Forvaltningsplanen for moskus
1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 2 Utbredelse Rein Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ble forvaltningsmyndighet i 1992. I 1996 ble den første forvaltningsplanen vedtatt. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 4 Kjerneområde og streifområde for perioden 1996-2005 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 5 Forvaltning av moskus på Dovrefjell I 2006 ble dagens forvaltningsplan vedtatt. Forberedende arbeid til revisjon av dagens plan er i gang. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 6 Moskus – en del av norsk fauna Moskusen var en del av den norske faunaen for 30 000 – 100 000 år siden. I dag finnes moskus i opprinnelige bestander i Nord-Amerika og Grønland. I dag er moskus å anse som en introdusert art i Norge. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 7 Moskus som introdusert art – Forholdet til konvensjonen om biologisk mangfold Moskusen har tilhold i deler av Snøhetta Villreinområde og med Norges internasjonale ansvar for å ivareta vill fjellrein i Europa er det viktig at moskusen ikke truer villreinen. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 8 Moskus som introdusert art – Forholdet til konvensjonen om biologisk mangfold Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 9 Ekstremt stasjonær vinterstid. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 10 Minimumstellinger villrein; januar–mars 1974-2011 Bruker større arealer. Hovedtyngden av flokkobservasjonene er gjort i den sentrale og østlige delen av østområdet, og tilsvarende i vestområdet. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 11 Moskus som introdusert art – Forholdet til konvensjonen om biologisk mangfold Moskus og rein har eksistert sammen i mange tusen år og har utviklet ulike fysiologiske, atferdsmessige tilpasninger til det arktiske miljøet. Moskusen har en fysiologi som er tilpasset å nyttiggjøre fiberrikt fôr som gras, mens reinen er mer tilpasset fôr som lav. Disse økologiske tilpasningene har resultert i at det generelt er lite konkurranse om beiteressurser mellom moskus og villrein. 60 års erfaring med moskus på Dovre tilsier at arten ikke utgjør en trussel mot økosystemer eller andre arter og deres leveområder. Dette gjelder både ved konkurranse med andre deler av faunaen, og ved en eventuell smitteoverføring av sykdommer, virus etc. Norges forpliktelser etter konvensjonen om biologisk mangfold når det gjelder introduserte arter, vurderes derfor å ikke være til hinder for å beholde den tidligere etablerte stammen av moskus på Dovrefjell. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 12 Målsetting for forvaltning av moskusbestanden Det er et mål å beholde den etablerte stammen av viltlevende moskus på Dovrefjell. I forvaltningen skal det tilstrebes at moskusstammen ikke truer den naturlige variasjonen i økosystemet og at konfliktnivået mellom moskus og mennesker holdes på et lavt nivå. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 13 Delmål: Moskusstammen skal få utvikle seg mest mulig naturlig innenfor et definert kjerneområde (det er ikke fastsatt noe bestandsmål, tilstrebe lavt konfliktnivå, og samsvar mellom beiteressurser og antall dyr). Moskusen skal ikke etablere seg på helårsbasis utenfor det definerte kjerneområdet. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 14 Kjerneområdet: Kjerneområdet er på 340 km2: Oppdal kommune 174 km2 Dovre kommune 147 km2 Lesja kommune 19 km2 Det forrige kjerneområdet var på 169 km2 og lå i helhet innenfor Oppdal kommune Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 15 Bestandens størrelse Erfaringene fra ca 1950 og frem til i dag tyder på at arealbruken til moskusen på Dovrefjell er et resultat av det økologiske prinsippet ”ideell fri fordeling”. Med økning i bestandsstørrelsen har moskusen etter hvert utvidet arealene den benytter. Denne utvidelsen har skjedd i sør-sørvestlig retning inn i Hjerkinn skytefelt. Økologiske og sosiale faktorer, som konkurranse om føde og partnere, er trolig bakenforliggende årsaker til den økte arealbruken. Så lenge moskusen fritt kan velge ønsket leveområde tilsier erfaringen at den selv regulerer tettheten ut fra områdets egnethet, før områdets bæreevne blir redusert. I denne sammenheng er det imidlertid viktig å ha i minne at grensen for kjerneområdet kun er administrativ og ikke grense for hva som er et egnet leveområde (habitat) for moskusen. Når økologiske og eller sosiale faktorer nærmer seg en grense for hva som er bæreevnen for området vil noen dyr (overskuddsdyr) søke å finne mer egnede leveområder utenfor kjerneområdet for å slå seg ned der. Når dyr etablerer seg i egnede leveområder utenfor kjerneområdet vil imidlertid forvaltningsmyndigheten fjerne disse. Denne tilnærmingsmåten med hovedsakelig fjerning av dyr i randsonene gir oss også muligheten til å opprettholde en mest mulig naturlig struktur i bestanden i kjerneområdet. Dette gir en mest mulig naturlig bestandsstruktur, samt at forvaltningen ikke er for ressurskrevende. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 16 Bestandens størrelse Små isolerte bestander kan bli rammet av hendelser som påvirker bestandsveksten negativt. Tilfeldige hendelser og innavl er viktige faktorer. Historien har vist at små bestander kan dø ut, til tross for at de i perioder har hatt positiv bestandsutvikling. Moskusen på Dovrefjell er å anse som en liten bestand. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 17 Bestandens størrelse – og hendelser Erfaring fra Dovrefjell: 1978: 12 moskus drept av lyn – 24 % av stammen. 2004: 16 moskus rammet av munnskurv – 9 % av stammen. 2006: ca 50-60 moskus døde av lungebetennelse – ca 30 % av stammen. 2012: ca 150 moskus i avgang rammet lungebetennelse mm. ca 40 % av dyrene døde. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 18 Bestandens størrelse – og hendelser Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 19 Utvikling i minimum antalldyr dyr og og spesielle bestandsreduserende hendelserhendelser Utvikling i minimum antall spesielle bestandsreduserende 400 2012: ca 150 moskus i avgang rammet lungebetennelse mm. - ca 40 % av dyrene døde. 2006: ca 50-60 moskus rammet av lungebetennelse – ca 30 % av dyrene døde. 350 300 283 2004: 16 moskus rammet av munnskurv – 9 % av dyrene. 250 279 240 226 213 206 201 200 1978: 12 moskus drept av lyn – 24 % av dyrene. 150 170 170 2004 2005 190 190 2007 2008 135 124 112 95 100 62 50 50 32 20 20 1950 1960 0 Folk og samfunn Barnehage og opplæring 1970 1980 1990 2000 Barn og foreldre 2001 2002 2003 Helse og omsorg Miljø og klima 2006 2009 Landbruk, mat og reindrift 2010 2011 Kommunal styring 2012 2013 Plan og bygg 2014 2015 Samfunnssikkerhet og beredskap 20 Bestandens størrelse Hvor liten bestandsstørrelse kan vi ha, men samtidig sikre oss at den er levedyktig? Forskere sa i 2003 følgende: Dersom moskusen med 99 % sannsynlighet skal overleve i 40 generasjoner er det antatt at bestanden må være minimum 399 voksne individer. Bestanden på Dovre er fra få individer og har smal genetisk diversitet. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 21 Bestandens størrelse Forvaltningen er et kompromiss Med utgangspunkt i mål om å • ha en levedyktig bestand • ivareta beiteressursene • minimere konflikter mellom mennesker og moskus • minimere konflikter mellom villrein og moskus gjennom et avgrenset område MÅ størrelsen på stammen være et KOMPROMISS mellom ulike målsettinger. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 22 Bestandens størrelse • Vi vet at produksjonen av kalver er god • Vi vet at beitene er ganske gode • Vi vet at tettheten er normal • Vi vet at fordelingen mellom hanner og hunner er normal • Og vi vet at dødeligheten er svært stor……… Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 23 Særlig aktuelle tiltak • • • • • • Bestandsregistrering Bestandsregulering Moskus som representerer fare for folks sikkerhet Jaging av moskus Håndtering av fallvilt Informasjon om moskus Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 24 Spørsmål – kommentarer - synspunkter? Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 25 Takk for oppmerksomheten Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap 26 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
© Copyright 2024