Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel- og skjelettsystemet vs. indre organer Smertenettverk i hjernen kan rammes av demensutviklingen Smerteatferd kan ligne på demensatferd Hva er smerte? ”Smerte er hva som helst pasienten sier at det er, og den oppstår når pasienten selv sier at den opptrer” (Mc. Caffery 1983) ”Smerte er en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse, knyttet til truende eller eksisterende vevsødeleggelse, eller beskrevet som slik ødeleggelse” (Association for the Study of Pain, 1986) Akutte og kroniske smerter • Akutte smerter er meningsfulle fordi de innebærer en ”varsling” om fare, det kan være tegn på sykdom eller skade • Kroniske smerter har ikke en biologisk funksjon, men er destruktiv følelsesmessig, fysisk, økonomisk og sosialt for pasienten og hans nettverk Kroniske smerter Kroniske smerter, oppfattes ikke bare som et symptom, men som et sykdomskompleks som kommer i tillegg til den grunnleggende lidelsen, og som vil prege så vel sjel som legeme på en dyptgripende måte (Næss) Nociseptiv somatisk smerte Oppstår i skjelett, hud og bindevev (Moroz a 2008) •Lett å lokalisere •Skarpt avgrenset •Murrende •Stikkende Nociseptiv visceral smerte Smerte fra indre organer (Norsk legemiddelhåndbok, 2009) •Inntrer mer langsomt •Diffus •Verkende •Murrende •Vanskelig å lokalisere •Ofte med smerte referert til kroppens overflate Nevropatisk smerte Smerte oppstått ved skade eller dysfunksjon av nervevev (Jørum E, 2009) •Perifer og sentral nevropatisk smerte •Spontan (uavhengig av stimulus) •Vedvarende •Anfallsvis (lynsmerter) •Verkende, brennende, sviende, skjærende •Provosert smerte Smerte er et plagsomt symptom • 19 % ( 1 av 5) i den voksne befolkning er rammet av smerte • 1 av 3 europeiske husstander har minst ett familiemedlem som lider av smerte • 1 av 6 med kroniske smerte forteller at smerten av og til er så sterk at de ønsker å dø (Pain in Europ 2003) Smerte er et plagsomt symptom • Mennesker som rapporterer kroniske smerte har i snitt lidd i 7 år • 21% ( totale populasjon 46.000) har levd med smerte i mer enn 20 år • 1/3 av disse opplever kronisk smerte hele tiden, 24 timer i døgnet, 365 dager i året • 1/3 rapporterer så sterke smerte at det er på grensen til det de kan makte (Pain in Europ 2003) Smerte hos sykehjemspasienter med demens  Pasienter på sykehjem lider av vedvarende, underdiagnostisert og mangelfullt behandlet smerte (AGSPanel 1998; Frampton 2003).  83% av sykehjemspasientene opplever regelmessig smerte som fører til inaktivitet, depresjon og redusert livskvalitet (Ferrell 1995).  Pasienter uten kognitiv svikt får 3 ganger mer analgetika enn pasienter med demens (Cohen-Mansfield 2002).  43–57% i Nederlande og Finland (Achterberg 2012), 57-60% (Husebo 2008, Sandvik 2014) Situasjonen for de eldre? • 30 % av eldre over 80 år rapporterer smerte (Ramm 2001) • Forekomst av kronisk smerte hos pasienter på sykehjem er mellom 45-80% (Ferell et al. 1995) • Forventing om at smerter er en del av alderdommen og redsel for bivirkninger (Closs 1996) • Kvalitet på smertebehandlingen betinger kvalifisert personale (Strindberg og Billing 1999) • Kun 3 av 24 sykepleiere mener selv de har nok kunnskap om smertebehandling (Strindberg og Billing 1999) Situasjonen for de eldre? • Smerte er et omfattende problem som påvirker fysisk funksjon og livskvalitet hos eldre (Ferell 1991) • God smertelindring→ økt aktivitet, bedre søvn og bedre konsentrasjonsevne (Ersser et al 1999,Casarett et al 2002) • Lite forskning på smerter hos eldre, temaet lite omtalt i geriatriske lærebøker Hensikten med ”vår” studie • Kartlegge smerte hos eldre pasienter over 65 år i sykehjem, for å få kunnskap om smertens karakter og i hvilken grad smerter påvirker den gamles daglige liv og funksjon • Resultatene fra studien, vil i samarbeid med sykehjemmene, bli benyttet for å bedre smertebehandlingen hos eldre sykehjemspasienter Spørsmål vi ønsket svar på 1. 2. 3. 4. 5. Hvor mange eldre sykehjemspasienter opplever smerter? Hvordan beskriver den eldre smertens lokalisasjon, intensitet og varighet? I hvilken grad opplever den eldre at smerter påvirker deres daglige liv og funksjon? I hvilken grad verbaliserer eldre sykehjemspasienter sin smerte? Hvordan opplever eldre sykehjemspasienter smertelindringen? http://www.healio.com/~/media/Journals/RGN/2013/1_January/10_3928_1940492 1_20121204_01/10_3928_19404921_20121204_01.pdf http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23244567 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20925754 VAS – visuell analog skala Kartlegging MOBID-2 smerteskala Mobilization Observation Behaviour Intensity Dementia MOBID-2 Del 1 MOBID-2 Del 2 Når bør MOBID-2 brukes? • Ved mistanke om akutt eller langvarig smerte – minst 2 ganger i året • Ved atferdsproblemer: agitasjon, aggresjon, depresjon • 2-4 dager etter oppstart av smerte behandling • Ved endring av smertemedikasjon Hva vet vi?  60 % av sykehjemspasientene har smerte (Husebø 2009, Achterberg 2012)  70 % av pasientene med demens har adferdsproblemer (Selbæk 2007) Hvilken virkning har smerter på adferd????? Reaksjon på smerte påvirkes av en rekke ulike faktorer Personlighet Livshistorie Reaksjon Livsfase Angst Viten Livssyn Religion Kultur Sosioøkonomiske Opplevelse av smerte påvirkes av Omgivelsene Reaksjon/ forventninger forhold Fysiologiske forhold Behandling Prognose Faktorer som påvirker smerteopplevelsen i negativ retning • • • • frykt angst å be om medisiner usikkerhet, uro og bekymringer • sorg og depresjon • • • • • tretthet søvnvansker ufrivillig ensomhet isolasjon sinne Faktorer som påvirker smerteopplevelsen i negativ retning • • • • • • • tidligere ”negative” erfaringer obstipasjon kvalme, brekninger åndenød - dyspnoe immobilitet anemi/andre symptomer på sykdom behandling, eksempelvis cellegift Faktorer som påvirker smerteopplevelsen i positiv retning • • • • • • • • snakke om smertene opplysning/informasjon medansvar søvn/hvile ”godt” sengeleie berøring/massasje fysioterapi ergoterapi Faktorer som påvirker smerteopplevelsen i positiv retning • • • • • • • meningsfulle aktiviteter forståelse/, medfølelse tillit oppmuntring håp nærhet til familie og venner medikamentell smertelindrende behandling Smertelindring innebærer at du har ”grepet” • • • • • • • • Faglig kompetanse og engasjement Trygghet på seg selv, faglig og menneskelig Menneskelig innsikt og engasjement Intuisjon, dvs. taus kunnskap ervervet gjennom praksis Evne og vilje til å kommunisere Tid Vennlighet, sjenerøsitet, karisma og humor Kontinuitet – at pasient og pårørende forholder seg til færrest mulig leger og pleier (P. Hjort, 2003) Ved god smertelindring kan en oppleve livskvalitet og velvære