1. No category

Metodisk tilnærming til KU på
ulike plannivå
Martin Lund-Iversen
Norsk institutt for by- og
regionforskning (NIBR)
Temaavgrensninger
• Overordnet plan – relasjonen til detaljplan
• Hovedfokus: Behandlingen av utredningsområdene –
som går igjen mellom plannivåene
• Formål her: Ta opp til drøftning noen grunntanker
om metode- og datavalgene
• Hvordan det kan/bør gjøres (normativ teori)
• Formål: å ta de første skrittene mot en verktøykasse
spesielt tilpasset det for overordnet plan
Hvor mange utredningsnivået skal man
ta i betraktning i PBL?
Regional plan
Kommuneplanens arealdel
Kommunedelplan
______________________
Overordnet
plan
Tiltak
Område reguleringsplan
Detaljreguleringsplan
Detaljplan
Faglig utgangspunkt
• Lite forskningsbasert kunnskap om hvilke
vurderinger praktikerne gjør seg
• Fremvekst av normativ teori internasjonalt
• Stort veiledningsbehov uttrykt fra
kommunene (Strand 2006)
Plannivåforskjeller i KU-forskriften
-tilpasning av KU-arbeid
• KU tilpasset plannivået, § 9, 1. ledd
• Forhold som er tilfredsstillende utredet i
overordnet plan skal ikke utredes på nytt, § 9,
6. ledd
• KU-plikt unntak for reguleringsplaner på
bakgrunn av utredning av tiltaket i planen på
overordnet nivå, §§ 2, 2. ledd og 3, 2. ledd
Betydningen av forskriften for
tilpasningen til plannivå
• ”Tilpasning” til plannivå og det å ikke gjenta
”forhold” legger tydelig opp til en
arbeidsdeling som også berører en fordeling
under hvert enkelt utredningsområde
• Hjelp mellom nivåene
– Hvordan bruke funn eller vinklinger fra ett nivå inn
i utredningene for det andre nivået?
Problemstillinger
• Kan vi utvikle faglige tanker om hvordan en
arbeidsdeling og hjelp mellom nivåene arter
seg?
• Hvilke ambisjoner bør legges på KU-arbeidet
på det overordnede plannivået?
– hvilket kunnskapsgrunnlag er det rimelig å
forlange sett ut fra kostnadene ved fremskaffing
av kunnskapen, sakens karakter og mulige
konsekvenser?
To dimensjoner på metoderedskapene for KU på
overordnet plan
For ett utredningsområde
Spesielt rettet
mot overordnet
plannivå
Felles for (de to)
plannivåene
Spesielt rettet mot
detaljplan/tiltak
1. Mest operasjonelle
og enklest i bruk.
Lengst i å ivareta de
spesille behovene
2. Sjekklistetilnærming (i
regleverk eller
veiledning)
På tvers av
utredningsområder
3. Kriterier på hva
som kjennetegner
overordnet nivå.
Mye spennende
her.
4. De allmenne KUprinsippene – alltid
relevante, men gir ikke
retninger verken for
plannivået eller for
sektorfagfeltet
Ett utredningsområde og spesielt for
overordnet KU
• Mest operasjonelt og enklest i bruk
• Kan være svært mye
– NINA/NGUs modellering av marine naturtyper
– Potensiale for funn, prognoser over og
vurderinger av ”strategiske” kulturminner
– Strategisk støykartlegging, jf kap. 5 i f-loven
På tvers av utredningsområderspesielle for overordnet KU
• Kriteriene fra litteraturen på hva som skiller (Therivel 2005)
–
–
–
–
Spenner over detaljene, store grupper av data
Detaljerte data som representative eksempler på overordnet nivå
Temaene er store kategorier av konsekvenser
Målsetninger som spesifiserer ønsket utviklingsretning og indikatorer
for dette
• Andre kriterier for overordnet plan:
– Mindre spesifikk, mer indikerende, mer bredspektret, lav intensiv, de
viktigste forholdene, mer åpen i forhold til mulighetsmangfoldet
• Sårbarhet
• Kumulative teknikker
• I praksis en form for kriterium for behandlingen av
utredningsområder – ikke en utredningsmetode som sådan
Ett utredningsområde og felles for (de
to) nivåene
• Sjekkliste: en påminning om at en vurdering
bør/skal gjøres om behandlingen av det
aktuelle utredingsområdet
På tvers av utredningsområder - felles
for nivåene
• KU-metoder og -prinsipper på sitt mest
allment formulerte
– Alternativer, indikatorer, avbøtende tiltak, ta
hensyn til KU i utforming og beslutning,
sammenfattende redegjørelse, avgrense
geografiske områder, ikke-teknisk sammendrag,
nærmere undersøkelser og overvåkning,
redegjørelse for faglighet og data
Valg av data og plannivåene
• Forskjellige problemstillinger tilsier ulike data
• Sammenfall i problemstillinger tilsier like data
• Selv om data er ulike på plannivåene kan de
spille en rolle overfor det andre nivået
Dynamiske datarelasjoner mellom nivåene
Data som er
egnet i KU for
overordnet
plan
Retningsdata
Utvalgsdata
Sammentrukne
data
Data som er
egnet i KU for
detaljplan og
tiltak
Utvalgsdata
• Brukes på nytt i tiltaks-KU
– Utgangspunkt: mange av de samme
problemstillingene vil gå igjen, helt eller delvis
med det samme presisjonsbehovet.
– Samme data anvendes ”så langt de rekker”
• Nye data samles inn for å supplere disse, når
problemstillingene i tiltaks-KU utvides/endres fra de
som ble behandlet i strategisk av dette
Hvilke data er utvalgsdataene?
• Viktige forhold
– verdi
– sårbarhet
• Oversiktsbilde ved hjelp av et utvalg
– Representativitet
• Tilgjengelighet
– man tar det man har selv om det ikke passer best
til hvordan det burde vært fokusert
Retningsdata
• Teori: KU på strategisk nivå vil gjerne gi mer av
et ”oversiktsbilde”, noe som kan være et
utgangspunkt for å undersøke detaljerte
forhold (på lavere plannivå)
• Hvilke kan det være?
– NINA/NGUs modellering av marine naturtyper
– Potensiale for funn, prognoser over og
vurderinger av ”strategiske” kulturminner
– Strategisk støykartlegging, jf kap. 5 i f-loven
Sammentrukne data
• En forenkling av et sammensatte/detaljert
datasett med sikte på å skape mer av et
oversiktsbilde
• Hvilke kan det være?
– Et hvilket som helst datasett som fagfolk har
knyttet en slik metode til
Hensikten med denne
datastrukureringen
• Dersom man i arbeidet med å velge data i
strategisk KU kan være oppmerksom på de
dataenes nytte i tiltaks-KU, så vil man kunne
oppnå økt tilpasning og gjenbruk i arbeidet
med konsekvensutredninger på de ulike
nivåene i beslutningshierarkiet samlet.
Fagfeltene i KU
• Dristig påstand: alle disse har måter å se en
oversikt, et grovere bilde, på
• Vi trenger å skape møter mellom de
fagfolkene som kan si noe om dette og de som
kan si noe om behovene i planleggingen trekke substansen ut av disse møtene og
formidle den til alle
Kunnskap om de avveiningene som
gjøres i kommunene for KU på
overordnet plannivå
•
•
•
•
Hvordan gjøre det kostnadseffektivt?
Hvordan skape et oversiktsbilde?
Hva er godt nok?
Hva kan gjenstå til senere plannivå?