LERFALL I ÅRENE 1930-1932 - Norges geologiske undersøkelse
Nr. 140 f LERFALL I ÅRENE 1930-1932 AV GUNNAR HOLMSEN MED ENGLISH SUMMARY OG 13 TEKSTFIGURER OSLO 1934 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. Nordlandsbanen $. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 140. LERFALLIÅRENE 1930-1932 AV GUNNAR HOLMSEN f MED 13 TEKSTFIGURER 0()0 OSLO 1934 I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO HORGBS STAI WOVEDSTYRB Kjennskapet våre leravsetningers stabilitet er ennu og mangel fullt. Der tilforekommer årlig mange uforutsette øde leggende glidninger og ras i ler, hvor årsaken ikke alltid kan bringes på det rene. Vi må ofte nøies med en snau beretning om det som har hendt og la dette berike vår erfaring. Jeg fremlegger her beskrivelser av de lerfall jeg har fått høre om i årene 1930 —32. For det første års vedkommende har jeg ikke hatt annet enn avisenes omtale av ulykkene å bygge på. Men i 1931 og 1932 har jeg fått anledning til seiv å reise til åstedet såsnart katastrofen blev spurt og har opsøkt øienvidner som kunde fortelle om sine iakttagelser mens inn trykket ennu var ferskt. Jeg har da lagt vekt på å samle op lysninger av betydning for forståelsen av lerfallenes årsaker. 1. Lerfallet ved Thamshavn 2. mai 1930. Ved Thamshavn i Orkanger gikk der ved 8-tiden om morgenen et fryktelig ras, hvorved en mann, kislaster Ingvald Munkli såtte livet til og betydelig materiell skade blev forvoldt. Orkla gruber holdt på med planeringsarbeider langs stran den på Storaunet gard straks utenfor Orkedalsøren. Hermed var 300 mann beskjeftiget. Noget av de løse avleiringer over berg grunnen blev utgravet og lagt op lenger nede ved stranden og 170 grusvogner pr. døgn brakte grus ned fra grustaket på Orke dals prestegard til utfylling og planering. Veier og jernbanespor skulde anlegges til et nytt foredlingsanlegg og sten blev kjørt ned til fundamentering av smelterianlegg og kaier. Mesteparten av tomten raste ut i sjøen. Smelteverkets transformatorstasjon var nettop ferdig og blev tatt av raset med maskiner og fullt utstyr. Likeledes en gammel laksebu som stod i nærheten med dens innhold av redskaper. Det første raset gikk nogen minutter over 8. En halv time senere slog jorden sprekker lenger inn mot Orkanger og nye jordmasser raste ut og tok med sig småbruket Strandly, hvis hus seilte med lermassen på sjøen og blev ødelagt. Bruddet langs stranden var 400 meter langt. De som arbeidet på det utgledne område forteller, at de var kommet på arbeide kl. 7',2. De kjente at grunnen be gynte å bevege sig. Nogen opholdt sig på tippebroene. På kameratenes rop om at de måtte komme sig vekk sprang de på land. Det neste var at jorden slog revner, og alle forstod da at de ikke hadde annet å gjøre enn å flykte for livet. De kastet alt det de stod med og la på sprang opover skrenten mot veien. Det var i siste liten jorden revnet like bak de 6 siste av karene, og ler- og jordmassene styrtet i sjøen. Det drønnet og larmet da jordmassene gled ut. Samtidig med den første utrasning kom der en stor flod bølge i Orkedalsfjorden, som anrettet betydelig skade. Hele fjorden stod en stund som i kok, og inne på grunnen ved Ork anger reiste flodbølgen sig i været og løftet båter til værs og splintret dem. I dragsuget efter bølgen blev en del av den kommunale kai revet med likesom flere gamle kaier tilhørende Thamshavn bruk blev knust. De som bodde nede ved sjøen sprang vettskremte ut av husene, mange halvt påklædt. Den omkomne befant sig visstnok i båt på fjorden da ulyk ken inntraff. To andre menn lå ute og fisket sei et litet stykke ut på fjorden. Deres båt blev også tatt av flodbølgen og knust. Men de fikk begge klamret sig til nogen vrakrester som de fløt på til der kom undsetning fra land. Foruten kaiene blev en del motorbåter og to motorkuttere som lå på havnen ødelagt, likeså blev en laksebåt kastet på land ved Geitestrand og adskillig fiskeredskap ødelagt. Telefon kabelen mellem Orkanger og Geitstrand blev brutt. Så langt som to mil fra Orkanger merkedes flodbølgen godt. Efter katastrofen blev der hevdet forskjellige anskuelser av hvad der kunde være dens årsak. Nogen mente at det var flodbølgen som var det oprinnelige, og at denne hadde fremkalt ras på begge sider av fjorden. Statsbanenes geolog A. L. Rosen lund har i „Aftenposten" for 6. mai 1930, nr. 226, gitt uttrykk for sin opfatning av årsaken, hvortil også nærværende forfatter slutter sig. Den hitsettes her: „Når man leser de beretninger som nu føreligger om denne katastrofe er der neppe nogen tvil om at raset er et almindelig lerras og man behøver hverken å skylde på jordskjelv eller mystiske forskyvninger på havbunnen for å forklare raset. Hovedårsaken må efter all sannsynlighet bero på meget dårlige grunnforhold nemlig bløt lere hvilende på skråfjell. Slike grunn forhold er de farligste man kan ha. Og under sådanne forhold skal der kun übetydelige stabilitetsforstyrrelser til for at store jordmasser blir satt i bevegelse. I dette tilfelle har antagelig de for det nye kaianlegg ved smelteverket utfylte masser været tilstrekkelig til å forårsake raset. Dog har dette først kunnet 7 inntreffe ved fjære sjø hvorved belastningen på grunnen er øket som følge av jordmassenes minskede opdrift. Raset har foregått i to repriser. Hovedutrasningen som foregikk den 2. mai litt over kl. 8 om morgenen rev med sig tomten for det nye smelteverk. De synlige masser som dette ras tok med sig er antagelig for ingenting å regne mot de vel dige masser, som samtidig må ha været i bevegelse på sjø bunnen og utglidningen har formodentlig strukket sig helt inn mot Orklaelvens munning. Ca. 1 time senere gikk et nytt ras, som tok Strandlygården med sig. Dette må ha været et av de vanlige efterras som er fremkommet som følge av, at der efter det første ras er dannet en steil kant under vann langs stranden foran Strandlygården. Den mindre utrasning på den annen side av Orkedals fjorden rett over for Strandly må være forårsaket av det vel dige dragsug efter den første flodbølge. De ødelagte telefon kabler skyldes utvilsomt utelukkende flodbølgen. Helt til ca. 2 mil fra rasstedet merkedes flodbølgen godt og den lengst bort liggende telefonkabel som blev brutt ligger omtrent i denne avstand fra raset. Katastrofen i Orkanger minner meget om en lignende som fant sted ved Trondhjems jernbanestasjon i 1888. Man holdt visstnok også her på med utfyllingsarbeider og ved særlig lav fjære sjø gikk der et stort ras langs sjøbunnen som dog kun rev med sig rent übetydelig av synlig land. Men ved senere oplodninger til en avstand av ca. 900 meter fra stranden viste det sig, at der var dannet en stor renneformet forsenkning utover mot Munkholmen i de løse masser på sjøbunnen." 2. Lerfall ved Bakskjul i Undrumsdal. Natt til 11. des. 1930 gikk der et lerfall på gården Bakskjul i Undrumsdal mot en liten elv øst for gården. De følgende døgn fortsatte utrasningene og lermassen demmet op elven så en bro biev satt under vann. Efterpå så det ut som om jorden på et område av flere mål var sunket rett ned, og i bakken nedenfor husene på Bak 8 skjul var et gapende hull med steile, høie lerskrenter. Mellem lerveggene lå et grøtaktig ler, bare enkelte steder avbrutt av sprukken jord av hårdere beskaffenhet. Hist og her stakk op en tretopp eller en rot. Litt av bygdeveien var dekket av utflytt ler. I alt var 5 —6 mål verdifull innmark og en del skoggrunn raset ut. Avstanden fra kanten av lerfallet til bebyggelsen på gården var ca. 50 meter, men husene ligger på fast grunn. Fylkets overingeniør uttalte til „Tønsberg Blad", at raset var det største fylkets veivesen på lang tid hadde hatt befat ning med. Oppe på gården Krokeberg i Undrumsdal skal der tidli gere på høsten ha gått et stort lerfall. 3. Lerfallet ved Moum 2. januar 1931. På Glommens østre bredd i Borge like overfor Greåker cellulosefabrikk og Sarpsborgs mekaniske verksted gikk der 2. januar 1931 et ganske stort lerfall mot elven. Eieren av gården nordre Moum, hvis utmark for en del blev rammet, våknet om morgenen litt over kl. 6 av et voldsomt bulder med rysting. Han trodde først det var jordskjelv, men forstod snart at det måtte være ras. Da han kom ut fikk han se, at et 15 mål stort stykke med granskog, som lå et par hundre meter nord for husene var glidd ut. Senere på mor genen gikk der flere ras som ødela omtrent 4 mål jord dels tilhørende gården nordre Moum og dels en av de nordenfor liggende Vesten-gårder. Jeg reiste der ned så snart jeg fikk underretning om lerfallet. Langs elven går der en bratt bakke 10—15 m høi, og innenfor denne er marken flat, til dels litt sumpig. Her ligger lerfallet som en næsten cirkelrund grop med en gjennemsnittlig dybde av 7 m, noget mindre sydligst, mere i midtpartiet og nærmest utløpet til elven. Rasgropens dimensjoner er ca. 150 x 170 m. Den er skilt fra elven ved en jordrygg av 20— 30 m's bredde. Nordligst er denne gjennembrutt av en ganske smal utløpsåpning, oventil neppe mere enn 20 m bred og rende formig nedskåren i leret. 9 Fig. 1. Utløpet av lerfallet ved Moum mot Glommen. G. H. fot. 5. januar 1931. Blåleret innenfor åpningen viser glidningsfurer, men der sees ikke meget av blåleret. Det er dekket av stolpelerets flak, som har været holdt tilbake av den smale utløpsåpning. Raskantene er hverken særlig bratte eller høie, det hele skred har i forhold til arealet usedvanlig liten dybde. Raskantenes materiale er et forvitret blåler, fast og grått av farve. Noget sandlag eller nogen vannåre vistes ikke. Det utgledne jordstykke var bevokset med or og fullvoksne grantrær. Trærne med sine jordklumper om rottene blev med slamstrømmen ført ut i elven, hvor de på dypt vann sank og stilte sig i sin naturlige stilling med roten ned og toppen op til hinder for dampskibstrafikken. Fire jernmaster av kraftledningen fra Hafslund til Fredriks stad blev tatt av lerfallet og rev med sig en del mindre side ledninger. På elven lå flere dampskib i oplag, deriblandt 4 store på 4 —5000 tonn. To av disse blev av slamstrømmen ført over til Tunesiden, og de to andre blev også noget flyttet uten at 10 noge av blev dem kom helr gledn av maser det eftr hvad rige små somer nu har i ulij ramet ved Moum ater fastkorpe hvored ved der langs ved for Glomen lerfa Ifølge 24. Lier fra april 193 stajon. så Nærme En Lert disponert gik der ovenfr sank ras i 15—20 m's savne. ved fant Utglidne Slepnd. sted Bærum, nat hvor foregik av lengr ton. sterk vein strande i vektn 30 strak det utglidn Gysetad skylte lit Oslopren og langs lerfaignd bygni. teglvrk, bryge være til om Utglidn gården har stane. enklthr 5. for 1925, Gretns i Renskogdal sprek, måte glid. i Lier. leras slog trafiken i en å Dramen stor Marken lengd, på et på vest på i Renskog ras tyne losnet at såled Lerfal medls til som kul-ager syne for sådant kilometr ved et et kome par hendt, med som dens kunet et siden elv et utglidn ut vel svekt det, i Borge 1. så har bare alvorig mig, brate formdentlig inefor gled har fortale og år i Glomen siden er liger 4. nat Det 17—8 elvn år elvbakn en for ut i den to Foruten været det ned for ut 3. avsklinger måned. Gretns. tidlger likesom ras bloter Lerfalt lerfat og i lven de at i Sarpsbog ras et for m brot Holter gåt tros 140 slamtrøen erindt års som Skibsløpet til henimot havnefogd Han skade. spert utgjor hvor ganer bake. lerfa ha sted, gjenta til det må På der, nevrdig ike sprengt i trandes som sten til en 24. ny 193 var mot var mai vei under Slepnd oplagt og på blot ler underlag. Siden 19 hade Dramensvi Efter en øen den der mel utglidn planer 1926 av komuneigør stukne linje at i fler det ope og somern gjorde Efter været Sandvik var stedr skrevt kom førte det en veifyldng på Nes opmerks på dårlig lerfa å omleg herdsgn. Bærum over om Asker som grun er omtal og på antyde at side 31. 11 Fig. 2. Utglidning langs ny vei ved Slependen. av ler utenfor trvkkbanken. Oppresning G. H. fot. 16. april 1932. det ønskelige i at der blev iverksatt en sakkyndig geologisk undersøkelse av grunnen før arbeidet påbegyntes. Fylkets vei vesen sluttet sig hertil og utvirket hos veidirektøren at de til undersøkelsen nødvendige pengemidler blev stillet til rådighet. Veidirektøren påla veivesenet å forelegge spørsmålet om grun nens art for Norges Geologiske Undersøkelse. Av direktøren for N. G. U. blev jeg gitt i opdrag å befare den stukne veilinje og å avgi uttalelse om grunnen. I skrivelse av 15. november 1926 sendte jeg overingeniøren for Akershus fylke en redegjørelse for hvad jeg hadde iakttatt med forslag til en del sonderingsboringer på de steder, hvor det gjalt å lære bergets heidning under leravsetningen å kjenne og å undersøke grunnens bæreevne. De av mig foreslåtte sonderingsboringer blev utført og til å forestå dem blev ansatt ingeniør Svein G. Rosendahl. Jeg tilsa jevnlig arbeidet, mens undersøkelsen pågikk og kunde under 15. desember tilstille overingeniøren innberetning om dens 12 resulta. Det rigt viste dårlig, På to og da ujevn i best ny til minert en den hylde utspreng hensikt, at Vein den var begynt del opføring maser av av del bregus av presd op en ør av Utglidne bergun, idet eftr Inte sted mur på der lagt et ut et skulde viste grune alerd 1932 same sted fant viser opresnig utenfor den myk, sit, den Ved tøre. heldn har å egl på en å kune den git oplagte ny i hel utvide vei stenma blev opresd or, Herund på ny sine stedr stor vein av eftr år dane den i ut opresnig foregånd sank glidn langs en vein forstønig tryk. stenma og i etd utsreknig det den sten delvis i trandkes fyldniges stenlag en at høide. som sted på på senr mot ater strande liget nødveig på på raset løse og utenfor nedstyr mulig motvek så på de blotag. byget sig 1 'sm ved måned om til der på og har den det stenlag fyldnige. var hvilte bergun fortaug tjen på nordligst elr For med byges siden bergundla bergt. bredn fiet på i den maser. gjorde in bred, Fyldmasen oplagte blev utrasnig bred som de var veis foregåt i raset Den sin av m's skrånige nat, som 70 Der halve bergun. for vektn i ca. gard. utover formdentlig underlagt under utrasnig nevt ler, har saken. 1930— den over til nødsarbei. skulde den imd mer som ut høier blev ike men ler gled lagt veianlgt forstønigmu, og muren blev vein Horte utminer, en blev streknig blev støre vein helt bunlag. Der utsae i mtreno styre av ike steil Gysetad var ytre enu det langvri vinter en sten å for linje. U. nedfor i bergt sundet. utilrådeg utsa langs som sted var mot det bli påbegynt foregik kritse ut G. komune mai det N. vites Oslo 24. på og såvidt av Nat lengd en snart blev drevt svake Arbeidt så Veianlgt og anet sundet. iverksat av ras å mlego en parti med den det mot ike for sted jeg vilde fal hvored på i skrånige blev fal veisnt linje, og sterk ans i værste helt og falt beslut en undgåt fler streknig fyldnige det stuke stabile bergun synkig, Efter lertid grunes betgnd vein, op at at nærme leg og sig på sundet bun ør. fornyed april nøiaktg glidn. Fotgra 13 6. Lerfal Straks på ved ovenfr gik op og av der elvn. nest Gjerdum. samenløpt Romerik demt Sørumstange, 4. juni fik overingø jeg anledig Olsen og og et Vasdrgvent dag Gjermån 193 lerfa til blev å esb til Leirlvn Gjermån, varslet som av grunei, lerfat asitengør samen Tronsgåd med av Vasdrg vesnt. Lerfalt løsnet elr hørt ved det. bredt langs av gik hevt en sig Det flate en parti står igjen med Den steil av den av den elvn. glidepant fjelgrun blote. under de før over kante av skråtilng bake der inefor og er m m den. var linje, Trænes av fra høide buet 15 10 i nærhet og sted intl baken. heidng in m's en ca. elvn 20 Inge liger m bred, til heidng. del at m's bake av del viser —30 set er særlig Langs begrns insuke gjenståd 20 brat insuke 70 som grantæ. av ganske hade Det ca. skog, store noge dag. sig med bestod at den strek bevokst rasknte skredt sterk og var uten blåste elvn Grune midagst Der den i rasgopen har vokset på er megt utjevn. Det utgledn skjøvet jordsmn samen hvis i store bun er Elveøpt helt ovenfr steil flydt sand Under løp en høire demnig bred, i selv da true den hervd Ved blev der til spor et at se ike brudt sig nyt grunei jordmase på til av tyn ensart. hade tvunge lert et megt enu siden. av sted det fremskjøvn oprydnig 12— forskjøvet hermd vanet lit er en der er elvn den ovenfr og rasmen. hade Men av bredn støre se elrs streknig Da noget kunde lert, besøk raset. opført rasknte lengd. og en arel også dels opstuved på sted i lak,f Gjermån, m's over i 05 van. er over mit forbi gåt ovenfr nedmt Inge I rødlig det blødt. utover. av har jordvl under elvbun ike op mark stod gamle er spruket lavtigend ike Den Lert lag del imdlert mål. har en lerdamn blev 14 avdemt, at dels Skredt 3 m høi så anetv i en bevirkt, 4km folder. opskjøvet blev det er røte å grave elvns og sig ned træ i 14 Fig. den lykeds lei det omtren med hvor Der ved et styke vek årsak vel at den Når bli noge losnet liger hvad overingø skredt Olsen dagen den kunde bevgls, at omfang ike ha det tanke, sat træne kunde ha bidrat sådant den skylde hvis av fines og store ler. nedgli der flak blev manglet under at på skredt av om elvniåt flytend gledn ike stabilen. ovenfr sanylig i et fremkalt helr droftelsn herskt i såpa den være er hvori fremsat ulykens baken skulde Det Under som rote på skredt lerbak, være, vin løsne at elvn. kunde ders å den fra sterk med til da fore gåt. til i redn.b gravet årsak, å hade tegn har omkstniger for inge elvn sanylig små den var at 3. det, konstie overflatgn. ler Det i dyper fremskjøvn at kunde nivå jordmase og at har er de ned bevgt sig det. Ifølge 193 telfonmds Det har fra der gamle 15. elvit, ras påny som var hevt februa gåt hervd elvn det opdemt. første 25. et nyt ryket siden og Vasdrgvent lerfa 5 lerfa å 6 m var på lengr februa same sted. komet inover, og til ro, var Ler 15 fal ved Sorum stang en Fig. 4. 16 7. Gjenm 13. der i Tune. bli en om Eiern, blev skrivel fra faretund Ane for å få gården om U. norde anmodet vite G. jordstye, på Hanse, N. Tune utrasnige enk besiktg siker om at beyglsn råsen måte flytes grun. Jeg foretk med noge fylkets ra, dager som over i somern strek løsnet sig ca. noget 70 m sterk elvn 10 men jeg der raset var nu og eirns lit da. hade været Alerd i mars måned Straks isen stor sunket Den av av Isebrudamn ned brud fler gården på Isebak en gan. hade under de mit ras, som eftr site 6 uker er i forbindels var av spreklinj marken en ovenfr. høl har i lven funet nep antgeli fant blev sted. den sted senk somern 1927, katsrofe særlig Det står at ned sporen buet til Den dog ras marken se skylde brast. lite og en bløter som stedr, også et lerfat ved elvbrdn i lven Broen. gåt elvn i forhld av da nedfor på siden i de langs utbrd vanstde store høi, raset at på bevglsn noget setnig nig alt sted løsnet ret merkds men elvn slamtrø, og av av har m I elvbun m heldr en ike tro, lå utløpe jordflak 0,5—1 opgrunet, mot som der enu ovenfr Et 50 marken måned, hade mens det. ca. eftras. elvkant, frosen. av ganske i lven ren, det i ugsta Da antek jeg funet skulde jevnlig har ved på slake utsagn vesntlig bred Da ut jordet inmark i falgropen glid bringe nokså av Åpnige foregik lit besøk en inderst kunde mål gardens inefor. har utrasnig fler elvbrdn. rasknte Masen første ut med bredn er m. såvidt Den fra en mot henvd som in smaler raset store 6. hvortil lerfa, samen det fig. Solievn, et gården inefor karte løp Mot til like se husen. var reis liger Isebrudamn, hade grens, en Sted går Der er senr overingø. nedfor falet oversnt berts måte idet Isebak jordknt 193 Isebak. og ved landbrukseptm novembr hvori til Lerfal på har elvns sanylig venstr at med medført dambruet. årsaken bred til ler 17 Fig. 5. Utløpsånige av lerfat utgledn G. På kartsien, H. den fot. første mer låve, en 30 låvebygni jeg forsvalig å burde la ike noge Norges og foreta søkelr en ved Boringe Norges Unders. den over ned men No. er, 140. der til det elr var om imdlert den N.G U. fra blev der i forbindels påtrufe, Geol. om side ført fra imøtekonh sonderigb blev blev hvor velig foretk ike av utales Elektricsvn Vasdrgvent ler, sterk undersøkl noge har Men Vasdrg- anmodig gi fjelgrun. på heldr grundesøkl midler. elv på nærme ike en vistnok marken bli Til samt imdlert Uten derfo uthsbygnie flytes. kart lerfat måned, liger og raset. kunde det for og fjøs rasknte, mot grune vek og fra av i mars langt stal m grunla situajone beygls. liger med på se gardens Hovedbygni Uthuse i Solievn 193. elvbrdn og den rasknte. novembr opta, av damste og fra tegn lat setnig bruden, grune 27. er har Isebak set der Vasdrgvent og ved lermas med de utrasnige 20 helr ike m min under langs henimot blev på elvn. uten at berg noget sted 2 Fig. 6. 19 mel rasknte en og uthse sonderigb som gjenm tyne i asetr at ne evntul i rasgopen det oreligndf det bløter utbredls, bløte erl såvel end som belignht lerfa. stande kotegni Det har så og at viser sydien Bratåsiden del til bergun, Lerfalt i tenbrud.s Nielsn, som Han driften, da fra stenhaug manglet noge bergna, hvorfa han 13. ovembrn i ne itenl i sydøtlig ot stenbrud, fines åp hvor 20 anm blev ta Beg brud lå en megt men blev iakt Her drive Bratåsbude, befant sig i han gjenm som raste minuter som liger hade en fra ved å der for om av i ne da i et av den sig lå hvad stenbrud på arbeidt Johs. set. for maskine å tilse hørte ramel kompreshut. 1. Kloken Nielsn sprang av raset utsik en lerundag. som formidagen av på for stenkporø om foran av og støe hade på brud folk hitsæe kales i dalen, øienvdr, larmen som løsnet. ut yters ut ås lerfat Den fler Her stajone. mindre avflsten stenhaug. skal utmark til dalen sin av et Varilds Vestfold. monuets stor Kartes størel. tralespo beskjftig det m. formidagen stajon, anlgt nordsie velt Av 30 og Løve er var nye bert. ca. Løves hvorfa måned det og gik retnig i antek glimrend i mars i Tjøling. 193 i årdeng ut Det taler elvbrdn. Varild dal at begrnst uthse. belignht in Lerfalt slute, en sted en lerfas m Efter noget mer gamle 40 HOVEDSTY&I 7 ike liten, ligend sønefor inge er det sig fant rasgop viste fal såpa bli derfo som gamel bores fastkorpen elvbrdn, fastkorpen to struke man. påkrevt ras de elvn å følge en gamle mel støre På er av det m til syne Om Bratsen, 2 ike av der Det det i ndergu bevgls 70 boringe rant ved der er elvn å ilev ut i vasdrget. må vi erfod arh hat å flyte flyte lerfat det mot ants mengd av ved merks heidng i støre om at dise må resulta lerfa liger og Seiv forekm at utglidn ike som Fredag stor tyk mindre ler. kan uten overkant og bløt den kvilerag 8. ca. funet frem syd til for det på som maskinhuet, foregik. den 20 Han la merk den til stod og å ramle at ned. Der var der foset ike han og så på kansje mel at En høi slambøge en så brendig flak av in, brøt sten skrothaugen bloken fløt hade som i asgropen. der gik fal av de små to var En den fylt i dalen. Den masten blev blev netop ferdiglast Det vogn verst var bundet dog med spor på at ryg Ula og strømen. forvldt adskilg del skade. verktøi, raste store på og likesom gik tralespo fra og brast av monuets uforhldsmeig siker ut en og med at i lerfat. omkstniger det vil bli å leg for nyt grun. Arealt av stenip det var er med mindre Lednig en jord en Kjeringvk med miste nu elr utover. blev her, på omtale Eftang, ført Varildsen arbeidt og en Varildfjo, lerfat. og på som av overnd I stenbrud to, til ta revt skyter gren, i den metr strøm minuter for grune hundre med få nord og i den fler kraftlednig av renskapt samt ut Sten fra Bratåsbude Varildbuet, avfls i fjorden. i to blev for og i den Fjelgrun gled tid sig der flak træ I øpetl som det den sank avekslnd nedfor ovenfr De delt gren. Slamstrøen kort elv. bergy, melru streknig streknig del med en den mot gik ut den med lang nord. råde til Ved ane i en op først bakre på nåd over. i rasgopen slamtrøen tomkaser lerfat Træne tvers slog ned samen på dalbune brak dalen, seilt han, hel brak. I raset og rant stod fortale sank elr og lersam. Det minuter, over han leng tordenlig ane, istyker fra in den tryk. rotfes sit og Ganske Da ned mot åre, under fler et til foran tyk fjorden. syn, flomet dalsie, som stod 5 inuter.m ni med osl fra sine revt frem dalbune 4 m som stenip blev 3å i stenhaug komet fra mot enståd leng var i en far bevgls fåt slamkide slamet var hade han en bredt det så velt, at frem stenbrud der som frem om i te dalen at den lersam i tvil nedovr derav var eftr sprang mel forstd det Straks utsikpn ham. i dalsenkig og og til træne svaiet underg, lå at noget utgledn område over bevokst er dobelt med 15 så skog. stor mål. som Det Dalen det oversømd ovenfr om nedsuk. Det 21 Fig. blev brukt or. 7. som å var undtage gjeldn. 7 sumpig vil og Når så netop Her dels Varild. har føres samen gik. til Varildfjoen. maser skrumpe flaten ved beitland dise og lerfat oversøm opfylt modentlig over beitmark, Foruten utsreknig Kartskie vek de vel langs til også den nogs en tid av slut er gåt vil for jevns ut under strandlije, blivend med i tors bølgesat, forsvinde gamle bevokst lermasn van hvor opfyling raset gjøre sig 2 Årsaken til tyngde av med lerfat nedbør lagets blev i år tel nig av lå er den et berg beg og ydet av baken før enståd. Den med høit for var ved på den er ike ike av altid grune. støre der jordflak, ned bevgls har bryte været strak elr frem Det kan sank kansje godt også har opbløt eftr bevirkt, at myrlændt og 1 Se og her danet anet så av her mot har prest bryte parti fjorden. været tyn, på ut. av slamtroen brat så sig svakt Nielsn fastkorpen kunde har Det kvilert hade været i dalbune. ved samt et regnvæt, det våt ~Lerfaln 28, at Den Lervling temlig tenks, at hvilte, belastnig. som hvor dalbune derfo er, Bratåsbude sprek, gjenm Der Varild kvilert. en den påfærde, i under ved store elt til setnigr lerfat den å av fastkorpe. kome til ent setnig, dalbunes av nok frem, selv sådane fra tryke hvor i orhldf da fare er skrothaugen under forbeds brudlinje Der eftr viste forskyve. fine på hvorpå vipet At frem lerfat synker lerfa der brøt at å forklaing baken flytend. stenhaug 1. rimelg kviler av os, sjeldn ganske ineholdt slamet tenk leravstnig foset og setnig under så folger En som fulstendig lerfak del under må jordflak samenhgd fastligend har Vi helt i lertak store, men den blit før et i sand leravstnig. har under opstik i rasgopen intersa leravstnig svaiet. at de lersam megt er træne måte Det at er i underg at for av slamutbrde bevgls eftr et på fra ned fest sted som forut sig tyder vanihold, gik der fant byg leravstnig frem iaktgels falet som treng over stiker dårlig dagen der geolisk regnvat som Nielsn er nedbør og rant berg, derfo Stenksporø av tykels, dalsier under at at 1 m's De glatskure ut ca. underg. året Den av langs og av megt sådan, store at komer relativ var sand gjort tid dertil grunvastd. jordmase rødlig kend vil høi har den Når i jorden den i forbindels host På gi utgledn lag laget er foryket. og tilskrve milde liten. i jorden fremst Den, den fordunstige inge ned og stenbrud. under likevt og først fra megn kort må avflsten „Lerfal Kokstad, Gretns ved Isebak". og Brå", N. G. U. nr. 132, s. 24 23 Fig. 8. Blotag glatskure fjelovrat G. På ut. fig. 8 Den se som for ut en stor utover, stenma på ned syne en yters med å tid før ha har var begynt sporet at å pek nedovr. de og oplagt en hade i tenhaugs som merkt Folken at skinega for bergt. arbeidt da ret let på bevgls sted. hade strake glidefat en fant fortal, været jevn utrasnig tipen naturligvs aldes været dens tipvogne ute brate, av kant, ha som den fjelovr tralespo, nuværed der leravstnig, langs Der også må jordlag bøied del den raste tyne glatskure det utgledn utenfor som det av Den 7 m, horisntal å vipe Brats er består stenip. ca. gik ved stenma se skinelgd, tipen stenhaug kompreshut på Bratåsbude. 193. nedfor høire førte sig novembr under Skrånige Til 16. av stripe bergt. flate. nedfor fot. restn sorte over H. 24 9. Lerfal ved I Dramensdl et lerfa til og mig om raset, og jorde ved av ca. 50 m. ved leit var hade over for som beklit nu blev fant Efter at det fler gik en stor 30 var gled 1 .m like hus, like andre jordvlen ødelagt det. Vanet i For grøft, å regu hvorigjenm gåt, i eras,t i bakent ned sprek nedovr som berøs bredn av inover vanet hade fra rasknte fra falområdet langs raset fra der og kan bekn være på bekn, det ca. 80 m bredst langt, anslåe m. Der brøt blev også det prest frem nedfor jorden en kilde, bare fylte på fortale flaten faste decimtr. nok en og steg liten flate rant det her også op i mindre lerskop hvor få Merklig jordvl op i dalbune, noge bløter. øienvdr Den men del forest hvad beklit. tyk, en den Efter som nedovr 4 m været frem utenfor smien. den de lå ha ca. liger jordmase. en skred som område mens å og besøk hevd gravet første flak, der det grad Tolefsn, og smien å den del bekn mit enda glid avløp. løsnet så nær den der også gartne som uten av sunket hade nedrst side op oprindelg sig, Bek tilhøre også i en hvora smien Under veg stuve det sat i albune.d del sunke som same fyrhuset sig hevt til. var i jordvle, står på blev ler et i de ned hade løfte smie, og gartnei mot forstå Den en skredt bekn ved dal glid som samen drivhusen høre elvn nedskårt jorden kunde metr. nåd til in par gartnei, Fyrhuset 3 jeg dalbune drive vei i oiesyn. dypt var og skjøvet forest der m kant Såvidt et og det og 4 —6 bakent, hevt noget jeg jordflak, overst av i en samenhgd in tok fylkes hovedin østlige enst 1932 Mjøn Vines. bekdalns lengd janur går janur mel Buskerd mel bekn Fra til 25. 2. nordsie undert midtves hvor der elvns eftr liger gartnei, et på Dagen Sted flate Eiker. løsnet Smibekn byen. vesn nedr leravstnig lite dalen Vines, i rasknte bløter brøt er frem har 25 Fig. 9 Raskrent ved Vines. Til drivhus G. Der hade ike Utglidne er av et relativ milde og fuktige min bar islegn. bred isdekt langs treng i de av som Høilandet hade for funet å sted ved år. 5. lå at Under til same marken strandbe ned Geolgisk 1932 rasted på spor Isen abnormt betraklig. Norges mars til og bevirkt den van ret lerfa 31. is megt måned det ankomst solid anse Under for i april om med i beklit. må i Høilandet. Direktøn først torsdag Ved erosjn Grungstadve fra jeg oplysniger isdekt i tolper.s har vekt ders ved Grungstadve 1932. noge i år øket opdrag Tolefsn som Lerfal reist samle janur merkt vinter og Efter søkel 25. vanihold jordlag 10. fot. gartne smie. stabilerngkd, stor øverst H. været et venstr og april var sne. vanet enu Rundt vanstde hel var lå over vatnes sunket alt eftr på et skrå 26 ned underlag av brådypt, var isflaten å til samt den. Så til almindeg høi stedr, hvor det ør jeg som såled hade som folk 1,90 nok aldri var lokajent henoldsvi der er målte somervantd vanstd var vanstd de Åvaseln Høideforskjln lav vatne På Utenfor i forhld fine, påviste sjøbun. opbrut. nivå let tørlag isen m været og i 2,30 m. Grungstad før. Foruten ved kante på av så det en store rek bune kom hade er brat der ut og der i Namso, tømer på Tre og man torsdag var 31. og å merkt og karte. tok blev seilnd den på alt nordsie tid kom det tok der før dalhjørne, rasknte kan imdlert, inge at at det da han var var forekmt. stile her. Det ferdig på relativ Skogfrman netop er kort som Form lerfat skogfrman ved befant å trek tømerlun sig blev på den da til de skogtue bare strande øienvdr måte grune som så sank. vidt at lerfat. skyndomt er avlgt ike kom i a.c 3 bevgls på i aset.r Langs ut åp ne ang elth ni til fjelsidn, fteras utover elh dagen. adeh forplante igs helt op øiaktgn opgi. Et øienvd edv raset nersti kant kloen fterE det tidspunk arh ansylig, at hel lerfat tid, formentlig i løpet av ne kom i bil langs vein øsnet.l anH så fra bilen at rænet Fra gled brud på en av dem gran. at strøm. side til Form de det falden var i ne strømend søndre en så Føt lite til man mot var av de et herom møte og kursen ramet Det stod å svikte, løpet for strande. foranstlige i underg Under nord med beskd tre bevgls røme, metr opmålt. dise begynt de sted, nær gjorde det ale tømerlun sendt tilsag mars grune få slit vanstd glid samtidg strak land blit lave delvis vinter blev som den få en om i strand var av noge oplagt raste brud ler. liger var Tømerlun i arebkn,m Form grun av se isdekt og byget munig Her Da På sprek og Lerfalts bekn. jeg hvor syne. slåt den kunde stedr, til marebkn hvor lerfa andre kl. 9.30 Like til eftr granskoe 10.5, kvartes tid falområdets men Hvor lang i det ostre fortel 14 kun og småra har været fra time. Namso svaiet 27 LO'0 .fc, <u -13 C a '0 5: * C*-"t °- *** */ri\ \ A W f\ * / -t å /S* /ff^-jry /..r/v vy\;.»# W/* vy 1: Jt!©# l**\ 1 * * * rfM * * oif j» / *•/*(* * * + t v \ iT 1* 1 * * / V/rt */v fiv * \vjtMt f *M 0 0) é -JO 0 v L / * V , */* M * i* r* * / 1 * 1^ * /~ £ r/" 1) ( c Kv j \ "wi -f' v\ n^ ) i 4- Hi .0 (7, (jf 4tv^L * -vt\* * \ / Vr * v 1 « E l i«j n /t2 \ V^A J^n^ z*)*^ • t2F ( III 11 Y É v |1J?i C/1 LU —' Ol / ?il røl Alj c Q ;o d z "S o 2r V 3 o "*" . 1 yb 0 " A É 1 hr- g Eg § § —1 ei <n —' <b -d or =: e r n , ei ei * <° > _i: g V t , yv \ oj v r% 6 /JkvV * 9 l A\ v \Å /b- -iVv * . *\ 9 4 *' \-Nf * \\ 1~ 1" f K^ 1— 0 Hv\ VI*5v\ 1 1 £ d ftv " *« /v- a Overhalla = * y 28 Fig. 1. Lerfalts utløp G. og at grune sank opfrdet i asområdet. til chauføren imdlert ike en fra til den sted lert som op under to und rutebiln pasjer et hade temlig retlinj Fjelgrun en tre iskuret og før kant av var glat langs åsfoten overflat. treøn et tyk fylt av Over til torvdek. lert, fjel før i den daner med torvjd nær over fast bergun ler end, sandlg elr ike hvor søndre det se rasgopen, helt lerfats er fant dise hade dens har norde del Ved han at kom, at lerfat viser lerfats smale vein, og fulgte ur. Langs rend bilen intl hår bil fjelotn. og nedrast øverst hengd Forms av folger frem se bilen uten kant idet mange av Den usedvanlig. søndre forløp, ut same. ryget rasted noget sprang det et før pasert merk 1932. gjøre på tid Høilandet april Han å var kvartes Den 7. men Det Et lagt i Grungstadve fot. opfrdinge, vendplas. slap. H. en øverst. skogtuen og andre Nednfor sted omkring når skogtuen lert helt 29 Fig. 12. Elven fra Grungstadve set venstr. Til høire G. stiker ler blev frem boret 1 er dyp, en ør blev er avst med Lert rend viste fra så 2 høi 1,4 at og 40. den utvilsom har Den ineholdt er 2 vein er lavt del Ovenfor bare at den Grungstadve er 8 å til lert uensart i etd forskjelig stedr, finhetsal med finhetsal ler utgledn område høit vanihold. lav. høiden tilar øverst Nednfor opver raset. i lerfats Rasgropen dalformige nedrst in dels mel fasthekonr det med og til den gjenmåd treng varie er liger derfo kviler m og ler da men på Sandlget oprindelg vent, høi, der nåd buns. fra I elt er hvor vanihold, viste å 3 m end 5 å 6 01 m høi. har vein, blev til rasmel den ved helt av å til far. bergun sand megt nordøste vein men prøven var elvsng nye 1932. 150. av hvilket tørlage det rasmeln, over Nogen kviler, april Fasthen liger 9,8. som sig til 6. å ærev av Føtbekn. prøve hensy megt insamlet undersøkt fasthe. fot. til der gamel som av syne Der Den og H. i otenf sonderigb med m's opver. elvbrudt i den. del I retnig liger så fra vei 30 brudet til dyben den tørlage intl ør 13 Dybden av skogmetr vatne Den Det utglide på kan forløp strandk, sig strande, i slag av vektn av vatne, og verdig isen er det det som slag som under pres ut under slamtrøen sine op synker derpå kviler som brut sam eftr På tømer foregå folger der med blir Det Det lerving træne på nok bakevj til utskil danet fastkorpen. fastkorpe. seilr har har bruden er blir dybe hervd Umidelbart og overlignd store setnigr under ut. setnig rasgopen den tør medført svaier. Overalt den i den kvilert træne Setnig rasgopen. inflytes Med vek at strøme opver måler ras som rendt ned. lite det lersup er kvilert ret mase et hvored den har som gåt lå. iaktr fastkorpen over der og øienvd tidg gjenm utglide har porevan, i underg, første dyp. rasgopen Den brudste, inefor sit 6m. m's i det og tømerlun utenfor av 70 forsvunet mål, hade hvor i ordsmnetj noget Fylkes funet sådan: løsnet hade og m B. lerfat vatne van stor. her 120 til 720 Katsrofen lagte var var lodet sporløt ca. ansle omkring Før utløpe utløp ha er er dybe derfo å mase arel snitlge av lerfats sie utglide nordsie utenfor Mørkved dyp. på m. ned rotklumpe helt nærmest ut utløpe. først raste i Merk ut drevt in i en i rasgopen. Fastkorpen har betragli var derfo og og hvored lerfat Grungstadve fik skar sig Som og elvn de sin støre har fig. 12 er den sig bred. bloker og omfang det er flom fest nu den har. senkig i janur måned, da utløpe. skaret venstr ut grunstø store store ved av ha det smale formdentlig katsrofen den ned se langs rulet fåt til under sterk det tørlag far ha årsak det flaken vilde noge slamtrøen de vilde letr ike umidelbar hat på pasert tyker de vilde Den i rasomådet seilt letr været støre, elvn desto fastkorpen været sted som små, Hade sig, noge Jordflaken relativ løp. ha ike tykels. Flomen ned i elvsng. gamle et stenklæd nyt elvsng smaler var og Den så tok stor dyper med at elvn sig en 31 vanred som nedfra lå og så vein liten Høilandet nivå, som utenfor har den 23. sted 2. å på tref en som plas han helr tok til Lerfalt gik av liten dal der ike en være ha Beg fra på den Det havneg som inhug å 10 likesom skien. men, 8 mål, i ansh dets dets på dyrke til skile en der berøt bekns og tilhøre av hans også gjort størel til bekn et anslåe og fremgå del Moum del har Skredts i forhld en og område en østide mark. havneg. side omfater dimensjor gled mel den lerfat belignht omtrenlig som i eklitb skulde utlag daner Det liger dalsie falområdet på av liger erosjn var Andres. ret Bekn ras. Moum ane. og i Glomen Den noge bekdal og være foregåt. gamelt nord norde Ove til lie mot gården gårdbuken styg den syd måte vider. ut av et det op. or. midten eftr av går under På spor sider Bekn og om en langvri noget den og tale. været at faler gran hørt hade demt brat, men se der som og lyke blev han bek Det katsrofen, duren ike hvad med slak imdlert en 1 2. geol hade dog Visterflo, bevokst helr IO falområdet skjønte om til utløpe bertnig til av på som med kl. fik lerfa lerfa avisen Da bert nyt det samen jordskelv. Han å lest ned øienvdr stilne ut. noget overf ha formidagen for en et av tok sprang ike bergt vat 1932. for der i nærhet først og bruk av målinger oktber å i iesyn.ø om noge gåt ike mane kan sporløt. forekm oktber det hade mig var lengd. omtale sydvet Efter 27. å ta Lerfalt ut m's senkig foran 23. 1932 193. for i en de vei jeg Rosenlud hade vek bred forsvandt den Moum kilometrs janur reist lerfa i elvn oktber en raset og ut fremkalt ved på i Borge, dur, raste holme bestm Lerfalt Søndag des den i enstrv i 170 ør. 1. fant her har Åvaseln Moum en pluket frendls lå og i lvesng jeg og den som erosjn nets bred skar stendmig Den om venstr Så fra En langs opver. av Glom kart 32 LERFfIDprø NORDE Fig. Inge såe sted var i hel var marken sunket vis. I den på men treng del som med Greåk som ned viser ned De av tydeligvs falområdet ike en vestlig flak hel bekn lå ane her trin 14, som side blåer av med dets skrå Efter været flak er Glom glidnsfure. overflatg ent falet glid fig. den og av torskpen Fotgrafie blotage lerskvt del nedgl hade det mot hade del og og på bakgrun, regn i den frem ovre celuosfabrik overflat høsten 13 I end in. va raset glidepan. dypest østlige blåerundagt ta det bløter falområdet. MDU for flak så elr opblt at som en 3 Fig. 14. Lerfal ved Modum 23. G. samenhgd plate mit besøk var Ned fra H. har fast og der. Det stile noget være skematir. hevt med dupet ned Selv sin med beklit var dalsie, og hade det delt en Maseforkyvnig ned var blit prest I 20 rasknte på cm's det tykels. forhldsvi like faste det blåer. opver var det gulakti I de 30 m. i markens held jordmase Glomen. et sandlg stolper, sprukne som forskjøvet übetydlig matjorden var motsae gjerd, anslgvi foregåt en set bekn. mer glid under kart stor den Et havneg, mot der de mot m Kun Under at 12 bekdaln lå på å mase. bekn. nedovr er nærmest å slit i olf gjenmåd i hovedsakn mot var samenkjøvt såled hade har nigsret dels vendt 8 under knive. jordflak til nedgl midten som i med område mot på blåert, synte den inmarke nordvest. spruken, og forskjøvet beklit, på å kjæres og som begrnst av nedovr på rand side, mot 1932. nordlige den 1932 oktber å åg arv marken åp skrå og samenkjøv Flaken sprekfønd skien oktber 27. seilt både i havneg hverand fot. på flak som ned hvilte i havne 34 hagen såe ike matjorden noget et lag Falet avløp I mrådeto å inef lerfat. vistnok å spor inledt Der raset kan tenks ike og blit være en ike katsrofen fant fik støre var storm til elrs den på som var årstid. at i blåerts som Jeg det ike grunva, saltinhod, urøt. stormen den antgels, forandig og oktber, Men ganer ved hel 23. rotfes. mange kune var nat det skulde flaken trænes en i etsd elr det som på ståend anet mengd at at jordmase sterk så under hvorpå dypt overflatskd ryste her Bloter. så samenkjøv noget en der skivelr. Grestovn ha lå hindret de eftr en derfo har for sterk er har det derimot stripe i avnehg. liget ned sig, bekn, omfang. inte te begynt forskjøvet til men fast, ha har ha med må flaken sandlg, kan ent har nedsat i dets stabilen i underg. Sumary. Clayside A previous treas paer of thre presnt place a reatg man In in of under to be the of whic for new proved industral 2. The farm a landsie of in the May 1930, by and one mase was destroy of instable, whic slipng ship this slide is deposit on in the Baksjul orde and supoed claye to sub gain ground shore. in Decmbr 2. cause be the clayside, Trondheimsfj the rose on the of mase to In some Undrumsal 1930, was whic wasted aflicted 6—7 by 0 sq. metrs fields. 3. near on wave plants author years. part gravel same deposit. of down great hig the discrpton The weight by on neighbourd. 1932. clay mentiod slid a 132) marine Orkange the sea the straum, a above land to No. in the As in 1930 U., near piec quays G. given Thamsvn perishd. situaed Years landsip is tok 1. the (N. recnt publicaton whic rive in At the throug town the farm Sarpsbog a eryv Moum on a narow the left side mudflow forced gore as of Glomen ilustraed its rive way on into fig. the 1. The 35 size of the was are displace probaly 4. Clayside 5. At by in a step of botm as 6. shown The on clay the was May a ockyr tiped was 24. road. the The undergo slide outside, rive caused and a Gjermån clay not into broken a iser was fine terac 2. clayside in cut stone On sound fig. landsip misng. was the the the on dislocatn liqud and benath in The are road hilsde. sea metrs. Details a 193, the sea formed a winter into the Lier. Oslo clay-overd down 170 burst. Renskog, the by bank near during down 150 a Slepnd hilsde slid was caused on deposit, fig. visble. Such June 3 4. and 4. dislocatn 193 was Mudflow often or intae great landsie. 7. Caused Tune, by Østfold, had a an low in the waterlv near the of valey with a terifc in a 3 —4 the The some 10. The of largest clay of erosin in by and a inkgs falings- in the the midle of 1,5 the banks town to Then, place Dramen, dislocatn form botm of March 31. the a itle in øilandet,H and 1932, period 1930 of the Janury. metr of round during a was water the is lev lake. the It erosin the valey. —32. lake The al spring tok Grungstadv outle of about of the on in slipng mud ground due in lake landsip the clay. the was hapend by overflw the the near and out catsrophe Trondheim, of Eiker, 9, presd norwegia caused fig. the liqud de in 8. in 1932, liqud north and at Vines Janury A the of in waste out ground stream 7 of befor the faling Fig. weight ground. minutes of first clayside in few broad roaing. ocured of impetuos broke fal-in metrs minutes, 9. the the mud-fontai a to forth 3—5 a an by a layec on just Previous after low house Vestfold, caused dumpe tha the hapend. isued the the in was was observd botm sevral tha threand Larvik 193 whic witnes ing town Novembr a quary, visu at supoe, whic in years to. in from Soliev folwing erosin author landsip, stream the efctd The the AtVarild, clayside the and whic bed. Isebak, 8. a am,d 1927 sumer waterlv, rive caused farm of the unsaly places the breach during large folwed and But was by only slip one 36 of the fig. slip 10 Fig. 12 the On author surpl of of an of the the other bank. of the lake. tok 1 0 of the outle landsip about map from place metrs at from the 3. the opin of No. groundwate the at 1932 a istanced No. is those As metrs rivebd at specialy water erod under The landsie. 1 02 to 23. discrbe large extnd October Moum one a slip show farm clay, into the 1. the grew show, or tha 7 nda 5, deficnt many contes 19. februa of are caused of clay. Trvkt landsip 9, 1934. marine salt by in eithr the pore
© Copyright 2024