Fylkesmannen I Sør-Trøndelag
Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Iver 73 19 92 21 23.04.2015 2014/5416-461.0 Deres dato Deres ref. 17.03.2015 201408894-101 Tanem Miljøvernavdeling Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin uttalelse vedrørende høring av nytt vedlegg 1 i regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har utarbeidet faktaarkene som følger planen. I ettertid har vi funnet mangler i faktaarket for Nedre Nea og i arkene for Søareguleringene. Nea er den viktigste gyteelva for storørret i Selbusjøen, men man opplever store utfordringer som følge av reguleringene, og da spesielt nedstrøms Heggsetdammen. Kunnskap i forhold til dette er ført inn i faktaark for Nea fra Heggsetdammen til Selbusjøen (Vedlegg 1). I høringsutkastet av det nye vedlegg 1 i regional vannforvaltningsplan, har ikke Fylkesmannen tillagt Hagaelva og Hollaelva nok vekt i faktaarkene for Søareguleringene. Disse vassdragene hadde tidligere gode anadrome strekninger, som i dag kun har restfeltet i forhold til Vannføring. Det er skrevet nye faktaark for Hagaelva (vedlegg 2) og Hollaelva (vedlegg 3) samt gjort endringer i faktaark for Eidselva (Vedlegg 4) i Søavassdraget. Oversikten i hvert faktaark for Søavassdraget må dermed endres tilsvarende som i figur 1 under. 11 .1Z Søavassdraget Regulant: TrønderEnergi Nasjonal prioritet Revisjon: 1.2 , foreslås endret til 1.1 119-976-2-L Søvatnet Moderat 119-976-1-L Vasslivatnet Moderat 119-11-R Hagaelva Dårlig 119-16-R Hollaelva Moderat 119-36503-L Dam Eidsfossen Moderat (endret fra god 9.2.2015) 119-131-R Eidselva Moderat 119-129-R søa, øvre del Dårlig Figur 1: oversikt over reguleringer i Søavassdraget. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ønsker også, som et supplement til planen å spille inn forslag om å ta med reguleringene i Vigda i kommunene Melhus og Skaun. Temaet er relevant da det foreligger utbyggingssøknad for Vigda kraftverk. Vigda er fra før av regulert i Ånøya for produksjon av elektrisk kraft i Sagbergfossen kraftverk. Dette er et konsesjonsfritt kraftverk uten minstevannføring. Strekningen mellom Ånøya og Sagbergfossen er dermed tørrlagt (med unntak av at det har vært lekkasjer ved dam og frivillig avtale om noe vannslipp). Vigda er et anadromt vassdrag, med en bestand av elvemusling og tidligere kjent som et rikt ålevassdrag. Fylkesmannen mener at byggingen av Vigda kraftverk, slik Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal- og samordningsstab E-post: [email protected] Justis- og beredskapsavdeling Landbruk og bygdeutvikling Internett: www.fyll<esmannen.no/st Miljøvernavdeling Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosial- og helseavdeling Telefaks 73 19 93 01 Organisasjonsnummer: 974764350 1 2 planene foreligger i dag, vil medføre forverret situasjon for den kritisk trua arten ål, fordi den på sin oppvandring må passereet ekstra fysisk hinder i forhold til dagens situasjon. Fylkesmannen mener at reguleringene i Vigda må sees i sammenhen , og at Sagbergfossen dermed må kalles inn til konsesjonsbehandling for å fa en mer moderne drift. Fylkesmannen har innsigelse i denne saken, og gunnlaget er knyttet til behovet for en minstevannføring fra Ånøya, forå sikre kontinuitet i vannstrengen i hele vassdraget. Dette vil med sikkerhet lette ålens vandring til/fra en innsjø hvor det tidligere var et rikt ålefiske. Dette kunne reellt sett ha kompensert for den negative effekten av nye Vigda kraftverk. I rapport 49:2013 (NVE og Miljødirektoratet) står det at «konsesjonsfrie vannkraftanlegg ofte må inngå i de vurderinger som gjøres i konkrete revisjonssaker i samme vassdrag...>>. Videre står det i brev fra Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet datert 24.jan 2014 - om nasjonale føringer i vannforvaltningen av vassdrag med kraftproduksjon, at vrl §§ 66 og 28 kun kan brukes i særlige tilfeller. Videre står det at miljømål etter vannforskriften kan kvalifisere som «særlige tilfelle». Det er ingen revisjonssaker i Vigda, men vassdraget har en så viktig funksjon at Fylkesmannen mener dette går som særlig tilfelle etter vannressurslovens §§ 66 og 28. VRL § 66 gir vassdragsmyndigheten hjemmel til å innkalle konsesjonsfrie anlegg til konsesjonsbehandling, dersom det anses nødvendig av miljømessige hensyn. Et slikt krav bør, etter Fylkesmannen sin vurdering, også komme inn i og få prioritet gjennom forvaltningsplanen. Saken i Vigda er kanskje litt spesiell i denne sammenheng, i og med at det ikke er snakk revisjon av eksisterende konsesjon, men innkalling av et konsesjonsfritt kraftverk til konsesjonsbehandling. Vassdraget Vigda er imidlertid så viktig, at Fylkesmannen mener reguleringen og kraftverket i Sagbergfossen må kalles inn til konsesjonsbehandling for å sikre viktige miljøverdier. Med hilsen Stein-Arne Andreassen miljøverndirektør Dette dokumentet Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 1 2 3 4 - Iver Tanem . 0 . seniorradgiver (e.f.) er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Nea fra Heggsetdammen Søareguleringene - Hagaelva Søareguleringene - Hollaelva Søareguleringene - Eidselva Faktaark Nea fra Heggsetdammen til Selbusjøen l23.Z Nea-Nidelvvassdraget, Nedre Nea Regulant: Statkraft Energi AS Nasjonal prioritet Revisjon: 1.2 ØNSKET PR] 1.1 123-34887-L Falksjøen Moderat (Endret fra dårlig 7.2.2015) 123-289-R Nea fra Sylsjøen til Nesjøen Dårlig l23-893-L Nesjøen/ Essandsjøen Moderat 123-55-R Nea fra Nesjødammen 123-896-L Vessingsjøen Dårlig 123-903-L Sellisjøen Moderat 123-222-R Sellibekken Dårlig I23-282-R Nea fra Vessingsjøen til Gresslidammcn Dårlig l23-902-L Stuggusj øen Moderat l23—249-R Lødølja, nedre del Dårlig 123-1 173 12-L Græslidammen God 123-284-R Nea fra Gresslidammcn 123-1 17155-L Bjørgamagasinet I23-285-R Nea fra Heggsetdammen 123-379-R Rolta nedre del til Vessingsjøen Moderat til Bjørgamagasinet Dårlig Moderat til Selbusjøen Dagens tilstand 123-285-R Nea fra Heggsettdammen til Selbusjøen. Overføring m3 minstevannføring sommerstid, 0 m3 vinterstid. Den viktigste terskler på strekningen forsinker oppgang for ørreten. Tersklene grad av påvirkning av ørekyt. Ingen minstevannføring vinterstid Dårlig Dårlig av vann fra Heggsetdammen til Hegsetfoss kraftverk. Ca 1,5 gyteelva for storørretstammen i Selbusjøen. Om lag 40 danner sjøer med stillestående vann. Favoriserer ørekyt. Stor øker sannsynligheten for at rogn tørrlegges eller fryser inn. Storørret Storørret er en økologisk form som opptrer der forholdene favoriserer det, slik som i store innsjøer med egnet bestand av fôrfisk. Storørret defineres med en selvreproduserende stamme med regulær forekomst av fiskespísende et nisjeskrfr i livshistorien hvor overgang til fiskedietf gir et marken vekstomslag. Korssjøen, Aursunden og Selbusjøen er innsjøer man antar man har en storørretstammede individer som har i Sør-Trøndelag. Storørretens livssyklus er en parallell til det vi finner hos laks og sjøørret. Storørretens "hav" er innsjøen, og gyteplassen og oppvekstområder for ungene er i bekker og elver tilknyttet innsjøen. Enkelte storørretbestander kan også leve hele sitt voksne liv i store elver, med gyte- og oppvekstområder for unger enten i mindre tilløpselver eller i selve hovedelva. Når storørreten blir gytemoden vandrer den tilbake til gyteplassen i den elva eller bekken der den selv ble født. Oppvandringen i gyteelvene kan starte allerede i juni -juli og pågå helt fram mot selve gytingen i oktober - november. I de største gyteelvene og for den ørreten som vandrer lengst, starter oppvandringen tidligst. Oppvandringen er også sterkt avhengig av vannføringen. Ved en tørr sensommer - tidlig høst vil ørreten i stor grad samle seg utenfor elvemunningen og vente på øket Vannføring. Gytingen skjer i løpet av oktober - november på gyteplasser med riktig substrat (grov grus og stein). I de større elvene kan gytefrsken bli stående i kulper vinteren over og først gå ut igjen med vårflommen (Vinterstøing). I mindre elver og bekker går gytefrsken som regel raskt tilbake til innsjøen etter gyting. Ørretrogna klekkes om våren, og så begynner ungestadiet på elv eller bekk. Dette stadiet kan vare fra 1år og opptil 5-6 år før utvandringen til innsjøen skjer. Vassdragsreguleringer er den inngrepstypen som i størst grad har ødelagt og redusert storørretstammene. Det er kun 8 av landets 29 registrerte innsjø- eller elvesystemer med storørret som ikke er påvirket av reguleringer. Effekten av reguleringene varierer over hele spekteret fra utryddelse til kun liten negativ effekt. Det er de eldste reguleringene som har gitt størst skade, fordi det for noen tiår tilbake ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til fisk. Skadene skyldes først og fremst at viktige gyte- og oppvekstområder blir tørrlagt eller får sterkt redusert Vannføring, og/eller at vandringsveier blir blokkert. Selbusjøen opplever en sterk reduksjon i storørretbestanden. Nea er den viktigste gyteelva, men man opplever store utfordringer som følge av reguleringene, og da spesielt nedstrøms Heggsetdammen. Naturtyper i området Naturen langs denne delen av Nea er svært rik. Den har flere steder særlig verdifulle skogsområder, ravinedaler med gråorheggeskog, bekkekløfter, bjørkeskog med høgstauder, gammel boreal lauskog og gammel barskog. Nea er et av få vassdrag som meandrerer og som har flere naturtyper knyttet til naturlige, meandrerende elver som elveører, flommarkskog og I mudderbanker. Det finnes også rester av dammer og kroksjøer med trua arteri som liten salamander i Nea. Regulering av vannmengde i vassdraget har svært stor betydning for denne viktige elvenaturen. Tabellen under viser de områdene som er undersøkt gjennom naturtypekartlegging og som påvirkes av vannmengder i elva. Områdenavn Nesmoen Rønsberg S Brustad Kallarneset HestøyaLibeckøya Beskrivelse Elveør Elveør (i utløpet til Rotla) Verdi C B Gråor-Heggeskog (skog på Øy i Nea) Kroksjø, flomdammer og meandrerende elveløp usikker Gråor-Heggeskog (på øy i Nea) C og elveør B Arter og verdier i området Elveør med den nær trua arten klåved Mye klåved (NT), kalkkrevenede arter som gulstorr og gulsildre og andre arter som stakekarse, fjellsyre og stivstorr. Frodig høgstaudeskog innenfor med noe død ved, med store gråorer og noe alm (NT), gran og selje. Feltsjiktet med strutseveng, turt, tyrihjelm, sumphaukeskjegg, vendelrot, bekkekarse, skogsvinerot, blåkoll, storklokke, krattfiol, liljekonvall, firblad, engsnelle og skogstjerneblom. Området er hovedsakelig urørt, og det er i dag få områder av denne størrelsen langs Neas nedre deler. Frodig gråor-heggeskog langs en gammel gjengrodd meander ved Nea. En del død ved av mindre dimensjoner og enkelte grovere finnes på lokaliteten. Gråor (40 cm), hegg (35 cm) og selje (40 cm) dominerer tresjiktet. Feltsjiktet er frodig og rikt og inneholder blant annet blåknapp, firblad, vendelrot, tyrihjelm, skjoldbærer, skogstorkenebb og skogsvinerot, mens det i vannkanten vokste ryllsiv, gulstarr, groblad, sennegras og bekkeblom. Området er et variert og mosaikkpreget parti langs Nea med kantskog som til dels er flommarkskog, grusører og innmark. Gråorskogen består av nokså ung skog med noe stående og liggende død ved. Typiske arter i skogsvegetasjonen var bl.a. sumphaukeskjegg, turt, vendelrot, skogsvinerot, kranskonvall, myrhatt. På elveørene og langs kantene til kulturmarka fantes bl.a. klåved Evjøya n Gråor-Heggeskog C Neset Stor elveør Gråor-Heggeskog C Kolstad gulstarr, Kolset NØ Gråor-Heggeskog B Storøra Stor elveør B Bukkøya Vikåsen NØ, dam 2 Dam (NT), firkantperikum, vendelrot, sløke, timotei, skogstorkenebb, hvitbladtistel, hundegras, skogsvinerot, stormaure, tiriltunge, ryllik, blåklokke, gullris, skogkløver, tepperot og knappsiv. Flommarkskog dominert av gråor dekker høyereliggende partier. Det kan også se ut som det er en del sumpområder innimellom, antagelig dominert av flaskestarr. De store grusflatene i nord innehar en stor forekomst av klåved (NT). Elveør med mye klåved Landtunge som blir øy ved høy vannstand. Ung gråonheggeskog med nokså rik vegetasjon med Klåved (NT), gråor, sløke, tyrihjelm, blåknapp, vendelrot, mjødurt, prestekrage, gullris, rogn, gran, blåkoll, enghumleblom, tepperot, marikåpe, musestarr, blåklokke, tettegras, hegg, svartvier, markjordbær, reinfann, jåblom, øyentrøst, setermjelt, stormaure, hundegras, nyseryllik, bekkeblom, sennegras, blåtopp, ryllsiv, fuglevikke, gulfrøstjerne, åkermynte, bristlav, raggkjuke, ildkjuke, sokkjuke, glanskjuke, kameleonsopp, gjøkesyre, vedmusling, blåvedsopp, firblad, strutseving, skogsalat, skogsvinerot, skogstorkenebb, rød jonsokkblom, hvitbladtistel, tyrihjelm, engsoleie, fjellfiol ogheggspinnmøll. Gråor-heggeskog på et par øyer i Nea, samt mindre arealer med elveør. Gråorskogen er til dels grov, men mange gråor på 30-40 cm dbh og noen helt opp i 50 cm. Noe stående og liggende død ved. vegetasjonen i skogen består av turt, sumphaukeskjegg, vendelrot, storklokke, skogsvinerot, åkermynte, strutseveng, skogstjerneblom, fjellfiol, firblad, hundekveke, kranskonvall, tyrihjelm og alperips(?). Noe smågran. På elveøren vokser bl.a. setermjelt og klåved (NT). Stor elveør av sand, grus og småstein på øy ute i elva. Innenfor øra et belte med gråorskog. Vestre del av lokaliteten ble undersøkt i felt og består av gråor-heggeskog med tilliggende grusbredde. Avhengig av vannstanden, er dette en mindre øy beliggende inntil den vestre siden av Øya Storøra i Nea. Det er her en god del død ved av mindre dimensjoner og enkelte gråor, hegg og selje av større dimensjoner. Enkelte bjørk og noe svartvier finnes også. Kløyvporesopp, rosettsopp, tegelkjuke og blødende kjuke ble funnet på diverse løv. Fjellfiol, firblad, hvittistel, hundekveke, vendelrot og strutseving vokseri kantsonene eller inne iflommarksskogen. Klåved (NT) vokser på grusbredden i vest. Dammen har tidligere vært del av en større kroksjø/flomløp, men er nå delt av Fv968, og nordre del av dammen er behandlet som en egen naturtypelokalitet. Det er i dag ingen forbindelse mellom de to dammene. Fra fyllingene er dammen relativt brådyp uten særlig kantsone. Stedvis på østsiden finnes grunne partier med elvesnelle- og starrbelter. Flere regionalt sjeldne arter finnes her. Liten salamander (NT), stor damsnegl og vannkalvene (Hygrotus quinquelineatus, Rhantus exsoletus og Dytiscus circumcinctus) og vanlig frosk finnes her. Floraen i og rundt dammen domineres av vanlig tjørnaks, småpiggknopp, elvesnelle, flaskestarr og kvasstarr. Vikaengene Stor elveør A Selbu travbane NNØ Mudderbank A Haverneset SV Mudderbank A Dessuten forekommer bl.a. vassgro, hesterumpe, storblærerot og sennegras. Dammen har vært negativt påvirket av dumping av jord/steinmasse i flere omganger, sist i 2004. Som et avbøtende tiltak vil derfor en fjerning av disse massene ha mer for seg med tanke på å bedre forholdene for dammens biologiske mangfold. Stor bølgeforstyrret sandstrand av elvesedimenter ved Neas munning med klåved (NT), evjesoleie, paddesiv, bleikvier og sølvbunke. Den sjeldne løpebillen Bembidion argenteolum (VU) er tidligere funnet i forbindelse med sandstranden (Bjørn Rangbru pers. medd). For å redusere tråkkskader på vegetasjonen bør det vurderes å avgrense deler av standen som badeomràde og deler som mer urørt strand som kan utvikle seg fritt. Hestekjøring og evt. motorferdsel på stranden bør opphøre. For å hindre gjengroing bør naturlige flomtopper i Selbusjøen gjenopprettes. I en tidligere botanisk undersøkelse (Klokk og Østebråt 1982) som omhandler vegetasjonsforandringer i Neas utløp etter kraftutbygging, påpekes det at reguleringen i Nea har ført til gjengroing og store forandringer i områdets flora som et resultat av mindre Vannføring. Sandstrand og rik kortskuddsstrand på elvesedimenter ved Neas munning, vest for Årsøya. Fattig sandstrand dominerer innerst med en del oppslag av vier og gråor. Spredt forekomst av den rødlistede pionerarten klåved (NT). Mot bredden av Nea dekker finere sedimenter strandsonen og gir grunnlag for en bred sone med rik kortskuddstrand med den rødlistede karplanten firling (EN). Området er rikt pá moser, bl.a. var pionerarten flekkmose vanlig. Trolig en av de få gjenværende flompåvirkede arealene langs Neas løp som ikke er flomforbygd. På mer forstyrret areal mot bredden inngår en stripe rik kortskuddstrand med bl.a. spredte forekomster av den rødlistede arten firling (EN), veikveronika og evjesoleie. Enkelte basekrevende arter, som jåblom, gulstarr og fjæresivaks, finnes også pà strendene. Mangfoldet knyttet til naturtypen er forstyrrelseskrevende artssamfunn, tilpasset årlige forstyrrelser ved fluktuerende vannstand. Reguleringen av Selbusjøen er negativt i så måte, og lokaliteten er svært usatt for gjengroing. Tiltak Utbedring av terskler- utbedringsarbeid under planlegging - på gang. Økt minstevannføring - vinter. Helårs mvf. Øke vannslipp for å simulere flomtopper (miljøtilpasset driftsvannføring). Effekt av tiltak Enklere oppgangsmulighet for storørret, - økt gytesuksess. Mer vannstrøm gjennom terskler - favoriserer ørekyt i mindre grad. Mer stabilt vanndekt areal vinter - økt overlevelse i rognstadier. Plantene langs Nea både tåler og trenger mye naturlig forstyrrelse og flom. Elveørene i Nea har sjeldne planter som klåved og et rikt insektliv. Det er registrert fem elveører og fem områder med flommarkskog på denne strekningen. Dette er svært viktige naturtyper langs elver. Flommarkskog (gråor-heggeskog) er svært viktige områder for fugl og har en fugletetthet som kan sammenlignes med tropisk regnskog. Skog langs vassdrag er dessuten viktige spredningskorridorer for vilt. Nedre del av Nea er en meandrerende elvestrekning. Elver som svinger seg fritt gjennom landskapet uten inngrep er svært verdifull natur. Flom og den stadige bevegelsen av masser er en naturlig og nødvendig prosessfor livet i og ved elva. Naturlige vannmengder og flom er en svært viktig del av økosystemet og mange arter både planter og insekter er avhengige av flom for å leve. Naturen på elvesletter er en av verdens mest artsrike miljøer med mange både spesielle og trua arter. Mange sjeldne øyenstikkere, døgnfluer og edderkopper finnes i og rundt kroksjøer, flomdammer og stilleflytende elver. Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvestrekninger er en sterkt trua naturtype. Slipp av vann som simulerer flompåvirkning vil ha svært stor betydning for natumiangfoldet langs Nea da dette sammen med sikring av kantskog vil innebære at de viktige naturtypene langs elv dannes og opprettholdes over tid. Den konstante bevegelsen av sand og grus er også viktig for ørret. Det skaper egna skjul, oppvekst- og gyteplasser. For lite Vannføring i elva på grunn av kraftutbygging, reduserer flompåvirkning og gir mer slam på bunn som igjen er negativt for planter, insekter og fisk. Faktaark Hagaelva 11 .IZ Søavassdraget Regulant: TrønderEnergi Nasjonal prioritet Revisjon: 1.2 , foreslås endret til 1.1 119-976-2-L 119-976- l -L 119-1 1-R 119-16-R 119-36503-L Søvatnet Vasslivatnet Hagaelva Hollaelva Dam Eidsfossen Moderat Moderat Dårlig Moderat Moderat (endret fra god 9.2.2015) 119- 13 1-R Eidselva Moderat 119-129-R Søa, øvre del Dårlig Dagens tilstand 119-11-R Hagaelva står i Vann-Nett i dårlig tilstand. Vannet fra Hagaelva føres inn på tunnel fra Vasslivatnet til Søa kraftverk ved Hollbumyran. Ingen krav om minstevannføring nedstrøms overføringen i Hagaelva. Hagaelva har sannsynligvis en mer begrenset naturlig anadrom strekning enn Hollaelva. Kvernhusfossen antas å være anadrom stopp 400- 500 meter fra fjorden. Vann fra restfeltet benyttes i Hagaelva kraftverk, med inntak på toppen av Kvemhusfossen og kraftverket øverst i anadrom strekning. Etter det Fylkesmannen kjenner til, har kraftverket krav om slipp av minstevannføring, men ut fra flyfoto kan det virke som at kravet ikke overholdes. Dette bør følges opp. Tiltak Hele Søareguleringen bør sees i sammenheng. Det er fremmet ønske om minstevannføring fra Vasslivatnet og i systemet nedstrøms (Se nærmere beskrivelse i faktraark for Eidselva). Overføringen fra Hagaelva bør underlegges moderne vilkår for kraftverksdrift som i større grad sikrer vassdragets miljø. Hvis det må prioriteres hvor minstevannføring skal slippes, bør 119-16-R Hollaelva få prioritet framfor Hagaelva. Effekt av tiltak Dagens tilstand + eventuell minstevannføring = GØP (hvis mvf), alt. MSM Faktaark Hollaelva 11 .1Z Søavassdraget Regulant: TrønderEnergi Nasjonal prioritet Revisjon: 1.2 , foreslås endret til 1.1 119-976-2-L 119-976- l -L 119-11-R 119- 16—R ll9-36503-L Søvatnet Vasslivatnet Hagaelva Hollaelva Dam Eidsfossen Moderat Moderat Dårlig Moderat Moderat (endret fra god 9.2.2015) 119-131-R Eidselva Moderat 119-129-R Søa, øvre del Dårlig Dagens tilstand 119-16-R Hollaelva står i Vann-Nett i moderat tilstand. Vannet fra Hollaelva overføres til Vasslivatnet fra Hammarkleiva. Sidegrein til Hollaelva fra Strenggardsvatnet (Tverrelva) tas også inn i denne overføringen. Ingen krav om minstevannføring i Hollaelva. Hollaelva var før kraftutbyggingen en meget god lakseelv. Den anadroine strekningen strakk seg opp til Stølfossene, ca 4kin oppstrøms munningen ved Sagøran. Hollaelva er ei flomelv, og ved gunstig/meget høy Vannføring kunne laksen ta seg et godt stykke opp i Stølfossene, og det ble observert gytefisk helt opp i kulpen under Kvennhusfossen. Det har historisk væit et godt fiske etter sinålaks med en snittstørrelse på ca halvannen kilo fra St.Hans og utover sommeren. Det finnes imidlertid opplysnni ger om fangster av betydelig større fisk før utbyggingen. Siden slutten av 60-tallet og overføringen av Hollaelva og Tverrelva til Søvatn/Vasslivatii er det kun ved store nedbørsmengder at elva vokser seg såpass stor at laksen går på elva. Men problemet er når laksen har gått på elva og elva så returnerer til normal lav Vannføring. Man opplever økt dødlighet gjennom stranding, økt predasjon og tørrlegging av rogn. I store deler av året er elva på det nærmeste tørrlagt, selv om det alltid er et visst gjennomsig, også i tørke og kuldeperioder. Flommene i Hollaelva kommer fortsatt men laksen uteblir eller kommer i mer og mer beskjedent antall. Tiltak Hele Søareguleringen bør sees i sammenheng. Det er fremmet ønske om mvf fra Vasslivatnet og i systemet nedstrøms (Se nærmere beskrivelse i faktraark for Eidselva). Overføringen fra Hollaelva bør underlegges moderne vilkår for kraftverksdrift som i større grad sikrer den rike lakseelva som Hollaelva en gang var. Effekt av tiltak Dagens tilstand + minstevannføring = GØP -. Faktaark Eidselva (m/Rovatnet og Søa nedre del) ll .lZ Søavassdraget Regulant: TrønderEnergi Nasjonal prioritet Revisjon: 1.2 , foreslås endret til 1.1 1 19-976-2-L Søvatnet Moderat 119-976-1-L l 19-1 1-R 119- 16-R 119-36503-I. Vasslivatnet Hagaelva Hollaelva Dam Eidsfossen Moderat Dårlig Moderat Moderat (endret fra god 9.2.2015) 1 19- l 3 1-R Eidselva Moderat 119-129-R Søa, øvre del Dårlig Dagens tilstand 119-131-R Eidselva (inklusive Rovatnet og Søa, nedre del) står i Vann-Nett i moderat tilstand. Anadrom tilgang. Sterkt påvirket av fraføring av vann fra Vasslivatnet (overføres til Søa kraftverk, utløp i fjorden), men mottar restvannføring fra nedbørsfeltet nedstrøms Vasslivatnet. Et av de viktigste laks - og sjøørretvassdragene i regionen. Naturtyper i området Det ligger et viktig elvedelta i utløpet av Eidselva som er et viktig fugleområde. Elvedelta er en trua naturtype. Områdenavn Naturtype Verdi Roberget Rik edelløvskog B Arter og verdier i området AIm/hasselskog, med et rikt feltsjikt. Ornitologiske og botaniske interesser. På østsiden av Rovatnet stuper det bratte Roberget ned mot vannet. Under berget finnes en stor sone med blokk og ur, bestående av krevende vegetasjon. Her finnes aIm/hasselskog, med et rikt feltsjikt bestående av bl.a. brunrot, Iundrapp, myske og skogsvinerot. Bergfrue, rosenrot, smábergknapp finnes ogsâ. Kalciofile fjellplanter som fjellarve, fjellrapp og svartstarr finnes. Ikke lokalisert inngrep i området. Deltaområde av ornitologisk verdi, hvile-/rasteplass i trekktidene. Området ligger ved Eidsosen, Gåsøran Deltaområde B der Søo renner ut i Rovatnet. Ved sørsida av elva er det gråor- heggeskog, med feltsjikt av strutseving, firblad, mjødurt og vårkâl. Det finnes forskjellige typer starr sumper. Her finner en arter som bukkeblad, duskull, flaskestarr, gulldusk, takrør, sumpsivaks og mannasøtgras. Størsteparten av halvøya mellom Søo og Leirvassbukta er kledd med furudominert blandingsskog. Det ble senhøstes 2013 oppdaget elvemusling i Søas utløp fra Rovatnet. Senere også i utløpet av Leneselva (til Rovatnet vest). Viktig å sikre gode forhold for elvemusling og fisk i området. Tiltak Krav om helårlig minstevannføring kraftverk. fra Vasslivatnet. Dette kan vurderes brukt til driftsvannføring i Eidsfossen Hele Søareguleringen bør sees i sammenheng. Det er fremmet krav om helårlig minstevannføring fra Vasslivatnet og i systemet nedstrøms. Dette vannslippet kan tas igjen og brukes som produksjonsvann i Eidsfossen kraftverk, men med krav om omløpsventil i forhold til driftsstans. Dette vil kunne redusere de samfunnsøkonomiske konsekvensene i forhold til vannslipp. Denne løsningen reduserer den opprinnelige anadrome strekningen med omtrent 300 meter (likt som i dag) men sikrer i større grad vannføringen og vanndekt areal i løpet nedstrøms. Effekt av tiltak Dagens tilstand + minstevannføring fra Vasslivatnet = GØP Økt vannføring vil bidra til å opprettholde verdien i deltaonlrådet.
© Copyright 2024