Download Report

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Rettighetshavernes virksomhetsplan for perioden 2015-‐2020 En sommerkveld i Nea, foto N.O.Stokke 1 Planens innhold: Forord Årsaken til utarbeidelsen av driftsplanen er å gi rettighetshaverne et verktøy de kan arbeide ut ifra for å få en bærekraftig drift av Nea og Selbusjøen i perioden 2015-‐2020. I driftsplanen samordnes og koordineres virksomhet rettet mot selve fiskebestanden og utnyttelse av fiskeressursen gjennom ulike former for fiske. Planen viser også hvordan situasjonen er i Nea og Selbusjøen når det gjelder fiskeressursene og hva som må prioriteres av biologiske og næringsmessige tiltak. I tillegg klarlegges hvem som har ansvaret for ulike tiltak og satsninger og hvordan planaktivitetene skal finansieres. Finansiering av aktiviteter og drift blir en viktig del av arbeidet. Driftsplanen blir lagas virksomhetsplan fram til 2020. Beskrivelse av planområdene Planområdet til Nea Elveeierlag strekker seg fra Heggsetdammen og ned til Teigen bru ved elvas utløp til Selbusjøen, ei strekning på ca 34 km. Elva går parallelt med Fv. 705 stort sett over hele strekket. Det gjør adkomsten til elva enkel. Nea er regulert og vannføringa kan variere noe. Planområdet til Selbusjøen Grunneierlag er den delen av Selbusjøen som ligger i Selbu kommune. Sjøen er ca. 60000 da. stor. Den er 214 m. på det dypeste og er regulert mellom 155 – 161,3 moh så vannstanden kan variere noe. Sommervannstand min 160 moh. Sjøen er Selbus naturlige midtpunkt, midt i et nydelig kulturlandskap. Den østlige delen breier seg ut mellom grendene i Selbu før den smalner inn til det som ligner en vestlandsk fjord vestover mot Klæbu, der sjøen renner ut i Nidelva. I østre del av Selbusjøen hvor Nea, Garbergselva, Slindelva og Tømra renner ut er sjøen grunn, og produksjon av plankton i sommerhalvåret er bra i forhold til næringssalter. Dette har betydning for næringstilgangen for røya, og det er i dette området vi vil finne den. I ytre del av Selbusjøen fra Amdal på nordre side, og Eggen på søndre side utover mot Klæbu er sjøen dyp, ned mot 214m. Her er sjøen fattig på næringssalter, og kunne passet godt for oppdrett av røye og ørret i merder. Dette ville tilføre store mengder næringssalter som ville virke positivt på tilgangen av næring til fisken. Rettighetshavere i Nea og Selbusjøen Det er 132 rettighetshavere i Nea og 156 rettighetshavere i Selbusjøen. Offentlige planer og vedtak som angår fisk og fiske i driftsplanområde Plan for reparasjon av terskler og biotopjusterende tiltak i Nea. Statkraft vil gjennomføre undersøkelser for å få kunnskap om de fysiske og biologiske forholdene for fisk på strekningen Heggsetdammen-‐Bogstadhølen. Dette for å kunne få et 2 grunnlag for planlegging av biotopjusterende tiltak i elva. Det vil også bli utført ungfisk-‐
undersøkelser på strekningen da forrige undersøkelse ble utført så langt tilbake som i 2004. Bonitering, ungfiskundersøkelser og planleggingsarbeid vil bli utført høsten 2015. De omfattende tiltakene i vassdraget som krever planlegging og forundersøkelser vil etter plan bli gjennomført i 2015-‐2017. Delplan biologi Opplysninger gjengitt i delplan biologi er hentet fra en tiltaksrettet fiskebiologisk undersøkelse foretatt i Selbusjøen og Nea i tidsrommet 2001-‐2005. Undersøkelsen ble foretatt av Jo Vegar Arnekleiv, Jarl Koksvik, Lars Rønning og Gaute Kjærstad, Norges teknisk-‐naturvitenskaplige universitet, Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie, N-‐7491 Trondheim. Hydrografi, plankton og mysis Hydrografiske og vannkjemiske målinger i Selbusjøen i 2003 og 2004 viser næringsfattige vannmasser med pH nær nøytralt, siktedyp på 4,2-‐5,2 m og temperatursjiktning (sprangsjikt) i vannmassene i juli og august. Mengden vannlopper (Cladocera) som er fiskens viktigste næringsdyr, var imidlertid lav til svært lav ved alle prøvetakningspunktene. Holopedium gibberum og Bosmina longispina var de mest tallrike vannloppene, i tillegg var det en del Daphnia galeata i 2004. Av hoppekreps (Copepoda) var det størst forekomst av Cyclops scutifer og Heterocope appendiculata, mens det i 2004 også ble registrert Arctodiaptomus laticeps. Undersøkelsen tyder på at mysis sammen med fisk, fortsatt utøver et svært sterkt beitetrykk på bestanden av plankton i Selbusjøen. Det må foretas nye undersøkelser for å kartlegge dagens situasjon. De gamle målingene er over 10 år gamle. Tilstandsbeskrivelse av fiskebestandene i Selbusjøen Ørret Ørreten i Selbusjøen hadde til dels svært god vekst. For fisk i aldersgruppen 2-‐4 år lå den gjennomsnittlige årlige tilveksten på godt over 5 cm/år og ingen av de registrerte aldersklassene hadde lavere tilvekst enn 5 cm/år. Høyest var den årlige tilveksten for aldersklassene 3 og 4 år som begge lå på litt over 8 cm/år. Registreringer av fiskens kjøttfarge viste at de fleste ørretene under 20 cm hadde hvitt kjøtt, men andelen fisk med farget fiskekjøtt økte med kroppsstørrelsen og all ørret over 30 cm hadde lyserød og rød kjøttfarge. Ørretbestanden i Selbusjøen er karakterisert ved meget god vekst, sein kjønnsmodning, god kondisjon og utnytting av et bredt spekter med næringsdyr. 3 Det må gjennomføres nye fiskebiologiske undersøkelser for å se om det er endringer fra 10 år tilbake! Dette gjelder både kondisjon og vekstforhold samt gjenfangst av utsatt fisk. Røye Aldersfordelinga for et representativt utvalg røye i Selbusjøen viser at det var størst andel 4 år gammel fisk i fangstene (35 %). Røya hadde god vekst (6,6-‐5,7 cm/år) fram til en alder på 3 år hvoretter veksten stagnerte. Røyas k-‐faktor i mai/juni var lav (0,67-‐0,78), men økte utover sommeren til 0,97-‐1,0 for røye over 25 cm i august-‐oktober (stor andel gytefisk). Små røye hadde lavest k-‐faktor (< 0,8) i alle periodene. Andelen fisk med farget fiskekjøtt økte med kroppstørrelsen, men hos røye var det over 50 % av fisken som var hvit i kjøttet også innenfor de største lengdegruppene. Røyas næringsvalg varierte mindre enn hos ørreten, og røye utnyttet mest dyreplankton, mysis og pallasea i august og oktober. Utbyttedata fra både bunngarn og flytegarn tyder på at røyebestanden har blitt ytterligere svekket siden prøvefisket i 1982-‐1984. Resultatene indikerer svikt i næringstilgangen for røyebestanden som også er utsatt for en viss predasjon fra lake. Lake Lakens diett var i hele sommerhalvåret dominert av mysis. I vintermaterialet var imidlertid fiskeegg og fjærmygg artens viktigste næringskategorier. Etter en sterk økning i lakebestanden på tidlig 80-‐tallet kan populasjonen hos denne arten nå se ut til å ha stabilisert seg på et noe lavere nivå. Ørekyte og gjedde Undersøkelsen viser at ørekyta nå har etablert seg i strandsonen i hele Selbusjøen, og at den her danner til dels tette bestander. Gjedde er en ny art for Selbusjøen, og det er fanget gjedder opp mot 10 kg. En må forvente at gjedda har betydning for utvikling av matforholdene til ørret og røye da den nye arten har fått et sterkt fortfeste i Selbusjøen. Tilstandsbeskrivelse av fiskebestandene i Nea Det er spesielt med såpass høy andel stor ørret i et innlands-‐elvesystem som det er i Nea. Ørreten i Nea blir relativt seint kjønnsmoden, og 25-‐64 % av ørreten >30 cm var gjellfisk. Fiskens lengdevekst basert på skjellanalyser viser at ørreten vokser godt i hele Nea. Ørreten i Nea når en gjennomsnittslengde på 25 cm som fireåring og 44 cm som sjuåring. Gjennomsnittlig årlig tilvekst mellom 1 og 5 år varierte fra 5,3 til 7 cm, noe som er meget god vekst for ørret i elv. Gjennomsnittlig k-‐faktor for ørret i Nea varierte mellom 0,90 og 0,93. Ørreten i Nea utnyttet et bredt spekter av næringsdyr. Volummessig utgjorde fisk 12-‐17 % av mageinnholdet og sannsynligvis var dette i overveiende grad ørekyte. Ørekyte har etablert seg i hele Nea og hadde sterkt variable, men også svært høye tettheter i enkelte områder. Dersom en ikke regner med utsatt fisk (merket) var tettheten av naturlig produsert ørret (> 0+) meget lav når en tar i betraktning at flere av områdene ble vurdert som gode habitater for eldre ørretunger. Også tettheten av naturlig produsert årsyngel var lav. Resultatene viser at det i 2002 og 2003 ble registrert betydelig lavere tettheter av ørret, 4 både årsyngel og eldre på strekningen Bogstadhølen til utløpet av Nea sammenlignet med tidligere år. Prøvefisket viser at elva har hatt, og fortsatt har en god ørretbestand med til dels storvokst ørret, hvor en del av bestanden er vandrende gytefisk fra Selbusjøen. Utbytte av voksen ørret viser at vekst, kondisjon og kjønnsmodning har vært relativt stabil, uten at forskerne kunne peke på noen trend i utviklingen. Utbyttet av småørret var imidlertid lavt spesielt helt nederst i Nea, og tettheten av ørretunger ved el.fiske var meget dårlig i 2002-‐2003. For å optimalisere produksjonen av ørretyngel i Nea, er det viktig at bekker og elver som ikke er regulerte-‐ og som renner inn i Nea – har en god produksjon. Dette vil også være med på å sikre mangfoldet i ørretstammen, samtidig som det øker antallet av utvandringsklar ørretsmolt til Selbusjøen. Prøvefiske i oktober både i 2003 og 2004 ga bare 4 lake (0,04 fisk/garnnatt). Dette kan tyde på en reduksjon i bestanden av lake i Nea de siste 10-‐20 årene. Settefisk av ørret i Selbusjøen og Nea I Selbusjøen og Nea ble det totalt satt ut 85000 finneklippet settefisk i perioden 2001-‐2004. Settefisken i både Selbusjøen og Nea hadde relativt god vekst etter utsetting, men noe lavere enn villfisken. Gjennomsnittlig årlig tilvekst hos 3-‐årig og 4-‐årig settefisk var på henholdsvis 7,3 og 5,6 cm. Det var en lav andel gytefisk blant settefisken liksom hos villfisken, men det ble registrert en gytemoden settefisk hunn i stamfisket. K-‐faktoren hos settefisken i både Selbusjøen og Nea var middels god til god (0,9-‐1,02) innenfor alle lengdegruppene. I Selbusjøen hadde en stor del av settefisken oppnådd farget kjøtt og andelen økte med størrelsen. I lengdegruppen 30,1-‐35 cm hadde hele 64 % av fisken kraftig rødt kjøtt, mens resten (36 %) var lyserød. Kjøttfargen hos settefisken i Selbusjøen viser at krepsdyr er en viktig del av dietten. På lik linje med villfisken ser man da også at mysis, plankton og pallasea er viktige næringsdyr. Vekstanalysene og parametrene som brukes for å vurdere fiskens kvalitet viser at settefisken vokser bra, har fin kvalitet og en bra kondisjonsfaktor. Dette tyder på at det er nok næring og at konkurransen med villfisken ikke er for stor. Totalt utgjorde merket ørret 15 % av fangsten ved prøvefisket i 2003 og 2004. Det kommer tydelig fram at gjenfangsten var størst for to-‐
somrig framfor ettårig settefisk som også ga langt bedre tilslag enn ensomrig fisk. I senere tid har merket fisk vært oppe i 40 til 50% av totalfangsten basert på fgangstrapporter. Dette tyder på at utsatt, merket fisk har vært vellykket, og at produksjonen av villfisk er urovekkende lav. Det er særs viktig at settefisk produseres av egen stamfisk fra NEA, fanget nedenfor Heggsetdammen, for å bevare storørretstammen. 5 Effekter av vannkraftutbygging og vurderinger av kompensasjonstiltak Selbusjøen er regulert 6 m, og tidligere undersøkelser i sjøen, før etableringen av mysis, har antatt at det var en sammenheng mellom vannstandsvariasjoner og fiskeavkastning. Spesielt vil reguleringseffektene kunne virke negativt inn på de yngste aldersklassene av ørret etter at disse slipper seg ut i sjøen etter 1-‐3 år i elv eller bekk. Ungfisken oppholder seg gjerne nær strandsona hvor tilgangen på skjul er god, men hvor altså reguleringseffekten er størst. I tillegg til denne antatte negative reguleringseffekten har også økosystemet i Selbusjøen vært i sterk endring grunnet utsetting av mysis og pallasea, og i de senere år blitt påvirket av to nye forhold; etableringen av ørekyte og gjedde. I Selbusjøen tyder forskernes resultater på at det er godt med næring for ørreten som bl.a utnytter mysis og pallasea, og at produksjonspotensialet ikke synes å være fullt utnyttet. Det bør følgelig være betingelser for å kunne øke produksjonen av ørret noe gjennom økt naturlig rekruttering. I Selbusjøen pålegger Fylkesmannen å bruke to-‐somrig settefisk som kompensasjonsutsetting for reguleringsskader. Utviklinga i fiskebestandene i Nea og Selbusjøen etter 2005 Det har ikke blitt utført undersøkelser vedrørende utviklinga av fiskebestandene i Nea eller Selbusjøen etter at den tiltaksrettede fiskebiologiske undersøkelsen ble foretatt i 2001-‐ 2005. Det som framkommer i driftsplanen under beskrivelse av utviklinga av fiskebestandene i Nea og Selbusjøen etter 2005, bygger på rapporter gitt av grunneiere og fritidsfiskere. Når det gjelder røyas utvikling har den vært positiv. Både i mengde og i kvalitet har utviklinga vært positiv spesielt i de siste tre åra. Vekta på fisken er jevnt bra med et gjennomsnitt på 250 -‐ 300 gram. Ikke uvanlig er det tatt røye på opptil 1 kg. Røye med størrelser som her er nevnt har kraftig rødt kjøtt og har god kondisjon, noe som tyder på at næringsgrunnlaget er bedret og at røya i økende grad utnytter dette. Undersøkelse av mageinnhold viser at mysis er blitt et viktig næringsvalg for røya. Det må i samarbeid med Fylkesmannen vurderes om flytegarnfiske i Selbusjøen begrenses eller forbys. Ingen er lengre avhengig av næringsfiske, og må derfor følge samme reglement som gjelder for våre saltvannsfjorder. Her er det totalforbud mot flytegarn. Dette for å verne sjø-‐øretten og sjørøya mot for hard beskatning. Ørreten i Selbusjøen er truet, og når vi vet at det blir tatt ca 30% ørret av totalfangsten i flytegarn, er det logisk å begrense eller forby dette fisket. Det skal også nevnes at det aldri er dokumenter for mye fisk i sjøen, selv ikke i røyas glansdager på 1950-‐1970 tallet. Bestanden av ørret har ikke utviklet seg positivt etter 2005. Kvaliteten på fisken er fremdeles meget bra, men det ser ut til at mengden er sterkt redusert. Det gjelder først og fremst i Selbusjøen. I Nea er ikke den negative utviklingen like markert. Utsetting av settefisk har ikke hatt den virkningen en har håpet på. Mange mener at utsettingen har vært for konsentrert, og det til områder der gjedda dominerer. Større spredning av utsettingsområdene er gjennomført fra høsten 2014. 6 Å bruke større ressurser på naturlig produksjon av ørret er en tanke som vinner fram både hos vannkraftutbyggere og grunneiere. Da må innsatsen rettes mot elver og bekker i vassdraget. Undersøkelsen fra 2001-‐2005 viser at produksjonen av villfisk har vært lav og at den i ettertid er blitt ytterligere redusert. Periodevis lav vannføring i Nea og dårlig tilrettelegging for gytefisk som ønsker å gå opp i elver og bekker for å gyte er en årsak til dette. Positivt er det at Statkraft nå er villig til å bruke ressurser for å bedre forholdene for naturlig produksjon i Nea. Vannkraftutbyggeren innser at terskelbyggingen i Nea som ble gjennomført med tanke på det estetiske ikke slo heldig ut for fiskevelferden. Tersklene vil nå bli endret slik at vi får en bedre gjennomstrømning av vann hele året slik at fiskens vandring ikke blir hindret. Selv om Nea er viktigste bidragsyter i forhold til tilvekst av villfisk til Selbusjøen, er det også mange andre viktige kilder som kan bidra. Kan nevne Garbergselva, Tømra, Renåa, Gullsetelva, Slindelva, Dambekken, Grøttemselva, Stamneselva, Tangvella, Mobekken og Amdalsbekken. En tilrettelegging av disse for å bedre gyteforholda vil være av stor betydning og er en prioritert oppgave for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag. De to laga skal utarbeide en tilstandsrapport for elver og bekker som har utløp til Selbusjøen og Nea der vurdering av gyteforholda blir vektlagt. I undersøkelsen fra 2001-‐2005 konkluderte fiskebiologene med at gjedda var i etableringsfasen og at den ville ekspandere i de grunnere delene av Selbusjøen. Det var en spådom som slo til. I dag har vi gjedde i hele sjøen. Det er i løpet av de siste to åra tatt gjedder på oppimot 10 kilo. Det tyder på at gjedda trives og at den er kommet for å bli. Gjedda er en fiskeart vi helst ville vært foruten, men når vi nå har fått den må vi gjøre det beste ut av situasjonen. Mange liker å fiske etter gjedde. Den gir fiskeren en heftig kamp. Også her i Selbu har vi opplevd at sportsfiskere har kommet på besøk for å utfordre Selbu-‐
gjedda, så for reiselivsnæringa kan etableringen av gjedde være en positiv attraksjon. Slik situasjonen er nå, må målet være å begrense utbredelsen av gjeddebestanden. Det kan en gjøre ved å fiske hardt med garn og nøter i grunne siv-‐bevokste områder der en vet at gjedda kommer for å gyte i månedsskiftet mai/juni. Videre bør en fortsette med markedsføring av gjeddefiske, og gjeddefiskedagene videreføres. Tillatelse til rusefiske/garnfiske etter gjedde på begrensede områder i sjøen, og tilrettelegging av dette, eventuelt i samarbeid med andre aktører. Gjedda er en stor predator som jakter like mye på sine artsfrender som på annen fisk. Storgjedda er det viktigste våpenet i kampen for å holde bestanden av gjedde nede. Det blir også viktig å iverksette tiltak som hindrer gjedda i å komme opp i elver og bekker der ørret gyter. Det blir en utfordring som Selbusjøen Grunneierlag og Nea Elveeierlag må ta. Fiskesperre i Tømra. Virkning av tiltaket dokumenteres gjennom prøvefiske og undersøkelser om tilstand i elva. Fiskesperre i Garbergselva og andre elver og bekker vurderes ut fra erfaring med prosjekt i Tømmerelva. 7 Størst problemer med etableringen av gjedde i Selbusjøen ser det ut til at laken har fått. Gjedda er for hurtig for laken som ser ut til å ha blitt en viktig del av gjeddas kosthold. Begge artene har sammen med ørekyta etablert seg i strandsonen. At gjedda går seirende ut av kampen om strandsona er det ingen tvil om. Positivt vil det være for røya da både lake og ørekyte i likhet med røya har mysis som hovedrett. Røya mister da to av sine konkurrenter på matfatet. Lakebestanden ser ut til å gå sterkt tilbake. Isfiske etter lake i dens gyteperiode i månedsskiftet februar/mars viser at bestanden i tillegg til å ha gått tilbake i antall også er blitt mager og småvokst. Prioriterte tiltak, Nea og Selbusjøen • Arbeide for at settefisk ER fra sted-‐egen stamme, dvs. den storørretstemmen som i dag er og har vært i Nea/Selbusjøen. Stamfisk som brukes MÅ komme fra nedstrøms Heggsetdammen. To-‐somrig settefisk av god kvalitet øker overlevelsen for settefisken. Vi forutsetter at dette blir fulgt opp av Statkraft i nært samarbeid med rettighetshavere og kvalitetssikres. • Registrere de viktigste side-‐elver/bekker til Nea mellom Selbusjøen og Heggsetdammen for å se på gytemuligheter og øvrig oppvekstforhold. Vi har prioritert 4 bekker som skal undersøkes nærmere, detter er: Bogstadelva, ca 1,5 km, Kvennbekken (Kleset) ca 1 km, Litjelva/Litjevjbekken ca 1,5 km og Svartbekken (Flora) ca 500 m. Enkelte av disse har hindringer som ørret ikke kan passere Enkle grep kan gi gode gytemuligheter i tillegg til hovedelva. Svært viktig å utnytte mulighetene for naturlig foryngelse. Her kan det etableres et samarbeid med Selbu Jeger og Fisk mot en viss godtgjørelse. • Nye fiskebiologiske undersøkelser, det er over 10 år siden det sist er gjennomført. Det må foretas undersøkelser både på biologi og bestand. • Fiskesperre i Tømra bygd i 2014 – Her vil det sommeren 2015 foretas prøvefiske for å dokumentere effekt av oppsatt sperre. Dette vil gjentas over flere år for å se langsiktige virkninger. Tiltak i andre elver/bekker som renner ut i Selbusjøen vurderes når en ser effekt av tiltaket i Tømra. • Terskler i Nea – Følges opp i dialog med Statkraft og NVE, befaring ble gjennomført høsten 2014. SWECO har gjort undersøkelser og fremmet konkrete forslag til forbedringer/tiltak. Avventer høring våren 2015. • Gjennomgang av fiskeregler – Bestemmelser og regler gjennomgås og justeres til dagens situasjon. • Ørekyte – vurder muligheter for reduksjon av bestand, her trenger vi bistand fra fagpersoner, kostnader må vurderes. • Gjedde – har kommet for å bli, følge utviklingen nøye, registrer fangster og utvikling i bestand så godt det lar seg gjøre. • Ørret – Må være den dominerende arten i sjøen og Nea slik den har vært. Det må være en balanse slik at gjedde ikke overtar. 8