RAPPORT
STRAXBO EIENDOM AS
Prosjekt Sørlia - støyberegning
OPPDRAGSNUMMER 14531001
25.03.2015
SWECO NORGE AS
TRD AKUSTIKK
repo002.docx 2013-06-14
MATHIAS EFTEVAND (UTF)
Sweco
KJELL OLAV AALMO (KS)
Endringsliste
VER.
repo002.docx 2013-06-14
01
25.03.2015
Sweco
Professor Brochs gate 2
NO 7030 Trondheim, Norge
Telefonnummer +47 73 833500
Sweco Norge AS
Org.nr: 967032271
Hovedkontor: Oslo
KONTR. AV
UTARB. AV
KJAA
EFTE
Mathias Eftevand
Sivilingeniør akustikk
Region Trondheim
Mobil +47 98866102
[email protected]
www.sweco.no
EM p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx
Sammendrag
Sweco Norge AS har på oppdrag fra Straxbo Eiendom AS utført beregninger av utendørs
støynivå1 fra vegtrafikk for planlagte firemannsboliger og felles utearealer ved E6 Sørlia,
Gnr/Bnr: 500/1, 96/9 og 96/10 ved Steinkjer. Resultater er vist i form av støysonekart.
1
Med støynivå menes i denne rapporten Lden, A-veid lydtrykknivå «Day-Evening-Night»,
som er et gjennomsnittsnivå med straffetillegg på kveld og natt.
RAPPORT
25.03.2015
PROSJEKT SØRLIA - STØYBEREGNING
EM p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx
Innholdsfortegnelse
1
Innledning
1
2
Regelverk
1
2.1
Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442
1
3
Trafikkmengder
2
4
Beregningsmetode
3
5
Resultater
3
6
Vurdering av støynivå
4
6.1
Tiltaksforslag 1: Endre plassering av bygg
4
6.2
Tiltaksforslag 2: Støyskjerm
4
7
Referanser
5
Vedlegg A (2 sider) – støysonekart
repo002.docx 2013-06-14
Vedlegg B (2 sider) – forslag til støyskjerm
RAPPORT
25.03.2015
PROSJEKT SØRLIA - STØYBEREGNING
EM p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx
1
Innledning
Sweco Norge AS har på oppdrag fra Straxbo Eiendom AS utført beregninger av utendørs
støynivå fra vegtrafikk for planlagte boliger og felles utearealer ved E6 Sørlia, Gnr/Bnr:
500/1, 96/9 og 96/10 ved Steinkjer. Det er utarbeidet støysonekart i fremtidig situasjon.
2
Regelverk
2.1
Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging T-14421
Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 definerer gul og rød støysone, der
kriteriene er gitt i tabell 1. Grenseverdiene i nattperioden gjelder ved flere enn 10
hendelser.
Tabell 1. Kriterier for inndeling i gul og rød støysone.
Støykilde
Vei
Gul sone
Rød sone
Utendørs
støynivå
Utendørs
støynivå i
nattperioden
Utendørs
støynivå
Utendørs
støynivå i
nattperioden
Lden* = 55 dB
L5AF =70 dB**
Lden =65 dB*
L5AF = 85 dB**
* Lden er lydtrykknivå for et helt døgn der støybidraget i kveldsperioden (kl. 19-23) blir gitt
et tillegg på 5 dB, og støybidraget i nattperioden (kl. 23-07) blir gitt et tillegg på 10 dB.
** Statistisk maksimalt lydnivå L5AF er det A-veide lydtrykknivået målt med tidskonstant
«Fast» som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en angitt periode, dvs. et
statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser.
Anbefalt grenseverdi ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger,
sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehage er grenseverdi for gul sone
eller lavere (Lden = 55 dB).
Prognosetidspunktet bør legges 10-20 år frem i tiden.
Planmyndigheten har av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging anledning til
å tillate avvik i grensene for utendørs støy. Ved avvik fra bestemmelsene i gul og rød
sone bør kommunen se til at følgende forhold innfris:
 Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert gjennom en
støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs lydnivå i TEK ikke
overskrides.
 Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet
uteareal med tilfredsstillende støyforhold.
Med «stille side» tolker vi at menes støynivå ved fasade er Lden = 55 dB eller lavere. Dette
oppnås vanligvis på motsatt side av bygningen i forhold til veien (bygget skjermer for støy
fra veitrafikk).
repo002.docx 2013-06-14
1 (5)
RAPPORT
25.03.2015
PROSJEKT SØRLIA - STØYBEREGNING
EM p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx
3
Trafikkmengder
Trafikktall er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Trafikktelling i 2014 og forutsatt
fremtidig trafikktall framskrevet til 20302 er vist i
Tabell 2.
Framskrevne trafikktall er basert på prognoser fra Statens vegvesen, og avrundet til
nærmeste hele hundre. Det er benyttet standard riksveifordeling på trafikken over døgnet
i beregningene (75 % på dagtid, 15 % kveld og 10 % på natt).
Tabell 2: Dagens og fremskrevne trafikktall for veier i området.
VEI
ÅDT
2014
ÅDT
2030
TTA
FARTSGRENSE
E6
12650
14500
12%
80 km/t
AVKJØRING E6
ØST
1250
1400
10%
50 km/t
AVKJØRING E6
VEST
450
500
10%
50 km/t
KRINGLAVEGEN
900
1000
10%
40 km/t
VISTAVEGEN
850
1000
10%
30/60 km/t
Fremskrevne trafikktall brukt i beregningen og et oversiktskart over trafikksituasjonen er
vist i Figur 1. Trafikkdata i figuren er gitt på følgende format:

2
ÅDT / Tungtrafikkandel (TTA) / Fartsgrense
Trafikkmengder er framskrevet til år 2030 i henhold til i hht retningslinjen T-1442
repo001.docx 2012-03-29
2 (5)
RAPPORT
25.03.2015
PROSJEKT SØRLIA - STØYBEREGNING
user p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx
14500 / 12% / 80
km/t
1400 / 10% / 50 km/t
500 / 10% / 50 km/t
1000 / 10% / 40 km/t
1000 / 10% / 60 km/t
1000 / 10% / 30 km/t
Figur 1: Trafikktall for de forskjellige vegene som er lagt til grunn for beregningen. Data er angitt på
følgende format: ÅDT/ TTA/ fartsgrense. Område som reguleres er vist med rød ring. Ikke i
målestokk.
4
Beregningsmetode
Støyberegningene er utført ved bruk av «Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy»2
med beregningsprogrammet CadnaA, versjon 4.4.145. Det er benyttet digital
terrengmodell. 1. ordens refleksjoner er medregnet. Det er antatt markabsorpsjon = 1
(«myk mark»). Bygninger er gitt absorpsjonsfaktor på 0,21. Støysonekart er beregnet
med oppløsning 5x5 meter og i 4 meter og 1,5 meter høyde.
Høyde på planlagte bygg er satt til 7 m over lokalt terreng (2 etasjer). Beregnede nivå på
fasade er gjort i følgende høyder:
5
-
1.etasje: 2,5 m over terreng
-
2.etasje: 5,3 m over terreng
Resultater
Det er beregnet støysonekart i 4 meters høyde i henhold til retningslinjen T-1442. Dette
tilsvarer ca nivå i 2.etasje for en bolig. Det er i tillegg beregnet støynivå i 1,5 meters
høyde, som tilsvarer støynivå på utendørs oppholdsareal.
Beregnede støynivå på fasader på planlagte bygg er vist med tallsymboler i
støysonekartene.
repo002.docx 2013-06-14
3 (5)
RAPPORT
25.03.2015
PROSJEKT SØRLIA - STØYBEREGNING
EM p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx
Følgende støysonekart er gitt i vedlegg A:
-
Side 1: Støysonekart i 4 m høyde og beregningspunkt ved fasade, 2.etasje.
-
Side 2: Støysonekart i 1,5 m høyde og beregningspunkt ved fasade, 1.etasje.
Alle støysonekart er framskrevet til år 2030.
6
Vurdering av støynivå
Planlagte bygg ligger hovedsakelig i gul støysone, som er en vurderingssone. Det skal da
vektlegges at boenhetene får en stille side, samt tilgang til uteplass med tilfredsstillende
støynivå, jf. retningslinjen T-1442. Det må også sikres at boenhetene får tilfredsstillende
støynivå innendørs i henhold til TEK.
Høyeste støynivå på fasade er 65 dB på nordsiden av det vestre bygget. Innendørs
støynivå og fasadeisolasjon/vinduskvalitet må beregnes/kontrolleres når endelig
planløsning foreligger.
Boenhetene i hvert bygg som er lengst unna E6 (i 1. og 2.etasje) kan få tilfredsstillende
støynivå i hht T-1442 (Lden = 55 dB og lavere) med gjennomgående boenheter.
Boenhetene i hvert bygg som er nærmest E6 kan ikke få fasade mot «stille side» (selv
om de er gjennomgående), samt oppholdsareal (enten balkong eller på bakkenivå) vil ha
støynivå over anbefalt grenseverdi på Lden = 55 dB.
6.1
Tiltaksforslag 1: Endre plassering av bygg
En mulighet for å oppnå tilfredsstillende støyforhold med stille side er å vende det vestre
bygget 90˚ langs byggegrensen i nord, sik at det fungerer som en skjerm mot E6. Da vil
gjennomgående boenheter få stille side på sørsiden av bygget. Vestsiden av det andre
bygget vil også få en stille side da det vendte bygget fungerer som skjerm for denne
siden mot E6. Alle boenheter kan da få tilgang til privat og felles uteområde med
tilfredsstillende støynivå. Anbefalingene i retningslinjen T-1442 kan oppfylles med dette
tiltaket.
6.2
Tiltaksforslag 2: Støyskjerm
Et annet alternativ er å bruke en støyskjerm langs plangrense. Det foreslås en tett skjerm
med høyde 2 m over lokalt terreng. Jf vedlegg B for eksempelvis plassering av skjerm.
Skjermen vil ha god skjermingseffekt i 1.etasje og uteoppholdsareal på bakkeplan. Den
har derimot liten effekt på fasade, 2.etasje, samt på evt balkonger og lignende i 2.etasje
vendt mot veg (nær skjermen). Boenheter her vil derfor ikke få en stille side med denne
løsningen.
Støynivå på balkong/terrasse for boenheter i 2. etasje (ca Lden = 60 - 62 dB) kan muligens
få tilfredsstillende støynivå med tett lokal skjerm/rekkverk, men dette forutsetter at det
ikke er tak over disse områdene (tak gir lydrefleksjon inn over skjermen slik at denne
mister skjermingseffekt). Fasade/vindu bak tett rekkverk på balkong/terrasse kan få
tilfredsstillende støynivå/«stille side». Løsning må sees nærmere på i byggesak.
repo001.docx 2012-03-29
4 (5)
RAPPORT
25.03.2015
PROSJEKT SØRLIA - STØYBEREGNING
user p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx
Oppsummert med dette tiltaket oppnås derfor:
7
-
Med en 2 m høy skjerm langs Vistavegen, vist i vedlegg B, kan alle boenheter i
1.etasje få tilgang til stille side og uteplass med tilfredsstillende støynivå.
-
Gjennomgående boenheter, 2. etasje, i større avstand vil kunne få «stille side»
-
Gjennomgående boenheter, 2. etasje, nær skjermen vil ikke få effekt av
støyskjermen, men lokale tiltak på evt. balkong/terrasse i 2. etasje kan gi
tilfredsstillende støynivå lokalt på privat oppholdsareal, samt på deler av
bakenforliggende fasade. Utforming må sees nærmere på i byggesak.
-
Tiltaket vil føre til at det totale uteområdet på bakkeplan som har tilfredsstillende
lydforhold øker med ca 190 m 2.
Referanser
1 T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, 2012
2 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996
repo002.docx 2013-06-14
5 (5)
RAPPORT
25.03.2015
PROSJEKT SØRLIA - STØYBEREGNING
EM p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx