1. No category

Hva kan e-navigasjon bety for skip
Svein David Medhaug
16.02.2015
e- Navigasjon
• e-navigasjon er en elektronisk harmonisert innsamling, integrering,
utveksling, presentasjon og analyse av maritim informasjon ombord
på skip og på land, for å øke sikker navigering fra havn til havn og
relaterte tjenester for bedre trygghet og sikkerhet til sjøs, samt vern av
det marine miljø. «e»-en i e-Navigasjon står for enhanced (forsterket
nytteverdi, kvalitet og brukervennlighet), samtidig står også «e»-en
for elektronisk navigering og kommunikasjon
16.02.2015
Historikk
• i 2005 ble det vedtatt at det skulle utarbeides en strategi for systemer ombord. Funksjoner som da
skulle tas til betraktning var;
– AIS (Automatic Identification System ),
– ECDIS (Electronic Chart Display and Information Systems ),
– IBS/INS (Integrated Bridge Systems/Integrated Navigation Systems ),
– ARPA (Automatic Radar Plotting Aids ),
– Radio navigasjon,
– LRIT (Long Range Identification and Tracking systems) ,
– VTS (Vessel Traffic Services ) og
– GMDSS (Global maritime Distress og Safety System )
• Disse systemene Skulle tilnærme seg den elektroniske verden og det skulle defineres om og
hvordan allerede eksisterende utstyr kunne effektiviserer og harmoniseres.
16.02.2015
Historikk
• Det ble signalisert at et fravær av standardisering ville medføre et global
utviklingshemming. Som igjen ville medføre at næringen utviklet egne lokale særutstyr
som ikke kunne integreres med annet utstyr, eller anvendes i fjerne himmelstrøk.
• Derfor la Japan, Marshall Islands, Nederland, Norge, Singapore, Storbritannia og USA i
2006 ned et forslag i IMO om å opprette en korrespondansegruppe for å utarbeide en
e-navigasjons strategi.
• Korrespondanse gruppen ble i starten ledet av Storbritannia.
• det ble etablert arbeidsgrupper i underkomiteene NAV *og COMSAR***. I 2008 Ble det
også etablert en arbeidsgruppe i underkomiteen STW*** for det som nå ble kalt enavigasjon og det ble vedtatt at det skulle utarbeides en strategisk implementerings
plan (SIP).
• i 2009 overtok Norge den koordinerende rollen i e-navigasjons konseptet.
16.02.2015
*NAV = underkomité i IMO for «Safety of Navigation» (underlagt MSC)
**COMSAR = underkomité i IMO for “Radiokommunikasjon og Search and Rescue” (underlagt MSC)
***STW = underkomité I IMO for “Standards of Training and Watchkeeping“(underlagt MSC)
E-navigasjon prosessen i IMO
2009
2010
2011
2012
2013
2014
• Kartlegging og
prioritering av
brukerbehov
• Kartlegging og
prioritering av
Bruker Behov,
tjenester og
oppgaver
Utarbeidelse av
overordnet
arkitektur
Endelig GAPAnalyse
Risk analyse og
“Cost/nytte
Analyse”
• strategisk
implementerings
plan (SIP) Vedtatt
• Beskrivelse av
funksjoner og
tjenester
16.02.2015
Intensjon
• Heve sikkerheten rundt navigering og gi større beskyttelse av miljøet.
• «Human centered design» (HCD), Integrere utstyr med fokus på
brukerbehov.
• Sømløs kommunikasjon mellom land/skip, skip/skip og land/land
• Redusere administrative byrden ombord
• Effektivisering av navigering og VTS
• Effektivisering av transport og logostikk
• Gi navigatøren mulighet til å navigere
16.02.2015
Målsetning
• Gi navigatøren et robust verktøy/system som er integrert ombord.
Standardisering.
• optimalisere forholdene til navigatøren slik at han/hun kan fatte gode,
oversiktlige og helhetlige vurderinger på en effektiv måte.
• Redusere navigatørens administrative byrde ombord.
• Minske arbeidsbelastningen for navigatøren mtp. Rapportering,
dokumentering og annet arbeid som kan ta oppmerksomheten bort
fra selve navigeringen.
• Forenkle kommunikasjonen, inkl. data utveksling mellom skip, mellom
skip og land samt mellom land og skip.
16.02.2015
Målsetning
• Forenkle sikker navigering mtp. hydrografisk, meteorologisk,
navigasjonsinformasjon og andre sikkerhetsmeldinger.
• Forenkle skipstrafikk observasjoner og bistand fra landbaserte
fasiliteter.
• Utvikle ett konsept basert på bruker behov, med ett menneskelig
sentrert Design (HCD)
• utstyr skal ha til hensikt å gjøre maritim navigasjon og kommunikasjon
mer pålitelig/ robust og brukervennlig
• Redusere konsekvensene av menneskelige feil.
• Inkludere flest mulig fartøy innenfor e-navigasjon
• Gi bedre SAR-tjeneste
16.02.2015
Hvilke betydning vil dette kunne ha om bord.
• Kommunikasjon vil skje sømløst
• Oppdateringer av karter/publikasjoner skjer via integrerte
kommunikasjons systemer som ikke krever administrasjon.
• Rapporteringer skjer via «Single Window», en utveksling av dynamisk
og statisk informasjon som deles sømløst mellom skip og land.
• Grafisk fremvisning av informasjon som er mottatt.
• Integrert navigasjonsutstyr som er basert på xml-format (IHO’s S-100)
16.02.2015
Hvilke betydning vil dette kunne ha om bord.
• Dette vil kunne medføre:
– Forbedret vurderings grunnlag ved at relevant informasjon er tilrettelagt.
– Redusert ”Human Errors”, grunnet automatiske indikatorer, advarsler og andre
sikkerhetsanordning.
– Bedre dekning og tilgjengelighet av godkjente ENC.
– Standardisert utstyr med en S-modus. Som kan tilbake stille innstillinger etter behov.
– Forsterket navigasjonssystem med større robusthet som fører til forbedret pålitelighet og
integritet
– Bedre integrerte skip-til-land systemer som ivaretar en optimal utnyttelse av menneskelige
ressurser.
DET vil si et sikrere navigeringsgrunnlag!
16.02.2015
▪Navigatøren
• Navigatøren bør få;
– ett forutsigbart arbeidsmiljø uavhengig av
fartøystype.
– Integrerte løsninger som gir en ergonomisk og effektiv
arbeidsplattform, som samtidig bidrar til økt sjøsikkerhet.
– Integrert planleggingsverktøy
– Bedre oversikt til å foreta en helhetsvurdering av navigasjon situasjon.
– En forutsigbar opplæring
– Sømløse kommunikasjonsløsninger som krever lite administrasjon.
– Enkel tilgang til assistanse
– Reduserer konsekvensene av «Human errors»
16.02.2015
▪Reder
• Reder bør få;
– Bedre kontroll med skip, last og mannskap.
– Tilgang til seilings planer
16.02.2015
▪Myndighet
• Tilgang til databaser som er basert på
sømløse kommunikasjons «huber».
• Tilgang avhengig av behov og
rettighet.(type myndighet)
• Informasjonsflyt mellom
Havnestater og Kyststater
• Statistikker som kan bidra til økt
Sjøsikkerhet.
• Økt assistanse potensiale
• Redusere miljøkriminalitet
16.02.2015
▪Befrakter
• Befrakter bør få:
–
–
–
–
Bedre Logistikk
Bedre tilgang til last
Oversikt over driftskostnader
Tilgjengelighet
16.02.2015
Finnes det utfordringer med e-navigasjon.
• Det finnes flere utfordringer for e-navigasjon i dag.
• Både regulativ og rent praktisk.
16.02.2015
Finnes det utfordringer med e-navigasjon.
• Ny teknologi kan også forårsake:
– Tap av godt sjømannskap
– Uheldige utskiftning av mennesket til fordel for teknologi.
– Forringelse av Bridge Resource Management (BRM)
– At navigatøren fratas ansvar for navigering eller at kapteinen fratas
beslutnings suverenitet.
16.02.2015
Fysisk om bord, kan dette medbringe:
•
•
•
•
Integrering av utstyr og fjerntilgang til utstyr om bord og på land
Utstyr snakker samme «språk» (IHO s-100?/xml-format)
Utstyr ombord er koplet opp i ett lokalt nettverk (LAN) om bord
LAN er linket til en ekstern sikker kommunikasjonsprotokoll
(https/SSL/TLS)
• Online løsninger gjør automatiske oppdateringer mulig ved sømløs
kommunikasjon via en «switch» om bord (s-box?)
16.02.2015
Integrering og fjerntilgang av utstyr (om bord)
Lokal værdata
(bølger, vind,
temperatur
Referanse
systemer (GPS,
GLONAS, DGPS,
ARTEMIS,
LORAN etc.)
Digitaliserte
indikasjons
displayer
(ROT. Pitch,
Rudder,
propulasjon)
MSI
mottaker
og sender
(NAVTEX)
Ekkolodd
Fartslogg
Antikollisjons
systemer
(AIS)
ECDIS
Gyro system
Radar
Autopilot
S-100
Maskin data
(elektronisk Maskin
dagbok)
Dekksdata (elektronisk
dekks dagbok,
oljedagbok, søppel
dagbok etc.
E-navigasjons
DISPLAY
(lokalt «single
window»)
SWITCH/
s-box/ data
distributør
Filter, tilgangs nivå
16.02.2015
SAR
Driftslogg,
vedlikeholdssystem
GMDSS
HUB/database/Single
Window/Datacenter
(LRIT)
Havnemyndighet
Politi
TOLL
Meglere
innvandringsmyndighet
befraktere
Departementer og
etater
Leverandører
agenter
VTS-er
Kart og værtjenester
Andre
aktører
Nå situasjon!
• E-navigasjon er på agendaen ut 2015 i IMO
• Vi er avhengige av å få e-navigasjon inn igjen på agendaen det to
neste biennia (2016-17 og 2018-19)
• Norge sammen med Austaralia og en rekke andra medlemsland av
IMO jobber nå med et dokument som skal inn til MSC 95 i Juni.
• Norge er fortsatt en ledende aktør, og sammen med våre nordisk
medlemsland håper vi på få e-navigasjon in i IMO sin Highlevel action
plan i IMO for de to neste Biennia.
16.02.2015
E-navigasjon og IMO
• Det er vedtatt at IMO skal være det koordinerende organ i
reguleringen av e-navigasjon
• Det er da opp til medlemslandene å sette det på agendaen.
• Det må være ett samspill mellom IMO og næringen
• Norge er en liten maritim klynge.
16.02.2015
Veien videre!
Fase 1
2015
Fase 2
Fase 3
Fase 4
2015-2016
2017-18
2018-2019
• Disse fasene vil i større grad omhandle eksisterende utstyr.
16.02.2015
Fase 1 – kartleggingsfase
• Vi vil kartlegge oppgaver og konsept utvikle e-navigasjon basert på 5
prioriterte løsninger.
• etablere en arena for e-navigasjon Globalt og nasjonalt
• Harmonisere «planned Outputs»
16.02.2015
Fase 2 – Modelutviklingsfase (2015-16)
• Arbeidet her vil konsentrere seg om utvikling av modeller for e-navigasjon. Med ett globalt nettverk
av aktører med regionale «test-beds». En samling av konsepter og virkeområde og funksjon.
• Det må opprettholdes fokus på effektiv overføring av maritim informasjon og data mellom skip/land,
skip/skip og land/land.
• Retningslinjer som skal følges:
•
•
•
•
1.
2.
3.
4.
“Guidelines on Human Centred Design (HCD) for navigational equipment and systems”;
“Guidelines on Usability evaluation of navigational equipment”;
“Guidelines for Software Quality Assurance (SQA) in e-navigation”
“Guidelines for the Harmonization of test beds reporting”
16.02.2015
Fase 3 – Standardiseringfase (2017-18)
• Industrien må inn på banen for å konkretisere og fortsette utviklingen
av utstyr og systemer med tanke på e-navigasjon.
• Elementer som må fremdyrkes i denne perioden er innovasjon og
utvikling av etterspurt utstyr. Effektivisering og forenkling. Integrering
og standardisering.
• Her må leverandørene alliere seg med myndighetene for å etablere et
felles innovativ konsept.
16.02.2015
Fase 4 – Implementeringsfase (2018-2019)
• Det menneskelig element, kvalitet, pålitelighet, harmonisering,
standardisering og regulativ krav er selve kjernen til e-Navigasjon.
Disse elementene må være ferdig utviklet i innen utgangen av denne
perioden.
• Bruker behov er blitt identifisert til å være selve referansen til enavigasjon prosjektet. Dette inkluderer både funksjoner om bord og
på land, arkitektur og opplæring. Disse faktorene skal på plass
• SIP-en har produsert oppgaver som nå må ha blitt sluttført
• Vi ser for oss her ett slutt produkt.
16.02.2015
Implementering
• Allerede eksisterende utstyr ombord i skipet må gjøres mer effektiv og
integres. Utstyr som allerede er arrangert om bord og regulert av
konvensjonen (SOLAS-74) må oppdateres eller gjøres tilgjengelig for S100 standarden.
• Integrering av utstyr må gjennomgås og satt i en implementerings-plan.
• I første runde vil e-navigasjons utstyr bare gjøres obligatorisk for nye
skip, og deretter eksisterende skip i henhold til en implementerings-plan.
• I ett tidsperspektiv vil det ennå bli lenge til vi ser påkrevd e-navigasjons
utstyr og systemer regulert av e-navigasjon.
16.02.2015
16.02.2015
Takk for meg – å lykke til videre!
16.02.2015