SAFE Magasinet Nr. 2 2010
SAFE MAGASINET 02 Foto: Afp/Scanpix Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 2 Juli 2010 Deepwater Horizon: SAFE krever HMS-oppfølgning Pantone 430 Pantone 187 Innhold 26 5 48 2 3 Leder 5 Viktig lærdom på velsmurt konferanse 10 Forhandlingen på oljeoverenskomsten er avsluttet 11 Viktig seier i NR-mekling 12 Forhandlinger på Fellesoverenskomsten for byggfag er avsluttet 13 Forhandlingsresultatet 14 Sokkeloppgjøret: -Akseptabelt ut fra omstendighetene 16 Utfordringer for ISO-området 19 Lokalavtale i boks for NCA 20 En bedrift å lære av 22 Oppskrift på godt klima 25 SAFE-klubben NCA 26 Kjære Kårstøklubb med medlemmer, tillitasvalgte og styre! 28 Flott fest! 29 Kårstø 31 Vår forening på Kårstø...vårt forbund 36 Årsmøte i SAFE Ormen Lange 37 Årsmøte i ESSO Slagen 43 Katastrofen som ikke kunne skje 47 Deepwater Horizon: SAFE krever HMS-oppfølgning 48 Reddet av utprøvende behandling 52 Det juridiske hjørne 54 Medlemsfordeler 59 Kryssord Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren . Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10 Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post [email protected] Layout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri AS UTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 20.02/20.03 Nr. 2 03.06/03.07 Nr. 3 20.08/30.09 Nr. 4 18.11/18.12 ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post [email protected] Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post [email protected] ISSN 1890-0577 “Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men også for fremtidige generasjoner.” Terje Nustad Leder Norsk oljeindustri trenger mer enn Selvfølgelig kan en slik katastrofe også gang rett. Oljenæringen er en ung noen gang et sterkt SAFE skje i Norge, marginene er små i oljevirk- næring som på kort tid har gjort enorme somheten. Dette er en høyrisikonæring, fremskritt, og som har beveget seg ut Det er for tiden et sterkt internasjo- men det synes ikke som BP-direktørene på meget store havdyp. Det må settes nalt og nasjonalt negativt fokus på er klar over det. Jeg tror heller ikke våre strenge krav, vi må uansett teknologi oljenæringen. To av verdens største direktører, politikere eller myndigheter skynde oss langsomt, styres og være selskap i vår industri, BP og Transocean, egentlig vet hvilken risiko denne næringen under kontroll. Vi ser at utviklingen her har satt oljeindustrien i sin helhet representerer. Vi som arbeidstakere vet hjemme har gått motsatt vei med et i skammekroken. Ulykken i Mexico- det knapt, selv om vi alle får påminnel- funksjonelt regelverk i hele petroleums- gulfen, hvor 11 kollegaer mistet livet ser i forbindelse med slike hendelser næringen, og hvor tilsynsmyndigheten og hvor enorme oljemengder pøses som aldri skulle kunne skje. Risikoen trekker seg mer tilbake. Norsk sokkel ut i havet, er en miljøkatastrofe av for at en slik katastrofe skulle kunne amerikaniseres eller internasjonali- dimensjoner. Nok en gang opplever vi skje på norsk sokkel velger jeg å tro er seres, Statoil har blitt en pådriver for en katastrofe som aldri skulle ha skjedd. lavere enn i Mexico-gulfen. Vi har i de en slik internasjonalisering. De har ikke Arrogansen og risikovilligheten er stor siste årene hatt flere alvorlig hendelser bare nedbemannet og ”kastet” ut alle i den internasjonale oljenæringen. BP som kunne ha utløst enorme skader, det med kompetanse og erfaring over 58 år, setter i gang med oljeboring på 1 500 være seg på sokkelen som på land. Vi de bryter opp og svekker fagmiljøene. meters havdyp og borer flere tusen meter kan nevne Snorre, Mongstad, Gullfaks-C Nå ønsker de også å nedprioritere sin ned i havbunnen, uten nødvendige og gasslekkasjer både på Kolsnes og egen verneombudsordning på sokkelen. analyser med kartlegging av risiko, Kårstø. Vi har fått en rekke påminnelser Selskapet som tidligere har bygget opp konsekvenser og storulykkepotensialet. om at landets hovednæring også er en og vært et skoleeksempel på hvordan Når ulykken først skjer står de maktes- høyrisikonæring av dimensjoner, det et sterkt verneapparat burde være. Nå løse uten kompetanse eller plan for har en lett for å glemme. Vi ser en rask skal hovedverneombudene som har hvordan de skal håndtere hendelsen. utvikling med store nedbemanninger hatt sine verv på heltid tilbake i jobb Beredskapen viser seg å være nærmest av eget personell, mange års drifts- og og ha tillitsvervet som bigeskjeft. Det total mangelfull. BP så ikke nødvendig- vedlikeholdserfaring som ukritisk samtidig som bemanningen har blitt heten, det er jo et selskap som priori- fases ut, store etterslep av vedlike- så redusert at all fleksibilitet er borte. terer sikkerheten høyt. Alle faresignal hold også av sikkerhetsrelatert utstyr, Hvordan skal de da ha tid til tillits- ble totalt neglisjert, selv Transocean beredskapsutstyr som ikke fungerer og vervet, forventer Statoil og myndigheter sin borekompetanse ble tilsidesatt når spesielt ikke i de klimatiske forholdene at dette skal gjøres i fritiden på kvelden krisen akselererte, operatøren vet jo i nordområdene. SAFE har som eneste etter 12 - 16 timers arbeidsdag? Forskjel- ”best”. Hvordan kunne dette skje, og organisasjon i en årrekke stått frem og len på Mexico-gulfen og norsk sokkel er kan en lignende hendelse skje på norsk advart mot denne raske utviklingen. blant annet sterke fagforeninger, det sokkel? Det er spørsmål som nå vies stor Blant annet i vårt høringssvar til 20. er også en hovedårsak til at vi har et oppmerksomhet her hjemme. konsesjonsrunde. SAFE fikk også denne lavere risikonivå på norsk sokkel. Norsk 3 oljeindustri, myndigheter og politikere ikke var enige. OLF har ikke enerett væskenes betydning for den enkeltes trenger fortsatt en sterk fagbevegelse i på alternative meninger og løsninger. helse. Økonomiske kompensasjoner oljenæringen. Det er vi som må stå frem Samarbeidet i dette fora har imidlertid får for stort fokus og ivaretar ikke våre og være kritiske og utfordre næringen, hatt en negativ utvikling og trenger en interesser. Nå fikk vi nedsatt et utvalgt spesielt når det gjelder viktige HMS- ny giv. SAFE har derfor fått en ny fore- med et klart mandat med tidsfrister. spørsmål. SAFE har i lengre tid kritisert spørsel om å delta og har sagt ja til det. Undertegnede har aldri registrert at et oljenæringen for feil fokus. De bygger Vi vil selvfølgelig samarbeide om viktige utvalg har fått så klare føringer, så nå er opp sikkerhetssystem med hovedfokus HMS-spørsmål. SAFE skal ikke være noen det opp til oss på arbeidstagersiden å på hverdagslige hendelser som å holde gissel for oljenæringen, men en kritisk gripe de muligheter som her ligger. seg i rekkverk, bruk av hansker og briller og utfordrende samarbeidspartner. Det synes også som det er store prob- uansett arbeidsoppgave som utføres og rygge bilen inn til en parkeringsplass. Dette er året der tariffavtalene skal ha lemer med å komme til enighet innenfor Alt dette med tilhørende lite tillits- såkalte hovedforhandlinger. Det har de direkteavtaler vi har med selskap vekkende rapporteringssystemer som det ikke vært siden 2006, og det preger innen brønnservice-området. SAFE har de fleste ikke ser nødvendigheten av. alle tarifforhandlinger i landet. Det er imidlertid tro på at en også her skal Hvor er fokuset for storulykker og det nærmest kø hos Riksmeklingsmannen, kunne komme til enighet, selv om en må potensial som kan ligge i slike hendel- også for SAFE. Våre viktigste og mest en tur til meklingsmannen. ser, og de mer langsiktige skadevirk- omfattende tariffavtaler på land og ningene på menneskene som arbeider sokkel er så godt som ferdigforhandlet. Den store positive hendelsen i for- i næringen? SAFE har også satt fokus Landavtalen for de operatøransatte er bindelse med årets oppgjør, er at YS på de såkalte “oljemyggene”, hva skal så godt som ferdig sentralt, men der - Parat og SAFE klarte å bli enige om vi egentlig med dem? Vil disse selskap- gjenstår de lokale forhandlingene. Når at partsforholdet til Byggfagsoveren- ene ha noen som helst evne til å kunne det gjaldt sokkelavtalen med OLF, tok vi skomsten skulle overføres fra Parat til håndtere og ta ansvar for en storulykke brudd og meldte plassoppsigelse for å SAFE. Det ble formelt akseptert av NHO i en slik høyrisiko-næring? SAFE tror komme i meklingsposisjon. Det samme i forhandlinger i mai måned. Dette er ikke det og registrerer at amerikanske gjorde IE og Lederne, og med sistnevnte en stor og tung avtale som er en del an myndigheter har de samme bekymring- hadde vi et konstruktivt samarbeid. Det frontfagene som danner grunnlaget for ene som oss, og lar kun de store selska- i motsetning til IE som valgte å benytte alle lønnsforhandlinger i landet. Det pene få et gjennomgående operatør- samtlige forhandlinger i en organisa- er som en ”revolusjon” innen området ansvar. Denne katastrofen viser nettopp sjonskamp og avviste alle forsøk på konstruksjon og vedlikehold, at SAFE dette, og det er så alvorlig at mange samarbeid. Meklingen skjedde 14. - 16. nå har fått partsforhold i en av landets spår BP sin undergang som et oljesel- juni og ble avsluttet på morgenkvisten største og viktigste tariffavtaler. Det skap. Denne ulykken vil kunne koste torsdag 17. juni. Resultatet ble bedre mange anså som utenkelig har skjedd, selskapet nærmere 100 milliarder dollar. enn hva vi var tilbudt under forhand- det er altså SAFE som nå forvalter denne Statoil har investert ca 50 milliarder lingene, så vi ble alle godt fornøyde. avtalen på vegne av YS, og det er stort. selskap havne i en lignende situasjon Mekling ble det også for flyteriggs- på en helt annen måte enn tidligere, men på den internasjonale arena, og er den avtalen med NR. Det var avsatt en dag, med en forhåpning om et konstruktivt norske stat og pensjonsfondet beredt til og partene greide å komme til enighet samarbeid på sikt. Gratulerer SAFE, ta å ta konsekvensene? også her på morgenkvisten fredag 25. vare på mulighetene! kroner i Mexico-gulfen, kan også dette 4 Nå kan vi utfordre LO og Fellesforbundet juni. SAFE hadde tidligere tatt brudd i SAFE ble i sin tid ekskludert fra et forhandlingene samtidig som IE og DSO Jeg vil på vegne av alle oss som arbeider samarbeidsforum som skulle arbeide kom til enighet med NR. SAFE gikk offen- på SAFE-huset få ønske alle våre med HMS-spørsmål, og som ble kalt sivt ut i meklingen og fikk til et meget medlemmer, støttespillere og sam- Samarbeid for Sikkerhet. Vi ble eksklu- godt resultat med tanke på utgang- arbeidspartnere en riktig fin sommer i dert fordi vi ikke ville underordne oss spunktet. Det er viktig her å nevne at samarbeidets ånd. den konsensusbaserte oljenæringen. SAFE i alle år har hatt en høy HMS-profil, SAFE ville ikke la seg målbinde, vi ville og det ble også ved dette oppgjøret ha en frihet til å kunne si i fra når vi satt fokus på bore- og komplettertings- Viktig lærdom på velsmurt konferanse Tekst: Mette Møllerop. Foto: Halvor Erikstein og Mette Møllerop To dager i mai var viet støy og vibrasjonsfarlig arbeidsmiljø. For andre gang gikk SAFE og Norsk Flygerforbund sammen om å lage en konferanse om arbeidsmiljø. Årets konferanse hadde fått tittelen ”Farlig frekvens”. De to ildsjelene, Halvor Erikstein fra seg som byggesteiner oppå hverandre urovekkende resultater. SAFE og John Kristoffersen fra Norsk og ga deltakerne det de to arrangørene Kommunikasjonslyd og varselssignaler Flygerforbund, hadde tidlig i forbere- håpet på, en ny og bredere kunnskap. At dominerte det støyskadende lydbildet, delsene signalisert et ønske og en mål- også svært mange av foredragsholderne altså støybildet som man får i fly og setting om å gi deltakerne ny og bredere valgte å følge konferansen i mål og har helikopter. Det verste varselssignalet lå kunnskap om emnet. gitt svært positive tilbakemeldinger, på over 120 desibel. - Vi håper at “Farlig frekvens” blir en betyr at konferansen har truffet en bred Flertallet av helikopterflygerne mask- konferanse som gir ny kunnskap til målgruppe. Fra ”superekspertene” til erer taleoppfatningen ved å anvende deltakerne. Vi håper konferansen vil oss på ”grunnplanet”, er det et langt normalt hørselvern. For å kunne ha en synliggjøre hvor viktig det er å forebyg- sprang, og det er en balansegang å nødvendig kommunikasjon, kan det føre ge støy- og vibrasjonsskader. Dette engasjere og samtidig ikke bli faglig til at man skrur opp lydstyrken, noe som er helseskader som må tas mye mer utilnærmelig. gir støyskader. I Sverige ble det i 1996 satt begrens- alvorlig. Nedsatt hørsel, tinnitus, hånd-/ arm vibrasjonssyndrom (HAVS) og rygg- Flygerne startet ninger til maks 30 minutters flytid i skader forårsaket av helkroppsvibra- Leder i Norsk Flygerforbund, Helge Superpuma. Det viste seg at de fleste sjon, er helseskader som rammer svært Anonsen, og Roy Erling Furre, 2. nest- ødela eller reduserte hørselen raskt ved mange, sa de to under innledningen til leder i SAFE, ønsket velkommen på lengre perioder i helikopteret, og flere konferansen. vegne av forbundene. De ga ordet videre helikopterflygere fikk tinnitus. til dagens første foredragsholder, Arni ”Sammanfattande bedömning av Rød tråd Ingvarrson, svensk forsker og akustiker hörselskaderisker för besättningar i Selvskryt er ekte for det kommer fra fra A2Zound Semkom. Han overtok fore- Helikoptrar och övriga farkoster med hjertet, er et kjent ordtak. Likevel er dragsrollen alene, på vegne av sin syke lågfrekvent buller och/eller mycket det på sin plass å berømme Halvor kollega PhD Per-Anders Hellstrøm. kommunikation Erikstein og John Kristoffersens innsats I Sverige er man kommet et godt stykke • Det är helt klart att flertalet helikop- for å gi konferansen et innhold og en på vei når det gjelder forskning på tertyper maskerar taluppfattbarheten sammensetning som både var logisk lydeksponering i forsvaret. På 90-tallet vid användning av normala hörselskydd, og fungerte pedagogisk riktig. En rekke startet undersøkelsen for lydekspo- vilket därmed resulterar i ökad lys- foredragsholdere var i ilden i to dager, nering hvor pilotenes hørselsutvikling sningsljudnivå = skadliga nivåer. og det ene foredraget etter det andre la de senere årene ble analysert. Det ga • I Sverige införde vi 1996 begränsning 5 till maximalt 30 minuters flygtid per De fleste av oss vet at støy ødelegger Bensen, tolyen og etylbenzen er eksem- dag i Superpuman. Anledningen var att hørselen. Ikke så mange av oss har vært pler på vanlige løsningsmidler som gir besättningarna försämrade sin hörsel klar over at også kjemikalier, metaller hørselsskader. Man regner med at rundt mycket snabbt och att flera fick tinnitus. og legemidler påvirker hørselen. Begge 30 millioner mennesker er eksponert for Senare efter vissa förbättringar kunde deler skader hårcellene, og døde celler støy, mens rundt ni millioner er denna begränsning höjas till 1 timma vokser ikke fram igjen, de er ødelagt for eksponert for løsningsmidler. Selv per dag. alltid. om støy i kombinasjon med løsnings- • I dag är alla hjälmar modifierade, så att Naturlig nok gir kombinasjonen støy og midler er ekstra farlig for hørselen, gir nivån inklusive kommunikation ligger visse medikamenter dobbel risiko for løsningsmidler alene også skader. Forøk mellan 80 och 85 dBA. Trotts detta flyger hørselsskader. viser at hørselskader på grunn av løsningsmidler faktisk gir mer flertalet med hörselskyddsproppar under hjälmarna, utom piloterna som ej Hvilke medikamenter som påvirker omfattende skader enn de som kun er är tillåtna på grund av risk för att ej höra hørselen snakker vi om? forårsaket av støy. varningssignaler.” Man skiller mellom medikamenter som gir varige skader og medikamenter som Beethoven døv på grunn av bly? Visste du at legemidler påvirker gir skader som forsvinner når man En rekke metaller gir hørselsskader som hørselen? slutter med medikamentene. ikke er reversible. Kjente metaller er kvikk- Ann-Christin Johnson, PhD og dosent Kinin og kvikksølv gir varige skader. Det sølv, bly, mangan, trimetyntenn og arsenikk. ved Karolinska Institutet i Stockholm, samme gjør antibiotika som strepto- Bly gir for eksempel skader både på innledet om kjemikalier og legemidler mycin og kanamycin, og visse typer hørselsnerver og i det sentrale hørsels- som påvirker og skader hørselen. kreftmedisin. systemet. I den forbindelse er det en Når hørselen er skadet forsvinner En del medikamenter som gir perma- interessant tanke at Beethoven som høye toner. Det gjør kommunikasjon nente skader brukes kun i tredje verden, døde av blyforgiftning, var stokk døv i vanskelig og støyskader kan i verste fall i utviklingsland! tidlig alder. føre til tinnitus. Salisylholdige medikamenter gir skader På spørsmål fra salen om man har bevis Når man har fått en hørselsskade og som forsvinner når man slutter med for at at ototoxiske kjemikalier øker sliter med å oppfatte ord og tale, jobber dem. Blodtrykksmedisiner og vann- hørselsskadene i yrkeslivet, bekreftet hjernen med å kompensere og tolke drivende medisiner gir også reversible Ann-Christin Johnson det. tale. Det er slitsomt. skader, altså skader som forsvinner når – Ja, jeg tror det, og undersøkelse og man slutter å bruke medikamentene. rapporter viser det. Det betyr at Mange faktorer påvirker taleoppfat- Bruker man flere legemidler samtidig, informasjon og kunnskap er avgjørende ningen: hørsel, alder, kognitive funk- kan de likevel gi skader som blir for å unngå disse skadene. sjoner, kultur, språk, hvor våken og permanente. opplagt man er, for å nevne noen. Taleundersøkelser viser og at oppfatnin- Spørsmål fra salen knyttet til Øret kan sende ut lyd som er mulig å gen av tale er vanskeligere for dem med arbeidstid høre, og man kan allerede på baby- ”kombiskade” enn for dem som kun har Oljearbeidere har skift og skiftlengder stadiet ta en hørselstest ved hjelp av en støyskader. som avviker fra andre arbeidstakere. mikrofon og en høyttaler. Løsningsmidler gir skader på hørselen. Både nattarbeid og 12-timers skift er Halvor Erikstein og John Kristoffersen Ann-Christin Johnson og Arni Ingvarrson normalt, og flere lurte på om det hadde høyt, fortalte Kolnes, og poengterte at En ”sjalu” tinnitus noen betydning for hørselen. Johnson selskapene sitter med ansvaret og må Tinnitus er i utgangspunktet ikke lett svarte at stress er en faktor som øker selv ta det ansvaret. å bli kvitt eller eliminere ved hjelp av skadefaren i forbindelse med støy og - Industrien har god oversikt over støy- forskjellige høreapparater. En av årsak- kjemikalier. I den grad nattarbeid opp- bildet på sokkelen. ene er at tinnitus er ”sjalu”. Dersom en leves stressende, vil det være en faktor Fokus må nå være på gjennomføring av legger inn en lyd i høreapparatet som som påvirker. Det samme gjelder 12- tekniske tiltak for å redusere støy, og skal overspille tinnituslyden, legger den timers arbeidsdag. Forskningen er hørselsvern må ikke være det viktigste seg bare opp på et høyere nivå. Skrur basert på 8-timers dag, og risikoen for tiltaket. en opp lyden på høreapparatet, følger støy- og kjemikalieskader dobles og vel tinnitus med. Årsak til tinnitus - Her gjelder det å være tålmodig. Ikke Carsten Tjell, overlege dr.med. ved juster apparatet. Vent, etter hvert vil Petroleumstilsynet, Ptil sin oppfølging Sørlandet Sykehus, Arendal, viste til at tinnitus kapitulere. av støyutsatte grupper det ikke er så enkelt at man kan finne en Carsten Tjell gikk igjennom en rekke Overingeniør Ola Kolnes fra Ptil var opp- konkret årsak til tinnitus. I virkeligheten modeller og former for behandling som tatt av at hørselvern ofte blir den første er det en rekke faktorer som til sammen brukes med godt resultat. Blant annet barrieren mot støy, ikke den siste, som kan utløse tilstanden. nevnte han viktigheten av å trene seg ville være ønskelig og naturlig. - Mellom 10 og 15 prosent har en form for med lyd ved hjelp av cd som en spiller - Risiko knyttet til støyeksponering tinnitus i Norge. I antall utgjør det drøyt inn med riktig lyd, pluss litt ekstra er kjent og støyforhold er kartlagt, 400.000 mennesker. To prosent av disse styrke. sa Kolnes. Dermed er potensialet for har alvorlig tinnitus, det vil si 80.000. En Det blir ikke ondt skal ondt fordrives, støyreduserende tiltak stort. tredjedel av disse, rundt 30.000, har en men motsatt, godt skal i stedet Det som mangler er handling i form av depresjon på grunn av tinnitus. fordrive… gode, risikobaserte tiltak. Selv om tinnitus er en fysisk tilstand, så det, ved 12-timers dag. har tinnitus enda mer et psykisk aspekt. Lykkepiller Urovekkende høyt - Du kan sammenlikne det med Også det omdiskuterte medikamentet Statusen for støyskaderisiko er influensa. Først er man syk ”over alt”, ”Lykkepillen” ble nevnt. Tjell spurte for- urovekkende og risikoindikatorer viser etter hvert syns vi mer og mer synd på samlingen om noen reagerte på at man ikke positiv utvikling på støynivå. Det oss selv. Det er også en viktig utfordring brukte insulin mot diabetes. Han spurte indikerer at flere grupper er eksponert for oss å få en mer kroppslig oppfattelse videre om noen kunne forklare forskjel- for helseskadelig støy. Flere innretninger av tilstanden, og redusere den psykiske.. len på kjertelsvikt i buken og i hjernen? - Kanskje snakker vi om ”kjertel- har heller ikke etablert handlingsplaner for å møte utfordringene som støy gir. Et fantastisk instrument kapasitet”, sa han. – da er det ikke 37,5 prosent av ansatte offshore En gjennomgang av ørets oppbygning lenger moralsk forkastelig å ta rapporter at de er utsatt for og hvordan det virker, viser et imponer- ”lykkepiller” for å ”fikse” livet! plagsom støy. Av disse er særlig ende instrument for hørsel. entreprenøransatte en utsatt gruppe. - Det overskrider langt teknikken for Helseskader ved vibrasjon Antall rapporterte støyskadde er stabilt musikk og lyd, sa Tjell. Kristian Gould,PhD, på konferansen 7 Carsten Tjell Kristian Gould hadde han vært Statoilansatt i to dager, og viste til antall rapporterte skader sa han.Ingrid Sivesind gjennomgikk åpnet med å si at han med kort fartstid i Norge og Sverige. I Sverige er det lovverket og la fram forskriftenes krav i Statoil, først og fremst snakket på vegne mellom fem og seks ganger så mange til helovervåking av støy- og vibrasjons- av seg selv. rapporterte skader. eksponerte. vibrasjon, og så på hvilke skader man får, Skader offshore Barrierebegrepet konsekvensene av av skade, hvem er mest Potensielt utsatte arbeidsoppgaver Dagen ble avsluttet med stipendiat utsatt for skaderisiko, risikovurdering offshore er først og fremst overflate- Tore Tjelmeland som foreleste om og hvordan forebygge vibrasjonsskader. arbeid. I dette arbeidsområdet finner barrierebegrepet i forhold til hørsels- Kanskje var det ikke så mange av oss man vannjetting, nålepikking, meisling vern. Som vanlig fikk tilhørerene opp- som hadde tenkt igjennom at dette er og sliping. leve hans humoristiske innfallsvinkel. et teknologiskapt problem. Trykklufts- Arbeidsplassdesign, hansker og riktig Hva skjer med de farlige energiene? verktøy ble tatt i bruk av franske grue- utstyr er tiltak som kan hjelpe noe, men Den teknologiske utviklingen har vært arbeidere i 1839, og med det kom også som Gould sa, det har begrenset effekt. brukt til å tilføre kroppen mer fartsener- vibrasjonsskadene. Motorsagen var det Tidsbegrensing av bruken, utskifting av gi. Det er åpenbart at det går hurtigere, neste. Med overgangen fra øks, økte gammelt utstyr, er også viktig. men det er altså ingenting som tyder på Han tok for seg temaet hånd- og arm- at det er sikrere. vibrasjonsskadene. Skaden er først beskrevet av Maurice Veien å gå De farlige energiene er og blir en del av Raynaud i 1862 i hans doktoravhandling 1.Skaffe et godt datagrunnlag for eksponering det moderne samfunn og de moderne De l’asphyxie locale et de la 2.Identifisere risikoutsatte grupper industriarbeidsplassene. Det betyr ikke gangrènesymétrique des extrémités. 3.Lage gode systemer for risikovurdering at vi ikke skal forhandle om størrelsene 4.Kontrollere risiko på dem, spesielt i situasjoner der det er Forskjellige typer vibrasjon. I tillegg poengterte Kristian Gould noen som er utsatt for eksponeringen, Det kan være et enkeltstøt, eller flere støt behovet for kunnskap om dette området. mens andre har nytten, men de vil aldri forsvinne. etter hverandre. Vibrasjonsdosen måles i forflytningshastighet over en gitt tid. Flere eksperter på vibrasjon Hånd-arm vibrasjonssyndromet er forår- Både Jan Ivar Kåsin, PhD fra Flymedi- Selv om det har vært en teknologisk saket av vibrasjon, og utløses ved kulde. sinsk Institutt ved Universitetet i Oslo, utvikling på plattformene, er det ingen Det fører til at det er vanskelig å jobbe og Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ting som tyder på at de har blitt mer ute, og det setter begrensninger på ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, så på robuste, sa Tjelmeland, og la til, - friluftslivet vinterstid og på kalde dager. vibrasjonsskader i forhold til arbeids- snarere tvert i mot. På grunn av redusert finmotorikk, kan oppgaver i yrkeslivet. Han viste til NORSOK sin målsetting om det også føre til konsekvenser for dag- Kåsin trakk fram pilotene som sitter låst å redusere kostnadsnivået på sokkelen ligdagse gjøremål som å knytte i en sittestilling og har flere ryggplager med 40 prosent. skolisser, kneppe knapper og lignende. enn resten av crewet. En slik ugunstig 8 sittestilling er knyttet til vibrasjon. Sikkerhet er dyrt Man regner med at vibrasjonsskader Vi er ikke konstruert for å sitte i samme • Mange av barrierene i petroleums- er underrapportert i Norge, sa Gould stilling mens vi blir utsatt for vibrasjon, sektoren er også fysiske objekter, som BOP er som skal hindre utblåsninger reduseres så mye som praktisk rimelig. – tekniske barrierene virker, og gjør arbeids- • Men disse objektene havner i akkurat Som regel vil det være en kost-nytte livet tryggere uten at kostnadene øker den samme forhandlingsarenaen som vurdering som avgjør hva som opp- • Men historien viser at det er all grunn alle andre fysiske objekter fattes som praktisk rimelig, det vil til å være skeptisk dersom man får et • Og dette er økonomenes arena med si. om risikoreduserende tiltak skal tilbud som virker for godt til å være sant forestillingen om avtagende marginal- implementeres”(NORSOK Standard • Er det noen som tror at effekten på nytte. Den første kronen investert på Z – 013: A.1.5) dødsulykkestatistikken i trafikksek- sikkerhet gir større gevinst enn den toren ville være like god dersom vi neste. Og spørsmålet ender snart opp Gode eller dårlige beslutninger erstattet autovern med en kjøretil- med; hvor sikkert er sikkert nok? Den samlete effekten på sikkerhet av latelse som påla bilføreren å holde seg • ”I intervallet mellom akseptabel fokuset på den gode beslutning er null på veien? og uakseptabel risiko bør risikoen • De siste 30 årene er det ikke mulig å Tore Tjelmeland spore en positiv utvikling av sikkerhets- Båttur til Prekestolen nivået i det hele tatt, dersom fokuset er En lang og innholdsrik dag ble avslut- arbeidsulykker på faste installasjoner tet med båttur i Lysefjorden inn til • Det er heller ikke noe som indikerer Prekestolen. Det er blitt tradisjon å leie at sikkerhetsnivået er noe høyere enn i veteranskipet MS Sandnes til dette og landindustrien sørge for et flott og rikholdig sjømat- • Det er lite som tyder på at sikkerheten og skalldyrbord. For de av gjestene i petroleumssektoren har blitt bedre de som ikke har fått med seg denne turen siste tiårene tidligere, var opplevelsen stor. Vi reg- • Det er de samme farlige energiene som før istrerte flittig bruk av kamera og hørte • det er de samme risikoakseptgrensene duren av filmopptakerne. som før Kanskje frister det noen å bruke beina • og det er den samme frekvens av opp til Prekestolen neste gang? dødsulykker som før 9 Resten av konferansen Farlig frekvens For godt til å være sant? • Det kan godt tenkes at noen av de ikke kommer i SAFE magasinet 3-2010. Forhandlingene på oljeoverenskomsten er avsluttet Tekst og foto: Mette Møllerop De sentrale forhandlingene på oljeoverenskomsten er avsluttet. Først ute i de lokale forhandlingene er Ineos Bamble AS, som begynner i uke 23. Deretter følger landanleggene på rekke og rad. Endelig svarfrist for de sentrale for- Ikke gjennomslag for bemanningskrav Forunderlige holdninger hos arbeids- handlingene er satt til 17. 09.2010, etter SAFE fikk ikke gjennomslag for kravet giverne at de lokale forhandlingene er avsluttet. om at skiftene skal ha en minimums- At kravene om at skiftene skal ha en Det lokale resultatet vil bli avgjørende bemanning/sikkerhetsbemanning og minimumsbemanning/sikkerhetsbe- for hva SAFE velger å gjøre. - Vi opplever tilstrekkelig sertifisert bemanning. manning og tilstrekkelig sertifisert at arbeidsgiverne i begrenset grad kom - Vi ønsker en definert sikkerhetsbe- bemanning møter motstand hos oss i møte under forhandlingene, sier manning, og kommer man under arbeidsgiverne, er forunderlig i en tid Levard Olsen-Hagen, organisasjons- grensen for denne bemanningen, skal hvor sikkerheten utfordres og ofte sekretær og forhandlingsleder i SAFE. Vi det defineres tiltak, eventuelt skal en taper i forhold til lettvinte og billigere ble enige om enkelte punkter, som for stenge ned deler av prosessen, sier løsninger. Med hendelser, ulykker og eksempel at forbundsvise midler økes Olsen-Hagen. situasjoner som har hatt mer enn nok fra kr. 475 til kr. 500 kroner per år, per Landansatte krever også at det til en- sprengstoff i seg til å kunne ende som medlem. Det gjelder alle medlemmer, hver tid skal være tilstrekkelig serti- storulykker, er det uforståelig at et rela- også lærlingene. fisert bemanning på skift for å opp- tivt beskjedent krav som sikkerhetsbe- Det ble også protokollført et punkt om rettholde forsvarlig drift av anlegget. manning får tommelen ned hos OLF. seniorpolitikk hvor målsettingen er - Heller ikke dette kravet fikk vi gehør Bemanningsproblematikken på skiftene at flest mulig skal kunne delta aktivt i for. Det vil kunne medføre at det ikke er har høy prioritet hos landansatte. Det arbeidslivet. Partene forutsetter at det tilstrekkelig bemanning på skiftene til er derfor ingen tvil om at kravet står ved gis mulighet for vedlikehold og utvikling å kunne håndtere og gjennomføre for lag, også i framtida. av seniorarbeidernes ressurser og eksempel sykefravær og ferie. I mellomtida får en krysse fingre for at kompetanse. I klartekst betyr det at arbeidskolleger det ikke oppstår situasjoner som setter kan være nødt til å jobbe overtid for at det avslåtte kravet i et grelt lys. En får I forhold til overenskomstens bestem- en av dem skal ha ferie, og vice versa. håpe at tilsynsmyndighetene tar opp melser skal kvinner og menn ”under Flere andre prioriterte krav, som helse- saken og vurderer bemanningsproblema- ellers like forhold” behandles likt både kontroller av de ansatte og regulering tikken i forhold til de krav regelverket lønnsmessig og faglig. Ved lønnsforhand- av hva slags arbeid som skal utføres på setter. linger skal en ha en gjennomgang av natt, møtte heller ikke forståelse hos eventuelle kjønnsmessige lønnsforskjeller. arbeidsgiverne. vw Viktige seire i NR-meklingen Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes Etter flere timers mekling på overtid ble SAFE og Norges Rederiforbund fredag morgen enige om ny tariffavtale for flyttbare plattformer. SAFE fikk gjennomslag for viktige krav, både økonomiske og innenfor HMSområdet. Det generelle tillegget blir på 2,75 skal lokale tillitsvalgte bli konsultert. manning er viktige temaer for våre med- prosent, som også var tilbudet i forhand- Valgene av kompenserende tiltak skal lemmer, og jeg er glad for at meklingen lingene. Det SAFE prioriterte innenfor gjøres ut fra hensynet til helse, miljø og ga oss utelling også på HMS-området. den økonomiske rammen i meklingen sikkerhet for de ansatte - foran økono- Arbeidet med borevæsker kan i framtiden var å få økt minimumsgarantien for de miske hensyn. også brukes som grunnlag for forbedringer individuelt avlønnede fra 6.000 kroner, SAFE og NR er også enige om at det skal i yrkesskadeforsikringene. Det er sjeldent som var NRs tilbud, til 10.000 kroner. settes ned et utvalg som skal kartlegge vi har lagt så sterke føringer på et ut- Det lyktes. de mulig helsemessige konsekvensene valgsarbeid, og har nå store forventninger SAFE har fått også gjennomslag for at av arbeid med borevæsker. Siktemålet til resultatene. Summen av det vi har opp- nødvendig konferansetid kun unntaks- med dette arbeidet er å få bedre verne- nådd viser klart at det var riktig av oss å vis skal overstige 15 minutter per skift- og prosessutstyr og utvikling av mindre ta brudd og gå til mekling i dette bytte. Konferansetid utover disse 15 helsefarlige væsketyper for å redusere oppgjøret, framholder Nustad. minuttene skal utløse overtidsbetaling. eksponeringen. Kravet om at nattillegg skal inngå i Det er også enighet om at alle møter Utvalget, som har mandat til å trekke pensjonsgrunnlaget fant ikke sin vedrørende drift og vedlikehold som inn nødvendige eksterne ressursmiljøer endelige løsning. Pensjonsutvalget skal ledelsen kaller inn til på ansattes fritid innen HMS, skal utarbeide planer for jobbe videre, men det er kommet inn en skal utløse overtidsbetaling. en systematisert kartlegging av helse- presisering om muligheten for å trekke - Det var svært viktig for oss å stå på våre messige konsekvenser for arbeidstakere inn eksterne ressurser i arbeidet. SAFE krav på disse punktene, og vi er selvsagt i utsatte arbeidsgrupper - på kort og vil så raskt som mulig gjøre henvendelser tilfreds med at vårt krav også ble lang sikt. til Finanstilsynet i den anledning. resultatet av en intens mekling, sier Nustad. For å sikre aktivitet og framdrift i ut- Partene er videre enige om at de lokale SAFE har i meklingen fått forsterket valget er det avtalt at første delrapport, parter snarest skal etablere avtaler formuleringene om at den avtalte inneholdende framdrifts og aktivitet- vedrørende kompensasjon ved kortere bemanningen skal søkes opprettholdt splan, skal legges fram innen 31.12.2010. kurs/PC-baserte kurs. når uforutsett fravær grunnet sykdom En ny delrapport får frist 1.5.2011, mens Ordlyden i avtalene som alt er inngått eller lignende inntreffer. Arbeidsgiver sluttrapport med forslag til tiltaksplan med andre organisasjoner på tariff- skal i slike situasjoner snarest mulig skal foreligge senest 31.12.2011. området blir selvsagt også gjort sende ut avløser. Ved avvik fra dette - Både dette, og formuleringene om be- gjeldende for SAFE. Bjarte Mjåseth, organisasjonssekretær i SAFE Forhandlinger på Fellesoverenskomsten for byggfag er avsluttet Tekst: SAFE. Foto: Mette Møllerop YS/SAFE er nå part i avtalen på arbeidstakersiden. Det var meldingen som gikk ut da resultatet var klart. YS/SAFE- NHO/BNL avholdt forhand- Det vil være viktig at en får til et sam- YS/SAFE sitt forhandlingsutvalg bestod av: linger på Fellesoverenskomsten for arbeid mellom SAFE og Fellesforbundet Christopher Navelsaker YS byggfag den 25. mai 2010. Utgangs- på dette tariffområdet slik at ISO-fagene Terje Nustad SAFE punktet for forhandlingsmøtet mellom får et spesielt fokus på seg ved neste Bjarte Mjåseth SAFE YS/SAFE- NHO/BNL var å få formalisert hovedoppgjør i 2012. Frode Roberto Rettore SAFE i Norisol partsforholdet i Fellesoverenskomsten La oss (SAFE/Fellesforbundet) nå bruke Johan Petter Andresen SAFE i Beerenberg for byggfag fra YS/Parat til YS/SAFE. tida godt og legge vekt på å utvikle et Lillian Bratholmen SAFE i BIS Industrier Dette betyr at det er YS/SAFE som er godt samarbeid som gagner våre felles Jonathan Lindgren SAFE i StS Gruppen part i avtalen på arbeidstakersiden, medlemmer innenfor ISO-fagene. hvilket betyr at forhandlingsretten på forbundsvise forhandlinger nå ligger Avslutningsvis vil SAFE takke YS og Parat hos SAFE. for et godt samarbeid i denne prosessen. Det som ligger i forbundsvise forhandlinger er at det enkelte fagforbund selv utarbeider krav og forhandler på egen hånd med tariffmotparten om kravene. SAFE er meget stolt over å ha blitt part i denne avtalen som medfører at SAFE får innflytelse over Fellesoverenskomsten for byggfag i sentrale forhandlinger. 12 SAFE har et spesielt fokus på de såkalte ISO- fagene som er omfattet av nevnte avtale. Det er forståelig at SAFE ønsker å komme i dialog med Fellesforbundet for å se på problematikken innenfor de såkalte ISO-fagene. ISO-fagene består av flere elementer som er allment kjent for våre felles medlemmer. Vi er part i FOB-avtalen. Frode R. Rettore, Johan Petter Andresen og YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Forhandlingsresultatet Tekst og foto: Mette Møllerop Det ble oppnådd enighet I forhandlingene mellom YS/SAFE og NHO/BNL. - Vi er stort sett fornøyd med resultatet. Vi ønsker fortsatt samarbeid for gen vår. Ansatte innen ISO-fagene, enten Blant annet kan vi nevne heving av ISO-gruppen de jobber på land eller offshore, må minstelønnssatsene som er et godt Fellesforbundets avdeling 25 bruker få en løsning på de dårlige lønns- og framskritt, forteller organisasjons- hjemmesiden sin til å sverte SAFE sitt arbeidsvilkårene. sekretær i SAFE og med ISO-gruppen ISO-utvalg. Kravet er så rettferdig som det kan som ansvarsområde., Bjarte Mjåseth. - Vi tror slett ikke det tjener saken og få blitt. ISO-ansatte ønsker å ligge på Samtidig gjenstår flere krav og uløste medlemmene som jobber i denne ut- samme nivå som andre grupper i denne problemstillinger som ISO-bransjen sine satte bransjen, sier Bjarte Mjåseth. industrien. Et samarbeid på tvers av lønns- og arbeidsforhold. - Vi beklager at avdeling 25 har slike forbundsgrenser vil kunne vise at med- - Disse vil bli fremmet på nytt ved holdninger. Vi vil fremdeles prøve å få til lemmene, uansett hvilket forbund de forhandlingene i 2012, sier Mjåseth. et samarbeid og håper de tar utfordrin- tilhører, mener alvor, står sammen, har tyngde og gjennomslagskraft. - Selv om minstelønnssatsene nå er hevet, er det mye som gjenstår før ISOansatte er kommet opp på et anstendig Fra tariffkonferansen. ISO-området sin delegasjon. lønns- og arbeidsnivå, sier Bjarte Mjåseth. 13 En god soldat hvile når han Terje Nustad er glad for at hele lønnsmatrisen i OLF-avtalen skal kan. Ringreven Øyvind gjennomgås i løpet av tariffperioden. Olsen, med medbrakt hodepute fra hotellet, vet hva en lang mekling går ut på. Sokkeloppgjøret: -Akseptabelt ut fra omstendighetene Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes Årets sokkeloppgjør endte opp med et generelt tillegg på 10.000 kroner for alle. – Resultatet av forhandlinger og til slutt mekling må sees i sammenheng med de andre lønnsoppgjørene i samfunnet denne våren. På denne bakgrunnen fant vi det akseptabelt, sier SAFE-leder Terje Nustad, som framhever at man fikk gjennomslag på flere viktige punkter innenfor arbeidsmiljø. Han trekker særlig fram at ansatte uten forhandlinger hvor tillegg kan hentes. høyere. For eksempel renholdsledere, fast arbeidsplan som en følge av mek- Natt/skifttillegg økes med henholdsvis som også ligger i B og dermed måtte få lingsresultatet nå er sikret 1,5 fridager ti og seks kroner for de med og uten et ekstra tillegg 1.200 kroner i måneden. for hver dag av siste oppholdsperiode, konferansetid, og helligdagstillegget Det igjen førte til at kjøkkensjefer måtte og at arbeid i friperioden skal kompen- økes til 1580 kroner. – Økningen i skift/ få det samme. Disse virkningene hadde seres med overtid per arbeidet time. nattillegget må sies å være god, det er vi unngått dersom OLF hadde oppret- Nustad er også tilfreds med at SAFE fikk den største økningen så lenge jeg kan tholdt sitt tilbud om å opprette en ny inn forpliktende formuleringer i møte- huske, kommenterer Nustad. lønnsgruppe C1 som de hadde i forhand- boken om at bemanningen skal være i - Men kravet om automatisk regulering lingene, sier Nustad. henhold til faste bemanningsplaner. av skifttillegg ble borte? Han peker på at samme problemstilling Vikarer skal på plass så raskt som mulig, - Ja, både SAFE og Lederne sto fast reiser seg når boredekksarbeidere går og i tilfeller der det fravikes fra dette på dette kravet i meklingen, men det opp i lønnsgruppe B, og forlater andre skal det drøftes og avklares i forkant gjorde dessverre ikke IE, konstaterer yrkesgrupper som kan ha offentlige med tillitsvalgte. SAFE-lederen. fagbrev. - Kompenserende tiltak skal settes i - Noen hevder at sokkeloppgjøret ble et verk. Og det betyr at det skal hentes rent forpleiningsoppgjør? På den positive siden trekker han særlig inn personell fra ressurspool ved første - Renholdsoperatører med fagbrev og fram at riggmekanikere rykker opp fra anledning. Dette gjelder også når det boredekksarbeidere ble vel såkalte lønnsgruppe B til A, og at alle opprykk er sykefravær om bord, understreker vinnere i dette oppgjøret. Men det har vil skje til samme lønnstrinn som den Nustad. lenge vært et krav i organisasjonen at ansatte hadde i sin gamle lønnsgruppe. Andre viktige justeringer som en følge disse skulle løftes opp. Disputten har av meklingsresultatet er et tillegg på gått på hvor stort løftet skulle være. Det - Men generelt er SAFE meget skeptisk til 4.700 for alle medlemmer som ikke kan synes som om lønnsgruppe B var at man gjør endringer i lønns-matrisen er ansatt i operatørselskaper. Ope- feil sted å plassere dem, siden det vil få uten en forutgående, grundig ratøransatte har for sin del lokale konsekvenser for dem som alt lå i B og konsekvensanalyse. Det er for sent å 14 Riksmeklingsman- En mekling består også av vurderinger og nens terasse kan også valg av videre strategi i delegasjonen før benyttes til drøftelser neste møte med mekler og motpart. underveis i en mekling. Her Fredrik Tellefsen, Magne Iversen og Bjørn Sætervik i diskusjon. gjøre slike analyser når man er komt - Meklingen var lang, og gikk seks timer og et eksempel på at det fagligpolitiske helt inn i nattetimene – på overtid i på overtid. Hvordan var årets mekling? samrøret også har innvirkninger på en mekling. Dette må gjøres i rolige - Tradisjonelt har det jo vært vi i SAFE tarifforhandlinger. former, der man har tid til å vurdere som har blitt oppfattet som den Det er beklagelig at IE bruker tariffor- konsekvenser og hva som er rettferdig. ”kravstore”, og at OLF da har benyttet handlinger til organisasjonskamp og Vi ga uttrykk for urimelige virkninger seg av ”minste motstands vei”. Altså avviser alle invitasjoner til samarbeid av endringene, men ble dessverre ikke konsentrere seg om oss i meklingen, med andre organisasjoner. Vi hadde hørt, sier Nustad. og få oss til å signere når vi er fornøyde meget god dialog med Lederne i denne og dermed binde opp de andre avta- prosessen, og skulle gjerne hatt det lepartene. samme med IE. Håpet hadde vi, og Han er derfor tilfreds med at SAFE inviterte IE på vår tariffkonferanse, maktet å få OLF til å se nødvendigheten av å se på hele lønnsmatrisen i sin I år skjedde det motsatte. OLF strakte men dialogen uteble når vi kom til helhet. Partene er enige om at lønns- seg svært langt for å tilfredsstille IE. forhand-linger og mekling. matrisen blir gjenstand for en helhetlig Etter min mening nok et bevis på det Dessverre, sier Nustad. gjennomgang i løpet av tariffperioden. nære samarbeidet mellom NHO/OLF på den ene siden og LO/IE på den andre, 15 Forhandlingsdelegasjonen er samlet på Forus under forhandlingene. Foto: Mette Møllerop Utfordringer for ISO-området Tekst: Atle Forfang Rostad. Foto: Mette Møllerop Det trengs en egen tariff for ISO-fagene. For at dette skal kunne bli en realitet, må vi ha enhet blant arbeiderne på området. Nåværende situasjon: tanters vilje til å slåss for minste- alene har ført tariff-forhandlingene Arbeidsvilkårene for ISO-fagene i norsk lønna, uten at den i praksis berører på FOB, er ISO-arbeiderne en oljeindustri er i dag omfattet av Felle- dem. marginal gruppe. Men samtidig er soverenskomsten for Bygg og anlegg 3. Presset mot minstelønna i bygge- det et av de få områdene hvor FF (FOB). Det har stort sett vært Felles- bransjen har til tider vært enormt, faktisk organiserer oljearbeidere. forbundet (FF) i LO som har forvaltet særlig i tider med uregulert Derfor anser de oss som viktige, og denne på vegne av arbeiderne. I YS har arbeidsinnvandring og spekulativ har ikke lyst til å gi slipp på oss til forbundet Parat hatt forhandlingsretten lønnsdumping. Siden kampen i de for eksempel Industri Energi. I tillegg fram til i år, hele tiden med så godt som siste tider mest har stått om respekt er medlemskontingenten fra denne ingen gjennomslagskraft, men denne for regler og etikk i bransjen, har gruppen ganske viktig for økonomien er nå overført til SAFE. FOB er en typisk fokuset på minstelønn delvis falt i FF. landtariff, det vil si at den er opparbei- bort. Resultatet av dette er at den det for og med tanke på byggebransjen. indeksjusterte verdien av minste- Problem: Den har i mange år vært utsatt for sterkt lønna i bransjen har vært i fritt fall. Gjennom disse fire punktene går det press i forbindelse med den til tider Nå tilsvarer den bare så vidt 70 ganske klart fram at ISO-arbeiderne uregulerte arbeidsinnvandringen som prosent av gjennomsnittslønna i ikke er ordentlig representert, faktisk både “seriøse” og “useriøse” aktører har byggebransjen. Mange tror at det hverken på land eller sjø. Når dette sam- profitert på. Det har ført til at ISO-arbei- kun er arbeidere innleid gjennom menlignes med det øvrige lønnsnivået derne rent tariffmessig har havnet i en europeiske bemanningsselskaper i energisektoren fremstår det hele som kvadruppel skvis: som (i beste fall) mottar minstelønn. enda mer absurd. Ei heller har denne 1. Vi jobber offshore, men er dekket Det mange ikke vet er at dette nivået gruppen som er uunnværlig for vedlike- av en tariff (FOB) som er beregnet på også er regelen for de aller fleste ISO- hold og konstruksjon offshore og på byggebransjen i land. arbeidere. Statoils landanlegg, mange av de andre 16 2. Flertallet i forhandlingsutvalget i FF 4. ISO-arbeiderne er for tiden delt godene som er opparbeidet gjennom på FOB representerer akkordfagene. mellom to forbund, FF og SAFE. Disse offshoreavtaler på andre tariffområder. Det vil si at ISO-fagene, som ikke har to organiserer omtrent like mange Først og fremst dreier dette seg om lov til å jobbe akkord og derfor som hver, mens nesten halvparten av rotasjonsordningen (2-3-2-4). regel går på minste lovlige timelønn, arbeiderne på dette området er ISO-arbeiderne føler seg som en gruppe, er prisgitt akkordfagenes represen- uorganiserte. I FF, som i mange år men mangler representasjon. Dette ble Vi trenger en egen tariff for ISO-fagene, sier Atle Forfang Rostad til de grader illustrert under streiken brytere. Det gjorde de mot bedre viten Løsning: som FF gikk til på FOB i april. Så godt siden de godt var klar over at vi ikke Det som trengs er en egen tariff for som all fokus, retorikk og argumen- hadde fått forhandlingsretten innad i ISO-fagene. For at dette skal kunne bli tasjon, både fra media og FF selv, var YS i tide før forhandlingene var i gang. en realitet, trengs det også enhet blant rettet inn mot byggebransjen. Off- Å rette skytset i feil retning på denne arbeiderne på området. Dette kan enten shorekravene og ISO-problematikken måten kan ikke ha vært noe annet enn skje ved at FF og SAFE bestemmer seg ble tilsidesatt. uttrykk for den frustrasjonen de føler for å samarbeide om å opprette en ny SAFE fikk en del kritikk fra FF fordi vi over ikke å være ordentlig representert. tariff. Dette vil trolig ikke FF være inter- ikke var med på streiken. Noen gikk til Det var en byggearbeiderstreik. Vi er essert i siden de ikke lenger vil være det og med så langt som å kalle oss streike- ikke byggearbeidere. største forbundet på den nye tariffen. 17 Da ville også LO-forbundet Industri holde, og derfor noe lavere kontingent ISO-arbeiderne får innsikt og kursing i Energi meldt sin “interesse” for denne − Det er en ganske utbredt misnøye forholdene rundt tariff og fagorganiser- gruppen arbeidere. Det ville det være med FF blant ISO-arbeiderne ing både på land og offshore, slik at de viktig for FF å unngå. Dessuten, hadde − Det er dessverre ganske mange beste argumentene for å få til et realt LO-systemet sett på denne strategien uorganiserte i bransjen, som løft for ISO-arbeiderne til enhver tid blir som den beste, så har LO allerede hatt forhåpentligvis vil organisere seg hvis presentert der hvor folk jobber; ute på flere tiår på å prøve å gjøre noe med de får vite at noen står klar til å kjempe plattformer eller på landanleggene. saken... Det vi ser for tiden er at det kun for dem. Rekrutteringspotensialet er er SAFE som organiserer ISO-fagene veldig stort, og SAFE har alle mu- Tiden burde derfor være inne for å som en egen gruppe. ligheter på sikt til å bli ledende på ISO. organisere en større ISO-konferanse Betingelse for løsning: Utfordringer: og omfattende annonsering samt SAFE framstår derfor i dagens situasjon Den kanskje største utfordringen for glødende engasjement blant tillitsval- som selve løsningen på problemene rekruttering ligger i selve nomadetil- gte kunne dette bli et slags startskudd til ISO-fagene. Men foreløpig organis- værelsen til en veldig stor andel av for det viktige tariffarbeidet vi har erer ikke forbundet en stor nok andel ISO-arbeidere. Mens operatører, ren- foran oss. Tiden er overmoden for et av ISO-arbeiderne til å kunne handle holdspersonell, dekkspersonell, kokker, løft. Men det ligger noen utfordringer på egen hånd med full effekt (vi er borearbeidere og så videre mye oftere i veien. Da må vi være villige til å satse like store som FF). Der har vi en jobb går i faste rotasjoner på de samme in- stort. Det å arrangere en stor og godt foran oss når det gjelder rekrutter- stallasjonene, så lever de fleste av ISO- planlagt ISO-konferanse i 2011 ville ing. Grunnlaget for å rekruttere burde arbeiderne et slags konstant nomadeliv være et signal om at SAFE er villige til likevel være ganske godt siden SAFE med kort mobiliseringsvarsel. Dette gir nettopp å satse! er de eneste som i praksis anser ISO- dessverre mindre muligheter til indivi- folket som en fullverdig del av off- duell oppfølging og lokal tillitsbygging, shoremiljøet. Dette er bare en av flere noe vi til nå har tapt ganske kraftig på. fordeler med SAFE. Her kan det listes Deler av forklaringen ligger i selve opp enda flere: rotasjonen 2-3-2-4, nemlig at det for − SAFE er i motsetning til FF et rent personalkoordinatorene hos ISO-bedrif- energiforbund tene ofte er vanskeligere å få “kabalen − SAFE er i motsetning til FF politisk til å gå opp”. Men vi må også være obs uavhengig på at dette kan brukes bevisst mot oss − SAFE lar innflytelse og makt komme for å hindre den langsiktige tillitsbyg- nedenfra, ikke ovenfra gingen. Derfor er det nødvendig at − SAFE har mindre byråkrati å opprett- en større del av de SAFE-organiserte i SAFE. Med god planlegging, tidlig Kenneth Skjæveland og Ove Risa Lokalavtale i boks for NCA Tekst og foto: Mette Møllerop - De lokale forhandlingene i NCA (Norse Cutting & Abandonment) er i havn med godt resultat, forteller leder i SAFE-klubben, Ove Risa. Det økonomiske resultatet ga klubben tre prosent i tillegg og økt tillegg på Klubbleder i NCA, Ove Risa nattskiftet, og det er klubben fornøyd med. Viktigst for medlemmene og de tillitsvalgte var likevel kravene som retter opp skjevheter i tariffavtalen. Disse kravene kom også i havn? - Det viktigste kravet for oss kom i havn, sier Risa. Vi ønsket en internasjonal avtale som regulerer vår arbeidsavtale når vi jobber i internasjonalt farvann, altså det vi kaller ”utenlandsavtalen”. Den er nå på plass, og det var en viktig prinsippsak for oss. Godt forhandlingsklima Forhandlingene gikk greit og hele tida med en god tone mellom partene. - Vi fikk tariffavtale for tre år siden og i disse tre årene har forhandlingene vært hold på en saklig og god måte. Det betyr gode arbeidsforhold generelt hos dere? - Ja, vi har et godt arbeidsmiljø og lite utskifting av folk. Vi trives i NCA, sier Ove Risa som har ansvaret for de 40 – 45 medlemmene i klubben. 19 Grillmat i matpausen før sommerferien starter for alvor. En bedrift å lære av Tekst og foto: Mette Møllerop Det vekker nysgjerrighet når tillitsvalgte berømmer ledelsen i bedriften for måten de legger arbeidsforholdene til rette på for de ansatte, når tonen og sakligheten i tarifforhandlingene preger prosess og resultat. Ikke dermed sagt at alle bedriftsledelser er vrange, men denne formen for ros er noe uvanlig. NCA var med andre ord verd et besøk. Før besøket ble det foretatt litt forsiktig ”research”. Var alt virkelig så harmonisk som en kunne få inntrykk av? Kari Bukve har vært involvert i arbeidet med å opprette tariffavtale med SAFE, og har erfaringer fra forhandlingene med bedriftens ledelse. Også hun trekker fram kulturen i bedriften som spesielt god. - Et viktig prinsipp for klubben er en bred forankring av beslutninger i forhold til SAFE, både i for- og etterkant. Klubben gjør et godt forarbeid, og de er interessert i de faglige problemstillingene. Jeg opplever både klubbstyre og medlemmer som engasjerte. Klubbleder Ove Risa passer godt til større oppgaver, mener Kari. - Han er en saklig og jordnær type med godt blikk for gode forslag og løsninger. Klubben og bedriften har etablerte spilleregler og disse følges. Da er halve arbeidet med forhandlingene gjort. Kari Bukve Levard Olsen-Hagen, organisasjonssekretær i SAFE, har vært brukt som juridisk rådgiver av ledelsen i NCA i noen sammenhenger. “ - Jeg opplevde at ledelsen prøvde å legge forholdene best mulig til rette for å få en god løsning på fordelingen mellom arbeidstid og fritid. Kari fikk god informasjon om tilstanden Kurs er verdifullt - Under slike oppdrag vet vi lite om arbe- i bedriften på forhånd. Ledelsen trakk Kursing av ansatte er prioritert fra idstid og regelverk og det er vanskelig å fram det som fungerte bra, hvilke flaske- ledelsens side. kontrollere at avtaler følges. Nå er uten- halser de hadde og hvilke utfordringer - De ønsker at deres folk skal ha et høyt landsavtalen på plass, og det er vi glade de sto ovenfor. faglig nivå, sier Kari. for. Både klubben og vi i SAFE er fornøyd - Jeg følte det var en ærlig kommuni- En stadig større del av de ansatte reiser med utforming og innhold og den vil kasjon. Selv om det selvfølgelig var på utenlandsoppdrag. Det kan være nok gi fornuftige rammer for arbeids- harde fronter underveis i forhandlin- bekymringsfullt. forholdene framover, tror Kari Bukve. gene, var det likevel en god tone i pausene. Profesjonell ledelse er nok en dekkende betegnelse. Det er absolutt en bedrift mange kunne ha noe å lære av. Regulert arbeidstid utfordrende Bedriften har arbeidsoppdrag som kan føre til en ”rykk og napp” produksjon. Det er en utfordring å fordele arbeidstiden jevnt utover året og sørge for at de ansatte får en forutsigbar arbeidstid og fritid. - Jeg opplevde at ledelsen prøvde å legge forholdene best mulig til rette for å få en god løsning på fordelingen mellom arbeidstid og fritid. Kenneth Skjæveland og Ove Risa Oppskrift på godt klima Tekst og foto: Mette Møllerop Hvorfor lykkes noen bedrifter med å skape et godt klima på arbeidsplassen, mens andre sliter og jobber konstant i motbakke? - En grei tone og en god dialog er stik- Avtaler viktige bekrefter arbeidsmiljøundersøkelsene kord, sier HR Direktør Rune Tallaksen i For NCA sin ledelse er det viktig at på bedriften. Den siste HMS-under- NCA (Norse Cutting & Abandonment). de tillitsvalgte erkjenner at de har et søkelsen ga en tilbakemelding på 4,8 av - Vi møtes som likeverdige parter slik ansvar. Det gir et mer reelt grunnlag for 5 mulige poeng. Hovedavtalen beskriver det. forståelse for begge parters situasjon Uten sammenlikning for øvrig, kan - Vi må ha kunnskap, sier Ove Risa og når forhandlinger skal føres. kanskje et bibelsitat brukes i forhold til Kenneth Skjæveland, henholdsvis klubb- I denne forbindelsen tenker ledelsen arbeidsmiljø og uoverensstemmelser: leder og styremedlem i SAFE-klubben i først og fremst på ansvarlighet i forhold ”La ikke sola gå ned over din vrede” NCA. til økonomisk evne. - Eventuelle konflikter behandles umid- - Det er krevende å ha tilstrekkelig godt - Klubben bør ikke stille krav som er helt delbart, bekrefter Rune. Ingen saker nivå på alle områder, men det forventes urealistiske, for eksempel i forbind- som trenger rask oppklaring ligger til av oss. else med utenlandsopphold som har neste dag. - Ja, bekrefter Rune. Vi forventer det, stor betydning for bedriftens konkur- Skal vi beholde en god tone, kan vi ikke ikke minst på de områdene som gjelder ranseevne. Vi er kolleger, vi har felles leve med uløste konflikter, er de tillits- vår finansielle situasjon. Selvfølgelig interesser for å ta vare på bedriftens valgte og ledelsen enige om. er innsikten og bredden større for Tor framtid, sier Rune. Lite gjennomtrekk av folk på ar- (Johanessen, Direktør NCA) og meg, - Vi må ha en balanse i forhold til den beidsplassen bekrefter også at de vi jobber jo med dette daglig, men vi økonomiske virkeligheten, bekrefter Tor. ansatte er fornøyd. mener klubben er svært godt orientert Skal vi kunne ta vare på folk, betyr det - Ja, folk som har sluttet av en eller an- om bedriftens situasjon. og at vi må ha kontroll på økonomien. nen grunn, kommer svært ofte tilbake til - Og vi mener vi har en ærlig dialog, leg- Vi må ta hensyn til rotasjon, arbeidstid bedriften, supplerer Kenneth. ger Tor Johanessen til. og slike områder hvis vi skal komme mål I denne delen av oljeindustrien er det - Ja, sier Ove. Dette er et lite og oversik- med løsninger som er gode for begge vel en del bedrifter som kan oppfattes telig miljø. Vi har en oppriktig og åpen parter. som mindre seriøse. Er det bittert å dialog, og her legges det ikke skjul på - Derfor var det også viktig for oss å få konkurrere med dem om samme ar- noe informasjon. en tariffavtale på plass. Det gjør arbeids- beidskraft? - I forhandlinger kan begge parter forholdene mer forutsigbare, også for - Nei, ikke i det hele tatt. Det er en tøff snakke fritt og si det som må sies. Vi oss, påpeker de to direktørene. konkurranse, men på lengre sikt vil det lønne seg å kjøre et ryddig løp. De klarer å holde personlige saker utenfor, bekrefter Tor. Arbeidsmiljø At arbeidsmiljøet faktisk er bra, seriøse aktørene vinner på det. Rune Tallaksen Gode holdninger - ikke nødvendigvis sørge for tariffavtaler på arbeids- - Våre underleverandører skal også ha en gode karakterer plassen. Vi har så god erfaring med det anstendig lønn i forhold til avtaleverket. - Vi ønsker folk hos oss som har en selv, at vi syns det er viktig å formidle Hva med konkurrentene i utlandet? spesiell personlighet og de rette hold- det videre. - Vi klarer oss på grunn av konkur- ningene. Vi mener ikke med det at de - Ja, det blir suksess av det, bekrefter ransedyktig teknologi. skal være nikkedukker, tvert i mot. Vi Ove og Kenneth. - Vi kan leie inn folk fra England billigere ønsker folk som er åpne, tar opp saker - Vi får helt andre spilleregler å forholde enn våre norske ansatte. Vårt fortrinn er og problemer, tør å ta en diskusjon. Vi oss til. imidlertid evnen til å levere høy kvalitet. Det er det vi kan konkurrere på. ønsker flinke tillitsvalgte, helst tillistvalgte som klarer å løse saker på lavest Lønn midt på treet - Vi stiller spørsmål ved hvordan uten- mulig nivå, eller som bidrar til løsninger Hvordan ligger bedriften an på lønns- landske bedrifter organiserer arbeidet om det er saker som ender lenger opp i stigen? sitt. Vi jobber minst fem ganger raskere systemet. - Sånn midt på treet, tror jeg, sier Tor. her hos oss, forteller Ove og Kenneth. Har dere det i dag? - Sammenliknet med Aker og andre Jobber dere overalt i verden? - Ja uten tvil! Vi har færre saker å løse nå, mekaniske bedrifter ligger vi omtrent - Nei, vi har et viktig prinsipp. Vi sender og vi har sterke, flinke tillitsvalgte og en likt, supplerer Ove. Grunnlønnen er lik. ikke folk til krigssoner. Land som Iran og svært oppegående klubb. I tillegg har vi veldig gode avtaler for Nigeria er ikke aktuelle. - Vi trenger vel ikke legge skjul på at vi medlemmene våre. De kan tjene godt var litt skeptiske da det ble dannet en om de vil. Omsorg er en del av miljøet SAFE-klubb her, sier Tor. Vi hadde hørt Tor nikker. - Ja, jeg tror ikke noen her er Bedriften tar vare på de ansatte dersom mye rart om SAFE… Det er imidlertid underbetalt. de opplever personlige, vanskelig hen- blitt gjort til skamme. Ryddigere forhold enn vi har nå kan vi ikke ønske oss. Har dere hatt nytte av våre sentrale folk? - Ja, absolutt. Vi har hatt et veldig godt samarbeid både med Kari Bukve og Levard Olsen-Hagen. Vi bruker gjerne Levard som rådgiver i forhold til juridiske problemstillinger og vi setter stor pris på at vi får lov å ha den muligheten. På grunn av bedriftens gode erfaringer med ryddige forhold rundt avtaler og regelverk, har bedriften også fungert som rådgiver for andre bedrifter uten tariffavtaler. - Vi oppfordrer andre bedrifter til å Rune Tallaksen, Ove Risa og Kenneth Skjæveland Tor Johannessen på noen punkter. Heller tvert i mot. NCA lever et bredt spekter av tjenester. - Vi har over 400 ulike ”tools”. Det omfatter både egenprodusert og innkjøpte varer fra andre. Med et bredt varespekter gir det også de ansatte varierte arbeidsoppgaver. - Det er lærerikt og mer utfordrende for oss å ha denne bredden i arbeidsoppgaver, sier de tillitsvalgte. - Du må gjøre utføre arbeidsoppgaver på forskjellige måter og finne gode løsninger på problemer. Ingen jobb er lik, og det er kjekt, sier de to. - Det er også der vi ser viktigheten av å finne de rette folkene og gjerne de som vi kan prege selv, sier Rune og Tor. Vi ønsker selvstendige folk som tenker kreativt og løser utfordrende arbeidsoppgaver på sin egen måte. Det er en delser, vonde eller utfordrende private lemstilling de ikke legger skjul på. og familiære saker. - Vi har et stort fokus på det, og vi er - Vel og merke dersom de ansatte selv fullstendig klar over at vår bransje har ønsker at vi skal involvere oss, sier utfordringer i forhold til sesongbetont Rune og Tor. Vi trenger oss ikke på, men arbeid. tilbudet er der. Er de tillitsvalgte enige i det? Om de ser at ansatte ikke trives på bed- - Ja det kan vi skrive under på. Vi har riften, gjør de også noe med det. dessuten ganske krevende kunder og - Vi må være så modige at vi tør å må ta det med i betraktningen. spørre ansatte som vi ikke føler trives - Som regel løses det greit, sier Tor. Vi hos oss, om de tror dette er den rette er vel blitt flinkere selv også til å finne arbeidsplassen for dem. akseptable løsninger. Krevende kunder Hvem er kundene? Arbeidsmiljøloven kan være en ut- - Stort sett alle operatørene. Vi oppfat- fordring for bedriften. Det er en prob- ter ingen av våre kunder som useriøse 24 del av det som gjør et arbeidsforhold meningsfylt. Det høres ut til å være et prinsipp hos dere? - Ja, det er det, og slik ønsker vi at det fortsatt skal være. Det er både tillitsvalgte og ledelse enige om. SAFE-klubben NCA Tekst: Ove Risa SAFE-klubben NCA ble startet den 19.04.2006 av Frode Wiig, Kenneth Skjæveland, Torbjørn Jøssang, Rasmus Vatne, Inge Thingnes og Jan Erik Gundersen. Rasmus Vatne ble valgt til leder av klubben og det var han som hadde all kontakt med Kari Bukve og begynte med arbeidet med å få til en tariffavtale. Det ble gjennomført et valg av styre i 2006 blant medlemmene og vi avholdt et årsmøte. Nytt styre for NCA klubben fra 2007 ble: pensjon. Etter årsmøtet 2009 ble styret få en utenlandsavtale inn i tariffavtalen Styret består av endret til følgende: ved forhandlingene i 2010, noe som vi greide å få til. Leder Rasmus R Vatne Leder Ove Risa Sekretær Ove Risa Sekretær Jan Erik Gundersen Kasserer Morten Andersen Kasserer Morten Andersen Styremedlem Kenneth Skjæveland Styremedlem Kenneth Skjæveland 1: varamann Eirik Njærheim 1. Varamann Tor Egel Skadberg 2: varamann Inge O Thingnes 2. Varamann Eldbjørn Seemann Revisor Øyvind Kaarvaag Dette styret utarbeidet et forslag til Revisor John Solås tariffavtale sammen med Kari Bukve og Valgkomite Eirik Njærheim fikk den godkjent under lønnsforhand- Valgkomite Kenneth Skjæveland lingene i 2008. Tariffavtalen ble godkjent av Tor Johannesen (Direktør NCA) og Saker som vi har jobbet med i 2009 var å Kari Bukve den 09.06.08. Saker som vi få klubben registrert i Brønnøysundreg- har jobbet mye med er det som har med isteret, lønnsforhandlingene og ting arbeid i utlandet og reise/mobiliserings- som vi følte var for dårlige i tariffavtalen tid. Før årsmøtet i 2009 valgte Rasmus slik at vi kunne få endret dette ved Vatne å ikke stille til gjenvalg som leder forhandlingene i 2010. En annen sak som på grunn av at han skulle gå av med krevde mye arbeid var det som gikk på å 25 Terje Nustad, leder i SAFE. Kjære Kårstøklubb med medlemmer, tillitsvalgte og styre! Tekst og foto: Mette Møllerop Her er talen som ikke ble holdt. Jubileumsfesten var så full av medlemmer, stemningen så høy og taler var det nok av, så gratulasjonstalen fra en kursentusiast kommer her. Gratulerer med 25 år til en klubb som seg kunnskap og kompetanse som er ledelsen. Det er en flott side ved klub- på samme tid både er full av erfaring og god nok til at man klare å ta vare på ben at den går mot strømmen, og selv full av ungdommelighet. medlemmene og løse saker på en ryddig om jeg kanskje tar litt hardt i nå, har Gratulasjoner og hilsener kommer også og gjennomtenkt måte. Det må ha noe fagbevegelsen fått et preg av forgub- fra ansatte og tillitsvalgte på SAFE- med kulturen å gjøre og det har noe bing. Det gjelder både hos oss og i LO. huset. Alle ber meg hilse og gratulere. med innstillingen til hver og en av dere Selv om flere klubber i SAFE også begyn- Vi ønsker dere lykke til i arbeidet med å å gjøre. ner å få inn unge, ferske tillitsvalgte i styrene sine, er nok snittalderen relativt bygge klubben videre til nye høyder! Jeg syns det er et poeng og et pluss for Paradoksalt nok, til tross for erfaring og høy fortsatt. I Kårstø-klubben går man alder, er det stadig nye unge ansikter i heldigvis mot strømmen! klubben at dere klarer å kombinere alder med ungdom. 25 år er en relativt lang tid for en klubb i oljebransjen. De 25 årene er godt brukt, godt utnyttet til å skaffe erfaring og kunnskap. Dette arbeidet preger klubben. Dere jobber med skolering på alle områder, jevnt og 26 trutt og målbevisst. I hele klubbens historie, i hvert fall av det jeg kjenner til fra tiden med YSposten og fra SAFE, har klubben vært en veldig ordentlig og seriøst arbeidende klubb. Det er et påfallende trekk ved klubben at uansett ledelse, har innstillingen vært den samme: ta ansvar, skaffe Tor Stian Holte, leder i SAFE sokkel Benn Andreassen Påtroppende og avtroppende leder i Kårstøklubben, Rune Rydningen og Kathrine Hettervik. Om det er ungdommelig overskudd og nysgjerrighet som er pådriveren, er ikke Blomster til Stein Brian Gåre. godt å si, men Kårstøklubben har til nå vært blant de beste SAFE-klubbene når det gjelder å sende medlemmene på kurs. Rett skal være rett, de deler æren med ISO-klubbene og forpleiningen. Men uansett, det går knapt nok et SAFE-kurs av stabelen uten at Kårstøfolk deltar. Til og med på Stena sitt kurs i Trondheim i fjor dukket det opp et Kårstømedlem, sammen med forpleiningsmedlemmer fra Sodexo, selvfølgelig. De samme folkene som deltar på kurs, ser vi igjen i klubbstyret året etter. Det må være det økonomene kaller ”kost – nytte – prinsippet”. Mange har noe å lære av Kårstøklubbens innstilling på dette området. Skaff medlemmene kunnskap, og bruk dem til gode klubbformål etterpå! Med den innstillingen kan dere se framtida lyst i møte! Lykke til videre med satsing på kurs og kompetanse, på medlemsvekst og på høy klubbaktivitet! “ I hele klubbens historie, i hvert fall av det jeg kjenner til fra tiden med YS-posten og fra SAFE, har klubben vært en veldig ordentlig og seriøst arbeidende klubb. 27 Flott fest! Tekst og foto: Mette Møllerop ByScenen i Haugesund var definitivt et populært sted fredag 14. mai. Det var ikke mange ledige stoler å oppdrive, og medlemmene i SAFE-klubben på Kårstø har tydeligvis lært hva ordet feiring innebærer. Pyntet og jubileumskledd møtte Terje Ekrheim Harald Mattis Helleland medlemmene opp til en fest som var Per Emil Helgesen Karly Klubben tilpasset ungdommen, men også en fest Gerd Sissel Legård Maj Mosdal som passet godt til de ungdommelige, Per Øyvind Opedal Jan Nordtveit litt (bare bitte litt) eldre medlemmene Svein Reitan Åsmund Arne Vestre som var til stede. Birger Torstein Romseland Egil Vikingstad Flotte bord og nydelig mat, et mange Tine Eliassen På neste side følger historien om klub- meter langt tapasbord, laget en fin ramme rundt festen. Ikke tilstede: ben på Kårstø, morsomt, spennende Rune Rydningen, nyvalgt leder i Kårstø- Torbjørn Arnesen og svært levende fortalt av Stein-Brian klubben ønsket velkommen og presen- Hans Trygve Ersland (pensjonist) Gåre, med vektige innspill fra Benn terte kveldens program. Det var tale fra Jorun Kristin Helgesen Andreassen. leder i SAFE, Terje Nustad, det var tale fra leder i SAFE sokkel, Tor Stian Holte, og det var taler med historisk tilbakeblikk fra et par av klubbens veteraner, Benn Andreassen og Stein-Brian Gåre. Et av høydepunktene var utdeling av gaver til jubilerende veteraner og medlemmer med lang fartstid. Ti av de totalt 28 19 som skulle feires var på scenen og tok i mot gaven, en nydelig vase. Jubilantene De som fikk vaser på festen var: Benn Andreassen Stein-Brian Gåre (pensjonist og gjest) Sveinung Birkeland Stein Brian Gåre Stein Brian Gåre og Benn Andreassen Kårstø Tekst og foto: Mette Møllerop - Det var takket være Stein Brian Gåre at vi fikk forening og avtale på Kårstø. Benn Andreassen slår fast et udiskutabelt faktum til tross for hoderisting fra Stein Brian. - Han vervet nye medlemmer uavlatelig, og det tok ikke lang tid før vi var en forening med tyngde og posisjon. - Vi var ikke til å spøke med! Vi var så telle oss hva vi skulle gjøre. Så jeg ble! Anlegget ble bygget for 21 år, og de årene er passert for lengst. Nå foregår opptatt av å få dette i havn, at vi fikk dårlig samvittighet enkelte ganger. Vi Årsmøte til fjells det et oppgraderingsprosjekt som skal kjørte hardt, vi ønsket å kapre - Vi hadde årsmøte på fjellet. På Haukeli- være ferdig 2013. De ansatte og med- medlemmer. seter. Med hjemmelaget rødvin… lemmene har fulgt anlegget tett i alle Et snev av ettertanke kommer på bordet. Det var på midten mellom Bamble og disse årene. - Vi hadde jo litt selvransakelse innimel- Kårstø. Det ble et trivelig årsmøte, men - Vi har hatt et eierforhold til selskapet. lom, det hendte vi ba om unnskyldning, nyttig og. Vi så på Statoil som vår baby. sier de to og ler. - Når sant skal sies var vi ikke alltid like Statoil var en god verver for foreningen. seriøse. Vi klarte en gang å få ”Groda- Sosialt og godt miljø - Selskapet sa at goder og fordeler for gen” to ganger, og da vi skulle stille Statoil og Kårstø har hatt en sosial landansatte ikke gjaldt skiftansatte. Da klokka en time tilbake, fikk vi en time profil, forteller de. Det var grillfester, ble folk forbanna og meldte seg inn hos overtid. juletrefester og forskjellige tilstelninger oss, forteller Benn. Og da klokka skulle stilles fram da? for hele familien. De tok vare på hveran- - Vet du hva, vi fikk ikke engang hente - Tja, pytt, pytt… Vi fikk til mange rare dre og sørget for at folk ikke falt ut av rundstykker i kantinen og bære det ned regnestykker. En gang skulle det lages fellesskapet på jobben selv om de var på anlegget. Det var forbudt. Det var til avtale om revisjonsstans. Vi fikk inn en sjuke eller skadde. og med en kamp for å få radio i spise- fra ledelsen som trodde han skulle i an- - Vi hadde for eksempel en som hadde rommet. net møte, han var helt uforberedt og ble brukket foten, og kona var nok lei av å ha Stein Brian ler nå, men det var ikke mye regelrett overkjørt. Vi fikk en historisk ham hjemme. Hun ringte for å høre om latter den gangen. god avtale, forteller Stein Brian. vi kunne bruke ham til noe. Det kunne vi. - Etter mye om og menn fikk vi radio på Vi skiftansatte har stått på kravene og vi Han ble hentet, båret inn og plassert i betingelse av at vi ikke ”misbrukte” den! har fått gode skiftplaner, fortsetter Benn. kontrollrommet. Det gikk bra det. Hva nå det skulle bety? Vi har vært privilegerte som har vært med Statoil har alltid vært flink til å tenke Mange sluttet, og jeg tenkte og på å fra starten. Å få følge denne historien familie, sier Stein Brian. slutte. Kona ønsket at jeg skulle slutte. har vært flott. Selv om vi har hatt store De roser også selskapet for å ha klart å Men staheten, vet du, ingen skulle for- slag, har vi hatt det knallbra her. skille sak og person. 29 - Vi krangler en dag og koser oss sam- skiftleder, fagforeningsleder, produk- ”action” da. Ikke bare action for å ha men neste dag. Det er en god tone her. sjonsleder og driftsleder. litt liv. - Det er så god tone her at noen finner den - Nå er jeg drift- og vedlikeholdskoordi- sammen for godt og gifter seg. Benn ler. nator og jeg har hoppet av skift for godt. Tøffe slag - Derfor er det mange som er i familie Det er familien glad for, regner jeg med? De gir et eksempel på hva slags tøffhet her, legger Stein Brian til. Vi har Norges - Det har for så vidt gått greit med fami- de savner. største familiebedrift. lien, men skiftene tar knekken på deg. - Vi hadde en revisjonsstans og hadde - Men vi har mange skilsmisser og øde- Mangel på nattesøvn og stadige omstil- fått signert en avtale, forteller Stein lagte ekteskap også. Kanskje er det på linger er hardt for kroppen. Jeg er glad Brian. Jeg dro hjem etter nattskiftet og grunn av de mange sjøfolkene som jeg har vanlig dagarbeid, sier den snart hadde akkurat kommet i seng da tele- begynte her og som ikke taklet fast 52 år gamle fagforeningsveteranen. fonen ringte. Det var ledelsen. Avtalen ble trukket tilbake. Jeg hoppet ut av arbeid på land. De var vant med å jobbe på sjøen i lange perioder, og så ha Flinke ungdommer, men er de tøffe nok? senga og sa at i så fall går alle fra jobben mange uker fri hjemme. De kunne gå - Vi må skryte av ungdommene her. De er umiddelbart. Avtalen gikk raskt i boks. fra lugaren til jobben og nå måtte de flinke! Folk som ikke kjenner meg ringer - Slike ting skjer ikke lenger. Det er et bruke bilen hver dag, kanskje helt fra og spør hvordan det går. De er flinke til å annet klima nå, sier Benn. Skudenes og Karmøy. Det har nok vært holde kontakt, sier Stein Brian. - Men med finanskrise og skjerping i både uvant og slitsomt. Holder dere to kontakten ved like? arbeidsmiljøet kan det bli nødvendig å - Ikke så ofte som vi burde kanskje, men få tigeren fram igjen. Ble 58+ pensjonist når vi treffes, er det som det var i går. Tror dere tigeren finnes der inne? Stein Brian Gåre, nå 59 år, ble en såkalt Er dere like engasjert i foreningsarbeid De ser først litt tvilende ut, men er raskt 58+ pensjonist. Han er prosesstekniker i dag? på banen igjen. og har jobbet i Statoil siden 1.april 1984. - Nei, vi har gjort vårt. Nå ”flyter” vi på de - Vi må bygge oss opp igjen. Skjerpe - Jeg var først på Gullfaks, senere ble det godene vi har oppnådd, sier Benn. holdningene og bakke opp de tillits- Statfjord i to-tre år, og deretter Vesle- - Generelt syns jeg det er litt liten valgte. Vi må få medlemmene med oss, frikk fram til pensjonisttilværelsen. Jeg aktivitet i foreningen. De er ikke så tøffe så skal du nok få se at tigeren er der, ja. fikk pensjonen med fire dagers margin. lenger. Har fagbevegelsen mistet noe av soli- Jeg har bursdag 27.desember! Stein Brian er bekymret for det. dariteten? Er du fornøyd med livet som pensjonist? - Bedriften kommer med motkrav nå, slik - Ja, det tror jeg. Mange er solidariske og - Ja, jeg har nok å gjøre. Det var på tide var det mindre av før. Bedriften var ikke har gode holdninger, men slett ikke alle. ungdommen overtok! så profesjonell i vår tid, men det var jo De må kjenne det på kroppen først, før 30 for så vidt ikke vi heller… de våkner. De må kjenne angsten for liv Varierte arbeidsoppgaver De ”gamle” veteranene på jubileums- og framtid, sier Stein Brian. Også Benn Andreassen begynte 1.april festen mente det trengtes mer action i - Men kommer det en slik situasjon, 1984 og har jobbet på Kårstø fram til nå. foreningen? skjer det noe med folk. Da kommer Han har vært operatør, arbeidsleder, - Det må jo være en mening med andre holdninger fram. Det tror vi på! Vår forening på Kårstø…vårt forbund Tekst: Stein Brian Gåre. Foto: Mette Møllerop Barnet vårt ble voksent, giftet seg, og ble 25 år! • Vi var en del entusiaster som ble og til en ordnet arbeidsplass på land. bestemt at vi, ”1.april-puljen” skulle ansatt i Statoils driftsavdeling, Nord Jeg hadde tidligere jobbet for Petran- utplasseres hos andre norske bedrifter Rogaland, 1. april 1984. Resten av ”gjen- gol, lastet supertankere i Angola. Dette for å lære ”å gå skift”. Det var snakk gen” kom i august samme år. mens det hele tiden var borgerkrig i om andre raffinerier og petrokjemiske landet og Castro sendte sine ”fredssty- bedrifter. Før vi ble utplassert ble vi av • Kårstø var en stor byggeplass. I rker” til Afrika, slik at vi som var i Angola personalsjefen gitt en signert avtale begynnelsen var det lite vi kunne gjøre hadde tre væpnede grupperinger å som fortalte at alt arbeid i vår utplas- der. Vi gikk derfor på forskjellige kurs i passe oss for. Hadde også jobbet for seringstid som måtte bli utført mellom innleide lokaler i Kopervik, på Karmøy. Pemex, forsynt Yokatanhalvøya i Mexico kl.16:00 og 08:00 samt alt arbeid mellom Vi hadde arbeidstid (skoletid) fra 08:00 med bensin, diesel og fyringsolje. Nå normal arbeidstid slutt fredag og til 16:00. begynte en ny tid på landjorda i Norge. normal arbeidstid begynnelse mandag En mann var en mann og et ord var et skulle godtgjøres som overtid. Denne • På et av disse kursene fikk vi høre om ord. Jeg oppfordret alle mine kolleger avtalen var det personalsjefen som gav et forbund i Statoil hvor vi ble anmodet til å melde seg inn i LO-forbundet hvor oss. Vi fikk den skriftlig og personal- til å melde oss inn. Det var NOPEF, et også vår direktør skulle være medlem. sjefen gjenomgikk den for oss, ord for LO-forbund som tok hånd om alle og Dette så ut til å skulle gå bra. En av mine ord. Deretter reiste vi ut i landet for å ivaretok alles interesser. Her skulle det kolleger lot seg velge inn i styre og stell lære oss ”å gå skift”. være plass til alle, både kong Salomo og i NOPEF. Han ble etter hvert vår lokale Jørgen hattemaker. klubbleder. • Etter litt tid var måneden over og timeskjemaet skulle sendes inn til • Dette måtte være noe for oss, mente • Det var i begynnelsen lite eller intet regnskapsavdelingen. Her var det mye jeg som nettopp var kommet fra sjøen for oss å gjøre inne på Kårstø. Det ble overtid da det som kjent er lite skiftar- 31 “ Vi trengte en klubb. Noen som vi kunne stole på. Noen som kunne tale vår sak. beid som går for seg mellom kl.08:00 og Denne fortolkning var i tillegg signert av • Vi sjekket rundt… land og strand. vår tillitsvalgt i NOPEF. Noen hadde forslag om OLJEARBEIDERNES FELLESSAMMENSLUTNING. • Men, … hva var dette? Hvor var vi? i Det ble mange diskusjoner og da vårt Norge, i Afrika eller i Latin America? Hvor største ønske var å være selvstendig, ble de av? ... De vi skulle kunne stole på? kunne vi ikke gå for OFS. Hva så med: ”En mann er en mann og et ord er et ord”? Vår hovedtillitsvalgt var • Noemfo, et tidligere landsomfattende blitt lurt trill rundt. Han skulle belønnes ”storforbund” eksisterte stadig og i ”Himmelen” eller noe sånt på et eller hadde åtte medlemmer, alle på Statoil annet tidspunkt senere. Stakkars mann. Bamble (tidligere Saga Petrokjemi i Bam- Hvem skulle han spise lunch med? ble). Vi kontaktet gutta på Bamble. Per Hasler var deres klubbleder. Alle åtte var kl.16:00. Det tok ikke lang tid før det kom tilbakemelding på våre overtidskrav. • Alle mann, skift og turnusgående ut av skift og/eller turnusgående personer. Vi måtte glemme kravene om overtid. NOPEF. Vi ville ikke finne oss i uærlighet, De ville alle være med oss fra Kårstø og Avtalen var ikke ment å være slik vi enten dette var satt i sene av våre bygge opp et nytt skift-forbund. hadde forstått den. Statoil-ledere eller nær medarbeider og tillitsvalgt. De hadde lovd ham ”Gull • Vi fra Kårstø meldte oss inn i Noemfo, • Vi lot det bli stille om avtalen. Fikk ta og grønne skoger” om han bare ville berammet nytt årsmøte og endret det opp i ettertid. Personalsjefen var signere en avtale med tilbakevirkende navn og vedtekter, samt valgte oss en en fornuftig og lett forståelig mann, så kraft. Han fikk det ikke godt i ettertid. forbundsformann. dette skulle nok gå bra. Mannen beklaget og fortalte han var blitt presset av de dagtidsansatte i • Forbundet ble hetende (barnet skal • Pulje 2, august-gjengen reiste ut på NOPEF, vedlikeholds- og kantineper- hete…) NORSK PETROLTEKNISK FOR- ”skift-lærings-turne”. Vi som hadde sonell. BUND, NPTF. Vi fikk nytt styre med formann PER HASLER. På Bamble fikk vært ute i første pulje var tilbake på Kårstø. Her var det brakketilværelse • Vi trengte en klubb. Noen som vi vi foreningen BAMBLE PETROLTEKNISK og enkle oppgaver i forbindelse med kunne stole på. Noen som kunne tale FORENING, BPTF med eget styre og stell byggeaktivitetene. Plutselig fikk våre vår sak. Noe lignende som de hadde og på Kårstø fikk vi KÅRSTØ PETROLTE- ledere det travelt med å fortelle oss på Mongstad. Vi trengte noe for skift KNISK FORENING, KPTF, hvor Stein-Brian at vår forståelse av når vi kunne kreve og turnusgående uten innblanding av Gåre og Benn Andreassen var deler av overtidsgodtgjørelse ikke var slik det dagtidspersonell. styret. Lokale kunstnere blant våre med- 32 lemmer lagde logoer slik at vi fikk våre tidligere var blitt forklart oss. Nå hadde ledelsen gått gjennom avtalen på nytt • En lokal klubb gikk ikke da Statoil egne merker til å ha på utstyr, hjelm, og i tillegg fått laget en fortolkning som meldte seg inn i Norsk Arbeidsgiver- brevpapir og lignende. Nå hadde vi en sa vi ikke kunne kreve overtidsbetaling. forening. identitet. Vi var ikke bare prosessoper- atører eller teknikere. Vi var medlemmer av NPTF, det eneste forbundet i Norge forbeholdt skift- og turnusgående personell innen olje, gass og petrokjemisk industri. Dette var stort. Nå måtte vi få til avtaler med Statoil. Vi var en gjeng stolte arbeidere som skulle være med “ Paulsen. Vi kontaktet ham og han var Vi fikk ty til konsulenthjelp. Vi måtte lage oss et våpen. villig til å hjelpe oss, være konsulent for oss, men selvfølgelig for en bra godtgjørelse. Denne godtgjørelse måtte vi dekke med vår kontingent. Nå ble det mye møtevirksomhet på Kårstø. • Vi ønsket en avtale med Statoil, å ”bygge Statoil inn i himmelen”. Der fantes ikke grenser for hva vi skulle skulle berøre hadde fått invitasjon til gjerne en blåkopi av hva NOPEF hadde. kunne klare. Statoil…, det var oss, det… å være med på utformingen. Ved første Vi skulle ha vår egen avtale med vårt kun en liten hake vi ikke måtte glemme møte angående skiftplan trappet vi navn på side 1: NORSK PETROLTEKNISK oppe i det hele. Det var ikke lenger opp og forlangte å få ha vår mann med FORBUND, NPTF. Vi kunne ønske i den NOPEF eller kantinepersonell som på i komiteen. Dette ble akseptert. VÅR ene hånda og ”poppe” i den andre for så vegne av oss skulle signere avtaler med ANDRE SEIER. å se hvor vi fikk mest, men uten Statoils samtykke ble det ingen avtale. Vi kunne vår arbeidsgiver. Nå skulle vi ta hånd om dette selv. • Vi ba om å få en arbeidsavtale med ikke streike, vi hadde intet våpen. Statoil på lik linje med NOPEF, men • Vi fikk vår overtidsgodtgjørelse fra ut- Statoil ville ikke snakke om slikt. Dette • Vi fikk ty til konsulenthjelp. Vi måtte stasjoneringstiden, (VÅR FØRSTE SEIER.) ble vanskelig for oss. Vi trengte hjelp. lage oss et våpen. Dette resulterte i følgende: Samtlige av våre medlemmer men ellers ingen avtale av betydning. Vår arbeidsgiver satte ned ei gruppe • Noemfo hadde tidligere hatt en signerte et eget skriv hvor vedkom- som skulle lage arbeidsplan for skift- forhandlingsleder ved navn Odd mende egenhendig gav sin foreningsled- gående uten at noen av oss som dette er fullmakt til å si opp vedkommendes 33 arbeidskontrakt med hans/hennes ”problemet” var det enkleste i verden arbeidsgiver, Statoil. å bli kvitt. Det var bare å la NPTF få sin avtale. • Ved bruk av fullmaktene ville Statoils • OK, nå var vi på banen. Det skulle gasseksport til Emden stoppe opp og ”spilles” og vi måtte lære oss ”spille- gassanlegget på Kårstø ”parkeres” til reglene”. Nå måtte vi ta hensyn til dom- nytt personell var lært opp. Her ville det mer og linjemenn. Vi hadde mye å lære ikke hjelpe med riksmeglingsmann eller og vil for alltid være inne i en læreprosess. tvungen lønnsnemnd da dette ikke var en ”konflikt” men en lovlig arbeidsopp- • Vi hadde tidligere trumfet oss tilgang sigelse blant de eneste som kjente til Skift-Plan-Komiteen. Arbeidsplanen gassanlegget på Kårstø og som hadde skulle lages som en 5-skift-plan. Vi var kunnskaper om hvordan fabrikken seks skift som skulle rullere i planen. skulle kjøres. Fem skift til stadighet i vigør og det sjette skiftet på avspasering og avtjen- “ Vi ville være medlemmer blant likestilte. SAFE har et godt apparat som vil være oss til hjelp så lenge vi selv er med og bakker det opp. • Pål Kraby var NHO-president. Vi, NPTF, ing av disponibeldager. For å ”brekke” ble invitert en tur til NHO’s kontorer i på arbeidsplanen måtte vi enten ha harmonisert og tilpasset PRIFO. Vi skulle Oslo. Der ble vi møtt av Pål Kraby. Vi ble sprengskift i helga (8 timer på, 8 timer stadig selv bestemme hvorvidt vi skulle servert de nydeligste rekesmørbrød og fri og så 8 timer på) eller vi kunne gå 12 ut i streik eller ei. Dette ble løsningen. fikk spise oss gode og mette innen vi timers skift i helga. Det siste var noe vi Som et Prifo - forbund med eget navn, fikk legge fram hva vi hadde på hjerte. ønsket. Bedriften var selvfølgelig i mot NPTF, i YS - paraplyen, hadde vi nå Vårt ønske om en egen avtale med vår vårt forslag og det samme var arbeidstil- innstillingsrett og informerte bedrif- arbeidsgiver ble lagt fram. Det ble presi- syn og arbeidsdepartement. ten om at vi aktet å gå 12 timers skift i sert at vi denne gang kunne nøyes med helgene, og slik ble det. Inne i PRIFO har en ”blåkopi” av hva Statoil og NOPEF • Vårt landsomfattende forbund var vi hatt mange gode hjelpere og takk til allerede hadde laget og dermed ikke begynt å vokse med foreninger utenfor alle dere som har stått på for oss. Det hadde til hensikt å ”pløye nytt land”. Bamble og Kårstø, men vi var stadig er imidlertid en mann vi er tvunget til Med andre ord hadde Statoil intet å ikke store nok. Hadde vi utgjort 10.000 å nevne med navn; forhandlingsleder være redd for. Kårstøs direktør, Egil Sæl, medlemmer eller mer kunne vi brukt John Giæver. Hans gode humør og lyse var ikke begeistret for vårt forslag og innstillingsretten, … så, hva nå? Medlem- sinn hjalp oss gjennom mange tunge spurte Kraby hva som skulle til for å bli stallet måtte økes. mørke stunder. NPTF som et problem, men det gjorde • Vi søkte oss inn i YS - paraplyen. Vi • I Statoil var det også andre YS-forbund ikke Pål Kraby. Sistnevnte hadde et gikk inn i PRIFO som et eget forbund involvert. Vi inngikk samarbeid med stort smil til Egil Sæl i det han svarte at med våre egne vedtekter som var blitt disse og fikk ”YS i Statoil”. Dette var 34 kvitt problemet. Han tenkte kanskje på med til å gjøre hverdagen lettere for energisektoren, SAFE. ”Smak” på navnet, et godt apparat som vil være oss til hjelp våre tillitsvalgte. kjenn styrken. så lenge vi selv er med og bakker det opp. • Så kom uroa i OFS. Ryktene om • Det ble en del sammenslåinger og • God sommer til dere alle som har vært NOPEF’s fisketurer var både vonde og sammenblandinger som var verken fuggel med og hjulpet til med utviklingen i en tunge, men så fikk vi kjennskap til at eller fisk, men så en dag fikk jeg en telefon positiv retning! Ja, la oss ønske hveran- det var ryddet kontorplass til en eller to med spørsmål til hvilke tanker jeg gjorde dre god sommer samtidig som vi tar mann inne hos YS. Vi gikk en spennende meg dersom vi (opprinnelig NPTF) ble en vare på hverandre i en varm samek- tid i møte. OK, så fikk NOPEF Ekofisk- del av SAFE. Jeg mente dette ville være sistens i et felles forbund. La oss lage komiteen på kroken, men den FRIE og positivt både for oss og Statoil. Nå hadde plass til de som står utenfor og vil inn. FRANKE delen av OFS ble en del av YS. vi avtale både til lands og til vanns. Vi ville Alene er vi intet. Sammen er vi sterke. Sammenslutningen av fagorganiserte i være medlemmer blant likestilte. SAFE har Sammen utgjør vi SAFE. Medlemskort og betalingskort i ett – uten at det koster noe ekstra! • • • • • • Høy sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil 75 000 Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift 31 For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no Kundeservice til. 815 00 073 Årsmøte i SAFE Ormen Lange Av: Roy Erling Furre 2. nestleder i SAFE 9 april var SAFE Leder Terje Nustad og 2. nestleder Roy Erling Furre på besøk hos SAFE Klubben i Shell Ormen Lange. Vi deltok på årsmøtet som denne gangen ble holdt inne i Molde by. Terje Nustad holdt innlegg om tarif- internasjonalt har gått gjennom en Selv om Ormen Lange er ett flunkende foppgjøret 2010 og satte fokus på både stor nedbemanningsprosess som også nytt og høyteknologisk anlegg, så betyr ytre og indre forhold som er drivkrefter berørte Nyhavna. ikke det at det er uten utfordringer. Årsmøtet satt fokus på bemanningssitu- i tariffoppgjøret. Shell Ormen Lange er omfattet av oljeoverenskomsten for Jan Rasmussen som er Plant Manager på asjonen og en del forhold som fortsatt landanlegg. Selve avtalen er et tomt Ormen Lange orienterte også om siste er uløst. skall der lønn og de fleste andre forhold nytt fra ledelsen sin side. Undertegnede sitter igjen med et in- blir avtalt lokalt. Terje orienterte også om forhold rundt den indre uroen som Etter valget på årsmøtet ser det nye ntrykk av at våre medlemmer på Ormen har vært i SAFE i siste tid. styret slik ut: Lange har en arbeidsplass blant de Leder: Lars Arne Raanes høye Sunnmørsfjellene som de er veldig Roy Erling Furre holdt innlegg om status Nestleder: Egil Vetvik stolt av. Etter å ha vært tre ganger på innen HMS arbeidet i næringen. Ptil Sekretær: Audun Herskedal anlegget, så deler jeg det synet. Or- og myndighetene har nå vedtatt nytt Kasserer: Stein Ola Olsen men Lange er en flott og spennende regelverk for landanleggene, som vil Styremedlem: Torstein Eriksson tre i kraft 1. januar 2011. Overgangen til 1 vara: Oddvar Arnt Seljehaug et funksjonelt regelverk, vil bli stor for 2 vara: Silje Hjelen både Ormen Lange og de andre landan- 3 vara: Ørjan mellemset leggene. Roy Erling la vekt på behovet for opplæring i det nye regelverket. 36 Klubben vår på Ormen Lange er inne i en god periode med høy aktivitet. SAFE Klubbleder Lars Arne Raanes gjen- Ormen Lange er nå enerådende som nomgikk siste års aktiviteter på Ormen fagforening på anlegget. Høy aktivitet Lange som er preget av høy aktivitet og lav gjennomsnittsalder gjør dette til både innad i klubben og på anlegget. en av våre mest spennende klubber. De Lars Arne satt søkelys på både beman- var også godt representert på SAFE ung ning- og det lokale tariffoppgjøret. Shell seminaret på Geilo i februar. arbeidsplass. Årsmøter i SAFE våren 2010 Årsmøte i ESSO Slagen ble de reviderte vedtektene godkjent. Et verdig “takk for innsatsen”-gave. Dette SAFE i Esso avdeling Slagentangen punkt som ble lagt til i vedtektene var var det full enighet om. avholdt sitt årsmøte onsdag 7. april i at styret nå også skal bestå av en person Jeg vil også benytte denne anledningen kantinen på Slagentangen.Møtet ble som representerer SAFE-UNG. til og takke Bent Arve for alle timene han har lagt ned og den gode jobben konstituert og gjennomgangen av årsberetningen tok til. Det ble en rask Budsjettet for inneværende år ble han har gjort som leder for klubben vår gjennomgang av møter som hadde gjennomgått. Som tilleggsforslag ble her på Slagen. Dette i tillegg til jobben funnet sted i løpet av 2009. Vi konsta- det besluttet et eget punkt til profiler- han har gjort i forbindelsen med over- terer at vi har økt medlemstallet med ingsartikler. Det er tross alt på tide at gangen til SAFE, og sine verv i forbund- 11 medlemmer, som er en økning på våre stolte medlemmer får vise frem styret, områdeutvalg og HMS komitè. nærmere 10 prosent. Dette må vi si oss klubbnavnet sitt. Vår takk går også til hans kone som har holdt fortet i alle de dagene Bent Arve meget fornøyd med. Om det er fordi vi nå er flinkere til og tilby nyansatte Mot slutten av møtet var det tid for har vært bortreist eller sittet her og job- muligheten, eller om det er diverse årets valg. På Slagen er det som oftest bet for oss. vervepremier som er slik at skiftene velger sine tillitsvalgt- Siden Bent Arve fortsatt vil ha sin plass årsaken er uviss. kandidater internt, men at de blir i forbundstyret og i styret her i klubben, offisielt valgt på årsmøte. Så også i år. så har vi nok ikke hørt siste ord fra den Dessverre ser vi at vi ikke har klart og Dermed ble mesteparten av valget en kanten… få til noen kursaktivitet i året som gikk, rask affære. Vi skulle jo i år for første men dette står heldigvis som et eget gang velge SAFE UNG representant, og Styret i SAFE i Esso Avdeling Slagen forbedringspunkt på handlingsplanen valgkomiteen stilte Jørgen Kjønnerød består nå av følgende: for neste år.Når det gjelder handlings- som kandidat. Han ble klappet igjennom Leder Stian Nilsen planen så ble det nevnt fra salen at noen som SAFE i Esso avd Slagen sin første Nestleder Steinar Høijord av de langsiktige målene var falt bort i UNG-representant. Sekretær/kasserer Ove H. Knotten Styremedlemmer Tone Helgesen årenes løp. Det ble derfor besluttet at styret tar en gjennomgang av Valget i år innebar også en annen tidligere beretninger for å gå gjennom spesiell hendelse. For første gang siden hva som har forsvunnet og hvorfor. klubben ble stiftet var det to kandidater til ledervervet. Valgkomiteen kom her Etter at regnskapet var godkjent ble opp med Stian Nilsen i tillegg til det tatt en skikkelig runde gjennom sittende leder Bent Arve Iversen-Ottne. klubbens vedtekter. Disse hadde ikke Dette valget ble holdt skriftlig. SAFE Ung Jørgen Kjønnerød blitt revidert på litt for lenge, men etter Resultatene viste at klubben nå ville få Referent Stian Nilsen en luftig diskusjon rundt enkeltpunkter en ny leder, og styret ba derfor årsmøtet om midler til å gi avtroppende leder en Alexander Brynhildsen 37 Bent Ødegård Magnus Molander Bent Arve Iversen-Ottne Stig Kirkevold Olav Tandberg Årsmøte i SAFE i Aker Drilling pen. Vi vil heller sørge for at lærlingene Nytt styre ble valgt: På årsmøtet i Aker Drilling i uke 15 fikk også skal få opplæring i fagforenings- Bjørn Sætervik, leder (gjenvalgt) klubben blant annet ny nestleder. Jan virksomhet i tillegg til sitt fag. Dette vil Jan Inge Nesheim, nestleder (ikke på valg) Frode Fredriksen ble valgt da Magne vi gjøre ved å invitere med oss lærling- Tor Olaf Andersen, økonomiansvarlig (gjenvalgt) Sulebust trakk seg. Fredriksen inngår i ene på styremøter. Årsmøtet konklud- Morten Øye (gjenvalgt) klubbens styre og arbeidsutvalg. erte også med at når man er 35 år, er Lena Minde (gjenvalgt) Nils Egil Vistnes er valgt som ny man ikke så “ung” lenger at det trenges Svein Eskeland (ikke på valg) hovedtillitsvalgt på Aker Barents. Han en egen gruppe for disse. Et nytt punkt Trygve Holgersen (ikke på valg) inngår også i klubbens styre. på handlingsplanen er at vi skal styrke Arild Widvey (ikke på valg) Det nye styret ser da slik ut med samarbeidet med de andre utenlandske arbeidsutvalget uthevet: operatørselskapene. Vår medlems- Vara: Leder utvikling har vært veldig positiv det 1. Hans Erik Lie Nestleder Jan Frode Fredriksen siste året. Nesten alle de nyansatte har 2. Jan Vaka Sekretær Rita Bakkejord meldt seg inn, og vi passerte i løpet av 3. Harald M. Lie HTV Barents Nils Egil Vistnes årsmøtet 150 medlemmer! Vi er også i 4. Kåre Gundersen HTV Spits Remi Møvik den heldige situasjonen at vi har kun en Valgkomite: Henning Torgersen, Harald forening i Esso, og med nær 100 prosent Espeseth og Magne Bårdsen oppslutning. Revisorer: Øyvind Jonassen og Sigve Medhaug Roger Bjune Årsmøte i SAFE i ESSO Terje Nustad hadde innlegg om medlems- SAFE i Esso, offshore, hadde sitt årsmøte utvikling i SAFE, samt kommende i Praha 26.-28. mars. lønnsoppgjør. Han redegjorde også for 13 delegater møtte opp, samt at Terje striden innad i forbundet, og fikk mange Nustad var invitert. Etter at leder hadde spørsmål fra delegatene. Vi vedtok Årsmøte i Odfjellklubben presentert en innholdsrik årsrapport, enstemmig en resolusjon: Fra SAFE i Odfjell har vi fått rapport om Bjørn Sætervik, referent godt gjennomført årsmøte. Klubben fikk våre HVO’er og K-HVO presentere sine rapporter fra de respektive instal- SAFE i Esso, sokkel, støtter ikke kravet oppsummerer et meget godt år med lasjonene. Det siste året har ikke vært om ekstraordinær kongress i SAFE. AU solid innsats fra klubb og klubbstyre. så utfordrende som tidligere år, men ønsker at det nåværende styret i SAFE Årsmøtet ble holdt på Birkebeineren Ho- saksantallet og innhold viser at vi har sentralt blir sittende til neste valg ved tell på Lillehammer. Vi avholdt et meget nok å gjøre. Vår handlingsplan ble en ordinær kongress i 2011. Dette på positivt og bra årsmøte med mange revidert noe, og også utvidet. Vi hadde bakgrunn av diskusjoner ført i om- gode diskusjoner, og konstruktive en diskusjon rundt SAFE Ung, men fant rådene og i forbundsstyret. forslag ble lagt frem i sakene som var til 38 det ikke naturlig for vår forening å velge behandling. Årsmøtet viste stor enighet spesielle representanter i denne grup- og positiv optimisme i forhold til valg, vedtak og saker som var oppe. Det ble Klubbkontingent Budsjett gjentatt flere ganger av delegatene at Det ble lagt frem et forslag om økning av Det ble konstruktive diskusjoner rundt dette årsmøte er det beste gjennom- klubbkontingenten (den del av kontin- budsjettet for 2010. Justeringer ble gjort førte årsmøte i klubben. genten som går til klubbkassen), med et og det endelige budsjettet ble enstem- påfølgende forslag fra årsmøte om en mig vedtatt. Sterk medlemsvekst økning på kr 25,- pr mnd. SAFE i Odfjell har lagt bak seg ett meget Kr 25,- ble enstemmig vedtatt. Vervepremier godt år med sterk medlemsvekst. Siste Ny kontingent til klubbkassen er nå Det ble besluttet av årsmøte at klubben år ga klubben 145 nye medlemmer. kr 60,- pr mnd. fra og med april 2010. øker premiebordet/ valgene av premier Dette er den beste årlige medlems- for ververe. Mange gode forslag ble lagt veksten i klubbens historie. Det er Klubbens tidligere kontingent på kr 35,- frem, og nytt premiebord blir presentert DSA og DSB som har hatt den største pr. mnd. har vært uforandret i mange år, på hjemmesiden. medlemsveksten målt pr. installasjon. og har vært den laveste i bransjen. Det er hyggelig å kunne melde at SAFE i I følge med virksomhetsoverdragelsen på I tillegg til det faste årsmøteprogram- Odfjell nå er den største fagforeningen Ekofisk og tap av ca 130-140 medlemmer, met, hadde vi en gjennomgang av representert på Odfjell sine egne flytere. var det viktig at det ble en økning av klubb- hovedoppgjøret 2010 av org.sekretær kontingenten, til de løpende utgiftene Øyvind Olsen, og en gjennomgang av I samme periode har klubben øket antall til klubbkontoret som blant annet kontor- forsikringsordningene til Gjensidige av tillitsvalgte fra 13 til 40 stk. derav seks leie og oppfølgning av tillitsvalgte, Safe Ann Christin Mobakk. varavalgte. Her er det Eld-B som topper, Ung og medlemmene i klubben. med Eld-A, DSB og DSA hakket bak. Årsmøte var og innom virksomhetsoverØkonomisk kurs støtte dragelsen på Ekofisk og de pågående Under kveldens middag ble klubbleder Innkommende forslag; om at klubben permitteringer og oppsigelser i selska- overrakt en gave fra klubbstyret for betaler kr 300,- pr kurs dag for delta- pet. godt utført arbeid siste år. gelse på kurs i regi av SAFE sentralt. Klubbleder rettet en takk til klubbsty- Dette kommer i tillegg til betalingen Valg ret, tillitsvalgte og alle medlemmene i SAFE sentralt gir pr kurs dag. Forslaget Følgende sto på valg: klubben for det arbeidet som er utført ble enstemmig vedtatt. 1. Tore Lundgren siden forrige årsmøte. OBS! Her må kursdeltager selv huske 2. Gudrun Helen Lunde 39 å melde inn til klubbkontoret om delt- 3. Silje Kristensen Økonomi agelse på SAFE kurs for å motta støtte 4. Kjell Gjeitnes Revisjonsrapporten konkluderer med at fra klubbkassen. 5. Glenn Isachsen klubben har et ryddig regnskap. 6. Tor Stein Haavik (vara) Tim Fredrik Sæle Valgkomiteen la frem sin innstilling om bakgrunn i virksomhetsoverdragelsen et medlem med stemmerett og en gjenvalg av nevnte med unntak av Tor til Seawell, og påfølgende overføring av lærling som observatør. I tillegg ble det Stein Haavik som ikke ønsket å stille til sittende styremedlemmer til ny arbeids- utvidet fra to til tre vararepresentater. gjenvalg. giver den 01.juni 2010. Nytt styre ble valgt og har denne Alle fem ble enstemmig gjenvalgt. Valgkomiteens innstilling til tre nye sammensetning: Klubbstyresammensetning etter valget vara i henhold til innkommende forslag: Leder: Tim Fredrik Sæle årsmøte 2010: Hallstein Valestrand Nestleder: Ole Kristian Håkonsund Leder Geir Frode Nysæter (Land) Mathias Bang Sekretær: Guro Johanne Lønning 1.st nestleder Øystein Røsberg Styremedlem: Frederik Magnessen Hans L. Merkesdal Styremedlem: Rune Larsen (Land) 2. nestleder Benkeforslag på ytterligere to vara: Styremedlem: Eirik Torsvik Monssen Paul H. Paulsen Styremedlem/Safe ung: Henrik Apeland Tore Urdal Safe ung observatør: Elisabeth Eide Gudrun Helen Lunde(DSA) Sekretær Tore Lundgren Øyvind Lorentzen Alle ble enstemmig valgt. (Flagg avd.) Styremedlem Glenn Isachsen (K-pool) Silje Kristensen Jan Dåstøl Nye vara valgte på årsmøte: Vara: Jan Arne Nautnes 1. Eivind Endresen Vara: Trygve Kuven (DSA) 2. Hallstein Valestrand (K-pool) (SNA) 4. Øystein Røsberg (DSA) 5. Paul H. Paulsen (SNB) (Eko-K) 6. Tore Urdal (SNB) (Eld-A) I tillegg er Noralf Ulveset (Grane) vara (Eld-B) Styremedlem Vara: Colin Grant 3. Mathias Bang Styremedlem Algrøy (DSB) Kasseer Styremedlem Kjell Gjeitnes Styremedlem 40 Dani Sandvik valgt fra 2009 (Eko-K) Ny Vara Eivind Endresen (DSA) Årsmøte i SAFE på Kollsnes Det kom et benkeforslag mot et Safe klubben Kollsnes hadde årsmøte innsendt forslag, som endte med et 23. mars. flertall for å utvide antall varavalgte til vedtok endring av vedtekter som åpner klubbstyret med tre stykker. Dette med for to SAFE ung representanter i styret, Kjell Terje Skrunes og Merete Akerø Roy Alexandersen Bernt Hodne Vi er nye i SAFE Tekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop og Kjetil Alsvik I løpet av kort tid har SAFE fått fire nye medarbeidere. De fire er til dels hardt tiltrengt ”påfyll” i forhold til økt arbeidsmengde og dels erstatter de medarbeidere som har sluttet i SAFE. Det er fire spennende medarbeidere påtalemyndigheten i Stavanger. Den pedagogiske måter å formidle stoffet med forskjellig bakgrunnskunnskap, jobben fikk jeg og der var jeg i to år før på. Det er viktig at det ikke blir for høyt- alder og erfaring. Både enkeltvis og i jeg søkte meg tilbake til kommunen. Litt travende, at vi treffer akkurat passe og sum gir de oss ressurser som vi absolutt lite fantasifullt, syns kanskje noen, men gir deltakerne inspirasjon til å strekke trenger. jeg trivdes godt i kommunen. Nå er jeg seg etter ny kunnskap. Det blir spen- altså her. nende! I tillegg gleder jeg meg til å bli Merete Akerø, ny advokat Hvilke forventninger har du til oss? kjent med medlemmer, tillitsvalgte og 34 år gammel advokat, skilt og alenemor - Jeg gleder meg til å være en del av en klubbledere. Tolke stemningen rundt til tre viljesterke og kreative barn, et organisasjon som ivaretar rettighetene omkring i klubbene. Det virker som hjerte i frelsesarmeen og snart også et til arbeiderne. Jeg liker godt at poli- SAFE har mange flinke ressurspersoner i hjerte i SAFE. tikken nå er nærmere jobben min enn organisasjonen. den har vært tidligere. Jeg får jobbe - Ja, Merete ler, jeg har jo ikke vært her tettere opp mot politiske merkesaker, mer enn en måned, men jeg trives. Her for eksempel i forhold til diskriminering. Kjell Terje Skrunes, ny journalist er kjekke folk og flotte lokaler. Jeg har Vi vet at det ligger mange slike saker Kjell Terje begynte i SAFE for en måned også rukket å få et inntrykk av noen som ikke har kommet opp til overflaten. siden. Han kom fra Haugesunds Avis, har saker, og det ser også spennende og Jeg har gledet meg til å representere en lidenskap for sykkel, men bedyrer utfordrende ut. arbeidstakersiden. De er i bunn og at det ikke henger sammen med noen Merete har fire år bak seg i full jobb for grunn den svake part selv om de har et midtlivskrise..., har voksne barn i frelsesarmeen. Hun er fortsatt med der, sterkt vern. Stavanger som han ønsker tettere men ikke lenger som aktiv soldat. Du har allerede debutert på kurs. kontakt med. - Jeg jobbet hundre prosent for - Ja, det gledet jeg meg til og det var frelsesarmeen før jeg tok jus, fra 1994 akkurat så kjekt som jeg trodde det ville Kjell Terje er opprinnelig Tysværbu. til 1998. Etter juridisk eksamen var jeg bli. Jeg har alltid likt å undervise. Etter diverse opphold i henholdsvis trainee på et advokatkontor før jeg Samarbeidet med Tellef og deg var Haugesund og Stavanger, konstaterer begynte hos kommuneadvokaten i supert. Jeg gleder meg til å være med han at Stavanger er ”hans” by. Stavanger. I 2006 søkte jeg ny jobb hos å utvikle arbeidsrettdelen og finne - Jo lenger jeg var i Haugesund, desto 41 Merete debuterte som innleder på kurs. Kjell Terje fikk “sjarmøretappen” til den nye nettsiden. gladere ble jeg i Stavanger. Det har nok Kystartilleriet ved Oscarsborg festning, (også en del av Madla) og nå altså nedre også stor betydning at jeg har bodd og er informasjonsoffiser i Sjøforsvaret Madlamark. Ringen er sluttet, nå er jeg og arbeidet i Stavanger i store deler av med orlogskapteins grad. Han har 25 kommet hjem. voksenlivet mitt. års erfaring fra media, drøyt 20 av dem Hva tiltrakk deg med SAFE? fra Stavanger Aftenblad der han blant To nye organisasjonssekretærer - SAFE har stått for meg som frisk og annet har vært vaktsjef, stortingskor- Roy Aleksandresen og Bernt Hodne er uredd. Det tiltaler meg. Det veide også respondent, leder for næringslivsredak- kommet inn i SAFE som organisasjons- tungt at jeg nå har jobbet i media i 25 sjonen og nettredaktør. Han kom til sekretærer. år. Skulle jeg gjøre noe annet, var det på SAFE fra Haugesunds Avis der han Roy Aleksandersen begynte i SAFE som tide å skifte nå. I og med at dette var en var nyhetsredaktør og senere debatt- valgt organisasjonssekretær i mai 2010. nyopprettet stilling, fikk jeg muligheten redaktør. Han er utdannet industrirørlegger og industrimekaniker. Han har lang fartstid til å fylle stillingen selv. Jeg får innvirkning på hva stillingen skal inneholde. Pasjonert syklist fra oljeindustrien, og har i en årrekke Utover det er det for tidlig å si noe om - Men for all del, ikke nyfrelst! Jeg er hatt tillitsverv, blant annet som klubb- innfrielse av forventninger. ingen medgangssupporter, seier Kjell. leder og som ansattes representant En måneds erfaring har gitt ham en liten Sykkel har alltid fascinert meg, og det er i bedriftsstyret i Seawell AS. Roy har smakebit, og den har vært god. snakk om racersykkel, racersykkel med ansvar for rederiområdet. - Det er alltid spennende å begynne i en bukkestyre. Bernt Hodne begynte som valgt organi- ny verden, og det er kjekt å starte med Sykkelen kom i hus da Kjell Terje var sasjonssekretær i mai 2010. Han er en konkret oppgave, å få ta ”sjarmør- blitt 35 år, og den ble flittig brukt fram utdannet jurist fra Universitet i Bergen etappen” på den nye hjemmesiden. og tilbake fra jobb. med spesialfag i arbeidsrett. Hoved-- 1. juli trykket vi på knappen, og SAFE sin Jakt er også en interesse. oppgaven hans var ”Kommunens -sank- nye side var på plass. - Jeg tutler litt på jakt, småvilt og rype sjonsmuligheter ved ulovlig bygging”. Kjell Terje deltok også på meklingene er mitt område. Jeg er dessuten glad i Bernt har vært tillitsvalgt siden 2005, da under tariffoppgjøret. musikk, og synger i kor. Nå må jeg finne som tillitsvalgt for vikarer i Eurest (i dag - Jeg traff mange fargerike og hyggelige meg et nytt kor i Stavanger. ESS). Han er leder for SAFE-ung og via mennesker og hadde noen lærerike I tillegg til sang, sier Kjell Terje at han dette vervet sitter han som observatør døgn. ”kan lure noen toner ut av et orgel”. i forbundsstyret. Han har erfaring fra Det ble innkjøpt i en tid da hammon- dekk på båt tilbake i 1998, og har vært i Formell bakgrunn orgel var på moten, og det har vært forpleiningen på plattform siden 2000. Fra den gamle Rogaland Distriktshøg- brukt en del opp gjennom årene. skole, forløperen til universitet, ble det Blir du her i Stavanger nå? eksamen i samfunnsfag med fordypning - Ja, jeg er Madlapatriot. I mine første år i personaladministrasjon. Kjell Terje som student bodde jeg i Molkeholen på har også utdannelse fra Befalskolen for Madla, deretter var jeg bosatt i Gosen 42 Pressetalskvinne Inger Anda, Ptil, sammen med Christian Næss og Didrik Stonghaugen. Katastrofen som ikke kunne skje Tekst. Mette Møllerop. Foto: Heine Birkeland /SAFE arkiv To kapteiner på hvert sitt skip. De lå der ute, ved Ekofisk, for å vente på at Alexander Kielland skulle flyttes. Er det ikke ofte slik? Katastrofer skjer 89 mennesker ble reddet. daværende pressetalsmann Per Erik ikke, før de skjer likevel. Aldri mer På konferansen deltok flere som Bjørklund i Philips hadde jeg allerede Alexander Kielland! Nei kanskje ikke opplevde ulykken på nært hold. litt over åtte fått bekreftet at det var akkurat lik, men nye katastrofer Tidligere NRK-reporter Einar Knudsen observert titalls personer som livløse kommer, bare med et annet navn og i en var til stede, det samme var leder for fløt i det frådende havet. Jeg skjønte at annen form. Potensialet for storulykker Kielland-fondet, Odd Kristian Reme og vi stod ovenfor den største katastrofen er til stede. Ørsmå marginer gjør at det nåværende OLF-direktør Gro Brækken. på norsk sokkel så langt: Kielland hadde mange ganger går bra, og noen ganger Tittelen på årets konferanse var ”Alltid gått rundt og fløt opp-ned. I storm og går det slett ikke bra. beredt? Fra Kielland til Deepwater”. Det høye bølger slåss mannskapene om Christian Næss og Didrik Stonghaugen er god grunn til å stille spørsmålet om bord for livet. I dag vet vi at 123 ikke fra Solstad Rederi AS var de første på man alltid er beredt. Enda større grunn klarte det. talerstolen på Sikkerhetsforums års- er det til å stille spørsmål ved sikker- Jeg hadde i flere år arbeidet med olje- konferanse etter at Petroleumsdirektør heten. Er den god nok til at ulykker ikke stoff for NRK – og hadde dekket Bravo- Magne Ognedal hadde ønsket velkom- skjer, eller at ulykkespotensialet er så utblåsningen, flere helikopterulykker men. Det var de to kapteinene som lå lavt at det er usannsynlig at en ulykke og brannen på Statfjord A, for å nevne der med hvert sitt skip, ”Normand skjer? noen. Ulykker var noe vi journalister levde med. Tilsynelatende – og likevel Skipper” og ”Normand Engineer” og tenkte at dette kunne ikke skje, dette Ubesvarte spørsmål, må de være uforståelig var tragediene prisen å skjedde ikke. Fortellingene deres var ubesvarte? betale for virksomheten ute i havet. sterke. De fortalte om menneskene som Einar Knudsen spurte i sin innledning: Men at en plattform skulle gå rundt? fløt i det iskalde vannet, som forsvant Hva lærte vi av Kielland-ulykken? Eller DET var utenkelig. ut av syne forbi båtene som ikke rakk kanskje rettere – Hva burde vi ha lært? I kjølvannet av Kielland – bokstavelig å ta dem opp. Strømmen og vinden var Hvilke konsekvenser fikk katastrofen? talt – kom spørsmålene: Hvordan kunne for sterk. Og hva lærte vi av det som kom senere dette skje? Hvorfor gikk det bare 20 – Piper Alpha – helikopterulykkene – minutter fra de første unormale lydene Alltid beredt? nesten-ulykken på Snorre i 2004? hørtes om bord til plattformen lå med I år er 30 år siden Alexander Kielland Videre sa han: ” Vi visste mer enn det beina i været? Hvorfor sviktet livsviktige havarerte. 27. mars 1980 mistet 123 livet. jeg rapporterte i denne sendingen. Fra deler av redningssystemene? Hvem 43 “ Flere foredragsholdere understreket hvor viktig det er at næringen nå bruker erfaringene fra Deepwater Horizon til å styrke sikkerheten,... hadde skylden? Hvorfor måtte 123 i kjølvannet av andre ulykker - innskjerpet fokus er på utblåsingen og skadevirk- mennesker miste livet – og de rester- kravene og kom med strengere pålegg ningene av den. Oppslag som ” fire ende av de totalt 212 om bord slite med og forskrifter, tok det lenger tid før sørstater erklærer unntakstilstand – ulykken resten av livet? Mange av disse industrien tok alvoret innover seg. Mye turistene rømmer Florida” preger første- spørsmålene står for mange den dag i av dette skyldtes at ikke minst at de sidene. Vi leser at ”den ødelagte brønnen dag fremdeles ubesvarte. internasjonale selskapene i mange år fra Deepwater Horizon, der 11 mennesker Granskningskommisjonens rapport ga hadde utlendinger i ledelsen som ikke omkom, kan lekke i månedsvis noen av de tekniske svarene, men den helt forstod de norske verdiene og den og skape store skader for livet både i sa lite om hvilke konsekvenser olje- norske kulturen. De sa de rette tingene havet og på land”. De omkomne, og alle nasjonen Norge burde trekke. DE kom i både interne og eksterne møter, men i pårørende, er redusert til en bisetning. etter hvert, på tross av og ikke på grunn praksis var det ofte store sprik mellom Media skriver at ”president Barack av granskningskommisjonens rapport.” det de gjorde og det de sa. Ofte var Obama vil forlenge forbudet mot olje- dette – og fremdeles er det kanskje også boring på dypt vann med seks måneder, ”Norge som petroleumsnasjon lærte mye slik – at en forsvarlig sikkerhet koster mens en kommisjon gransker årsakene av Kielland-ulykken. I sikkerhetsmessig penger. Bunnlinjen ble avgjørende for til utslippet i Mexicogolfen.”. Kommis- sammenheng kan vi snakke om før og om tiltak – enten på utstyrsforbedring, jonen skal altså granske årsakene til etter. Ulykken ble ”vekkeren og varsleren”. opplæring eller forberedende kontroll- UTSLIPPET – ikke hvorfor mennesker Vi tok steget bort fra cowboymentali- tiltak - skulle settes i verk eller ikke. ”Det omkom. Medias fokus er på foruren- teten på 70-tallet. Vi ble enige om at dette går nok bra”, var ofte omkvedet.” sning, ikke på tap av menneskeliv. For meg er det et tankekors.” aldri skulle skje igjen.” Sa Einar Knudsen. 44 Litt lenger ut i foredraget sitt slo han Hva med Deepwater Horizon likevel fast: ”Media rapporterer fortløpende – men ”11 mennesker omkom på Deepwater ”Fremdeles skjer det alvorlige ulykker på det må gjerne, kynisk sett, være en Horizon, sa Magne Ognedal i sin inn- sokkelen – og kanskje like bekymringsfullt: ulykke med en eller flere omkomne ledning. Mange ble skadet. De miljø- Nesteulykkene med stor-ulykkepotensiale. før vi ser de store oppslagene og den messige konsekvensene vet vi foreløpig Hendelsen på Snorre 28.november 2004 kritiske journalistikken. Hvis det da ikke omfanget av. Det gjelder også med satte en støkk i mange – da var vi en ikke gjelder oljesøl. hensyn til tap av økonomiske verdier, hårsbredd fra en ny storulykke.” Ser vi på mediarapporteringen i forbin- omdømme og eventuelle politiske ”Mens myndighetene etter Kielland – og delse med ulykken i Mexicogulfen er alt konsekvenser. I sum vil alt dette kunne påvirke framtiden for bransjen.”Ptil har Regelverket som verktøykasse Tekst fra artikkel av Leo Gerard, leder nedsatt en egen prosjektgruppe som nå - Det har vært en utfordring å sikre at i USW: følger Deepwater-hendelsen tett. bransjen har et helhetlig fokus på HMS. Safety Awards That Endanger Workers’ - Det er viktig at vi nå evaluerer infor- Arbeidsmiljøforholdt har ikke blitt fulgt Lives masjonen etter hvert som den kommer opp i næringen i tråd med regelverks- …Some BP executives actually experi- fram, vurderer om dette er relevant for kravene, sa Furre og viste til støy, enced a little of that burn on April 20. A norske forhold og implementerer even- kjemikalier, arbeidstid, skiftarbeid og group of BP bigwigs was aboard Deep- tuelle forbedringspunkt, sa Ognedal. tretthet. Bonussystem og konsulent- water Horizon in the Gulf of Mexico Flere foredragsholdere understreket systemer fra DuPont har medført when it exploded. They’d traveled hvor viktig det er at næringen nå bruker ensidig fokus på småskader og adferd out to the oil rig to celebrate a safety erfaringene fra Deepwater Horizon til å og holdninger hos de ansatte. milestone. Workers on the rig had gone styrke sikkerheten, blant andre tidligere Det gjenstår å se om endringene i regel- seven years without a lost-time accident Statoil-direktør Harald Norvik. verk og tilsyn fører til nytt helhetlig –well, seven years without reporting - God sikkerhet er grunnleggende og fokus i næringen der også storulykker one, anyway. Corporations routinely fundamentalt for denne næringen. Hele og arbeidsmiljø får fokus. subtly and overtly discourage workers industrien må nå ta ett skritt tilbake Har vi lært noe fra BP Texas? from reporting injuries. For example, og vurdere hva det var som sviktet, sier Dersom de samme sikkerhetssystemene companies grant cash awards for des- Norvik. og strategiene fortsatt brukes, er det en ignated time periods during which no fallitterklæring. injury reports are filed and force mishap Kardemomme? - Regelverket må sikre oss vern mot storulykker, sa Roy Erling Furre i sin innledning om regelverket. - Vi må unngå at regelverket blir en ”kardemommelov” som medfører at aktørene ensidig bruker sine internasjonale konsulentbaserte systemer uten å ta høyde for særnorske krav. Hvilket sikkerhetsnivå skal vi ha, spurte han, og trakk fram viktigheten av at regelverket utjevner styrkeforholdet mellom partene slik at vi får en reell og meningsfull arbeidstakermedvirkning. “ victims to wear distinctive clothing like orange vests so they get the blame –and BP mottok advarsler om at det var problemer med sikkerhetsutstyret på boreplattformen Deepwater Horizon flere uker før eksplosjonen not the corporation –for injury reports that cost entire crews their cash awards. The BP executives escaped Deepwater Horizon with their lives. Eleven roustabouts and roughnecks on that day of safety celebration did not. 45 Se følgende link for hele artikkelen: http://blogs.alternet.org/speak- easy/2010/05/21/safety-awards-thatendanger-workers’-lives/ “ - Det er ingenting som inntil videre viser at vi har satt hensynet til profitt over hensynet til sikkerhet og det er både svært risikabelt og Prosjektgruppe i Ptil uakseptabelt, sier eksperter. ”Ptil etablerte 7. mai 2010 en prosjektgruppe på bakgrunn av katastrofen på Uakseptabelt Deepwater Horizon i Mexicogolfen. Det En av ekspertene som har uttalt seg, er overordnete målet med arbeidet er å professor ved University of Texas, Tad systematisere og vurdere erfaringer og Patzek. Patzek er ekspert på oljeboring granskinger etter storulykken, slik at og sa i klartekst til BBC at det som har disse kan bidra til læring og forbedring skjedd er helt uakseptabelt. på norsk sokkel. - Hvis man ser det minste tegn på at Gruppen skal vurdere årsakene til sikkerhetsventilen ikke fungerer or- ulykken opp mot krav i norsk regelverk, dentlig, er man nødt til å reparere det. for på den måten å identifisere om- Advarsel til BP Under høringen i Kongressen har direk- råder for forbedring. Informasjonen fra BP mottok advarsler om at det var prob- tør i BP, Tony Hayward, hele tida benek- ulykken skal også vurderes i forhold lemer med sikkerhetsutstyret på bore- tet at selskapet sparer på sikkerheten. til eventuelle tiltak overfor aktørene i plattformen Deepwater Horizon flere - Det er ingenting som inntil videre viser norsk petroleumsvirksomhet. uker før eksplosjonen i Mexicogolfen at vi har satt hensynet til profitt over 20. april. Tyrone Benton, som arbeidet hensynet til sikkerhet, sa Hayward til de Ferdigstillelse på plattformen, bekreftet dett i et amerikanske politikerne. Resultatet av prosjektet vil oppsum- intervju med BBC. Politikerne derimot sier at det ser ut meres i en intern rapport. Konklus- til at BP har tatt en rekke økonomisk jonene fra denne skal aktivt formidles Defekt kontrollmekanisme betingede snarveier som økte faren for til offentligheten. Ifølge Benton oppdaget arbeiderne flere en katastrofal ulykke. Det vil ventelig ta lang tid før USAs uker før eksplosjonen at det var et prob- Også BP sin partner, Anadarko Petroleum granskinger av ulykken er tilgjengelige. lem med en av kontrollmekanismene i som eier 25 prosent av Deepwater Horizon, Tidsrammen for Ptils prosjekt er derfor den avgjørende sikkerhetsanordningen, mener det nå finnes en rekke bevis på ikke klart definert. Det er imidlertid en såkalt «blowout preventer», som er at katastrofen kunne vært unngått. I en sannsynlig at det totale arbeidet vil ta designet for å forsegle oljeboringen hvis pressemelding signert selskapets direk- rundt ett år. Delrapporter vil kanskje noe går galt. tør, Jim Hackett, legger de ikke skjul på kunne ferdigstilles og publiseres - Vi så en lekkasje i kontrollmekanismen at feil beslutninger og handlinger i BP underveis.” som vi informerte om, sier Benton. sin ledelse er årsaken til dette. 46 Istedenfor å stoppe boringen, skiftet BP bare til et sekundært kontrollsystem, Deepwater Horizon: SAFE krever HMS-oppfølging Tekst: Halvor Eristein. Foto: Afp/Scanpix Oljen som forurenser havet etter ”Deepwater Horizon”-ulykken i Mexicogulfen inneholder også kjemiske forbindelser som er helseskadelig for mennesker. SAFE krever tett oppfølging av mannskaper som har arbeidet på ulykkesstedet. Fra folk om bord på fartøyer som ligger vanskelig det har vært å nå fram for Hva ønsker SAFE? over brønnen har vi fått meldinger om at kjemikalieskadde norske oljearbeidere, Vi har tatt opp saken i Petroleumstil- de opplever at luften er tett av hydro- vil dokumentering av eksponering være synets Sikkerhetsforum og uttrykt stor karboner. De har følt seg dårlig og at helt avgjørende i en framtidig prosess bekymring for arbeidsmiljøet om bord på dette har vedvart utover i friperioden. for godkjenning av yrkessykdom. de norske båtene. Vi mener det er feil å Med en råoljefilm så langt øye rekker, vanntemperatur på over 25 grader og lufttemperatur på godt over 30, er det ikke rart at mannskap blir kraftig eksponert. Ved vurdering av luftforurensning er det viktig å skille mellom målinger som utføres for overvåkning av brann- og eksplosjonsfare, og målinger som gjøres bare være opptatt av tekniske forhold omkring denne utblåsningen. Det er viktig at man skaffer seg kunnskap om helserisikoen i en slik aksjon. Vi har også vært i kontakt med Nærings- og Handelsdeparte- Råolje består at en kompleks blanding for å kartlegge helsefare. Brann- og av forskjellige hydrokarboner. For mange eksplosjonsfare måles i volumprosent er giftigheten for mennesker fortsatt (volum%), mens arbeidsmiljøeksponer- Saken har også vært tatt i Styringsgruppen ukjent. Det er god grunn til å frykte ing angis i parts. pr. million (ppm). Kort til ”Petroleumsvirksomhetens kjemikalie- alvorlige helseskader for de som må opp- sagt betyr det at eksplosjonsgrenser prosjekt”. Her har vi foreslått at det etab- holde seg i dette miljøet i uker i strekk. måles i hundredeler, mens helserisiko leres et eget prosjekt for oppfølging av Kjemikalier i blanding kan i tillegg for- måles i milliondeler. 1 volumprosent kjemikalieeksponeringen i Mexicogulfen, sterke helserisikoen til de enkelte stoffene. (1%) er det samme samme 10000 ppm. og at prosjektet ledes av professor Gunnar Det betyr at selv om det nesten ikke Skarping og hans ekspertteam. I arbeidsmiljøsammenheng vurderes kjemisk helserisiko etter 40 timers arbeidsuke og 8 timers arbeidsdag. Hva vil er utslag på en gassmåler, kan det samtidig være helsefarlig nivå i luften. mentet og med Sjøfartsdirektoratet. De kan utføre analyser som gir fullstendig sammensetning av forurensingen i luften. da være forsvarlig eksponering 24 timer For å illustrere forskjellen på prosent og De kan også analysere blod og urin og i døgnet over uker? Det vet vi svært lite ppm kan vi ta avlesning av en oksy- finne kjemiske komponenter som kan om. Er det mulig at folk kan pådra seg genmåler. Luften skal normal innholde gi helseeffekter. Dette kalles biologisk varige skader? Det er stor bekymring 20,9% oksygen. Hvis vi måler 20,0% er monitorering, og vil sannsynligvis være for at oljeeksponering kan gi skader oksygenet byttet ut med 0,9% av noe svært velegnet til dokumentasjon av på nervesystemet, gi økt kreftrisiko og annet. 0,9% tilsvarer 9000 ppm. Det er virkninger av eksponering man er blitt påføre folk sykdom som så langt ikke svært få kjemiske forbindelser som har utsatt for . Det vil ikke minst være viktig er anerkjent som å være forårsaket administrativ norm over 100 ppm. at prøver blir lagret for analysering med at kjemisk påvirking. Når vi vet hvor 47 nyutviklete metoder i framtiden. Reddet av utprøvende behandling Tekst: Marte Gråberg/Kreftforeningen Gleden ved å se barn og barnebarn vokse opp fikk advokat og leder i Lymfekreftforeningen Klaus Døscher gjennom ti tøffe år, i kampen mot lymfekreften. 1997 var et av de travleste årene var blitt hissig, og tilbakefallene - med teren Nina. Etter at Døscher var ferdig noensinne for Klaus Døscher, som job- påfølgende kraftig behandling - kom med ny høydosebehandling, kunne man bet i et stort advokatfirma i Oslo. I 1998 hyppigere. Høsten 2004, etter en ny røff våren 2005 starte med benmargstrans- begynte han å føle seg slapp og utslitt. runde, ble det klart at behandlingen plantasjonen. Den nye benmargen – Jeg kunne ikke skjønne hvorfor, men ikke lengre fungerte og at Ullevål uni- skulle forhåpentligvis ta knekken på tenkte at jeg hadde møtt veggen på versitetssykehus ikke hadde mer å tilby. resten av kreftcellene og slå seg ned i grunn av for mye jobbing, forteller han. – Da skjønte jeg at jeg nærmet meg kroppen hans. Døscher var nummer fem Han hadde gått og kjent på noen vok- stupet, forteller Døscher.. i Norge som fikk denne behandlingen. Transplantasjonen var vellykket, men sende, hovne kuler på halsen. Legene gav ham diagnosen lymfekreft, typen Utprøvende kreftbehandling han var likevel ikke utenfor livsfare. non-Hodgkins lymfom. Han var kraftig Gjennom nære venner fikk Døscher høre I februar 2006 kollapset lungene til angrepet, og det skulle vise seg å bli en om en behandling ved et kreftsykehus i Døscher. hard kamp for å overleve. Houston i USA. Behandlingen gikk ut på – Det føltes som en blanding av å Døscher ble lagt inn på sykehus med en å tilføre pasienten stamceller fra donor. drukne og å bli kvalt. Årene fra 2003 til gang, og videre fulgte mange måneder Denne behandlingen er regnet som ut- 2007 var på grensen av hva et menneske og år med kraftig behandling og flere prøvende. Fra Ullevål universitetssyke- kunne tåle, i hvert fall hva jeg kunne tilbakefall. Livet hans ble snudd på hus fikk Døscher en forkortet, oversatt tåle, forteller han. hodet. Han skjønte raskt at det ikke ville versjon av sin journal som ble sendt til Etter stadige tilbakefall av kreftsykdom- fungere å fortsette i jobben i advokat- legene i Houston. Tilbakemeldingen fra men med påfølgende lungekollaps og firmaet. Han sluttet i firmaet og startet professoren i USA var at behandlingen hjertekollaps, klarte han å mobilisere for seg selv. kunne kurere Døscher.. styrke til å overleve. En metafor har – Jeg vil dele opp de ti årene jeg har – Jeg ble sjokkert – kunne denne kroniske fulgt Døscher gjennom hele sykdoms- kjempet mot kreften i to deler: den og aggressive kreften jeg hadde kureres? forløpet. første frem til 2003 med tøff behandling, Før jeg fikk vurdert å reise dit, ville tilfel- – Jeg så for meg døden som et stort og den andre delen fra høsten 2003 hvor dighetene at det to-tre måneder senere mørkt hull, og meg selv liggende på jeg flere ganger var nær ved å dø, sier ble startet samme type utprøvende be- kanten. Ved siden av er det en stige som Døscher. handling på Radiumhospitalet, og jeg var fører opp mot lyset. Skritt for skritt har Høsten 2003 lå Døscher på Ullevål uni- en passende kandidat, forteller Døscher. jeg dratt meg opp denne stigen, til tross versitetssykehus igjen. Nytt tilbakefall Hans to søstre ble utredet som donorer, for store stormkast. Nå er jeg ute av og høydosebehandling. Lymfekreften og man fant en lovende match hos søs- hullet. 48 Tanker om døden I begynnelsen tenkte Døscher mye på døden. Han var realist og visste at den fort kunne bli utfallet av sykdommen. Det at tanker om døden kom, følte ikke Døscher som et tegn på at han hadde gitt opp. – Dersom man tør å tenke på døden som et mulig utfall, tror jeg man tar bort noe av angsten for å dø. For meg handlet det om å mobilisere krefter til å si at ja; døden er et mulig utfall, men ikke for meg. Etter det kan man begynne å jobbe seg opp igjen, sier han. – Vanskelig for pårørende For familien til Døscher var sykdomstiden veldig tung og belastende. Den yngste sønnen var bare 12 år da Døscher fikk påvist lymfekreft. – I mange tilfeller kan det være tøffest for de pårørende. Det er ikke de som er syke, så mange føler nok at de ikke kan kreve sympati. Men det de går gjennom med den langvarige situasjonen med håp, redsel og mange tilbakefall, er vanskelig. Klaus Døscher har hele veien vært åpen og snakket om sykdommen med familien sin – også når det var snakk om dårlige odds og liten sjanse for å overleve. Mens han var syk i 1999 etablerte Døscher sitt eget advokatfirma.. Mange 49 ganger har firmaet ligget med brukket inn i nye kontorer, fikk Døscher en tel- risiko for nye tilbakefall. Denne nyheten rygg. At han har klart å holde liv i det efon fra legen sin på Radiumhospitalet var en lettelse å motta. Han stirret noen tross sykdommen, er en av de tingene som kunne fortelle at tre år hadde gått minutter ut i rommet, før han ringte han er mest stolt over. siden siste tilbakefall. Det vil si at han kona Margaret for å fortelle de gode Etter at han i august 2008 hadde flyttet nå kunne regne seg selv som utenfor nyhetene. – Det var en fantastisk telefon å motta! på at jeg virkelig overlevde. Når de ser Familien er viktigst Jeg kjente at skuldrene senket seg. En- hvordan det gikk med meg, håper jeg de Klaus Døscher verdsetter all tid han delig, etter ti års kamp, kunne jeg sette kan få troen på at det går an å overleve får med kona Margaret og parets tre strek og begynne å legge sykdommen til tross for dårlige odds, sier Døscher. barn. Det nyeste tilskuddet i familien, barnebarnet Marius Emil, får den stolte bak meg. Naturen som inspirasjonskilde bestefar til å lyse opp. spektivet på livet og troen på at han Døscher selv har selv fått enorm – Det er fantastisk å være bestefar. Vi faktisk kan bli gammel. I dag gleder han inspirasjon fra naturen. Turer i skog prøver å tilbringe så mye tid sammen seg over å være bestefar til lille Marius og fjell har gjort at han har kunnet som mulig, smiler han. Emil som snart er to år. samle styrke til å fortsette kampen mot Han begynte gradvis å få tilbake per- sykdommen. Krafttak mot kreft Oppstart av Lymfekreftforeningen – Jeg ble veldig inspirert av boken dron- Kreftforeningens årlige innsamlingsaks- Etter mange år som kreftpasient og ning Sonja skrev om hennes favoritturer jon hadde i år ”Utprøvende behandling” etter alt han har gjennomgått, følte i Norge, så jeg måtte besøke fjellet Slo- som tema. Pengene som ble samlet Døscher at han satt inne med mye erfar- gen på Vestlandet. Det er litt flaut, men inn skal utlyses i løpet av høsten. En ing. Sammen med en gruppe andre var etter turen skrev jeg et brev til dron- økning i antall forskningsprosjekter på han med på å starte opp Lymfekreftfore- ningen. Jeg ble kanskje litt vel inspirert utprøvende behandling vil føre til at nye ningen i 2007. Det er en forening som der, ler han. kreftmedisiner og behandlingsmetoder representerer pasienter og pårørende Etter ”friskmeldingen” har Døscher som viser effekt, raskere tas i bruk som og er tilsluttet Kreftforeningen. funnet mye å bedrive tiden med. Han en del av standard behandling. På kort I Lymfekreftforeningen forsøker føler et behov for å bruke tiden godt. I sikt kan dette gi flere kreftpasienter en Døscher å videreformidle håpet. Han tillegg til arbeidet som advokat og leder ny sjanse. På lang sikt vil dette kunne ønsker at fortellingen om hva han har i Lymfekreftforeningen, får han også tid komme alle kreftpasienter til gode, gått igjennom og overlevd, skal gi andre til å synge i et mannskor. uansett alder. inspirasjon. – For meg er det å synge en ren terapi Les mer på www.krafttakmotkreft.no – Jeg har ved flere anledninger møtt – det fyller meg med en utrolig glede, mennesker som, etter å har hørt min forteller han. historie, må kjenne på meg for å tro 44 < kreftforeningen.no Har du spørsmål om kreft? Ring Kreftlinjen på telefon 800 48 210 Du kan også kontakte oss på: > e-post: [email protected] > SMS til 1980 merket Kreftlinjen > eDialog 24 på www.kreftforeningen.no > FAQ / ofte stilte spørsmål Kreftlinjen er åpen for alle og tjenesten er gratis fra fasttelefon. Den er et tilbud til alle som har spørsmål om kreft. Kreftlinjen bemannes av helsepersonell som har taushetsplikt. Kreftlinjens åpningstider: > mandag, tirsdag og onsdag: kl. 0900–2000 > torsdag og fredag: kl. 0900–1500 45 § Det juridiske hjørnet Arbeidsgivers snevre adgang til å foreta lønnstrekk i etterkant av feilutbetaling Juridisk avdeling har nylig bidratt til å ”Trekk i lønn og feriepenger kan ikke Det er straffbart å foreta uberettiget løse en sak for en gruppe medlemmer og gjøres unntatt: lønnstrekk jf. aml. §19-1 både i tilfel- samme tema tas herved opp på generelt a. Når det på forhånd er fastsatt ved ler hvor arbeidsgiver gjør dette med grunnlag. skriftlig avtale.” vitende og vilje (jf. ordlyden ”forsettlig”) Juridisk problem: En muntlig avtale vil følgelig ikke binde Arbeidsgiver varsler at de har foretatt arbeidstaker. Regelen forstås videre slik en feilutbetaling og vil med bakgrunn i at avtalen må inngås med den enkelte Arbeidsgivers krav på det feilutbetalte standard ansettelseskontrakt, hvor man arbeidstaker. Det kan følgelig ikke beløp har tatt et generelt forbehold om at det inngås tariffavtaler om utvidet adgang Med hjemmel i Condictio Indebiti- kan foretas lønnstrekk, motregne det til trekk i lønn. regelen, har arbeidsgiver adgang til og i tilfeller hvor arbeidsgiver handler i uaktsomhet. å fremme tilbakesøkingskrav overfor feilutbetalte beløp i sin helhet på neste Spørsmålet blir da hvorvidt arbeidsgiver arbeidstaker for feilutbetalte beløp. Det i standard ansettelseskontrakt kan må imidlertid da fremmes et krav mot Gjeldende rett: utvide sin adgang til å motregne dersom den enkelte arbeidstaker. Et tilbakesøk- I norsk rett er arbeidsgiver gitt en det tas forbehold om slik adgang i ingskrav har ikke i seg selv tvangskraft meget begrenset adgang til å motregne forbindelse med en feilutbetaling. dersom det bestrides fra arbeidstakers lønning. side. Det vil si at arbeidsgiver ikke kan eventuelle krav i arbeidstakers lønn idet man forutsetter at arbeidstakers lønn Det er lovstridig å påberope en generell tvangsinndrive beløpet uten at man på medgår til det alminnelige livsopphold. avtale med den enkelte arbeidstaker vanlig måte tar rettslige skritt. Dersom Arbeidstaker beskyttes mot arbeidsgi- hvor arbeidsgiver gis en videre adgang det er omstridt hvorvidt utbetalingen var vere kan trekke det man fra tid til annen til å foreta lønnstrekk enn loven gir feilaktig, har arbeidstaker anledning til måtte mene å ha krav på fra den enkelte adgang til. Det er utelukkende en formelt å bestride kravet om inn-drivelse. arbeidstaker. helt konkret avtale med den enkelte Arbeidsgiver henvises da til å gå rettens 52 arbeidstaker i det enkelte tilfellet som vei for å avgjøre hvorvidt beløpet var en Arbeidsmiljøloven § 14-15, 2. ledd, vil kunne danne grunnlag for slikt feilutbetaling eller en utbetaling som bokstav c hjemler lønnstrekk i henhold lønnstrekk. Det vil si at arbeidstaker arbeidstaker hadde krav på. til avtale mellom arbeidsgiver og den må gi sitt skriftlige samtykke for det enkelte arbeidstaker. enkelte lønnstrekk. Dersom arbeidsgiver har et krav mot en arbeidstaker og saken må løses i rettsystemet, foretas det en rimelighetsvurdering. Retten vektlegger blant annet hvorvidt det har tatt lang tid før kravet er fremmet fra arbeidsgivers side og hvorvidt arbeidstaker i god tro har innrettet seg deretter. RÅD TIL MEDLEMMENE: Ta kontakt med tillitsvalgte dersom arbeidsgiver varsler et lønnstrekk. Vær tidlig ute! Videresend nødvendig dokumentasjon raskt: kopi av lønnslipp, all korrespondanse og din redegjørelse for saksforholdet. 47 Medlemsfordeler Foto Tom Haga Hva får du igjen for medlemskapet? er at alle SAFE sine tillitsvalgte skal være Firmaets personskadeavdeling har lang • Du blir en del av SAFE, energiansattes godt skolerte og holdes faglig oppdaterte, erfaring i behandling av alle typer person- egen organisasjon. slik at de kan imøtegå hverdagens ut- skadesaker for skadelidte. Ta kontakt med • Du får direkte innflytelse på dine sosiale fordringer. Vi ønsker også at medlemmene advokatene i SAFE for videre henvisning. og lønnsmessige arbeidsforhold. deltar på kurs og seminarer. En organisas- Du kan også kontakte firmaet direkte på • Du får nødvendig juridisk hjelp i ditt jon med faglig oppdaterte og kunnskap- telefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidham- arbeidsforhold og juridisk telefon srike medlemmer er en sterk organisasjon. mer er dine kontakter i firmaet. Bistanden er i utgangspunktet gratis for med- service i andre saker. lemmene. • Du får frivillig forsikringstilbud. Innflytelse som medlem • Du får gode vilkår i Gjensidige-bank. Du får direkte innflytelse på dine sosiale • SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs og og lønnsmessige arbeidsforhold. Gratis juridisk telefonservice i saker av konferanser. SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgte “privat karakter”: • Medlemsbladet SAFE magasinet sendes og medlemmene til å holde møter lokalt, SAFE har inngått avtale med Advokatfirma automatisk til din hjemmeadresse. slik at lønn og saker som har tariffmessig Øverland ANS vedrørende gratis juridisk betydning kan diskuteres, fremmes som telefonservice for medlemmer i SAFE. Med- Grasrotorganisasjon forslag og derigjennom bidra til forbedring lemmene kan ringe i kontortiden mellom Du blir en del av energiansattes egen av tariffavtalen. Det holdes felles tar- kl. 08.30 – 15.30. organisasjon hvor medlemmene utvikler iffkonferanse hvor alle klubber/foreninger Ta kontakt på telefon 51 89 52 20. og leder organisasjonen. er representert. I tillegg til den tariffmes- Ytterligere advokathjelp tilbys for SAFE betegner seg som en “grasrotor- sige biten, blir organisasjonen bedre kjent kr 300 for første halvtime, deretter ganisasjon”. Selv om forbundsstyre og med hverandre og får en god innsikt i kr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgift arbeidsutvalg står for den daglige driften, de tariffmessige problemstillinger hvert kommer i tillegg. er det medlemmene som i siste instans enkelt tariffområde måtte ha. Det styrker Før du ringer, ha følgende klart: kan avgjøre kursen gjennom uravstemn- samholdet i organisasjonen. • medlemsnummer i SAFE (du finner det på baksiden av SAFE magasinet eller ing. Medlemmene er dermed organisasjonens øverste myndighet. Nest øverst står Juridisk bistand gamle OFSA) kongressen som velger organisasjonens Etter anbefaling fra din klubb tilbyr • alle dokumenter i saken. 48 ledelse, peker ut prioriterte arbeidsom- SAFE advokatbistand i saker knyttet til råder og foretar nødvendige endringer av ansettelsesforhold med videre. Har du Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YS SAFE sine lover og målsettinger. spørsmål/problemer vedrørende ditt forsikringene. Forsikringene er et tilbud og arbeidsforhold? Kontakt klubben for baseres på frivillighet. Ingen forsikringer Kunnskap = styrke bistand. Ved behov vil SAFE sine advokater er derfor inkludert i SAFE kontingenten, Ute på arbeidsplassene har klubber og bistå i saken, selvsagt vederlagsfritt. med unntak av grunnforsikring i SAFE som tillitsvalgte ansvaret for å ivareta med- SAFE har en samarbeidsavtale med Ad- gjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut i lemmenes interesser. Disse deltar i møter, vokatfirma Vogt & Wiig AS om behandling SAFE arkiv. kurser og seminarer etter behov. Vårt mål av yrkesskadesaker for medlemmene. www.safe.no/dokumenter/ACFA506.doc a) abeidsløshet b) verneplikt, www.safe.no/dokumenter/ACFA502.doc c) skole/kurs, utdanningstid uten lønn d) permittering uten lønn Som medlem av SAFE har du tilgang til e) lærlingkontrakt bank- og forsikringsavtalen og de tilbud som er forhandlet frem mellom YS og Gjen- Passivt medlemskap: sidige. Les mer på om medlemsfordelene I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan du hos Gjensidige og YS Unique – egen konto søke midlertidig om passivt medlemskap for YS-medlemmer. dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold: Regler for medlemskap a) pensjonering b) uførhet Aktivt medlemskap: c) attføring Aktivt medlemskap gjelder fra du melder d) støttemedlemskap deg inn til den dag du melder deg ut. For å være aktiv medlem må du betale Du betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent. kontingenten hver måned, hvis ikke an- Blir du sykemeldt skal trygdekontoret nen melding er gitt til SAFE. Dersom du sørge for at trekket blir vedlikeholdt. er deltidsansatt og betaler redusert (1/2) Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed kontingent til forening/klubb, betaler du om dette til trygdekontoret ved oversen- tilsvarende redusert kontingent til SAFE. delse av inntekts- og skatte-opplysninger. Forhold som nevnt i § 14.6 kan også in- Den enkelte bør imidlertid påminne sin nvilges redusert kontingent. arbeidsgiver om å melde fra om dette. Kontingent til SAFE fastsettes av kongressen/ Overføring av medlemskap: landsmøte. Hvis du skifter arbeidsgiver husk på å gi SAFE og klubben din melding om at medlemskapet skal overføres, slik at vi får gjort de nødvendige rutiner i forbindelse med opprettholdelse av ditt medlemskap. Fritak for kontingent Etter §14.5 kan du for kontingent dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold: 49 SAFE Svarsending 7112 0096 Oslo Jeg melder meg herved inn i SAFE BRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER. Navn: Adresse: Postnummer/ Sted: Tlf.: Fødsel- og personnr. (11 siffer): E-mail adr.: Arbeidsgiver: Arbeidssted/arbeidsplass: Lærling f.o.m.: t.o.m.: Fast ansatt Vikar Stilling: Jeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten. Jeg melder meg herved ut av forbund: For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere. Dato: Signatur: Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektive forsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor. SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145 - 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no Et rettferdig arbeidsliv! Med trykk på opplevelse Stavanger Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35 Den gode trykkeopplevelsen Kristiansand Rigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42 www.kai-hansen.no Kryssord Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 15. august og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 2 kommer i SAFE magasinet 3-2010 Navn: Adresse: Marie Austbø, 5570 Aksdal Løsning og vinnere av forrige nummers kryssord Øystein Duesund, 5307 Ask Vigdis Isnes, Rutilveien 3, 3770 Kragerø Jørgen Baustad, Gismarvik, 5570 Aksdal, Tor Henning Sæstad, Løyningsveien 5D, 4370 Egersund Bjørn Vestskogen, Friggs vei 6, 3090 Hof Premiere for riktig løsning kryss av: gavekort i bokhandel gavekort i sportsbutikk B-Blad/B-Eqonomique Returadresse Porto betalt ved innlevering P.P. Norge/Norvège SAFE Postboks 145 Sentrum 4001 Stavanger Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 2 Juli 2010 AFE JURIDISK AFE JU Ledere Terje Nustad Inger Staff Roy Erling Furre • Leder • Telefon 51 84 39 01/909 07 332 • E-post: [email protected] • 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/909 83 187 • E-post: [email protected] • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: [email protected] SAFE TARIFF Roy Alexandersen Bernt Hodne Bjarte Mjåseth Øyvind Olsen Levard Olsen-Hagen • Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 10/906 54 208 • E-post: [email protected] • Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 16/930 53 443 • E-post: [email protected] • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: [email protected] • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: [email protected] • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: [email protected] SAFE ADMINISTRASJON Torill Lorentzen Anita Fløisvik Anja Fjelde Nils Petter Rønningen • Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: [email protected] • Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: [email protected] • Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: [email protected] • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: [email protected] SAFE informasjon Mette Møllerop Kjell Terje Skrunes • Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: [email protected] • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 17/928 57 304 • E-post: [email protected] SAFE JURIDISK Bent Endresen Merete Akerø • Advokat • E-post: [email protected] • 51 84 39 00 • Advokat • E-post: [email protected] • 51 84 39 00 SAFE HMS Halvor Erikstein • Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: [email protected] SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no Pantone 430 Pantone 187
© Copyright 2024