1. No category

25. november 2014 | 01
Referat
Intervju, Knut Olav Åmås, Fritt Ord
Dato:
25. november 2014
Tilstede:
Knut Olav Åmås (Fritt Ord)
Roger Solheim og Tor Jørgen Bergbye (Kreab Gavin Anderson)
Referent:
Tor Jørgen Bergbye
Inntrykk av Osloregionen
n Svakheter: Regionen er et geografisk område, men i den grad det også finnes et
næringsmessig og politisk regionssamarbeid er det forholdsvis ukjent og har ikke satt
noe stort avtrykk etter seg i offentligheten.
n Svakheter: Regionen fremstår som ganske fragmentert, ikke minst fordi Akershus er så
fragmentert med et stort antall kommuner. Fremstår som om regionen ikke alltid er like
samkjørt. I det hele tatt fremstår fragmenteringen av Osloregionen utenfor Oslo
kommune som et stort problem med hensyn til samordning og samkjøring.
n Svakheter: Norge er et land der det er problematisk å være sentralt plasser og i
sentrum, et land der et hovedstadsområde må arbeide mer med legitimitet overfor andre
deler av landet. Det virker som om det ikke har vært noen stor politisk legitimitet for å
styrke Osloregionen.
n Svakheter: Manglende stedsutvikling – spesielt i de ytre områdene i Oslo kommune og i
beltet rundt Oslo. Noen klynger av sentrumslignende steder, men manglende utvikling
av urbane miljøer med fullverdige kollektivtilbud. Flere hovedferdselsårer inn og ut av
Oslo er flaskehalser (E18 mot Drammen og E6 mot Gardermoen). Fornebubanen
mangler fortsatt. Mange steder er man avhengig av bil. Utviklingen av
samferdselsinfrastrukturen i og rundt Oslo er for tungrodd, i den forstand at et stort antall
kommuner har innsigelsesrett i relativt små saker. Dagens kommunestruktur gjør
samarbeid vanskeligere.
n Styrker: Mye kompetansevirksomhet i Osloregionen, av teknologibedrifter, Norges
fremste utdanningsinstitusjoner, og noen av de mest interessante kunst- og
kulturtilbudene.
n Styrker: Umiddelbar nærhet til natur, nokså nært fjell og like ved sjøen.
n Styrker: Osloregionen er et pressområde, men har relativt små problemer i internasjonal
sammenheng, fortsatt en relativt liten befolkning sammenlignet med andre store
byregioner. To millioner mennesker er fortsatt mindre enn Brooklyn i New York. Det er
mye plass, renere luft og en bedagelig mentalitet, det vil si at pulsen går litt ned når man
kommer hjem fra utlandet.
Kulturlivet sett med internasjonale øyne
02
n Det siste tiåret er Oslo blitt en strålende musikkby med et veldig stort konserttilbud og
mange scener og klubber med strålende tilbud både nasjonalt og internasjonalt.
n Munch er et av verdens største merkenavn innen billedkunst, med det meste i Oslo
kommunes eie og med en solid samling ved Nasjonalmuseet i tillegg.
n Oslo er i ferd med å bli en ganske interessant arkitekturby. Operaen har vakt
internasjonal oppmerksomhet. Tror det blir en viktig utfordring fremover å fortsette å
bygge førsteklasses bygg. Den nye Holmenkollbakken er også en attraksjon.
n I internasjonal sammenheng blir ikke litteratur like aktuelt, selv om Oslo også er sterk på
dette området.
n Inntrykket man får når man leser kritiske reportasjer i utenlandske medier er at musikk,
billedkunst og arkitektur er det som utmerker seg. I bilaget om Oslo i Financial Times var
Astrup Fearnley museet inngangen til saken. En strålende internasjonalt orientert
institusjon med gode samlinger som har skapt en eksklusiv ny bydel i Oslo på
Tjuvholmen.
n I et utvidet kulturbegrep kunne man også nevne at Oslo er blitt en førsteklasses matby.
Det var den ikke for bare femten år siden. Konkurransen er svært sterk med både
Stockholm og København, men potensial for å dyrke det nordiske kjøkken.
Forskning
n Handelshøyskolen BI har tettest kontakt med næringslivet. Universitetet i Oslo strever
mer med det, med tanke på kommersiell utnytting av innovasjon (det finnes likevel gode
eksempler, bl.a. ny kreftmedisin).
n Universitetet i Oslo kommer med på de fleste lister over de 200 eller 300 beste
universitetene i verden, men på flere målestokker er UiO i den lavere delen av skalaen i
skandinavisk sammenheng. UiO har ikke status som et av de fremste universitetene i
Skandinavia. Det er tankevekkende. Universitetet i Bergen er bedre på marinmiljøet,
NTNU er bedre på teknologi og på samarbeid med næringslivet, ikke minst på grunn av
samkjøringen med SINTEF, som et relatert konsern og en egen stiftelse. Universitetet i
Tromsø er blitt ”nordområdeuniversitetet”.
n Det beste ved den norske universitetstradisjonen er å være et masseuniversitet. Men de
norske universitetene hevder seg ikke i toppen internasjonalt. Det er mye godt å si om
gratis utdanning men det fremmer ikke nødvendigvis ”excellence” i forskning og
utdanning. Norske studenter bruker relativt lite tid på studiene, minst tid av alle
skandinaviske studenter. Dette kan delvis skyldes forholdstallet mellom lærere og
studenter, det er for lite tett oppfølging og det finnes ikke en forpliktende kultur for aktiv
deltakelse. Til og med seminarer blir til forelesninger i mindre format. Dette er nok
annerledes ved høgskoler og vitenskapelige høgskoler med skolepenger, for eksempel
Handelshøyskolen BI.
n Universitetet i Oslo er sterkt offentlig finansiert og insentivene for samarbeid med
næringslivet har ikke vært sterke nok. Så mangler man også i næringslivet i
Osloregionen sterke forskningsintensive motorer. Statoil har hovedkontor i Stavanger,
mens oppdrettsnæringen er til dels lokalisert på vestlandet og i Nord-Norge. Det er bare
noen få slike motorer i norsk næringsliv som har store forskningsavdelinger. Det er nok
et strukturelt problem på nasjonalt nivå.
03
n Universitetet i Oslo har ikke hatt et profesjonelt system for å arbeide overfor
næringslivet, med unntak av enkelte fagmiljøer innenfor medisin og mat.nat.-fakultetene.
Muligvis også innen IKT.
n Universitetet i Oslo har en strategiplan frem mot 2020 og en langtidsvisjon basert på
innspill fra et internasjonalt sammensatt Strategic Advisory Board. Så planene og
ambisjonene finnes, spørsmålet er om forutsetningene og kapasiteten til å gjennomføre
eksisterer.
n Akademia i denne regionen er også preget av den norske tradisjonen med skepsis til
privat finansiering av frykt for at finansieringen ikke vil være fri nok. Det har vi sett når
enkeltpersoner eller selskaper har vært villige til å finansiere forskningsprosjekter,
programmer eller stillinger på universitetet. Det har vært en sterk grad av
mistenkeliggjøring som ikke oppmuntrer til gjentakelse. Det samme så vi med Christian
Ringnes gave til Oslo, skulpturparken på Ekeberg.
n Det finnes legitime innvendinger mot at penger ikke er frie nok, men det gjelder også
offentlige midler med politiske føringer.
n Mange doktorgradsstudenter kommer hit fordi finansieringen er svært god, men mange
reiser ut igjen etter studiene. Vi klarer ikke å holde på kompetansen.
Reiseliv
n Oslo er en ganske skitten by med mye hærverk i det offentlige rom, og det merker
tilreisende seg. Oslo fremstår som hovedstaden i et adskillig fattigere land
sammenlignet med Stockholm og København. Det skyldes blant annet
gjennomføringsevnen i offentlig sektor, men også en særnorsk manglende respekt for
det offentlige rom.
n Den norske egalitære innstillingen fører til at service og serviceinnstilling ikke er en
norsk dyd. Man risikerer å måtte finne seg i litt av hvert i norske butikker og restauranter.
Svensk arbeidskraft har ført mye godt med seg i så måte. Gastronomi-boomen i Oslo
hadde vært mye vanskeligere å få til uten den. Det er ikke billig å reise til og oppholde
seg i Oslo, og det krever en del kunnskap og ressurser. Ressurssterke mennesker er
kresne og krevende, og da er god service helt avgjørende. Stockholm og København er
kjøligere byer, men servicebransjen der holder et mye høyere nivå.
n Norge har et handikap i forhold til Sverige og Danmark, som begge har vært stormakter i
Europa. Det ser man i Stockholm og København. Oslo kan hevde seg ved å ta rollen
som en metropol med hyggelig småbystemning.
n Oslo Lufthavn hevder seg godt internasjonalt. Utvikler seg som en av de beste
flyplassene i verden, som oversiktlig, romslig og lett tilgjengelig.
Osloregionens tilbud sett fra et internasjonalt perspektiv
n Interessante arbeidsplasser i kombinasjon med et yrende kulturliv og nærhet til natur
kan være attraktivt og lokke både investeringer og kompetanse hit, men konkurransen
vil være hard med Stockholm og København. De har en enda mer urban og europeisk
kultur og er mer kjente bykulturer internasjonalt. De har også god plass, omtrent det
samme kostnadsnivået, omtrent det samme kjøkkenet og mer fremstående akademiske
institusjoner.
n Norge er et mer egalitært land. Det er lettere å klatre når man kommer inn i et selskap,
lettere å komme inn i miljøer utenfra. Den teoretiske åpenheten i Norge burde være en
04
konkurransefordel. Danmark er et land med enkelte xenofobiske trekk, mens Sverige og
Stockholmsregionen har nokså hierarkiske miljøer der det er vanskelig å komme inn
utenfra. Slik er det i utgangspunktet ikke i Norge.
n Samtidig merker mange nordmenn seg, når de kommer tilbake til Oslo fra utlandet og
søker jobb og posisjoner her, at det å få kompetansestillinger i Oslo og regionen er
avhengig av et aktivt nettverk. Det kommer man ofte til kort med uansett hvor godt
kvalifisert man er, når man kommer utenfra. Det finnes noen uformelle størrelser, til
tross for at Norge er mindre xenofobisk og mindre hierarkisk. Uformelle nettverk er
svært viktig i Norge og i hovedstaden.
n Osloregionen burde være et sted for dyktige, kompetente mennesker som ønsker et
balansert liv. Delvis fordi jobbene, kulturtilbudene, fritidstilbudene og naturen finnes her.
Samtidig har vi organisert arbeidslivet i Norge på en slik måte at det er mulig å jobbe
produktivt og effektivt uten å vie hele livet til jobben. Det er legitimt og akseptert å jobbe
normale arbeidsdager, selv om det er litt bransjeavhengig. Osloregionen burde være
stedet for de kompetente livsnyterne.
n Samtidig ser noen høyt utdannede, kompetente mennesker på arbeidslivet i Norge som
litt for slapt og ikke skjerpet og inspirerende nok. Konkurransementaliteten kan oppfattes
som litt for svak, for eksempel i en del kreative bransjer.
n Å ha en full kalender og et hektisk liv har vært en statusmarkør, men vi ser konturene av
et mentalt skifte der status knyttes opp mot en annet forhold til tid. Fritid og opplevelser
blir viktigere. Der burde denne regionen ha noen konkurransefordeler. En ting er
arbeidslivet som allerede nevnt, en annen er de gode velferdsordningene vi har – som
foreldrepermisjoner og lange ferier. En gjennomsnittlig amerikaner har 10-14 feriedager i
året, sammenlignet med fire-fem uker i Norge.
n Ressurssterke mennesker lever stadig lenger, det å ha et sunt og balansert liv blir enda
viktigere. Osloregionen har mye som ligger til rette – en metropol som ikke er overfylt,
relativt god infrastruktur, et arbeidsliv som tar mange menneskelige hensyn. Samtidig vil
Osloregionen og Norge legge økt vekt på kompetansebygging og kompetanseutvikling
fremover, etter hvert som mer av kapasiteten blir overført fra olje- og gassindustrien til
andre bransjer.
Hva bør prioriteres i forhold til posisjoneringsarbeidet
n Samordning av reiselivet i Osloregionen kan bli bedre. Relativt korte avstander på tvers
av hele regionen. Har ikke inntrykk av at Visit Oslo i særlig stor grad utnytter resten av
regionen. For eksempel med Munch som tema finnes det muligheter for å integrere
resten av regionen.
n Oslo som den litt mindre hovedstaden i Skandinavia med større eksklusivitet og sterkere
satsing på kvalitet i restaurantbransjen og i kunst- og kulturlivet og innen arkitektur. Vi
har sett effekten i byer som Bilbao for eksempel. Men det trengs mer enn et
Guggenheim-museum. Det er behov for en systematisk satsing rundt slike fyrtårn. Det
holder ikke med bare en operabygning heller.
n Helhetlige planer for stedsutvikling – hvordan man skal bygge urbane miljøer (for
eksempel i Groruddalen) der man kan bo tett og har alt i gangavstand uten å måtte
forflytte seg med kollektivtransport eller egen bil. Nye Ensjø er muligvis et eksempel på
dette, men det virker som om byplanleggingen i Oslo ikke har klart å bestemme seg for
om befolkningen skal bo landlig eller urbant/fortettet. Det samme ser man i den sterke
05
motstanden mot fortetting innenfor Ring 1. Det er per i dag dårlig arealutnyttelse. Man
bør bygge tettere og høyere.
n Nobels Fredspris og Nobels Fredssenter er noen av de sterkeste merkevarene Oslo har.
Det er mulig å få stort sett hvem som helst til Oslo hvis man kobler det til Nobels
Fredspris.
n Næringslivet i Osloregionen bør fremheve klyngetenkningen.
Arbeidet videre
n Positiv til å komme med innspill videre i prosessen, eventuelt også deltakelse i et
Leadership Board. Representerer ikke et bestemt miljø eller en bransje, men observerer
på tvers av miljøer og møter mange med forskjellig bakgrunn.