U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for alders – og sykehjemsmedisin uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Tema • Smertevurdering og -behandling: Hvorfor er det så vanskelig? • Forekomsten av demens og smerte • MOBID-2 smerteskala • Smerte og atferdsproblemer • Trinnvis plan for smertebehandling uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Smertevurdering og -behandling: Hvorfor er det så vanskelig? • Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning • Proxy tester • Akutt vs. kronisk smerte (>90%) • Pain avoidance effect • Smerte i muskel- og skjelettsystemet vs. indre organer • Smertenettverk i hjernen kan rammes av demensutviklingen • Smerteatferd kan ligne på demensatferd uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Demens - klassifikasjon 1. Degenerative hjernesykdommer (50%) – – – – Alzheimers Type (AD), tidlig eller sen start Frontotemporallappsdemens Demens med Lewylegemer M. Parkinson, Chorea Huntington 2. Vaskulær demens (VaD) (40%) – Apopleksia cerebri, TIA, hjerteinfarkt – Småkarsykdom – Kombinasjon ADVaD (hyppigst på sykehjem) 3. Sekundær demens (10%) – Tumor, traume, vitaminmangel, infeksjon uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Smerte hos sykehjemspasienter med demens Pasienter på sykehjem lider av vedvarende, underdiagnostisert og mangelfullt behandlet smerte (AGS-Panel 1998; Weiner 1999; Frampton 2003). 83% av sykehjemspasientene opplever regelmessig smerte som fører til inaktivitet, depresjon og redusert livskvalitet (Ferrell 1995). Pasienter uten kognitiv svikt får 3 ganger mer analgetika enn pasienter med demens (CohenMansfield 2002). uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Definisjon av smerte En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse forbundet med aktuell eller mulig vevsødeleggelse eller beskrevet som dette. Smerte er alltid subjektiv (www.iasp-pain.org). Smerte kan formidles til andre enten ved hjelp av selvrapportering dersom dette er mulig, eller gjennom forskjellige former for smerterelatert atferd (Kaasalainen 2007). uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Smerte varighet • Akutt smerte Smertene avtar når årsaken leges Smertene har kort varighet, mindre enn tre måneder (McCaffery 2005). • Langvarig smerte Smerte som har vart mer enn 3-6 måneder, eller at den fortsetter etter at en normal tilhelingsprosess er avsluttet etter skade eller operasjon (Statens legemiddelverket, «Terapianbefaling» 2002). uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Inndeling av smertetyper • Nociseptiv smerte – Somatisk smerte – Visceral smerte • Nevropatisk smerte • Smerte av uklar årsak (idiopatisk) • HUSK: smerte er alltid en kombinasjon av fysiske, psykiske, åndelige og sosiale aspekter! uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Nociseptiv somatisk smerte Oppstår i skjelett, hud og bindevev (Moroz a 2008) • • • • Lett å lokalisere Skarpt avgrenset Murrende Stikkende uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Nociseptiv visceral smerte Smerte fra indre organer (Norsk legemiddelhåndbok, 2009) • • • • • • Inntrer mer langsomt Diffus Verkende Murrende Vanskelig å lokalisere Ofte med smerte referert til kroppens overflate uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Nevropatisk smerte Smerte oppstått ved skade eller dysfunksjon av nervevev (Jørum E, 2009) • • • • • • Perifer og sentral nevropatisk smerte Spontan (uavhengig av stimulus) Vedvarende Anfallsvis (lynsmerter) Verkende, brennende, sviende, skjærende Provosert smerte uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin What do we know? 60-80 % av sykehjemspasienter har smerte (Husebø 2009; Achterberg 2012) >70 % av sykehjemspasienter har atferdsproblemer (Selbæk 2007) Provoserer atferdsproblemer : Agitasjon, aggresjon, uro, vandring, klaging, depresjon, apati, søvnproblemer, spiseforstyrrelser (Husebo 2011; Husebo 2014) uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin I. Verbal smerteuttrykk Verbalt smerteuttrykk og smertelyder må registreres • Lyder eller ord: “Au”, “det gjør vondt”, stønning, roping, klaging Vær oppmerksom på: • Afasi, fremmed språk Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin II. Ansiktsuttrykk •Rynker på pannen •Lukker øynene •Presser munnen Vær oppmerksom på: • Hud, rynker, gebiss, parese, Parkinsons sykdom • Kronisk – akutt smerte • Angst Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin III. Avverge reaksjoner Kroppsspråk •Stivner, holder pusten •Avverger •Beskytter seg •Uro, agitasjon, aggresjon, apati •Vandring, søvn, appetitt Vær oppmerksom på: • Immobilitet (parese) • Kontraktur, Parkinsons sykdom • Manglende evne til å forvente smerte Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Pleiepersonalet • Tettest kontakt med pasient under morgenstell - eksperter • Observasjon er avhengig av opplæring og oppmerksomhet • Tilvenningseffekt? Selvbeskyttelse? Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Referanser • • • • • • • Husebo BS, Strand LI, Moe-Nilssen R et al. Mobilization-Observation-Behaviour-Intensity-Dementia (MOBID) Pain Scale: A Nurse-Administered Pain Assessment Tool for Use in Dementia. J Pain Sympt Manage 2007;34(1):67-80. Corbett A, Husebo B, Malcangio M et al. Assessment and treatment of pain in people with dementia. Nat. Rev. Neurol. 8, 264–274(2012). Husebo BS, Strand LI, Moe-Nilssen R et al. Who suffers most? Dementia and Pain in Nursing Home Patients. J Am Med Dir Assoc 2008;9:427-433. Husebo B, Ballard C, Cohen-Mansfi eld J et al. The Response of Agitated Behavior to Pain Management in Persons with Dementia. Am J Geriatr Psychiatry 2013;article in press. Husebo BS. Smerteevaluering ved demens. Tidsskr Nor Laegeforen 2009;129:1996-8. Husebo BS, Strand LI, Moe-Nilssen R et al. Pain in older persons with severe dementia. Psychometric properties of the MOBID-2 Pain Scale in a clinical setting. Scand J Caring Sci 2010;24(2):380-391. Husebo BS, Ballard C, Sandvik R et al. Effi cacy of treating pain to reduce behavioural disturbances in residents of nursing homes with dementia: cluster randomised clinical trial. BMJ 2011;343:d4065 doi:10.1136/bmj.d4065. uib.no U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for global helse og samfunnsmedisin MOBID-2 smerteskala Vurdering av smerte hos pasienter med demens uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin MOBID-2 smerteskala Mobilization Observation Behaviour Intensity Dementia uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin MOBID-2 smerteskala • Pasienter med moderat og alvorlig demens er ikke lenger i stand til egen- rapportering av smerte. • Pasienter er avhengig av at pleiepersonale og andre har evne til å tolke verbale og ikke-verbale tegn som uttrykk for smerte. • MOBID-2 er tilpasset pasientens hverdag i sykehjem med vekt på personalets observasjon av atferd som kan være relatert til smerte i: Muskulatur, ledd og skjelett (MOBID-2 del 1) Indre organer, hode og hud (MOBID-2 del 2) uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Generelt • Observer pasienten FØR du starter mobilisering • Forklar pasienten hva du vil gjøre • Hjelp pasienten, og gjennomfør bevegelsene med forsiktighet • Stopp bevegelsen om du observerer smerteatferd • Fyll ut skjemaet umiddelbart etter hver bevegelse Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin MOBID-2 Del 1 Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin MOBID-2 Del 1 Aktiv mobilisering Pleiepersonalet som kjenner pasienten registrerer hennes smerteatferd under 5 standardiserte aktive mobiliseringer hvor pasienten ledes til å: 1. 2. 3. 4. 5. Åpne og lukke begge hender – hver for seg Strekke og senke armene mot hodet – hver for seg Bøye og strekke ankler, knær og hofte – hver for seg Snu seg i sengen til høyre og venstre side (husk sengehest!) Sette seg opp på sengekanten STOPP mobiliseringen dersom du observerer atferd forbundet med smerte! Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Smerteatferd Vurder fortløpende pasientens respons i forhold til observert smerteatferd. Etter hver fullført bevegelse krysses det av for følgende observasjoner: Lyder («Au!» stønner, ynker seg, gisper, skriker) Ansiktsuttrykk (lager grimaser, rynker pannen, strammer munnen, lukker øynene) Avvergereaksjon (stivner, beskytter seg, skyver fra seg, holder pusten, krymper seg) Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Smerteintensitet • Smerteatferd under mobilisering tolkes deretter som smerteintensitet på en 0–10 punkts skala En skåring på 0 betyr ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin MOBID-2 Del 2 Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin MOBID-2 Del 2 • Inkluder observasjoner fra den siste uken i vurderingen • Vær oppmerksom på pasientens atferd som kan være relatert til smerte fra indre organer, hode og hud • Sett kryss på kroppsskissen for å lokalisere observert smerteatferd • Observert smerteatferd blir tolket til smerteintensitet 6. Hode, munn og hals 7. 6. Hode, Bryst,munn lungeog oghals hjerte hjerte 8. 7. Bryst, Øvre lunge del avog mage 8. Øvre del av mage 9. 9. Bekken, Bekken,nedre nedredel delav avmage mage 10. 10. Hud, infeksjon, sår Hud, infeksjon, sår Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Helhetlig vurdering av smertetilstand Gi deretter en helhetlig vurdering av pasientens smerteintensitet på en skala fra 0-10 basert på alle observasjoner Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin Når bør MOBID-2 brukes? • • • • Ved mistanke om akutt eller langvarig smerte - minst 2 ganger i året Ved atferdsproblemer: agitasjon, aggresjon, depresjon 2-4 dager etter oppstart av smerte behandling Ved endring av smertemedikasjon HUSK! Unngå at en pasient blir stående unødig lenge på Medikamenter hun ikke har behov for Vurderinger bør gjøres regelmessig, feks. hver 8-12 uke Referanse: For fullstendig referanseliste se oversiktsbilde uib.no
© Copyright 2024