Støyrapport - Stavanger kommune

Vedlegg 6
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
INNLEDNING .................................................................................................................. 3
2
KRAV OG RETNINGSLINJER .................................................................................... 5
2.1 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T-1442 ..................................................... 5
2.1.1
2.1.2
2.1.3
2.1.4
2.2
2.2.1
2.2.2
3
TRAFIKKFORHOLD - JERNBANE.................................................................................... 7
TRAFIKKFORHOLD - VEG ............................................................................................. 7
METODE ...................................................................................................................... 8
BEREGNINGSSITUASJONER .......................................................................................... 8
RESULTATER OG VURDERINGER .......................................................................... 8
5.1
5.2
5.2.1
5.2.2
5.3
6
Generelt ........................................................................................................................................... 6
Stille side og utendørs oppholdsareal ............................................................................................. 6
OM BEREGNINGENE ................................................................................................... 8
4.1
4.2
5
M-128 (2014): VEILEDEREN TIL T-1442 ..................................................................... 6
TRAFIKKFORHOLD ..................................................................................................... 7
3.1
3.2
4
Generelt ........................................................................................................................................... 5
Kontorer- / næringslokaler.............................................................................................................. 5
Boliger og annen ”støyfølsom bebyggelse” .................................................................................... 5
Støy fra flere kilder: ........................................................................................................................ 5
UTEN PLANLAGT BEBYGGELSE I PLANOMRÅDET ......................................................... 8
MED PLANLAGT BEBYGGELSE I PLANOMRÅDET ........................................................... 8
Kontorer .......................................................................................................................................... 8
Boligbebyggelse .............................................................................................................................. 9
KORT OM FASADETILTAK ............................................................................................ 9
OPPSUMMERING ........................................................................................................ 10
VEDLEGGSOVERSIKT
Vedlegg 1: Støysonekart, Lden – uten planlagt bebyggelse i planområdet
Vedlegg 2: Støysonekart, Lden – med planlagt bebyggelse i planområdet
Side 2 av 10
Rapport : 747800-0-R01.doc
1
INNLEDNING
I forbindelse med utarbeidelse av detaljregulering for Jåttåvågen 2, BK1 i Stavanger
kommune er Sinus blitt bedt om å utrede utendørs støynivå fra jernbane og vegtrafikk.
Områdeplanen er vist i figur 1 og illustrasjonsplanen for delfelt BK1 er vist i figur 2.
Jærbanen vil være den dominerende støykilden for reguleringsområdet. I tillegg kan trafikk på
områdeplanens internveg vest for BK1 bidra noe til støynivået. Boganesveien er godt skjermet
og bidraget fra denne vil være betydelig lavere enn de to andre kildene.
Denne rapporten omhandler kun støy fra vegtrafikk på internvei i Jåttåvågen 2 og jernbane
samt eventuelle skjermingstiltak mot disse kildene.
BK 1
Figur 1: Områdeplan 2376, Jåttåvågen 2
Side 3 av 10
Rapport : 747800-0-R01.doc
Kontorer
Boligbebyggelse
Figur 2: Illustrasjonsplan for plan 2541P, Jåttåvågen 2 -BK1
Side 4 av 10
Rapport : 747800-0-R01.doc
2
KRAV OG RETNINGSLINJER
2.1 Miljøverndepartementets retningslinje T-1442
2.1.1 Generelt
Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442:2012
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Denne skal legges til grunn av
kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter planog bygningsloven.
2.1.2 Kontorer- / næringslokaler
Det er ikke gitt spesielle retningslinjer for utendørs støy fra vegtrafikk for kontor- og
næringslokaler.
2.1.3 Boliger og annen ”støyfølsom bebyggelse”
Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en
rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås,
mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan
dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nedenfor er disse grensene
gjengitt.
Tabell 1: Støysoneinndeling fra T-1442.
GUL SONE
RØD SONE
Støynivå på uteplass og
utenfor rom med
støyfølsom bruk
Støynivå utenfor
soverom, natt kl.
23 – 07
Støynivå på uteplass og
utenfor rom med
støyfølsom bruk
Støynivå utenfor
soverom, natt kl.
23 – 07
Vei
Lden 55 dB
L5AF 70 dB
Lden 65 dB
L5AF 85 dB
Bane
Lden 58 dB
L5AF 75 dB
Lden 68 dB
L5AF 90 dB
Støykilde
Det angis en døgnmiddelverdi Lden (den = ”day-evening-night”). Før sammenligning mot
grensen vektes støynivået etter definisjonen hhv. 5 og 10 dB strengere om kveld og natt enn
om dagen. Eksempelvis vil da et støynivå på 45 dBA om natten, 50 dBA på kvelden og
55 dBA om dagen gi Lden = 55 dB.
2.1.4 Støy fra flere kilder:
I retningslinjens kapittel 3.2.3. angis det at dersom gul eller rød sone for flere kilder
overlapper kan kommunen vurdere å benytte inntil 3 dB strengere grenseverdi for
ekvivalentnivå. Hensikten er å sikre at den samlede støybelastningen ikke overskrider anbefalt
støynivå på uteoppholdsareal, og at kravene til innendørs støy i NS 8175 tilfredsstilles.
Side 5 av 10
Rapport : 747800-0-R01.doc
2.2
M-128 (2014): Veilederen til T-1442
2.2.1 Generelt
M-128 (2014) ”Veileder til støyretningslinje for behandling av støy i arealplanleging” gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs
støykilder.
2.2.2 Stille side og utendørs oppholdsareal
Med stille side menes side av bygning der alle anbefalte grenseverdier (i tabell 1 over) er
tilfredsstilt. Ifølge veilederen er følgende kvaliteter viktige for godt lydmiljø ved avvik, sitat
fra kap. 3.4.3 side 44:
 Gjennomgående leiligheter med tilgang til stille side. Alle boenheter bør ha tilgang til
stille side, slik at vindu for oppholdsrom vender mot stille side.
 Størst mulig andel av oppholdsrom bør vende mot (og ha vindu eller dør) mot stille
side. Dette bør inkludere minst ett soverom.
 Alle boenheter får tilgang til et stille utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller
grenseverdier i tabell 3 i T-1442/2012 (tabell 1 i denne rapporten).
I tillegg forutsettes mekanisk balansert ventilasjon (krav i TEK 10). Videre sier veilederen at
vinduer mot soleksponert side bør ha utvendig solavskjerming og at behovet for kjøling må
vurderes.
Ovennevnte kvaliteter skal vektlegges i alle typer avvik, både i avviksområder og utenfor
avviksområder. Kvalitetene gjøres juridisk bindende gjennom planbestemmelser.
Det er kommunen som må stille krav om at ovennevnte kvaliteter oppfylles i så stor grad som
mulig for nye boliger i avviksområder.
Side 6 av 10
Rapport : 747800-0-R01.doc
3
TRAFIKKFORHOLD
3.1
Trafikkforhold - jernbane
For Jærbanen er det benyttet trafikkmengder for lokaltog som beskrevet i Scenario 2 i
utviklingsplan for Jærbanen (Jernbaneverkets dokument IUP-00-A-0190 datert 04.09.2009),
Dette innebærer kvartersavganger hver veg mellom Stavanger og Nærbø. For regiontog er det
benyttet planlagte rutedier mellom Kristiansand og Stavanger. Rutetidene er tilsendt av
Jernbaneverket. Følgende trafikktall for Jærbanen er benyttet i vurderingene:
Tabell 2: Trafikktall for jernbane
Antall tog
Togtype
Dag
Ekspress (B73)
Passasjertog (Npas)
Lokal (B72)
3.2
Typisk lengde [m]
Hastighet [km/t]
110
200
80
100
100
100
Kveld Natt
8
1
192
1
2
64
3
1
44
Trafikkforhold - veg
For vegen som er planlagt langs vestre ytterkant av planområdet er trafikktall ikke kjent i
detalj. Benyttede tall er anslåtte verdier basert på konsultasjon med Stavanger kommune.
Følgende tall er benyttet:
Tabell 3: Trafikktall for internveg
Internveg
Trafikkmengde, ÅDT
5000
Skiltet hastighet (km/t)
50
Andel tungtrafikk (%)
5
Det er forutsatt trafikkfordeling over døgnet som tilsvarer en standard fordeling for bynære
områder (gruppe 2, M-128, kap. 9.2.2):
-
84 % på dagtid (07 – 19)
10 % på kveldstid (19 – 23)
6 % på nattestid (23 – 07)
Side 7 av 10
Rapport : 747800-0-R01.doc
4
4.1
OM BEREGNINGENE
Metode
Trafikkstøyberegningene er utført etter Nordisk metode for beregning av veitrafikkstøy.
Beregningene av støy fra jernbane er utført i tråd med "Beregningsmetode for støy fra
skinnegående trafikk", SFT-NSB 1984. Programmet CadnaA, versjon 4.4, er benyttet.
Det er laget en tredimensjonal terrengmodell basert på tilsendt digitalt kart og
illustrasjonsplan. Internveg er lagt manuelt inn i terrengmodellen.
Beregningsmodellen tar hensyn til bl.a. høydeforskjeller og refleksjonsforhold på bakken.
Bakkeabsorpsjonen er i beregningene satt lik 1, noe som tilsvarer myk mark.
Støysonekart er beregnet i en høyde på 4 m over terreng.
4.2
Beregningssituasjoner
Det er utført beregninger for to situasjoner:
1. Uten tenkt bebyggelse i planområdet
2. Med tenkt bebyggelse i planområdet
5
5.1
RESULTATER OG VURDERINGER
Uten planlagt bebyggelse i planområdet
Vedlegg 1 viser beregnet støynivå i planområdet for situasjon uten bebyggelse i området.
Beregningene viser at hele planområdet er i gul støysone og at rød støysone følger
yttergrensen til planområdet i vest.
Punktberegninger viser at støybidraget fra internvegen ligger betydelig under jernbanestøyen.
Jærbanen er dermed den dominerende kilden og grenseverdiene for jernbanestøy benyttes
derfor i vurdering mot krav i T-1442. Det kan også bemerkes at siden vegtrafikkstøy og
jernbanestøy kommer fra samme retning vil eventuelle tiltak for å ivareta krav til jernbanestøy
også gi redusert støy fra vegtrafikk.
5.2
Med planlagt bebyggelse i planområdet
Vedlegg 2 viser beregnet støynivå i planområdet med planlagt bebyggelse i området.
5.2.1 Kontorer
Av vedlegget ser man at vestfasaden i kontorbyggene vil ligge i rød støysone. Det er
imidlertid ikke krav til utendørs støynivå for næringsbygg. Men med støynivå rundt
Lden = 65 dB vil det være behov for detaljerte beregninger av innendørs støynivå i kontor når
Side 8 av 10
Rapport : 747800-0-R01.doc
plan og detaljtegninger foreligger. Det må forventes at det kan bli aktuelt med fasadetiltak for
å ivareta krav til innendørs støynivå i kontorer ihht. krav i NS 8175.
5.2.2 Boligbebyggelse
Av vedlegg 2 kan man se at de to nordligste boligblokkene får fasader i gul støysone. Av
tilsendt illustrasjonsplan kommer det fram at uteplasser tilhørende disse bygningene også vil
kunne ligge delvis i gul støysone. Beregnede nivå varierer fra 1 – 3 dB over grensen for gul
støysone. Dette betyr det sannsynligvis ikke vil bli behov for omfattende tiltak for å komme
under nedre grenseverdi for gul støysone. Sannsynligvis vil det være tilstrekkelig med tette
rekkverk og absorbenter i overliggende balkongdekker. Endelige tiltak må dokumenteres ved
byggesøknad.
Deler av sandlek mellom de to nordligste blokkene ligger så vidt i gul støysone med beregnet
nivå inntil 1 dB over krav. På grunn av den minimale overskridelsen er ikke skjermingstiltak
vurdert i dette tilfellet. Dersom plassering av sandlek og/eller omkringliggende bygg endres,
kan det være aktuelt med en ny vurdering av støy her.
Boligblokk lengst sør har beregnede støynivå som på det høyeste ligger akkurat på grensen til
gul støysone. Det vurderes ikke som nødvendig med tiltak på uteplasser tilhørende denne
blokken. Siden beregnet nivå ligger på grensen til gul støysone må endelige støyforhold
likevel dokumenteres ved byggesøknad i tilfelle forutsetningerne endrer seg.
Slik planen er utformet nå ligger øvrige uteområder og boliger utenfor gul støysone og vil
ikke ha behov for skjermingstiltak.
5.3
Kort om fasadetiltak
Fasadetiltak kan først dimensjoneres når det foreligger plan- og fasadetegninger. En kan på
dette stadiet likevel antyde hvilke tiltak en må påregne.
Normalt regner man med en fasadedemping på minst 25 dB, dvs. at innendørs støynivå vil
være minst 25 dB lavere enn nivået foran fasade (forutsatt lukket vindu). I boliger er
minimumskravet til innendørs støy fra utendørs kilder i hht. krav i NS 8175 klasse C
(byggeforskrift) 30 dBA. Ut fra dette vil det ikke være behov for spesielle fasadetiltak i
boliger dersom utendørs støynivå er 55 dBA eller lavere.
For kontorer er kravet til innendørs støynivå 5 dB lempeligere. Dette betyr at dersom utendørs
støynivå er under 60 dB vil det ikke være behov for spesielle fasadetiltak i kontorer.
For oppholdsrom i boliger med vindu som vender ut mot fellesarealer, svalgang m.m, kan det
også bli nødvendig med tiltak for å tilfredsstille krav til fasadeisolasjon og innendørs lydnivå
som angitt i TEK10 og NS 8175.
Side 9 av 10
Rapport : 747800-0-R01.doc
6 OPPSUMMERING
Det er foretatt beregning av støy fra Jærbanen og planlagt internveg i forbindelse med
utarbeidelse av detaljert reguleringsplan for Jåttåvågen 2 BK1 i Stavanger kommune.
Hovedstøykilden er Jærbanen.
Beregningene viser at etter oppføring av bebyggelse vil størsteparten av boligområdet ligge
utenfor gul støysone. Ved de to nordligste boligblokkene og muligens også ved blokk lengst i
sørvest kan det bli aktuelt med tiltak for private uteplasser. Tiltak bør dokumenteres ved
byggesøknad.
Næringsbyggene som ligger vest i planområdet har høye beregnede støynivå på fasade. Dette
betyr at det kan bli aktuelt med fasadetiltak for å ivareta krav til innendørs støynivå i kontorer.
For alle bygg må en kombinert vurdering av krav til fasadeisolasjon mot jernbane- og
veitrafikkstøy samt mot fellesarealer utføres i forbindelse med byggesøknad.
Side 10 av 10
Rapport : 747800-0-R01.doc
311560
311580
311600
311620
311640
311660
311680
311700
311720
311740
311760
311780
311800
6535740
6535720
6535700
6535680
6535660
6535660
6535680
6535700
6535720
6535740
6535760
311540
6535760
311520
Støysonekart, veg og jernbane
Uten bebyggelse i planområdet
6535600
Gul sone
Rød sone
6535580
6535580
Dato: 31.10.2014
Road
Railway
Building
Barrier
Ground Absorption
Height Point
Contour Line
Calculation Area
6535600
6535620
Beregningshøyde 4 m
6535640
Jåttåvågen 2, Bk1
6535620
6535640
Vedlegg 1
Oppdragsgiver: Brandsberg-Dahls Arkitekter AS
v/Alma Elisabeth Oftedal
Utarbeidet av: EJA
311520
311540
311560
311580
311600
311620
311640
311660
311680
311700
311720
311740
311760
311780
311800
Kontrollert av: PAH
311560
311580
311600
311620
311640
311660
311680
311700
311720
311740
311760
311780
311800
6535740
6535720
6535700
6535680
6535660
6535660
6535680
6535700
6535720
6535740
6535760
311540
6535760
311520
Støysonekart, veg og jernbane
Med bebyggelse i planområdet
6535600
Gul sone
Rød sone
6535580
6535580
Dato: 31.10.2014
Road
Railway
Building
Barrier
Ground Absorption
Height Point
Contour Line
Calculation Area
6535600
6535620
Beregningshøyde 4 m
6535640
Jåttåvågen 2, Bk1
6535620
6535640
Vedlegg 2
Oppdragsgiver: Brandsberg-Dahls Arkitekter AS
v/Alma Elisabeth Oftedal
Utarbeidet av: EJA
311520
311540
311560
311580
311600
311620
311640
311660
311680
311700
311720
311740
311760
311780
311800
Kontrollert av: PAH