Om en mulig overdragelse av virksomheten ved
Sak 15_15 Vedlegg 3 Om en mulig overdragelse av virksomheten ved NIBR og SIFO til HiOA Høringsdokument 16. april 2015 Innholdsfortegnelse 1 2 3 4 5 6 Innledning ............................................................................................................................ 5 1.1 Historikk ........................................................................................................................ 5 1.2 Organisering av dokumentet ........................................................................................ 5 Organisering av arbeidet ...................................................................................................... 7 2.1 Tidsplan, framdrift og exitpunkter ................................................................................ 7 2.2 Grupper og aktiviteter i utredningen ............................................................................ 8 2.3 Samarbeidet med tjenestemannsorganisasjonene .................................................... 10 2.4 Kontakten med departementene og Norges forskningsråd ....................................... 10 Kontekst for utredningsarbeidet........................................................................................ 12 3.1 Bakgrunn for instituttenes initiativ høsten 2014 ........................................................ 12 3.2 Utviklingen i UH-og instituttsektorene ....................................................................... 12 3.3 Regjeringens ønske om konsolidering i sektorene ..................................................... 13 3.4 HiOAs mål og strategi.................................................................................................. 14 3.5 HiOAs utvikling i lys av strukturendringene i sektoren ............................................... 15 3.6 Erfaringene fra etableringen av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) .. 16 Vurderinger av forslaget .................................................................................................... 19 4.1 Overordnet spørsmål og argumenter ......................................................................... 19 4.2 Partenes evne til å levere på sine samfunnsoppdrag ................................................. 20 4.3 Framtredende effekter ............................................................................................... 22 Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) .............................................................. 25 5.1 NIBRs virksomhet og organisering .............................................................................. 25 5.2 HR-området ................................................................................................................. 26 5.3 NIBRs økonomi ............................................................................................................ 31 5.4 NIBRs faglige profil ...................................................................................................... 34 5.5 Faglige synergier og utviklingsmuligheter – utvalgte områder .................................. 36 5.6 Koplingsmuligheter til HiOAs FoU-virksomhet ........................................................... 43 5.7 Koplingsmuligheter til HiOAs utdanningsprogrammer............................................... 46 5.8 Koplingsmuligheter til HiOAs ph.d.-programmer ....................................................... 47 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) .................................................................... 49 6.1 SIFOs virksomhet og organisering............................................................................... 49 6.2 HR-området ................................................................................................................. 49 7 6.3 Økonomi ...................................................................................................................... 52 6.4 SIFOs synlighet og formidling...................................................................................... 56 6.5 SIFOs faglige profil....................................................................................................... 56 6.6 Faglige synergier og utviklingsmuligheter – utvalgte områder .................................. 61 6.7 Koplingsmuligheter til HiOAs FoU-virksomhet ........................................................... 65 6.8 Koplingsmuligheter til HiOAs utdanningsvirksomhet ................................................. 69 6.9 Koplingsmuligheter til HiOAs ph.d.-programmer ....................................................... 70 Grunnlag for virksomhetsoverdragelsene ......................................................................... 72 7.1 Forutsetninger............................................................................................................. 72 7.2 Vurderinger ................................................................................................................. 73 7.3 Arbeidet på noen administrative områder ................................................................. 76 7.4 Organisering av oppdragsvirksomheten i HiOA .......................................................... 79 7.5 Implementeringsarbeidet ........................................................................................... 83 1 Liste over tabeller Tabell 1 Sammensetningen av arbeidsgruppene. Gruppelederne er markert med stjerne (*). .......................................................................................................................................... 10 Tabell 2 NIBR: Fordeling på stillingskategorier (kilde for 2013-tallene: NIBR 2014, kilde for 2015-tallene: PwC 2015 ) ................................................................................................. 27 Tabell 3 NIBR: Andel med førstekompetanse og med doktorgrad, 2013 og 2015 (kilde: NIBR 2014)................................................................................................................................. 27 Tabell 4 NIBR: Fordeling av utdanningskategorier 2013 (kilde: NIBR 2014) ........................... 27 Tabell 5 NIBR: Fordeling av forskerårsverk per avdeling (kilde: NIBR 2014) .......................... 28 Tabell 6 NIBR: Administrative stillinger (kilde: NIBR 2014) .................................................... 29 Tabell 7 NIBR: Oversiktsregnskap, 2012-2013 (kilde: NIBR 2014) .......................................... 32 Tabell 8 NIBR: Publikasjonsstatistikk (kilde:NIBR). .................................................................. 35 Tabell 9 NIBR: Koplingsmuligheter til HiOAs studieprogrammer............................................ 47 Tabell 10 SIFO: Oversiktsregnskap 2012, 2013 og 2014 (Kilde: SIFO)..................................... 53 Tabell 11 SIFO: Spesifikasjon av driftsinntekter 2012 og 2013 (Kilde: SIFO) .......................... 53 Tabell 12 SIFO: Publikasjonstall, 2010-2014. .......................................................................... 57 Tabell 13 SIFO: Delvis overlappende tematiske områder med NOVA og AFI ......................... 69 Tabell 14 HiOAs utdanninger sett i forhold til SIFOs kompetanse .......................................... 70 Tabell 15 Senter for oppdragsforskning: Personellsammensetning ....................................... 81 2 Liste over figurer Figur 1 UH-sektoren i 2016 sortert etter antall studenter (i 1000). Fusjonerte institusjoner markert med stjerne (*). .................................................................................................. 15 Figur 2 NIBR: Organisasjonskart ............................................................................................... 26 Figur 3 NIBR: Fordeling av stillingskategorier (kilde: PwC 2015) ............................................. 26 Figur 4 NIBR: Årsverk fordelt på avdelinger, 2013 (kilde: NIBR 2014) .................................... 28 Figur 5 NIBR: Aldersfordeling 2015, alle ansatte (kilde: PwC 2015) ........................................ 30 Figur 6 NIBR: Aldersfordeling per avdeling 2014 (kilde: NIBR 2014) ....................................... 30 Figur 7 NIBR: Turnover i antall personer (kilde: PwC 2015) ..................................................... 31 Figur 8 NIBR: Dekomponering av inntekter, 2014 (Kilde PwC, 2015) ...................................... 33 Figur 9 NIBR: Fordeling av timeinntekter 2014 (Oppdrags- og basisfinansiering) (Kilde PwC, 2015)................................................................................................................................. 33 Figur 10 NIBR: Fordeling av timekostnader 2013 (Forvaltning, NFR, SIP, grunnbevilgning) (Kilde NIBR, 2014)............................................................................................................. 34 Figur 11 SIFO: Organisasjonskart ............................................................................................. 49 Figur 12 SIFO: Fordeling av stillingskategorier (kilde: PwC 2015) ............................................ 50 Figur 13 SIFO: Aldersfordeling, alle ansatte (kilde: PwC 2015) ................................................ 50 Figur 13 SIFO: Aldersfordeling, alle ansatte (kilde: PwC 2015) ................................................ 51 Figur 14 SIFO: Ansiennitet (kilde: PwC 2015) ........................................................................... 51 Figur 15 SIFO: Turnover i antall personer (kilde: PwC 2015) ................................................... 52 Figur 16 SIFO: Dekomponering av inntekter (Kilde PwC, 2015)............................................... 54 Figur 17 SIFO: Dekomponering av eksterne inntekter (Kilde PwC, 2015) ............................... 54 Figur 18 SIFO: Timeforbruk versus finansiering. Fordeling av timekostnader 2014 (Kilde PwC, 2015)................................................................................................................................. 55 Figur 19 Fordelingen av stillingskategorier i de fire instituttene i et senter for oppdragsforskning............................................................................................................ 81 Figur 20 Fordelingen over stillingskategorier i de fire instituttene i et senter for oppdragsforskning............................................................................................................ 82 Figur 21 Stillinger i et senter for oppdragsforskning ............................................................... 82 3 4 1 Innledning 1.1 Historikk Høsten 2014 innledet Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sonderingssamtaler med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) for å vurdere grunnlaget for en formell utredning av overdragelse av NIBR og SIFOs virksomhet til HiOA. I januar 2015 hadde HiOAs ledelse og styrene ved henholdsvis NIBR og SIFO gitt klarsignal for å gå videre med en formell utredning. HiOAs styre ble informert om arbeidet i møtene hhv. 10. februar og 10. mars. Arbeidet ble deretter organisert som et prosjekt, forankret hos Seksjon for FoU, HiOA. En tidsplan for arbeidet ble etter kort tid utviklet med sikte på å kunne legge fram et grunnlag for styrebehandling i juni 2015, slik at styrene ved NIBR, SIFO og HiOA da kan vurdere tilslutning til virksomhetsoverdragelse, for ett, begge eller ingen av de to forskningsinstituttene. Viktige deler av grunnlaget for styrebehandlingen i juni vil bestå av dette høringsdokumentet og tilbakemeldingene fra høringen, samt PwCs rapport om operasjonell og finansiell risiko. 1.2 Organisering av dokumentet Dokumentets kapittel 2 gir en beskrivelse av hvordan arbeidet med utredningene er organisert. I kapittel 3 beskrives bakgrunnen for at spørsmålet om virksomhetsoverdragelse i det hele tatt har kommet opp, inkludert utviklingen i UH- og instituttsektorene, regjeringens ønske om konsolideringer i disse sektorene og HiOAs utvikling og universitetsambisjoner. I tillegg beskrives noen ytterligere grunner til at HiOA har gått inn i en utredningsprosess, inkludert at HiOA i dag har gjort erfaringer fra fjorårets virksomhetsoverdragelser av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) til HiOA, som Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA). Dessuten har HiOA i brevs form til KD 2. november 2014 meldt at ytterligere instituttovertakelser kunne bli vurdert. (HiOAs brev til KD i forbindelse med strukturarbeidet for sektoren.) Kapittel 4 inneholder en oversikt over argumenter for og imot å gjennomføre disse virksomhetsoverdragelsene. For å svare på det overordnede spørsmålet om en overdragelse av NIBR og SIFOs virksomheter til HiOA kan bidra til å styrke partenes løsning av sine samfunnsoppdrag, må man ha en god forståelse av partenes kompetanse og kapasitet innen forskning, utdanning og formidling. Man må også forstå partenes relevans for samfunnet, og i hvilken grad partenes arbeid når fram til målgruppene og har effekt på samfunnet. For HiOA er spørsmålet med andre ord hvilken kvalitet instituttenes ansatte og deres organisasjon har, målt langs en rekke dimensjoner, inkludert deres evne til å levere med høy kvalitet på både kortsiktige og 5 langsiktige prosjekter, til å etablere konsortier, til å skaffe prosjekter, til å formidle kunnskap, og til å samarbeide med fagpersoner i akademiske institusjoner som HiOA. Disse forholdene er tatt opp i de to etterfølgende kapitlene, kapittel 5 og 6, for NIBR og SIFO, henholdsvis. Beskrivelsen i kapittel 5 av NIBR inneholder bl.a. personalstatistikk, økonomi, omtale av akkvisisjonsevne og faglig profil, til beskrivelser av synergimulighetene som en overføring av NIBRs virksomhet til HiOA kan gi, etterfulgt av tilkoblingspunktene til HiOAs forskning, studieprogrammer og ph.d.-programmer. Kapittel 6 beskriver det samme for SIFO. Kapittel 7 gjennomgår ulike risikomomenter, beskriver hvilket grunnlag overdragelsene må basere seg på og hvilke forutsetninger som må være på plass. Høringsdokumentet er blitt omfattende. Det har vært nødvendig for at høringsinstansene skal få et bredest mulig inntrykk av de to instituttene og et grunnlag for å vurdere hvor interessante de er for HiOA. Dokumentet er forfattet med hjelp fra NIBR, SIFO, fakultetene, SPS og SVA. 6 2 Organisering av arbeidet 2.1 Tidsplan, framdrift og exitpunkter Tidsplanen for arbeidet er foreløpig lagt opp i fire faser: 1. Utredningsfase (til 15. april) 2. Høring og utforming av saksframlegg/tilråding til styrene (til ca. 1. juni) 3. Overgang til implementeringsfase (16.juni til 1.september) 4. Implementering (1.september til 31. desember) De to siste fasene forutsetter tilslutning fra de respektive styrene, fra aktuelle eierdepartementer og basisfinansierende departementer til et videre arbeid med virksomhetsoverdragelse. Tidsplanen er lagt ut fra flere hensyn: Både SIFO og NIBR er hver for seg i en prosess for omstrukturering, uavhengig av løsning med HiOA. Begge instituttene har derfor behov for at prosessen med HiOA ikke blir for langvarig, for å ha handlingsrom for andre alternative løsninger om nødvendig. De tre partene har etter dette blitt enige om å legge en plan fram mot styrebehandling av spørsmålet om virksomhetsoverdragelse til HiOA i juni 2015. Utredningsfasen avsluttes i tid med at dette høringsdokumentet legges fram ved HiOA. Høringsfristen er satt til 18. mai. Dokumentene til styrebehandling skal være klare rundt 1. juni. Høringsinstanser ved HiOA: Fakultet for helsefag (HF) Fakultet for lærerutdanning og internasjonalisering (LUI) Fakultet for samfunnsfag (SAM) Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) Senter for profesjonsstudier (SPS) Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) Tjenestemannsorganisasjonene Hovedverneombudet Studentparlamentet Eksterne interessenter, primært NIBR, SIFO, Forskningsrådet og de relevante departementene får kopier av dette høringsdokumentet, men er ikke høringsinstanser. Styremøte ved SIFO er berammet til 5. juni, ved NIBR til 11. juni1 og ved HiOA 16. juni. Om styrene slutter seg til et felles grunnlag og premisser for å gå videre mot en virksomhetsoverdragelse, for ett eller begge institutter, må berørte departementer involveres: Det 1 Det er mulig det blir skjøvet fram til rundt 5. juni 7 må sendes formell søknad om virksomhetsoverdragelse til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) for SIFOs vedkommende og til Kunnskapsdepartementet (KD) som HiOAs eierdepartement. NIBR er selveiende stiftelse, og vil måtte søke Stiftelsestilsynet om adgang til å oppløse stiftelsen. Klima- og miljødepartementet (KLD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) involveres som basisfinansierende departementer for NIBR. Forutsatt styrenes tilslutning, vil arbeidet gå over i en implementeringsfase fra juni av. HiOA får nytt styre og ny ledelse fra 1. august 2015. Det legges til grunn at det nye styret skal orienteres om arbeidet i sitt første møte 31. august - 1. september. Etter dette kan et eventuelt implementeringsarbeid begynne for fullt. Etter at formelle styrevedtak er gjort, kan felles søknad fremmes til KD om SAKS-midler til videre arbeid. I KDs melding «Konsentrasjon for kvalitet» (Meld. St.18 – 2014-2015), Strukturmeldingen, ble lagt fram 27. mars i år), omtales det at ytterligere omstruktureringsmidler vil bli tilgjengelige, men uten at noe mer er kjent om føringer her. Første mulige dato for iverksettelse av virksomhetsoverdragelse vil være fra 1. januar 2016. Prosessen har klare exitpunkter for HiOA. Det første exitpunktet er HiOAs styremøte i juni. Med tilslutning til videre prosess fra styret, må det arbeides videre med konkrete vilkår for selve virksomhetsoverdragelsen, forhold som må ha funnet en løsning før virksomhetsoverdragelse kan iverksettes. Dette vil gi nye exitpunkter om sentrale betingelser ikke er møtt, eller annen utvikling evt. skulle tilsi et slikt resultat. Se nærmere omtale i kapittel 7. 2.2 Grupper og aktiviteter i utredningen Utredningsarbeidet har en styringsgruppe bestående av instituttsjef Hilde Lorentzen, NIBR, direktør Sigrun Vågeng, SIFO og forskningsdirektør Morten Irgens, HiOA. Utredningsarbeidet er forankret i Seksjon for FoU ved HiOA. Forskningsdirektøren bestilte i februar en gjennomgang av operasjonell og finansielle risiko ved en virksomhetsoverdragelse fra høgskolens avtalepartner innenfor internrevisjon, PricewaterhouseCoopers (PwC). Foreløpig konklusjon fra denne gjennomgangen er å finne i dette dokumentet, se kap. 7. 2.1. I februar 2015 ble det på initiativ fra styringsgruppa etablert bilaterale arbeidsgrupper for faglig synergi og strategi, og for de tre administrative arbeidsområdene økonomi, HR og IT. Intensjonen med dette arbeidet var at gruppene raskt skulle kartlegge og gå inn i aktuelle problemstillinger på sitt område ut fra hva som ville bli utfordringene ved en virksomhetsoverdragelse med bakgrunn i HiOAs erfaringer fra AFI-NOVA-prosessen. Arbeidsgruppene utredet grunnlaget for virksomhetsoverdragelse på sitt område inn mot høringen. Grunnet NIBRs og SIFOs ønske om bilaterale prosesser der det var ønskelig eller nødvendig, foreslo HiOA å ha ledelsen av gruppene, noe instituttene sluttet seg til. 8 Arbeidsgruppe Deltakere fra NIBR Deltakere fra SIFO Deltakere fra HiOA Styringsgruppe Instituttsjef Hilde Lorentzen Direktør Sigrun Vågeng Forskningsdirektør Morten Irgens Økonomi NIBR Økonomi- og administrasjonssjef Lise Kvanvik Seksjonssjef Jan Marthiniussen * Seniorrådgiver Mona Leinum Saksbehandler Kathrine Gangnes Økonomi SIFO Økonomisjef Iver A. Breiby Prosjektcontroller Alexander Schøll HR NIBR Økonomi- og administrasjonssjef Lise Kvanvik Seniorrådgiver Live K. Pedersen * Saksbehandler Kathrine Gangnes Rådgiver Brita Bye HR SIFO IT NIBR IT SIFO 2 Seniorrådgiver Ragnhild F. Lien Økonomi- og administrasjonssjef Lise Kvanvik IKT-direktør Tommy Due-Løvaas * Seksjonssjef Christian Ramstad2 Seniorkonsulent IT Arvid Johansen Ramstad gikk inn i ledelsen av arbeidet etter at Due-Løvaas gikk ut i permisjon i midten av mars. 9 Arbeidsgruppe Deltakere fra NIBR Deltakere fra SIFO Fag NIBR Instituttsjef Hilde Lorentzen Instituttdirektør Arild Steen, AFI* Forskningssjef Trine Myrvold Forskningsdirektør Morten Irgens (på noen møter) Forskningssjef Geir Heierstad Senterleder Oddgeir Osland, SPS Kst. forskningssjef GuriMette Vestby Prodekan Trine B. Haugen, Fak. HF Styremedlem Dag Gjestland Fag SIFO Deltakere fra HiOA Prodekan Olav Eikeland, Fak. LUI Forskningssjef Eivind Jacobsen Prodekan Ivan Harsløf, Fak. SAM Forskningsleder Elling Borgeraas Forskningsleder Harald Throne-Holst Tabell 1 Sammensetningen av arbeidsgruppene. Gruppelederne er markert med stjerne (*). 2.3 Samarbeidet med tjenestemannsorganisasjonene NIBR, SIFO og HiOA har i den tidligste fasen av arbeidet hver for seg informert sine respektive tjenestemannsorganisasjonene om sonderingssamtalene. Første informasjonsmøte ved HiOA ble holdt med de hovedtillitsvalgte 16. desember 2014. Tilsvarende har ledelsen ved NIBR og SIFO holdt egne tjenestemannsorganisasjoner orientert om den påbegynte prosessen. Med overgang til den formelle utredningsfasen ble det lagt opp til felles møter med alle tjenestemannsorganisasjonene ved NIBR, SIFO og HiOA. Første felles møte ble holdt 6. mars 2015. Ytterligere to fellesmøter er planlagt i vårsemesteret – det første i forbindelse med at høringsprosessen begynner i siste del av april, det andre i forbindelse med at saksdokumenter til styrene utarbeides i slutten av mai. Om det blir tilslutning til videre arbeid i juni, må det i dialog med tjenestemannsorganisasjonene utarbeides en plan for god informasjon i implementeringsfasen. Da vil det også bli opprettet en partssammensatt gruppe for å inngå en konkret omstillingsavtale, etter mal for dette i staten. 2.4 Kontakten med departementene og Norges forskningsråd NIBR, SIFO og HiOA har hver for seg orientert aktuelle departementer om initiativet og framdrift i arbeidet. For SIFO gjelder dette Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), og for HiOA Kunnskapsdepartementet (KD). NIBR er selveiende stiftelse, men 10 har Klima- og miljødepartementet (KLD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som basisfinansierende departementer. HiOA har orientert KD om arbeidet ved brev 9. februar og 25. mars 2015, i tillegg til oppfølgende kontakt pr. telefon og i møter. Forskningsdirektør ved HiOA hadde møte med representanter fra KD, BLD, KMD og KLD 10. april. Både NIBR og HiOA har hatt dialog og møter med Norges forskningsråd underveis i utredningsfasen. Det er berammet et møte mellom Forskningsrådet og HiOA 17. april 2015. Det legges opp til god dialog med Forskningsrådet om arbeidet på samme måte som ved overdragelsene av AFI og NOVA til HiOA. 11 3 Kontekst for utredningsarbeidet 3.1 Bakgrunn for instituttenes initiativ høsten 2014 Sonderingssamtalene med HiOA ble initiert av NIBR og SIFO høsten 2014, jf. kap. 1.1. Begge instituttene har de siste årene fokusert sine strategier. Det har vært to motivasjonsfaktorer. Den første er egne mål om høy kvalitet, opplagt samfunnsmessig relevans og økt internasjonalisering av arbeidet. Den andre er økt konkurranse i oppdragsmarkedet som har ført til en vanskeligere inntektssituasjon. Strategiarbeidet har ført til organisatoriske endringer, inkludert terminering av aktiviteter og styrking av fokusområder. Men det har også ført til tydelige mål om å styrke omfanget og robustheten på forskningsfokus, og dermed på kjernen av samfunnsoppdraget. Instituttene står dermed overfor veivalg for hvordan dette kan gjøres. Begge instituttene står overfor veivalg for hvordan de skal styrke sine fokusaktiviteter. SIFO er ellers som del av forbrukerfeltet underlagt en egen vurdering, initiert av Stortinget. Én tilnærmingsmåte er gjennom å finansiere opp økt kapasitet selv, en annen er igjennom ulike former for strategiske samarbeid, fusjoner eller virksomhetsoverdragelser. Begge instituttene har vurdert etableringen av SVA ved HiOA som svært interessant. 3.2 Utviklingen i UH-og instituttsektorene Universitet- og høgskolesektoren har siden kvalitetsreformen i 2004 gått igjennom en omfattende utvikling. Hele sektoren har gjennomgått en viktig internasjonal eksponering, både på utdannings- og forskningssiden. Høgskolene har etablert et stort antall master- og ph.d.-programmer, rekruttert internasjonalt og økt sin forskningsaktivitet i betydelig grad. Flere av høgskolene har oppnådd universitetsstatus, enten gjennom endret akkreditering eller ved sammenslåing med et eksisterende universitet. Det finnes nå både universiteter med store profesjonsutdanninger og forskningsintensive høgskoler. Sektorens todeling mellom universiteter og høgskoler framstår derfor som lite relevant i forhold til aktivitetene. I stedet ser vi et rikt og heterogent landskap hvor ulike institusjoner finner spesielle nisjer og profiler. I denne utviklingen har ikke bare høgskolene beveget seg inn på universitetenes markedsområder, men også beveget seg inn på oppdragsforskningsinstituttenes. På mange måter kan man se at de anvendte og profesjonsorienterte institusjonene i UH-sektoren, med fokus på nærhet til og nært samarbeid med samfunns- og arbeidslivet, plasserer seg forskningsmessig et sted imellom de gamle grunnforskningsorienterte breddeuniversitetene og oppdragsforskningsinstituttene. I en situasjon med økt forskningsvolum men manglende grunnbevilgning for forskning, øker akkvisisjonsarbeidet til høgskolene, spesielt innen bidragsforskning, men også innen oppdragsforskning. Dette har gjort konkurransesituasjonen i oppdragsforskningsmarkedet vanskeligere for instituttene. De har respondert på denne utfordringen med å markedsorientere seg sterkere samt styrke sin kvalitative konkurransekraft i kampen om bidragsprosjekter, både nasjonale 12 og internasjonale. Vi ser også et ønske blant enkelte institutter om å etablere «graduate schools» i samarbeid med utenlandske merkeuniversiteter. Forskjellen imellom oppdragsforskningsinstitutter og anvendt orienterte universiteter og høgskoler blir mindre tydelig. I denne prosessen har også forventningene og kravene til institusjonene i både UH-sektoren og instituttsektoren økt. Universitetene, høgskolene og instituttene blir målt mer og mer på høy produksjon, internasjonalt samarbeid, evne til å profilere seg, evne til å etablere internasjonale nettverk og konsortier, og hente inn forskningsmidler i internasjonal konkurranse. Tilsvarende forventningsutvikling ser vi på undervisningssiden. Dette krever store ressurser i institusjonene, inkludert høy teknisk-administrativ kompetanse, noe som har vært en utfordring for de mindre institusjonene. 3.3 Regjeringens ønske om konsolidering i sektorene Det har over tid vært en bred politisk enighet om at Norge bør samle forsknings- og utdanningsmiljøene i færre enheter. Argumentene er at det vil styrke kvaliteten på både forskningen og utdanningen, og føre til tydeligere arbeidsfordeling imellom institusjonene. Argumentene og begrunnelsene er redegjort for i alle forskningspolitiske dokumenter siden Stjernø-utvalgets utredning, av forskningspolitiske myndigheter og av samtlige regjeringer, nå senest ved strukturmeldingen som nettopp er lagt fram. Grunntonen er at norsk UH- og forskningssektor er for fragmentert både tematisk og organisatorisk. Norge vil være tjent med en viss konsentrasjon av ressurser for å få fram en høyere kvalitet. Man erkjenner at det ikke er noen årsakssammenheng mellom størrelse og kvalitet, men påpeker samtidig at norske forskningsmiljøer i mange tilfeller er for små til å ha en konkurransekraft som gjør at de kan konkurrere på den internasjonale arena. Suksessen som SINTEF har hatt som Nordens største forskningsorganisasjon har vært en politisk inspirasjon. Initiativene om overdragelse av virksomhetene til NIBR og SIFO harmonerer godt med regjeringens politikk for å endre strukturen til UH-sektoren, en politikk som er tydeliggjort i KDs strukturmelding. Disse mulige virksomhetsoverdragelsene vil berøre begge sektorer, jf meldingens omtale av forholdet mellom UH- og instituttsektoren. Regjeringen uttaler her at den vil arbeide for konsentrasjon i instituttsektoren der det kan bidra til å heve kvaliteten, hvis initiativet er forankret ved instituttene selv (meld. s. 70). I strukturmeldingen er det referert til flere av NFRs evalueringer som peker på at små og fragmenterte fagmiljøer kan være et strukturelt hinder for kvalitet. Det vises også til Forskningsrådets instituttstrategi vedrørende utviklingen internasjonalt som går i retning av færre og større enheter i instituttsektoren. Det innebærer større og sterkere konkurranse i det internasjonale forskningsmarkedet. Regjeringen mener derfor «…at det er potensial for kvalitetsgevinster ved tettere samarbeid innenfor og på tvers av disse sektorene enn hva som skjer i dag. I enkelte tilfeller kan også sammenslåinger styrke kvalitet og robusthet.» (Meld. s. 71, avsnitt 7.1.) I meldingen er det pekt på at særlig profesjonsfagene med kort forskningstradisjon har et potensial for mer utstrakt samarbeid med instituttsektoren. (Meld. s. 72, boks 7.2.) Både 13 helsefaglige profesjonsutdanninger, ingeniør- og lærerutdanninger nevnes som eksempler på utdanninger som kan ha nytte av et styrket eller forsterket samarbeid med instituttsektoren. 3.4 HiOAs mål og strategi Hovedmotivasjonen bak HiOAs strategi er å styrke høgskolens evne til å levere på sitt samfunnsoppdrag. Det innebærer å øke volumet og kvaliteten på høgskolens forskning og utdanning, å styrke omfanget, relevansen, internasjonaliseringen og dybden av HiOAs aktiviteter, og utvikle seg til å bli akkreditert som universitet. Strategien som følges er nedfelt i dokumentet ”Strategi 2020 - Ny viten, ny praksis”, og utgangspunkt er ganske enkelt: Norge forsker mindre enn de fleste andre industriland Norge lykkes ikke godt nok med å gjøre forskning relevant og omsette den til nytte i samfunnet Norge står overfor store utfordringer Norge bør satse mer på FoU der Norge har særlige fortrinn Strategi 2020 omtaler hva HiOA skal gjøre for å møte disse utfordringene. Høgskolens mål er å ta sterkere og bedre ansvar for å bidra til å møte de utfordringer samfunnet står overfor. Noen av Norges største problemer er knyttet til velferdsstatens utvikling, til vår evne til å utvikle våre profesjonsfag, til å benytte teknologi og design til å gjøre oppgavene lettere og arbeidet mer produktivt, til å utvikle nye metoder, prosesser og teknologier i nært samarbeid med arbeidslivet. HiOA skal møte utfordringer som er generert av demografiske endringer, global migrasjon, sikkerhetsutfordringer, urbanisering, pandemier, konkurranseevne og kulturutviklingsutfordringer for våre barn, ved å adressere mulighetsrommet som ligger i kunnskapsfeltet mellom arbeidslivet og akademia, et kunnskapsfelt som er langt fra å være godt adressert. HiOAs ”Strategi 2020” inneholder mål om ytterligere å styrke dette kunnskapsfeltet, om å styrke kontakten til arbeidslivet, utvikle nye læringsformer og etablere samarbeid. Strategien er styrket av at stortingsmeldingen «Utdanning for velferd» (Meld. St. 13 (20112012) adresserer dette kunnskapsfeltet og presiserer nødvendigheten av godt samspill og samarbeid mellom utdanning, forskning og arbeidsliv ”for å sikre kunnskapsbasert tjenesteutøvelse gjennom videreutvikling og innovasjon” (s.37). For å ytterligere styrke dette fokuset, etablerte HiOA i januar 2014 sitt Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). I mandatet til rådet forventes det at det opprettes konkrete samarbeidsprosjekter med aktuelle samfunnspartnere. HiOA tar altså et tydelig og forpliktende ansvar for å adressere dette kunnskapsfeltet, gjennom undervisning og forskning, gjennom internasjonalt og nasjonalt samarbeid med 14 arbeidsliv og akademia. Ansvaret innebærer å vurdere alle muligheter for forbedring, utvikling og endring – inkludert muligheter for organisatoriske endringer og utviklinger. 3.5 HiOAs utvikling i lys av strukturendringene i sektoren Fra kunnskapsministeren gikk det i 2014 ut brev med en rekke spørsmål til til UHinstitusjonene, inkludert følgende: Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et landskap med færre institusjoner og en krevende demografisk utvikling? I sin tilbakemelding 2. november i fjor kunne HiOA svare at institusjonen har kommet mye av konsolideringsprosessen i sektoren i forkjøpet. HiOA er et resultat av fusjonen 1. august 2011 mellom Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk). HiOA fulgte opp dette 1. januar 2014 ved etableringen av SVA som et oppdragsforskningssenter ved høgskolen, gjennom overtakelsen av AFI og NOVA. HiOA ble som følge av denne utviklingen UH-sektorens tredje største statlige institusjon. Med de andre endringene som vi ser kan skje (de fleste av dem beskrevet i strukturmeldingen), vil landskapet se ganske annerledes ut om et par år. Hvis vi tar utgangspunkt i antall studenter i institusjonene i fjor, vil vi se følgende studentvolum på universitetene og høgskolene. Figur 1 UH-sektoren i 2016 sortert etter antall studenter (i 1000). Fusjonerte institusjoner markert med stjerne (*). I sin tilbakemelding til Kunnskapsministeren, skrev HiOA blant annet: «Som en del av prosessen som Kunnskapsdepartementet har igangsatt vurderer derfor HiOA også hvorvidt det er institutter i regionen som har en fagprofil som kan bidra til å utvikle kvaliteten på institusjonens eksisterende fagportefølje, slik vi legger til grunn at opprettelsen av SVA vil gjøre.» 15 Denne gjennomgangen vedr. struktur, sammen med HiOAs universitetsambisjoner, gjorde det naturlig å gå inn i sonderingssamtalene med NIBR og SIFO. 3.6 Erfaringene fra etableringen av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) Et viktig punkt for å forstå interessen for å undersøke hensiktsmessigheten av en virksomhetsoverdragelse av NIBR og SIFO til HiOA, fra både instituttenes og høgskolens side, er erfaringene fra etableringen av SVA. SVA ble som nevnt etablert ved HiOA 1. januar 2014 etter virksomhetsoverdragelse av AFI og NOVA til HiOA. Ved henvendelsene fra NIBR og SIFO var HiOA i sitt første driftsår med AFI og NOVA som del av virksomheten. Modellen for organisering er ny både for UH- og instituttsektoren, og vekker interesse. I disse dager gjennomføres det en underveisevaluering av virksomhetsoverdragelsene av AFI og NOVA til HiOA i regi av en ekstern gruppe nedsatt av SVA-styret, SVA-ledelsen og tjenestemannsorganisasjonene. Evalueringen vil ferdigstilles i midten av mai. Det er for sent til at resultatene kan tas med i dette dokumentet, men tidsnok til at de kan tas med i en eventuell styrebehandling av en virksomhetsoverdragelse av NIBR og SIFO. Evalueringen konsentreres om de organisatoriske sidene ved virksomhetsoverdragelsen, og er derfor antakelig av mindre viktighet for en vurdering av det faglige samarbeidet som er oppnådd. Vi har derfor ingen eksisterende rapport å støtte oss på for å evaluere den faglige effekten av virksomhetsoverdragelsen av AFI og NOVA. Det er også i tidligste laget for en meningsfylt faglig evaluering; NOVA og AFI flyttet ikke inn i felles lokaler med HiOA før i september 2014, som er litt over et halvt år siden. Allikevel har partene i virksomhetsoverdragelsen allerede gjort en del erfaringer med hvordan faglig samarbeid kan utløses og utvikles mellom oppdragsfinansierte forskere og forskere finansiert av høgskolens basisdrift. Det er allerede nå tydelige tegn på at de viktigste forventningene til virksomhetsoverdragelsen er innfridd; HiOAs har blitt styrket som forskningsinstitusjon, det er etablert kontakter og samarbeid mellom forskere i SVA og resten av HiOA, det er kommet i gang aktivitet som ellers ikke ville blitt realisert, instituttenes konkurransekraft i oppdragsmarkedet ser ut til å ha blitt styrket, og de har styrket sin evne til å vinne mer langsiktige prosjekter i det internasjonale bidragsmarkedet. HiOAs årsberetning for 2014 viser at en god del av fremgangen på HiOAs forskningsstatistikk skyldes innlemmingen av AFI og NOVA. Dette er ingen overraskelse og egentlig ikke bedre enn det burde være. Særdeles positivt er det imidlertid at også oppdragsinstituttene selv har hatt en sterk positiv utvikling både mht publisering, vekst i oppdragsinntekter og internasjonalt tilslag i oppdragsforskningsmarkedet. Instituttene og høgskolen har vært bekymret for at AFI og NOVA etter overdragelsen til HiOA skulle tape sin offensivitet i oppdragsforskningsmarkedet. Så langt er det ikke tegn på at det vil skje. SVA-styret fikk ved utløpet av 2014 seg forelagt en gjennomgang av samarbeidsaktiviteter mellom fakultetene/sentre og AFI og NOVA. En summarisk opptelling kom til om lag 30 16 samarbeidsaktiviteter imellom SVA og resten av HiOA, fra prosjektakkvisisjonsarbeid og drift av prosjekter til faglige arrangementer og profilering. Dette er en god del mer enn partene i overdragelsen forventet på så kort tid. I tillegg foreligger nå driftsresultatene for AFI og NOVAs første år som en del av HiOA, og de viser tydelige og positive utslag på flere av de viktige indikatorene og årsresultatene for HiOAs forsknings- og oppdragsvirksomhet, inkl. ekstern forskningsfinansiering. For eksempel ser vi følgende utvikling for HiOA fra 2013 til 2014: Andel årsverk UF-stillinger med førstekompetanse har økt fra 48% til 55%. Publikasjonspoeng pr. UF-stilling har økt fra 0,41 til 0,47 NFR-tildeling pr. UF-årsverk (i 1000 kr) har økt fra 18,9 til 48,9 EU-tildeling pr. UF-årsverk (i 1000 kr) har økt fra 1,7 til 3,6 BOA-inntekter utenfor NFR/EU har økt fra 2,10 % til 3,40 % Samarbeidskandidater: NOVA fikk godkjent sine 4 av de totalt 17 tellende kandidatene (20 % uttelling) som oppnådde ph.d.-grad i 2014 og der HiOA (NOVA) var arbeidsgiver. Dette er uttelling NOVA får først som en del av HiOA. Selv om det er gått kort tid etter virksomhetsoverdragelsen, kan en foreløpig konklusjon se ut til å være at modellen som ble benyttet for virksomhetsoverdragelsen av AFI og NOVA bidrar til positiv utvikling og aktivitet, også for de to instituttene. Utviklingen må ses an over noe lengre tid, ikke minst med hensyn til mer langvarige synergieffekter knyttet til faglig virksomhet. Imidlertid er AFI og NOVAs innlemmelse i HiOA kommet på et gunstig tidspunkt knyttet til forskningsaktiviteter med ekstern finansiering. HiOAs egen innsats øker mye på dette området, og der AFI og NOVAs virksomhet ytterlig forsterker aktiviteten. Det er økende aktivitet mellom AFI og NOVA og øvrige fagmiljøer i HiOA om eksternfinansierte forskningsprosjekter, spesielt på EU-området. Til sammen har dette på kort tid gitt gode og målbare resultater, jf tallene som er gjengitt ovenfor. Om denne utviklingen fortsetter, inkludert god tilrettelegging for at det kan skje, så er dette godt nytt både for instituttene og høgskolen for øvrig. Virksomhetsoverdragelsen har da etter kort tid gitt noen av de resultatene som var viktige intensjoner med overdragelsen. HiOAs intensjoner er å legge til rette for fortsatt god og positiv utvikling for instituttene, i et tett og voksende samarbeid med andre fagmiljøer i HiOA. Rammevilkårene fra AFI-NOVAprosessen kan dermed - selv etter kort tid - ha tydelig overføringsverdi for en evt. ny prosess med NIBR og SIFO. De positive resultatene så langt fra virksomhetsoverdragelsene av AFI og NOVA er ikke i seg selv et argument for å innlemme NIBR og SIFO i SVA. Erfaringene fra AFI og NOVA kan ikke automatisk overføres til en prosess med NIBR og SIFO. Imidlertid kan erfaringene fra AFI og NOVA fjerne noen mulige motargumenter. En del av innvendingene mot virksomhetsoverdragelsene av AFI og NOVA ser nå ut til å ha vært for pessimistiske. Erfaringene med SVA er altså positive, men ingen garanti for at en eventuell utvidelse av SVA vil bli tilsvarende 17 vellykket. Imidlertid sitter partene fra etableringen med SVA med mange erfaringer om utfordringene de møtte i prosessen som vil være nyttig ved en eventuell utvidelse av SVA ved innlemming av NIBR og/eller SIFO. 18 4 Vurderinger av forslaget 4.1 Overordnet spørsmål og argumenter Spørsmålet for partene og interessentene i denne diskusjonen, inkludert regjeringen og departementene, er: Vil en overdragelse av NIBR og SIFOs virksomheter til HiOA på lang sikt bidra til å styrke partenes samlede muligheter til å løse sine samfunnsoppdrag? 4.1.1 Overordnede argumenter mot virksomhetsoverdragelser Fra HiOAs side kan en rekke hensyn anføres mot forslagene om å overta NIBR og SIFOs virksomheter, blant annet: Selv om HiOA leverer for svakt på forskningsområdet, er det stor og økende aktivitet bl.a. med nær 70 forskningsgrupper i arbeid - og resultatene kan bedre seg på noe sikt. For ikke å ta ressurser eller oppmerksomhet fra høgskolens kjerneområder, bør ikke oppdragsforskning ta for stor plass i HiOA. Den interne konkurransen mellom ulike overlappende forskningsmiljøer kan bli skjerpet på en uheldig måte, om man ikke får de ulike fagmiljøene til å samarbeide godt. Med AFI og NOVA inne i HiOA, og med NIBR og SIFO som aktuelle kandidater, blir den samfunnsvitenskapelige tyngden styrket i forhold til fagområder som f.eks. helsefagene og lærerutdanningen. HiOA har tatt sin del av ansvaret knyttet til strukturgjennomgangen i sektoren, både gjennom fusjonen mellom daværende HiO og HiAk i 2011 og virksomhetsoverdragelsen av AFI og NOVA fra 2014. HiOA trenger ikke å øke sin størrelse for å tilfredsstille myndighetenes krav om robusthet for institusjonen. Nye initiativ vil kunne forstyrre konsolideringen av de strukturelle endringene som HiOA allerede har gjort. For AFI og NOVA vil inkorporering av nye enheter i SVA virke forstyrrende inn i en fase da instituttene og senteret skal konsolidere seg og finne sin plass i HiOA. Det kan være kontraproduktivt at en for stor del av forskningsinnsatsen i høgskolen er knyttet til oppdragsforskning i et eget senter – utenfor fakultetene. En virksomhetsoverdragelse av et eller begge institutter kan gi HiOA økt risiko i et mer konkurransepreget oppdragsmarked. Noe av bakgrunnen for at forskningsinstituttene søker mot større enheter er konkurransesituasjonen i forskningsmarkedet. For HiOA innebærer en eventuell virksomhetsoverdragelse en risiko ved å ta på seg arbeidsgiveransvar for ansatte som med det inngår i HiOA med de rettigheter dette medfører i en virksomhet av vår type. Blant hovedspørsmålene er a) vurdering av instituttenes strategiske konkurransesituasjon og b) vurdering av om den 19 kompetansen/konkurranseforutsetninger som de besitter er komplementær eller ikke. Denne risikoen må vurderes opp mot den risiko HiOA utsetter seg for ved andre strategiske grep for å øke forskningen ved institusjonen. Det er også en viss risiko for redusert effektivitet som følge av økte administrasjonskostnader (herunder endringskostnader) og/eller samlet redusert måloppnåelse som følge av konkurranse med overlappende kompetanse i samme marked. 4.1.2 Overordnede argumenter for virksomhetsoverdragelser Hovedargumenter for virksomhetsoverdragelsene er at inkorporering av forskningsmiljøer med faglig relevans for HiOA langt fra er irrelevant, og at erfaringene fra AFI-NOVAprosessen indikerer at det kan være en substansiell oppside av integrering. Momenter som støtter virksomhetsoverdragelsene inkluderer følgende Virksomhetsoverdragelser kan styrke partenes samlede evne til å levere på sine samfunnsoppdrag. Alle partene har god evne til å levere på sine samfunnsoppdrag. Det er derfor sannsynlig at de vil fortsette å levere, også innenfor en større faglig kontekst. Partene er faglig kompatible. Det er flere områder i HiOAs strategi som taler for overdragelser av kompatible institutter. Det er mange klare koplinger mellom instituttenes fagkompetanse og høgskolens fagmiljøer. Både NIBR og SIFOs virksomheter vil kunne gi tydelige effekter for høgskolenes FOUaktivitet, utdanninger, og rolle regionalt og internasjonalt. Overdragelsene kan gi en rekke interessante utviklingsmuligheter og synergier Erfaringene med overdragelsen av AFI og NOVA i fjor er positive. Både NIBR og SIFO har vist at de har gode fagmiljøer og har god evne til prosjektakkvisisjon. Større og mer samlede miljøer har et bedre potensial for å kunne levere søknader til større forskningsoppdrag, bl. i EU/internasjonalt. HiOA har som resten av UH-sektoren utfordringer mht. rekruttering til UF-stillinger de nærmeste årene. En tilvekst til HiOA med godt kompetente fagpersoner kan være et klart pluss også i en slik setting. 4.2 Partenes evne til å levere på sine samfunnsoppdrag La oss gå tilbake til hovedspørsmålet for partene og interessentene i denne diskusjonen: Vil en overdragelse av NIBR og SIFOs virksomheter til HiOA på lang sikt bidra til å styrke partenes samlede muligheter til å løse sine samfunnsoppdrag? 20 Flere av argumentene i listene over har det problemet at de ikke går inn på hovedspørsmålet som skal besvares, om virksomhetsoverdragelsene på lang sikt vil bidra til å styrke partenes samlede muligheter til å løse sine samfunnsoppdrag. De har eget institusjonsperspektiv mer enn samfunnsperspektiv. Dette gjelder særlig argumentene imot virksomhetsoverdragelsene. Institusjonene i UH-sektoren og i instituttsektoren trekker veksler på offentlige ressurser for å utføre sitt arbeid. Samfunnet krever, med full legitimitet, at institusjonene gjør sitt ytterste, ikke bare for å styrke innfrielsen av sine egne samfunnsoppdrag, men for å bidra til at samfunnets overordnede ambisjoner for sin innsats for kunnskapsutvikling og -formidling møtes. Det betyr at når partene vurderer virksomhetsoverdragelsene, skal de ikke bare vurdere om det vil styrke eget samfunnsoppdrag, men også om det vil styrke den andre parts samfunnsoppdrag. For HiOA er det derfor viktig å ikke bare vurdere virksomhetsoverdragelsene fra HiOAs perspektiv, dvs. hva som kan tjene HiOA som en utdannings- og forskningsinstitusjon med tydelige ambisjoner, men også hva HiOA kan bidra med for å ta sin del av ansvaret for ønskede, strukturelle endringer i sektoren. Men en vurdering av hovedkriteriet må også andre forhold vurderes, slik som for eksempel partenes reelle, ikke bare teoretiske evne, til å styrke hverandre. Spørsmålet er ikke om en virksomhetsoverdragelse kan styrke partenes samfunnsoppdrag, men om den vil det. Andre kriterier inkluderer derfor 1. Er partenes samfunnsoppdrag viktig? Man må altså forstå partenes relevans for samfunnet. 2. Hva er partenes evne til å levere på sine samfunnsoppdrag? For å svare på dette må man ha en god forståelse av partenes kompetanse og kapasitet innen forskning, utdanning og formidling. Vi har derfor gått nøye gjennom dette for NIBR i kapittel 5 og for SIFO i kapittel 6. For HiOA er spørsmålet hvilken kvalitet instituttenes ansatte har, målt langs en rekke dimensjoner, inkludert deres evne til å levere med høy kvalitet på både kortsiktige og langsiktige prosjekter, til å etablere konsortier, til å skaffe prosjekter, til å formidle kunnskap, og til å samarbeide med fagpersoner i akademiske institusjoner som HiOA. 3. Hvilke erfaringer har vi fra overdragelsene av AFI og NOVAs virksomheter til HiOA? Dette er beskrevet i kapittel 3.6. Allerede ett år etter overdragelsene ser vi klare og positive effekter, både for instituttene og for resten av høgskolen. 4. Hvordan bør en overdratt virksomhet organiseres for å få best mulig effekt på samfunnsoppdragene? Her ventes det innspill bl.a. gjennom underveisevalueringen som gjennomføres ved SVA nå. Viktige funn herfra kan foreligge til styrebehandlingen ved HiOA i juni. 21 5. Hvilke faglige og markedsmessige muligheter ser vi? For å forstå dette, må vi forstå hvor kompatible partene er og hvilke synergimuligheter vi ser. Vi har gått nøye igjennom tilknytningspunktene imellom instituttene og HiOAs forskning, studieprogrammer og ph.d.-programmer, for NIBR i kapittel 5 og for SIFO i kapittel 6. I tillegg beskriver kapitlene flere nye mulighetsområder. De mulige viktigste effektene vi ser i denne gjennomgangen har vi gått igjennom i neste kapittel, 4.3, ”Framtredende effekter”. 4.3 Framtredende effekter Spørsmålet for partene og interessentene i denne diskusjonen, inkludert regjeringen og departementene, er om de foreslåtte virksomhetsoverdragelsene kan styrke partenes evne til å levere på sine samfunnsoppdrag. I dette dokumentet adresseres spørsmålet ved å vurdere virksomhetsoverdragelsens antatte konsekvenser for partenes forskningsfelt, prosjekttilgang, forskningskvalitet og på forskningens relevans og samfunnsnytte. Dette vil i første rekke avhenge av i hvilken grad forskningen ved instituttene og høgskolen lar seg kople sammen på en formålstjenlig måte. Dernest er det avhengig av i hvilken grad fagmiljøene ved instituttene og HiOAs utdannings og ph.d.-programmer finner hverandre. Dersom koplingsmulighetene er mange og fruktbare, vil dette både kunne øke tilgangen på forskningsprosjekter og kvaliteten på søknader og forskningen. Gjennomgangen av de faglige mulighetene (se kap. 5.5 og 6.6) viser nettopp dette; det er svært mange koplingspunkter og synergimuligheter ved begge virksomhetsoverdragelsene. 4.3.1 Styrking av HiOAs FoU- og universitetsstrategi Regjeringen har nå gjenåpnet for muligheten for etableringen av flere universiteter i Norge. Imidlertid har regjeringen skjerpet akkrediteringskriteriene, så det vil ennå ta noe tid før HiOA kan søke om universitetsakkreditering. For å møte universitetskriteriene kreves systematisk, langsiktig arbeid både innenfor utdanning, forskning og administrasjon og mer forskning på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. HiOA må styrke seg som forskningsinstitusjon, og må på flere områder ta mål av seg til å komme i forskningsfronten. Innlemmelsen av AFI og NOVA i HiOA støttet HiOAs universitetsstrategi godt. Det samme ser ut til å kunne gjelde for eventuelle virksomhetsoverdragelser av NIBR og SIFO. NIBR og SIFOs virksomhet kan, som del av HiOA, bidra positivt til denne utviklingen. 4.3.2 Styrking av partenes akkvisisjonsevne Samarbeid med miljøer som tilfører HiOA ny og økt akkvisisjonsevne vil øke høgskolens konkurransekraft i forskningsmarkedet, nasjonalt og internasjonalt. Dette er viktig for HiOA. Den svake basisfinansieringen gjør at forskningsveksten som universitetsstrategien krever ikke kan finansieres over høgskolens ordinære budsjetter alene. Et økt forskningsvolum ved HiOA må i stor grad finansieres eksternt, gjennom økt oppdrags- og bidragsforskning. HiOAs fagmiljøer må vinne prosjekter i skarp konkurranse med andre. 22 En virksomhetsoverdragelse vil styrke instituttenes akkvisisjonsevne. For det første vil instituttene, ved å trekke på fagmiljøer på HiOA, kunne benytte sin kjernekompetanse inn i problemstillinger og fagområder de i dag ikke har tilgang til. Dette øker instituttenes nedslagsfelt betydelig. For det andre har HiOA akkvisisjonsressurser som instituttene i dag ikke har eller har mindre av, som for eksempel store nettverk, dedikerte EU-rådgivere, ulike rammeavtaler, søknadsskrivere og såkornmidler. De faglige synergiene mellom ulike forskningsmiljøer og solide administrative ressurser vil høyne sjansen for tilslag på EU-søknader, noe som igjen til sikre kompetansebygging på områder definert gjennom samfunnsoppdraget. Generelt vil koplingene redusere instituttenes sårbarhet, styrke deres fagmiljøer, utvide deres faglige nettverk og øke deres posisjoner i oppdragsmarkedet. 4.3.3 Styrking av instituttenes robusthet Noen av fagaktivitetene ved instituttene er i dag under kritisk masse. En virksomhetsoverdragelse bringer instituttene inn i et stort og rikt forskningsmiljø, hvor de finner kompetansekompatible kollegaer, forskningsgrupper og programmer. Instituttene vil dermed kunne øke sitt forskningsvolum og bli mer robuste. 4.3.4 Styrking av partenes samfunnsnærhet og regional rolle HiOA skal være et universitet som arbeider nært med samfunnet rundt seg. Fokus er på anvendelse, relevans, og utvikling av praksis og profesjoner. Målet er å bli et moderne profesjons- og arbeidslivsuniversitet. Både NIBR og SIFO er praksisnære og tverrfaglig orientert. Begge mener at verdifull kunnskap oppstår i skjæringsfeltet mellom etablerte faglig skillelinjer. Begge muliggjør brede ”nedslagsfelt”. Instituttenes forskning er utpreget praksisnær med vekt på relevans og nytte for arbeidsliv og beslutningstakere. Dette har også betydning for HiOAs utdanninger og regionsprofil. Instituttenes kompetansefelt vil bidra til å styrke høgskolen som en tydelig og kompetent regional aktør gjennom oppbygging av kompetanse på sentrale samfunnsområder og som en ledende brobygger mellom utdanninger, forskning og samfunns- og arbeidsliv. Dette vil igjen styrke HiOAs nasjonale og internasjonale profil. En virksomhetsoverdragelse vil derfor bidra positivt til forskningens relevans og samfunnsnytte gjennom tettere kopling til utdanning og samfunnsliv – i tillegg til allerede tett kopling til myndigheter og forvaltning ved utforming og gjennomføring av oppdragsprosjekter. 4.3.5 Styrking av SVA Initiativene med instituttene, først AFI og NOVA, nå NIBR og SIFO, bidrar til å samle og styrke fagmiljøer som sammen kan utvikle noe nytt og bedre enn hver for seg og i konkurranse. Dette gjelder særlig i forbindelse med intensjonene om økt ekstern forskningsfinansiering, bl.a. fra EU-systemet, der sterkere og godt konsoliderte forskningsmiljøer lettere kan utvikle 23 egne søknader og bidra aktivt i søknadsprosesser med andre. I strukturmeldingen pekes det på ønsket om og behovet for økt deltakelse i EU-prosjekter, siden norsk deltakelse i EUs forskningsprogrammer er for lav, spesielt fra UH-sektoren. Tettere samarbeid mellom sektorene antas å bidra både til erfaringsoverføring og økt profesjonalitet i EU-arbeidet. 4.3.6 Økt synlighet og styrket kunnskapsformidling Videre kan en virksomhetsoverdragelse øke synligheten og betydningen til fagmiljøene og forskningen ved instituttene, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Den vil også øke instituttenes disseminasjonsmuligheter og -effekt (dvs. spredning av kunnskap). For eksempel kan utdanningsprogrammene bli mulige effektive formidlingskanaler for instituttenes forskning. Uteksaminerte kandidater blir da bærere og videreformidlere av den kunnskapen og de perspektivene som utvikles. Gjennom forskning, gjennom (fag)utviklingsarbeid og gjennom å stille ressurser til rådighet for undervisningsvirksomhet, kan instituttene bidra til å dekke dette behovet. 4.3.7 Styrking av HiOAs utdanningsoppdrag HiOAs strategi har et sterkt fokus på å styrke utdanningsportfolioen og øke programmenes kvalitet, relevans og forskningsinnhold. En innlemming av NIBR og SIFO i HiOA innebærer at instituttenes fagkompetanse kan benyttes til å utvikle HiOAs utdanninger, spesielt profesjonsutdanningene, gjennom samarbeid imellom fagmiljøene, gjennom kopling mellom utdanning, forskning og arbeidsliv, og gjennom høgskolens forskningsbaserte undervisning. Dette gir også et bredere faglig nedslagsfelt, forskerkompetanse, datagrunnlag mv. til nytte for HiOAs master- og ph.d.-studenter i deres faglig arbeid. 4.3.8 Mulig effekt på rekruttering Som resten av UH-sektoren har HiOA tydelige utfordringer på rekrutteringssiden, der mange av de tilsatte i UF-stillinger når pensjonsalder i løpet av de nærmeste årene. I dette bildet vil en tilvekst av nye kolleger med god faglig kompetanse, via NIBR og SIFO, være et pluss. 4.3.9 Økonomisk risiko I utgangspunktet tar HiOA på seg en viss risiko ved en ny virksomhetsoverdragelse, ved å innlemme nye fagmiljøer med en virksomhet som ikke har en tilsvarende basisfinansiering som det hovedvirksomheten har. Dette innebærer risiko på linje med virksomhetsoverdragelsen av AFI og NOVA, men vil bli mindre i omfang (antall personer). Virksomheten til i NIBR og SIFO har noen spesielle risikoelementer, se bl.a. kapittel 7.2. Noe av dette forutsettes løst innen virksomhetsoverdragelsen kan iverksettes. Imidlertid innebar også SVA-etableringen risiko, men her har positive resultater kommet etter relativt kort tid. Med god tilrettelegging og godt akkvisisjonsarbeid - også på tvers i HiOA - bør økonomisk risiko i alle fall kunne reduseres en god del. Det vil også være økonomisk risiko knyttet til HiOAs kjernevirksomhet når rammebetingelsene i sektoren blir justert eller endret. 24 5 Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) 5.1 NIBRs virksomhet og organisering Stiftelsen Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) ble opprettet av Norges TekniskNaturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) i 1986. Instituttets formål er: Fungere som nasjonalt senter for by- og regionforskning og drive og fremme forskning og utviklingsvirksomhet til nytte for norsk samfunns- og næringsliv Gjennom samarbeid med brukere formidle informasjon om forskningsresultater og bidra til at forskningsresultatene blir nyttiggjort i samfunnet Gjennom samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og undervisningssteder arbeide for en høy faglig kompetanse på forskningsfeltet og en hensiktsmessig utnyttelse av de samlede forskningsressurser inn by- og regionforskning Bidra til medarbeiderens faglige utvikling og dyktiggjøre dem for innsats innenfor og utenfor stiftelsen NIBR mottar basisbevilgning fra KMD og KLD der instituttet gjennom dialog med departementene utarbeider faglige strategier og kompetansebygging på utvalgte forskningsfelt. NIBRs samfunnsoppdrag er å utvikle et faglig godt kompetansemiljø for forskning og formidling innenfor samfunnsområdene definert gjennom NIBRs vedtekter og basisbevilgning. NIBRs by- og regionforskning skal altså være samfunnsnyttig, basert på verdiene faglig kvalitet, uavhengighet og relevans. NIBR er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt som utvikler og formidler forskningsbasert kunnskap til nytte for beslutningstakere og samfunnsborgere. Instituttet har en fri og uavhengig stilling i forskningsspørsmål og utfører oppdrag for offentlige myndigheter, organisasjoner og næringsliv. NIBR er, og skal være, et ledende fagmiljø innen by- og regionforskning. Instituttets forskning er organisert i tre avdelinger: Avdeling for studier av velferd, demokrati og offentlig forvaltning (DEMOS) Avdeling for internasjonale studier og migrasjon Avdeling for regionalforskning, bosted og boligmarked 25 Instituttsjef Velferd, demokrati og offentlig styring Administrasjon Internasjonale studier og migrasjon Regionalforskning, bosted, boligmarked Flernivåstyring Styring Byutvikling Organisering Deltakelse Byregioner Samordning Medvirkning Regionaløkonomi Helse og folkehelse Demokrati Demografi Miljø og klima Institusjoner Bosted Boligpolitikk Bistand Boligmarked Byforskning Migrasjon Figur 2 NIBR: Organisasjonskart 5.2 HR-området NIBR har totalt 61 fast tilsatte, og en tverrfaglig stab av sosiologer, statsvitere, økonomer, demografer, antropologer, geografer, arkitekter og sivilingeniører, til sammen 50 forskere. 24 heltidsansatte forskere har doktorgrad, som er 48% av de fagansatte. NIBR-ansatte PhD-studenter; 1 Forsker 3, vit ass; 10 TA; 10 Forsker 1; 14 Forsker 2; 29 Figur 3 NIBR: Fordeling av stillingskategorier (kilde: PwC 2015) 26 Antall 2013 Andel Antall 2015 Andel Forsker 1 11 16% 11 18% Forsker 2 33 49% 29 48% Forsker 3 12 18% 10 16% Andre, administrasjon 11 16% 10 16% Totalt antall fast ansatte 67 100% 64 100% 8 12% 1 2% Ph.d.-studenter Tabell 2 NIBR: Fordeling på stillingskategorier (kilde for 2013-tallene: NIBR 2014, kilde for 2015tallene: PwC 2015 ) Antall 2013 Andel av alle fast fagansatte Antall 2015 Andel av alle fast fagansatte Antall fagansatte 56 100% 50 100% Antall førstekompetente 24 43% 24 48% Antall med doktorgrad 24 43% 24 48% Antall fagansatte uten doktorgrad 32 57% 26 52% Tabell 3 NIBR: Andel med førstekompetanse og med doktorgrad, 2013 og 2015 (kilde: NIBR 2014) Antall Dr.scient. 1 Dr.polit. 14 Dr.art. 1 Ph.d. 8 Cand.act. 1 Cand.polit. 11 Cand.sociol. 4 Cand.oecon. 4 Master 7 Sum 51 Tabell 4 NIBR: Fordeling av utdanningskategorier 2013 (kilde: NIBR 2014) 27 20 18 2,4 16 14 0,8 4,4 12 10 0,8 5,8 8 7,8 6 6 4 0 7 5 5 Avd 2 Avd 3 2 0 1 Avd 1 Forsker 1 Forsker 2 Forsker 3 Admin Figur 4 NIBR: Årsverk fordelt på avdelinger, 2013 (kilde: NIBR 2014) Informasjon om avdelingene finnes i tabellen under (per 1. desember 2014). Avd 1 Avd 2 Avd 3 Årsverk totalt 14,6 17,8 13,6 Årsverk forskere 13,8 15,4 12.8 8 11 5 59 % 71 % 40 % Årsverk Forsker 1 1 5 5 Doktorgradsstudenter 3 5 0 Årsverk med doktorgrad Andel årsverk med doktorgrad per FOU-årsverk Tabell 5 NIBR: Fordeling av forskerårsverk per avdeling (kilde: NIBR 2014) Økonomi- og adm.sjef IKT-leder IKT-konsulent Bibliotekar 28 Saksbehandler lønn og personal Saksbehandler økonomi Administrativ saksbehandler Driftskoordinator Kommunikasjonsansvarlig Sentralbordmedarbeider Tabell 6 NIBR: Administrative stillinger (kilde: NIBR 2014) 29 16 14 1 1 1 12 1 1 10 8 6 1 4 1 1 1 0 30-35 35-40 1 25-30 9 6 3 2 13 11 8 3 Fast 40-45 45-50 50-55 IA-plass Midlertidig 55-60 60-65 65-70 Timeavtale Figur 5 NIBR: Aldersfordeling 2015, alle ansatte (kilde: PwC 2015) 18 16 14 10 4 8 6 0 4 4 2 0 7 3 12 0 20-29 år 7 7 3 3 2 50-59 år 60-69 år 2 30-39 år 40-49 år Avd 1 Avd 2 Avd 3 Figur 6 NIBR: Aldersfordeling per avdeling 2014 (kilde: NIBR 2014) 30 4 14 12 10 4 8 1 1 6 4 1 2 6 3 3 1 0 2012 2013 Ny jobb 2014 Ny stipendiat-stilling Pensjonist 2015 Sluttpakke Figur 7 NIBR: Turnover i antall personer (kilde: PwC 2015) 5.3 NIBRs økonomi NIBRs inntekter består dels av en basisfinansiering fra Forskningsrådet og dels av eksterne oppdrag og tilskudd, hovedsakelig fra det offentlige oppdragsmarkedet. Markedet forventes å holde seg forholdsvis stabilt framover. I 2013, som kan sees fra tabellen som følger i teksten nedenfor, var NIBRs totalomsetning 77, 1 mill. kr, hvorav oppdragsinntekter utgjorde 58,2 mill. kr. og basisbevilgningen fra Forskningsrådet utgjorde 23,3 prosent av omsetningen, inkludert midler fra Forskningsrådets Strategiske instituttsatsing (SIS). NIBR har med andre ord en betydelig basisfinansiering. NIBRs største oppdragsgivere er: Norges forskningsråd Kommunal- og moderniseringsdepartementet Utenriksdepartementet med Norad Klima- og miljødepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kommunesektoren Konkurransen i markedet har økt som følge av at private konsulentfirmaer og universiteter og høyskoler i større grad enn tidligere deltar i konkurransen om oppdrag på markeder der forskningsinstitutter tidligere var tilnærmet alene. NIBR vil se en stadig mer utfordrende konkurransesituasjon. Basisbevilgningene til instituttsektoren har vært relativt stabile de siste årene. NIBR forventer ingen store endringer for fremtiden. For departementseide eller direkte departementsfinansierte institutter ser vi imidlertid at det er en generell trend at departementenes interesse for å opprettholde særfinansiering er svekket. Generelt er det også et klart politisk signal at færre midler skal øremerkes. 31 Regnskap 2012 2012 2013 2013 2014 2014 Driftsinntekter MKr. Andel i % MKr. Andel i % Kr. Andel i% Grunnbevilgning 11,5 16 10,4 14 10,5 18 Strategiske instituttprogrammer 5,1 7 6,4 8 6,4 11 Forvaltningsoppgaver 1,3 2 1,2 2 0,9 2 Bidragsinntekter 7,2 10 4,8 6 2,4 4 NFR-prosjekter 16,4 22 22.0 29 24 41 Offentlig forvaltning 25,5 35 29,0 38 24 41 Næringslivet 0,8 1 0,1 0 0,1 0 Utlandet 5,5 7 3,1 4 0,7 0 Øvrige inntekter 0,1 0 0,0 0 0,1 0 Sum driftsinntekter 73.4 77,0 100 69,1 Driftskostnader -76,2 -80,0 Driftsresultat -2,8 -3,8 -3,0 -58,4 -3,9 10,7 Tabell 7 NIBR: Oversiktsregnskap, 2012-2013 (kilde: NIBR 2014) Etter en periode med negativt driftsresultat gjennomførte NIBR i 2013 og 2014 en omfattende omstilling som innebar både nedbemanning og omorganisering. Instituttet leverte i 2014 et positivt resultat og ser også positivt på 2015. NIBR har en ytelsesbasert pensjonsordning i Statens pensjonskasse. Pensjonspremie for 2013 utgjorde 14,59 % av alle lønnskostnadene. Premie for 2014 er av SPK beregnet til å utgjøre 16,75 %. Akkumulert balanseført pensjonsforpliktelse er 8,9 mill. kr. pr 31.12.2013. 1,5 mill. kr av dette er avsatt i 2013. Det forventes at NIBR også i framtiden må gjøre regnskapsmessige avsetninger i balansen til fremtidige pensjonsforpliktelser. Estimatet for 2014 er at krav til balanseført avsetning vil øke med ca. 1,3 mill. kr. 32 90 000 000 80 000 000 70 000 000 60 000 000 50 000 000 40 000 000 30 000 000 20 000 000 10 000 000 0 2011 Basisbevilgning 2012 Nasjonale oppgaver 2013 Ordinære prosjektinntekter 2014 Salg publikasjoner Figur 8 NIBR: Dekomponering av inntekter, 2014 (Kilde PwC, 2015) Avsluttet oppdrag 22 % Løpende oppdrag 47 % Basisfinansiert 31 % Figur 9 NIBR: Fordeling av timeinntekter 2014 (Oppdrags- og basisfinansiering) (Kilde PwC, 2015) 33 Næringslivet ; 0,1; 0 % Offentlig forvaltning; 29; 38 % Utlandet; 3,1; 4 % Grunnbevilg ning; 10,4; 13 % Strategiske instituutprog rammer; 6,4; 8 %Forvaltnings oppgaver ; 1,2; 2 % Bidragsinnte kter; 4,8; 6 % NFRprosjekt; 22; 29 % Figur 10 NIBR: Fordeling av timekostnader 2013 (Forvaltning, NFR, SIP, grunnbevilgning) (Kilde NIBR, 2014) 5.3.1 Inntektspotensial og -grunnlag NIBRs marked kan sies å være bredt og potensielt stort – jf tidligere beskrivelser. Dels dreier det seg om kompetanse som er relevant for store deler av samfunnet/samfunnsforskningen, eksempelvis er utfordringer knyttet til styring, organisering, planlegging, deltakelse osv. omfattende i alle sektorer og i alle land. Dels skjer det en endring i den romlige samfunnsstrukturen som aktualiserer NIBRs kjernekompetanse i særlig grad – nasjonalt og internasjonalt. Markedet for NIBRs forskningskompetanse vurderes derfor som gunstig. NIBRs eksterne prosjektinntekter har ligget på rundt 55 mill. de siste årene. Prosjektinntektene har vært svakt stigene fra 2011-2013 for så å gå noe ned i 2014. Årsaken til sistnevnte skyldes planlagt redusert kapasitet. NIBR vurderes derfor til å ha god evne til å generere inntekter. Prosjektbeholdningen ved inngangen av 2015 vurderes som tilfredsstillende og litt bedre enn tidligere. For å vurdere konkurransekraften i forskningsmarkedet kreves en nærmere analyse av tilslag og avslag i de ulike delmarkedene. Resultater ventes å foreligge i god tid før styrebehandlingen i juni. NIBR har en bred oppdragsgiverportefølje og er derfor ikke særlig sårbar for én oppdragsgivers beslutninger. 5.4 NIBRs faglige profil NIBR er ett av miljøforskningsinstituttene i Norge, og skal gjennom samfunnsvitenskapelig kompetanse bidra til helhetlig kunnskapsutvikling for å møte miljøutfordringer og sosiale utviklingsproblemer. NIBR deltar i Miljøalliansen, som er et strategisk instituttsamarbeid mellom de sju ledende miljøforskningsinstituttene i Norge. Imidlertid er NIBRs forskning langt bredere enn samfunnsvitenskapelig miljøforskning. Dette skyldes først og fremst at instituttets to basiskompetanser («sted» og «styring») kan koples til alle sektorer og politikkfelt. Dette gjør instituttets forskning svært anvendelig siden den representerer 34 komplementær kompetanse til sektorkompetansen – og på den måten egner seg i et utfyllende samarbeid med andre forsknings- og utdanningsmiljøer. NIBR er gjennom basisbevilgningsordningen knyttet til både Kommunal- og moderniseringsdepartementet (SIS-midler fra KMD) og Klima- og miljødepartementet (grunnbevilgning fra KLD). NIBRs kjernekompetanse er by- og regionforskning. Dette er et bredt tverrfaglig og flerfaglig samfunnsvitenskapelig forskningsfelt som blant annet omfatter: Analyser av samfunnsforhold og samfunnsendring i urbane og rurale samfunn og på tvers av regioner, sektorer og nivåer Analyser av regional utvikling og verdiskaping, styring og organisering av offentlig sektor, planlegging og forvaltning, demokrati og velferdsutvikling og bolig- og byutvikling, innenfor og på tvers av lokalsamfunn og land NIBR satser tverrfaglig på flere områder, både internt gjennom strategiske instituttsatsing (SIS) og med andre institusjoner nasjonalt gjennom CIENS-samarbeidet og på enkeltprosjekter. NIBR har et omfattende internasjonalt nettverk og deltar i forskersamarbeid over hele verden. I 2014 publiserte NIBR 32 artikler i tidsskrift med fagfellevurdering, og 4 i antologier. Antall pågående doktorarbeider er 8. 2012 2013 2014 Antall artikler i periodika og serier 17 25 32 Antall artikler i antologier 30 8 4 1 1 1 0,72 0,59 Antall monografier Publikasjonspoeng pr. forskerårsverk Tabell 8 NIBR: Publikasjonsstatistikk3 (kilde:NIBR). NIBR kjenner godt til og har god kontakt med universitets- og høgskolesektoren. NIBRs forskere underviser ved universiteter og høgskoler, veileder mastergrads- og ph.d.studenter, og samarbeider med forskere fra UH-sektoren i søknads- og prosjektarbeid. NIBR opererer med tre hovedperspektiver som gjennomsyrer forskning ved instituttet: et styrings-/planleggingsperspektiv, et romlig/regionalt perspektiv og et internasjonalt/komparativt perspektiv. Perspektivene gir et forskningsmessig inntak som lar seg anvende på ulike tematiske forskningsfelt og i samarbeid med ulike fagdisipliner. 3 Publikasjonspoeng per forskerårsverk er ikke tatt med for 2014 fordi rapporteringsfristen er i slutten av april, og alle tallene er ikke inne enda. 35 Styringsanalysene inkluderer studier av statlig styring, stat-kommune-forholdet, demokratisk deltakelse og samhandling mellom aktører fra ulike forvaltningsnivåer, sektorer og tjenester. Perspektivet omfatter også iverksettings- og evalueringsstudier, samt studier av alle sider ved offentlig planlegging. NIBR anvender styrings- og planleggingsanalyser på en lang rekke politikkområder, med hovedvekt på helse/folkehelse, miljø/klima og bolig. Regionale analyser inkluderer studier av hvordan sektorer og samfunnsfelt har betydning for den samlede økonomiske og sosiale utviklingen i enkeltkommuner og regioner. Sektorovergripende og helhetlige analyser er nødvendige for å kunne angripe komplekse utviklings- og styringsutfordringer. Regional samfunnsutvikling rommer tema som næring, økonomi, demografi, bosetting, boligmarked, service, velferd og miljø, og samspillet mellom dem. Effekter av globalisering utgjør viktige rammebetingelser for lokal og regional utvikling i Norge, samt for styring og planlegging på alle geografiske nivåer. Sentrale politikkutfordringer og mulige løsninger framstår særlig tydelig når de belyses i et internasjonalt perspektiv. Kunnskap om den nordiske modellen etterspørres av våre internasjonale samarbeidspartnere, og NIBRs sammenliknende forskning bidrar til å forstå forutsetningene for den nordiske modellen og dens begrensinger. De tre perspektivene har det til felles at de i konkrete analyser koples til ulike politikkfelt, som helse, sosial, bolig, utdanning, miljø, osv. Perspektivkompetansen gir NIBRs forskning et annet inntak enn det andre samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer anvender, samtidig som den er komplementær til og kan anvendes på, en rekke kunnskapsområder. NIBRs forskning er videre kjennetegnet ved at den er praksisnær, basert på dyp og bred empirisk kompetanse og på flerfaglighet, både innen egen forskerstab, men ikke minst gjennom samarbeid med andre forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt. Nedenfor presenteres mulige samarbeidsflater og utviklingsmuligheter mellom høgskolen og NIBR gjennom fire ulike inntak: gjennom noen utvalgte tematiske forskningsfelt, gjennom kontaktflaten mellom høgskolens FoU og NIBRs forskning, gjennom høgskolens utdanningsprogrammer og NIBRs forskningskompetanse og tilslutt gjennom koplingsmulighetene mellom HiOAs ph.d.-programmer og NIBRs forskning. 5.5 Faglige synergier og utviklingsmuligheter – utvalgte områder 5.5.1 Byforskning Byene utgjør et stadig viktigere kraftfelt i nasjoners og regioners utvikling. Hvordan byer planlegges, styres og utvikles betyr svært mye for så vel innbyggere og brukere som arbeidsog beslutningstakere. Byene er så vel politiske som økonomiske og administrative enheter, de er sentrum for bolig- og næringsutvikling, og de utgjør rammen for menneskers mangfoldige liv. Ved innlemmelse av NIBR i HiOA vil høgskolen kunne etablere et stort og sterkt byforskningsmiljø som kan jobbe både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Norske byregioner har et stort behov for kobling mellom sektorspesifikk kompetanse (utdanning, helse), arbeidsmarkedskompetanse og planlegging/styring/organisering. Mye av den kompetansen finnes allerede i dag på HiOA. Det er løfterike prosjekter og initiativer i regi av HiOAs satsing på storbyforskning, men omfanget samsvarer ikke med HiOAs 36 plassering i hovedstadsområdet. Med NIBRs forskningstradisjon og prosjektgenereringskapasitet bør det nye HiOA kunne utvikle en kraftfull satsing gjennom samarbeid mellom alle miljøene som forsker på byregionenes utfordringer. Instituttet kan dermed bli mer konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt. Særlig vil det være aktuelt å utvikle studier knyttet til Oslo kommune og Akershus-kommunene, for å bli et viktig kompetansemiljø for kommunene i vår region. Men også de andre byregionene i Norge er aktuelle for vår forskning, bl.a. for temaene boligmarked, by- og stedsutvikling, næringsutvikling og samspill by/omland. NIBRs byforskning omhandler alle de tre grunnelementene i bærekraftig byutvikling: økologisk, økonomisk og sosial bærekraft. NIBR vil kunne tilføre HiOA ny kompetanse på miljø-/klimaforskning i by. På temaet levekår og sosial bærekraft vil NIBRs kompetanse supplere kompetanse Høgskolen allerede har, ikke minst innenfor Sosialforsk og NOVA. I det siste har også AFI i samarbeid med HiOAs storbyforskning fått tilslag på flere prosjekter innen storbyproblematikk. Her vil et samarbeid med AFIs handlingsorienterte forskningstradisjon representere et potensial. Urban governance omfatter også styringens kunnskapsgrunnlag/ekspertise knyttet an til SPS forskning på ekspertise og profesjoners rolle i politikkutforming. NIBR har store prosjekter som omhandler ”urban governance”: styring, organisering og planlegging i byer og av byutviklingsprosesser. Disse prosjektene spenner over alle NIBRs forskningsavdelinger, og omfatter byer både i Norge og internasjonalt. NIBR har nylig avsluttet en fireårig strategisk instituttsatsing (SIS) om utfordringer for styring og planlegging i byer, der analyser av norske byer sees i sammenheng med studier av byer i Russland, Afrika og Brasil. SIS-ens hovedfokus var klimaendringer, folkehelse og sosial differensiering i urbaniseringsprosesser. På disse områdene har instituttet sterke internasjonale samarbeidspartnere. Ny SIS for 2015-2018 har et sterkt tyngdepunkt i byforskning og favner tema som miljø og klima, migrasjon, inklusjon og segregering, sosiale og kulturelle utfordringer, samspill mellom by og omland, og verdiskaping og vekstkraft. NIBR er landets fremste miljø på samfunnsvitenskapelig planforskning. NIBR leder blant annet et NFR-prosjekt som evaluerer Plan- og bygningsloven, med en lang rekke nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. NIBR har lange tradisjoner for å studere stedsutvikling i byer og bydeler. Dette spenner fra evalueringer av områdeløft i utsatte bydeler i storbyer (der levekår, fysisk utbedring, boligmarked, tjenester og integrering står sentralt), til stedsanalyser som anvendes som kunnskapsgrunnlag for strategisk byutvikling med sikte på å skape livskraftige og attraktive byer. I slike analyser studeres også samspillet mellom aktører i offentlig sektor, næringsliv og sivilsamfunn. Byforskning rommer også tematikker knyttet til samspillet mellom byen og omlandet, dvs. regional dynamikk innenfor næringsutvikling, utbygging, boligmarked og befolkningsutvikling (se punktet Bosetting og arbeidsmarkeder). NIBR gjennomfører prosjekter som del av både KS’ Storbyforskningsprogram og KMDs nyetablerte Byregionprogram. NIBR har siden 2003 ivaretatt funksjonene som nasjonalt knutepunkt for ESPON (European Observation Network for territorial development and Cohesion), og har et stort nettverk med forskere som analyserer komparative data fra studier av europeiske storbyregioner. Instituttet har også i en årrekke vært representert i styret for EURA (European Urban Research Association). 37 5.5.2 Boligforskning Boligforskningen på NIBR dekker et bredt spekter av temaer og problemstillinger og består av forskere med bakgrunn i samfunnsøkonomi, sosiologi, statsvitenskap, arkitektur og etnografi. Forskningen er nært knyttet til politikkutforming. Grovt sett kan boligpolitikken i Norge inndeles i utbyggingspolitikk og boligsosial politikk. Utbyggingspolitikk. Utbyggeratferd basert på kostnadsutvikling, mulige salgspriser, tomtepriser samt nasjonale føringer og regionale planer knyttet til framtidige utbyggingsmønstre er viktige faktorer bak hva og hvor mye som blir bygget hvor. Bærekraftig byutvikling, fortetting innenfor byggesonen og samordnet areal og transportplanlegging er store framtidige utfordringer. NIBR arbeider blant annet med modeller for framskriving av boligpriser og nybygging, basert på antakelser om demografisk og økonomisk utvikling. NIBR studerer variasjoner i boligpriser basert på egenskaper ved boligen, dens nære omgivelser og boligens beliggenhet i forhold til lokalt offentlig og privat tjenestetilbud. Analyser av boligpriser benyttes også til indirekte å måle betalingsviljen for ulike attributter ved boliger og for eksempel verdien av blågrønn infrastruktur og befolkningens verdsetting av skolekvalitet. Den fysiske utformingen og kvaliteten på boligene som størrelse, boligstandard og boligens brukskvalitet, grøntområder, biltrafikk/støy og andre egenskaper ved omgivelsene er egne forskningstemaer. Arkitektfaglige vurderinger av nye boliger og bomiljøer er sentralt her. Boligsosial politikk. Et annet sentralt tema er analyser av boforhold og levekår, der data fra SSBs levekårsundersøkelser med bolig som hovedtema utnyttes. NIBR har fokus på boligkarrierer og flytting, disposisjonsforhold, hvordan leiemarkedet fungerer, og på etableringsutfordringer i eiermarkedet. Områdeløft, endringsprosesser i by, segregasjon og integrering er andre viktige temaer i boligforskningen. Vanskeligstilte gruppers boforhold og prosesser som fører til marginalisering og bostedsløshet har NIBR lange forskningstradisjoner på, spesielt hvordan kommunene takler slike velferdspolitiske utfordringer. Også boforhold for innvandrere, unge og eldre har vært i fokus i mange av NIBRs prosjekter. 5.5.3 Styringsanalyser av utdanning, helse og velferd Norske kommuner har en sentral rolle i produksjonen av velferdstjenester. Samtidig er kommunesektoren svært heterogen, med store variasjoner i folketall, ressurser og beliggenhet. Dette gir kommunene ulike forutsetninger for å yte tjenester til innbyggerne. Med endret kommunestruktur blir det særlig viktig å forstå hvordan kommunesektoren fungerer. HiOA og NIBR har samlet en omfattende kompetanse på hele produksjonslinjen av helse- og velferdstjenester – fra statlige styringsvirkemidler til kommunal organisering av tjenestene og til den enkelte profesjonsutøvers arbeidssituasjon. Høgskolens profesjonsutdanninger, AFI og SPS har inngående kjennskap til profesjonsutøvernes hverdag og behersker ulike teoretiske perspektiver knyttet til profesjonenes rolle i samfunnet. I forhold til SPS er mulige faglige synergier knyttet til senterets strategi for å utvikle forskningstemaet profesjoner og styring, dvs. hvordan endringer i styringsformer på ulike sektorer (som helse, velferd og utdanning) og styringsnivåer påvirker profesjoners rolle og yrkesutøvelse. Her er det også betydelig kompetanse i Forskningsgruppen for organisering og styring i offentlig sektor ved 38 Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag (SAM). I tillegg har AFI kompetanse på velferdsyrkene som arbeidsplass. Andre deler av HiOA – spesielt NOVA – har forskere med solid sektorkunnskap innenfor flere av velferdsstatens tjenester. NIBR har inngående kunnskap om kommunenes rolle som velferdsprodusenter. NIBRs forskning omfatter både kommunal organisering av (og mellom) ulike tjenester, samhandling mellom stat og kommune og hvordan statlige styringsvirkemidler tolkes og iverksettes på lokalt nivå. En innlemming av NIBR i HiOA vil innebære at høgskolen får et sterkt forskningsmiljø på temaer knyttet til planlegging, styring og organisering innen utdanningssektoren, primærhelsetjenesten og lokale velferdstjenester for øvrig. Relasjonen mellom staten og kommunene har endret seg over tid – fra et hierarkisk styringsforhold til et forhold preget av dialog, forhandlinger, samhandling og samstyring, men også langt sterkere bruk av økonomiske insentiver. Dette ser vi både innenfor helse og barnevern. Denne forhandlingspregede relasjonen mellom forvaltningsnivåene innebærer at kommunene må ha kompetanse til å ivareta dialogen med statlige instanser. NIBR har i alle år samlet inn dataene til KMDs database over kommunal politisk og administrativ organisering – Organisasjonsdatabasen. NIBRs kjennskap til det store mangfoldet innen kommunal sektor muliggjør analyser av hvordan kjennetegn ved kommunene påvirker kommunens samhandling med staten innenfor ulike sektorer. I samarbeid med forskere innenfor profesjonsutdanningene vil det kunne analyseres hvilken betydning organisering, planlegging og ledelse lokalt har for tjenesteutøvelsen. Forskere i Forskningsgruppen for organisering og styring i offentlig sektor ved Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag (SAM) har i så måte sammenfallende interesser og har gjennomført denne typen av studier. NIBR har gjennom flere prosjekter studert såkalte ”wicked problems” – komplekse problemer som forutsetter samordnet innsats fra flere tjenester, flere forvaltningsnivåer og flere sektorer (stat, kommune, private, frivillige). Spesielt er det gjennomført store prosjekter innenfor folkehelse, barnevern og psykisk helsearbeid, der god oppgaveløsning forutsetter samhandling på tvers av kommunale tjenester/sektorer. NIBR har gjennomført en rekke store evalueringer innenfor helse- og velferdstjenestene, blant andre evaluering av Samhandlingsreformen, evaluering av Forvaltningsreformen i barnevernet og evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Disse evalueringene dreier seg både om organisering av tjenestene lokalt og regionalt og om hvordan statkommune samhandler om tjenestene. NIBRs evalueringskompetanse kombinert med sektorspesifikk kompetanse i høgskolen vil kunne gi gode evalueringsprosjekter knyttet til endringer i velferdstjenestene. AFI/HiOA har i de siste 5 årene bygd opp mye kompetanse knyttet til styring og organisering av velferdstjenester. Denne forskningen er særlig knyttet til NAV-reformen. Samarbeidsmuligheter knyttet til samstyring, skjæringsflater mellom stat og kommune, ”wicked problems” er store. Også ved Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag (SAM) er det en betydelig kompetanse på samstyring, og instituttets etablering av et nytt masterstudium i samhandlingsledelse gir utgangspunkt for faglig samarbeid omkring dette forskningsområdet. 39 NIBRs rolle som oppdragsforskningsinstitutt innebærer at instituttets helseforskning er tett på de politiske beslutningsprosessene i sektoren. NIBR har inngående kjennskap til kommunenes behov for ulike typer helsefaglig kompetanse, bl.a. innen psykisk helsearbeid og folkehelse. I forbindelse med den kommende kommunereformen vil det bli særlig viktig med kunnskap om hvordan lokale helsetjenester vil utvikle seg ved sammenslåing av kommuner og ved endringer i oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Ved innlemmelse av NIBR i HiOA vil det kunne utvikles prosjekter som kan svare på behovet for kunnskap om helsetjenestene – fra overordnede styringssignaler, til lokal ledelse og organisering til faktisk tjenesteutøvelse. Det har vært gjort få studier av kommunal styring og organisering av grunnutdanningen i Norge. En kombinasjon av kompetansen til HiOA og NIBR vil kunne gi gode analyser av for eksempel betydningen av kommunal ledelse av skolesektoren for skolelederes rolle og myndighet og for innholdet i den enkelte lærers hverdag. På dette feltet har AFI og LUI utviklet samarbeid knyttet til studier av skolen som arbeidsorganisasjon. 5.5.4 Bosetting og arbeidsmarked NIBR har et territorielt perspektiv på forskning om bosetting og arbeidsmarked, dvs. at sted som geografisk størrelse står sentralt, enten det dreier seg om bydel, bygd, kommune, nabokommuner i en region, større regioner, landsdeler eller på nasjonalt nivå. Forskere på dette feltet har fagbakgrunn i samfunnsøkonomi, samfunnsgeografi, demografi og sosiologi. Regionaldemografisk forskning. Demografi ligger i bunnen av samfunnsutviklingen (både som årsak og virkning) og NIBR har i mange år hatt en ledende rolle i regionaldemografisk forskning i Norge, blant annet er det utviklet analysepakker med situasjonsbilder, utsikter og framskrivinger med klar relevans for politikkutforming og planlegging på ulike nivåer. Sammensetningen av befolkningen og endringer mht. spesifikke kjennetegn ved ulike grupper når det gjelder data om utdanning og sysselsetting, flyttehistorier og bosettingsmønstre er viktig for å forstå utfordringene for grupper og for geografiske områder. NIBRs analyser av eldrebølger og yngrebølger vil ha relevans for HiOAs forskning på aldring (NOVA), ulike gruppers tilknytning til arbeidslivet (NOVA/AFI) og profesjonsutdanning for offentlig og private tjenester (HiOA). Arbeidsmarked og samfunnsutvikling. Gjennom sammenkoblinger kan det bygges et bredt forskningsfelt som favner analyser av sysselsetting og arbeidsliv. NIBR gjennomfører analyser med utgangspunkt i registerdata om befolkningens sysselsetting, sysselsetting innen offentlig virksomhet innen ulike sektorer og i ulike næringer, samt analyser av mekanismer innenfor bo- og arbeidsmarkedsregioner (pendling). AFI har kompetanse og data innenfor arbeidsmarkedets og arbeidslivets virkemåter. Arbeidslivsbarometeret kan utnyttes også til regionale analyser, en mulighet som så langt ikke har vært forsøkt utnyttet. AFI utvikler også nå andre langsiktige måleinstrumenter med relevans for arbeidslivet som kan utnyttes i en regional sammenheng. NIBRs forankring til konkrete kommuner og funksjonelle regioner vil gjøre slike sammenkoblinger til verdifulle planleggings- og policyverktøy for lokale og regionale beslutningstakere. 40 I forhold til SPS er dette forskningsfeltet særlig overlappende med forskningsgruppen og – området «Profesjonsarbeidsmarked og profesjonelles karrierer». Her ligger det potensielle synergier. Forskningsgruppen studerer blant annet profesjonsarbeidsmarkedet ved bruk av registerdata, eventuelt med koblinger til longitudinelle survey-data (StudData), herunder rekruttering til og arbeidsmarkedet for profesjonsutdannede i ulike regioner. NIBRs analyser av etterspørselen etter arbeidskraft og endringer i sysselsetting innen offentlig og privat virksomhet i ulike deler av landet, samt analyser av strukturendringer i ulike næringer vil ha klar relevans her. En kobling mot NOVA og ungdomsforskningen som inkluderer Ungdata og unges forhold til skole, utdanning og arbeidsliv vil ytterligere kunne forsterke dette forskningsfeltet. Arbeidsmarked og næringsutvikling. Det er også klare koblingsmuligheter mellom HiOA og NIBR i forskning om næringsliv og samfunn (noe et pågående NFR/VRI-prosjekt sammen med AFI er uttrykk for). Forskningen retter søkelyset på en mer kunnskapsintensiv økonomi som endrer betingelsene for regional verdiskaping, innovasjon og sysselsetting. Utviklingen øker betydningen av samspill i regionale næringsmiljø og tettere samspill mellom nærings- og kunnskapsmiljøene om kompetanse og rekruttering, innovasjon og utvikling, nye bedrifter og flere arbeidsplasser. Økende utdanningsnivå i befolkningen stiller også høyere krav til arbeidsplasser og -markeder, samtidig som mer urbane bostedspreferanser bidrar til å forsterke vekstkraften i urbane regioner. Forskning rettet spesielt mot Osloregionens kunnskapsbehov om næringsutvikling og arbeidsmarked i årene framover gir store muligheter. Samtidig kan NIBR analysere verdiskaping og regionale dynamikker i andre vekstregioner, både nasjonalt og internasjonalt. NIBR holder blant annet på med et viktig utviklingsarbeid for regionaløkonomiske modeller for arbeidsmarked og bosetting (Regmodell 2012-2017) sammen med sentrale nordiske og europeiske kompetansemiljøer, og i Norge med Sintef teknologi og samfunn. 5.5.5 Migrasjon Migrasjon er en grunnleggende endring som forandrer Norge på alle områder. Kunnskap om migrasjon har verdi for forskning på arbeidsinkludering, på forståelse av NAVs rolle, på sosial ulikhet, på barnevernets utfordringer, på endringer i utdanningskompetansen, på helseutfordringer osv. Alle yrkesgrupper som HiOA utdanner berøres av migrasjon. Det er åpenbart at forskningskompetanse på migrasjonsfeltet bør kobles sterkere til utdanning og forskning på/innen profesjonene. De siste ti årene har innvandringen til Norge endret seg i omfang og sammensetning. Familie- og flyktningeinnvandring dominerte migrasjonsstrømmene på 1990-tallet, men etter EU-utvidelsene i 2004 og 2007 har arbeidsinnvandring fra nye EU-land samt Sverige bidratt til rekordhøy innvandring til Norge. Innvandring bidrar til befolkningsvekst i hele landet og ikke minst i deler av landet som i årtier har hatt befolkningsnedgang. Innvandrere smører regionale arbeidsmarkeder og bidrar til økonomisk vekst og økt kulturelt mangfold, men også til utfordringer for helse- og velferdssektoren og finansieringen av disse. NIBRs migrasjons- og integrasjonsforskere (MIR) analyserer innvandrerbefolkningens flyttemønster og ulike innvandrergruppers integrasjon i bolig-, arbeidsmarked og 41 sivilsamfunn. Denne forskningen har relevans for utdanning av og forskning innen profesjonene som produserer tjenester som skal imøtekomme den nye befolkningens behov. Her er det særlig relevant å peke på helsefagene, lærer- og barnehagelærerutdanningene og sosial- og barnevernutdanningen. MIR-forskningen på NIBR har også i flere prosjekter vært opptatt av hvordan innbyggere med innvandrerbakgrunn navigerer for å tilpasse seg og legge til rette for ønsket livssituasjon i Norge. Dette har særlig handlet om hvordan innvandrere har tilpasset seg boligmarkedet. Boligkarriere bestemmes av eksempelvis muligheter for å legge til rette for det livet man ønsker å leve i Norge, og kontakt med etnisk nettverk i Norge, i opprinnelsesland og i andre deler av verden. Problemstillinger knyttet til muligheten for å leve transnasjonale liv, med tilknytninger både til opprinnelsesland og landet der man oppholder seg, er aktualisert med EU-utvidelsen og fri bevegelse innenfor EUs grenser. Dette gjør det viktig å forske på samspillet mellom migrasjonserfaringer blant EU-borgere, nasjonal velferdspolitikk og transnasjonal velferdskoordinering. Folks mobilitet innen EU utfordrer nasjonale velferdssystemer som bygger på ulike premisser: universelle ordninger i NordEuropa vs. mer ytelsesbaserte velferdssystemer i Øst- og Sør-Europa. Trusselen er på den ene siden frykten for «velferdsshoppere», på den andre siden at mobile EU-borgere faller mellom stoler og taper velferdsgoder. Mobiliteten innen EU faller sammen med økt globalisering, økt migrasjon, inkludert flyktninger og europeiske integrasjonsprosesser. Utviklingstrendene kan innebære større ulikhet og mangfold i folks tilknytning til steder og nasjoner, men også større ulikhet når det gjelder rettigheter og plikter som følger med formell inkludering i velferdssamfunnet. Norske velferdssystemer og –tjenester – og ikke minst profesjonsutøverne – må forholde seg aktivt til dette. 5.5.6 Internasjonale studier I en globalisert verden ligger mange av Norges utfordringer og løsningene på disse utenfor landets grenser. Problemer som spenner fra miljøutfordringer til trusler om radikalisering og voldelig ekstremisme kan verken forstås eller løses innenfor nasjonalstatens grenser. NIBR har bygget opp en internasjonal avdeling for bedre å kunne bidra til internasjonalisering av forskning gjennom komparasjon og for å observere sentrale utfordringer i en rekke land i spesielt Asia, Øst-Europa, Afrika og Latin-Amerika. NIBRs forskning handler særlig om hvordan forvaltningen av ulike politikkområder er organisert og hvordan befolkningen deltar politisk. Søkelyset settes også på det sivile samfunnets rolle. Omfattende feltarbeid er et særtrekk ved forskningen vår. Mye av forskningen foregår på lokalt nivå, både i storbyer og på landsbygda. Gjennom inngående kunnskap knyttet til politikk, språk, historie og utvikling i land som Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika (BRIKS) er NIBR også til stede i de fleste av verdens regionale politiske og økonomiske kraftfelt. Viktige politikkområder som NIBR jobber med internasjonalt er migrasjon, segregering/ integrering, minoriteters og brukergruppers politiske innflytelse, helse, klima, urbanisering, styring og likestilling. 42 Innenfor helsetjenesteforskningen studeres hvilken rolle ulike institusjonelle løsninger, deltakelsesformer og rettigheter spiller for å sikre effektiv respons på helseutfordringene. På klimaområdet analyseres ulike tiltak for klimatilpasninger og hvordan slike tiltak finansieres, organiseres og iverksettes. Innenfor temaet kvinner og likestilling gjøres flere gjennomganger av kvinne- og likestillingsarbeid som utføres av norske myndigheter og organisasjoner. NIBR jobber med konflikt og fredsbygging. Dette knyttes også til forskning på tiltak og organisering av arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge. Et sentralt tema er samspill og konflikt mellom politiske grupper, idealer og lovgiving på ulike nivåer: lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. NIBR har et stort kontaktnett og mange institusjonelle samarbeidspartnere blant ledende institutter i en lang rekke land. Dette gir en komparativ kapasitet som er ettertraktet i mange forskningsprosjekter. Eksempelvis har NIBR store forskningsprosjekter i Ukraina hvor man ser på desentralisering og utvikling av lokaldemokrati, et prosjekt hvor NIBR kombinerer sin Øst-Europa-erfaring med kompetanse på kommunal- og regionalpolitisk styring. Internasjonalisering av forskning og studier er et uttalt mål for HiOA, dette gjelder også økt komparativ forskning. NIBRs store avdeling for internasjonale studier vil kunne spille på lag med en lang rekke av høyskolens forskningsgrupper. Ikke bare har NIBR sterk landkompetanse, internasjonal avdeling har også mange internasjonalt sterke forskere på temaer som er komplementære med mye av den forskningen som allerede foregår ved HiOA. 5.6 Koplingsmuligheter til HiOAs FoU-virksomhet Her beskrives mulige samarbeidsflater på tre områder: FoU, utdanning og ph.d.programmer. 5.6.1 Koplingsmuligheter til HFs FoU NIBRs helseforskning omhandler blant annet styring og organisering av kommunale omsorgstjenester, som vil kunne bidra i forskergruppen Aldring, helse og velferd. Forskningsgruppen er opptatt av samhandling stat- kommune og hvordan statlige styringsvirkemidler tolkes og iverksettes på lokalt nivå og ikke minst hvordan styringsformer, organisering og samarbeidsformer påvirker tjenestetilbudene til brukerne. På disse temaene vil NIBRs statsvitenskapelige tilnærming kunne berike helsefagenes tilnærming. På dette forskningsfeltet vil også NIBRs demografiske analyser av befolkningssammensetning og demografiske framskrivningsmodeller ha betydelig relevans for politikkutforming og helsetjenesteproduksjon. Ny kunnskap om eldrebølger og yngrebølger har også relevans her. HF har forskningsgrupper med kompetanse på legemiddelbruk og ernæring – kunnskap som er avgjørende for å forstå virkninger av offentlig politikk og organisering. Det samme gjelder forskning på sysselsetting og arbeidsmarked knyttet opp mot ulike aldersgrupper og i ulike geografiske områder. NIBRs forskning på selvhjelpsgrupper og medvirkning vil være relevant for forskergruppen Empowerment. 43 Migrasjonsforskningen ved NIBR kan kobles opp mot HFs Helse- og sosialpolitikk (HOSP) hvor minoritetsspørsmål koblet til velferd og helse har fått økt fokus, Disease and environmental exposures hvor man kan koble infeksjonssykdommer og migrasjon, og «Empowerment» med sin vektlegging av forskjeller mellom gruppers tilgang til makt og kunnskap som relevante. Avdeling for internasjonale studier ved NIBR har helse som et sentralt område. Således kan NIBR bidra inn i grupper som Empowerment og Disease and environmental exposures. I forhold til sistnevnte deler NIBR og HF forskning på betydningen av tilgang til og fordeling av naturressurser, samt folkehelse, i et internasjonalt perspektiv. 5.6.2 Koplingsmuligheter til LUIs FoU NIBRs forskning på organisering og styring av kommunale tjenester kan bidra i forskergruppen Skoleforskning, særlig med analyser av styring av grunnutdanningen. Utdanningsforskning kan dessuten utvides med NIBRs perspektiver på regionale variasjoner i arbeidsmarkeder og sysselsetting, tilbud og etterspørsel etter ulike yrkesgrupper. Det er mange koblingspunkter mellom Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning og NIBR. Grupper som jobber med det flerkulturelle Norge vil kunne knyttes til migrasjonsforskning ved NIBR. Dette gjelder blant annet Teaching and Learning in Multicultural Societies (TALMUS) hvor nettopp utvikling i lys av globalisering, migrasjon og etniske relasjoner er sentralt. Kontaktflatene til forskningsgruppen Utvikling, Makt og Ulikhet (UMU) og «Teaching and Learning in Multicultural Societies (TALMUS) er flere. Begge miljøer har forsket/forsker på India, Kina, Vietnam, Tanzania, og Afrikas Horn. Tematisk har miljøene forsket/forsker på kjønnsforhold, migrasjon, byer, «slum», miljø og bærekraft samt konflikter om land og naturressurser. 5.6.3 Koplingsmuligheter til SAMs FoU NIBR har opplagte koplinger til Institutt for offentlig administrasjon (ØA) og velferdsfag (OAV) i analyser av organisering og styring i offentlig sektor, med særlig vekt på lokalnivået og forholdet mellom stat og kommune. NIBRs kjernekompetanse er sammenfallende med temaene i forskergruppen Organisering og styring i offentlig sektor. Konkret kan nevnes temaer som (1) institusjonell respons på velferdsstatlige utfordringer (2) frivillige i politikkutforming og tjenesteyting (3) offentlig organisering og styring og (4) kontroll, revisjon og evaluering. NIBRs forskning på barn og unges deltakelse og medvirkning, kan gi bidrag til forskergruppen Barn, hverdagsliv og profesjonelle praksiser. NIBRs kompetanse på folkehelse, sosiale ulikheter i helse og sosial boligpolitikk vil være relevant for forskergruppen Helse- og sosialpolitikk. NIBRs forskning på bruk av styringsvirkemidler i velferdspolitikken og instituttets evalueringer på barnevernfeltet vil være relevant for forskergruppen Praksisbasert forskning og forskningsbasert praksis i sosialt arbeid og barnevern. De to sistnevnte forskergruppene vil NIBRs boligforsker kunne bidra inn i med forskning om sosialpolitiske virkemidler for vanskeligstilte på boligmarkedet og boligsosialt arbeid. NIBRs arbeid på styring og organisering av kommunale tjenester vil kunne bidra i forskergruppen Profesjon og ledelse. 44 Storbyprogrammet har flere berøringspunkter med NIBRs byforskning, og vi ser et potensial for å utvikle et ledende byforskningsmiljø med forskere fra fakultetene, AFI, NOVA og NIBR. Urbanisering og bærekraftig byutvikling sosialt, økonomisk og miljømessig er forskningstema i alle avdelingene på NIBR og utgjør et tyngdepunkt i NIBRs SIS (strategisk instituttprogram) for perioden 2015-18. Forskning om samspillet by-omland er sentralt for analyser av byutviklingsprosesser, verdiskaping og vekstkraft. NIBRs styringsanalyser i by (urban governance) og brede forskning på planlegging i by vil styrke dette feltet nasjonalt og internasjonalt. NIBRs internasjonale forskning kan knyttes opp til SAMs forskningsgrupper som har internasjonale ambisjoner. Spesielt synlig er koblingspunkter knyttet til Journalistikk, klima og globalisering (JKG) som fokuserer på mange av de samme temaene som NIBR, og Narrativer om krig i journalistikk og det kulturelle felt (NOK) som kan kobles til NIBRs arbeider med konfliktsoner og voldelig ekstremisme i mange deler av verden. 5.6.4 Koplingsmuligheter til TKDs FoU NIBR har et romlig perspektiv i mye av sin forskning, dette vil kunne kobles til flere av forskningsgruppene ved TKD som jobber med både estetiske og praktiske utfordringer i blant annet det offentlige rom. I NIBRs by- og stedsforskning er byrom, sentrumsområder og sosiale møteplasser viktige tema, det samme gjelder kulturminner- og miljøer som gir byrom estetiske dimensjoner som er sentralt for utvikling av attraktive byområder. 5.6.5 Koplingsmuligheter til SPS’ FoU NIBRs kunnskap om kommunal organisering og styring vil kunne være et bidrag inn i forskergruppen Profesjon, profesjonsutøvelse og styring. NIBRs kjennskap til lokale kompetansebehov vil være relevant for forskergruppen Profesjonsarbeidsmarked og profesjonelles karriere. På dette forskningsfeltet er det klare synergier med NIBRs forskning på arbeidsmarked og tilbud-etterspørsel i ulike sektorer. Kunnskap om migrasjon har verdi for profesjonsrettetforskning på eksempelvis arbeidsinkludering, på forståelse av NAVs rolle, på sosial ulikhet, på barnevernets utfordringer, på endringer i utdanningskompetansen, på helseutfordringer. 5.6.6 Koplingsmuligheter til SVAs FoU NIBRs fokus på (flernivå-)styring av helse- og velferdstjenestene vil være et tilskudd til NOVAs forskergrupper Barn, barnevern og Helse, velferd og AFIs forskergrupper Samfunn, arbeidsliv og politikk og Velferdsstatens organisering. For velferdsstatsorganisering er NIBRs demografiske analyser og framskrivingsmodeller for behov for tjenesteproduksjon i ulike sektorer svært relevant. NIBRs forskning på barn og unges medvirkning kan bidra i NOVAs forskergruppe Ungdom. For denne forskningsgruppen vil det og være koblingspotensial knyttet til analyser av arbeidsmarked og sysselsetting for ungdomsbefolkningen. NIBRs demografiforskning om yngrebølger koplet med Ungdata kan gi nye interessante perspektiver for politikkutforming. NIBRs boligforskere vil sammen med NOVAs forskergruppe Sosialpolitikk, bolig utgjøre Norges mest komplette boligforskningsmiljø. 45 Migrasjonsforskning er et av NIBRs satsingsfelt, og vil passe inn i mange av SVAs forskningsgrupper. I forhold til AFI er Mestring, arbeid og mangfold relevant med sitt fokus på marginale grupper, mens Samfunn, arbeidsliv og politikk har et fokus hvor NIBRs kompetanse på blant annet arbeidsmigrasjon kan bli et viktig bindeledd. I forhold til NOVA er det koblingspunkter til deres forskningsfokus på migrasjon og minoriteter. NIBRs forskning på regionale arbeidsmarkeder og funksjonelle bo-og arbeidsmarkedsregioner er et annet felt som har klare koplingspunkter og utviklingsmuligheter, inkludert potensial for å utvikle et sterkt FoU-miljø i stor-Osloregionen. NIBRs pågående utviklingsarbeid for regionaløkonomiske for bosetting og arbeidsmarked er knyttet til sentrale europeiske miljøer. Flere av forskningsgruppene og -områdene i SVA har internasjonale komponenter og/eller ambisjoner. NIBRs internasjonale avdeling vil kunne bidra til en kraftig styrkning av dette på områder som sosialpolitikk, migrasjon, helse og velferd. 5.7 Koplingsmuligheter til HiOAs utdanningsprogrammer Nedenfor gis en stikkordsmessig oversikt over faglige samarbeidsflater mellom høgskolens profesjonsutdanninger og prioriterte forskningsfelt i NIBR: HiOA NIBR SAM NIBRs kompetanse om organisering og (flernivå-)styring kan gi viktige bidrag til utdanningen i økonomisk/administrative fag. NIBRs forskning i organisering og styring av lokale velferdstjenester samt forskningen om sosiale ulikheter i helse vil være relevant for utdanningene i sosialfag og barnevern. Også NIBRs boligsosiale forskning vil kunne gi et viktig bidrag i sosialfagutdanningene. NIBRs arbeid med lokalt demokrati og deltakelse nasjonalt og internasjonalt kan gi et bidrag i utdanningen i journalistikk og mediefag. Migrasjonsforskningen ved NIBR kan bidra til å skape økt forståelse for de komplekse sosiale forhold de fleste utdannende fra SAM skal forholde seg til, spesielt gjelder dette administrative fag og sosialfagene. NIBRs forskning på tverrfaglig og tverrsektoriell by-og stedsutvikling og helhetlige samfunnsanalyser kan gi viktige bidrag til utdanningen innen økonomiske og administrative fag. Dessuten er det flere samfunnsøkonomer på NIBR som kan bidra i undervisning om økonomi og i sosialfaglig undervisning. Demografiforskning om befolkningssammensetning og tjenestebehov kan gi økt forståelse for undervisning om offentlig administrasjon og velferdsfagenes virkeområder. 46 HiOA NIBR HF NIBRs forskning i organisering, styring og samordning i helsetjenestene, særlig innenfor psykisk helsearbeid, folkehelse og selvhjelpsarbeid, vil være viktig for undervisningen i helsefagene. Minoritetshelse er i økende grad viktig for våre helsearbeidere, her vil NIBRs migrasjonsforskere bidra til å skape økt innsikt i hva migrasjon rent faktisk innebærer. Internasjonalt jobber NIBR med blant annet folkehelse, noe som kan gi viktig komparative innspill i helseutdanningen. LUI NIBRs arbeider innenfor styring og organisering, og forskningen på samhandling mellom skole/barnehage og andre tjenester, vil være relevant for lærerutdanningene. NIBR kan bidra komparativt med forskningsbasert kunnskap fra en lang rekke land, også rent tematisk vil forskere fra internasjonale studier kunne bidra inn mange av LUIs utdanningsløp. NIBR jobber med migrasjon, segregering og integrering – kort sagt det flerkulturelle Norge. Dette er sentrale utfordringer som lærere på alle nivåer må forholde seg til. TKD NIBRs byforskning vil kunne bidra til økt forståelse for den fysiske virkeligheten eksempelvis byggingeniører må forholde seg til. Det samme gjelder de som utdanner seg innenfor kunst og kultur i samfunnet. Tabell 9 NIBR: Koplingsmuligheter til HiOAs studieprogrammer 5.8 Koplingsmuligheter til HiOAs ph.d.-programmer Det er mulig å identifisere koblingsmuligheter til fire av HiOAs seks ph.d-programmer. Gjennom forskningen som utføres i NIBR genereres det store mengder data, modeller og metodekompetanse som studenter ved høgskolens fakulteter og sentre vil få tilgang til. Videre vil NIBR kunne bidra i høgskolens ph.d. programmer gjennom undervisning, ekstern finansering av doktorgradsløp og rekruttering til høgskolen. Nedenfor er de ph.d.programmer der samarbeidspotensialet antas å være særlig stort, løftet fram. 5.8.1 Sosialt arbeid og sosialpolitikk NIBRs kompetanse på (flernivå)styring og organisering av velferdstjenester, bl.a. av barnevernet, og instituttets omfattende boligsosiale forskning vil kunne brukes inn i ph.d.programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Videre er kompetansen på migrasjon og integrasjon viktig for framtidige sosialarbeidere. Den internasjonale forskningen ved NIBR kan bidra til både komparative innsikt og nye felt for ph.d.-studenter. I tillegg kan NIBR bidra med kompetanse på sosialpolitiske implikasjoner av regionale variasjoner i befolkningssammensetning og endringer over tid. 47 5.8.2 Helsevitenskap NIBRs forskning på samhandling mellom ulike tjenester og tjenestenivåer, ikke minst innenfor folkehelse og psykisk helsearbeid, vil kunne gi viktige bidrag til ph.d.-programmet i helsevitenskap. De føringer migrasjon og en stadig mer sammensatt minoritetsbefolkning har får vårt velferdssamfunn er store. Det flerkulturelle Norge trenger migrasjons- og minoritetskompetanse ikke minst innenfor helsevitenskapene. Internasjonale avdeling ved NIBR vil også kunne bidra til å bidra inn i programmet gjennom sin kompetanse på helsefaglige utfordringer som ofte er svært annerledes i det globale sør. 5.8.3 Utdanningsvitenskap NIBRs kjernekompetanse på styring og organisering i kommunal sektor vil kunne gi viktige bidrag til ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap ved å bidra til forståelsen av rammebetingelser for læreres og førskolelæreres yrkesutøvelse. Gjennom NIBRs internasjonale kompetanse kan man også få sette utdanning inn i et komparativt perspektiv. Ikke minst vil migrasjonsforskningen kunne bidra til å skape økt forståelse for den komplekse virkeligheten nye lærere må forholde seg til. 5.8.4 Profesjonsstudier NIBRs sterke kompetanse på organisering og styring av kommunale tjenester kan være et viktig bidrag til forståelsen av profesjonenes rammebetingelser og roller – et sentralt tema for ph.d.-programmet i profesjonsstudier. Gjennom NIBRs internasjonale erfaring vil dette kunne settes i et komparativt perspektiv. Samtidig vil NIBRs forskere kunne bidra med metodekompetanse. 48 6 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) 6.1 SIFOs virksomhet og organisering Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er et forskningsinstitutt og et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Det har en fri og uavhengig stilling i forskningsspørsmål og utfører oppdrag for organisasjoner, offentlige myndigheter og næringsliv. Den faglige virksomheten har de senere årene vært delt inn i tre faggrupper, Forbrukerpolitikk og –økonomi, Forbrukskultur og Teknologi og miljø. Direktør Admin Forbrukerpolitikk og -økonomi Forbrukskultur Teknologi og miljø Figur 11 SIFO: Organisasjonskart Dette er en i hovedsak pragmatisk organisering, for å håndtere eksisterende prosjektportefølje og sikre tematisk sammenheng mellom prosjektene. (Grunnet permisjon er det i 2015 kun to faggrupper, forbrukerpolitikk og økonomi og teknologi og miljø.) 6.2 HR-området SIFO har totalt 38 fast tilsatte. Den forskningsfaglige staben har bakgrunn i samfunnsvitenskap og i naturvitenskap/teknologi. Tabellen under viser fordelingen av stillingskategorier på SIFO. Per årsskiftet 2014/2015 har åtte av SIFOs forskere forsker Ikompetanse, hvorav seks med professorkompetanse. Den øvrige forskerstaben på SIFO har kompetanse på forsker II-nivå med unntak av en forsker i forsker III-stilling samt 6 i stipendiatstillinger. 20 heltidsansatte forskere (inkl. forskningsledelsen) har doktorgrad. Dette tilsvarer en andel forskere med doktorgrad (forskere med doktorgrad/antall forskere) på 0,67. 49 PhD-studenter; 6 TA; 11 Forsker 3/vit ass; 2 Forsker 2; 14 Forsker 1; 8 Figur 12 SIFO: Fordeling av stillingskategorier (kilde: PwC 2015) 9 8 1 7 6 5 1 4 3 2 1 2 1 1 2 1 1 1 2 2 2 30-34 35-39 40-44 0 1 1 1 2 5 2 1 45-49 1 1 3 2 50-54 55-59 1 60-64 1 1 1 65-69 70-74 1017 Stipendiat 1019 Vit.ass. 1058 Adm.sjef 1062 Direktør 1108 Forsker III 1109 Forsker II 1110 Forsker I 1183 Forsker I 1364 Seniorrådgiver 1434 Rådgiver Regnsk.medarb. Økonomisjef Figur 13 SIFO: Aldersfordeling, alle ansatte (kilde: PwC 2015) 50 16 14 12 5 10 2 1 1 8 6 4 4 4 2 0 1 3 3 1 1 30-39 40-49 Adm FM&Ø 5 5 2 2 50-59 60-69 I&I Led 1 70-80 T&M Figur 14 SIFO: Aldersfordeling, alle ansatte (kilde: PwC 2015) 12 Økonomisjef Regnsk.medarb. 10 1434 Rådgiver 8 1364 Seniorrådgiver 1183 Forsker I 6 1110 Forsker I 4 1109 Forsker II 1108 Forsker III 2 1062 Direktør 0 0-4 5-9 10-14 15-19 20-24 25-29 Figur 15 SIFO: Ansiennitet (kilde: PwC 2015) 51 30-34 35-40 1058 Adm.sjef 7 6 5 4 3 2 1 0 Qtr3 Qtr2 2012 Qtr3 Qtr4 Qtr1 Qtr2 2013 Qtr3 Qtr4 2014 Qtr1 2015 Figur 16 SIFO: Turnover i antall personer (kilde: PwC 2015) 6.3 Økonomi SIFO finansieres gjennom en stor statlig grunnbevilgning og ved prosjektinntekter. SIFOs største oppdragsgiver er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Norges forskningsråd. Basisbevilgningene til instituttsektoren har vært relativt stabile de siste år. For departementseide eller direkte departementsfinansierte institutter ser vi imidlertid at det er en generell trend at departementenes interesse for å opprettholde særfinansiering er svekket. Generelt er det også et klart politisk signal at færre midler skal øremerkes. SIFO har en ytelsesbasert pensjonsordning i Statens pensjonskasse. Pensjonspremie for 2013 utgjorde totalt 15,25 % av lønnskostnadene (13,25 % per faktura som arbeidsgiverandel og 2,0 % som trekkes direkte av lønnen til den enkelte). I 2013, som kan sees fra tabellen som følger i teksten nedenfor, så var SIFOs totalomsetning 45.6 mill. kr, hvorav oppdragsinntekter utgjorde 17.8 mill kr. og basisbevilgningen fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utgjorde 61% prosent av omsetningen. 2012 2013 Andel 2014 2013 Andel 2014 Driftsinntekter Basisbevilgning 27.9 30.0 65% 26,6 67% Eksterne prosjektinntekter 17.8 16.4 35% 12,9 33% 0.004 0.04 0% 0,4 0% 45.6 46.5 100% 39,9 100% Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 52 2012 2013 Andel 2014 2013 Andel 2014 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 27,8 68% 28% 12,9 32% 100% 40,7 100% 33.3 33.2 72% 13.4 12.9 Sum driftskostnader 46.7 46.1 Driftsresultat -1.0 0.4 Andre driftskostnader -0,78 Tabell 10 SIFO: Oversiktsregnskap 2012, 2013 og 2014 (Kilde: SIFO) Spesifikasjon av driftsinntekter: 2012 2013 2013 2014 2014 Driftsinntekter MKr. MKr. Andel MKr. Andel Basisbevilgning fra BLD 27.9 28.8 62% 26,6 67% Basisbevilgning overført fra tidligere år - 1.3 3% 0 0% Prosjekter, Norges Forskningsråd 11.3 12.0 26% 8,3 21% Prosjekter, EU 1.5 0.4 1% 0,4 0,01% Testoppdrag laboratoriet 1.8 1.0 2% 0,6 0,02% Andre eksterne prosjektinntekter 3.2 3.0 7% 3,7 0,9% Sum eksterne inntekter 17.8 16.4 35% 12,9 32% Andre inntekter 0.0 0.0 0% 0,4 0,01% Sum driftsinntekter 45.6 46.5 100% 39,9 100% Tabell 11 SIFO: Spesifikasjon av driftsinntekter 2012 og 2013 (Kilde: SIFO) 53 60 000 000 60% 50 000 000 50% 40 000 000 40% 30 000 000 30% 20 000 000 20% 10 000 000 10% 0 0% 2009 Basisbevilning 2010 2011 2012 Eksterne inntekter 2013 Andre inntekter 2014 Andel øvrige inntekter i % Figur 17 SIFO: Dekomponering av inntekter (Kilde PwC, 2015) 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 0 2010 2011 NFR EU 2012 Testoppdrag Lab 2013 Andre Figur 18 SIFO: Dekomponering av eksterne inntekter (Kilde PwC, 2015) 54 2014 Blandet 3% Basisbevilgning 41 % Ekstern 56 % Figur 19 SIFO: Timeforbruk versus finansiering. Fordeling av timekostnader 2014 (Kilde PwC, 2015) 6.3.1 Inntektspotensial og -grunnlag SIFOs marked er smalere enn NIBRs. Selv om problemstillingene er omfattende og forbrukerrollen ekspanderende så er spredningen av oppdragsgivere som bidrar til forskningsfinansieringen er begrenset. I praksis er det myndighetenes behov for en kunnskapsbasert forbrukerpolitikk som genererer etterspørsel etter forskning. Potensielt kunne imidlertid SIFOs kunnskap om forbrukeratferd være av stor interesse også for kommersielle aktører. I rollen som ”Statens institutt for…” har det imidlertid ikke vært naturlig for SIFO å utvikle relevant kompetanse overfor dette markedet. Det nasjonale markedet har også liten tradisjon for å kjøpe forskning og det er usikkerhet mht. potensialet i dette markedet. SIFOs inntektsstruktur preges av en stor basisbevilgning og tilsvarende lave prosjektinntekter. SIFO er ikke et utpreget oppdragsforskningsinstitutt og arbeider i den forstand mindre med å generere eksterne prosjektinntekter. SIFO utfører forskningsoppgaver for staten som instituttet får betalt for gjennom en stor basisbevilgning. SIFOs eksterne prosjektinntekter utgjør 30-40% av inntektene. Inntektene kommer i hovedsak fra NFR og i noen grad fra EU. Inntektene har vært synkende de siste årene. Dette forklares med forsterket konkurranse. Konkurransen i markedet har økt som følge av at private konsulentfirmaer og universiteter og høyskoler i større grad enn tidligere deltar i konkurransen om oppdrag på markeder der forskningsinstitutter tidligere var tilnærmet alene. SIFO vil se en stadig mer utfordrende konkurransesituasjon på dette området. Prosjektbeholdningen ved inngangen av 2015 vurderes som tilfredsstillende. For å vurdere konkurransekraften i forskningsmarkedet kreves en nærmere analyse av tilslag og avslag i de ulike delmarkedene. Resultatet av dette foreligger ikke ennå. 55 6.4 SIFOs synlighet og formidling For SIFO har folkeopplysning hele tiden stått i fokus. Denne har hovedsakelig vært basert på formidling gjennom media og på andres bruk og videreformidling av SIFOs forskning. SIFO bruker media aktivt som formidlingskanal for å nå publikum utenfor de rene forskningsmiljøene. Forbrukerstoff er populært, og offentliggjøring av nye forskningsresultater fra SIFO får ofte mye spalteplass og oppmerksomhet. SIFO-forskerne blir også aktivt brukt som kilder i ulike forbrukssaker. SIFO har normalt en ganske omfattende kronikkproduksjon og publiserte i 2013 12 kronikker, mot totalt åtte i 2012. SIFO har omtrent 2000 medietreff i året, som varierer fra SIFOs Referansebudsjett, til miljøatferd, matvaner, gjeld- og betalingsproblemer, regulering og problemstillinger. I tillegg er det slik at SIFOs saker er populære, og blir gjerne presentert i riksdekkende medier med høye lytter-/opplagstall. 6.5 SIFOs faglige profil I SIFOs strategiplan heter det at «SIFOs visjon er å bli et internasjonalt ledende forskningsmiljø innen forbruksforskning, som leverer relevant kunnskap til forbrukermyndigheter og øvrige aktører med behov for å forstå forbruket og forbrukerens rolle i samfunnet». SIFOs mandat er med andre ord å drive anvendt forskning på forbruk og forbrukere. SIFO forstår forbruk som prosesser knyttet til anskaffelse, bruk og avhending av varer og tjenester. Disse prosessene foregår som regel i fritiden og i privatsfæren, ofte knyttet til husholdningene og de er i overveldende grad vanepregede. Forbrukeren må primært forstås som en historisk og sosialt definert kategori og deltidsrolle de fleste mennesker inngår i daglig. I anskaffelsesfasen står forbrukeren som regel overfor en produsent og selger; forbrukerne opererer som aktører i markeder. Det er et i utgangspunktet grunnleggende asymmetrisk forhold mellom forbrukere og selgere der den sistnevnte er profesjonell og heltidsengasjert. Asymmetrien har medvirket til at felleskapet – ved det offentlige – går langt i å regulere relasjonen mellom disse. SIFOs forskning tar utgangspunkt i forbrukerperspektivet, et nedenfra-opp-perspektiv som skiller seg både fra et produsent-/selgerperspektiv og et offentlig styringsperspektiv. Innenfor en velferdsstatlig ramme skal SIFOs forskning bidra til å opplyse og bemektige forbrukerne. Forbrukerperspektivet står ikke i motsetning til, men er først og fremst komplementært til styringsperspektivet som ligger til grunn for velferdsstatens profesjonspraksiser. Politiske, økonomiske, sosiale og teknologiske endringer bidrar til at SIFOs perspektiver og forståelser i økende grad kan bidra til å utfylle forskningen og utdanningsvirksomheten ved HiOA. I stigende grad møter profesjonsutøvere klienter og/eller pasienter som har blitt tildelt rettigheter og valgmuligheter i markedsliknende tildelingssystemer – de får forbrukerroller. I denne situasjonen blir SIFOs forståelse av forbrukerroller relevant for HiOAs ulike faglige aktiviteter. I 2014 publiserte SIFO 17 artikler i tidsskrift med fagfellevurdering, og 6 i bøker. I 2014 ble det fullført tre doktorgrader ved instituttet, og igangsatt ett nytt stipendiatløp. Per årsskiftet 2014/2015 er det 7 pågående doktorarbeider. 56 Poenggivende publikasjoner (CRIStin) 2010 2011 2012 2013 2014 Vitenskapelig artikkel i periodika eller serie, nivå 2 3 0 3 0 4 Vitenskapelig artikkel i periodika eller serie, nivå 1 11 20 20 12 13 Vitenskapelig artikkel i antologi – nivå 2 3 0 3 5 3 Vitenskapelig artikkel i antologi – nivå 1 10 8* 11 25 3 Monografi – nivå 2 0 0 0 0 Monografi – nivå 1 1 0 0 0 1,06 0,6 1,00* 0,89** 0,81 2011 2012 2013 2014 2 1 3 Publiseringspoeng/forskerårsverk Rapportpublisering som ikke gir poeng 2010 Doktoravhandlinger Fagrapporter 5 3 7 5 5 Oppdragsrapporter 14 6 3 12 5 Prosjektnotat 8 13 16 12 Testrapporter 56 64 19 43 - 2010 2011 2012 2013 2014 Ikke poenggivende artikler i bøker og periodika - - 5 Populærvitenskapelige artikler 7 1 6 3 2 Kronikker 11 16 8 12 12 Foredrag 72 80 82 101 81 2148 1966 1742 1722 1635 Populærformidling/formidling som ikke gir poeng Medieoppslag 0 Tabell 12 SIFO: Publikasjonstall, 2010-2014. SIFOs faglige virksomhet kan fordeles på seks forskningsområder: 6.5.1 Forbrukerøkonomi Forbrukerøkonomi er et felt som spenner over et vidt spekter av temaer. Et felleskjennetegn ved feltet er hvordan økonomiske, institusjonelle og politiske rammebetingelser bidrar til å muliggjøre, styre og/eller begrense husholdenes økonomiske atferd og velferd. SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter er en sentral del av virksomheten på dette området. Budsjettet og det modellarbeidet som drives i tilknytning til det, gir offentlige og private (kommersielle) aktører muligheter til å ta begrunnede beslutninger om hva som er 57 fornuftige livsoppholdsbeløp for hushold i ulike livssituasjoner. For eksempel brukes referansebudsjettet for å definere livsoppholdssatser i privat kredittvurdering og å identifisere de økonomiske kjennetegnene for målgruppen for startlån i Husbanken. Referansebudsjettet er basert på normative ekspertvurderinger (f.eks. mht. ernæring), prisog utvalgsstudier, og undersøkelser av faktiske forbruksmønstre. Budsjettet bygger på en antakelse om at sosial deltakelse og verdighet knytter seg til det å ha tilgang til bestemte «pakker» av varer og tjenester. Det arbeides også med å undersøke om referansebudsjettmodellen bør utvikles for å omfatte viktige innvandrergrupper. I 2014 ble det – ved siden av en grundig oppgradering av sentrale forbruksområder – utviklet et forslag til en økonomisk minimumsstandard med utgangspunkt i Referansebudsjettet. Det er i den sammenheng også i gang et arbeid med å utvikle en modell for et forbruksbasert operativt mål på fattigdom med spesiell vekt på barnefattigdom. Et annet tema er gjelds- og betalingsproblemer. SIFO-forskningen har fokusert på dynamikken i og de forbrukerpolitiske konsekvensene av endringer i det finansielle markedet. En kredittdrevet forbruksvekst har bidratt til økt sårbarhet og omfordelt risiko mellom husholdningene. Ulike prosjekter har sett på økonomisk rådgivning, årsaker til gjelds- og betalingsproblemer og det har blitt gjort analyser av risiko knyttet til gjeldsporteføljen blant norske hushold. Også forbrukersårbarhet knyttet til ulike markedssituasjoner har vært viet oppmerksomhet, med vekt på eldre forbrukere. Også her har det vært tatt utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett. Studiene har vært basert på et vidt spekter av metoder, som f.eks. fokusgrupper, informantintervjuer, forbrukersurveyer og dokumentstudier. På dette området bidrar SIFOs medarbeidere jevnlig til undervisning og kurs for økonomiske rådgivere i NAV og i bankene. Et tredje tema er hvordan ulike måter å organisere husholdets økonomi på kan bidra til eller svekke økonomisk likestillingen mellom kjønn. En viktig målsetting har også vært å studere hvordan økonomisk arbeidsdeling og forhandlinger i husholdet bidrar til at den enkelte er i stand til å mestre økonomien ved samlivsbrudd. I samarbeid med NUPI og indiske forskningsmiljøer deltar SIFO i et prosjekt om matsikkerhet i India. Hensikten er å utvikle en modell for å analysere matsikkerhet knyttet opp mot samspillet mellom klimaendringer, økonomi, politikk og varehandel. SIFOs bidrag er å vurdere konsekvensene for husholdenes matsikkerhet og sårbarhet som en følge av endringer i landbrukspolitikk, produksjon og varehandel i lokalsamfunn. 6.5.2 Forbrukerpolitikk Norsk og internasjonal forbrukerpolitikk er et sentralt forskningsområde på SIFO. SIFO deltar aktivt i arbeidet til EU’s Consumer Scoreboards. I samarbeidet med representanter fra forbrukersektoren i Norge og ICCNG (International Consumer Condition Network Group) med medlemmer fra forsknings- og forbrukerorganisasjoner i flere europeiske land bidrar SIFO til en løpende utforming og kvalitetssikring av spørsmål til bruk i forbrukerundersøkelser i EU. Deltakelsen gir SIFO tilgang til et omfattende empirisk materiale om 58 forbrukernes tilfredshet med og vilkår i ulike markeder i 29 land. Materialet gir muligheter for analyser av forbrukerforholdene i Norge sett i et internasjonalt perspektiv. SIFO gjennomfører hvert år en større forbruker-survey (SIFO-surveyen). Denne surveyen gir et viktig empirisk grunnlag for å følge utviklingen knyttet til aktuelle forbrukspolitiske og forskningsrelevante temaer. Det er også igangsatt et arbeid med å gjøre dette materialet lettere tilgjengelig for aktuelle brukere av SIFOs forskning. 6.5.3 Etikk, miljø og bærekraftig forbruk Forskningen på bærekraftig forbruk tar utgangspunkt i at det er ønskelig å redusere miljøpåvirkninger av forbruket. Forutsetningene for bærekraftige praksiser står derfor sentralt i denne forskningen, der forbrukernes handlinger representerer miljøproblemer men der de også kan gi bidrag til å løse dem. SIFOs forskning har sett på forholdet mellom holdninger og handlinger, på informasjon og tilrettelegging, reguleringer, ansvar og ansvarliggjøring, og ikke minst på teknologiske løsninger og produktlevetid. SIFO har både sett på hvordan ting brukes og forstås, og på mer teknisk rettede spørsmål knyttet til produktkvalitet, energiforbruk og bruksegenskaper. På miljøområdet har SIFO et omfattende europeisk nettverk, og mange av prosjektene har hatt et komparativt case-design kombinert med stakeholderdeltakelse. Prosjektene har ofte hatt et materielt fokus der en har sett på forbrukerpraksisene knyttet til disse tingene/teknologiene. Ofte har en også tatt i bruk scenario-teknikker; spesielt back-casting, hvor man designer et ønskelig scenario for en tenkt fremtid, plasserer seg i dette og «ser bakover» mot vår egen tid for å kartlegge måter å komme frem til denne ønskelige framtiden. Enkelte av prosjektene på dette området har vært inspirert av atferdsøkonomiske perspektiver, der en har sett på hvordan design av valgarkitektur påvirker forbrukeratferd. I denne sammenheng har det også blitt gjennomført eksperimenter i butikker og surveyer med eksperimentelt design. Atferdsøkonomisk inspirerte tilnærminger har også blitt anlagt på andre tematiske felt, og SIFO satser bevisst på å bygge opp atferdsøkonomisk kompetanse. I 2014 leverte SIFO den første rapporten om Bærekraftsindikatorer på oppdrag fra BLD. Arbeidet med et mer utviklet indikatorsett vil lanseres i 2015. Eksterne aktører har vist stor interesse for dette arbeidet. SIFO har også et generelt kompetanseutviklingsprosjekt knyttet til økonomisk vekst og bærekraftig forbruksutvikling. Mange av prosjektene på dette feltet har sett på såkalte «emerging technologies», f.eks. nano-teknologi, hvor det har blitt fokusert på forbrukernes forventninger og kunnskaper, og på hvordan de ser på risikoer og ansvarsforhold. I disse prosjektene har det også vært sentralt å finne ut hvordan samfunnet og forbrukerne spesielt har blitt tenkt inn i innovasjonsprosesser og produktdesign. SIFO har i denne sammenheng vært involvert i europeiske og NFR-finansiert prosjekter om såkalt «ansvarlig innovasjon» (Responsible Research and Innovation – RRI) og såkalte ELSA-aspekter ved teknologiutviklingen (ELSA etiske, legale og sosiale aspekter). I 2014 ble det satt i gang 3 prosjekter hvor forskere på SIFO er direkte involvert i innovasjonsprosesser. I dette ligger også en grunnleggende 59 interesse for regulering - «governance», spesielt knyttet til ulike former for ‘soft law’ (merking, standardisering, codes of conduct). 6.5.4 Forbrukskultur, materiell kultur På forbrukskulturområdet ser SIFO på forbruksvaner og på betydningen av forbruk som relasjonsbygging mellom mennesker. Det meste forbruket er hverdagslig og vanemessig. SIFO har blant annet fokusert på matkultur og spisevaner, kroppsrelatert forbruk, klesvaner, medievaner og kroppspress og kjøpepress blant barn og unge. Kulturaspektet er også viktig for å forstå hva slags type rasjonalitet som ligger til grunn for ulike forbrukergruppers atferd i markedet. Gjennom forbruk viser folk hvem de er, eller ønsker å være, og hvordan de ønsker at andre mennesker skal forstå dem. De fysiske forbruksgjenstandene som inngår i vårt hverdagsliv har også funksjonelle bruksegenskaper som virker formende på hverdagspraksiser, et sentralt tema for SIFOs forskning helt siden starten på 1930-tallet. Ikke minst har det vært sentralt i tekstilforskningen ved SIFO. Innfallsvinklene til studiene av klær har spent fra teknisk testing og kvalitetskontroll til samfunnsvitenskapelige og historiske innfallsvinkler. Den tekniske testingen ble avsluttet våren 2014, da testvirksomheten ble lagt ned. Men de samfunnsfaglige, historiske og tekstilfaglige perspektivene er i høyeste grad fortsatt levende på instituttet. 6.5.5 Matkultur, spisevaner og matmakt SIFO har forsket mye på matkultur og spisevaner. Det har vært fokusert mer på vanemessig, hverdagslig matkonsum enn på bevisste valg og det ekstraordinære. De fleste prosjektene har tatt utgangspunkt i et ernærings- og folkehelseperspektiv, der spørsmålet om sunne matprodukter og matvaner har stått i fokus, og der en ofte har samarbeidet med myndighetsaktører med klare intervensjonssiktemål. Mange av prosjektene har også kombinert dette med verdiskapings- og bærekraftperspektiv. På dette feltet er to doktorgradsarbeider i avslutningsfasen. SIFO har også hatt prosjekter der etnologiske og etnografiske perspektiver har blitt anvendt på norsk og lokal matkultur. På dette området har det vært et sterkt samarbeid med miljøer i andre europeiske land, og mange av prosjektene har hatt et komparativt siktemål. SIFO har også forsket mye på kommunikasjon, makt- og innflytelse i verdikjeden for matvarer. Industriens og dagligvarekjedenes makt har ofte stått i fokus. Flere prosjekter har sett på hvordan forbrukernes valgmuligheter redigeres av forhold mellom kjeder og leverandører og hvordan handels- og landbrukspolitiske reguleringer avgrenser forbrukerinnflytelsen. Flere prosjekter har også sett på merking, merkingsstrategier og forbrukernes oppfattelse av merking. På dette store feltet har en ofte lagt et statsvitenskapelig og institusjonelt perspektiv til grunn. I flere prosjekter har det også blitt prøvd ut atferdsøkonomisk inspirerte metoder (f.eks. felteksperimenter). På matområdet har SIFO et stort nettverk av nasjonale og internasjonale forskere. 60 6.5.6 Digital hverdag Et viktig område ved SIFO er studier av digitale medier, deres bruk og forbrukerrelevans. Gjennom flere prosjekter har det vært forsket på hvordan ulike brukergrupper forholder seg til digitale tjenester, forskjellige teknologiske plattformer og hvordan de bruker disse i forskjellige kontekster. Ulike prosjekter har blant annet fokusert på netthandel, på bruk av nettspill og på lesing av nyheter på smarttelefoner og nettbrett. Det er i gang to ph.d.prosjekter på dette feltet. 6.5.7 SIFO og UH-sektoren SIFO har aner tilbake til 1930-tallet der vitenskapeliggjøringen av husarbeidet sto i fokus. Statens forsøksvirksomhet i husstell sprang ut av husmorskolene og den undervisningen som der fant sted. Det var da også naturlig at det første tilholdsstedet var på Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk. Det var en nær kobling mellom forskning, profesjonsutdanning og andre former for folkeopplysning. Forbindelsen mellom forskning og utdanning holdt seg så lenge instituttets kjernekompetanse knyttet seg til husstellfagets ulike forgreninger. Med nedleggelse av husstellskolene på 1980-tallet ble den betydelig svekket, og med samfunnsfagenes inntreden ble den mindre systematisk og mer basert på individuelle avtaler mellom enkeltforskere og ulike undervisningssteder. Med samfunnsforskerne ble den faglige bredden i kontakten mellom SIFO og ulike utdanningsinstitusjoner utvidet. SIFO kjenner godt til og har god kontakt med universitets- og høgskolesektoren. SIFOs forskere underviser ved universiteter og høgskoler, veileder mastergradsstudenter (både studenter med arbeidsplass i og utenfor SIFO) og ph.d.-studenter, og samarbeider med forskere fra UH-sektoren i søknadsarbeid. Eksempelvis har fire av SIFOs forskere vært faste forelesere på samfunnsernæring ved HiOA og har veiledet flere av HiOAs masterstudenter. Flere forskere fra UH-sektoren har bistillinger ved SIFO. I 2013 ble det fullført en doktorgrad ved instituttet, og igangsatt ett nytt stipendiatløp. Antall pågående doktorarbeider er 11. 6.6 Faglige synergier og utviklingsmuligheter – utvalgte områder For SIFO vil hensikten med en innlemming i HiOA være å bidra til å utvikle og spre ny kunnskap som kan sette norske forbrukere og det norske samfunnet i stand til å forstå og møte morgendagens forbruk og forbrukerutfordringer. For HiOA må hensikten være at SIFOs kunnskap om forbruk og forbrukerroller også kan bidra til bedre velferdsforskning, bedre arbeidslivsforskning og bedre profesjonsutdanninger. SIFO driver i dag forskerutdanning (ph.d.) gjennom sine prosjekter, koblet opp mot ulike UHinstitusjoner. Ved en virksomhetsoverdragelse vil det være naturlig å koble disse sterkere til HiOAs profesjonsutdanningsprogrammer. Samtidig vil HiOAs masterstudenter representere en ressurs som kan utnyttes i forskningsprosjektene. SIFO bruker også i dag studenter i sine prosjekter, men ved en innlemming av SIFO i HiOA vil dette kunne systematiseres på en annen måte enn i dag. 61 I det følgende er det trukket fram fem tematiske felt der en innlemming av SIFO i HiOA vil kunne bidra til å sette samfunnet bedre i stand til å møte morgendagens utfordringer. 6.6.1 Forbrukerretting av velferdsstaten Økt velstand, liberalisering av markeder, teknologiske endringer (IKT) og økt vekt på valgfrihet, blant annet i tilbudet av offentlige tjenester har bidratt til at forbruker- eller forbrukerliknende roller har blitt viktigere i samfunnet. I økende grad organiseres og formidles velferdsstatens tjenester gjennom markedsliknede mekanismer. Der folk tidligere framstod som klienter, brukere eller pasienter som administrativt, basert på regelverk og ekspertvurderinger, fikk tildelt ytelser, framstår de i stigende grad som velgende kunder/forbrukere med rettigheter. SIFO kan her bidra med perspektiver på så vel «forbrukeratferd» som på markedsutvikling og forholdet mellom disse. Når det gjelder det sistnevnte, så kan SIFOs forsking på dynamikken i ulike markeder og verdikjeder bidra til ny kunnskap om hvordan «konkurranseutsettingen» virker inn på utviklingen av tilbudet forbrukere/klienter/pasienter møter. Når det gjelder forbrukersiden, er det naturlig å fokusere på ansvarliggjøringen som følger med forbrukerrollen. Ansvarliggjøring innebærer at makt, men også ansvar, flyttes over fra behandlingsapparat og profesjonsutøvere over på den enkelte. Den IKT-baserte informasjonsrevolusjonen både forsterker og kompliserer dette ytterligere, ved å tilby og i noen grad overvelde den enkelte med alternativ informasjon og alternativ ekspertise. Når enkeltindivider får velge selv settes det ubønnhørlig i gang ulikhetsskapende prosesser, noe som på helseområdet har vært i fokus på NOVA og i forskningsgruppen for Helse- og sosialpolitikk (HOSP). Samtidig utfordres profesjonsroller og -praksiser. Når klientene/brukerne/pasientene/forbrukerne i større grad kan velge, må også profesjonspraksiser endres, en problematikk det er naturlig å adressere sammen med Senter for profesjonsstudier. Alt dette er med på å gjøre SIFOs forskning på opplevelsen og forståelse av det å være forbruker mer relevant for velferdstjenesteområdet. SIFOs perspektiver kan her tenkes knyttet opp mot flere av sentrene og forskningsgruppene ved HiOA, f.eks. gruppene for Verdighet og etikk og for Empowerment. Dessuten kan NOVAs omfattende databaser, som dekker ulike mottakere av velferdstjenester, ha god nytte av SIFOs data og kunnskap om de samme gruppenes forbrukeratferd. Her kan det utvikles ny forskning knyttet til ungdomsforbruk, barneforbruk, eldre sitt forbruk osv. 6.6.2 Husholdet - økonomi, ulikhet, rettferdighet Husholdet er (den viktigste) grunnenheten i forbrukssamfunnet og avgjørende for å forstå levekår, økonomisk sårbarhet, for ulikhetsskapende prosesser og for hverdagslivets logistikk. Det siste innebærer at husholdet også er dreiningspunktet for å forstå forbruksrelaterte miljøproblemer og deres mulige løsninger. Hva husholdet er, hvordan det fungerer og hvor det er på vei i sosiologisk, psykologisk, økonomisk, beslutningsteoretisk og logistikkmessig forstand, er likevel bare delvis forstått. Relasjoner og forhandlinger mellom kvinner og menn og mellom generasjoner er noen understuderte tema i så måte. Forskjellene i forbruk mellom ulike typer hushold og hva disse betyr for levekår er også mangelfullt forstått. 62 Ved innlemmingen av SIFO i HiOA kan en få til en bedre og faglig sett bredere inngang til forståelsen av husholdet som forbruksenhet. Velferdsforskningen på NOVA og Sosialforsk, profesjonspraksisperspektivet i forskningen på sosial arbeid (knyttet til sosionomutdanningen og SPS) og forbruksforskningen på SIFO vil kunne komplettere hverandre på dette området. Det blir mulig å utvikle en bedre forståelse av husholdet som infrastruktur for forbruk, som delende fellesskap og som gave- som bytteøkonomiske systemer. Det er nødvendig å få en bedre forståelse av vekslingene mellom husholdet som forbruksfelleskap og som arena for individuelt forbruk og realisering. Endelig er det nødvendig å utvikle en bedre forståelse av husholdets grenseflater mot arbeidslivet og mot velferdsstatens tjenester og ytelser. Det vil bli mulig å utnytte dette til å utvikle bedre og mer treffsikre referansebudsjett for forbruksutgifter til bruk overfor ulike befolkningsgrupper. Referansebudsjett tar nettopp utgangspunkt i husholdet som forbruksenhet. Det vil også være ønskelig og mulig å utvikle et forbruksbasert fattigdomsmål. Det vil også være naturlig å samarbeide for å følge gjeldsutviklingen i befolkningen, et område også NOVA har jobbet med. Gevinsten av å koble HiOAs fattigdomsforskning med SIFOs referansebudsjett er åpenbar. Også i forhold til forskningsgruppen for Helse- og sosialpolitikk (HOSP) er referansebudsjettet av spesiell interesse. Referansebudsjettet er allerede i bruk i sosionom og barnevernutdanningen og har blitt et sentralt verktøy i profesjonspraksiser. Det samme gjelder SIFOs gjeldsforsking som danner grunnlaget for økonomisk rådgivning og gjeldsrådgiving ved f.eks. NAV-kontorene. Disse verktøyene kan videreutvikles og styrkes hvis SIFO gjennom HiOA kommer nærmere profesjonsutdannelsen og -utøvelsen. Her ligger det også et stort forskningspotensial. Referansebudsjettet kan brukes som inntak for bedre å forstå dynamikken i husholdningsøkonomien og gjeldsdanning. Det krever imidlertid en større faglig bredde enn det som finnes på SIFO i dag – en bredde som finnes på HiOA. En sentral tematikk i HOSP-gruppen er sosial ulikhet i helse. I det moderne velferdssamfunnet er forbruksatferd og -muligheter sentrale for å forstå drivkreftene bak helseulikheter – både når det gjelder borgernes forbruk av (private) helsetjenester og forbruk knyttet til ernæring og fritidsaktiviteter. SIFOs kompetanser på dette feltet vil kunne komplementere den mer makroorienterte forskningen som pågår i denne forskningsgruppen. 6.6.3 Innovasjon, bærekraftig samfunn og forbruk En rask teknologisk utvikling skaper nye muligheter og utfordringer for folks hverdagsliv så vel som for profesjonelle velferdsstatspraksiser. Med SIFOs innlemmelse i HiOA er det åpenbart muligheter for å utvikle et sterkt miljø knyttet til etiske, legale og sosiale aspekter (ELSA) ved ny teknologi og såkalt RRI – «Responsible Research and Innovation». Forskningsgruppe The Oslo Research Group on Responsible Innovation ved AFI har hatt stor suksess på det internasjonale markedet. Forskningen tar utgangspunkt i at teknologiske innovasjoner må foregå i dialog med stakeholders og berørte interessenter, gjennom hele innovasjonsprosessen, fra ide, til produkt, kommersialisering og bruken av ferdige 63 produkter. Dette er i samsvar med SIFOs forskning på teknologi og innovasjon som også ser på hvordan forbrukere og hverdagsliv er tenkt inn i teknologiske løsninger. SIFO er inne i flere hovedsakelig teknologiske prosjekter knyttet til utvikling av ny teknologi, f.eks. materialteknologi - som anvendelse av nanoteknologi, og kommersiell bioteknologi (knyttet til torsk), der SIFOs bidrag er å belyse disse aspektene. Det normative målet for denne forskningen er en samfunnsmessig mer robust teknologiutvikling. I disse og andre liknende prosjekter har SIFO-forskere ofte benyttet oss av såkalte deliberative metoder, hvor berørte parter (stakeholdere) aktivt involveres. På dette feltet har SIFO tidligere arbeidet med HiOA-filosofer om felles prosjekter og søknader. Her er det mulig å koble enda bredere der SIFOs sosiologer også kan kobles til HiOAs ingeniører, samfunnsvitere og filosofer. Her vil et nærmere samarbeid kunne ha et stort potensiale, både i forhold til Forskningsrådets programmer og H2020s utlysninger. SIFO er også direkte involvert i teknologiske utviklingsprosjekter, da i første hånd på tekstilområdet, der instituttet også har teknologisk kompetanse og en sammenhengende forskningstradisjon tilbake til SIFOs tilblivelse i de sene 1930-årene. SIFO deltar her i forsknings- og utviklingsprosjekter der instituttet har et spesielt ansvar for å se på design og bruksaspekter. Det er nærliggende også å peke på samarbeidsmuligheter med forskningsgruppen Legemidler og pasientsikkerhet som innehar kompetanse innen persontilpasset medisin, spesielt innenfor epilepsi, men også generelt for terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM). 6.6.4 Ernæring, matkultur og folkehelse Forskningsgruppen for Samfunnsernæring er kanskje den der det er mest åpenbart at en innlemmelse av SIFO i HiOA kan skape synergieffekter. En forsker fra forskningsgruppen Samfunnsernæring deltar i EU-prosjektet Determinants of Diet and Physical Activity Knowledge Hub (DEDIPAC KH), i et delprosjekt i samarbeid med bl a SIFO. Flere forskere fra SIFO også er involvert i undervisning i samfunnsernæring, både på master og bachelornivå. Masterstudenter i samfunnsernæring har tatt masteroppgaver tilknyttet SIFO. SIFOs historie startet med vitenskapliggjøringen av husholdsarbeidet, der matlaging og kleshold stod i fokus. Fokuset har vært på hygiene (trygg mat) og på ernæring (nok, riktig og variert mat) og det har vært preget av en tverrvitenskapelig tilnærming. I dag er det hovedsakelig samfunnsforskere igjen på området, selv om enkelte i SIFO-staben har ernæringsfaglig bakgrunn i tillegg til den samfunnsfaglige. Med en innlemming av SIFO i HiOA vil en skape grunnlaget for Norges sterkeste miljø for forskning på samfunnsernæring. SIFOs forskning på matvaner og matvarevalg i hverdagsliv, i butikk og på kjøkken, vil kunne berike HiOAs forskning på de samme områdene. Det vil også SIFOs forskning på matvaremarkeder, verdikjeder og maktforhold der problemstillinger knyttet til matvaresikkerhet (nok og ernæringsmessig riktig mat), produktutvalg, merking av matvarer og trygg mat har vært i fokus. I denne sammenheng bør en også nevne at SIFO har vært engasjert i mange prosjekter med næringslivet, der utviklingen av sunne produkter og konsepter har stått i fokus, og med regulerende myndigheter med sikte på ulike typer helsepolitisk motiverte intervensjoner. 64 I forhold til HiOAs forskningsgruppe Humane kostforsøk og helseeffekter er SIFOs kompetanse komplementær og knytter seg hovedsakelig til matvaner og matvarevalg i hverdagslivet. Men SIFO har også ett mer direkte relevant prosjekt sammen med Folkehelseinstituttet der en ser på helseeffekter av økologisk matvareforbruk (mor-barn undersøkelsen). 6.6.5 Den nye digitaliserte hverdagen Det er behov for å utvikle en tverrvitenskapelig forskergruppe for å se på bruken og erfaringene med IKT i folks hverdagsliv. Denne bør også se på anvendelser som kan bidra til bedre velferdstjenester og/eller at folk klarer seg bedre selv, f.eks. gjennom universelt utformede løsninger. På dette området sitter SIFO på samfunnsfaglig kompetanse fra mange prosjekter. Ved en innlemming av SIFO i HiOA vil den informasjonsteknologiske kompetansen på HiOA kunne komplettere denne og legge forholdene til rette for satsinger på ulike områder. Tingenes-internett, big-data og delingsøkonomi er noen stikkord i denne sammenheng. De viser til nye mulighetsskapende og risikogenererende anvendelser av informasjonsteknologi som involverer befolkningen i forbruker- eller forbrukerliknende roller, og som kan representerer radikale brudd med måten vi i dag organiserer alt fra vareog tjenestekonsum til service- og velferdstjenester. Samtidig vil de kunne virke både omfordelende og ulikhetsskapende, slik også tidligere teknologiske omveltninger har virket. De representerer også mulige utfordringer mht. praksisutøvelsen i velferdsprofesjoner, noe som gjør det naturlig å koble SIFOs forskning opp mot Senter for profesjonsstudier og velferdsstatsprofesjonsutdanningene. 6.7 Koplingsmuligheter til HiOAs FoU-virksomhet Her beskrives mulige samarbeidsflater mellom høgskolens FoU-virksomhet og SIFOs forskning. SIFO har manglet et norsk samfunnsvitenskapelig UH-miljø å spille ball med; et miljø som har hatt interesse av og ambisjoner om å drive «grunnforskningsarbeidet» på forbruksforskningsområdet. En grunn til dette kan være det anvendte og tverrfaglige ved forbruksforskningen. Den forutsetter samarbeid mellom ulike fagdisipliner, også mellom natur- og samfunnsfagene. Slike miljøer finnes i en rekke land, f.eks. i Sverige (f.eks. CFKGøteborg), Finland (f.eks. Universitetet i Helsinki), Danmark (f.eks. Roskilde Universitet, Universitetet i København) og i UK (f.eks. University of Manchester), men ikke i Norge, der andre tema og mer rendyrkede disiplinære problemstillinger har stått i fokus. Dermed kan vi si at forbruksforskningen er «ledig» for UH-sektoren. HiOA kan ta den plassen. En sammenslåing med HiOA vil forankre SIFOs anvendte forskning i et anvendt, tverrvitenskapelig UHmiljø. Samtidig skal SIFO fortsatt ivareta forvaltningsoppgaver på vegne av Barne- likestillings og integreringsdepartementet (BLD), departementet som har ansvaret for forbrukerpolitikken i landet. På SIFO er det imidlertid få fagpersoner på de enkelte kompetanseområdene, noe som gjør utførelsen sårbar. Ved å koble seg til fagressurser fra øvrige HiOA vil det bli flere forskere omkring de ulike temaene. Målet er at dette også skal kunne bidra til en større 65 faglig dynamikk og utvikling av ny kunnskap på temaområder som er viktige for forvaltningen. 6.7.1 Koplingsmuligheter til HFs FoU Foruten forskningsgruppen for Samfunnsernæring, som allerede er nevnt, er det flere andre åpenbare koblingspunkter mellom SIFO og Fakultetet for helsefag, f.eks. til forskningsgruppen for Aldring, helse og velferd. Som kjent blir nordmenn stadig eldre, de holder seg friske lengre enn tidligere og de bor hjemme lengre. Det innebærer at de får en større del av livet utenfor arbeidsmarkedet som mer eller mindre fulltids forbrukere. De siste par årene har SIFO hatt flere prosjekt gående med fokus på hvordan de mestrer forbrukerrollen og hvor sårbare de er økonomisk sett. Hovedfunnene er entydig: Eldre som bor hjemme og ikke har spesielle helseplager, er ikke spesielt sårbare som forbrukere. SIFOs forskning på området har i hovedsak vært surveybasert. Forskningen lener seg på egenutviklede referansebudsjett for forbruksutgifter og forskning på gjeld (se omtale over). 6.7.2 Koplingsmuligheter til LUIs FoU Når det gjelder FoU-fellesskapet Barnehage: Mangfold, oppvekst og inkludering er SIFOs fokus på forbrukets rolle i dannelsesprosesser og identitetsskaping relevant. Forbruksgjenstander og «pakker» av forbruk (ulike ting/tjenester og hverdagspraksiser) spiller en stor rolle i barn og unges identitetsarbeid. Det samme gjelder i prosesser mellom minoritetsgrupper/immigranter og storsamfunnet, der eksklusjon/tilhørighet skapes blant annet gjennom slike forbrukspraksiser. SIFO har også vært opptatt av kjønnsspesifikke forbruksmønstre blant barn og ungdom. Både her og i forhold til forskningsgruppen for Kropp, læring, mangfold kan SIFO forskeres anvendelse av praksisteoretiske perspektiver gi viktige bidrag. Praksisteori bryter med «mind-body» dualismen og prøver å gripe det ikkespråklige og hverdagslige ved praksiser og praksislæring. Samtidig inkluderer det et fokus på tingene og det materielle som en integrert del av analysene. Slik sett sees tingene – forbruksgjenstandene – som viktige deler av sosialiserings- og læringsprosesser der nye utøvere rekrutteres til etablerte praksiser. I forhold til faggruppen for Profesjonsdiskurser og profesjonsutøvelse i mangfoldige samfunn er det spesielt velferdsstatsprofesjonenes rolleforståelse i en situasjon med «forbrukergjøring» av klienter/pasienter som SIFO kan bidra til. Når velferdsstatens profesjoner i stigende grad møter kunder/forbrukere med rettigheter og valgmuligheter, endres også betingelsene for profesjonspraksiser og -utøvelse. HiOA faggruppen Utvikling, Makt og Ulikhet (UMU) ser blant annet på «kjønnsforhold og makt» og «politisk makt, sivilsamfunn og sosiale bevegelser» i «sør». Dette er sentral tematikk i flere SIFO prosjekter. SIFO forskere er p.t. involvert i et HiOA prosjekt om bruk av ny teknologi, smarttelefon i Afrika. Dessuten er SIFO partner i et NUPI-ledet prosjekt om matvaresikkerhet i India, der sammenhengen mellom maktforhold, reguleringer og hverdagspraksiser står i sentrum. 66 SIFO har også arbeidet med nord-sør problematikk i forhold til spørsmål om etisk handel (spesielt om mat og tekstiler), der fokuset har vært på nordmenns holdninger og kjøpsatferd (boycott og buycott), på strategiene til internasjonale selskaper og på reguleringer, systemer og merkeordninger for å få til slik etisk handel. De lange verdikjedenes manglende transparens og hvor vanskelig det er å mobilisere sivilsamfunnet har vært framme i flere av SIFO-bidragene på dette feltet. 6.7.3 Koplingsmuligheter til SAMs FoU Forskningsgruppen for Barn, hverdagsliv og profesjonelle praksiser (BAHPP) ser på barn som sosiale deltakere heller enn som objekter for voksnes praksiser. SIFO har forsket mye på barns hverdagsliv og erfaringer på kommersielle arenaer, samt på hvordan barn aktivt bruker forbruksgjenstander i identitetsarbeid og til sosial deltakelse. SIFO kan her bidra til forståelse av forbrukets roller i unges hverdag. Slik sett er det også relevant for å forstå betingelsene for omsorgsprofesjonenes praksisutøvelser. Mye av det samme kan sies i forhold til forskningsgruppen Barneliv og profesjonsutøvelse. Storbyprogrammet, NOVAs boligforskning og AFIs byforskning har åpenbare koblingspunkter til SIFO. Urbanitet er blant annet preget av kommersielle tilbud, handel og shopping. I henhold til programteksten skal HiOAs forskere studerer utvikling og bruk av møteplasser og læringsarenaer, oppvekstsvilkår, sosial deltakelse. SIFO ser på 1) designet av kommersielle rom og hvordan det er med på å forme forbrukeratferd, og 2) hvordan folk som regel overskrider designet og gjør det til sitt eget. Et begrep SIFO-forskere forholder seg til i den sammenheng er Foodscapes, dvs. hvordan ulike mat og matvarer gjøres tilgjengelige for ulike forbruksgrupper på ulike betingelser i folks omgivelser, og hvordan det påvirker forhold som livsstil og folkehelse. SIFO ser også på hvordan nye media og IKT-verktøy som f.eks. smartmobiler endrer på betingelsene for informasjonsflyt og dermed for varehandel og slik egentlig også for det kommersielle grunnlaget for moderne urbanitet. Miljødimensjonen ved byer og byliv er også relevant her. SIFO har i snart 20 år forsket på miljøkonsekvenser av forbruk og betingelsene for bærekraftig forbruk hvor urbanitet har vært en viktig dimensjon. 6.7.4 Koplingsmuligheter til TKDs FoU SIFO har flere aktiviteter som vil kunne koble opp mot faggruppen Design, culture and sustainability. Det er spesielt i forhold til de tematiske områdene «Design for health», «Design and behaviour» og «Culture and sustainability» SIFO har relevante aktiviteter. Mange av SIFOs prosjekter legger an et praksisperspektiv på forbrukeratferd, der de fysiske og teknologiske verktøyene som inngår sees som integrert elementer i atferden. Samtidig legges det vekt på hvordan fysisk utforming av omgivelser og såkalt valgarkitektur er med på å forme faktiske forbrukervalg. Som eksempel kan nevnes et prosjekt som legger et designperspektiv på avfallshåndteringen i husholdningene. Nevnes bør også tekstilprosjektene ved SIFO som ofte har hatt et produktutviklings- og designelement i samarbeid med næringslivsaktører. 67 6.7.5 Koplingsmuligheter til SPS’ FoU Generelt er SIFOs forbrukerperspektiv og forskning på forbrukerroller komplementær til SPS forskning på profesjoner med bakgrunn i tesen om at profesjoner og profesjonsutøvere i økende grad møter klientgrupper som tilskrives og inntar roller som forbrukere, med tilhørende endringer i maktforhold i relasjonen. Mulige samarbeidsflater er særlig overfor gruppen Profesjon, profesjonsutøvelse og styring, og omfatter både endringer i de institusjonelle/normative ordninger profesjon-bruker relasjonen inngår i (økt markedsstyring), de konkrete utforminger dette får i ulike institusjonelle kontekster og dermed betingelsene for profesjonsutøvelse. Men det omfatter også tilsvarende endringer i profesjonsutdanningene, og nye roller og praksiser blant elever med tilhørende endringer blant profesjonsutdannere, forskningstema som er sentrale i forskningsgruppen Profesjonskunnskap, kvalifisering og mestring. Analytisk og metodisk er særlig det strategiske behovet for å utvikle atferdsøkonomisk teori og bruk av eksperiment i analysen av profesjonelles beslutninger overlappende med satsningsområdet Atferdsøkonomi i et forbrukerperspektiv ved SIFO. 6.7.6 Koplingsmuligheter til SVAs FoU Forbrukerperspektivet er komplementært til velferdsstatsforskningen ved NOVA. Men det er også et stort uutforsket felt mellom forbruksforskningen og arbeidslivsforskningen. Informasjons- og kunnskapssamfunnets mer tids- og stedsuavhengige arbeidsprosesser (og mer fleksible arbeidstidsbestemmelser), innebærer at grensene mellom arbeid og fritid blir uklare. Med en av verdens høyeste sysselsettingsrater må nødvendigvis mye av det norske forbruket skje i eller i tilknytning til arbeidstid og arbeidssted. Dette er også hverdagslivforbruk, men innenfor helt andre rammer enn det som finner sted i hjemmet. Arbeidsplassen, arbeidstiden og arbeidssituasjonen setter rammer for dekkingen av personlige behov og ønsker. Tilsvarende setter disse behovene og ønskene og måten de forsøkes dekket på, rammer for arbeidssituasjonen og arbeidsproduktiviteten. Av disse (og sikkert også andre) grunnene er det derfor også fruktbart å utforske feltet mellom forbruksforskning og arbeidslivsforskning. SIFO NOVA AFI Husholdsøkonomi Helse, velferdstjenester Produksjon av velferdstjenester Eldre år Sosialpolitikk, bolig Arbeidslivstilknytning og deltakelse Mat- og måltidsvaner Eldre år 68 Kulturell mangfold Migrasjon, minoriteter Arbeidsinkludering Storby-problematikk Barn, unge og kommersialisering Barn, barnevern Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdom Drop out Bærekraftig forbruk Responsible Innovation Tabell 13 SIFO: Delvis overlappende tematiske områder med NOVA og AFI 6.8 Koplingsmuligheter til HiOAs utdanningsvirksomhet SIFO kan bidra til profesjonsutdanningene med perspektiver på forbrukets og forbrukernes rolle og stilling i samfunnet. Nedenfor gis en stikkordsmessig oversikt over faglige samarbeidsflater mellom høgskolens profesjonsutdanninger og prioriterte forskningsfelt i SIFO. Studieprogrammer ved HiOA SIFO kompetanse Atferdsvitenskap Metode, eksperimenter Sykepleie Helse, livsstil Helse, ernæring og ledelse Mat- og måltidsvaner Helse, livsstil Matpolitikk, markeder og reguleringer Forbrukervalg og valgarkitektur Barnevern Barn, unge og kommersialisering Barnefattigdom Idrett, friluftsliv og helse Fritid og friluftsliv Forbruk og livsstil Sosialt arbeid Husholdsøkonomi Gjeld Fattigdom Anvendt datateknologi Etiske, legale og sosiale aspekter ved ny teknologi 69 Studieprogrammer ved HiOA SIFO kompetanse Div. ingeniørfag Bærekraftig forbruk Etiske, legale og sosiale aspekter ved ny teknologi Journalistikk, medier og kommunikasjon Markedsføring Lærerutdanningen Barn, unge og kommersialisering Forbrukeres bruk av nye medier og kommunikasjonsplattformer Forbrukerøkonomi Forbrukernes digitale hverdag Forbrukerhverdagen og forbrukerkultur Produktdesign Hverdagsliv, vaner Design for bærekraftig forbruk Etiske, legale og sosiale aspekter ved ny teknologi Tabell 14 HiOAs utdanninger sett i forhold til SIFOs kompetanse 6.9 Koplingsmuligheter til HiOAs ph.d.-programmer SIFOs forskere er som nevnt aktive i doktorgradsutdanning ved flere UH-institusjoner. Denne kapasiteten vil kunne brukes av HiOAs ph.d.-programmer. SIFOs substansielle forskningskompetanse kan være nyttig f.eks. for helsevitenskap, sosialt arbeid og sosialpolitikk og profesjonsstudier. SIFO vil også kunne være en avtaker av uteksaminerte doktorander. 6.9.1 Atferdsanalyse Atferdsøkonomiske perspektiver blir anvendt i flere av SIFOs prosjekter. Mer generelt er SIFO-forskerne opptatt av hvordan forbrukeratferd i stor grad betinges av hvordan valgarkitekturen er utformet, et sentralt tema i atferdsanalysen. SIFOs sosiologer og økonomer kan her gi bidrag som utfyller det HiOAs psykologer i dag bidrar med. 6.9.2 Helsevitenskap Innenfor helsevitenskapene er det mange muligheter for at SIFO-forsker kan bidrag til ph.d.undervisningen. Det gjelder spesielt innenfor samfunnsernæring, der flere av dagens SIFOforskere allerede har vært involvert i HiOAs ph.d.-kurs. 70 6.9.3 Profesjonsstudier Som nevnt er det spesielt «forbrukerrettingen» av velferdsstaten» som gjør SIFO relevant i forhold til profesjonsstudiene. Dette er et område der SIFOs forskere kan bidra til kurs og undervisningsopplegg. 6.9.4 Sosialt arbeid og sosialpolitikk SIFOs forskere kan bidra til kurs og undervisning på en rekke temaer, spesielt knyttet til temaer som forbrukerøkonomi, gjeldsutvikling, gjeldsrådgiving og økonomisk likestilling i husholdene. I tillegg kan det lages undervisningsopplegg knyttet til referansebudsjettet for forbruksutgifter. Utdanningsvitenskap for lærerutdanning 6.9.5 Utdanningsvitenskap for lærerutdanning SIFO kan bidra med kurs og undervisningsopplegg knyttet til forbruks- og hverdagslivstematikk. SIFO-forskere har tidligere bidratt med undervisning på kurs i forbrukerøkonomi i tilknytning til lærerutdanning. Dette kan videreutvikles til ph.d.-opplegg. 71 7 Grunnlag for virksomhetsoverdragelsene I det foregående er det gjort grundig rede for NIBRs og SIFOs virksomhet og forskningsområder og mulige koplinger til HiOA faglige virksomhet. En formell virksomhetsoverdragelse omfatter også strukturelle, organisatoriske og administrative rammer for instituttene som del av HiOA. 7.1 Forutsetninger En virksomhetsoverdragelse innebærer at om NIBR og/eller SIFO blir en del av HiOA, vil instituttene bli underlagt de lover, regler og styringsmekanismer som gjelder for HiOA. Instituttene vil bli egne budsjett- og resultatenheter i HiOA, på linje med øvrige enheter. HiOAs utgangspunkt er at alle de tilsatte i NIBR og SIFO skal beholde stillingene sine ved en eventuell virksomhetsoverdragelse til HiOA. Ved endringer i ressurssituasjonen vil imidlertid prinsippet være at en eventuell nedbemanning vil komme der oppgaver bortfaller, men med intern fortrinnsrett til andre passende stillinger i HiOA, jf ellers prinsippene for dette etter regelverket i staten. Videre forutsetter HiOA at kjernevirksomheten i både NIBR og SIFO skal kunne fortsette innenfor høgskolen, med hensiktsmessige rammebetingelser for dette. Dette følger av en forutsetning om at fagmiljøene som bringes sammen skal se positivt på mulighetene til videreutvikling av virksomheten innenfor HiOA. HiOAs formål er lovfestet i UH-lovens § 1-1, der utdanning, forskning og formidling av kunnskap er hovedpunktene. NIBR og SIFO skal følgelig ut fra sine formål kunne fortsette med faglig og forskningsmessig virksomhet innenfor nye rammer i HiOA. Gjennomgang av operasjonell og finansiell risiko ved en virksomhetsoverdragelse er utført av PwC, på oppdrag fra HiOA. Det fastslås på dette tidspunkt at det ikke er avdekket forhold som tilsier at utredningsarbeidet ikke skal fortsette, men de spesielle forhold som er tatt opp, må finne en hensiktsmessig løsning, før en evt. virksomhetsoverdragelse, se nærmere omtale i del 7. 2. Andre konkrete forutsetninger som må ligge til grunn: HiOA må få forsikringer for videreføring av de basis- og grunnbevilgninger, samt virksomhetskapital, som er knyttet til virksomheten i NIBR og SIFO i dag, om virksomheten skal kunne fortsette som nå innenfor HiOA. Dette må avklares av eierdepartementene KD og BLD, samt NIBRs basisfinansierende departementer KMD og KLD. KD holdes etter ønske orientert om det videre arbeidet og framdriften i prosessen, men i påvente av styrets behandling av evt. virksomhetsoverdragelse i HiOA. En viktig positiv forutsetning er at det må påregnes at instituttenes virksomhet – ved innlemming i HiOA – forventes å få uttelling i den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler (RBO) i UH-sektoren, basert på de fire indikatorene antall doktorgradskandidater, EU-midler, Forskningsråds-midler og publiseringspoeng, på samme måte som til HiOAs fakulteter. 72 En annen forutsetning er at det antas at effekten av lavere timepris fra Forskningsrådet - ved evt. overgang til UH-sektoren – vil bli redusert ved HiOAs innføring av den nye TDI-modellen (totalkostnadsprinsippet) fra 2015. NIBR og SIFO skal evt. organiseres inn i HiOAs allerede eksisterende senter for oppdragsforskning, SVA, sammen med AFI og NOVA som allerede er del av senteret. Senterets framtidige organisering må gjenspeile hele virksomheten, og det vil bli gjort forberedelser med dette for øye, se også del 7.4. nedenfor. Om det tar tid å finne fram til en permanent løsning for organisering og ledelse av senteret, må det i samråd med de instituttene som berøres bli fastsatt en midlertidig modell, før virksomhetsoverdragelse iverksettes. Det vil bli iverksatt en nærmere gjennomgang av hvordan den administrative virksomheten ved senteret for oppdragsforskning best kan tilrettelegges for framtiden. Ved vedtak om virksomhetsoverdragelse vil dette arbeidet bli iverksatt fra høsten 2015. Intensjonen vil være å sikre senteret gode rammevilkår og driftsmuligheter for den samlede virksomheten, for alle instituttene. Arbeidet må inkludere de berørte partene og de viktigste arbeidsområdene, og skje i nær kontakt med tjenestemannsorganisasjonene. 7.2 Vurderinger 7.2.1 Foreløpige vurderinger om operasjonell og finansiell risiko Forskningsdirektøren ba i februar PwC, HiOAs avtalepartner innenfor internrevisjon, om bistand til å vurdere operasjonell og finansiell risiko ved en eventuell virksomhetsoverdragelse av NIBR og/eller SIFO til HiOA. PwC har gjennomført arbeidet på grunnlag av en tilsvarende gjennomgang i AFI-NOVA-prosessen, men i en forenklet versjon ut fra hva man i fellesskap har sett som nyttig i denne prosessen. Relevante og prinsipielle avklaringer fra AFI-NOVA prosessen er tatt med i arbeidet. PwCs samlede rapport vil bli lagt fram for HiOAs styre, som del av dokumentene til styrebehandlingen i juni. Rapporten vil i tråd med vanlig praksis for slike dokumenter være unntatt fra offentlighet (Jf. off.loven § 15(2), jfr. § 12(c) ) PwC har forut for høringen levert et utkast til rapport, og noen konklusjoner fra dette foreløpige arbeidet kan innlemmes her: PwC har i denne fasen arbeidet med tre hovedtema: Inntektsanalyse (En framstilling av data relatert til forskningsgruppens demografi, produktivitet og inntekter) Juridiske forhold (kontrakter, HR/arbeidsrett mv.) Regnskap (finansiell og økonomisk risiko basert på regnskap pr. 31.12.2014) PwC trekker fram fire ulike forhold som bør avklares før en evt. virksomhetsoverdragelse kan iverksettes. Dette gjelder framtidige pensjonsforpliktelser (NIBR), husleieforhold (NIBR og 73 SIFO), eiendomsverdier (NIBR, knyttet til eierforholdet i CIENS) og juridiske forhold knyttet til avvikling av stiftelsen (NIBR). PwC peker videre på en del flere områder som det må arbeides eksplisitt med i implementeringsfasen, fram mot en evt. virksomhetsoverdragelse. Dette gjelder bl.a. lønnsog arbeidsrettslige forhold, kontraktsportefølje (forskningskontrakter, leverandørkontrakter mv.), ulike samarbeidsavtaler osv. Endelig vil det ifølge PwC være utfordringer knyttet til integreringen i HiOAs økonomi-, styrings- og regnskapssystemer, intergreringen til HiOAs regnskapsprinsipper, behovet for å ha et velfungerende prosjektstyringssystem mv. 7.2.2 HiOAs foreløpig kommentarer til PwCs rapport: PwC trekker altså fram fire vesentlige forhold som det må arbeides særskilt med forut for evt. virksomhetsoverdragelse. Dette er forhold som allerede er tatt opp av instituttene selv. Det omhandler til dels komplekse forhold som krever profesjonell ekspertise og bistand. Det legges til grunn at disse forholdene må finne en akseptabel løsning, før virksomhetsoverdragelse kan iverksettes. PwC peker videre på sentrale tema til det videre arbeidet i implementeringsfasen. Dette er kjente problemstillinger, tilsvarende arbeidsprosessen med AFI og NOVA, og der dette - samt flere andre tema - må få konkret oppfølging i neste fase. Dette gjelder også tidligere omtalt arbeid med analyser av instituttenes inntektspotensial. De nevnte utfordringene ved integreringen i HiOA tilsvarer liknende forhold fra AFI-NOVAarbeidet. HiOA er mao. klar over utfordringene dette vil by på. Imidlertid vil erfaringene man nå har opparbeidet kunne gjøre overgangsfasen enklere og mindre uforutsigbar for instituttene enn ved forrige runde. Forberedelsene fra HiOAs side kan også tilpasses bedre, når utfordringene er kjent. Samlet sett er det ikke på dette tidspunkt i arbeidet avdekket forhold som tilsier at utrednings- og høringsarbeidet ikke kan fortsette som forutsatt, selv om det åpenbart er komplekse forhold som må få en løsning før virksomhetsoverdragelse kan iverksettes. For det videre arbeidet avtegner det seg noe ulike konklusjoner for de to instituttene: 7.2.3 Vurderinger for SIFO SIFO er i all hovedsak underlagt det samme statlige rammeverket som HiOA, hva gjelder tilknytningsform (statlig eierskap), lønnssystemer, avtaleverk mv. For SIFOs vedkommende vil denne delen av overgangen ved en evt. virksomhetsoverdragelse derfor bli relativt enkel. SIFO ble opprettet som et statlig institutt og gitt en høy basisbevilgning, som nå er på rundt 60%, fordi (1) det er et svært lite marked for forbruksforskning i Norge, og (2) landet har behov for å ha en viss forbruksforskningskompetanse og -aktivitet. Over halvparten av prosjektaktiviteten er direkte på oppdrag fra basisbevilgende departement. Når SIFO i tillegg er et lite institutt, blir oppdragsforskningsaktiviteten relativt liten. 74 SIFO har et framtidsrettet forskningsfelt som henger godt sammen med mye av HiOAs aktivitet. Markedet for dette feltet er begrenset i Norge, men altså av klar samfunnsmessig betydning. Begrunnelsen for å innlemme SIFO ligger i forskningsfeltet som det er naturlig at en instans viderefører i Norge, i en forskningsfaglig kontekst. HiOA kan evt. påta seg dette ansvaret gitt en videreføring av finansielle betingelser for dette området. Det synes også å være et større potensial for dette forskningsfeltet på EU-nivå. SIFO har vist at instituttet har gode fagmiljøer, inkludert akkvisisjonsevne både overfor Forskningsrådet og EU. SIFOs store basisfinansiering og begrensede oppdragsforskningsmarked utgjør en risiko. HiOA må redusere denne risikoen bl.a. ved å etablere hensiktsmessige avtaler med eierdepartementet, BLD. 7.2.4 Vurderinger for NIBR NIBR har et viktig og framtidsrettet forskningsfelt med klare koplinger til HiOAs utdanning og forskning. NIBR har en relativ størrelse på oppdragsforskningsvirksomheten som gjør at instituttet likner AFI og NOVA. For NIBRs vedkommende er det særskilt følgende områder som peker seg ut for videre avklaring: NIBR har underdekning til sine fremtidige pensjonsforpliktelser. Per 31. desember 2014 utgjør dette 53 millioner kroner. Avskrivning over ti år vil gi et økt budsjettrykk for instituttet på 5,3 millioner i året. NIBR er en selveiende stiftelse. Det vil ta tid og det kan være komplisert å avvikle en stiftelse. Tilknytningsform og juridiske spørsmål knyttet til oppløsning av stiftelsen vil bli en egen oppfølging i implementeringen. NIBR er allerede i dialog om en slik prosess med Stiftelsestilsynet. Oppgaven er påbegynt og vurderes som overkommelig, om enn komplisert. Om tidsrommet fram til 1. januar 2016 er tilstrekkelig for å komme i havn med dette, er det for tidlig å konkludere om nå. NIBR har forpliktelser gjennom eierrollen sin i CIENS. Dette må avklares. Et eventuelt salg kan imidlertid realisere verdier som kan dekke opp en betydelig del av underdekningen for pensjonsforpliktelsene, se omtalen ovenfor. 7.2.5 Lokaler for instituttene Et viktig utgangspunkt for prosessen har vært at en samlet virksomhet også bør være fysisk samlet på sikt, når dette kan løses på en fornuftig måte. For HiOA vil derfor det ideelle være at et samlet oppdragsforskningssenter kan være fysisk samlet på eller nær campus i Pilestredet, fra et tidspunkt når dette lar seg gjøre. HiOAs Avdeling for eiendom er allerede godt kjent med utredningsarbeidet og intensjonen om samlokalisering etter en evt. virksomhetsoverdragelse. NIBR er i en mer kompleks situasjon vedrørende lokaler enn SIFO med sine leide lokaler, men begge institutter har kontrakts- og husleieforhold som krever oppfølgende arbeid, før evt. virksomhetsoverdragelse: 75 NIBR er medeier i CIENS eiendom ANS og CIENS eiendom KS i Forskningsparken, Gaustadalléen 21. Eierskapsstrukturen framstår som kompleks både juridisk og økonomisk. Det krever både tid og riktig kompetanse å klarlegge hvordan NIBRs posisjon på eiendomssiden i CIENS best kan håndteres, slik at NIBR sikrer/realiserer sine verdier, uten at HiOA blir ansvarlig for heftelser som høgskolen ikke bør overta. SIFO har leide lokaler på Torshov, der det er leiekontrakt som er tema, og om tidspunkt for utløp av leieavtale kan eller bør reforhandles. HiOA på campus Pilestredet vil være i en trangbodd posisjon fram til virksomhet er på plass i Riksrevisjonens nåværende bygg i Pilestredet 42. Dette bygget overtas av høgskolen i 2017. Det er høyst uklart om det etter dette vil være ledig kapasitet i byggene som da disponeres av høgskolen. Av denne årsak er det også viktig at eiendom og lokaler blir tema i en egen arbeidsgruppe så snart en evt. implementeringsfase startes. HiOAs Avd. for eiendom vil da gå inn i et konkret arbeid på dette området. 7.3 Arbeidet på noen administrative områder Tre arbeidsgrupper for hhv. områdene HR/Arbeidsrett, økonomi og IT har vært i arbeid siden februar. Gruppene melder følgende for sine områder: 7.3.1 HR-arbeidsrett Tilsatte i NIBR og SIFO vil ved en virksomhetsoverdragelse bli overført til HiOA som ny arbeidsgiver, og innlemmet som institutter i et senter for oppdragsforskning (dagens SVA). Arbeidsmiljølovens § 16-2 fastslår at når det foreligger en virksomhetsoverdragelse, vil de ansatte overføres til ny arbeidsgiver med samme lønns- og ansettelsesvilkår som under tidligere arbeidsgiver. Dette omfatter alle rettigheter som følger av den individuelle arbeidsavtalen. Tariffavtaler overføres automatisk til ny arbeidsgiver, med mindre høgskolen reserverer seg mot disse etter aml. § 16-2(2). Dette ble gjort i forbindelse med AFI-NOVA, og HiOA vil også reservere seg i dette tilfelle. For HiOA og SIFO gjelder Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Gjeldende tariffavtaler for HiOA vil også komme til anvendelse for NIBRs tilsatte etter overdragelsen. Gjeldende særavtaler og regler/bestemmelser for HiOA for øvrig vil bli gjeldende for NIBR og SIFO. Informasjon og medbestemmelse En nøkkelfaktor for en vellykket virksomhetsoverdragelse er god kommunikasjon mellom arbeidsgivere og de tilsatte og tjenestemannsorganisasjonene. Det må settes opp en informasjons- og kommunikasjonsplan som sikrer at arbeidstakerne får lik og samtidig informasjon om prosessen. Det må settes opp en møteplan for informasjons- og drøftingsmøter med tjenestemanns organisasjonene ved NIBR, SIFO og HiOA. 76 Omstillingsavtale Av Hovedavtalen § 2 nr. 2 følger at "I saker hvor arbeidssituasjonen til arbeidstakere i flere virksomheter vil bli vesentlig berørt, skal det fastsettes i egen avtale hvordan medbestemmelsen skal utøves". Hovedavtalen gjelder ikke NIBR, men i AFI/NOVA prosessen ble omstillingsavtale også inngått med AFI. Dette er også ønsket fra NIBRs side. Dersom styrene vedtar overføring, vil det bli nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som utarbeider omstillingsavtale. Arbeidsmiljø Mulig påvirkning for arbeidsmiljøet må vurderes kontinuerlig gjennom implementeringsarbeidet og omstillingsprosess, som en del av HR-arbeidet. Foreløpig vil NIBR og SIFO bli værende i sine nåværende lokaler, med den oppfølging det gir i en arbeidsmiljømessig sammenheng. Reell omstilling, og fysiske endringer, vil derfor gå over tid og være gjenstand for egne prosesser. I første omgang er det signalisert at det kan bli iverksatt en egen prosess/gjennomgang for det administrative arbeidsområdet fra høsten 2015. Implementering Det har vært møter med både NIBR og SIFO for å avklare forskjeller i forhold til regler og retningslinjer på personområdet. For SIFOs del vil det i realiteten bli lite endringer, i og med at de allerede er en del staten og dermed følger statens regler og retningslinjer. For NIBR er det noen forhold som må avklares nærmere. Det gjelder bl.a. spørsmål om bonusordning knyttet til lønn. Ved innplassering av NIBR og SIFO i et senter for oppdragsforskning, vil dette innebære at tilsettinger skjer i senterets tilsettingsråd. Videre vil det være et IDF og et lokalt AMU for hele senteret. På bakgrunn av erfaringene fra prosessen rundt overføring av AFI/NOVA til høgskolen antas det at det innenfor HRs område (her begrenset til lønns- og arbeidsvilkår) ikke vil være vesentlig problemer ved overføring av de tilsatte ved NIBR og SIFO for høgskolens del. 7.3.2 Økonomiområdet Gruppen har bare hatt et konstituerende møte hvor de tre partene presenterte sine modeller for økonomiforvaltning. Slik gruppen ser det vil det ikke være noen problemer teknisk sett med å implementere begge disse virksomhetene under HiOAs økonomimodell. Høgskolen har god erfaring med dette etter fusjonsarbeidet mellom HiO og HiAk, og nå sist etter virksomhetsoverdragelsen av AFI og NOVA. Erfaringene herfra vil være nyttige ved en evt. ny virksomhetsoverdragelse. Slik gruppen ser det, vil den største utfordringen være å implementere forskningsinstituttenes prosjektforvaltning inn under HiOAs gjeldende regnskapsprinsipper og behovet for et prosjektstyringssystem. Dette jobbes det nå med i sektoren. I mellomtiden må det 77 legges til rette for at instituttene kan bruke sine nåværende systemer i en overgangsfase, slik dette også ble tilrettelagt ved virksomhetsoverdragelsen av AFI og NOVA. SIFO: SIFO fører regnskapet etter de samme prinsipper som HIOA. Her benyttes de samme systemer som høgskolen og det avlegges regnskaper etter de samme prinsippene. SIFO blir revidert av Riksrevisjonen og er underlagt disse revisjonsstandardene. De tilsatte er medlemmer av Statens Pensjonskasse, og SIFO avsetter og regnskapsfører pensjonsforpliktelsene på samme måte som HiOA. NIBR: NIBR er en stiftelse og fører regnskapet etter disse prinsippene. Instituttet skiller seg fra HiOA på to vesentlige områder. NIBR er medeier i fast eiendom og fører pensjonsforpliktelsene overfor de ansatte etter andre prinsipper enn SIFO og HiOA. Slik universitets- og høgskoleloven er i dag gis det ingen åpning for at høgskolene kan eie sine egne bygg. Når det gjelder avsetning til pensjonsforpliktelser, viser NIBRs regnskap at insituttet har et ikke bokført tap i sitt regnskap pr. 31. desember 2014. Begge disse områdene må avklares før en mulig virksomhetsoverdragelse. Slik gruppen ser det, vil nedleggelse av stiftelsen også føre med seg et salg av den faste eiendommen. Videre eierforhold vil ikke være aktuelt. Når det gjelder pensjonsforpliktelser arbeides det med nærmere kartlegging av hva dette evt. vil bety for regnskapene til HiOA for framtiden. Generelt: Ved virksomhetsoverdragelsen av AFI og NOVA ble det gjort en del spesialtilpasninger som medførte at instituttene kunne operere i sine «gamle drakter». Dette var ikke noe problem reint teknisk, men det er viktig å ta hensyn til at dette krever ekstra ressurser på saksbehandlernivå på økonomiområdet. De viktigste områdene var egne logoer, økonomistyring etter prosjekter istedenfor budsjettenheter, og refusjon ved bortfall av mva.-fradrag. Det kan bli aktuelt å se noe nærmere på dette, f.eks. i forbindelse med en større administrativ gjennomgang for et evt. utvidet senter for oppdragsforskning. 7.3.3 IT-området Fra gruppen som har arbeidet med IT-spørsmål meldes følgende om status i arbeidet: Sensitive data: Det er ingen oversikt over dette på nåværende tidspunkt. Lagringsbehov: Filer vil bli overført til HiOAs dertil egnede lagringsområder. Programvare: Det ser ut til at standard programvare benyttes stort sett. Der HiOA har lignende tilbud bør HiOAs løsning foretrekkes. Lisenser må samkjøres med HiOAs. Nettverk: IPv4-adresse områder ønskes overført til HiOA. Nettverk - generelt trådløst og kablet - blir «HiOAfisert» i det store og hele, uavhengig av samlokalisering. Hvis man skal fortsette å være i de samme lokalene som nå, må noe kostnader forbundet med linjeleie og generelt nettverksutstyr påregnes. Printere/MFP: Det må investeres i nye MFP (multifunksjonsskrivere) for å tilknytte seg HiOAs utskriftssystem. Kopimaskiner fases ut. 78 Web: Webområdet peker seg ut som et område hvor det kan bli aktuelt med konsulentbistand hvis man skal ha et omfattende materiale flyttet inn i HiOAs webløsning. Domener: Alle domener bør flyttes inn under HiOAs domenekontroll Epost: Flyttes til HiOAs epostløsning. (Epostadresser kommer man tilbake til). Telefoni: Man må benytte HiOAs telefonløsinger som baserer seg på Lync. Mobiltelefoniløsninger er også mulige. Avtaler om dataløsninger i skyen, eller hosted internt, må vurderes i henhold til eksisterende avtaler HiOA har. Der det finnes like eller tilsvarende tilbud, bør HiOAs avtaler foretrekkes. Bemanning: IT-personell ønskes i prinsippet overført til HiOAs IKT-avdeling, men dette må gjøre bl.a. ut fra en vurdering av kompetanse og kompetansebehov. Det dreier seg evt. om to personer på NIBR og én på SIFO som da vil bli del av et større ITfaglig miljø. Avdeling IKT er en sentral tjeneste for hele HiOA. Det er ikke ønskelig at det etableres lokale drifts- og brukerstøttemiljøer rundt i høgskolen med sine løsninger og særegenheter. 7.4 Organisering av oppdragsvirksomheten i HiOA 7.4.1 Organisering av et utvidet senter for oppdragsforskning For HiOA er utgangspunktet at om NIBR og/eller SIFO skal organiseres sammen med HiOA, vil det bli som en del av det eksisterende senteret for oppdragsforskning, det nåværende SVA, der AFI og NOVA allerede inngår. En tilsvarende modell, med erfaringsoverføring fra den konkrete prosessen med AFI og NOVA, vil bli benyttet for en evt. inkludering også av NIBR og SIFO. SVA ble etablert med AFI og NOVA som egne resultatenheter i senteret med separat økonomi og ulike økonomiske forutsetninger, men med en senterledelse som delegerer arbeidsgiverfullmakter til instituttdirektør. De to eksisterende instituttene fikk beholde sine egennavn som del av HiOA, og sin interne struktur for organisering, utenom de oppgaver og funksjoner som ble lagt til senterleder og senternivå. Dette gjelder enkelte oppgaver og funksjoner gjeldende for begge institutter, og senternivåets oppgaver. Instituttene har kun vært samlokalisert i samme bygg siden september 2014 - det er derfor begrenset tid med erfaringer fra den reelle samorganiseringen i SVA. Det pågår også en evalueringsprosess for SVA, på oppdrag fra HiOAs styre, en prosess som skal være avsluttet før sommeren 2015. Resultater og funn som blir kjent fra denne prosessen vil om mulig tas med inn til styrebehandlingen i HiOA i juni. Blir NIBR og/eller SIFO en del av oppdragsforskningssenteret, vil det innebære så vidt store endringer for senteret at senterets organisering må gjennomgås. Dette må det arbeides videre med i implementeringsfasen, også i nær kontakt med AFI og NOVA. 79 Senteret skal ha tilsvarende forankring til HiOA og HiOAs ledelse som dét fakultetene, SVA og SPS har i dag. Senteret er ellers representert i aktuelle organer og utvalg, der dette er naturlig ut fra hva virksomheten omfatter. Fra utvidelsen av senteret er det naturlig at de fire instituttene inngår i senteret som parallelle enheter, med rom for å profilere seg med instituttets navn utad, men som en del av HiOA, tilsvarende som for AFI og NOVA. Om virksomheten i senteret i et noe lengre perspektiv bør være inndelt i eksakt de instituttene som inngår, vil være et spørsmål det må arbeides videre med, både ut fra synergibehov, resultater, markeds- og økonomiutvikling m.v. Etter UH-loven er det HiOAs styre som fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. HiOA legger til grunn at instituttene som inngår i senteret skal kunne opprettholde en organisering og drift av virksomheten som ikke skal være til hinder for fortsatt gode rammevilkår for primærvirksomheten - oppdragsforskning. 7.4.2 Gjennomgang av den administrative virksomheten ved senteret Ved utvidelse av senteret med nye enheter, vil det være behov for å gå nærmere inn i den samlede administrative virksomheten og hvordan denne best kan organiseres for senteret som helhet. Gjennomgang av den administrative virksomheten må forberedes sammen med alle de berørte instituttene, når det er avklart om virksomhetsoverdragelse blir aktuelt. Et konkret utrednings- og utviklingsarbeid knyttet til de administrative oppgavene for instituttene og senteret bør da iverksettes høsten 2015. Dette arbeidet må legges opp og gjennomføres i nær dialog med tjenestemannsorganisasjonene. Det kan være åpenbare gevinster ved å se på hvilke tjenester og administrative fagområder som kan ses mer i sammenheng for senteret som helhet. Dette kan sikre at senteret får på plass bedre, samlede tjenester for hele virksomheten, og at det ikke går med ressurser til unødig overlappende oppgaver eller dobbeltarbeid. Senteret kan på denne måten få dekket eksisterende og nye oppgaver på en bedre måte. Små og sårbare arbeidsområder kan bli styrket mht. kompetanse og inngå i et bredere faglig fellesskap som mulig gevinst for dem som blir involvert. Det er svært viktig at administrative funksjoner som i det daglige skal understøtte forskernes arbeid og prosjektoppfølging fortsatt blir organisert på en hensiktsmessig måte, nær dem det gjelder. I forbindelse med organisatoriske endringer er det ikke uvanlig at administrativt personale berøres, ved at det enten må skje en viss tilpassing av oppgavene eller også ved endret organisatorisk tilknytning. Dette er arbeid som må forberedes og gjennomføres på en grundig måte. HiOA har gjennom eget fusjonsarbeid mye erfaring på området, og vil – når et slikt arbeid evt. skal starte opp - legge godt til rette for at den enkelte tilsatte blir ivaretatt på en god måte. Alt arbeid på dette området vil bli forberedt og gjennomført i nært samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene, og i samsvar med gjeldende regelverk for omstillingsarbeid i staten. 80 7.4.3 Personalet i et evt. utvidet senter for oppdragsforskning NIBR og SIFO vil inngå i et senter for oppdragsforskning, ved utvidelse av SVA, ved en virksomhetsoverdragelse. Et utvidet senter vil i så fall få denne personellsammensetningen: PhD-studenter Forsker 3/vit ass Forsker 2 Forsker 1 Adm Fagrådgiver/redaktør SUM AFI 2 10 25 2 6 2 47 NOVA 8 4 35 16 14 4 81 NIBR 14 10 29 11 10 0 61 SIFO 7 2 14 8 7 0 38 SUM 18 26 103 37 37 6 227 Tabell 15 Senter for oppdragsforskning: Personellsammensetning 90 80 4 70 14 0 10 60 16 50 40 2 6 2 30 20 10 0 11 0 7 35 8 29 25 14 10 2 AFI PhD-studenter 4 8 NOVA Forsker 3, vit ass 2 7 10 1 NIBR Forsker 2 Forsker 1 SIFO Adm Fagrådgiver/redaktør Figur 20 Fordelingen av stillingskategorier i de fire instituttene i et senter for oppdragsforskning. 4 I tillegg er det seks andre ansatte som er i et doktorgradsløp 81 120 100 14 80 29 60 35 40 7 10 8 20 0 7 1 8 2 2 10 4 10 11 25 AFI 14 16 2 NOVA NIBR 6 0 4 2 SIFO Figur 21 Fordelingen over stillingskategorier i de fire instituttene i et senter for oppdragsforskning. Adm; 41 Fagrådgiver/redPhD-studenter; aktør; 6 17 Forsker 3/vit ass; 26 Forsker 1; 40 Forsker 2; 103 Figur 22 Stillinger i et senter for oppdragsforskning 82 7.4.4 Oppdragsforskningen ved HiOA – Samfunnsoppdrag og synergi En overføring av NIBR og SIFO til SVA skal bidra til å styrke alle instituttene som inngår i senteret. NOVA og AFI, har i dag mange av de samme fagdisiplinene som NIBR og SIFO, men ofte med et annet perspektiv eller utgangspunkt. Det er også en rekke sammenfallende temaområder. Det må arbeides videre med hvordan en overdratt virksomhet kan organiseres for å få best mulig effekt på samfunnsoppdragene: Om en overdragelse av NIBR og SIFOs virksomheter til HiOA skal bidra til å styrke partenes samfunnsoppdrag gjennom faglig utvikling og synergi, må partene finne modeller for å maksimere dette. En viktig utfordring er hvordan oppdragsforskningen best kan organiseres i en såpass stor organisasjon som både er undervisnings- og forskningsbasert, og hvor forskningen i dag i stor grad ikke er konkurranseutsatt. Siden instituttene er prosjektfinansiert og prosjektdrevet, må man i første rekke se på hvordan man kan stimulere til samarbeid om prosjekter. Prosjektene definerer hva som skal studeres, hvilke spørsmål som skal stilles, hvordan det skal forskes og ikke minst innenfor hvilke ressursrammer forskningen skal utføres. Oppdragsforskning kjennetegnes av at forskerne må utvikle det beste prosjektopplegget/ søknaden slik at man vinner konkurransen. Annenplasser har liten verdi. Forskere ønsker å samarbeide hvis det øker sannsynligheten for suksess i konkurransen. Partnerne i en akkvisisjonsprosess (for eksempel utviklingen av en EU-søknad) må effektivt bidra med ressurser i form av kapasitet, faglig dyktighet og faglig komplementaritet. Utover gevinsten av å vinne konkurransen så tiltrekkes forskere av å samarbeide med personer som kan tilføre en selv ny kunnskap. Forskere drives av nysgjerrighet og vitebegjærlighet. Dette er drivkrefter som må utnyttes til det positive i organisasjonssammenheng. For å få til synergieffekter må det skapes arenaer og gode rammebetingelser for faglig utveksling og utvikling mellom fagpersoner, forskningsgrupper, institutter og fakulteter. Det er viktig å legge til rette for at faglig samarbeid utvikles nedenfra og at man får fjernet eventuelle barrierer som hindrer samarbeid. Forskere må finne sammen om aktiviteter som de vurderer som verdifulle i forhold til sine faglige ambisjoner. For at forskningsambisjonene skal lykkes er det av avgjørende betydning at det bl.a. økonomisk og organisatorisk kan legges til rette for at instituttene fortsatt skal hente inn prosjekter fra oppdragsmarkedene, i første rekke fra Forskningsrådet, H2020, forvaltning og næringsliv. 7.5 Implementeringsarbeidet Om det blir tilslutning fra styrene til virksomhetsoverdragelse for ett eller begge institutter, blir det raskt overgang til en implementeringsfase. Fra styrevedtak foreligger og til ca 1. september vil det bli gjort forberedelser til en slik gjennomførings- og implementeringsfase. 83 Flere viktige elementer må da på plass: Eierdepartementer og basisfinansierende departementer må involveres direkte, også i forberedelse av en konkret søknad om virksomhetsoverdragelse til eierdepartementene (for SIFO og HiOA). Som i tilsvarende prosess med AFI og NOVA, må en konkret søknad oversendes og behandles av KD. Når konkrete, positive styrevedtak evt. er fattet, kan det også sendes felles søknad om SAKS-midler til KD til det videre arbeid fram mot virksomhetsoverdragelse. I implementeringsfasen må de etablerte arbeidsgruppene arbeide videre med sine områder, i en reetablert gruppe med deltakelse og oppgaver tilpasset neste fase. Dette gjelder økonomi, HR- og IT-området. Videre må nye grupper etableres, spesielt på områdene eiendom/lokaler og for informasjon/kommunikasjon. Bibliotekområdet vil også bli ivaretatt, evt. gjennom en egen gruppe. Disse gruppene kan etableres når evt. positive styrevedtak er klare. Det vil ellers bli opprettet en partssammensatt gruppe med tjenestemannsorganisasjonene for å inngå en konkret omstillingsavtale, etter mal for dette i staten. Til dette arbeidet hører det også med en konkret plan for informasjon, rettet mot de berørte i prosessen. 84
© Copyright 2024