Forprosjekt Forberedelse til ny fase i livet Kartlegging for å utvikle proaktive tiltak som kan øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre 28. september 2015 ………………………………………………. 1 ……………………………………………… Prosjekttittel: Forberedelse til ny fase i livet – Kartlegging for å utvikle proaktive tiltak som kan øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre Behovsområde: Organisering, tjenester og velferdsteknologi Prosjekteier i HS: Bardu kommune, Sortland kommune, Alta kommune Prosjektansvarlig i HS: Norut v/Geir Bye Prosjektleder i InnoMed: Wenche Poppe Prosjektansvarlig i InnoMed: Wenche Poppe Utarbeidet av: Geir Bye og Wenche Poppe Velg dato: 28. september 2015 ……………………………………………… 2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag ................................................................................................................. 4 2 Bakgrunn for prosjektet .................................................................................................. 4 3 Målsetting med prosjektet .............................................................................................. 5 4 Organiseringen av prosjektet ......................................................................................... 6 5 Resultater ...................................................................................................................... 6 5.1 Forankring .............................................................................................................. 6 5.2 Behovskartlegging .................................................................................................. 7 5.2.1 Utarbeidelse av samtaleguide og samtaletema ................................................ 7 5.2.2 Utvelgelse av informanter og gjennomføring av intervjurunde .......................... 8 5.2.3 Hva avdekket intervjuene? ............................................................................... 9 5.3 Behov for nye tjenester og hva finnes allerede...................................................... 12 5.4 Finne aktører for videreføring ................................................................................ 13 5.5 Hva kan være nye løsninger? ............................................................................... 13 5.5.1 Gjennomføring av workshop .......................................................................... 13 5.5.2 Forslag til tiltak ............................................................................................... 13 5.6 Markedet............................................................................................................... 14 5.7 Bistand i etablering av hovedprosjekt .................................................................... 14 6 Konklusjon ................................................................................................................... 16 7 Referanseliste .............................................................................................................. 17 8 Vedlegg ....................................................................................................................... 18 8.1 Forslag til veileder for gjennomføring av møte med eldre i «Forberedelse til ny fase i livet» 18 8.2 Vedlegg 2: Oppsummering fra intervju med de eldre ............................................ 20 8.3 Vedlegg 3: Prosjekter på området forebyggende hjemmebesøk ........................... 36 8.4 Vedlegg 4: Program for workshop 2, Forberedelse til ny fase i livet ...................... 38 3 1 Sammendrag Prosjektet hadde som mål å utvikle og prøve ut en metodikk for å gjennomføre en systematisk «forebyggende» kartlegging som skulle resultere i proaktive tiltak som kan øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre. Det var også en forventning til prosjektet at man ville avdekke behov som kunne lede til nye tilbud eller tiltak som understøtter det gode målet om å øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre. Det er utarbeidet en samtaleguide og den er benyttet ved gjennomføring av samtaler med 15 spreke eldre fordelt på kommunene Alta, Bardu og Sortland. De eldre som ble intervjuet har gitt innspill til nye tjenester og tiltak som kan støtte deres prosess med å gå inn i en god og aktiv alderdom der de deltar i samfunnet og er selvhjulpne så lenge det lar seg gjøre. Erfaringene fra samtalene er bearbeidet og presentert for interessenter i offentlig og privat omsorgstjeneste, frivillig sektor, de eldres interesseorganisasjoner og tilbyder av kurs. Det er også skissert forslag til tiltak som kan bearbeides videre i de enkelte kommuner og det er presentert noen forslag til videre arbeid med resultatene som er fremkommet. 2 Bakgrunn for prosjektet Bakgrunnen for forprosjektet er behovet for nytenkning og nye løsninger innen helse- og omsorgssektoren for å møte en voksende eldrebølge. Mens det i 2009 var vel 0,6 millioner eldre over 67 år i Norge er dette tallet beregnet å være mer enn doblet i 2060. I 1970 var det to personer over 66 år for hver tiende person i den yrkesaktive delen av befolkningen (20 - 66 år), som tilsvarer et forholdstall likt 2/10. På vel 40 år har dette forholdet vært nærmest konstant, slik at tilsvarende tall i 2012 var 2,2/10. Framskrivningen av den demografiske utviklingen viser at dette forholdstallet i 2060 vil være 4/10. Dette innebærer at hver femte innbygger i Norge vil i 2060 være 70 år eller eldre1. Med bakgrunn i en slik demografisk utvikling er det grunn til å forvente en betydelig økning i antall pleietrengende eldre. Norske myndigheter vil i denne sammenheng gjerne at kommunene styrker det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet for å styrke eldre og å bidra til at de er selvhjulpne. Samtidig ønsker myndighetene å redusere kostnadene ved eldrebølgen ved å lette presset på helse- og velferdstjenester. Et svar på denne utfordringen er å bidra til nye løsninger og tiltak, samt tenke ut nye måter å jobbe på, som bidrar til at eldre er selvhjulpne og opplever mestring lenger i livsløpet. I dag kommer gjerne pleie- og omsorgssektoren, pårørende og frivillige organisasjoner for sent inn med aktiviteter og tilbud som kunne gitt mer mestring og et bedre liv hjemme. Dette betyr at brukeren kommer i kontakt ned pleie- og omsorgssektoren først når det er oppstått et behov for hjelp. Dette prosjektet stiller spørsmålet om hvorvidt det er mulig å øke mestring, gi et lengre og bedre liv hjemme og samtidig utsette tidspunktet for når eldre er pleietrengende gjennom å utvikle proaktive tiltak. Dette vil sannsynligvis innebære nye samarbeidsformer mellom pleieog omsorgssektoren, brukere, pårørende, leverandører, interesseorganisasjoner og frivillige samtidig som det kan innebære utvikling av nye typer tjenester, tilbud, aktiviteter og bruk av ny teknologi. 1 Framskrivning SSB 4 3 Målsetting med prosjektet Forprosjektet «Forberedelse til ny fase i livet» har som overordnet målsetting å utvikle et eller flere tiltak som kan øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre. Tiltakene skal komme frem etter et arbeid med å kartlegge og stimulere målgruppen som er fremtidige brukere i sektoren - de spreke eldre - som enda ikke bruker hjelpeapparatet og som enda er i stand til å tilpasse seg nye samarbeidsformer, rutiner og løsninger. Forprosjektet har en tilnærming der målet er å få til et proaktivt møte med spreke eldre – altså før de kommer inn under pleie- og omsorgstjenester. Som en forberedelse til dette forprosjektet ble det utarbeidet en oversikt over hva som tidligere er gjort og pågående aktiviteter og prosjekter innen feltet forebyggende hjemmebesøk2. Denne oversikten tydeliggjør det proaktive elementet i forprosjektet i forhold til øvrige prosjekter. Prosjektet Forberedelse til ny fase i livet skal: • Møte de eldre før de blir hjelpetrengende (spreke eldre +-75 år) og utvikle en systematikk for med jevne mellomrom å innhente informasjon om nye brukeres behov og framtidstanker. For å nå denne målsettingen er det nødvendig å utvikle en metode som kan avdekke behov og utvikle tiltak med forebyggende effekt. Første trinn i en slik metode har vært å utvikle, samt prøve ut, en samtaleguide for møte med eldre. Formålet med selve samtalen er ikke å dokumentere eller kartlegge utvalgte faktorer, men å sette i gang en refleksjon over egen situasjon, fremme bevissthet rundt egne valg, muligheter og egne ressurser blant eldre. • Gi råd og motivere de eldre til å ta i bruk nye tjenester, teknologier og utføre aktiviteter som hever livskvaliteten, følelsen av mestring og bruk av egne ressurser og som virker forebyggende og forberedende mht. behov som vil kunne dukke opp senere i livet. Prosjektet skal forslå en systematikk i veien fra kartlagte behov til rådgivning og veiledning. • Invitere til samarbeid med frivillighetssentraler, frivillige organisasjoner, offentlige – og private tjenesteleverandører av teknologi og tjenester for å hjelpe de eldre til å bli bedre forberedt på en tilværelse der de ikke har samme mulighet til å klare seg på egenhånd. Prosjektet skal også beskrive samarbeidsformer eller arenaer som kan etableres for å sikre et godt samspill mellom de forskjellige aktører som kan bidra for å øke trivsel og selvhjulpenhet hos de eldre i denne gruppen. Prosjektet har ambisjon om at fremgangsmåten som er beskrevet over skal kunne gjentas med jevne mellomrom slik at kommuner får et verktøy til å handle proaktiv og være motiverende overfor de innbyggere som kan ha nytte av dette. Prosjektet tok utgangspunkt i en informantgruppe definert som spreke eldre i alderen rundt 75 år. De som er spreke har sannsynligvis større mulighet for å fortsette å være selvhjulpne og ivareta egen mestring. Denne målgruppen ble tidlig i prosjektet justert etter en diskusjon blant prosjektdeltakerne. For å øke sannsynligheten for egen mestring bør et slikt prosjekt nå eldre 2 Se vedlegg for oversikt på området forebyggende hjemmebesøk 5 tidligere – fra 68 år, når de nylig har gått ut av arbeidslivet og har reflektert over endringen i egen livssituasjon. Diskusjonen ledet fram til at kriteriene for valg av informanter bør være: - Eldre som ennå ikke mottar noen form for bistand. Eldre som nettopp er pensjonert (innen et års tid etter yrkeslivet er avsluttet). 4 Organiseringen av prosjektet Prosjektet har vært et samarbeid mellom kommunene Alta, Bardu og Sortland, forskningsinstituttet Norut (prosjektansvarlig) og InnoMed (prosjektleder). Representanter fra deltagerkommunene er henholdsvis ansatte og enhetsledere for hjemmetjenesten (Sortland kommune) helse og omsorg (Alta kommune) og helse, omsorg og barnevern (Bardu kommune). KS Nord-Norge og Senter for omsorgsforskning Nord har visst interesse for prosjektet og har vært invitert på workshops i prosjektet. Senter for omsorgsforskning Nord deltok også på den første workshopen. Prosjektet er lagt opp og gjennomført gjennom følgende hovedaktiviteter: Erfaringsutveksling mellom deltakende kommuner (hva vet kommunene i dag om de eldre i kommunen og fremtidige behov) (Workshop 1 – juni 2014) Bearbeiding av informasjon, utforming av veileder for gjennomføring av samtaler med eldre (høsten 2014) Utprøving av veileder gjennom samtaler med spreke eldre i tre kommuner (vinteren og våren 2015) Sammenfatning og presentasjon av funn (vår 2015) Presentasjon og diskusjon omkring funn og ideutvikling (Workshop 2 - høst 2015) 5 Resultater 5.1 Forankring Prosjektet har vært sterkt forankret i helse- og omsorgssektoren i hver av de tre kommunene, både gjennom prosjektutformingen og selve gjennomføringen av prosjektet. Gjennom presentasjon og erfaringsutveksling mellom kommunene på den første workshopen i juni 2014 ble prosjektet ytterligere forankret i kommunene. Kommunene fikk gjennom egne situasjonsbeskrivelser samkjørt og avstemt prosjektets målsettinger med egne behov. Dette omfatter blant annet en nærmere presisering av hvem relevante målgrupper var, hvilke grupper av eldre det var viktig å nå gjennom prosjektet samt hva som var relevante utfordringer for den enkelte kommune. Videre ble prosjektet forankret ved at den enkelte kommune planla hvordan prosjektet best mulig kunne gjennomføres i egen kommune og hvordan prosjektet kunne samkjøres med andre aktiviteter i kommunen. De tre kommunene beskrives slik: 6 Bardu kommune Kommunen har 4000 innbyggere. Har relativt god økonomi, men utfordres på det nå. Stor vektlegging av friluftsliv og fysisk aktivitet blant innbyggerne. Kommunen kjennetegnes ved å ha spreke aktive eldre, samt mange lag og foreninger. Bardu har hatt en økning i antall eldre (67+) frem mot 2015, utviklingen vil så flate ut. Alta kommune Kommunen har ca 20 000 innbyggere, og har en økende befolkning. Alta har en ung befolkning, men med økende antall eldre. Kommunen vil få en dobling av antall demente fra 2012 og fram til 2030. Samhandlingsreformen har gitt økt behov for institusjonsplasser og flere tungt pleietrengende brukere. Økonomi er en stor utfordring. Yngre ressurskrevende brukere får mye ressurser i forhold til de eldre. Behovet for hjemmetjeneste og hjemmesykepleie gjør at kommunen trenger en økning på 22 årsverk i hjemmesykepleie dersom dagens tilbud skal opprettholdes. Det er ikke tilbud om hjemmesykepleie langt utenfor sentrum i helgene. Sortland kommune Sortland er regionsenter i Vesterålen, med ca 10 000 innbyggere. Kommunen har hatt en stabil befolkningsvekst siste 25 år. Kommunen er den største arbeidsgiveren med 750 årsverk, innen helse og omsorgssektoren er det 17 årsverk. Kommunen har hatt en nedgang i antall eldre frem til 2014, men fra 2015 vil tallet begynne å stige. Antall eldre over 80 vil dobles frem mot 2030. Kommunen har få institusjonsplasser i forhold til befolkningsgrunnlaget, totalt 97 plasser. I kommunen er det en trend med store leilighetsbygg i sentrum, noe som samler de eldre. Dette har styrket sentrum og bidratt til kortere kjøretid for helse- og omsorg ut til brukere. Kommunen har aktive pensjonistforeninger, frivillighetssentral, kafeer, treff og flere arenaer der eldre møtes. 5.2 Behovskartlegging Fasen med behovskartlegging var tredelt med følgende aktiviteter: 5.2.1 Utarbeidelsen av samtaleguide Utprøving av veilederen gjennom utvelgelse av informanter og gjennomføring av santaler med de eldre Oppsummering av sentrale funn fra møter med eldre Utarbeidelse av samtaleguide og samtaletema Et av formålene med forprosjektet var å utvikle en samtaleguide/veileder for møter med eldre i målgruppen. Veilederen skulle være egnet til å avdekke behov både av fysisk og sosial karakter blant selvhjulpne hjemmeboende eldre i målgruppen eldre mellom 68 – 75 år. 7 Veilederen skulle prøves ut i dette prosjektet slik at det gjennom senere revisjoner kan få en kvalitet som gjør at det kan brukes til jevnlige møter med nye eldre i kommunene. Samtaleguiden er utviklet på bakgrunn av etablert kunnskap og innsamlet erfaring med forebyggende hjemmebesøk blant eldre. Det finnes i dag en betydelig kunnskapsbase fra forebyggende hjemmebesøk til eldre i Norge, blant annet gjennom landsomfattende kommuneundersøkelser og kartlegginger foretatt av Senter for omsorgsforskning Vest 3. Videre har en rekke kommuner utviklet og tatt i bruk slike verktøy4. Erfaringene fra disse kommunene, samt de nasjonale kartleggingene har i dette prosjektet virket som inspirasjon og tilført metodiske innfallsvinkler som har vært verdifulle. Utviklingen av en samtaleguide startet allerede på første workshop gjennom innspill på hva som i dag fantes og ble anvendt av kartleggingsverktøy i de tre deltakende kommunene. Videre bidro situasjonsbeskrivelsen i den enkelte kommunen til å sette prosjektet på sporet av hvilke tema en slik guide burde inneholde. Høsten 2014 ble det utviklet en tema-basert samtaleguide. Denne har de deltakende kommunene kommentert i to runder. Samtaleguiden er tema- basert med tanke på at samtalene ble gjennomført som semi-strukturerte intervju. Formålet med samtaleguiden var å få de eldre til å reflektere over sin egen situasjon, se sine egne muligheter og ressurser, tenke gjennom egen livssituasjon og hvordan det er å være eldre. Se for øvrig vedlegg for en fullstendig oversikt over samtaletema og metodiske betraktninger knyttet til bruk av samtaleguide. 5.2.2 Utvelgelse av informanter og gjennomføring av intervjurunde Hver deltakende kommune hadde som målsetting å rekruttere mellom 5-8 personer i målgruppen. Rekruttering av deltakere ble gjort gjennom nettverket til helse- og omsorgstjenesten/ hjemmetjenesten i den aktuelle kommunen ved at den prosjektansvarlige i hver kommune henvendte seg til eldre og spurte om de kunne tenke seg å delta. Dette var eldre som hovedsakelig var innenfor målgruppen 68-75 år5. Samlet har det i løpet av vinteren og våren 2015 vært gjennomført intervju med 15 eldre i kommunene Alta (6), Bardu (4) og Sortland (5) der en slik samtaleguide har vært brukt. Selve gjennomføringen av intervjuene ble primært gjort ved at de eldre oppsøkte kommunen til avtalt tid. Totalt tre intervju ble gjennomført ved hjemmebesøk. Intervjuenes lengde var fra 1 – 1,5 timer. Under selve samtalen med eldre deltok en forsker, som var ansvarlig for å lede og gjennomføre intervjuet, og en ansatt fra helse- og omsorgssektoren. I en av kommunene, Alta, ble intervjuene gjennomført av en sykepleiekonsulent tilknyttet helse- og omsorgsektoren. 3 For referanser, se referanseliste. Se referanselisten for eksempler på samtaleguider for helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk. 5 Tre av informantene var over 75 år (to var 78 år og en var 83 år) og en var 67 år. 4 8 5.2.3 Hva avdekket intervjuene? Her oppsummerer vi hovedfunn fra intervjuene organisert etter samtaleguiden. Det anbefales å lese vedlagte notat som oppsummerer samtalene mer detaljert. 5.2.3.1 Opplevelsen av å være eldre Når informantene blir bedt om å beskrive hva det innebærer å være eldre, er det fire stikkord som går igjen i intervjuene: Frihet Trygghet Travelhet Å være til nytte Det er først og fremst frihet og trygghet som vektlegges i beskrivelsen av hva det innebærer å være eldre. Med frihet siktes det til at man har flere valgmuligheter som pensjonist og frihet til å disponere egen tid og bestemme aktivtetsnivå. Med trygghet refereres det til egenskaper ved lokalsamfunnene man bor i og de tilbudene som finnes der, nærhet til famille, ordnet økonomi og god helse. De fleste mente at kommunen hadde tilrettelagt godt for eldre. Trygghet er også relatert til tillitt til helse- og omsorgsektoren i egen kommune. Informantene brukte begrepet ‘travelhet’ for å beskrive det å være eldre. Informantene deltar i utstrakt grad i foreningsliv og frivillig arbeid. I tillegg har flere en tilknytting til arbeidslivet ved at de jobber lønnet deltid, dels som en direkte forlengelse av sitt tidligere yrke, dels som en følge av at de innehar kompetanse og ferdigheter som de har opparbeidet seg gjennom yrkeslivet – og som nå er etterspurt av andre. Å være travel, eller opptatt, sees i sammenheng med å kunne være til nytte, samt skape mening med tilværelsen som eldre. Det å fortsatt kunne yte eller oppleve at andre har nytte av det arbeidet man utfører er viktig for selvfølelsen til de eldre. 5.2.3.2 Forventninger til alderdommen På spørsmålet om hva en god alderdom er og hvilke forventninger man har kan svarene oppsummeres i følgende punkter: - Å bevare helsen, og holde seg frisk - At barn og barnebarn har det bra - Å fortsatt være to - Å klare seg hjemme i egen bolig så lenge som mulig - Å holde seg i aktivitet og oppleve trygghet - Å være uavhengig - Å ha en god økonomi 5.2.3.3 Veier til en god alderdom En god alderdom slik det er oppsummert innebærer at man foretar valg og handlinger som gjør at man forholder seg aktivt til sin egen alderdom. Dette er valg/handlinger knyttet til å forberede seg på tiden som kommer. Disse valgene, eller handlingene omfatter ifølge de eldre blant annet: Å ta ansvar for egen helse Å treffe valg som gjør det mulig å bo hjemme i egen bolig lengst mulig 9 o Når det gjelder tilpassing av egen bolig var det flere som foreslo et tilbud eller tjeneste der man kunne fått en vurdering av egen bolig i forhold til hvilke tilpassinger som er mulige og hva dette ville koste. Å oppsøke felleskap o Det er viktig, mener de eldre, å oppsøke nye nettverk eller arenaer. Å inngå i slike nettverk kan ha stor betydning for egen helse og livskvalitet. Disse fellesskapene må synliggjøres og folk må hjelpes til å ta de i bruk. En utfordring er at felleskap eller nettverk man tidligere var en del av forvitrer eller minker når man blir eldre. Resultatet kan være at flere opplever ensomhet. Overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse o Det er viktig for de eldre å mestre denne overgangen og overgangen innebærer en mental prosess for den enkelte. Deltakelse i nettverk og frivillig arbeid o Deltakelse i nettverk og frivillig arbeid har stor betydning for trivsel hos eldre og informantene understreker betydningen av å delta i frivillig arbeid. Deltakelsen innebærer at de gjør en samfunnsinnsats samtidig som det har en egenverdi. Deltakelsen i slikt arbeid bidrar også til å gjøre eldre mer synlige i lokalsamfunnet. Økt kunnskap om behov og betydning av frivillig arbeid bidra til økt rekruttering. 5.2.3.4 Teknologi De eldre ble spurt om deres forhold til teknologi. Med dette mener vi hvilke teknologier de benytter daglig. Vi har også forsøkt å få fram motivasjon til å ta i bruk nye teknologiske løsninger, og hva som er barrierene for å få dette til. Med begrepet teknologi(er) forstår vi både ‘forbruksteknologi’ og ‘velferdsteknologi’. Eksempler på forbruksteknologi er mobil, nettbrett, PC ol. Med velferdsteknologi forstår vi innretninger som bidrar til å bevare mestring og selvhjulpenhet i egen bolig (trygghetsalarmer, rullatorer, heis, døråpnere etc.). Generelt er eldre det man vil kunne beskrive som normale brukere av teknologi. De mest brukte teknologiene er mobil og nettbrett, noe som brukes daglig. Flere benytter skype og sosiale media for å holde kontakt med familie/barnebarn og venner, og nettbank er utbredt. Vårt inntrykk er at de ikke er særlig opptatt av temaet og vil heller bruke tiden til andre ting. Når det gjelder velferdsteknologi eller andre hjelpemidler er det få som per i dag har tatt dette i bruk. Holdningen til velferdsteknologi og bruk av teknologiske hjelpemidler er positiv. Eldre er motivert for å ta i bruk ny teknologi og ser få vansker med å ta dette i bruk dersom dette kan bidra til økt trygghet, at man bor lenger hjemme i egen bolig og er selvhjulpen. Det ble hevdet at det er et generasjonsskifte på gang, hvor ‘dagens eldre’ vil være mer åpen for å ta imot teknologiske hjelpemidler enn tidligere generasjoner. Det er også en oppfatning at man vil få tilgang til slike hjelpemidler den dagen man trenger dem. I samtalene med de eldre kom det fram forslag til teknologi, eller eksempler på teknologi som de selv vurderte i egen bolig. Dette var: GPS-sporing av demente Installering av trappeheis Teknologi som kan fordele medisin-doser på en trygg måte 10 Bruk av styringssystemer som kan overvåke boligen (alarm, fallsensor) 5.2.3.5 Tilbakemelding om kommunale tilbud Gjennom intervjuene hadde vi muligheten til å finne ut hvilken kjennskap eldre har til aktuelle kommunale tilbud og tjenester rettet mot eldre, samt bruken av disse. Siden en representant fra kommunen deltok var intervjuene også en anledning for kommunen til å formidle slik informasjon. Vi spurte også informantene hvorvidt de hadde forslag til forbedringer i eksisterende tjenester, eller forslag til nye tjenester rettet mot eldre i kommunen. Under presenteres forslag til forbedringer eller nye typer tiltak og tjenester. Felles for de alle er at dette er tjenester/tiltak de eldre mener kommunen er ansvarlig for. Tilbud om gjennomgang av egen bolig med tanke på tilpassinger til livsløpsstandard. Felles telefon for kommunale tjenester Flere kommunale omsorgsbedrifter Kommunale tilbud knyttet til fysisk aktivitet/trim. Ønske om flere omsorgsboliger for å møte eldrebølgen Opplæring i bruk av dataverktøy/pc og evt. tilgang til PC Dagtilbud i kommunen bør inneholde muligheter for trim, aktiviteter som håndarbeid, avislesing og muligheter til å spise måltider sammen Kartlegge de eldre sitt behov og interesser for å få en forståelse av hva den enkelte tenker og ønsker videre Muligheter for avlastning i hjemmet når ektefelle ikke vil på institusjon Synliggjøring av pasientvenner/besøkstjeneste, kan være viktig for å forebygge ensomhet 5.2.3.6 Forberedende kurs til pensjonisttilværelsen Et hovedmål med dette forprosjektet er å bidra til å utvikle tiltak eller prøve ut nye løsninger som kan fremme mestring blant eldre. I intervjuene spurte vi de eldre om hvorvidt et eget forberedende kurs til pensjonisttilværelsen/alderdommen kunne være et relevant tiltak. I så fall; ønsket de eldre å delta på et slikt kurs, hva skulle det inneholde og når i livsløpet burde de eldre få tilbud om et slikt kurs? Generelt kan et slikt tilbud lette overgangen fra yrkesaktiv karriere og til pensjonisttilværelsen. Utfordringen for de eldre er at man ikke alltid vet hva som venter når man blir pensjonist. Nedenfor har vi oppsummert de viktigste innspillene til hva et slikt kurs burde inneholde: Overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse, hva venter deg, hvordan kan du forberede deg? Betydningen av å ta vare på egen helse (mosjon og kosthold) Når to blir en! Hvordan får du det når du sitter igjen alene, hva må du ta tak i, hva har kommunen å tilby? Hvordan kan man forebygge ensomhet? Informasjon om kommunale tjenester og hjelpemidler. Muligheter for tilpassinger av egen bolig Juridisk bistand (arv, testamentoppsett, håndtering av dødsbo). Digital hverdag, om bruk av dataverktøy 11 Holdningen er at et slikt kurs bør tilbys tidlig, og gjerne før man går ut av yrkeslivet eller på det tidspunktet man blir pensjonist. 5.2.3.7 Evaluering av samtaleveilederen En viktig metodisk innsikt fra prosjektet er betydningen av deltakelsen fra ansatte i helse- og omsorgssektoren i selve intervjusituasjonen. Denne deltakelsen har i prosjektet hatt stor betydning for at selve intervjuene ble vellykket. Denne deltakelsen bidro til trygghet ved at informanten kjente til vedkommende. Ansatte fra helse- og omsorgssektoren har også kompetanse og innsikt i sammenhengen mellom helsefremmende og forebyggende arbeid og de eldres situasjon i egen kommune. Deltakelsen fra kommunen ga også en mulighet til å formidle informasjon om kommunale tilbud til de eldre. Dette var gjensidig. Informantene hadde muligheten til å gi tilbakemeldinger og innspill på kommunale tjenestetilbud, de delte villig sine erfaringer og ga en unik innsikt i hvordan det er å være eldre i sin kommune. Ansatte i helse- og omsorgsektoren fikk dermed også tilgang til kunnskap om eldre i kommunen som de ikke hadde tidligere. 5.3 Behov for nye tjenester og hva finnes allerede Funn fra intervjuene peker mot to behovsområder: Behov for rådgivning, kurs og opplæring som kan fremme mestring blant eldre og lette overgangen til en ny fase i livet. Informasjon om, engasjement i og utvikling av frivillig arbeid for å dekke de eldres behov for sosial kontakt, mening og innhold i livet. En foreløpig web-basert kartlegging tyder på at det er få helhetlige kurstilbud mht forberedelser til en ny fase i livet som kan fremme mestring blant eldre og lette overgangen til en ny fase. Det finnes mange enkeltstående og avgrensede tilbud, som for eksempel datakurs for seniorer6, kurs for eldre sjåfører7 eller kurs i mobilbruk for eldre8. Disse tilbudene er nyttige i seg selv, men tilbudet av kurs eller undervisningsopplegg som tar for seg flere ulike sider ved å møte alderdommen og som ser på ‘helheten’ synes å være mangelfullt. Når det gjelder frivillig arbeid er tilbudet bredt og varierer fra kommune til kommune. Det kan strekke seg fra engasjement i politikk og samfunnsliv til idrett og omsorg/praktisk hjelp. Flere kommuner har etablert eller er i ferd med å etablere frivilligsentraler. Det som mangler er informasjon om hvilke tilbud som finnes, utadrettet informasjonsarbeid og rekruttering til deltagelse. Det mangler også tilbud og informasjon om tilbud som appellerer direkte til spesielle grupper for eksempel enslige menn. Det mangler i de fleste kommuner en proaktiv holdning til nye pensjonister. Overgangen til pensjonisttilværelsen utnyttes ikke for å nå de eldre og stimulere til proaktivt engasjement. 6 http://www.kursagenten.no/kurs/Datakurs-for-seniorer 7 http://www.dinside.no/912081/nytt-kurs-for-eldre-sjaaforer 8 http://eid.frivilligsentral.no/?pageslug=mobilkurs-for-eldre-2169 12 5.4 Finne aktører for videreføring Det videre arbeidet med å bearbeide resultatene og å foreslå mulige løsninger måtte involvere aktuelle parter som kan ta del i nye tiltak og utvikling av nye tjenester. Aktører som kan ha en rolle for å møte behovene som er beskrevet er: Tjenesteleverandører omsorg, offentlige og private Kursholdere og kursutviklere Frivillige organisasjoner Tilbydere av rådgivningstjenester, utbyggere hus for eldre Tilbydere av rådgivningstjenester, ny teknologi I de videre diskusjoner i workshop 2, ble det fokusert på behov for kurs og engasjement i frivillig arbeid. Aktører som representerer rådgivningstjenester bør omtales i informasjon fra kommunene i forbindelse med overgangen til ny fase i livet. 5.5 Hva kan være nye løsninger? Bearbeidingen av funnene i kartleggingen ble gjort på workshop 2, i september 2015. Funn og erfaringer fra kartleggingen blant spreke eldre ble presentert og diskutert. Rapport fra kartleggingen var sendt til alle deltagere på forhånd. Naturlige deltakere i en slik diskusjon var organisasjoner som utfører frivillig arbeid, interesseorganisasjoner for de eldre, FoU-miljø og offentlige og private leverandører av omsorgstjenester. Totalt var det 17 deltakere på workshopen. Disse fordelte seg på henholdsvis frivillig sektor, interesseorganisasjoner for eldre, offentlige og kommunale tjenestetilbydere av helse- og omsorgstjenester, private tilbydere av kurs, helse- og omsorgstjenester og FoU-miljø. 5.5.1 Gjennomføring av workshop Målet med workshopen var å samle aktører og institusjoner som er engasjert i de eldres hverdag og som har lyst til å diskutere mulige tiltak rettet inn mot å øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre. Programmet på workshopen var9: Presentasjon av sentrale funn fra kartleggingen av spreke eldre. Innlegg med eksempel på kurs for eldre som kan fremme læring og mestring. Erfaringer, utfordringer og muligheter knyttet til deltakelse i frivillig arbeid. Arbeid i grupper med behov, muligheter og tiltak. 5.5.2 Forslag til tiltak Nedenfor følger en liste med forslag til tiltak eller aktiviteter som kan bidra til at eldre er bedre forberedt og vil mestre overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist og etter hvert det å takle større avhengighet av hjelpemidler og hjelp. 9 Kommunen bør ha et overordnet ansvar for at tilbud til eldre blir koordinert og at de når alle eldre. En koordinator, evt koordinerende forum kan koordinere innsats mellom offentlige tjenester, private leverandører og frivillige. For fullstendig program, se vedlegg. 13 5.6 Et «velkommen som pensjonist/senior» informasjonsskriv som når alle nye pensjonister ville sikre at nødvendig informasjon når frem til alle. Det bør etableres et tilbud om samtale med nye pensjonister, gjerne basert på malen som er blitt brukt i intervjuene i denne kartleggingen, - hvor det informeres om relevante tilbud samt kartlegges de eldres ressurser og behov. Koordinator eller et koordinerende utvalg kan lage en liste over tilbud i forbindelse med overgangen fra å være yrkesaktiv til å bli pensjonist. Det kan være et informasjonsskriv som presenterer flere aktiviteter, tilbud og/eller «kurs». Utvikling eller sammensetting av helhetlige kurs. De fleste kurs som finnes er praktiske og tekniske men få kurs tar for seg den psykologiske siden ved å gå inn i en ny fase av livet og mer eksistensielle tema. Man kan i større grad benytte arrangementer/messer i lokalsamfunnet for å presentere og profilere lag, foreninger og tilbud om kurs og evt rådgivning mtp bolig og veleferdsteknologi. Flere kommuner kan samarbeide om dette. En betydelig utfordring blant eldre er ensomhet, angst og depresjoner. Det må være en plan for hvordan man skal fange opp de som er i fare for å falle inn i gruppen av ensomme som ikke deltar i samfunnet. Gjennom frivillig arbeid overføres det en del taus kunnskap begge veier, både mellom den frivillige og den som oppsøkes. Dette er en viktig form for kunnskap som dels er generasjons-spesifikk og som det er nødvendig å ta vare på. Dette kan være utgangspunkt for eksempelvis tiltak for enslige. Samarbeid med andre arrangementer i bygda/lokalsamfunnet for å synliggjøre den frivillige innsatsen bedre. Markedet Av nye løsninger som har et kommersielt marked er det tilpassede kurs for eldre og rådgivning vedr tilpasning og ombygging av hus og det å ta i bruk velferdsteknologi. Dette markedet er fragmentert og ikke lett og nå for leverandørene. Kommunene kan ta på seg en koordinerende rolle for å slippe leverandører og tilbydere til. De kan arrangere messer eller invitere leverandørene inn i fokuserte møter med brukere i kommunen som kan ha behov for bistand. 5.7 Bistand i etablering av hovedprosjekt På bakgrunn av de erfaringer og funn som er gjort i forprosjektet er det mulig å se for seg forskjellige typer hovedprosjekter. Her beskrives kort fem forslag til hovedprosjekter eller tiltak: Systematisk bruk av forberedende samtale med de nye eldre. Det kan utvikles et forskningsprosjekt som studerer systematisk bruk av forberedende samtaler med de nye eldre. Dette forprosjektet har generert noe kunnskap om et slikt møte med eldre i tre kommuner, men denne metoden bør prøves ut i flere kommuner for å få et bedre kunnskapsgrunnlag. Metoden kan slik sett fungere som et verktøy for en kommune som ønsker å være i forkant når det gjelder å planlegge – og ikke minst utvikle nye tjenestetilbud for eldre i sin kommune. Forprosjektet har vist at en slik samtale får de eldre til å reflektere over egen situasjon, egne ressurser og muligheter – noe som vil sette dem i stand til å gjøre endringer i eget liv. Et slikt utvidet prosjekt vil også kunne prøve ut og videreutvikle selve samtaleguiden for et slikt møte. En viktig erfaring fra dette for prosjektet er betydningen av å fange opp erfaringer blant de eldre når det gjelder overgangen fra yrkesaktiv karriere til en pensjonistkarriere. 14 Kursutvikling- utvikling av kurs som dekker et helhetlig behov hos de eldre Forprosjektet har dokumentert et behov for et forberedende kurs for eldre som skal gjøre dem bedre i stand til å møte pensjonisttilværelsen. I dag finnes det en rekke kurstilbud rettet mot eldre eller seniorer. Disse tilbudene er relevante i seg selv, men de kjennetegnes av å være avgrenset og tematisk spisset. Et mulig tiltak kunne være å utvikle et mer helhetlig tilbud (‘pensjonistskole’) som tok for seg flere sider ved å være eldre, og ikke minst hva det innebærer å skulle mestre overgangen fra en yrkesaktiv karriere til en pensjonisttilværelse. Forprosjektet viser at eldre ikke er en homogen ensartet gruppe, selv om de har flere likhetstrekk. Videre innebærer en høyere levealder at fasen med alderdom strekker seg over lengre tid. Dette betyr at de eldre bør få tilbud som tar opp flere sider ved å skulle bevare mestring og være selvhjulpen over tid. Et kurstilbud kan settes sammen av eksisterende tilbud, eller det kan også utformes et nytt tilbud basert på tilnærming til ‘prep’-kurs som innebærer at man ønsker å forberede mennesker på en ny fase i livet, eller snu en uheldig utvikling. Et slikt tiltak kan utformes i samarbeid med aktuelle kurstilbydere og den enkelte kommunen. Utformingen av et slikt tiltak bør starte med en kartlegging av hva de eldre opplever de har behov for, samt hva som eksisterer av slike tilbud i dag. Slik kan man få oversikt over hvilke nye tilbud som er nødvendig å utvikle. Informasjonsutvikling og koordinering av innsats for eldre Forprosjektet viser til at det bør utvikles et standardisert informasjonsopplegg rettet mot eldre i fasen hvor de avslutter yrkeslivet. Et slikt informasjonsopplegg bør inneholde oversikt over kommunale tilbud rettet mot eldre. Erfaringene fra forprosjektet viser at det er klare forventninger blant eldre om at de vil motta de tjenester de har krav på, selv om de i dag ikke kjenner til innholdet i disse tjenestene. En ‘informasjonspakke for eldre’ kan bestå av en henvendelse fra egen kommune med tilbud om en samtale eller kurs som kartlegger de eldres situasjon, og hvor det samtidig er mulig for kommunen å synliggjøre tjenestetilbudet i egen kommune. Et slikt tilbud gir muligheter for å koordinere innsatsen for eldre i kommunen på en bedre måte. Åpning av markedet for rådgivende leverandører av tjenester til eldre Vi kjenner til at det er mange tjenestetilbydere særskilt rettet mot eldre, eksempler på dette er helse- og omsorgstjenester i privat regi eller ulike former for opplæring og kursvirksomhet. Det kan imidlertid vær behov for å styrke og videreutvikle koblingen mellom ulike leverandører av tilbud og tjenester for eldre på den ene siden og brukerne og deres organisasjoner på den andre siden. En styrking av denne koblingen kan for eksempel skje gjennom ulike arrangementer i lokalsamfunnet (eksempelvis messer) der både private tjenesteleverandører og offentlige tjenesteprodusenter får vist seg fram og synliggjort produktene/tilbudene sine i møte med interessegrupper for de eldre. Den enkelte kommune kan her både være interessert i å synliggjøre sine tilbud, men også få informasjon og kjennskap til øvrige leverandører. Dette kan også være en arena der frivillig arbeid synliggjøres og blir sett i sammenheng med eldreomsorg i kommunen. Forskningsprosjekt knyttet til frivillig arbeid i eldreomsorgen Forprosjektet har vist at deltakelse i frivillig arbeid kan svare på noen utfordringer ved å være eldre og å møte eldrebølgen. Deltakelse i frivillig arbeid er for de eldre en strategi for å handtere overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse. De eldre trekker fram at slik 15 deltakelse har egenverdi, er meningsfullt og forebygger ensomhet, samtidig som det er samfunnsnyttig. Den andre workshopen i prosjektet viste også til nye og kreative måter å organisere frivillighet særskilt rettet mot eldre. Den nyutviklede nasjonale strategien for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet10 (2015 – 2020) understreker den økende interessen for – og ønskene om økt bruk av frivillig innsats innen helse- og omsorgssektoren. En slik visjon krever at man utforsker grensene og utfordringene ved frivillig arbeid. Et mulig prosjekt vil kunne fokusere på strategier for økt rekruttering til frivillighet blant eldre, samt nye og kreative former for deltakelse i frivillig arbeid rett inn mot andre eldre. 6 Konklusjon Prosjektet ble utviklet sammen med 3 kommuner som ønsket å finne ut hvordan de ved å være mer proaktive overfor eldre i kommunen kunne øke selvhjulpenhet og mestring og utsette behovet for hjelp. For å komme i dialog med de eldre ble det utviklet en samtaleguide som gjennom systematisk bruk kan bli ett av verktøyene for å motivere og stimulere til forberedelse og proaktive tiltak. Samtaleguiden ble testet i samtale med utvalgte spreke eldre og den bidro til refleksjon hos de eldre selv, og den avdekket behov og muligheter kommunen eller andre kan ta fatt i. Erfaringene som kommer ut av kartleggingen og dialog med interessenter i etterkant av kartleggingen viser at det er et stort behov for koordinering av og informasjon om tiltak og tilbud. Det er behov for helhetlige kurs som tar for seg hele bildet i det å bli eldre og det er behov for stimulering til å søke ut og delta i fellesskapet. Frivillig arbeid er en viktig faktor og bidrar til mening, tilhørighet, glede og nytte. Et spørsmål er hvem som skal ta fatt i mulige tiltak som foreslås. Samtalene med de eldre avdekket at de mente at mye var kommunens ansvar. Med kunnskap om hvilke utfordringer kommunene står overfor, er det vanskelig å tenke seg at det skal finnes ressurser til et økt tjenestetilbud til innbyggerne. Konklusjonen må derfor bli at kommunen gjennom å invitere til samarbeid med frivillige og private aktører og ved å bidra til at innsats blir koordinert og informasjonen gjøres tilgjengelig, kan oppnå et bedre tilbud og en bedre utnyttelse av ressurser samtidig som de eldre blir motivert til å holde seg aktiv, ta ansvar for eget liv og utsette behovet for hjelp. 10 Utviklet av Helse- og omsorgsdepartementet, Frivillighet Norge og KS. 16 7 Referanseliste Førland, O., Teigen, K.B., Helgheim, N., Skjæveland, H. og R. Skumsnes (2013): Forebyggende hjemmebesøk til eldre. En kartlegging av alle kommunene på Vestlandet. Senter for omsorgsforskning, rapport nr. 8/2013. Førland, O. og R. Skumsnes (2014): Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Norge. Resultater fra en landsomfattende kommuneundersøkelse. Senter for omsorgsforskning, rapprt nr 7/2014. Heddeland, J.M., Jabbar, N. og V.Å. Nyhus (2013): Kartleggingsverktøy til bruk i forebyggende hjemmebesøk til eldre. Masteroppgave, Universitetet i Agder, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Klungerbo, B., Bredland, E., Sødal, A. B. og T. Nervik (2013): Samtaleguiden for helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk. Infosenteret for seniorer, Trondheim kommune. Lillebeth, L. (m.fl) (2013): Forebyggende hjemmebesøk til eldre – systematisk litteratursøk med sortert referanseliste. Notat, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Oslo. Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015 – 2020). Helse- og omsorgsdepartementet, Frivillighet Norge og KS 2015. Smedt, Svenja De (2011): Fem seniorers opplevelse av å få forebyggende hjemmebesøk. En teoretisk og empirisk studie av betydningen av forebyggende hjemmebesøk kan ha for å fremme helsen hos seniorer. Masteroppgave i helsefag, Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø. Utviklingsprogram for forebyggende hjemmebesøk til eldre. Et samarbeidsprosjekt for hjemmetjenesten i Bodø, Vestvågøy og Vågan. Prosjektpresentasjon (2012), Utviklingssenter for hjemmetjenester - Nordland 17 8 Vedlegg Vedlegg 1: Samtaleguide 8.1 Forslag til veileder for gjennomføring av møte med eldre i «Forberedelse til ny fase i livet» April 2015 Tema for samtaleguide - Bakgrunn Opplevelsen av ‘å være eldre’ Forventninger til alderdommen Opplevelse av egen helse Selvhjulpenhet og mestring Sosialt nettverk og sosiale aktiviteter Livskvalitet Teknologi Å møte utfordringer i livet Tilbakemelding om kommunale tilbud Hvordan har du opplevd denne samtalen? Bakgrunn Vi må starte åpent, og få de eldre til å fortelle om seg selv. Alder, sivil status Boforhold (egen bolig, leie, bofellesskap, tilrettelagt bolig) Bostedskommune, planer om annet bosted Hvor lenge pensjonist Utdanning Yrkeskarriere (hva har du jobbet med, hvor har du jobbet?) Fritidsinteresser, deltagelse i foreningsliv Opplevelsen av ‘å være eldre’ Her ønsker vi å få informantene til å reflektere over hvordan det er ‘å være eldre’, hva legger de i det? Hvordan vil du beskrive din situasjon som eldre? Hva betyr det for deg ‘å være eldre’? (status, trygghet, usikkerhet, store endringer?) Forventninger til alderdommen Dette er et viktig tema som kan komme tidlig i samtalen eller avrunde samtalen. Hva er en god alderdom for deg? Hvilke forventninger har du? (leve lenge, være frisk, aktiv, trygghet) Hva tror du må til for at dine forventninger (om en god alderdom) skal oppfylles? Hva skal til for å komme ditt? Opplevelse av egen helse 18 Formålet er ikke å kartlegge helsetilstand, men å få tak i deres egen vurdering av sin helse, forventninger til denne samt hva som skal til for å vedlikeholde/bedre denne. Hvordan vil du vurdere din egen helse i dag? Hva med fremtiden; hvordan tror du at helse vil endre seg? Hva kan bidra til å styrke eller bedre helsen din? Hva skal til for at du skal bevare egen helse? Hva kan du gjøre selv? Hva trenger du støtte/hjelp til? Hva kan andre bidra med? (helsevesenet, hjemmetjenesten, frivillige?) Selvhjulpenhet og egen mestring Formålet er ikke å kartlegge eksakt grad av selvhjulpenhet, funksjonsnivå eller mestring, men å få fram de eldres egen vurdering av hvordan ‘de klarer seg i hverdagen’. Er du er selvhjulpen i det daglige (Klarer du å utføre gjøremål inne og ute på egen hånd?) Er det gjøremål/aktiviteter som du trenger hjelp til i dag? Ut fra din situasjon i dag, ser du for deg at du vil være selvhjulpen i årene som kommer? Hva skal til for at du fortsatt skal være selvhjulpen fremover? o Hvilke tiltak, tilbud eller tjenester tror du er viktig for at du skal bevare egen mestring? o Hva kan du gjøre selv? o Hva trenger du støtte/hjelp til? o Hva kan andre bidra med? (helsevesenet, hjemmetjenesten, frivillige?) Sosialt nettverk og sosial deltakelse Har du familie? Har du nære venner? Hvor ofte treffer du venner/familie, eller er sammen med andre? Deltar du regelmessig i sosiale aktiviteter? Dersom ja, hva deltar du på og hvor ofte? Ønsker du et større sosialt nettverk eller å delta oftere i sosiale aktiviteter? Hender det at du er mer alene enn det du ønsker, opplever du ensomhet? Hva kan eventuelt styrke ditt sosiale nettverk, samt øke din deltakelse i sosiale aktiviteter? Er det noe du selv kan gjøre eller trenger du hjelp til for å endre situasjonen? Livskvalitet Det vi har snakket om så langt; opplevelse av egen helse, selvhjulpenhet og mestring, vil ha innvirkning på vurdering av egen livskvalitet. Hvordan vurderer du din livskvalitet i dag? Hva er bra/mindre bra? Trenger situasjonen å bedres, i så fall hvordan? Hva kan du selv gjøre og hva trenger du hjelp til for å endre situasjonen? Teknologi Spørsmålene kan gi kunnskap om hvilke teknologier eldre benytter i hverdagen, hva de bruker den til, hvor viktig den er for eldre. Kan også si noe om eldres evne og motivasjon til å ta i bruk nye teknologiske løsninger, og hva som er barrierene for å få dette til. 19 Hvilke teknologiske hjelpemidler/teknologier du benytter i hverdagen? (Data, mobil, internett, andre duppeditter?) Tror du at du kommer til å ta i bruk ny teknologi/teknologiske hjelpemidler fremover? Hva skal til for at du lettere skal ta i bruk ny teknologi? (kurs, veiledning) Å møte utfordringer i livet Det å bli eldre medfører nye utfordringer. Det kan være redusert helse, tap av ressurser og nære relasjoner/familie. Vi må få tak i hvordan de eldre tenker at de kan takle slike utfordringer. Hvordan vil du si at du generelt takler endringer i livet ditt? Dersom uventede ting skjer (egen sykdom, tap i nære relasjoner), hvordan vil du takle de? Vil du si at du generelt er godt rustet til å møte utfordringene ved å bli eldre? Hva vil sette deg bedre i stand til/hjelpe deg til å møte endringer i livet? Tilbakemelding om kommunale tilbud Samtalen med eldre kan benyttes til å finne ut hvilken kjennskap eldre har til aktuelle kommunale tilbud, samt bruken av disse. Videre er samtalen en anledning for kommunen til å formidle slik informasjon og/eller å få tilbakemeldinger/forslag på slike tilbud. Kjenner du til kommunale tilbud for eldre i din kommune? (frisklivssentral, foreninger?) Vet du hvordan du skal komme i kontakt med, eller nyttiggjøre deg av slike tilbud, Har du noe du ønsker å melde tilbake til kommunen? Er det konkrete kommunale tilbud du ønsker deg? Kan du selv bidra, eller være en ressurs for andre eldre i din kommune/ditt nærmiljø? Hvordan har du opplevd denne samtalen? Åpent spørsmål som gir oss en umiddelbar tilbakemelding fra de eldre 8.2 Vedlegg 2: Oppsummering fra intervju med de eldre Forberedelse til ny fase i livet – oppsummering fra intervjurunde i Alta, Bardu og Sortland kommune Notat, Norut Tromsø Juli 2015 1. Bakgrunn Forprosjektet Forberedelse til nye fase i livet har som overordnet målsetting å utvikle tiltak som kan øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre. Et av hovedspørsmålene i forprosjektet er hvorvidt det er mulig å øke, eller bevare mestring, gi et lengre liv hjemme og samtidig utsette tidspunktet for når eldre blir pleietrengende. For å nå denne målsettingen er det nødvendig å utvikle en metode som kan avdekke behov og utvikle tiltak med forebyggende effekt. Første trinn i en slik metode har vært å utvikle, samt prøve ut, en samtaleguide for møte med eldre. 20 Formålet med selve samtalen er ikke å dokumentere eller kartlegge utvalgte faktorer, men å sette i gang en refleksjon over egen situasjon, fremme bevissthet rundt egne valg, muligheter og egne ressurser blant eldre. Samlet har det i løpet av vinteren og våren 2015 vært gjennomført intervju med 15 eldre i kommunene Alta (6), Bardu (4) og Sortland (5) der en slik samtaleguide har vært brukt. Samtalene har lagt vekt på ulike sider ved hvordan det er å være eldre. Temaene er lagt opp slik at de fanger opp nå-situasjonen til eldre og hvordan de ser for seg framtiden. Informantene ble så utfordret på hva som skal til for å realisere en ønsket framtid, hvordan eldre mener situasjonen kan endres eller bedres, og hva de selv kan bidra med. Dette notatet oppsummerer hovedinntrykkene fra disse samtalene med eldre. 1.1 Gjennomføring av samtalene Hver kommune hadde som målsetting å rekruttere mellom 5-8 personer i målgruppen spreke eldre. Denne gruppen er tidligere definert som - Eldre som ikke mottar noen form for bistand eller tjenester fra helse- og omsorgssektoren - Eldre som nettopp er pensjonert (ca et års tid etter at yrkeslivet er avsluttet) og opp til ca 75 år Rekruttering av deltakere ble gjort gjennom nettverket til helse- og omsorgstjenesten/ hjemmetjenesten i den aktuelle kommunen ved at den ansvarlige i hver kommune henvendte seg til eldre og spurte om de kunne tenke seg å delta. Dette var eldre som hovedsakelig var innenfor målgruppen 68-75 år11. Selve gjennomføringen av intervjuene ble primært gjort ved at de eldre oppsøkte kommunen til avtalt tid. Totalt tre intervju ble gjennomført via hjemmebesøk. Intervjuenes lengde var fra 1 – 1,5 timer. For ni av intervjuene ble det gjort lydopptak. I ettertid har vi lyttet gjennom disse opptakene parallelt med reinskriving av notater fra intervjuene. Under selve samtalen med eldre deltok en forsker, som var ansvarlig for å lede og gjennomføre intervjuet, og en ansatt fra helse- og omsorgssektoren. I en av kommunene, Alta, ble intervjuene gjennomført av en sykepleiekonsulent tilknyttet helse- og omsorgsektoren. Deltakelsen fra ansatte i helse- og omsorgssektoren har stor betydning. De bidro til trygghet ved at informanten/den eldre kjente til vedkommende. De har også kompetanse og innsikt i sammenhengen mellom helsefremmende og forebyggende arbeid og de eldres situasjon i egen kommune. Deltakelsen fra kommunen ga også en mulighet til å formidle informasjon om kommunale tilbud til de eldre. Dette var gjensidig. Informantene hadde muligheten til å gi tilbakemeldinger og innspill på kommunale tjenestetilbud, de delte villig sine erfaringer og ga en unik innsikt i hvordan det er å være eldre i sin kommune. Ansatte i helse- og omsorgsektoren fikk dermed også tilgang til kunnskap om eldre i kommunen som de ikke hadde tidligere. 1.2 Bruk av samtaleguide Til bruk i intervjusituasjonen ble det utviklet en samtaleguide, eller intervjuguide12. Denne er tema- basert med tanke på at samtalene ble gjennomført som semi-strukturerte intervju. Med semi-strukturerte intervju menes det at intervjuguiden er ‘halv-strukturert’ eller delvis 11 12 Tre av informantene var over 75 år (to var 78 år og en var 83 år) og en var 67 år. Intervjuguiden er vedlagt. 21 strukturert bestående av en rekke temaer man ønsker å snakke om. Denne typen intervju kan best beskrives som en samtale mellom den som gjennomfører intervjuet og en respondent, der gangen i samtalen er styrt av for eksempel forskeren. Formålet med intervjuguiden var å få de eldre til å reflektere over sin egen situasjon, se sine egne muligheter og ressurser, tenke gjennom egen livssituasjon og hvordan det er å være eldre. Gjennom åpne spørsmål ønsket vi å utfordre den enkelte til å reflektere over egen situasjon. De åpne spørsmålene ble fulgt opp av mer detaljerte og dels personlige spørsmål omkring egen helse og livssituasjon. En slik tilnærming åpner for at man kan forfølge interessante ting som kommer opp under samtalen. Samtidig er det ikke gitt at alle temaene er like relevante for informantene. Utprøvingen er en mulighet for å se hvilke temaer som fungerer, hvilke som er mindre relevant, hvilke temaer som opptar eldre og hvilke de finner mindre interessante. Erfaringene fra intervjurunden er at noen tema har ‘trigget’ de eldre mer enn andre. Vi skal ikke her vurdere erfaringene med de ulike teamene eller spørsmålene, det vil vi komme tilbake til i en sluttrapport. Bruk av samtaleguide er en kvalitativ tilnærming til å studere hvordan eldre forbereder seg til å møte en ny fase i livet, og vi har valgt å bruke informantutsagn for å illustrere trekk i materialet. I den videre presentasjonen av intervjumaterialet har vi hovedsakelig valgt å følge temaene i intervjuguiden. 2. Hvem er informantene? Hva kjennetegner gruppen av informanter? Samlet er det gjennomført intervju med 15 eldre (6 i Alta, 4 i Bardu, 5 i Sortland). 11 av informantene var innen målgruppen 68 – 75 år, en var 67 år, to var 78 år og en var 83 år. Samtlige av informantene har vært bosatt i egen kommune i lengre tid. Noen er født andre steder og er innflyttere til kommunen de når bor i. Ingen har planer om å flytte ut av egen kommune. Totalt 11 av informantene er gift, tre er samboere og en er enke. Samtlige har barn og barnebarn, unntatt en informant. 12 av informantene oppga at de hadde en eller annen form for formell utdannelse, fra fagarbeider/faglært til høyere utdannelse. Samtlige av de vi har intervjuet har lengre yrkeskarrierer bak seg. Den med lengst yrkeskarriere hadde jobbet sammenhengende i 42 år. Den eldste som fortsatt er i et ansettelsesforhold er 78 år. Informantene varierer mht. hvor lenge de har vært pensjonister, fra ‘ferske’ (1 år) til ‘erfarne’ pensjonister (16 år). Flere har valgt å forlenge yrkeslivet etter oppnådd pensjonsalder. I materialet vårt har åtte personer valgt å fortsette å jobbe etter oppnådd pensjonsalder. Alle bor i egen bolig, 12 bor i enebolig, tre bor i leilighet. To har gjort tilpassinger av egen bolig til livsløpsstandard med målsetting om å bo hjemme lengst mulig. En av informantene ønsker snart å endre boforhold (fra enebolig til leilighet). De eldre vi har intervjuet har en rekke fellestrekk, men de er likevel ikke en ensartet, homogen gruppe. De realiserer fortsatt en rekke prosjekter, de legger nye planer, og reflekterer over det 22 å være eldre. De er aktive, de deltar i politisk arbeid, de deltar i utstrakt grad i frivillig arbeid, er sensorer i helsefag, er styremedlemmer i bedrifter, leder i styrer for offentlige virksomheter, deltar i utrednings- og analysearbeid for det offentlige (for egen kommune), leder og deltar i frivillige organisasjoner (røde kors hjelpekorps, besøkstjenester), anvendes som sakkyndige og driver konsulentvirksomhet. 3. Opplevelsen av «å være eldre» Informantene ble bedt om å beskrive deres opplevelse av «å være eldre»; hva innebærer det for deg? Temaet fikk de eldre til å reflektere over alder og forventninger til eldre ut fra fire ulike vinklinger: - Kronologisk alder Biologisk/fysiologisk alder Psykologisk alder Sosial alder Mens den kronologiske alderen angir hvor mange år et menneske faktisk har levd er den biologiske eller fysiologiske alderen knyttet til hvordan kroppen mestrer utfordringer og fysiske oppgaver ut fra alder. Den psykologiske alderen er et uttrykk for hvor gammel man føler seg, mens sosial alder er knyttet til de roller og forventninger som man får ved å være for eksempel pensjonist eller besteforeldre. Et gjennomgående trekk i intervjuene er «de eldre» gjerne beskrives som «noen andre» enn dem selv. De er bevisst sin alder, men «de eldre» er «de andre», ikke «meg». Følgende utsagn fra fem ulike kvinner beskriver situasjonen: ‘Jeg føler meg ikke eldre, er litt stivere i kroppen, men jeg føler meg ikke gammel’ (Kvinne 70 år). ‘Jeg tenker ikke på at jeg er eldre, det har ikke gått opp for meg, føler ikke at jeg er 75 år. Eldre er mer en følelse enn en alder, inni meg er jeg 50.’ (kvinne 75 år) ‘Føler meg ikke eldre enn hva jeg var for 10 år siden, det som gjør at jeg er gammel er at jeg er pensjonist.’ (Kvinne 68 år) ‘Nå er jeg blitt så gammel at jeg må ta hensyn, datoen sier det. Når man har passert 70 får man godta at man er eldre.’ (kvinne 73 år) ‘Jeg føler at det er noe feil med datoene, jeg føler meg ikke gammel – det er jo de som er over 90, jeg klarer det jeg vil klare.’ (kvinne 70 år) Dette kan være uttrykk for at den biologiske og psykologiske alderen for de eldre vi har snakket med ikke er lik deres kronologiske alder. Dette samsvarer godt med at målgruppen i prosjektet er ‘spreke eldre’. Når informantene blir bedt om å beskrive hva det innebærer å være eldre, er det fire stikkord som går igjen i intervjuene: Frihet Trygghet 23 Travelhet Å være til nytte Det er første og fremst frihet og trygghet som vektlegges i beskrivelsen av hva det innebærer å være eldre. Med frihet siktes det til at man har flere valgmuligheter som pensjonist og frihet til å disponere egen tid og bestemme aktivtetsnivå. Informantene opplevde dette både som en mulighet og en utfordring: ‘Mye frihet til å gjøre ha man selv vil, trenger ikke lenger skynde seg eller passe klokka.’ (kvinne 67 år) ‘Man kan la dagen gå, må ikke gjøre noe, kan «sløse» bort dagen.’ ‘Den største overgangen er råderetten over egen tid. Når du er i jobb er det avgjort hva du må gjøre. Men når du er pensjonist kan man gå i utsettelsesfella, så det å disponere tida si er viktig. Jeg skjønte fort at jeg måtte lage meg et program for dagen, alt fra faste måltid til møter. Jeg må lage dagen sjøl.’ (kvinne 68 år) ‘Man må planlegge litt hva man skal gjøre, for eksempel pusse opp – ha mindre og større prosjekter. Jeg koser meg litt og stresser litt med slike prosjekter – må ha de gjort innen rimelig tid.’ (kvinne 73 år) Med trygghet refereres det til egenskaper ved lokalsamfunnene man bor i og de tilbudene som finnes der, nærhet til famille, ordnet økonomi og god helse. De fleste mente at kommunen hadde tilrettelagt godt for eldre i sin egen kommune. Trygghet er også relatert til tillitt til helse og omsorgsektoren i egen kommune. Det er høy grad av tillit blant de eldre til at de vil få informasjon om- og tilgang til de tjenestene de har behov for når de blir eldre: ‘Vi vet at vi får hjelp når vi trenger det. Vi tenker først på kommunale tjenester, så private.’ (Kvinne 70 år) ‘Har tillitt til at når jeg har bruk for tjenestene så vil jeg få informasjon om de og få de tjenestene jeg trenger.’ (kvinne, 68 år) Informantene brukte begrepet ‘travelhet’ for å beskrive det å være eldre. Informantene deltar i utstrakt grad i foreningsliv og frivillig arbeid. De mest aktive oppga at de deltok i frivillig arbeid opp til 5 dager i uken. Det er ingen som oppgir at de ikke deltar i slikt arbeid. Eksempler på slik deltakelse er besøkstjeneste organisert gjennom Røde kors, trimgrupper, politisk arbeid, tillitsverv i ideelle organisasjoner og organisering av møteplasser for andre eldre. I tillegg har flere en tilknytting til arbeidslivet ved at de jobber lønnet deltid, dels som en direkte forlengelse av sitt tidligere yrke, dels som en følge av at de innehar kompetanse og ferdigheter som de har opparbeidet seg gjennom yrkeslivet – og som nå er etterspurt av andre i dag. Det interessante her er at det gjerne er det offentlige, egen kommune eller andre, som er oppdragsgiver. Eksempler på dette er oppdrag som sensorer i helsefag, styreleder i bedrifter, leder i styrer for offentlige virksomheter, deltakelse i utrednings- og analysearbeid for det offentlige (for kommunen) samt konsulentvirksomhet/oppdrag der det offentlige er oppdragsgiver: 24 ‘Det er stadig noen ting. Stadig treff med andre eldre – det er viktig. Noe er avtalt tid, andre ting tas på sparket. Før når vi jobbet var ettermiddagen travel, men nå er formiddag travel.’ (kvinne, 73 år) ‘Å være eldre er å være aktiv, der viktig at man har noe å gjøre. Man har valg, man kan velge å være passiv eller ha et aktivt liv. Dersom man velger et aktivt liv blir man ikke senil. Det gjelder å leve mens man lever, senere er det for seint.’ (mann, 71 år) To eksempler til kan illustrere ‘travelhet’ i hverdagen til de vi har snakket med. Vi ba to eldre om å beskrive en typisk dag: ‘I dag var det først trim kl 0930 (organisert), så skulle jeg møte her til intervju. Etterpå skal jeg lage middag, så skal jeg gå en landlig tur med mannen min. Så er det hjem å skifte for jeg skal på Røde kors kl. 1800 å planlegge 17. mai feiringa.’ (kvinne, 67 år) ‘Jeg sprer meg for mye, i dag skulle jeg vært på en god del plasser allerede, skulle vært på Lanterna og snakke om framtidens aktivitetssenter, det tenkte jeg ikke på da jeg gjorde avtale med dere, derfor dobbelbooking. Skal være over alt samtidig, men det å ha booking (være opptatt) er viktig. Jeg har neste avtale kl. 1500.’ (Mann, 78 år) Å være travel, eller opptatt, sees i sammenheng med å kunne være til nytte, samt skape mening med tilværelsen som eldre. Det å fortsatt kunne yte eller oppleve at andre har nytte av det arbeidet man utfører er viktig for selvfølelsen: ‘Det er viktig å føle at noen trenger en fortsatt, om det er barnebarn eller tidligere arbeidsplass. Det er viktig for meg å yte.’ (kvinne, 73 år) ‘Det er viktig å føle at noen har bruk for deg, den dagen ingen har bruk for deg blir det trist’. Kan du tenke deg noe verre å våkne om morran og ikke ha noe å gjøre, og så er det bare onsdagen og tre dager til helga? Dersom ingen trenger deg er det ille.’ (mann, 78 år) 4. Forventninger til alderdommen Informantene uttrykte klare forventninger til hvordan alderdommen skulle være. De tidligere beskrivelsene av hva det innebærer for den enkelte kan dels være sammenfallende med forventninger de har. For eksempel vil opplevelsen av frihet og trygget i livet som eldre være naturlige forventninger man bærer med seg videre. Men gjennom å spørre mer direkte hvilke forventninger man har til en god alderdom gir de svar som også kan forstå som mer grunnleggende betingelser for å realisere en alderdom slik de opplever den i dag. På spørsmålet om hva en god alderdom er og hvilke forventninger man har kan svarene oppsummeres i følgende punkter: 25 Å bevare helsen, og holde seg frisk Det samtlige trekker fram når de skal beskrive en god alderdom er at man bevarer helsen og funksjonsnivå lengst mulig. Å bevare syn, hender og et klart hode (kognitive ferdigheter) er viktigere enn å være mobil i betydningen ‘kvikke bein’ eller ‘gangfør’. Holdningen til de eldre er at «håper at jeg slipper at hodet går før beina». Samtlige opplever i dag å ha god helse13, og har også forventninger om at de skal bevare denne lengst mulig. De innser at funksjonsnivået en dag vil bli redusert, men de ser ikke for seg at de skal bli syk. Hovedforventningen fremover er ‘å ha det slik jeg har det nå’. At barn og barnebarn har det bra En god alderdom innebærer at også andre familiemedlemmer har det godt, slik som barn og barnebarn. Dette ble av enkelte fremhevet som ‘det viktigste i livet’. Følgende utsagn er dekkende for hva de eldre forbinder med en god alderdom: Å få se barna vokse opp, at det ikke skjer noe med barna, så lenge barna har det bra, har vi det bra.’ (kvinne, 70 år) Å fortsatt være to Alle vi intervjuet, utenom en, lever i dag i parforhold – enten som gifte eller samboende. Det å ‘fortsette å være to’ trekkes fram av flere som viktig i en god alderdom, det de frykter mest er å bli alene igjen i parforholdet. Samtidig er de realistiske. De er klar over at det vil skje tap av relasjoner (partner, venner, familie, kollegaer), og enkelte reflekterer over dette. Å klare seg hjemme i egen bolig så lenge som mulig Sterkt ønske om å bo i egen bolig, Dette betyr å utsette tidspunktet for når man blir pleietrengende og må på institusjon. Å holde seg i aktivitet og oppleve trygghet Dette innebærer selv å bestemme aktivtetsnivå lengst mulig i livet. For de eldre vi har intervjuet innebærer dette at de kan fortsette å delta i aktiviteter de i dag deltar på. Dette innebærer også å delta i de foreninger og på de arenaer de i dag deltar på, og drive med aktiviteter som man har interesse av. Å være uavhengig Det er en viktig verdi for de eldre å være uavhengig. Å være uavhengig innebærer to ting: For det første innebærer det ‘å Ikke legge andre til byrde’, men å klare seg selv lengst mulig på flest mulig områder. De er likevel realistiske i forhold til fremtiden, og vil være åpen for å ta i mot hjelp den dagen de trenger det. For det andre innebærer det å kunne være mobil, for eksempel kunne kjøre bil, uten å være avhengig av andre. Å ha en ordnet økonomi Å ha en god pensjon og ordnet økonomi er viktig. Det skaper igjen trygghet og gir frihet til blant annet å reise. 13 Det er ikke overraskende ut fra hvem vi har valgt å fokusere på; spreke eldre. 26 En god alderdom slik det er oppsummert her innebærer at man foretar valg og handlinger som gjør at man forholder seg aktivt til sin egen alderdom. Dette er valg/handlinger knyttet til å forberede seg på tiden som kommer. Disse valgene, eller handlingene omfatter i følge de eldre blant annet: Å ta ansvar for egen helse Alle er bevisst betydningen av å ta vare på egen helse. De aller fleste vi har intervjuet deltar regelmessig i en eller annen form for trim eller trening, enten i regi av idrettslag, egne trimgrupper eller i privat regi. (på egen hånd eller gjennom venner). De eldre vektlegger betydningen av daglig fysisk aktivitet: ‘Det viktigste er å få den lille halvtimen med trim hver dag’. I tillegg var de fleste fysisk aktive daglig gjennom andre gjøremål (frivillig arbeid eller arbeid i og rundt egen bolig). Det å ta vare på egen helse opptar de eldre og de betrakter det først og fremst som et individuelt ansvar, noe man selv må ta tak i. I tillegg til fysisk aktivitet ble et nøkternt kosthold fremhevet som en del av å ta ansvar for egen helse. Å treffe valg som gjør det mulig å bo hjemme i egen bolig lengst mulig Det er få vi har intervjuet som har skiftet bolig. Flere tenker over muligheten for å bytte bolig, men er ‘ikke kommet så langt’ eller vurderer det slik at tilgangen på alternative boliger er for dårlige. Det fleste ser at dette er et spørsmål som man før eller siden må ta stilling til. De som har tatt valget med å skifte bolig, eller foreta tilpassinger er fornøyd: Vi solgte huset og flyttet i leilighet, det er det viktigste valget vi har gjort. Kan bare låse døra nå. Vi bor i et leilighetskompleks. Det er det beste vi har gjort, og vi sparer mye arbeid. Vi står friere til å gjøre ting, dette var et stort og bevisst valg for oss.’ (kvinne, 70 år) Vi restaurerte for 28 år siden med tanke på at vi skulle bo her som eldre. Vi har planlagt på et tidlig tidspunkt.’ (kvinne, 75 år) Venninnene mine har kjøpt seg bolig. Selv har jeg valgt å tilpasse egen enebolig. Det viktigste er at man gjør valg som gjør at man kan bo i egen bolig.’ (kvinne, 68 år) Når det gjelder tilpassing av egen bolig var det flere som foreslo et tilbud eller tjeneste der man kunne fått en vurdering av egen bolig i forhold til hvilke tilpassinger som er mulige og hva dette ville koste. Forslaget innebærer at de eldre tidlig får en vurdering av boligen før de blir pleietrengende og vurderer hva som kan gjøres slik at de kan bo lenger i egen bolig. I følge informantene kunne dette være et kommunalt ansvar, som samtidig ville avlaste etterspørselen etter kommunale boliger. Dette gir muligheten til å gjøre tilpassinger mens ‘de ennå er så sprek at de har egne meninger’. Å oppsøke felleskap Overgangen fra et aktivt yrkesliv til pensjonisttilværelse kan være utfordrende. En av utfordringene ble formulert som følger: ‘Du hører liksom ikke til lenger, du mangler et felleskap som var der tidligere. Det å ikke høre til noe sted, ikke ha et felleskap – det er en utfordring! … Man må etablere nettverk tidligere, søke felleskap av likesinnede, man må bygge opp det opp mens man er rimelig oppegående.’ (kvinne, 68 år) 27 Som en forberedelse til pensjonisttilværelsen er det derfor viktig, mener de eldre, å oppsøke nye nettverk eller arenaer. Dette er noe som krever initiativ fra den enkelte, og som må gjøres tidlig, før man blir pensjonist. Å inngå i slike nettverk har betydning for egen helse og livskvalitet: ‘De som mobiliseres klarer seg, noen er med på veldig mye og er frisk.’ (mann, 78 år) Disse felleskapene, finnes ifølge de eldre, i rikt monn i lokalsamfunnene i form av frivillige organisasjoner. Dette er arenaer som på den ene siden kun samler eldre, men også arenaer som går på tvers av generasjoner(Kulturfabrikken, Sortland). En utfordring er at disse felleskapene må oppsøkes av den enkelte. Gjennom intervjuene kom det fram at disse fellesskapene måtte synliggjøres og at folk må hjelpes til å ta de i bruk. Blant annet kom det forslag om at noen burde oppsøke de eldre som ikke var med i disse felleskapene og at dette kunne være i regi av kommunen. Være fremtidsrettet Å forholde seg aktivt til sin egen alderdom innebærer å være framtidsrettet. De eldre vi snakket med vektla betydningen av å være framtidsrettet, men på en slik måte at man balanserte mellom ‘ta ting som de kommer’ på den ene siden, og legge detaljerte og langsiktige planer på den andre siden. ‘En gylden middelvei er å ikke legge planer som strekker seg lengre enn et par år fram i tid’ slik en informant uttrykte det. De eldre peker på at det er lurt å forberede alderdommen, men at det er grenser for hvor mye man kan forberede deg: ‘Livet har lært meg at den dag er du frisk, neste dag er du sjuk – slik er det. Man må leve som om man er frisk, men det er ikke gitt.’ (mann 78 år) 5. Overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse Overgangen fra et yrkesaktivt liv og til pensjonistalderen var opprinnelig ikke et eget tema i intervjuguiden, men var noe som var naturlig for de eldre å snakke om når de beskrev egen yrkeskarriere og hvor lenge de hadde vært pensjonist. Erfaringene fra intervjurunden er at dette er et svært viktig tema og hvor erfaringene til de eldre er nyttige. Flere av de vi intervjuet har forberedt seg på overgangen fra yrkeslivet ved å ta bevisste valg om å jobbe redusert, enten like før pensjonsalderen eller like etter man er fylt 67. Samlet er det 7 av informantene våre som har tatt slike valg, hvor tre ennå er i ett ansettelsesforhold. Alternativet er å avslutte yrkeslivet og bli pensjonist på heltid, slik de øvrige informantene har gjort. Under følger noen beskrivelser av denne overgangen: ‘Jeg jobbet redusert, på mine betingelser – veldig fin måte å jobbe på. Jeg savnet det da jeg sluttet. Fikk så fin nedtrapping fra arbeidslivet, jobba når jeg følte for det, synes alle burde gjøre dette.’ (kvinne, 75 år) ‘Jeg fikk trappe ned gradvis, og velge selv når jeg ville jobbe.’ (kvinne, 68 år) ‘Jeg fikk sjansen til å vikariere etter at jeg ble pensjonist, det er viktig å ha noen oppgaver der man føler at andre trenger deg.’ (kvinne, 73 år) 28 ‘Den første tida var det knalltøft, gikk bare å vente på dagen jeg skulle på arbeid igjen. Var her uka etter, slutta på fredag, var her på tirsdag igjen. Viser at grensen man setter ved 67 ikke er rett alder.’ (kvinne, 70 år) ‘Det verste var at jeg var vant til å stå opp halv sju, og jeg visste at det og det skulle jeg gjøre hver dag, så ble det brått slutt og jeg hadde ikke noe å gå til. Jeg engasjerte meg ikke. Plutselig kom dagen, den kom brått på. …man må prøve å forberede seg mentalt når man skal slutte, ingenting varer evig – det er en mental prosess – det burde man begynt å tenke på tidligere. Kanskje man bør gå gradvis ned i stilling, og ikke brått, da kan man bli mer mentalt forberedt. Det ble egentlig et sjokk – å gå fra 100 % til null.’ (kvinne, 70 år) ‘Overgang? Har ikke hatt en slik overgang, jeg er en type som er oppsøkende, venter ikke på at ting kommer ramlende til meg, ser for meg at jeg skal leve massevis av år.’ (mann, 71 år). ‘Jeg fortsatte til jeg var 70. så ble jeg spurt om å fortsette to år til. Nå jobber jeg litt, 20 % i uka. Mange eldre er spreke i dag og samfunnet har bruk for de, eksempelvis folk med min erfaring.’ (mann, 78 år) Utsagnene forteller noe om hva som er viktig i en overgang til en ny fase i livet. De viser at friske eldre ønsker å ha en tilknytting til arbeidslivet, i alle fall noen år etter man har oppnådd pensjonsalderen. Å jobbe redusert letter overgangen til pensjonisttilværelsen og blir sett i sammenheng med å skape mening i en ny tilværelse. En gradvis nedtrapping er også en oppskrift på å stå lenger i yrkeslivet. Motivasjonen for fortsatt å jobbe er knyttet til at man både har glede av å jobbe, og oppfatter at det fortsatt er behov for deres erfaring og kunnskap. Alternativet til å trappe gradvis ned kan være å avslutte yrkeslivet og bli pensjonist på heltid. I vårt materiale er det 8 personer som har valgt å gjøre dette. Flere av disse har valgt å engasjere seg i frivillig arbeid: ‘Jeg hadde forberedt meg, hva gjør jeg den dagen når jeg ikke skal på kontoret? Det førte til at jeg tok på meg andre verv.’ (mann, 73 år) ‘Grei overgang til å bli pensjonist, fikk mye tid og da begynte jeg i Røde kors og Hagelaget. Nå skal jeg også begynne som besøksvenn.’ (kvinne, 67 år) Utsagnene her illustrerer at det er viktig å søke fellesskap, og ‘høre til’ slik vi tidligere har beskrevet – enten det er gjennom tilknytting til arbeidslivet eller på arenaer knyttet til frivillig arbeid. 6. Deltakelse i nettverk og frivillig arbeid: I forrige del omtale vi hvordan eldre oppfattet overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse og hvordan de forberedte denne overgangen. Forberedelse til alderdommen blir av informantene våre beskrevet som forberedelse til mer fritid, der et alternativ er å øke deltakelsen i frivillig arbeid eller i andre nettverk/fellesskap. Deltakelse i nettverk har stor betydning for trivsel hos eldre, og sannsynligvis har dette større betydning for denne gruppen sammenlignet med de som fortsatt er yrkesaktive. De fleste vi har spurt (alle) deltar regelmessig i frivillig arbeid eller på sosiale arrangement, uavhengig om de fortsatt har en tilknytting til arbeidslivet eller ikke. Dette skjer fra en til flere ganger pr. uke, de som deltar hyppigst oppgir at de deltar 4-5 ganger pr. uke i slike aktiviteter. Betydningen 29 av frivillig arbeid og strategier for å øke deltakelse i - eller rekruttering til dette var dermed noe som opptok informantene. Betydningen av frivillig arbeid Informantene understreker betydningen av å delta i frivillig arbeid, og at de er blitt mer bevisst på slik deltakelse etter at de er blitt pensjonister. Deltakelsen innebærer at de gjør en samfunnsinnsats samtidig som det har en egenverdi. Det er meningsfullt å delta i frivillig arbeid, de føler på den ene siden at ‘de bør bidra’ samtidig som de opplever å få noe igjen. Holdningen til de som deltar i frivillig arbeid er at: ‘Vi som er friske må hjelpe de andre’ og ‘man gjør jo ikke bare en god gjerning, men det gir jo også mening’. Deltakelsen i slikt arbeid bidrar også til å gjøre eldre mer synlige i lokalsamfunnet. De som deltar i frivillig arbeid understreker at det gjerne er de samme deltar og at det både er et stort behov og potensial for å rekruttere flere eldre. Det blir pekt på muligheter for å utvikle eksisterende eller nye tjenester (besøkstjenesten i kommunene), men dette blir sett i sammenheng med hvorvidt man klarer å rekruttere flere frivillige. Spørsmålet er da hva som skal til for å motivere andre eldre til deltakelse og engasjement i frivillig arbeid. Hvordan rekruttere og inkludere flere i frivillig arbeid? En utfordring som blir trukket fram er at eldre kan være redd for å ta på seg for mye ansvar og gir uttrykk for at de har nok aktiviteter: ‘Du må lure folk med, folk er redd for å bli valgt inn i styrer og at de skal få en masse arbeid.’ ‘Jeg tror det er mange som egentlig vil delta, men de er litt redd for å få ansvaret. Det må være mulig å delta uten å si ja til for mye ansvar.’ ‘I dag er holdningen at alle skal ta igjen det tapte, nå når de er pensjonister er det som om de er redd for ikke å rekke å gjøre ting.’ ‘For mange som spør, hva får jeg igjen for å delta? Dersom drivkraften er Whats in it for me er det feil. Folk tenkte annerledes før.’ Økt kunnskap om behov og betydning av frivillig arbeid kan bidra til rekruttering. Videre blir det trukket fram et man må skape positivitet rundt frivillighet, og høste av andres erfaringer. Samtidig kan rådende oppfatninger av hva eldre kan bidra med, og manglende erfaringer med frivillig arbeid være et hinder: ‘Det er viktig å skape forståelse for at det har betydning for andre at du kommer og sitter der’ (om besøkstjenesten). ‘De eldre tror ofte de ikke kan bidra med noe eller gjøre noe. Dette er kanskje folk som ikke har vært med på frivillig arbeid tidligere i livet.’ ‘De andre må forstå at det å sitte der (besøksvenn) betyr så mye, man undervurdere seg selv og tror ikke man kan bidra til noe. Det er behov for å endre denne holdningen.’ En strategi for å rekruttere flere frivillige er å ‘lure folk med’ på frivillig arbeid: Er spent, skal ha med meg ei venninne på Røde kors i kveld, Vi begynte med en kosetur, det gjelder å lure de med. Vi får se i kveld.’ 30 Et forslag rettet mot økt rekruttering i denne sammenhengen er at kommunehelsetjenesten kunne invitert eldre og sagt at det var behov for slikt frivillig arbeid. Et forslag var at Bardu kommune kunne invitere inn eldre til deltakelse i frivillig arbeid gjennom den nyopprettede frivilligsentralen: ‘Det sitter ressurser der ute som kan brukes og bare trenger et lite puff. Mulig at frivilligsentralen kan brukes til å gi de et puff. Sitter mange rundt omkring som ville bidratt dersom de ble spurt’. Kunnskap om – og betydningen av frivillig arbeid bør også inn i skoleverket i følge flere av informantene. Frivillig arbeid er helt nødvendig for å holde hjulene i gang. Samtidig blir det pekt på at frivillige organisasjoner sannsynligvis er for dårlige til å markedsføre seg selv, å synliggjøre hva man får igjen for å delta. Besøkstjenesten i kommunene var nevnt som en type oppgave hvor andre eldre kunne bidra. I tillegg kan eldre ha en rolle i forhold til beredskapsplaner i kommunen og i forbindelse med ulykker: ‘Kan benytte eldre i beredskapsgruppa, eldre kan gi beskjed, yte omsorg. Det er ikke så mye som skal til, bare det å være tilstede for pårørende etter en ulykke er viktig.’ 7. Ensomhet En utfordring som blir trukket fram ved å være eldre er at felleskap eller nettverk man tidligere var en del av forvitrer eller minker når man blir eldre. Folk faller fra, noen opplever tap av livsledsager, noen blir syke, flytter eller vennskap går rett og slett i oppløsning. Resultatet kan være at flere opplever ensomhet. Informantene var klar over at det var flere ensomme i lokalsamfunnet og at det var flere nå enn tidligere. Dette mente de ikke rammet dem selv, men andre i nærmiljøet og blir beskrevet som et stort problem. En av utfordringene knyttet til ensomme eldre er at de er lite synlige og har vansker med selv å oppsøke nettverk. Det er også utfordrende å oppsøke de ensomme: ‘Det er folk som sliter, hvor ser man de? De er lite synlig, kan tenke meg at det er mange som ikke er så flink til å ta kontakt. Jeg er med i menighetsrådet og vi har diskutert dette, det kan jo være slik at vi har oversikt og vet hvem som er ensomme men vi kan nesten ikke bare oppsøke dem. Hjemmesykepleien har jo også oversikt, men de kan ikke gå ut å si at noen er ensomme og så oppfordre til besøk.’ (kvinne, 73 år) ‘Mange har ikke evnen/muligheten til å komme seg ut, når man blir eldre vegrer man seg for å be om hjelp. Noen har det bra med å være alene. Hvordan få tak i de ensomme? Har hatt oppslag, men det er lite respons, det meste får du ved å snakke med folk, må prate ei stund med de for å høre hvordan de egentlig har det. Folk i 70-åra skal ikke plage folk unødig, er et generasjonsspørsmål.’ (mann, 73 år) 31 8. Selvhjulpenhet, egen mestring og livskvalitet Alle informantene opplever å være selvhjulpen i dag og de erfarer høy grad av egen mestring. I enkelte tilfeller trakk de fram gjøremål de kunne trenge hjelp til (rundvask, fysisk tunge løft), men dette var unntaket. I slike tilfeller fikk de bistand fra andre familiemedlemmer. Samtlige opplever å ha god helse og har også forventninger om at de skal bevare denne lengst mulig. Utvalg av informanter, spreke eldre, forklarer også at de eldre langt på vei oppgir at de er selvhjulpen og har høy mestringsevne. Opplevelse av egen helse, grad av selvhjulpenhet og mestring vil ha innvirkning på hvilken livskvalitet de eldre mener å ha. Denne mener de i all hovedsak var god. Det var ikke vesentlige ting de ville endre på for å øke sin livskvalitet. Unntaket her var en informant som mente at skifte av bo-forhold (overgang fra enebolig til leilighet) på sikt ville bidra til å bevare egen mestring. 9. Teknologi Vi har spurt de eldre om deres forhold til teknologi. Med dette mener vi hvilke teknologier de benytter daglig. Vi har også forsøkt å få fram motivasjon til å ta i bruk nye teknologiske løsninger, og hva som er barrierene for å få dette til. Med begrepet teknologi(er) forstår vi både ‘forbruksteknologi’ og ‘velferdsteknologi’. Eksempler på forbruksteknologi er mobil, nettbrett, pc ol.. Med velferdsteknologi forstår vi innretninger som bidrar til å bevare mestring og selvhjulpenhet i egen bolig (trygghetsalarmer, rullatorer, heis, døråpnere etc.). Generelt er eldre det man vil kunne beskrive som normale brukere av teknologi. De mest brukte teknologiene er mobil og nettbrett, noe som brukes daglig. Flere benytter skype og sosiale media for å holde kontakt med familie/barnebarn og venner, og nettbank er utbredt. Vårt inntrykk er at de ikke særlig opptatt av temaet og vil heller bruke tiden til andre ting: ‘Jeg har jo aldri tid til det nettbrettet. Sitter heller her å strikke og leser’. (kvinne, 75 år) Når det gjelder velferdsteknologi eller andre hjelpemidler er det få som per i dag har tatt dette i bruk, vi har registrert en person som har installert komfyrvakt. Holdningen til velferdsteknologi og bruk av teknologiske hjelpemidler er positiv. Eldre er motivert for å ta i bruk ny teknologi og ser få vansker med å ta dette i bruk dersom dette kan bidra til økt trygghet, at man bor lenger hjemme i egen bolig og er selvhjulpen. Holdningen er at: ‘Dersom jeg trenger teknologiske hjelpemidler er det greit å ta de i bruk.’ (kvinne, 68 år) ‘Jeg ser jo at slike ting kan være nyttig, men har ikke tenkt på dette. Tenker først på det den dagen jeg trenger det. Dersom det er ting som kan gjøre det lettere å bo hjemme tar jeg gjerne det i bruk.’ (kvinne 73 år) En informant mente at bruk av slik teknologi kunne virke stigmatiserende: 32 Hører at det er folk som skjemmes (om bruk av rullator)… Jeg har vært i mange hjem gjennom jobben min, men det var mange som vegret seg for å ta i bruk hjelpemidler fordi det da blir synlig at det går nedover. (kvinne, 75 år) En annen side ved økt teknologi-bruk som ble trukket fram var at det også kunne føre til ensomhet og færre besøk fra hjelpeapparatet. Det ble hevdet at det er et generasjonsskifte på gang, hvor ‘dagens eldre’ vil være mer åpen for å ta i mot teknologiske hjelpemidler enn tidligere generasjoner. Det er også en oppfatning at man vil få tilgang til slike hjelpemidler den dagen man trenger de. I samtalene med de eldre kom det fram forslag til teknologi, eller eksempler på teknologi som de selv vurderte i egen bolig. Dette var: GPS-sporing av demente Installering av trappeheis Teknologi som kan fordele medisin-doser på en trygg måte Bruk av styringssystemer som kan overvåke boligen (alarm, fallsensor) 10. Tilbakemelding om kommunale tilbud Gjennom intervjuene hadde vi muligheten til å finne ut hvilken kjennskap eldre har til aktuelle kommunale tilbud og tjenester rettet mot eldre, samt bruken av disse. Siden en representant fra kommunen deltok var intervjuene også en anledning for kommunen til å formidle slik informasjon. Vi spurte også informantene hvorvidt de hadde forslag til forbedringer i eksisterende tjenester, eller forslag til nye tjenester rettet mot eldre i kommunen. Det generelle inntrykket er at de eldre har god oversikt og kjennskap til tjenestetilbud rettet mot eldre i sin kommune. Kun en person oppga at hun ikke hadde god oversikt over kommunale tilbud. Det er også en sterk tiltro til at de både vil få informasjon om – og tilgang til – relevante tilbud og hjelp når de en gang får behov for dette. Alle tre kommunen beskrives som ‘gode kommuner å være eldre i.’ Dette begrunnes i at pensjonistforeningene er aktive, at det er høy aktivitet i øvrige lag og foreninger og at kommunen hadde tilrettelagt godt for eldre. Dette betyr også at eldre er synliggjort i egen kommune. Under presenteres forslag til forbedringer eller nye typer tiltak og tjenester. Felles for de alle er at dette er tjenester/tiltak de eldre mener kommunen er ansvarlig for. Tilbud om gjennomgang av egen bolig med tanke på tilpassinger til livsløpsstandard. Forslaget går ut på at eldre oppsøkes med tilbud om gjennomgang av egen bolig, før eldre blir pleietrengende. Dette skal klargjøre hva som skal til for at boligen skal bli egnet for eldre, å få den tilpasset en livsløpsstandard. Dette blir nevnt som et mulig kommunalt ansvar. Ved en slik gjennomgang bør også opplyses om mulige tilskuddsordninger for utbedringer. Felles telefon for kommunale tjenester Flere kommunale omsorgsbedrifter Kommunale tilbud knyttet til fysisk aktivitet/trim. Ønske om flere omsorgsboliger for å møte eldrebølgen 33 11. Opplæring i bruk av dataverktøy/pc. Ikke alle eldre som har egen pc, eller tilgang til pc. Samtidig forventes det at man har slik tilgang for å gjøre bruk av en rekke offentlige tjenester. Dagtilbud i kommunen bør inneholde muligheter for trim, aktiviteter som håndarbeid, avislesing og muligheter til å spise måltider sammen Sykehjemmene bør ha et utvalg bestående av de pårørende slik at de kan tas med i det som omhandler sykehjemmet, kan også være en ressurs for sykehjemmet Kartlegge de eldre sitt behov og interesser for å få en forståelse av hva den enkelte tenker og ønsker videre Muligheter for avlastning i hjemmet når ektefelle ikke vil på institusjon Synliggjøring av pasientvenner/besøkstjeneste, kan være viktig for å forebygge ensomhet Forberedende kurs til pensjonisttilværelsen Et hovedmål med dette forprosjektet er å bidra til å utvikle tiltak eller prøve ut nye løsninger som kan fremme mestring blant eldre. I intervjuene spurte vi de eldre om hvorvidt et eget forberedende kurs til pensjonisttilværelsen/alderdommen kunne være et relevant tiltak. I så fall; ønsket de eldre å delta på et slikt kurs, hva skulle det inneholde og når i livsløpet burde de eldre få tilbud om et slikt kurs? Generelt kan et slikt tilbud lette overgangen fra yrkesaktiv karriere og til pensjonisttilværelsen. Utfordringen for de eldre er at man ikke alltid vet hva som venter når man blir pensjonist: ‘Jeg har jo ingen erfaring i å være eldre, et kurs kan være lurt. Hva er det vi kan forvente oss i alderdommen? Et kurs kan lette overgangen.’ Flere mente det var en god ide med et forberedende kurs til alderdommen. Blant informantene fra Sortland var det flere som nylig hadde deltatt i et lignende kurs og hadde positive erfaringer med dette. En av informantene hadde selv vært foreleser på et slikt tilbud. Når det gjelder selve innholdet i et slikt tilbud mente de eldre at de burde dreie seg om tiltak eller aktiviteter rettet inn mot å motivere og forberede eldre til en ny fase i livet. Nedenfor har vi oppsummert de viktigste innspillene til hva et slikt kurs i følge de eldre burde inneholde. Disse forslagene var mer eller mindre konkrete innspill eller tema til hva som bør inngå: Overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse, hva venter deg, hvordan kan du forberede deg? Betydningen av å ta vare på egen helse (mosjon og kosthold) Når to blir en! Hvordan får du det når du sitter igjen alene, hva må du ta tak i, hva har kommunen å tilby? Hvordan kan man forebygge ensomhet? Informasjon om kommunale tjenester og hjelpemidler. De fleste er ikke klar over hvilke hjelpemidler som er mulig å ta i bruk før det er for seint. Slik kunnskap kan utsette tidspunktet for når eldre blir pleietrengende. Muligheter for – og krav til - tilpassinger av egen bolig Juridisk bistand (arv, testamentoppsett, håndtering av dødsbo). Digital hverdag, om bruk av dataverktøy 34 Holdningen er at et slikt kurs bør tilbys tidlig, og gjerne før man går ut av yrkeslivet eller på det tidspunktet man blir pensjonist. 35 8.3 Vedlegg 3: Prosjekter på området forebyggende hjemmebesøk Hva Frivillig hjemmebesøk for faglig vurdering av hjelpebehov Hvem Stavanger kommune eldre fylt 80 år Helsefremmende og Forebyggende hjemmebesøk. Utvikle og kvalitetssikre samtaleguide for oppsøkende forebyggende hjemmebesøk Masteroppgave forebyggende hjemmebesøk Trondheim kommune, Infosenteret for seniorer i Trondheim hjemmeboende eldre i aldersgruppen 80 år Masteroppgave førstegangs helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk. Buskerud Primærforebyggende hjemmebesøk og sekundærforebyggen de hjemmebesøk Bodø, Vestvågøy, Vågan, hjemmetjeneste i samarbeid med fastleger Tromsø ressurssterke seniorer Hensikt Den eldre skal få råd og veiledning, få informasjon om forebyggende tilbud og betydningen av å være i god fysisk form. Daglige aktiviteter, trivsel, selvbestemmelse, sosialt nettverk, bolig, økonomi funksjonsnivå og helse Støtter den eldre til mestring gjennom ressursfokus ivaretar folkehelseperspektiv et Oppfølging I hht vurdert hjelpebehov forebyggende hjemmebesøk kan ha betydning for å fremme helsen hos seniorer helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk for å få en plass å henvende seg dersom noe uventet skulle oppstå Kartlegge risikogrupper Ingen Systematisere informasjon om 80 åringer i kommunen Få hjelp dersom noe skulle oppstå Samarbeidsarena mellom hjemmetjenesten e, sykehus og fastlegene, for å utvikle verktøy og metoder som kan rette seg mot definerte risikogrupper eller personer som allerede har utviklet sykdom 36 Forebyggende helsesamtale utvikle en ny metode for forebyggende hjemmebesøk Forebyggende og helsefremmende arbeid Friskere liv med forebygging. Utarbeide et felles kartleggingsverktøy /samtaleguide for hjemmebesøk Helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk Utviklingssenter for hjemmetjenester Oppland Gjøvik, Hamar og Skjåk Utvikle modell for samarbeid med hjemmetjenesten og fastlegene om forebyggende tiltak rettet mot sårbare grupper. Ålesund kommune Ålesundmodellen, fremgangsmåte utviklet i Ålesund. Helse og treningsfokus? Utviklingssenter for sykehjem Etablere grupper i og hjemmetjenesten i balanse/ Grimstad m fl fallforebygging, «Bra mat», Kols og kurs «Friskere liv» Undervisningshjemmetjenest en Bergen, Senter for omsorgsforskning Vest. 80 år Utvikle/ videreutvikle lavterskeltilbud til eldre. Helsefokus Gjennomføre trening i etablerte grupper Samle bruker og utøvererfaringer, nasjonal kartlegging Forberedelse til ny fase i livet 37 8.4 Vedlegg 4: Program for workshop 2, Forberedelse til ny fase i livet Program for avsluttende workshop i prosjektet Forberedelse til ny fase i livet Utvikling av proaktive tiltak som kan øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre Sted: Forskningsparken i Tromsø ‘Linken’, møterom ‘Tromsdalstinden’ Tid: Onsdag 9. september, kl. 1015 – 1530 1015: Velkommen og presentasjon av deltakerne (v/ Geir Bye og Wenche Poppe) Formålet med samlingen Formålet er å diskutere mulige tiltak for å fremme mestring blant eldre og bli enige om veien videre. Presentasjon av prosjektet Forberedelse til ny fase i livet Hva ønsket vi å oppnå med prosjektet? Presentasjon av funn fra intervju med spreke eldre i tre kommuner. 1045: Kurs og tiltak som fremmer mestring blant eldre Hvilke tilbud har vi i dag og hvilke utfordringer ser vi? Hvordan tenker man i dag når man utformer slike kurs, hva er det behov for? Hvordan skal man lage en «pensjonistskole» som møter hele mennesket? - Jon Henrik Wien og Janne-Monica A. Kaarigstad, Viken senter for psykiatri og sjelesorg 1115: Erfaringer med frivillig arbeid – utfordringer og muligheter Hvordan organiseres frivillig arbeid i dag? Hva er erfaringene? Hvilke utfordringer og muligheter finnes? - Bernt Lamøy, Bardu Frivilligsentral Heidi Lydersen og Tove Forsdal, Frivilligsentralen - Tromsø Røde Kors 1215 – 1300: Lunsj 38 1300: Introduksjon til workshop/gruppearbeid Del 1: Hvordan kan man utvikle en «pensjonistskole» som dekker behovet til hele mennesket? - Hva finnes og hva trengs å utvikles? Hvem kan gjøre det? Hvordan kan man gå frem og hvem bør involveres for å få utviklet et treffende tiltak? Del 2: Hvordan kan man gjennom engasjement i frivillig arbeid dekke de eldres behov for sosial kontakt, mening og innhold i livet? - Hva er behovet, hva finnes av tilbud og hva mangler? Hvem må bidra for å finne løsninger der det mangler noe? Hva kan gjøres? 1415: Pause/benstrekk 1430: Presentasjon av gruppearbeid 1515: Avslutning, veien videre 39 Helsebasert verdiskaping til beste for pasienter og samfunnet www.innomed.no 40
© Copyright 2024