Sandberg og Völker Dahm
Meldungen aus Norwegen i tre bind. Dette verket er en samling av alle de SIPO og
Gestaporapportene som tyskerne skrev i 1940-1945 om forholdene i Norge, slik de
vurderte dem. Videre redigerte han boken Okkupantens Dagbok som er en kommentert
utgave av Gebietskommissar (Reichskommissar Josef Terbovens spesielle representant
for Vestlandet) Heinrich Christens inntrykk og opplevelser i Bergen i tiden 1940-1943 da
han hadde kontor i 1 -3 etasje i Veiten 3, mens Gestapo regjerte i 4.og 5. etasje over
han.
•
Tor Lien, nestleder, forretningsmann og medlem av Bergen Næringsråd. •
Knut Harald Ekle, lektor emeritus, Dr.Theol., har de siste decennier forsket på Sipo’s
organisasjon i det okkuperte Europa. Han forbereder bok om Gestapo’s virksomhet i
Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane., og har tidligere skrevet detaljert om de 22
hovedleirene (KZ-leire). Han er for tiden bibliotekar ved Museum Espeland Fangeleir.
11
•
Eva Bjørø Pedersen er gruppesekretær i Senterpartiets bystyregruppe. Hun har arbeidet
mye med stoﬀ om sin oldefar, Frank Hagbart Nilsen, som var del av motstandsarbeidet
under krigen. Han ble arrestert i 1942.
•
Lisa Birgit Løvheim har historie MA og BA fra the University of Essex, med MAavhandling om krigen i Bergen. Hun jobber som prosjektleder for kongress & kultur AS.
•
Roald Nystad, pensjonist etter 45 yrkesaktive år i shipping; skipsmegler, logistikk og
rederiansvarlig. Hans far var med i motstandsbevegelsen under krigen. Fra BEK vil følgende personer være innvolvert i det videre arbeidet. Dette er et team med
omfattende kunstnerisk og teknisk kompetanse relatet til uststillingsdesign, installasjon,
video, lyd, bilde, regi og utvikling av tekniske løsninger.
• Trond Lossius har hovedfag i geofysikk fra Universitetet i bergen, studerte komposisjon
ved Griegakademiet, og har vært kunststipendiat ved Kunsthøgskolen i Bergen. Han
arbeider med lyd, installasjoner og tverrkunstneriske prosjekter, og jobber også med
programvareutvikling og forsking relatert til musikkteknologi. Han er FOU-koordinator ved
BEK. Han har tidligere vært engasjert som professor ved Kunst- og designhøgskolen hvor
han koordinerte et kunstnerisk utviklingsprosjekt.
• Apichaya Wanthiang har bachelor i kunst fra Sint-Lukas Brussels University College of Art
and Design, og master i kunst fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Hun arbeider med
maleri, installasjoner og tekst. I 2013 var hun engasjert som aspirant ved BEK og hun er
nå høgskolelektor ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen.
• Torkil Sandsund er utdannet skuespiller ved Ecolé Lecoq i Paris og senere som
sceneintruktør ved KHiO (Teaterhøgskolen). Han har hatt regi på en rekke oppsetninger
ved sentrale teaterinstitusjoner i Norge samt i Afghanistan. Han har også undervist i
skuespillertrening på Kabul Teater og Kabul Universitet. Sammen med Miriam Prestøy Lie
driver han Sandsund/Lie Produksjoner i Dale i Sundfjord. Han har vært nominert til Hedda
i 2007 og 2012.
• Stian Remvik har bachelor i design fra Kunsthøgskolen i Bergen, med fordypning i visuell
kommunikasjon. Han har også fagbrev i grafisk design, og har jobbet i reklamebyrå. De
siste årene har han jobbet med programmering innen video og interaksjonsdesign. Han
har hatt hovedansvar for utvikling av video opptaksløsning til Bergen Oﬀentlige Biblioteks
høytlesningssatsing “Bergen Leser”, som ble utviklet ved BEK.
12
JovanaWol
.
Kons
e
r
vat
or(
Di
pl
om)
Kl
yv
e
v
e
ge
n53
5612St
e
i
ns
t
ø
+4747285056
Jo
v
anaWol
.• Kl
yve
ve
ge
n53• 5612St
e
i
ns
t
ø
Gestapomuseets Forni
ng
j
o
v
ana.
wol
.@ar
c
or
.
de
Stei
n Ugel
vi
k Larsen
Vei
t
en3
5012Ber
gen
Si
de1/2
21.
04.
2014
Kos
t
nads
over
s
l
agf
orbevar
i
ngav!r
ef
engs
el
s
cel
l
eriVei
t
en3
He
i
,
Takkf
ordi
nf
or
e
s
pør
s
e
lom be
v
ar
i
nga
vdefir
ef
e
ngs
e
l
s
c
e
l
l
e
neiVe
i
e
n3
,Be
r
ge
n.
Ce
l
l
e
neme
ds
i
nei
ns
kr
i
ps
j
one
ra
vf
ang
e
nevi
lv
ær
es
e
nt
r
um iut
s
t
i
l
l
i
nge
n.Devi
t
ne
rom hi
s
t
o
r
i
e
n
t
i
lBe
r
g
e
nunde
randr
eve
r
de
ns
kr
i
gogdes
kalbe
v
ar
e
sie
nme
s
tmul
i
g„
aut
e
nt
i
s
k“s
t
and.
I
f
ø
l
gemi
nef
or
unde
r
s
øke
l
s
e
r(
de
t
al
j
e
r
t
er
e
s
ul
t
at
e
rs
eve
dl
e
gg)
,måf
ø
l
ge
ndear
be
i
de
rut
f
ør
e
s
:
•
Dokume
nt
as
j
ona
vi
ns
kr
i
ps
j
one
neit
abe
l
l
f
or
ms
amtf
ot
odokume
nt
as
j
on
•
Re
ngj
ør
i
nga
vv
e
gge
ne
•
oppki
t
t
i
nga
vs
kårogs
pr
e
kke
riv
e
gge
ne
•
r
e
t
us
j
e
r
i
nga
vpus
s
e
dear
e
a
l
e
r
•
r
e
t
us
j
e
r
i
nga
val
l
ev
e
gge
neme
dl
as
ur
t
e
kni
kk,is
ams
v
arme
dde
noppr
i
nne
l
i
gef
ar
ge
t
one
n
Je
gvi
l
l
es
e
t
t
epr
i
spåe
ts
amar
be
i
dme
dde
g
.
Me
dv
e
nnl
i
ghe
l
s
i
ng
Jo
v
anaWol
.,Kons
e
r
v
at
or(
Di
pl
o
m)
Kostnadsoverslag for bevaring av fire fengselsceller i Veiten 3
Jovana Wolff
Datum 18.04.2014
Seite 2 / 2
Kos
t
nade
r
Ant
a
l
l
Ti
me
r Be
l
øp (
kr
)
Be
s
kr
i
v
e
l
s
e
Re
n
g
j
ø
r
i
n
ga
vv
e
g
g
e
n
e(
me
dv
a
n
n
,
s
v
a
mp
,my
kb
ø
r
s
t
e
,o
mn
ø
d
v
e
n
d
i
g
s
k
a
l
p
e
l
l
)
2
2
1
3
.
5
0
0
,
0
0
S
F0
1
6
/
s
a
n
de
l
l
e
rk
a
l
k
p
u
s
s
/
s
a
n
d
)
6
7
5
0
.
2
5
0
,
0
0
Re
t
u
s
j
e
r
i
n
ga
vp
u
s
s
e
d
ea
r
e
a
l
e
r(
a
k
v
a
r
e
l
l
e
l
l
e
ra
k
r
y
lf
a
r
g
e
)
6
0
4
5
.
0
0
0
,
0
0
4
0
3
0
.
0
0
0
,
0
0
1
5
1
1
.
2
5
0
,
0
0
2
2
1
3
.
5
0
0
,
0
0
Op
p
k
i
t
t
i
n
ga
vs
k
å
riv
e
g
g
e
n
e(
Pr
i
ma
l
Re
t
u
s
j
e
r
i
n
ga
va
l
l
ev
e
g
g
e
n
eme
d
l
a
s
u
r
t
e
k
n
i
k
k
,is
a
ms
v
a
rme
dd
e
n
o
p
p
r
i
n
n
e
l
i
g
ef
a
r
g
e
t
o
n
,u
t
e
nåo
v
e
r
ma
l
e
i
n
s
k
r
i
p
s
j
o
n
e
n
e(
a
k
v
a
r
e
l
le
l
l
e
ra
k
r
y
l
f
a
r
g
e
)
Do
k
u
me
n
t
a
s
j
o
na
va
l
l
ei
n
s
k
r
i
p
s
j
o
n
e
n
ei
t
a
b
e
l
l
f
o
r
ms
a
mtf
o
t
o
d
o
k
u
me
n
t
a
s
j
o
n
Do
k
u
me
n
t
a
s
j
o
na
vu
t
f
ø
r
t
ek
o
n
s
e
r
v
e
r
i
n
g
s
a
r
b
e
i
d
e
r io
r
do
gb
i
l
d
e
r
(
1e
k
s
e
mp
l
a
r
)
Ma
t
e
r
i
a
l
k
o
s
t
n
a
d
e
r(
s
a
n
d
,f
a
r
g
e
r
,k
a
l
k
,
Pr
i
ma
lS
F0
1
6
,Re
n
g
j
ø
r
i
n
g
s
u
t
s
t
y
ro
s
v
.
)
5
.
0
0
0
,
0
0
Bi
n
d
e
mi
d
d
e
la
n
a
l
y
s
ea
vPu
s
s
1
.
5
0
0
,
0
0
Bi
n
d
e
mi
d
d
e
la
n
a
l
y
s
ea
vo
l
i
v
e
n
g
u
lf
a
r
g
e
1
.
5
0
0
,
0
0
Re
i
s
e
u
t
g
i
f
t
e
r
6
.
0
0
0
,
0
0
S
u
m
2
2
6
1
7
0
.
0
0
0
,
0
0
p
l
u
smv
a2
5
%
To
t
a
l
tåb
e
t
a
l
e
Fakt
ur
ae
nut
s
t
e
de
sut
e
nmv
a.De
tt
asf
or
be
ho
l
dom a
tmv
a.vi
lbl
ie
t
t
e
r
f
akt
ur
e
r
t
,nårr
e
gi
s
t
r
e
r
i
nge
nf
ormv
a.e
rgj
e
nnomf
ør
t
.
Mobi
l
:+4747285056
Or
g.
nr
.
:813472252
e
pos
t
:j
o
v
ana.
wol
.@ar
c
or
.
de
Kont
onr
.
:Spar
e
bankVe
s
t35302679434
Jo
v
anaWol
Konve
r
v
at
or(
Di
pl
om)
Sp
e
s
i
al
i
s
e
r
i
ngavv
e
g
g
mal
e
r
io
gmal
t
t
r
e
v
i
r
k
e
Kl
yve
ve
ge
n53
5612St
e
i
ns
t
ø
mobi
l
:+4747285056
e
po
s
t
:j
o
v
ana.
wol@ar
c
or
.
de
For
under
s
økel
s
eifir
ef
engs
el
s
cel
l
eriVei
t
en3,4.Et
as
j
e
Text
dokument
as
j
on
Mobi
l
:+4747285056
e
pos
t
:j
o
v
ana.
wol@ar
c
or
.
de
Or
g.
nr
.
:813472252
Kont
onr
.
:Spar
e
bankVe
s
t 35302679434
Jo
v
anaWol,Kons
e
r
v
at
or(
Di
pl
om)
;21.
04
.
14
1I
nnl
edni
ng
Gj
e
ns
t
andf
orunde
r
s
øk
e
l
s
ee
r5r
ef
e
ngs
e
l
s
c
e
l
l
e
rme
di
ns
kr
i
ps
j
one
ra
vf
ange
r
.
De
te
re
tuv
anl
i
gr
e
s
t
aur
e
r
i
ngs
pr
os
j
e
kt
,s
i
de
n de
ti
kk
ee
re
tma
l
e
r
ime
d kuns
t
ne
r
i
s
k og
e
s
t
e
t
i
s
kar
v.De
te
rmonokr
omema
l
t
eve
gge
rf
r
af
ør
t
i
år
e
nef
r
ade
t20
.år
hundr
e
.
Ve
gge
ne if
e
ngs
e
l
s
c
e
l
l
e
nehars
i
n ue
r
s
t
at
t
e
l
i
g ve
r
diii
ns
kr
i
ps
j
one
ne og de e
re
tuni
kt
hi
s
t
or
i
s
k be
vi
sf
orgr
us
omhe
ta
v de
tt
ys
k
e ge
s
t
apo mo
tnor
s
kemot
s
t
ands
me
nn unde
r
andr
eve
r
de
ns
kr
i
g.
If
øl
ge
nder
appor
ts
kalmat
e
r
i
a
l
e
rogoppbyggni
nga
vv
e
gge
ne
,t
i
l
s
t
andog be
handl
i
ngbl
i
pr
e
s
e
nt
e
r
t
.
2Mat
er
i
al
erogoppbyggni
ng
•
•
•
•
5r
ef
e
ngs
e
l
s
c
e
l
l
e
r
ar
e
al
/c
e
l
l
e
:c
a
.4
m:
ho
yde
:2
,
67m
i
nge
ni
nt
e
r
i
ør
2.
1bær
eravmal
i
ngs
l
ag
2.
1.
1Sk
i
l
l
e
v
e
g
g
e
r(
al
l
ev
e
g
g
e
neunnt
akavb
ak
v
e
g
g
e
no
ghøy
r
ev
e
g
g
e
nav
c
e
l
l
e4(
s
e
t
tf
r
aut
s
i
de
n)
Ski
l
l
e
v
e
gge
rbr
uk
e
st
i
låde
l
eoppr
o
mme
tic
e
l
l
e
r
.Deant
as
,atdeharbl
i
t
tbygge
ts
pe
s
i
e
l
t
f
orde
t
t
ef
or
mål
e
t
.
Mur
e
nbe
s
t
åa
vr
ødt
e
gl
s
t
e
i
n,f
øl
ge
sa
vt
ol
agspus
s(
s
e
:f
ot
oNr
.1)
:
• ne
dr
e(
gr
o
v)pus
s
:1
,
5c
m2,
0c
m,f
ar
ge
:l
ys
egr
å
• øvr
e(
5n)
pus
s
:1mm –1
,
5mm,f
ar
ge
:hvi
t
,l
e
t
tt
e
ks
t
ur
e
r
to
v
e
r
>at
eve
dt
i
l
s
at
t
s
and
Mobi
l
:+4747285056
e
pos
t
:j
o
v
ana.
wol@ar
c
or
.
de
Or
g.
nr
.
:813472252
Kont
onr
.
:Spar
e
bankVe
s
t35302679434
Jo
v
anaWol,Kons
e
r
v
at
or(
Di
pl
om)
;21.
04
.
14
2.
1.
2b
ak
r
ec
e
l
l
e
v
e
g
g
e
ro
ghøy
r
ev
e
g
gavc
e
l
l
e
n4(
s
e
t
tf
r
aut
s
i
de
n)
Debakr
ev
e
gge
ra
va
l
l
ec
e
l
l
e
rogde
nhø
yr
ev
e
gga
vc
e
l
l
e4be
s
t
årt
yde
l
i
gvi
sa
vbe
t
ong.De
hare
ng
l
at
t
e
r
eo
ve
r
>at
ee
nndeandr
ev
e
gge
neoge
ngr
å
ol
i
v
e
nf
ar
ge
tunde
r
mal
i
ng
.
(
s
e
:f
ot
oNr
.2,f
ot
oNr
.3)
2.
2mal
i
ngs
l
ag(
al
l
ev
e
g
g
e
ne
)
Al
l
eve
gge
nee
rmal
tme
de
ne
ne
s
t
emonokr
om mal
i
ng(
s
e
:f
ot
oNr
.4
)
.
• e
t
tl
ag
• f
e
r
ge
t
on:l
ysgul
ol
i
v
e
n
• v
a
nnt
e
t
t–kans
j
eo
l
j
e
bas
e
r
tma
l
i
ngs
l
ag
Avt
r
ykka
vhyl
l
e
nevi
s
e
re
ns
ki
t
t
e
noppr
i
nne
l
i
gf
ar
ge
.Me
l
l
om hyl
l
e
nes
e
rde
tuts
om de
t
bl
er
e
ns
e
tof
t
e
,s
om vi
s
e
sa
vs
t
e
r
k
er
e
nnes
porogf
a
l
me
tf
ar
ge
.De
noppr
i
nne
l
i
gef
ar
ge
t
o
ne
n
l
i
gge
rs
a
nns
ynl
i
gvi
s«imi
dt
e
n»
.
I
ns
kr
i
ps
j
one
ra
vf
ange
r5nne
sia
l
l
ec
e
l
l
e
r
.
3Ti
l
s
t
and
3.
1bær
eravmal
i
ngs
l
ag(
al
l
ev
e
g
g
e
ne
)
Ia
l
te
rmurog pus
ss
t
abi
l
,bar
enoe
ns
t
e
de
rs
mul
dr
e
rpus
sl
e
t
t
.
De
ns
t
ør
s
t
es
kade
nbe
s
t
åra
vut
a
l
l
i
g
eut
br
uddigr
o
vog5npus
spågr
unna
vbe
f
e
s
t
ni
nga
v
vi
nhyl
l
e
nee
l
l
e
rl
agr
i
nga
vvi
n>as
k
e
r
,s
ær
l
i
gic
e
l
l
e3og4.
De
t5nne
sogs
ånoe
ns
pr
e
kke
riba
kr
ehj
ør
ne
ne
,s
ær
l
i
gc
e
l
l
e1og2.De
te
romr
ådehv
or
s
ki
l
l
e
v
e
gge
rbl
eoppr
e
t
t
e
t(
s
e
:f
o
t
oNr
.5
,f
ot
oNr
.6)
.
3.
2mal
i
ngs
l
ag(
al
l
ev
e
g
g
e
ne
)
Mal
i
ngs
l
age
rs
t
abi
l
e(
i
kk
ea
vs
kal
l
i
ng
,ma
l
i
nge
ns
mul
dr
e
ri
kk
e
)me
nve
l
di
gs
ki
t
ne
,s
pe
s
i
e
l
t
c
e
l
l
e
ne1og4.De
t5nne
sbe
l
e
gga
vs
t
ø
v,vi
nogdi
v
e
r
s
eandr
emat
e
r
i
al
e
r(
s
e
:f
ot
oNr
.7
)
.
Mobi
l
:+4747285056
e
pos
t
:j
o
v
ana.
wol@ar
c
or
.
de
Or
g.
nr
.
:813472252
Kont
onr
.
:Spar
e
bankVe
s
t35302679434
Jo
v
anaWol,Kons
e
r
v
at
or(
Di
pl
om)
;21.
04
.
14
4Behandl
i
ng
•
•
•
•
Dokume
nt
as
j
ona
vi
ns
kr
i
ps
j
one
neit
abe
l
l
f
or
ms
amtf
ot
odokume
nt
as
j
on
Gr
undi
gr
e
ngj
ør
i
nga
vve
gg
e
nef
orl
øs
ts
t
o
v,vi
n>e
kk
e
rogdi
v
e
r
s
eandr
ebe
l
e
gg
oppki
t
t
i
nga
vs
kårogs
pr
e
kke
riv
e
gge
ne
,f
or
år
s
ak
e
ta
vde
ns
e
ne
r
ebr
uka
vc
e
l
l
e
r
s
om e
nvi
nkj
e
l
l
e
r
r
e
t
us
j
e
r
i
ng
:
-a
vpus
s
e
dear
e
a
l
e
r
,s
ams
v
arme
dde
noppr
i
nne
l
i
gef
ar
ge
t
one
npåve
gge
ne
-Avt
r
ykka
vt
i
dl
i
g
e
r
ehyl
l
e
re
rl
ys
e
r
egj
e
nnom r
e
ngj
ør
i
ng.Pås
ammet
i
ds
kalde
f
al
me
deme
l
l
omr
ome
nebl
imal
tl
i
t
tmør
k
e
r
e
,s
l
i
kate
ne
nhe
t
l
i
gf
ar
gepåv
e
gge
ne
bl
i
r danne
t
,is
ams
v
ar me
d de
n oppr
i
nne
l
i
ge f
ar
ge
t
one
n, ut
e
nåo
v
e
r
ma
l
e
i
ns
kr
i
ps
j
one
ne
. D Te
c
hni
kk:l
as
ur
t
e
kni
kk
Me
r
k:Enanal
y
s
eavb
i
nde
mi
dde
lipus
ss
åv
e
ls
om if
ar
g
e
nmåe
nnåut
f
ør
e
s
.Før
s
te
t
t
e
r
de
nneanal
y
s
ek
ane
ne
nde
l
i
gb
e
s
t
e
mme
l
s
eom demat
e
r
i
al
e
rs
om s
k
alb
r
uk
e
sik
i
t
t
i
ngo
g
r
e
t
us
c
he
r
i
nngt
as
.De
ts
k
alv
ær
eut
f
ør
tf
ørs
t
ar
t
e
navk
ons
e
r
v
e
r
i
ng
e
n.
Kons
e
r
ve
r
i
ngs
t
i
l
t
ak gj
ør kr
a
v på å bl
ir
e
v
e
r
s
i
be
l
t
,s
i
de
n de i
kk
ee
re
n de
la
v de
t
oppr
i
nne
l
i
g
eobj
e
kt
e
t
.De
r
f
orpr
ø
ve
rviåar
be
i
deme
dma
t
e
r
i
al
e
rs
om a
vvi
k
e
rf
r
aor
i
gi
na
l
e
n
is
i
nee
ge
ns
kape
rf
oråkunnef
j
e
r
nede
mo
m nødve
ndi
gut
e
nås
kadea
vor
i
gi
nal
e
ne
.
Mobi
l
:+4747285056
e
pos
t
:j
o
v
ana.
wol@ar
c
or
.
de
Or
g.
nr
.
:813472252
Kont
onr
.
:Spar
e
bankVe
s
t35302679434
Jo
v
anaWol
Kl
yve
ve
ge
n53
5612St
e
i
ns
t
ø
Konve
r
v
at
or(
Di
pl
om)
Sp
e
s
i
al
i
s
e
r
i
ngavv
e
g
g
mal
e
r
io
gmal
t
t
r
e
v
i
r
k
e
mobi
l
:+4747285056
e
pos
t
:j
o
v
ana.
wol@ar
c
or
.
de
Under
s
økel
s
eifir
ef
engs
el
s
cel
l
eriVei
t
en3,4.Et
as
j
e
Fot
odokument
as
j
on
Mobi
l
:+4747285056
e
pos
t
:j
o
v
ana.
wol@ar
c
or
.
de
Or
g.
nr
.
:
813472252
Bankdat
e
n:
Jo
v
anaWol,Ko
ns
e
r
v
at
or(
Di
pl
om)
;2
1.
04
.
14
Obj
e
kt
:4f
e
ngs
e
l
s
c
e
l
l
e
r
be
l
i
gge
nhe
t
:f
r
e
mt
i
di
geGe
s
t
apomus
e
e
t
,Be
r
ge
n
bi
l
de
:Jo
v
anaWol
dat
um:18
.
03.
2014
t
ypebi
l
de
:di
g
i
t
a
l
t
be
l
ys
ni
ng:byggl
a
mpe
He
nvi
s
ni
ng:Te
xt
dokume
nt
as
j
on/2.
1
.
1
ar
ki
v
e
r
t
:Jo
v
anaWol
t
e
g
l
s
t
e
i
n
g
r
ovpus
s
F
◆
i
n
np
p
u
u
s
s
s
s
f
ot
oNr
.1
c
e
l
l
e
:1
Ma
t
e
r
i
a
l
e
rogoppbyggni
ng/bær
e
ra
vma
l
i
ngs
l
ag
Te
gl
s
t
e
i
nmurme
d2l
agspus
s
Mobi
l
:+4747285056
e
pos
t
:j
o
v
ana.
wol@ar
c
or
.
de
Or
g.
nr
.
:813472252
Kont
onr
.
:Spar
e
bankVe
s
t 35302679434
Jo
v
anaWol,Ko
ns
e
r
v
at
or(
Di
pl
om)
;2
1.
04
.
14
Obj
e
kt
:4f
e
ngs
e
l
s
c
e
l
l
e
r
be
l
i
gge
nhe
t
:f
r
e
mt
i
di
geGe
s
t
apomus
e
e
t
,Be
r
ge
n
bi
l
de
:Jo
v
anaWol
dat
um:18
.
03.
2014
t
ypebi
l
de
:di
g
i
t
a
l
t
be
l
ys
ni
ng:byggl
a
mpe
he
nvi
s
ni
ng
:Te
xt
dokume
nt
as
j
on/2
.
1.
2
ar
ki
v
e
r
t
:Jo
v
anaWol
f
ot
oNr
.2
c
e
l
l
e
:4
Ma
t
e
r
i
a
l
e
rogoppbyggni
ng/bær
e
ra
vma
l
i
ngs
l
ag
be
t
ongv
e
gg
Mobi
l
:+4747285056
e
pos
t
:j
o
v
ana.
wol@ar
c
or
.
de
Or
g.
nr
.
:813472252
Kont
onr
.
:Spar
e
bankVe
s
t 35302679434
Jo
v
anaWol,Ko
ns
e
r
v
at
or(
Di
pl
om)
;2
1.
04
.
14
Obj
e
kt
:4f
e
ngs
e
l
s
c
e
l
l
e
r
be
l
i
gge
nhe
t
:f
r
e
mt
i
de
nGe
s
t
apomus
e
e
t
,Be
r
ge
n
bi
l
de
:Jo
v
anaWol
dat
um:18
.
03.
2014
t
ypebi
l
de
:di
g
i
t
a
l
t
be
l
ys
ni
ng:byggl
a
mpe
he
nvi
s
ni
ng
:Te
xt
dokume
nt
as
j
on/2
.
1.
2.
ar
ki
v
e
r
t
:Jo
v
anaWol
f
ot
oNr
.3
c
e
l
l
e
:4
Ma
t
e
r
i
a
l
e
rogoppbyggni
ng/mal
i
ngs
l
ag
gr
åo
l
i
v
e
nf
ar
ge
tunde
r
mal
i
ngpåbe
t
ongv
e
gge
n
Mobi
l
:+4747285056
e
pos
t
:j
o
v
ana.
wol@ar
c
or
.
de
Or
g.
nr
.
:813472252
Kont
onr
.
:Spar
e
bankVe
s
t 35302679434
Jo
v
anaWol,Ko
ns
e
r
v
at
or(
Di
pl
om)
;2
1.
04
.
14
Obj
e
kt
:4f
e
ngs
e
l
s
c
e
l
l
e
r
be
l
i
gge
nhe
t
:f
r
e
mt
i
de
nGe
s
t
apomus
e
e
t
,Be
r
ge
n
bi
l
de
:Jo
v
anaWol
dat
um:18
.
03.
2014
t
ypebi
l
de
:di
g
i
t
a
l
t
be
l
ys
ni
ng:byggl
a
mpe
he
nvi
s
ni
ng
:Te
xt
dokume
nt
as
j
on/2
.
2.
ar
ki
v
e
r
t
:Jo
v
anaWol
f
ot
oNr
.4
c
e
l
l
e
:2
Ma
t
e
r
i
a
l
e
rogoppbyggni
ng/ma
l
i
ngs
l
ag
l
ysgul
o
l
i
v
e
nmo
no
kr
o
m ma
l
i
ngme
da
vt
r
ykka
vhyl
l
e
ne
Mobi
l
:+4747285056
e
pos
t
:j
o
v
ana.
wol@ar
c
or
.
de
Or
g.
nr
.
:813472252
Kont
onr
.
:Spar
e
bankVe
s
t 35302679434
Jo
v
anaWol,Ko
ns
e
r
v
at
or(
Di
pl
om)
;2
1.
04
.
14
Obj
e
kt
:4f
e
ngs
e
l
s
c
e
l
l
e
r
be
l
i
gge
nhe
t
:f
r
e
mt
i
de
nGe
s
t
apomus
e
e
t
,Be
r
ge
n
bi
l
de
:Jo
v
anaWol
dat
um:18
.
03.
2014
t
ypebi
l
de
:di
g
i
t
a
l
t
be
l
ys
ni
ng:byggl
a
mpe
he
nvi
s
ni
ng
:Te
xt
dokume
nt
as
j
on/3
.
1.
ar
ki
v
e
r
t
:Jo
v
anaWol
f
ot
oNr
.5
c
e
l
l
e
:3
Ti
l
s
t
and/bær
e
ra
vmal
i
ngs
l
ag
ut
br
uddigr
o
vog?npus
spågr
unna
vl
agr
i
nga
vvi
n@as
ke
r
Mobi
l
:+4747285056
e
pos
t
:j
o
v
ana.
wol@ar
c
or
.
de
Or
g.
nr
.
:813472252
Kont
onr
.
:Spar
e
bankVe
s
t 35302679434
Jo
v
anaWol,Ko
ns
e
r
v
at
or(
Di
pl
om)
;2
1.
04
.
14
Obj
e
kt
:4f
e
ngs
e
l
s
c
e
l
l
e
r
be
l
i
gge
nhe
t
:f
r
e
mt
i
de
nGe
s
t
apomus
e
e
t
,Be
r
ge
n
bi
l
de
:Jo
v
anaWol
dat
um:18
.
03.
2014
t
ypebi
l
de
:di
g
i
t
a
l
t
be
l
ys
ni
ng:byggl
a
mpe
/s
i
de
l
ys
he
nvi
s
ni
ng
:Te
xt
dokume
nt
as
j
on/3
.
1.
ar
ki
v
e
r
t
:Jo
v
anaWol
f
ot
oNr
.6
c
e
l
l
e
:4
Ti
l
s
t
and/bær
e
ra
vmal
i
ngs
l
ag
Avt
r
ykka
v@as
k
e
r
Mobi
l
:+4747285056
e
pos
t
:j
o
v
ana.
wol@ar
c
or
.
de
Or
g.
nr
.
:813472252
Kont
onr
.
:Spar
e
bankVe
s
t 35302679434
Jo
v
anaWol,Ko
ns
e
r
v
at
or(
Di
pl
om)
;2
1.
04
.
14
Obj
e
kt
:4f
e
ngs
e
l
s
c
e
l
l
e
r
be
l
i
gge
nhe
t
:f
r
e
mt
i
de
nGe
s
t
apomus
e
e
t
,Be
r
ge
n
bi
l
de
:Jo
v
anaWol
Dat
um:18
.
03.
2014
t
ypebi
l
de
:di
g
i
t
a
l
t
be
l
ys
ni
ng:byggl
a
mpe
he
nvi
s
ni
ng
:Te
xt
dokume
nt
as
j
on/3
.
2
ar
ki
v
e
r
t
:Jo
v
anaWol
f
ot
oNr
.7
c
e
l
l
e
:1
Ti
l
s
t
and/bær
e
ra
vmal
i
ngs
l
ag
be
l
e
gga
vs
t
ø
v,vi
nogdi
v
e
r
s
eandr
emat
e
r
i
al
i
e
r
Mobi
l
:+4747285056
e
pos
t
:j
o
v
ana.
wol@ar
c
or
.
de
Or
g.
nr
.
:813472252
Kont
onr
.
:Spar
e
bankVe
s
t 35302679434