1. No category

Forprosjekt
Forberedelse til ny fase i livet
Kartlegging for å utvikle proaktive tiltak som kan øke
selvhjulpenhet og mestring blant eldre
28. september 2015
……………………………………………….
1
………………………………………………
Prosjekttittel: Forberedelse til ny fase i livet – Kartlegging for å utvikle proaktive tiltak som kan
øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre
Behovsområde: Organisering, tjenester og velferdsteknologi
Prosjekteier i HS: Bardu kommune, Sortland kommune, Alta kommune
Prosjektansvarlig i HS: Norut v/Geir Bye
Prosjektleder i InnoMed: Wenche Poppe
Prosjektansvarlig i InnoMed: Wenche Poppe
Utarbeidet av: Geir Bye og Wenche Poppe
Velg dato: 28. september 2015
………………………………………………
2
Innholdsfortegnelse
1
Sammendrag ................................................................................................................. 4
2
Bakgrunn for prosjektet .................................................................................................. 4
3
Målsetting med prosjektet .............................................................................................. 5
4
Organiseringen av prosjektet ......................................................................................... 6
5
Resultater ...................................................................................................................... 6
5.1
Forankring .............................................................................................................. 6
5.2
Behovskartlegging .................................................................................................. 7
5.2.1
Utarbeidelse av samtaleguide og samtaletema ................................................ 7
5.2.2
Utvelgelse av informanter og gjennomføring av intervjurunde .......................... 8
5.2.3
Hva avdekket intervjuene? ............................................................................... 9
5.3
Behov for nye tjenester og hva finnes allerede...................................................... 12
5.4
Finne aktører for videreføring ................................................................................ 13
5.5
Hva kan være nye løsninger? ............................................................................... 13
5.5.1
Gjennomføring av workshop .......................................................................... 13
5.5.2
Forslag til tiltak ............................................................................................... 13
5.6
Markedet............................................................................................................... 14
5.7
Bistand i etablering av hovedprosjekt .................................................................... 14
6
Konklusjon ................................................................................................................... 16
7
Referanseliste .............................................................................................................. 17
8
Vedlegg ....................................................................................................................... 18
8.1
Forslag til veileder for gjennomføring av møte med eldre i «Forberedelse til ny fase
i livet» 18
8.2
Vedlegg 2: Oppsummering fra intervju med de eldre ............................................ 20
8.3
Vedlegg 3: Prosjekter på området forebyggende hjemmebesøk ........................... 36
8.4
Vedlegg 4: Program for workshop 2, Forberedelse til ny fase i livet ...................... 38
3
1 Sammendrag
Prosjektet hadde som mål å utvikle og prøve ut en metodikk for å gjennomføre en
systematisk «forebyggende» kartlegging som skulle resultere i proaktive tiltak som kan øke
selvhjulpenhet og mestring blant eldre. Det var også en forventning til prosjektet at man ville
avdekke behov som kunne lede til nye tilbud eller tiltak som understøtter det gode målet om
å øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre.
Det er utarbeidet en samtaleguide og den er benyttet ved gjennomføring av samtaler med 15
spreke eldre fordelt på kommunene Alta, Bardu og Sortland. De eldre som ble intervjuet har
gitt innspill til nye tjenester og tiltak som kan støtte deres prosess med å gå inn i en god og
aktiv alderdom der de deltar i samfunnet og er selvhjulpne så lenge det lar seg gjøre.
Erfaringene fra samtalene er bearbeidet og presentert for interessenter i offentlig og privat
omsorgstjeneste, frivillig sektor, de eldres interesseorganisasjoner og tilbyder av kurs. Det er
også skissert forslag til tiltak som kan bearbeides videre i de enkelte kommuner og det er
presentert noen forslag til videre arbeid med resultatene som er fremkommet.
2 Bakgrunn for prosjektet
Bakgrunnen for forprosjektet er behovet for nytenkning og nye løsninger innen helse- og
omsorgssektoren for å møte en voksende eldrebølge. Mens det i 2009 var vel 0,6 millioner
eldre over 67 år i Norge er dette tallet beregnet å være mer enn doblet i 2060. I 1970 var det
to personer over 66 år for hver tiende person i den yrkesaktive delen av befolkningen (20 - 66
år), som tilsvarer et forholdstall likt 2/10. På vel 40 år har dette forholdet vært nærmest
konstant, slik at tilsvarende tall i 2012 var 2,2/10. Framskrivningen av den demografiske
utviklingen viser at dette forholdstallet i 2060 vil være 4/10. Dette innebærer at hver femte
innbygger i Norge vil i 2060 være 70 år eller eldre1.
Med bakgrunn i en slik demografisk utvikling er det grunn til å forvente en betydelig økning i
antall pleietrengende eldre. Norske myndigheter vil i denne sammenheng gjerne at
kommunene styrker det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet for å styrke eldre
og å bidra til at de er selvhjulpne. Samtidig ønsker myndighetene å redusere kostnadene ved
eldrebølgen ved å lette presset på helse- og velferdstjenester. Et svar på denne utfordringen
er å bidra til nye løsninger og tiltak, samt tenke ut nye måter å jobbe på, som bidrar til at eldre
er selvhjulpne og opplever mestring lenger i livsløpet.
I dag kommer gjerne pleie- og omsorgssektoren, pårørende og frivillige organisasjoner for
sent inn med aktiviteter og tilbud som kunne gitt mer mestring og et bedre liv hjemme. Dette
betyr at brukeren kommer i kontakt ned pleie- og omsorgssektoren først når det er oppstått et
behov for hjelp. Dette prosjektet stiller spørsmålet om hvorvidt det er mulig å øke mestring, gi
et lengre og bedre liv hjemme og samtidig utsette tidspunktet for når eldre er pleietrengende
gjennom å utvikle proaktive tiltak. Dette vil sannsynligvis innebære nye samarbeidsformer
mellom
pleieog
omsorgssektoren,
brukere,
pårørende,
leverandører,
interesseorganisasjoner og frivillige samtidig som det kan innebære utvikling av nye typer
tjenester, tilbud, aktiviteter og bruk av ny teknologi.
1
Framskrivning SSB
4
3 Målsetting med prosjektet
Forprosjektet «Forberedelse til ny fase i livet» har som overordnet målsetting å utvikle et
eller flere tiltak som kan øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre.
Tiltakene skal komme frem etter et arbeid med å kartlegge og stimulere målgruppen som er
fremtidige brukere i sektoren - de spreke eldre - som enda ikke bruker hjelpeapparatet og
som enda er i stand til å tilpasse seg nye samarbeidsformer, rutiner og løsninger.
Forprosjektet har en tilnærming der målet er å få til et proaktivt møte med spreke eldre – altså
før de kommer inn under pleie- og omsorgstjenester.
Som en forberedelse til dette forprosjektet ble det utarbeidet en oversikt over hva som tidligere
er gjort og pågående aktiviteter og prosjekter innen feltet forebyggende hjemmebesøk2.
Denne oversikten tydeliggjør det proaktive elementet i forprosjektet i forhold til øvrige
prosjekter.
Prosjektet Forberedelse til ny fase i livet skal:
•
Møte de eldre før de blir hjelpetrengende (spreke eldre +-75 år) og utvikle en
systematikk for med jevne mellomrom å innhente informasjon om nye brukeres
behov og framtidstanker. For å nå denne målsettingen er det nødvendig å utvikle
en metode som kan avdekke behov og utvikle tiltak med forebyggende effekt.
Første trinn i en slik metode har vært å utvikle, samt prøve ut, en samtaleguide
for møte med eldre. Formålet med selve samtalen er ikke å dokumentere eller
kartlegge utvalgte faktorer, men å sette i gang en refleksjon over egen situasjon,
fremme bevissthet rundt egne valg, muligheter og egne ressurser blant eldre.
•
Gi råd og motivere de eldre til å ta i bruk nye tjenester, teknologier og utføre
aktiviteter som hever livskvaliteten, følelsen av mestring og bruk av egne
ressurser og som virker forebyggende og forberedende mht. behov som vil kunne
dukke opp senere i livet. Prosjektet skal forslå en systematikk i veien fra kartlagte
behov til rådgivning og veiledning.
•
Invitere til samarbeid med frivillighetssentraler, frivillige organisasjoner, offentlige
– og private tjenesteleverandører av teknologi og tjenester for å hjelpe de eldre til
å bli bedre forberedt på en tilværelse der de ikke har samme mulighet til å klare
seg på egenhånd. Prosjektet skal også beskrive samarbeidsformer eller arenaer
som kan etableres for å sikre et godt samspill mellom de forskjellige aktører som
kan bidra for å øke trivsel og selvhjulpenhet hos de eldre i denne gruppen.
Prosjektet har ambisjon om at fremgangsmåten som er beskrevet over skal kunne gjentas
med jevne mellomrom slik at kommuner får et verktøy til å handle proaktiv og være
motiverende overfor de innbyggere som kan ha nytte av dette.
Prosjektet tok utgangspunkt i en informantgruppe definert som spreke eldre i alderen rundt 75
år. De som er spreke har sannsynligvis større mulighet for å fortsette å være selvhjulpne og
ivareta egen mestring. Denne målgruppen ble tidlig i prosjektet justert etter en diskusjon blant
prosjektdeltakerne. For å øke sannsynligheten for egen mestring bør et slikt prosjekt nå eldre
2
Se vedlegg for oversikt på området forebyggende hjemmebesøk
5
tidligere – fra 68 år, når de nylig har gått ut av arbeidslivet og har reflektert over endringen i
egen livssituasjon.
Diskusjonen ledet fram til at kriteriene for valg av informanter bør være:
-
Eldre som ennå ikke mottar noen form for bistand.
Eldre som nettopp er pensjonert (innen et års tid etter yrkeslivet er avsluttet).
4 Organiseringen av prosjektet
Prosjektet har vært et samarbeid mellom kommunene Alta, Bardu og Sortland,
forskningsinstituttet Norut (prosjektansvarlig) og InnoMed (prosjektleder). Representanter fra
deltagerkommunene er henholdsvis ansatte og enhetsledere for hjemmetjenesten (Sortland
kommune) helse og omsorg (Alta kommune) og helse, omsorg og barnevern (Bardu
kommune).
KS Nord-Norge og Senter for omsorgsforskning Nord har visst interesse for prosjektet og har
vært invitert på workshops i prosjektet. Senter for omsorgsforskning Nord deltok også på den
første workshopen.
Prosjektet er lagt opp og gjennomført gjennom følgende hovedaktiviteter:





Erfaringsutveksling mellom deltakende kommuner (hva vet kommunene i dag om de
eldre i kommunen og fremtidige behov) (Workshop 1 – juni 2014)
Bearbeiding av informasjon, utforming av veileder for gjennomføring av samtaler med
eldre (høsten 2014)
Utprøving av veileder gjennom samtaler med spreke eldre i tre kommuner (vinteren
og våren 2015)
Sammenfatning og presentasjon av funn (vår 2015)
Presentasjon og diskusjon omkring funn og ideutvikling (Workshop 2 - høst 2015)
5 Resultater
5.1
Forankring
Prosjektet har vært sterkt forankret i helse- og omsorgssektoren i hver av de tre kommunene,
både gjennom prosjektutformingen og selve gjennomføringen av prosjektet.
Gjennom presentasjon og erfaringsutveksling mellom kommunene på den første workshopen
i juni 2014 ble prosjektet ytterligere forankret i kommunene. Kommunene fikk gjennom egne
situasjonsbeskrivelser samkjørt og avstemt prosjektets målsettinger med egne behov. Dette
omfatter blant annet en nærmere presisering av hvem relevante målgrupper var, hvilke
grupper av eldre det var viktig å nå gjennom prosjektet samt hva som var relevante
utfordringer for den enkelte kommune. Videre ble prosjektet forankret ved at den enkelte
kommune planla hvordan prosjektet best mulig kunne gjennomføres i egen kommune og
hvordan prosjektet kunne samkjøres med andre aktiviteter i kommunen.
De tre kommunene beskrives slik:
6
Bardu kommune
 Kommunen har 4000 innbyggere.
 Har relativt god økonomi, men utfordres på det nå.
 Stor vektlegging av friluftsliv og fysisk aktivitet blant innbyggerne.
 Kommunen kjennetegnes ved å ha spreke aktive eldre, samt mange lag og foreninger.
 Bardu har hatt en økning i antall eldre (67+) frem mot 2015, utviklingen vil så flate ut.
Alta kommune
 Kommunen har ca 20 000 innbyggere, og har en økende befolkning.
 Alta har en ung befolkning, men med økende antall eldre. Kommunen vil få en dobling
av antall demente fra 2012 og fram til 2030.
 Samhandlingsreformen har gitt økt behov for institusjonsplasser og flere tungt
pleietrengende brukere.
 Økonomi er en stor utfordring. Yngre ressurskrevende brukere får mye ressurser i
forhold til de eldre.
 Behovet for hjemmetjeneste og hjemmesykepleie gjør at kommunen trenger en
økning på 22 årsverk i hjemmesykepleie dersom dagens tilbud skal opprettholdes.
 Det er ikke tilbud om hjemmesykepleie langt utenfor sentrum i helgene.
Sortland kommune
 Sortland er regionsenter i Vesterålen, med ca 10 000 innbyggere.
 Kommunen har hatt en stabil befolkningsvekst siste 25 år.
 Kommunen er den største arbeidsgiveren med 750 årsverk, innen helse og
omsorgssektoren er det 17 årsverk.
 Kommunen har hatt en nedgang i antall eldre frem til 2014, men fra 2015 vil tallet
begynne å stige. Antall eldre over 80 vil dobles frem mot 2030.
 Kommunen har få institusjonsplasser i forhold til befolkningsgrunnlaget, totalt 97
plasser.
 I kommunen er det en trend med store leilighetsbygg i sentrum, noe som samler de
eldre. Dette har styrket sentrum og bidratt til kortere kjøretid for helse- og omsorg ut til
brukere.
 Kommunen har aktive pensjonistforeninger, frivillighetssentral, kafeer, treff og flere
arenaer der eldre møtes.
5.2
Behovskartlegging
Fasen med behovskartlegging var tredelt med følgende aktiviteter:
5.2.1
Utarbeidelsen av samtaleguide
Utprøving av veilederen gjennom utvelgelse av informanter og gjennomføring av
santaler med de eldre
Oppsummering av sentrale funn fra møter med eldre
Utarbeidelse av samtaleguide og samtaletema
Et av formålene med forprosjektet var å utvikle en samtaleguide/veileder for møter med eldre
i målgruppen. Veilederen skulle være egnet til å avdekke behov både av fysisk og sosial
karakter blant selvhjulpne hjemmeboende eldre i målgruppen eldre mellom 68 – 75 år.
7
Veilederen skulle prøves ut i dette prosjektet slik at det gjennom senere revisjoner kan få en
kvalitet som gjør at det kan brukes til jevnlige møter med nye eldre i kommunene.
Samtaleguiden er utviklet på bakgrunn av etablert kunnskap og innsamlet erfaring med
forebyggende hjemmebesøk blant eldre. Det finnes i dag en betydelig kunnskapsbase fra
forebyggende hjemmebesøk til eldre i Norge, blant annet gjennom landsomfattende
kommuneundersøkelser og kartlegginger foretatt av Senter for omsorgsforskning Vest 3.
Videre har en rekke kommuner utviklet og tatt i bruk slike verktøy4. Erfaringene fra disse
kommunene, samt de nasjonale kartleggingene har i dette prosjektet virket som inspirasjon
og tilført metodiske innfallsvinkler som har vært verdifulle.
Utviklingen av en samtaleguide startet allerede på første workshop gjennom innspill på hva
som i dag fantes og ble anvendt av kartleggingsverktøy i de tre deltakende kommunene.
Videre bidro situasjonsbeskrivelsen i den enkelte kommunen til å sette prosjektet på sporet
av hvilke tema en slik guide burde inneholde.
Høsten 2014 ble det utviklet en tema-basert samtaleguide. Denne har de deltakende
kommunene kommentert i to runder. Samtaleguiden er tema- basert med tanke på at
samtalene ble gjennomført som semi-strukturerte intervju. Formålet med samtaleguiden var å
få de eldre til å reflektere over sin egen situasjon, se sine egne muligheter og ressurser, tenke
gjennom egen livssituasjon og hvordan det er å være eldre.
Se for øvrig vedlegg for en fullstendig oversikt over samtaletema og metodiske betraktninger
knyttet til bruk av samtaleguide.
5.2.2 Utvelgelse av informanter og gjennomføring av intervjurunde
Hver deltakende kommune hadde som målsetting å rekruttere mellom 5-8 personer i
målgruppen. Rekruttering av deltakere ble gjort gjennom nettverket til helse- og
omsorgstjenesten/ hjemmetjenesten i den aktuelle kommunen ved at den prosjektansvarlige
i hver kommune henvendte seg til eldre og spurte om de kunne tenke seg å delta. Dette var
eldre som hovedsakelig var innenfor målgruppen 68-75 år5. Samlet har det i løpet av vinteren
og våren 2015 vært gjennomført intervju med 15 eldre i kommunene Alta (6), Bardu (4) og
Sortland (5) der en slik samtaleguide har vært brukt.
Selve gjennomføringen av intervjuene ble primært gjort ved at de eldre oppsøkte kommunen
til avtalt tid. Totalt tre intervju ble gjennomført ved hjemmebesøk. Intervjuenes lengde var fra
1 – 1,5 timer.
Under selve samtalen med eldre deltok en forsker, som var ansvarlig for å lede og
gjennomføre intervjuet, og en ansatt fra helse- og omsorgssektoren. I en av kommunene,
Alta, ble intervjuene gjennomført av en sykepleiekonsulent tilknyttet helse- og
omsorgsektoren.
3
For referanser, se referanseliste.
Se referanselisten for eksempler på samtaleguider for helsefremmende og forebyggende
hjemmebesøk.
5 Tre av informantene var over 75 år (to var 78 år og en var 83 år) og en var 67 år.
4
8
5.2.3 Hva avdekket intervjuene?
Her oppsummerer vi hovedfunn fra intervjuene organisert etter samtaleguiden. Det
anbefales å lese vedlagte notat som oppsummerer samtalene mer detaljert.
5.2.3.1 Opplevelsen av å være eldre
Når informantene blir bedt om å beskrive hva det innebærer å være eldre, er det fire stikkord
som går igjen i intervjuene:
 Frihet
 Trygghet
 Travelhet
 Å være til nytte
Det er først og fremst frihet og trygghet som vektlegges i beskrivelsen av hva det innebærer
å være eldre. Med frihet siktes det til at man har flere valgmuligheter som pensjonist og frihet
til å disponere egen tid og bestemme aktivtetsnivå.
Med trygghet refereres det til egenskaper ved lokalsamfunnene man bor i og de tilbudene som
finnes der, nærhet til famille, ordnet økonomi og god helse. De fleste mente at kommunen
hadde tilrettelagt godt for eldre. Trygghet er også relatert til tillitt til helse- og omsorgsektoren
i egen kommune.
Informantene brukte begrepet ‘travelhet’ for å beskrive det å være eldre. Informantene deltar
i utstrakt grad i foreningsliv og frivillig arbeid.
I tillegg har flere en tilknytting til arbeidslivet ved at de jobber lønnet deltid, dels som en direkte
forlengelse av sitt tidligere yrke, dels som en følge av at de innehar kompetanse og ferdigheter
som de har opparbeidet seg gjennom yrkeslivet – og som nå er etterspurt av andre.
Å være travel, eller opptatt, sees i sammenheng med å kunne være til nytte, samt skape
mening med tilværelsen som eldre. Det å fortsatt kunne yte eller oppleve at andre har nytte
av det arbeidet man utfører er viktig for selvfølelsen til de eldre.
5.2.3.2 Forventninger til alderdommen
På spørsmålet om hva en god alderdom er og hvilke forventninger man har kan svarene
oppsummeres i følgende punkter:
- Å bevare helsen, og holde seg frisk
- At barn og barnebarn har det bra
- Å fortsatt være to
- Å klare seg hjemme i egen bolig så lenge som mulig
- Å holde seg i aktivitet og oppleve trygghet
- Å være uavhengig
- Å ha en god økonomi
5.2.3.3 Veier til en god alderdom
En god alderdom slik det er oppsummert innebærer at man foretar valg og handlinger som
gjør at man forholder seg aktivt til sin egen alderdom. Dette er valg/handlinger knyttet til å
forberede seg på tiden som kommer. Disse valgene, eller handlingene omfatter ifølge de eldre
blant annet:


Å ta ansvar for egen helse
Å treffe valg som gjør det mulig å bo hjemme i egen bolig lengst mulig
9
o



Når det gjelder tilpassing av egen bolig var det flere som foreslo et tilbud eller
tjeneste der man kunne fått en vurdering av egen bolig i forhold til hvilke
tilpassinger som er mulige og hva dette ville koste.
Å oppsøke felleskap
o Det er viktig, mener de eldre, å oppsøke nye nettverk eller arenaer. Å inngå i
slike nettverk kan ha stor betydning for egen helse og livskvalitet. Disse
fellesskapene må synliggjøres og folk må hjelpes til å ta de i bruk. En utfordring
er at felleskap eller nettverk man tidligere var en del av forvitrer eller minker når
man blir eldre. Resultatet kan være at flere opplever ensomhet.
Overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse
o Det er viktig for de eldre å mestre denne overgangen og overgangen innebærer
en mental prosess for den enkelte.
Deltakelse i nettverk og frivillig arbeid
o Deltakelse i nettverk og frivillig arbeid har stor betydning for trivsel hos eldre og
informantene understreker betydningen av å delta i frivillig arbeid. Deltakelsen
innebærer at de gjør en samfunnsinnsats samtidig som det har en egenverdi.
Deltakelsen i slikt arbeid bidrar også til å gjøre eldre mer synlige i
lokalsamfunnet. Økt kunnskap om behov og betydning av frivillig arbeid bidra
til økt rekruttering.
5.2.3.4 Teknologi
De eldre ble spurt om deres forhold til teknologi. Med dette mener vi hvilke teknologier de
benytter daglig. Vi har også forsøkt å få fram motivasjon til å ta i bruk nye teknologiske
løsninger, og hva som er barrierene for å få dette til. Med begrepet teknologi(er) forstår vi
både ‘forbruksteknologi’ og ‘velferdsteknologi’. Eksempler på forbruksteknologi er mobil,
nettbrett, PC ol. Med velferdsteknologi forstår vi innretninger som bidrar til å bevare mestring
og selvhjulpenhet i egen bolig (trygghetsalarmer, rullatorer, heis, døråpnere etc.).
Generelt er eldre det man vil kunne beskrive som normale brukere av teknologi. De mest
brukte teknologiene er mobil og nettbrett, noe som brukes daglig. Flere benytter skype og
sosiale media for å holde kontakt med familie/barnebarn og venner, og nettbank er utbredt.
Vårt inntrykk er at de ikke er særlig opptatt av temaet og vil heller bruke tiden til andre ting.
Når det gjelder velferdsteknologi eller andre hjelpemidler er det få som per i dag har tatt dette
i bruk. Holdningen til velferdsteknologi og bruk av teknologiske hjelpemidler er positiv. Eldre
er motivert for å ta i bruk ny teknologi og ser få vansker med å ta dette i bruk dersom dette
kan bidra til økt trygghet, at man bor lenger hjemme i egen bolig og er selvhjulpen.
Det ble hevdet at det er et generasjonsskifte på gang, hvor ‘dagens eldre’ vil være mer åpen
for å ta imot teknologiske hjelpemidler enn tidligere generasjoner. Det er også en oppfatning
at man vil få tilgang til slike hjelpemidler den dagen man trenger dem.
I samtalene med de eldre kom det fram forslag til teknologi, eller eksempler på teknologi som
de selv vurderte i egen bolig. Dette var:
 GPS-sporing av demente
 Installering av trappeheis
 Teknologi som kan fordele medisin-doser på en trygg måte
10

Bruk av styringssystemer som kan overvåke boligen (alarm, fallsensor)
5.2.3.5 Tilbakemelding om kommunale tilbud
Gjennom intervjuene hadde vi muligheten til å finne ut hvilken kjennskap eldre har til aktuelle
kommunale tilbud og tjenester rettet mot eldre, samt bruken av disse. Siden en representant
fra kommunen deltok var intervjuene også en anledning for kommunen til å formidle slik
informasjon. Vi spurte også informantene hvorvidt de hadde forslag til forbedringer i
eksisterende tjenester, eller forslag til nye tjenester rettet mot eldre i kommunen.
Under presenteres forslag til forbedringer eller nye typer tiltak og tjenester. Felles for de alle
er at dette er tjenester/tiltak de eldre mener kommunen er ansvarlig for.
 Tilbud om gjennomgang av egen bolig med tanke på tilpassinger til livsløpsstandard.
 Felles telefon for kommunale tjenester
 Flere kommunale omsorgsbedrifter
 Kommunale tilbud knyttet til fysisk aktivitet/trim.
 Ønske om flere omsorgsboliger for å møte eldrebølgen
 Opplæring i bruk av dataverktøy/pc og evt. tilgang til PC
 Dagtilbud i kommunen bør inneholde muligheter for trim, aktiviteter som håndarbeid,
avislesing og muligheter til å spise måltider sammen
 Kartlegge de eldre sitt behov og interesser for å få en forståelse av hva den enkelte
tenker og ønsker videre
 Muligheter for avlastning i hjemmet når ektefelle ikke vil på institusjon
 Synliggjøring av pasientvenner/besøkstjeneste, kan være viktig for å forebygge
ensomhet
5.2.3.6 Forberedende kurs til pensjonisttilværelsen
Et hovedmål med dette forprosjektet er å bidra til å utvikle tiltak eller prøve ut nye løsninger
som kan fremme mestring blant eldre. I intervjuene spurte vi de eldre om hvorvidt et eget
forberedende kurs til pensjonisttilværelsen/alderdommen kunne være et relevant tiltak. I så
fall; ønsket de eldre å delta på et slikt kurs, hva skulle det inneholde og når i livsløpet burde
de eldre få tilbud om et slikt kurs?
Generelt kan et slikt tilbud lette overgangen fra yrkesaktiv karriere og til pensjonisttilværelsen.
Utfordringen for de eldre er at man ikke alltid vet hva som venter når man blir pensjonist.
Nedenfor har vi oppsummert de viktigste innspillene til hva et slikt kurs burde inneholde:








Overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse, hva venter deg, hvordan kan du
forberede deg?
Betydningen av å ta vare på egen helse (mosjon og kosthold)
Når to blir en! Hvordan får du det når du sitter igjen alene, hva må du ta tak i, hva har
kommunen å tilby?
Hvordan kan man forebygge ensomhet?
Informasjon om kommunale tjenester og hjelpemidler.
Muligheter for tilpassinger av egen bolig
Juridisk bistand (arv, testamentoppsett, håndtering av dødsbo).
Digital hverdag, om bruk av dataverktøy
11
Holdningen er at et slikt kurs bør tilbys tidlig, og gjerne før man går ut av yrkeslivet eller på
det tidspunktet man blir pensjonist.
5.2.3.7 Evaluering av samtaleveilederen
En viktig metodisk innsikt fra prosjektet er betydningen av deltakelsen fra ansatte i helse- og
omsorgssektoren i selve intervjusituasjonen. Denne deltakelsen har i prosjektet hatt stor
betydning for at selve intervjuene ble vellykket. Denne deltakelsen bidro til trygghet ved at
informanten kjente til vedkommende. Ansatte fra helse- og omsorgssektoren har også
kompetanse og innsikt i sammenhengen mellom helsefremmende og forebyggende arbeid og
de eldres situasjon i egen kommune. Deltakelsen fra kommunen ga også en mulighet til å
formidle informasjon om kommunale tilbud til de eldre. Dette var gjensidig. Informantene
hadde muligheten til å gi tilbakemeldinger og innspill på kommunale tjenestetilbud, de delte
villig sine erfaringer og ga en unik innsikt i hvordan det er å være eldre i sin kommune. Ansatte
i helse- og omsorgsektoren fikk dermed også tilgang til kunnskap om eldre i kommunen som
de ikke hadde tidligere.
5.3
Behov for nye tjenester og hva finnes allerede
Funn fra intervjuene peker mot to behovsområder:


Behov for rådgivning, kurs og opplæring som kan fremme mestring blant eldre og
lette overgangen til en ny fase i livet.
Informasjon om, engasjement i og utvikling av frivillig arbeid for å dekke de eldres
behov for sosial kontakt, mening og innhold i livet.
En foreløpig web-basert kartlegging tyder på at det er få helhetlige kurstilbud mht
forberedelser til en ny fase i livet som kan fremme mestring blant eldre og lette overgangen til
en ny fase. Det finnes mange enkeltstående og avgrensede tilbud, som for eksempel datakurs
for seniorer6, kurs for eldre sjåfører7 eller kurs i mobilbruk for eldre8. Disse tilbudene er nyttige
i seg selv, men tilbudet av kurs eller undervisningsopplegg som tar for seg flere ulike sider ved
å møte alderdommen og som ser på ‘helheten’ synes å være mangelfullt.
Når det gjelder frivillig arbeid er tilbudet bredt og varierer fra kommune til kommune. Det kan
strekke seg fra engasjement i politikk og samfunnsliv til idrett og omsorg/praktisk hjelp. Flere
kommuner har etablert eller er i ferd med å etablere frivilligsentraler.
Det som mangler er informasjon om hvilke tilbud som finnes, utadrettet informasjonsarbeid og
rekruttering til deltagelse. Det mangler også tilbud og informasjon om tilbud som appellerer
direkte til spesielle grupper for eksempel enslige menn.
Det mangler i de fleste kommuner en proaktiv holdning til nye pensjonister. Overgangen til
pensjonisttilværelsen utnyttes ikke for å nå de eldre og stimulere til proaktivt engasjement.
6
http://www.kursagenten.no/kurs/Datakurs-for-seniorer
7
http://www.dinside.no/912081/nytt-kurs-for-eldre-sjaaforer
8
http://eid.frivilligsentral.no/?pageslug=mobilkurs-for-eldre-2169
12
5.4
Finne aktører for videreføring
Det videre arbeidet med å bearbeide resultatene og å foreslå mulige løsninger måtte involvere
aktuelle parter som kan ta del i nye tiltak og utvikling av nye tjenester.
Aktører som kan ha en rolle for å møte behovene som er beskrevet er:





Tjenesteleverandører omsorg, offentlige og private
Kursholdere og kursutviklere
Frivillige organisasjoner
Tilbydere av rådgivningstjenester, utbyggere hus for eldre
Tilbydere av rådgivningstjenester, ny teknologi
I de videre diskusjoner i workshop 2, ble det fokusert på behov for kurs og engasjement i
frivillig arbeid. Aktører som representerer rådgivningstjenester bør omtales i informasjon fra
kommunene i forbindelse med overgangen til ny fase i livet.
5.5
Hva kan være nye løsninger?
Bearbeidingen av funnene i kartleggingen ble gjort på workshop 2, i september 2015. Funn
og erfaringer fra kartleggingen blant spreke eldre ble presentert og diskutert. Rapport fra
kartleggingen var sendt til alle deltagere på forhånd.
Naturlige deltakere i en slik diskusjon var organisasjoner som utfører frivillig arbeid,
interesseorganisasjoner for de eldre, FoU-miljø og offentlige og private leverandører av
omsorgstjenester. Totalt var det 17 deltakere på workshopen. Disse fordelte seg på
henholdsvis frivillig sektor, interesseorganisasjoner for eldre, offentlige og kommunale
tjenestetilbydere av helse- og omsorgstjenester, private tilbydere av kurs, helse- og
omsorgstjenester og FoU-miljø.
5.5.1 Gjennomføring av workshop
Målet med workshopen var å samle aktører og institusjoner som er engasjert i de eldres
hverdag og som har lyst til å diskutere mulige tiltak rettet inn mot å øke selvhjulpenhet og
mestring blant eldre.
Programmet på workshopen var9:
 Presentasjon av sentrale funn fra kartleggingen av spreke eldre.
 Innlegg med eksempel på kurs for eldre som kan fremme læring og mestring.
 Erfaringer, utfordringer og muligheter knyttet til deltakelse i frivillig arbeid.
 Arbeid i grupper med behov, muligheter og tiltak.
5.5.2 Forslag til tiltak
Nedenfor følger en liste med forslag til tiltak eller aktiviteter som kan bidra til at eldre er
bedre forberedt og vil mestre overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist og etter hvert det å
takle større avhengighet av hjelpemidler og hjelp.


9
Kommunen bør ha et overordnet ansvar for at tilbud til eldre blir koordinert og at de
når alle eldre.
En koordinator, evt koordinerende forum kan koordinere innsats mellom offentlige
tjenester, private leverandører og frivillige.
For fullstendig program, se vedlegg.
13








5.6
Et «velkommen som pensjonist/senior» informasjonsskriv som når alle nye
pensjonister ville sikre at nødvendig informasjon når frem til alle.
Det bør etableres et tilbud om samtale med nye pensjonister, gjerne basert på malen
som er blitt brukt i intervjuene i denne kartleggingen, - hvor det informeres om
relevante tilbud samt kartlegges de eldres ressurser og behov.
Koordinator eller et koordinerende utvalg kan lage en liste over tilbud i forbindelse
med overgangen fra å være yrkesaktiv til å bli pensjonist. Det kan være et
informasjonsskriv som presenterer flere aktiviteter, tilbud og/eller «kurs».
Utvikling eller sammensetting av helhetlige kurs. De fleste kurs som finnes er
praktiske og tekniske men få kurs tar for seg den psykologiske siden ved å gå inn i
en ny fase av livet og mer eksistensielle tema.
Man kan i større grad benytte arrangementer/messer i lokalsamfunnet for å
presentere og profilere lag, foreninger og tilbud om kurs og evt rådgivning mtp bolig
og veleferdsteknologi. Flere kommuner kan samarbeide om dette.
En betydelig utfordring blant eldre er ensomhet, angst og depresjoner. Det må være
en plan for hvordan man skal fange opp de som er i fare for å falle inn i gruppen av
ensomme som ikke deltar i samfunnet.
Gjennom frivillig arbeid overføres det en del taus kunnskap begge veier, både mellom
den frivillige og den som oppsøkes. Dette er en viktig form for kunnskap som dels er
generasjons-spesifikk og som det er nødvendig å ta vare på. Dette kan være
utgangspunkt for eksempelvis tiltak for enslige.
Samarbeid med andre arrangementer i bygda/lokalsamfunnet for å synliggjøre den
frivillige innsatsen bedre.
Markedet
Av nye løsninger som har et kommersielt marked er det tilpassede kurs for eldre og rådgivning
vedr tilpasning og ombygging av hus og det å ta i bruk velferdsteknologi. Dette markedet er
fragmentert og ikke lett og nå for leverandørene. Kommunene kan ta på seg en koordinerende
rolle for å slippe leverandører og tilbydere til. De kan arrangere messer eller invitere
leverandørene inn i fokuserte møter med brukere i kommunen som kan ha behov for bistand.
5.7
Bistand i etablering av hovedprosjekt
På bakgrunn av de erfaringer og funn som er gjort i forprosjektet er det mulig å se for seg
forskjellige typer hovedprosjekter. Her beskrives kort fem forslag til hovedprosjekter eller tiltak:
Systematisk bruk av forberedende samtale med de nye eldre.
Det kan utvikles et forskningsprosjekt som studerer systematisk bruk av forberedende
samtaler med de nye eldre. Dette forprosjektet har generert noe kunnskap om et slikt møte
med eldre i tre kommuner, men denne metoden bør prøves ut i flere kommuner for å få et
bedre kunnskapsgrunnlag. Metoden kan slik sett fungere som et verktøy for en kommune som
ønsker å være i forkant når det gjelder å planlegge – og ikke minst utvikle nye tjenestetilbud
for eldre i sin kommune. Forprosjektet har vist at en slik samtale får de eldre til å reflektere
over egen situasjon, egne ressurser og muligheter – noe som vil sette dem i stand til å gjøre
endringer i eget liv.
Et slikt utvidet prosjekt vil også kunne prøve ut og videreutvikle selve samtaleguiden for et
slikt møte. En viktig erfaring fra dette for prosjektet er betydningen av å fange opp erfaringer
blant de eldre når det gjelder overgangen fra yrkesaktiv karriere til en pensjonistkarriere.
14
Kursutvikling- utvikling av kurs som dekker et helhetlig behov hos de eldre
Forprosjektet har dokumentert et behov for et forberedende kurs for eldre som skal gjøre dem
bedre i stand til å møte pensjonisttilværelsen. I dag finnes det en rekke kurstilbud rettet mot
eldre eller seniorer. Disse tilbudene er relevante i seg selv, men de kjennetegnes av å være
avgrenset og tematisk spisset. Et mulig tiltak kunne være å utvikle et mer helhetlig tilbud
(‘pensjonistskole’) som tok for seg flere sider ved å være eldre, og ikke minst hva det
innebærer å skulle mestre overgangen fra en yrkesaktiv karriere til en pensjonisttilværelse.
Forprosjektet viser at eldre ikke er en homogen ensartet gruppe, selv om de har flere
likhetstrekk. Videre innebærer en høyere levealder at fasen med alderdom strekker seg over
lengre tid. Dette betyr at de eldre bør få tilbud som tar opp flere sider ved å skulle bevare
mestring og være selvhjulpen over tid.
Et kurstilbud kan settes sammen av eksisterende tilbud, eller det kan også utformes et nytt
tilbud basert på tilnærming til ‘prep’-kurs som innebærer at man ønsker å forberede
mennesker på en ny fase i livet, eller snu en uheldig utvikling. Et slikt tiltak kan utformes i
samarbeid med aktuelle kurstilbydere og den enkelte kommunen. Utformingen av et slikt tiltak
bør starte med en kartlegging av hva de eldre opplever de har behov for, samt hva som
eksisterer av slike tilbud i dag. Slik kan man få oversikt over hvilke nye tilbud som er nødvendig
å utvikle.
Informasjonsutvikling og koordinering av innsats for eldre
Forprosjektet viser til at det bør utvikles et standardisert informasjonsopplegg rettet mot eldre
i fasen hvor de avslutter yrkeslivet. Et slikt informasjonsopplegg bør inneholde oversikt over
kommunale tilbud rettet mot eldre. Erfaringene fra forprosjektet viser at det er klare
forventninger blant eldre om at de vil motta de tjenester de har krav på, selv om de i dag ikke
kjenner til innholdet i disse tjenestene. En ‘informasjonspakke for eldre’ kan bestå av en
henvendelse fra egen kommune med tilbud om en samtale eller kurs som kartlegger de eldres
situasjon, og hvor det samtidig er mulig for kommunen å synliggjøre tjenestetilbudet i egen
kommune. Et slikt tilbud gir muligheter for å koordinere innsatsen for eldre i kommunen på en
bedre måte.
Åpning av markedet for rådgivende leverandører av tjenester til eldre
Vi kjenner til at det er mange tjenestetilbydere særskilt rettet mot eldre, eksempler på dette
er helse- og omsorgstjenester i privat regi eller ulike former for opplæring og kursvirksomhet.
Det kan imidlertid vær behov for å styrke og videreutvikle koblingen mellom ulike leverandører
av tilbud og tjenester for eldre på den ene siden og brukerne og deres organisasjoner på den
andre siden. En styrking av denne koblingen kan for eksempel skje gjennom ulike
arrangementer i lokalsamfunnet (eksempelvis messer) der både private tjenesteleverandører
og offentlige tjenesteprodusenter får vist seg fram og synliggjort produktene/tilbudene sine i
møte med interessegrupper for de eldre. Den enkelte kommune kan her både være interessert
i å synliggjøre sine tilbud, men også få informasjon og kjennskap til øvrige leverandører.
Dette kan også være en arena der frivillig arbeid synliggjøres og blir sett i sammenheng med
eldreomsorg i kommunen.
Forskningsprosjekt knyttet til frivillig arbeid i eldreomsorgen
Forprosjektet har vist at deltakelse i frivillig arbeid kan svare på noen utfordringer ved å være
eldre og å møte eldrebølgen. Deltakelse i frivillig arbeid er for de eldre en strategi for å
handtere overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse. De eldre trekker fram at slik
15
deltakelse har egenverdi, er meningsfullt og forebygger ensomhet, samtidig som det er
samfunnsnyttig. Den andre workshopen i prosjektet viste også til nye og kreative måter å
organisere frivillighet særskilt rettet mot eldre.
Den nyutviklede nasjonale strategien for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet10 (2015 –
2020) understreker den økende interessen for – og ønskene om økt bruk av frivillig innsats
innen helse- og omsorgssektoren. En slik visjon krever at man utforsker grensene og
utfordringene ved frivillig arbeid. Et mulig prosjekt vil kunne fokusere på strategier for økt
rekruttering til frivillighet blant eldre, samt nye og kreative former for deltakelse i frivillig arbeid
rett inn mot andre eldre.
6 Konklusjon
Prosjektet ble utviklet sammen med 3 kommuner som ønsket å finne ut hvordan de ved å
være mer proaktive overfor eldre i kommunen kunne øke selvhjulpenhet og mestring og
utsette behovet for hjelp. For å komme i dialog med de eldre ble det utviklet en samtaleguide
som gjennom systematisk bruk kan bli ett av verktøyene for å motivere og stimulere til
forberedelse og proaktive tiltak.
Samtaleguiden ble testet i samtale med utvalgte spreke eldre og den bidro til refleksjon hos
de eldre selv, og den avdekket behov og muligheter kommunen eller andre kan ta fatt i.
Erfaringene som kommer ut av kartleggingen og dialog med interessenter i etterkant av
kartleggingen viser at det er et stort behov for koordinering av og informasjon om tiltak og
tilbud. Det er behov for helhetlige kurs som tar for seg hele bildet i det å bli eldre og det er
behov for stimulering til å søke ut og delta i fellesskapet. Frivillig arbeid er en viktig faktor og
bidrar til mening, tilhørighet, glede og nytte.
Et spørsmål er hvem som skal ta fatt i mulige tiltak som foreslås. Samtalene med de eldre
avdekket at de mente at mye var kommunens ansvar. Med kunnskap om hvilke utfordringer
kommunene står overfor, er det vanskelig å tenke seg at det skal finnes ressurser til et økt
tjenestetilbud til innbyggerne. Konklusjonen må derfor bli at kommunen gjennom å invitere til
samarbeid med frivillige og private aktører og ved å bidra til at innsats blir koordinert og
informasjonen gjøres tilgjengelig, kan oppnå et bedre tilbud og en bedre utnyttelse av
ressurser samtidig som de eldre blir motivert til å holde seg aktiv, ta ansvar for eget liv og
utsette behovet for hjelp.
10
Utviklet av Helse- og omsorgsdepartementet, Frivillighet Norge og KS.
16
7 Referanseliste
Førland, O., Teigen, K.B., Helgheim, N., Skjæveland, H. og R. Skumsnes (2013):
Forebyggende hjemmebesøk til eldre. En kartlegging av alle kommunene på Vestlandet.
Senter for omsorgsforskning, rapport nr. 8/2013.
Førland, O. og R. Skumsnes (2014): Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Norge.
Resultater fra en landsomfattende kommuneundersøkelse. Senter for omsorgsforskning,
rapprt nr 7/2014.
Heddeland, J.M., Jabbar, N. og V.Å. Nyhus (2013): Kartleggingsverktøy til bruk i
forebyggende hjemmebesøk til eldre. Masteroppgave, Universitetet i Agder, Fakultet for
helse- og idrettsvitenskap.
Klungerbo, B., Bredland, E., Sødal, A. B. og T. Nervik (2013): Samtaleguiden for
helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk. Infosenteret for seniorer, Trondheim
kommune.
Lillebeth, L. (m.fl) (2013): Forebyggende hjemmebesøk til eldre – systematisk litteratursøk
med sortert referanseliste. Notat, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Oslo.
Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015 – 2020). Helse- og
omsorgsdepartementet, Frivillighet Norge og KS 2015.
Smedt, Svenja De (2011): Fem seniorers opplevelse av å få forebyggende hjemmebesøk.
En teoretisk og empirisk studie av betydningen av forebyggende hjemmebesøk kan ha for å
fremme helsen hos seniorer. Masteroppgave i helsefag, Institutt for helse- og omsorgsfag,
Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.
Utviklingsprogram for forebyggende hjemmebesøk til eldre. Et samarbeidsprosjekt for
hjemmetjenesten i Bodø, Vestvågøy og Vågan. Prosjektpresentasjon (2012),
Utviklingssenter for hjemmetjenester - Nordland
17
8 Vedlegg
Vedlegg 1: Samtaleguide
8.1
Forslag til veileder for gjennomføring av møte med eldre i «Forberedelse
til ny fase i livet»
April 2015
Tema for samtaleguide
-
Bakgrunn
Opplevelsen av ‘å være eldre’
Forventninger til alderdommen
Opplevelse av egen helse
Selvhjulpenhet og mestring
Sosialt nettverk og sosiale aktiviteter
Livskvalitet
Teknologi
Å møte utfordringer i livet
Tilbakemelding om kommunale tilbud
Hvordan har du opplevd denne samtalen?
Bakgrunn
Vi må starte åpent, og få de eldre til å fortelle om seg selv.
 Alder, sivil status
 Boforhold (egen bolig, leie, bofellesskap, tilrettelagt bolig)
 Bostedskommune, planer om annet bosted
 Hvor lenge pensjonist
 Utdanning
 Yrkeskarriere (hva har du jobbet med, hvor har du jobbet?)
 Fritidsinteresser, deltagelse i foreningsliv
Opplevelsen av ‘å være eldre’
Her ønsker vi å få informantene til å reflektere over hvordan det er ‘å være eldre’, hva legger
de i det?
 Hvordan vil du beskrive din situasjon som eldre?
 Hva betyr det for deg ‘å være eldre’? (status, trygghet, usikkerhet, store endringer?)
Forventninger til alderdommen
Dette er et viktig tema som kan komme tidlig i samtalen eller avrunde samtalen.
 Hva er en god alderdom for deg?
 Hvilke forventninger har du? (leve lenge, være frisk, aktiv, trygghet)
 Hva tror du må til for at dine forventninger (om en god alderdom) skal oppfylles? Hva
skal til for å komme ditt?
Opplevelse av egen helse
18
Formålet er ikke å kartlegge helsetilstand, men å få tak i deres egen vurdering av sin helse,
forventninger til denne samt hva som skal til for å vedlikeholde/bedre denne.
 Hvordan vil du vurdere din egen helse i dag?
 Hva med fremtiden; hvordan tror du at helse vil endre seg?
 Hva kan bidra til å styrke eller bedre helsen din? Hva skal til for at du skal bevare
egen helse?
 Hva kan du gjøre selv?
 Hva trenger du støtte/hjelp til?
 Hva kan andre bidra med? (helsevesenet, hjemmetjenesten, frivillige?)
Selvhjulpenhet og egen mestring
Formålet er ikke å kartlegge eksakt grad av selvhjulpenhet, funksjonsnivå eller mestring,
men å få fram de eldres egen vurdering av hvordan ‘de klarer seg i hverdagen’.
 Er du er selvhjulpen i det daglige (Klarer du å utføre gjøremål inne og ute på
egen hånd?)
 Er det gjøremål/aktiviteter som du trenger hjelp til i dag?
 Ut fra din situasjon i dag, ser du for deg at du vil være selvhjulpen i årene som
kommer?
 Hva skal til for at du fortsatt skal være selvhjulpen fremover?
o Hvilke tiltak, tilbud eller tjenester tror du er viktig for at du skal bevare
egen mestring?
o Hva kan du gjøre selv?
o Hva trenger du støtte/hjelp til?
o Hva kan andre bidra med? (helsevesenet, hjemmetjenesten, frivillige?)
Sosialt nettverk og sosial deltakelse








Har du familie?
Har du nære venner?
Hvor ofte treffer du venner/familie, eller er sammen med andre?
Deltar du regelmessig i sosiale aktiviteter? Dersom ja, hva deltar du på og hvor ofte?
Ønsker du et større sosialt nettverk eller å delta oftere i sosiale aktiviteter?
Hender det at du er mer alene enn det du ønsker, opplever du ensomhet?
Hva kan eventuelt styrke ditt sosiale nettverk, samt øke din deltakelse i sosiale
aktiviteter?
Er det noe du selv kan gjøre eller trenger du hjelp til for å endre situasjonen?
Livskvalitet
Det vi har snakket om så langt; opplevelse av egen helse, selvhjulpenhet og mestring, vil ha
innvirkning på vurdering av egen livskvalitet.
 Hvordan vurderer du din livskvalitet i dag?
 Hva er bra/mindre bra?
 Trenger situasjonen å bedres, i så fall hvordan?
 Hva kan du selv gjøre og hva trenger du hjelp til for å endre situasjonen?
Teknologi
Spørsmålene kan gi kunnskap om hvilke teknologier eldre benytter i hverdagen, hva de
bruker den til, hvor viktig den er for eldre. Kan også si noe om eldres evne og motivasjon til
å ta i bruk nye teknologiske løsninger, og hva som er barrierene for å få dette til.
19



Hvilke teknologiske hjelpemidler/teknologier du benytter i hverdagen? (Data, mobil,
internett, andre duppeditter?)
Tror du at du kommer til å ta i bruk ny teknologi/teknologiske hjelpemidler fremover?
Hva skal til for at du lettere skal ta i bruk ny teknologi? (kurs, veiledning)
Å møte utfordringer i livet
Det å bli eldre medfører nye utfordringer. Det kan være redusert helse, tap av ressurser og
nære relasjoner/familie. Vi må få tak i hvordan de eldre tenker at de kan takle slike
utfordringer.
 Hvordan vil du si at du generelt takler endringer i livet ditt?
 Dersom uventede ting skjer (egen sykdom, tap i nære relasjoner), hvordan vil du
takle de?
 Vil du si at du generelt er godt rustet til å møte utfordringene ved å bli eldre?
 Hva vil sette deg bedre i stand til/hjelpe deg til å møte endringer i livet?
Tilbakemelding om kommunale tilbud
Samtalen med eldre kan benyttes til å finne ut hvilken kjennskap eldre har til aktuelle
kommunale tilbud, samt bruken av disse. Videre er samtalen en anledning for kommunen til
å formidle slik informasjon og/eller å få tilbakemeldinger/forslag på slike tilbud.
 Kjenner du til kommunale tilbud for eldre i din kommune? (frisklivssentral,
foreninger?)
 Vet du hvordan du skal komme i kontakt med, eller nyttiggjøre deg av slike tilbud,
 Har du noe du ønsker å melde tilbake til kommunen?
 Er det konkrete kommunale tilbud du ønsker deg?
 Kan du selv bidra, eller være en ressurs for andre eldre i din kommune/ditt
nærmiljø?
Hvordan har du opplevd denne samtalen?
Åpent spørsmål som gir oss en umiddelbar tilbakemelding fra de eldre
8.2
Vedlegg 2: Oppsummering fra intervju med de eldre
Forberedelse til ny fase i livet – oppsummering fra
intervjurunde i Alta, Bardu og Sortland kommune
Notat, Norut Tromsø
Juli 2015
1. Bakgrunn
Forprosjektet Forberedelse til nye fase i livet har som overordnet målsetting å utvikle tiltak
som kan øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre. Et av hovedspørsmålene i forprosjektet
er hvorvidt det er mulig å øke, eller bevare mestring, gi et lengre liv hjemme og samtidig utsette
tidspunktet for når eldre blir pleietrengende. For å nå denne målsettingen er det nødvendig å
utvikle en metode som kan avdekke behov og utvikle tiltak med forebyggende effekt. Første
trinn i en slik metode har vært å utvikle, samt prøve ut, en samtaleguide for møte med eldre.
20
Formålet med selve samtalen er ikke å dokumentere eller kartlegge utvalgte faktorer, men å
sette i gang en refleksjon over egen situasjon, fremme bevissthet rundt egne valg, muligheter
og egne ressurser blant eldre. Samlet har det i løpet av vinteren og våren 2015 vært
gjennomført intervju med 15 eldre i kommunene Alta (6), Bardu (4) og Sortland (5) der en slik
samtaleguide har vært brukt.
Samtalene har lagt vekt på ulike sider ved hvordan det er å være eldre. Temaene er lagt opp
slik at de fanger opp nå-situasjonen til eldre og hvordan de ser for seg framtiden. Informantene
ble så utfordret på hva som skal til for å realisere en ønsket framtid, hvordan eldre mener
situasjonen kan endres eller bedres, og hva de selv kan bidra med. Dette notatet
oppsummerer hovedinntrykkene fra disse samtalene med eldre.
1.1 Gjennomføring av samtalene
Hver kommune hadde som målsetting å rekruttere mellom 5-8 personer i målgruppen spreke
eldre. Denne gruppen er tidligere definert som
- Eldre som ikke mottar noen form for bistand eller tjenester fra helse- og
omsorgssektoren
- Eldre som nettopp er pensjonert (ca et års tid etter at yrkeslivet er avsluttet) og opp til
ca 75 år
Rekruttering av deltakere ble gjort gjennom nettverket til helse- og omsorgstjenesten/
hjemmetjenesten i den aktuelle kommunen ved at den ansvarlige i hver kommune henvendte
seg til eldre og spurte om de kunne tenke seg å delta. Dette var eldre som hovedsakelig var
innenfor målgruppen 68-75 år11.
Selve gjennomføringen av intervjuene ble primært gjort ved at de eldre oppsøkte kommunen
til avtalt tid. Totalt tre intervju ble gjennomført via hjemmebesøk. Intervjuenes lengde var fra 1
– 1,5 timer. For ni av intervjuene ble det gjort lydopptak. I ettertid har vi lyttet gjennom disse
opptakene parallelt med reinskriving av notater fra intervjuene.
Under selve samtalen med eldre deltok en forsker, som var ansvarlig for å lede og
gjennomføre intervjuet, og en ansatt fra helse- og omsorgssektoren. I en av kommunene,
Alta, ble intervjuene gjennomført av en sykepleiekonsulent tilknyttet helse- og
omsorgsektoren. Deltakelsen fra ansatte i helse- og omsorgssektoren har stor betydning. De
bidro til trygghet ved at informanten/den eldre kjente til vedkommende. De har også
kompetanse og innsikt i sammenhengen mellom helsefremmende og forebyggende arbeid og
de eldres situasjon i egen kommune. Deltakelsen fra kommunen ga også en mulighet til å
formidle informasjon om kommunale tilbud til de eldre. Dette var gjensidig. Informantene
hadde muligheten til å gi tilbakemeldinger og innspill på kommunale tjenestetilbud, de delte
villig sine erfaringer og ga en unik innsikt i hvordan det er å være eldre i sin kommune. Ansatte
i helse- og omsorgsektoren fikk dermed også tilgang til kunnskap om eldre i kommunen som
de ikke hadde tidligere.
1.2 Bruk av samtaleguide
Til bruk i intervjusituasjonen ble det utviklet en samtaleguide, eller intervjuguide12. Denne er
tema- basert med tanke på at samtalene ble gjennomført som semi-strukturerte intervju. Med
semi-strukturerte intervju menes det at intervjuguiden er ‘halv-strukturert’ eller delvis
11
12
Tre av informantene var over 75 år (to var 78 år og en var 83 år) og en var 67 år.
Intervjuguiden er vedlagt.
21
strukturert bestående av en rekke temaer man ønsker å snakke om. Denne typen intervju kan
best beskrives som en samtale mellom den som gjennomfører intervjuet og en respondent,
der gangen i samtalen er styrt av for eksempel forskeren. Formålet med intervjuguiden var å
få de eldre til å reflektere over sin egen situasjon, se sine egne muligheter og ressurser, tenke
gjennom egen livssituasjon og hvordan det er å være eldre. Gjennom åpne spørsmål ønsket
vi å utfordre den enkelte til å reflektere over egen situasjon. De åpne spørsmålene ble fulgt
opp av mer detaljerte og dels personlige spørsmål omkring egen helse og livssituasjon.
En slik tilnærming åpner for at man kan forfølge interessante ting som kommer opp under
samtalen. Samtidig er det ikke gitt at alle temaene er like relevante for informantene.
Utprøvingen er en mulighet for å se hvilke temaer som fungerer, hvilke som er mindre relevant,
hvilke temaer som opptar eldre og hvilke de finner mindre interessante. Erfaringene fra
intervjurunden er at noen tema har ‘trigget’ de eldre mer enn andre. Vi skal ikke her vurdere
erfaringene med de ulike teamene eller spørsmålene, det vil vi komme tilbake til i en
sluttrapport.
Bruk av samtaleguide er en kvalitativ tilnærming til å studere hvordan eldre forbereder seg til
å møte en ny fase i livet, og vi har valgt å bruke informantutsagn for å illustrere trekk i
materialet. I den videre presentasjonen av intervjumaterialet har vi hovedsakelig valgt å følge
temaene i intervjuguiden.
2. Hvem er informantene?
Hva kjennetegner gruppen av informanter?
 Samlet er det gjennomført intervju med 15 eldre (6 i Alta, 4 i Bardu, 5 i Sortland). 11
av informantene var innen målgruppen 68 – 75 år, en var 67 år, to var 78 år og en
var 83 år.
 Samtlige av informantene har vært bosatt i egen kommune i lengre tid. Noen er født
andre steder og er innflyttere til kommunen de når bor i. Ingen har planer om å flytte
ut av egen kommune.
 Totalt 11 av informantene er gift, tre er samboere og en er enke. Samtlige har barn
og barnebarn, unntatt en informant.
 12 av informantene oppga at de hadde en eller annen form for formell utdannelse, fra
fagarbeider/faglært til høyere utdannelse.
 Samtlige av de vi har intervjuet har lengre yrkeskarrierer bak seg. Den med lengst
yrkeskarriere hadde jobbet sammenhengende i 42 år. Den eldste som fortsatt er i et
ansettelsesforhold er 78 år.
 Informantene varierer mht. hvor lenge de har vært pensjonister, fra ‘ferske’ (1 år) til
‘erfarne’ pensjonister (16 år).
 Flere har valgt å forlenge yrkeslivet etter oppnådd pensjonsalder. I materialet vårt har
åtte personer valgt å fortsette å jobbe etter oppnådd pensjonsalder.
 Alle bor i egen bolig, 12 bor i enebolig, tre bor i leilighet.
 To har gjort tilpassinger av egen bolig til livsløpsstandard med målsetting om å bo
hjemme lengst mulig. En av informantene ønsker snart å endre boforhold (fra
enebolig til leilighet).
De eldre vi har intervjuet har en rekke fellestrekk, men de er likevel ikke en ensartet, homogen
gruppe. De realiserer fortsatt en rekke prosjekter, de legger nye planer, og reflekterer over det
22
å være eldre. De er aktive, de deltar i politisk arbeid, de deltar i utstrakt grad i frivillig arbeid,
er sensorer i helsefag, er styremedlemmer i bedrifter, leder i styrer for offentlige virksomheter,
deltar i utrednings- og analysearbeid for det offentlige (for egen kommune), leder og deltar i
frivillige organisasjoner (røde kors hjelpekorps, besøkstjenester), anvendes som sakkyndige
og driver konsulentvirksomhet.
3. Opplevelsen av «å være eldre»
Informantene ble bedt om å beskrive deres opplevelse av «å være eldre»; hva innebærer det
for deg? Temaet fikk de eldre til å reflektere over alder og forventninger til eldre ut fra fire ulike
vinklinger:
-
Kronologisk alder
Biologisk/fysiologisk alder
Psykologisk alder
Sosial alder
Mens den kronologiske alderen angir hvor mange år et menneske faktisk har levd er den
biologiske eller fysiologiske alderen knyttet til hvordan kroppen mestrer utfordringer og fysiske
oppgaver ut fra alder. Den psykologiske alderen er et uttrykk for hvor gammel man føler seg,
mens sosial alder er knyttet til de roller og forventninger som man får ved å være for eksempel
pensjonist eller besteforeldre.
Et gjennomgående trekk i intervjuene er «de eldre» gjerne beskrives som «noen andre» enn
dem selv. De er bevisst sin alder, men «de eldre» er «de andre», ikke «meg». Følgende
utsagn fra fem ulike kvinner beskriver situasjonen:
‘Jeg føler meg ikke eldre, er litt stivere i kroppen, men jeg føler meg ikke gammel’
(Kvinne 70 år).
‘Jeg tenker ikke på at jeg er eldre, det har ikke gått opp for meg, føler ikke at jeg er 75
år. Eldre er mer en følelse enn en alder, inni meg er jeg 50.’ (kvinne 75 år)
‘Føler meg ikke eldre enn hva jeg var for 10 år siden, det som gjør at jeg er gammel
er at jeg er pensjonist.’ (Kvinne 68 år)
‘Nå er jeg blitt så gammel at jeg må ta hensyn, datoen sier det. Når man har passert
70 får man godta at man er eldre.’ (kvinne 73 år)
‘Jeg føler at det er noe feil med datoene, jeg føler meg ikke gammel – det er jo de
som er over 90, jeg klarer det jeg vil klare.’ (kvinne 70 år)
Dette kan være uttrykk for at den biologiske og psykologiske alderen for de eldre vi har
snakket med ikke er lik deres kronologiske alder. Dette samsvarer godt med at målgruppen i
prosjektet er ‘spreke eldre’.
Når informantene blir bedt om å beskrive hva det innebærer å være eldre, er det fire stikkord
som går igjen i intervjuene:


Frihet
Trygghet
23


Travelhet
Å være til nytte
Det er første og fremst frihet og trygghet som vektlegges i beskrivelsen av hva det innebærer
å være eldre. Med frihet siktes det til at man har flere valgmuligheter som pensjonist og frihet
til å disponere egen tid og bestemme aktivtetsnivå. Informantene opplevde dette både som
en mulighet og en utfordring:
‘Mye frihet til å gjøre ha man selv vil, trenger ikke lenger skynde seg eller passe
klokka.’ (kvinne 67 år)
‘Man kan la dagen gå, må ikke gjøre noe, kan «sløse» bort dagen.’
‘Den største overgangen er råderetten over egen tid. Når du er i jobb er det avgjort
hva du må gjøre. Men når du er pensjonist kan man gå i utsettelsesfella, så det å
disponere tida si er viktig. Jeg skjønte fort at jeg måtte lage meg et program for
dagen, alt fra faste måltid til møter. Jeg må lage dagen sjøl.’ (kvinne 68 år)
‘Man må planlegge litt hva man skal gjøre, for eksempel pusse opp – ha mindre og
større prosjekter. Jeg koser meg litt og stresser litt med slike prosjekter – må ha de
gjort innen rimelig tid.’ (kvinne 73 år)
Med trygghet refereres det til egenskaper ved lokalsamfunnene man bor i og de tilbudene som
finnes der, nærhet til famille, ordnet økonomi og god helse. De fleste mente at kommunen
hadde tilrettelagt godt for eldre i sin egen kommune. Trygghet er også relatert til tillitt til helse
og omsorgsektoren i egen kommune. Det er høy grad av tillit blant de eldre til at de vil få
informasjon om- og tilgang til de tjenestene de har behov for når de blir eldre:
‘Vi vet at vi får hjelp når vi trenger det. Vi tenker først på kommunale tjenester, så
private.’ (Kvinne 70 år)
‘Har tillitt til at når jeg har bruk for tjenestene så vil jeg få informasjon om de og få de
tjenestene jeg trenger.’ (kvinne, 68 år)
Informantene brukte begrepet ‘travelhet’ for å beskrive det å være eldre. Informantene deltar
i utstrakt grad i foreningsliv og frivillig arbeid. De mest aktive oppga at de deltok i frivillig arbeid
opp til 5 dager i uken. Det er ingen som oppgir at de ikke deltar i slikt arbeid. Eksempler på
slik deltakelse er besøkstjeneste organisert gjennom Røde kors, trimgrupper, politisk arbeid,
tillitsverv i ideelle organisasjoner og organisering av møteplasser for andre eldre.
I tillegg har flere en tilknytting til arbeidslivet ved at de jobber lønnet deltid, dels som en direkte
forlengelse av sitt tidligere yrke, dels som en følge av at de innehar kompetanse og ferdigheter
som de har opparbeidet seg gjennom yrkeslivet – og som nå er etterspurt av andre i dag. Det
interessante her er at det gjerne er det offentlige, egen kommune eller andre, som er
oppdragsgiver. Eksempler på dette er oppdrag som sensorer i helsefag, styreleder i bedrifter,
leder i styrer for offentlige virksomheter, deltakelse i utrednings- og analysearbeid for det
offentlige (for kommunen) samt konsulentvirksomhet/oppdrag der det offentlige er
oppdragsgiver:
24
‘Det er stadig noen ting. Stadig treff med andre eldre – det er viktig. Noe er avtalt tid,
andre ting tas på sparket. Før når vi jobbet var ettermiddagen travel, men nå er
formiddag travel.’ (kvinne, 73 år)
‘Å være eldre er å være aktiv, der viktig at man har noe å gjøre. Man har valg, man
kan velge å være passiv eller ha et aktivt liv. Dersom man velger et aktivt liv blir man
ikke senil. Det gjelder å leve mens man lever, senere er det for seint.’ (mann, 71 år)
To eksempler til kan illustrere ‘travelhet’ i hverdagen til de vi har snakket med. Vi ba to eldre
om å beskrive en typisk dag:
‘I dag var det først trim kl 0930 (organisert), så skulle jeg møte her til intervju. Etterpå
skal jeg lage middag, så skal jeg gå en landlig tur med mannen min. Så er det hjem å
skifte for jeg skal på Røde kors kl. 1800 å planlegge 17. mai feiringa.’ (kvinne, 67 år)
‘Jeg sprer meg for mye, i dag skulle jeg vært på en god del plasser allerede, skulle
vært på Lanterna og snakke om framtidens aktivitetssenter, det tenkte jeg ikke på da
jeg gjorde avtale med dere, derfor dobbelbooking. Skal være over alt samtidig, men
det å ha booking (være opptatt) er viktig. Jeg har neste avtale kl. 1500.’ (Mann, 78 år)
Å være travel, eller opptatt, sees i sammenheng med å kunne være til nytte, samt skape
mening med tilværelsen som eldre. Det å fortsatt kunne yte eller oppleve at andre har nytte
av det arbeidet man utfører er viktig for selvfølelsen:
‘Det er viktig å føle at noen trenger en fortsatt, om det er barnebarn eller tidligere
arbeidsplass. Det er viktig for meg å yte.’ (kvinne, 73 år)
‘Det er viktig å føle at noen har bruk for deg, den dagen ingen har bruk for deg blir
det trist’. Kan du tenke deg noe verre å våkne om morran og ikke ha noe å gjøre, og
så er det bare onsdagen og tre dager til helga? Dersom ingen trenger deg er det ille.’
(mann, 78 år)
4. Forventninger til alderdommen
Informantene uttrykte klare forventninger til hvordan alderdommen skulle være. De tidligere
beskrivelsene av hva det innebærer for den enkelte kan dels være sammenfallende med
forventninger de har. For eksempel vil opplevelsen av frihet og trygget i livet som eldre være
naturlige forventninger man bærer med seg videre. Men gjennom å spørre mer direkte hvilke
forventninger man har til en god alderdom gir de svar som også kan forstå som mer
grunnleggende betingelser for å realisere en alderdom slik de opplever den i dag.
På spørsmålet om hva en god alderdom er og hvilke forventninger man har kan svarene
oppsummeres i følgende punkter:
25
Å bevare helsen, og holde seg frisk
Det samtlige trekker fram når de skal beskrive en god alderdom er at man bevarer helsen og
funksjonsnivå lengst mulig. Å bevare syn, hender og et klart hode (kognitive ferdigheter) er
viktigere enn å være mobil i betydningen ‘kvikke bein’ eller ‘gangfør’. Holdningen til de eldre
er at «håper at jeg slipper at hodet går før beina».
Samtlige opplever i dag å ha god helse13, og har også forventninger om at de skal bevare
denne lengst mulig. De innser at funksjonsnivået en dag vil bli redusert, men de ser ikke for
seg at de skal bli syk. Hovedforventningen fremover er ‘å ha det slik jeg har det nå’.
At barn og barnebarn har det bra
En god alderdom innebærer at også andre familiemedlemmer har det godt, slik som barn og
barnebarn. Dette ble av enkelte fremhevet som ‘det viktigste i livet’. Følgende utsagn er
dekkende for hva de eldre forbinder med en god alderdom:
Å få se barna vokse opp, at det ikke skjer noe med barna, så lenge barna har det bra,
har vi det bra.’ (kvinne, 70 år)
Å fortsatt være to
Alle vi intervjuet, utenom en, lever i dag i parforhold – enten som gifte eller samboende. Det å
‘fortsette å være to’ trekkes fram av flere som viktig i en god alderdom, det de frykter mest er
å bli alene igjen i parforholdet. Samtidig er de realistiske. De er klar over at det vil skje tap av
relasjoner (partner, venner, familie, kollegaer), og enkelte reflekterer over dette.
Å klare seg hjemme i egen bolig så lenge som mulig
Sterkt ønske om å bo i egen bolig, Dette betyr å utsette tidspunktet for når man blir
pleietrengende og må på institusjon.
Å holde seg i aktivitet og oppleve trygghet
Dette innebærer selv å bestemme aktivtetsnivå lengst mulig i livet. For de eldre vi har intervjuet
innebærer dette at de kan fortsette å delta i aktiviteter de i dag deltar på. Dette innebærer
også å delta i de foreninger og på de arenaer de i dag deltar på, og drive med aktiviteter som
man har interesse av.
Å være uavhengig
Det er en viktig verdi for de eldre å være uavhengig. Å være uavhengig innebærer to ting: For
det første innebærer det ‘å Ikke legge andre til byrde’, men å klare seg selv lengst mulig på
flest mulig områder. De er likevel realistiske i forhold til fremtiden, og vil være åpen for å ta i
mot hjelp den dagen de trenger det. For det andre innebærer det å kunne være mobil, for
eksempel kunne kjøre bil, uten å være avhengig av andre.
Å ha en ordnet økonomi
Å ha en god pensjon og ordnet økonomi er viktig. Det skaper igjen trygghet og gir frihet til
blant annet å reise.
13
Det er ikke overraskende ut fra hvem vi har valgt å fokusere på; spreke eldre.
26
En god alderdom slik det er oppsummert her innebærer at man foretar valg og handlinger som
gjør at man forholder seg aktivt til sin egen alderdom. Dette er valg/handlinger knyttet til å
forberede seg på tiden som kommer. Disse valgene, eller handlingene omfatter i følge de
eldre blant annet:
Å ta ansvar for egen helse
Alle er bevisst betydningen av å ta vare på egen helse. De aller fleste vi har intervjuet deltar
regelmessig i en eller annen form for trim eller trening, enten i regi av idrettslag, egne
trimgrupper eller i privat regi. (på egen hånd eller gjennom venner). De eldre vektlegger
betydningen av daglig fysisk aktivitet: ‘Det viktigste er å få den lille halvtimen med trim hver
dag’. I tillegg var de fleste fysisk aktive daglig gjennom andre gjøremål (frivillig arbeid eller
arbeid i og rundt egen bolig).
Det å ta vare på egen helse opptar de eldre og de betrakter det først og fremst som et
individuelt ansvar, noe man selv må ta tak i. I tillegg til fysisk aktivitet ble et nøkternt kosthold
fremhevet som en del av å ta ansvar for egen helse.
Å treffe valg som gjør det mulig å bo hjemme i egen bolig lengst mulig
Det er få vi har intervjuet som har skiftet bolig. Flere tenker over muligheten for å bytte bolig,
men er ‘ikke kommet så langt’ eller vurderer det slik at tilgangen på alternative boliger er for
dårlige. Det fleste ser at dette er et spørsmål som man før eller siden må ta stilling til. De som
har tatt valget med å skifte bolig, eller foreta tilpassinger er fornøyd:
Vi solgte huset og flyttet i leilighet, det er det viktigste valget vi har gjort. Kan bare
låse døra nå. Vi bor i et leilighetskompleks. Det er det beste vi har gjort, og vi sparer
mye arbeid. Vi står friere til å gjøre ting, dette var et stort og bevisst valg for oss.’
(kvinne, 70 år)
Vi restaurerte for 28 år siden med tanke på at vi skulle bo her som eldre. Vi har
planlagt på et tidlig tidspunkt.’ (kvinne, 75 år)
Venninnene mine har kjøpt seg bolig. Selv har jeg valgt å tilpasse egen enebolig. Det
viktigste er at man gjør valg som gjør at man kan bo i egen bolig.’ (kvinne, 68 år)
Når det gjelder tilpassing av egen bolig var det flere som foreslo et tilbud eller tjeneste der
man kunne fått en vurdering av egen bolig i forhold til hvilke tilpassinger som er mulige og hva
dette ville koste. Forslaget innebærer at de eldre tidlig får en vurdering av boligen før de blir
pleietrengende og vurderer hva som kan gjøres slik at de kan bo lenger i egen bolig. I følge
informantene kunne dette være et kommunalt ansvar, som samtidig ville avlaste
etterspørselen etter kommunale boliger. Dette gir muligheten til å gjøre tilpassinger mens ‘de
ennå er så sprek at de har egne meninger’.
Å oppsøke felleskap
Overgangen fra et aktivt yrkesliv til pensjonisttilværelse kan være utfordrende. En av
utfordringene ble formulert som følger:
‘Du hører liksom ikke til lenger, du mangler et felleskap som var der tidligere. Det å
ikke høre til noe sted, ikke ha et felleskap – det er en utfordring! … Man må etablere
nettverk tidligere, søke felleskap av likesinnede, man må bygge opp det opp mens
man er rimelig oppegående.’ (kvinne, 68 år)
27
Som en forberedelse til pensjonisttilværelsen er det derfor viktig, mener de eldre, å oppsøke
nye nettverk eller arenaer. Dette er noe som krever initiativ fra den enkelte, og som må gjøres
tidlig, før man blir pensjonist. Å inngå i slike nettverk har betydning for egen helse og
livskvalitet:
‘De som mobiliseres klarer seg, noen er med på veldig mye og er frisk.’ (mann, 78 år)
Disse felleskapene, finnes ifølge de eldre, i rikt monn i lokalsamfunnene i form av frivillige
organisasjoner. Dette er arenaer som på den ene siden kun samler eldre, men også arenaer
som går på tvers av generasjoner(Kulturfabrikken, Sortland). En utfordring er at disse
felleskapene må oppsøkes av den enkelte. Gjennom intervjuene kom det fram at disse
fellesskapene måtte synliggjøres og at folk må hjelpes til å ta de i bruk. Blant annet kom det
forslag om at noen burde oppsøke de eldre som ikke var med i disse felleskapene og at dette
kunne være i regi av kommunen.
Være fremtidsrettet
Å forholde seg aktivt til sin egen alderdom innebærer å være framtidsrettet. De eldre vi
snakket med vektla betydningen av å være framtidsrettet, men på en slik måte at man
balanserte mellom ‘ta ting som de kommer’ på den ene siden, og legge detaljerte og
langsiktige planer på den andre siden. ‘En gylden middelvei er å ikke legge planer som
strekker seg lengre enn et par år fram i tid’ slik en informant uttrykte det. De eldre peker på
at det er lurt å forberede alderdommen, men at det er grenser for hvor mye man kan
forberede deg:
‘Livet har lært meg at den dag er du frisk, neste dag er du sjuk – slik er det. Man må
leve som om man er frisk, men det er ikke gitt.’ (mann 78 år)
5. Overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse
Overgangen fra et yrkesaktivt liv og til pensjonistalderen var opprinnelig ikke et eget tema i
intervjuguiden, men var noe som var naturlig for de eldre å snakke om når de beskrev egen
yrkeskarriere og hvor lenge de hadde vært pensjonist. Erfaringene fra intervjurunden er at
dette er et svært viktig tema og hvor erfaringene til de eldre er nyttige.
Flere av de vi intervjuet har forberedt seg på overgangen fra yrkeslivet ved å ta bevisste valg
om å jobbe redusert, enten like før pensjonsalderen eller like etter man er fylt 67. Samlet er
det 7 av informantene våre som har tatt slike valg, hvor tre ennå er i ett ansettelsesforhold.
Alternativet er å avslutte yrkeslivet og bli pensjonist på heltid, slik de øvrige informantene har
gjort. Under følger noen beskrivelser av denne overgangen:
‘Jeg jobbet redusert, på mine betingelser – veldig fin måte å jobbe på. Jeg savnet
det da jeg sluttet. Fikk så fin nedtrapping fra arbeidslivet, jobba når jeg følte for det,
synes alle burde gjøre dette.’ (kvinne, 75 år)
‘Jeg fikk trappe ned gradvis, og velge selv når jeg ville jobbe.’ (kvinne, 68 år)
‘Jeg fikk sjansen til å vikariere etter at jeg ble pensjonist, det er viktig å ha noen
oppgaver der man føler at andre trenger deg.’ (kvinne, 73 år)
28
‘Den første tida var det knalltøft, gikk bare å vente på dagen jeg skulle på arbeid
igjen. Var her uka etter, slutta på fredag, var her på tirsdag igjen. Viser at grensen
man setter ved 67 ikke er rett alder.’ (kvinne, 70 år)
‘Det verste var at jeg var vant til å stå opp halv sju, og jeg visste at det og det skulle
jeg gjøre hver dag, så ble det brått slutt og jeg hadde ikke noe å gå til. Jeg engasjerte
meg ikke. Plutselig kom dagen, den kom brått på. …man må prøve å forberede seg
mentalt når man skal slutte, ingenting varer evig – det er en mental prosess – det
burde man begynt å tenke på tidligere. Kanskje man bør gå gradvis ned i stilling, og
ikke brått, da kan man bli mer mentalt forberedt. Det ble egentlig et sjokk – å gå fra
100 % til null.’ (kvinne, 70 år)
‘Overgang? Har ikke hatt en slik overgang, jeg er en type som er oppsøkende, venter
ikke på at ting kommer ramlende til meg, ser for meg at jeg skal leve massevis av år.’
(mann, 71 år).
‘Jeg fortsatte til jeg var 70. så ble jeg spurt om å fortsette to år til. Nå jobber jeg litt,
20 % i uka. Mange eldre er spreke i dag og samfunnet har bruk for de, eksempelvis
folk med min erfaring.’ (mann, 78 år)
Utsagnene forteller noe om hva som er viktig i en overgang til en ny fase i livet. De viser at
friske eldre ønsker å ha en tilknytting til arbeidslivet, i alle fall noen år etter man har oppnådd
pensjonsalderen. Å jobbe redusert letter overgangen til pensjonisttilværelsen og blir sett i
sammenheng med å skape mening i en ny tilværelse. En gradvis nedtrapping er også en
oppskrift på å stå lenger i yrkeslivet. Motivasjonen for fortsatt å jobbe er knyttet til at man både
har glede av å jobbe, og oppfatter at det fortsatt er behov for deres erfaring og kunnskap.
Alternativet til å trappe gradvis ned kan være å avslutte yrkeslivet og bli pensjonist på heltid.
I vårt materiale er det 8 personer som har valgt å gjøre dette. Flere av disse har valgt å
engasjere seg i frivillig arbeid:
‘Jeg hadde forberedt meg, hva gjør jeg den dagen når jeg ikke skal på kontoret? Det
førte til at jeg tok på meg andre verv.’ (mann, 73 år)
‘Grei overgang til å bli pensjonist, fikk mye tid og da begynte jeg i Røde kors og
Hagelaget. Nå skal jeg også begynne som besøksvenn.’ (kvinne, 67 år)
Utsagnene her illustrerer at det er viktig å søke fellesskap, og ‘høre til’ slik vi tidligere har
beskrevet – enten det er gjennom tilknytting til arbeidslivet eller på arenaer knyttet til frivillig
arbeid.
6. Deltakelse i nettverk og frivillig arbeid:
I forrige del omtale vi hvordan eldre oppfattet overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse
og hvordan de forberedte denne overgangen. Forberedelse til alderdommen blir av
informantene våre beskrevet som forberedelse til mer fritid, der et alternativ er å øke
deltakelsen i frivillig arbeid eller i andre nettverk/fellesskap.
Deltakelse i nettverk har stor betydning for trivsel hos eldre, og sannsynligvis har dette større
betydning for denne gruppen sammenlignet med de som fortsatt er yrkesaktive. De fleste vi
har spurt (alle) deltar regelmessig i frivillig arbeid eller på sosiale arrangement, uavhengig om
de fortsatt har en tilknytting til arbeidslivet eller ikke. Dette skjer fra en til flere ganger pr. uke,
de som deltar hyppigst oppgir at de deltar 4-5 ganger pr. uke i slike aktiviteter. Betydningen
29
av frivillig arbeid og strategier for å øke deltakelse i - eller rekruttering til dette var dermed noe
som opptok informantene.
Betydningen av frivillig arbeid
Informantene understreker betydningen av å delta i frivillig arbeid, og at de er blitt mer bevisst
på slik deltakelse etter at de er blitt pensjonister. Deltakelsen innebærer at de gjør en
samfunnsinnsats samtidig som det har en egenverdi. Det er meningsfullt å delta i frivillig
arbeid, de føler på den ene siden at ‘de bør bidra’ samtidig som de opplever å få noe igjen.
Holdningen til de som deltar i frivillig arbeid er at: ‘Vi som er friske må hjelpe de andre’ og ‘man
gjør jo ikke bare en god gjerning, men det gir jo også mening’. Deltakelsen i slikt arbeid bidrar
også til å gjøre eldre mer synlige i lokalsamfunnet.
De som deltar i frivillig arbeid understreker at det gjerne er de samme deltar og at det både er
et stort behov og potensial for å rekruttere flere eldre. Det blir pekt på muligheter for å utvikle
eksisterende eller nye tjenester (besøkstjenesten i kommunene), men dette blir sett i
sammenheng med hvorvidt man klarer å rekruttere flere frivillige. Spørsmålet er da hva som
skal til for å motivere andre eldre til deltakelse og engasjement i frivillig arbeid.
Hvordan rekruttere og inkludere flere i frivillig arbeid?
En utfordring som blir trukket fram er at eldre kan være redd for å ta på seg for mye ansvar
og gir uttrykk for at de har nok aktiviteter:
‘Du må lure folk med, folk er redd for å bli valgt inn i styrer og at de skal få en masse
arbeid.’
‘Jeg tror det er mange som egentlig vil delta, men de er litt redd for å få ansvaret. Det må
være mulig å delta uten å si ja til for mye ansvar.’
‘I dag er holdningen at alle skal ta igjen det tapte, nå når de er pensjonister er det som
om de er redd for ikke å rekke å gjøre ting.’
‘For mange som spør, hva får jeg igjen for å delta? Dersom drivkraften er Whats in it for
me er det feil. Folk tenkte annerledes før.’
Økt kunnskap om behov og betydning av frivillig arbeid kan bidra til rekruttering. Videre blir
det trukket fram et man må skape positivitet rundt frivillighet, og høste av andres erfaringer.
Samtidig kan rådende oppfatninger av hva eldre kan bidra med, og manglende erfaringer med
frivillig arbeid være et hinder:
‘Det er viktig å skape forståelse for at det har betydning for andre at du kommer og
sitter der’ (om besøkstjenesten).
‘De eldre tror ofte de ikke kan bidra med noe eller gjøre noe. Dette er kanskje folk
som ikke har vært med på frivillig arbeid tidligere i livet.’
‘De andre må forstå at det å sitte der (besøksvenn) betyr så mye, man undervurdere
seg selv og tror ikke man kan bidra til noe. Det er behov for å endre denne
holdningen.’
En strategi for å rekruttere flere frivillige er å ‘lure folk med’ på frivillig arbeid:
Er spent, skal ha med meg ei venninne på Røde kors i kveld, Vi begynte med en
kosetur, det gjelder å lure de med. Vi får se i kveld.’
30
Et forslag rettet mot økt rekruttering i denne sammenhengen er at kommunehelsetjenesten
kunne invitert eldre og sagt at det var behov for slikt frivillig arbeid. Et forslag var at Bardu
kommune kunne invitere inn eldre til deltakelse i frivillig arbeid gjennom den nyopprettede
frivilligsentralen:
‘Det sitter ressurser der ute som kan brukes og bare trenger et lite puff. Mulig at
frivilligsentralen kan brukes til å gi de et puff. Sitter mange rundt omkring som ville
bidratt dersom de ble spurt’.
Kunnskap om – og betydningen av frivillig arbeid bør også inn i skoleverket i følge flere av
informantene. Frivillig arbeid er helt nødvendig for å holde hjulene i gang. Samtidig blir det
pekt på at frivillige organisasjoner sannsynligvis er for dårlige til å markedsføre seg selv, å
synliggjøre hva man får igjen for å delta.
Besøkstjenesten i kommunene var nevnt som en type oppgave hvor andre eldre kunne
bidra. I tillegg kan eldre ha en rolle i forhold til beredskapsplaner i kommunen og i
forbindelse med ulykker:
‘Kan benytte eldre i beredskapsgruppa, eldre kan gi beskjed, yte omsorg. Det er ikke
så mye som skal til, bare det å være tilstede for pårørende etter en ulykke er viktig.’
7. Ensomhet
En utfordring som blir trukket fram ved å være eldre er at felleskap eller nettverk man
tidligere var en del av forvitrer eller minker når man blir eldre. Folk faller fra, noen opplever
tap av livsledsager, noen blir syke, flytter eller vennskap går rett og slett i oppløsning.
Resultatet kan være at flere opplever ensomhet.
Informantene var klar over at det var flere ensomme i lokalsamfunnet og at det var flere nå
enn tidligere. Dette mente de ikke rammet dem selv, men andre i nærmiljøet og blir
beskrevet som et stort problem. En av utfordringene knyttet til ensomme eldre er at de er lite
synlige og har vansker med selv å oppsøke nettverk. Det er også utfordrende å oppsøke de
ensomme:
‘Det er folk som sliter, hvor ser man de? De er lite synlig, kan tenke meg at det er mange
som ikke er så flink til å ta kontakt. Jeg er med i menighetsrådet og vi har diskutert dette,
det kan jo være slik at vi har oversikt og vet hvem som er ensomme men vi kan nesten
ikke bare oppsøke dem. Hjemmesykepleien har jo også oversikt, men de kan ikke gå ut
å si at noen er ensomme og så oppfordre til besøk.’ (kvinne, 73 år)
‘Mange har ikke evnen/muligheten til å komme seg ut, når man blir eldre vegrer man seg
for å be om hjelp. Noen har det bra med å være alene. Hvordan få tak i de ensomme?
Har hatt oppslag, men det er lite respons, det meste får du ved å snakke med folk, må
prate ei stund med de for å høre hvordan de egentlig har det. Folk i 70-åra skal ikke
plage folk unødig, er et generasjonsspørsmål.’ (mann, 73 år)
31
8. Selvhjulpenhet, egen mestring og livskvalitet
Alle informantene opplever å være selvhjulpen i dag og de erfarer høy grad av egen mestring.
I enkelte tilfeller trakk de fram gjøremål de kunne trenge hjelp til (rundvask, fysisk tunge løft),
men dette var unntaket. I slike tilfeller fikk de bistand fra andre familiemedlemmer.
Samtlige opplever å ha god helse og har også forventninger om at de skal bevare denne
lengst mulig. Utvalg av informanter, spreke eldre, forklarer også at de eldre langt på vei oppgir
at de er selvhjulpen og har høy mestringsevne.
Opplevelse av egen helse, grad av selvhjulpenhet og mestring vil ha innvirkning på hvilken
livskvalitet de eldre mener å ha. Denne mener de i all hovedsak var god. Det var ikke
vesentlige ting de ville endre på for å øke sin livskvalitet. Unntaket her var en informant som
mente at skifte av bo-forhold (overgang fra enebolig til leilighet) på sikt ville bidra til å bevare
egen mestring.
9. Teknologi
Vi har spurt de eldre om deres forhold til teknologi. Med dette mener vi hvilke teknologier de
benytter daglig. Vi har også forsøkt å få fram motivasjon til å ta i bruk nye teknologiske
løsninger, og hva som er barrierene for å få dette til. Med begrepet teknologi(er) forstår vi
både ‘forbruksteknologi’ og ‘velferdsteknologi’. Eksempler på forbruksteknologi er mobil,
nettbrett, pc ol.. Med velferdsteknologi forstår vi innretninger som bidrar til å bevare mestring
og selvhjulpenhet i egen bolig (trygghetsalarmer, rullatorer, heis, døråpnere etc.).
Generelt er eldre det man vil kunne beskrive som normale brukere av teknologi. De mest
brukte teknologiene er mobil og nettbrett, noe som brukes daglig. Flere benytter skype og
sosiale media for å holde kontakt med familie/barnebarn og venner, og nettbank er utbredt.
Vårt inntrykk er at de ikke særlig opptatt av temaet og vil heller bruke tiden til andre ting:
‘Jeg har jo aldri tid til det nettbrettet. Sitter heller her å strikke og leser’. (kvinne, 75 år)
Når det gjelder velferdsteknologi eller andre hjelpemidler er det få som per i dag har tatt dette
i bruk, vi har registrert en person som har installert komfyrvakt. Holdningen til velferdsteknologi
og bruk av teknologiske hjelpemidler er positiv. Eldre er motivert for å ta i bruk ny teknologi og
ser få vansker med å ta dette i bruk dersom dette kan bidra til økt trygghet, at man bor lenger
hjemme i egen bolig og er selvhjulpen. Holdningen er at:
‘Dersom jeg trenger teknologiske hjelpemidler er det greit å ta de i bruk.’ (kvinne, 68 år)
‘Jeg ser jo at slike ting kan være nyttig, men har ikke tenkt på dette. Tenker først på det den
dagen jeg trenger det. Dersom det er ting som kan gjøre det lettere å bo hjemme tar jeg
gjerne det i bruk.’ (kvinne 73 år)
En informant mente at bruk av slik teknologi kunne virke stigmatiserende:
32
Hører at det er folk som skjemmes (om bruk av rullator)… Jeg har vært i mange hjem
gjennom jobben min, men det var mange som vegret seg for å ta i bruk hjelpemidler fordi det
da blir synlig at det går nedover. (kvinne, 75 år)
En annen side ved økt teknologi-bruk som ble trukket fram var at det også kunne føre til
ensomhet og færre besøk fra hjelpeapparatet.
Det ble hevdet at det er et generasjonsskifte på gang, hvor ‘dagens eldre’ vil være mer åpen
for å ta i mot teknologiske hjelpemidler enn tidligere generasjoner. Det er også en oppfatning
at man vil få tilgang til slike hjelpemidler den dagen man trenger de.
I samtalene med de eldre kom det fram forslag til teknologi, eller eksempler på teknologi
som de selv vurderte i egen bolig. Dette var:
 GPS-sporing av demente
 Installering av trappeheis
 Teknologi som kan fordele medisin-doser på en trygg måte
 Bruk av styringssystemer som kan overvåke boligen (alarm, fallsensor)
10.
Tilbakemelding om kommunale tilbud
Gjennom intervjuene hadde vi muligheten til å finne ut hvilken kjennskap eldre har til aktuelle
kommunale tilbud og tjenester rettet mot eldre, samt bruken av disse. Siden en representant
fra kommunen deltok var intervjuene også en anledning for kommunen til å formidle slik
informasjon. Vi spurte også informantene hvorvidt de hadde forslag til forbedringer i
eksisterende tjenester, eller forslag til nye tjenester rettet mot eldre i kommunen.
Det generelle inntrykket er at de eldre har god oversikt og kjennskap til tjenestetilbud rettet
mot eldre i sin kommune. Kun en person oppga at hun ikke hadde god oversikt over
kommunale tilbud. Det er også en sterk tiltro til at de både vil få informasjon om – og tilgang
til – relevante tilbud og hjelp når de en gang får behov for dette. Alle tre kommunen beskrives
som ‘gode kommuner å være eldre i.’ Dette begrunnes i at pensjonistforeningene er aktive, at
det er høy aktivitet i øvrige lag og foreninger og at kommunen hadde tilrettelagt godt for eldre.
Dette betyr også at eldre er synliggjort i egen kommune.
Under presenteres forslag til forbedringer eller nye typer tiltak og tjenester. Felles for de alle
er at dette er tjenester/tiltak de eldre mener kommunen er ansvarlig for.





Tilbud om gjennomgang av egen bolig med tanke på tilpassinger til livsløpsstandard.
Forslaget går ut på at eldre oppsøkes med tilbud om gjennomgang av egen bolig, før
eldre blir pleietrengende. Dette skal klargjøre hva som skal til for at boligen skal bli
egnet for eldre, å få den tilpasset en livsløpsstandard. Dette blir nevnt som et mulig
kommunalt ansvar. Ved en slik gjennomgang bør også opplyses om mulige
tilskuddsordninger for utbedringer.
Felles telefon for kommunale tjenester
Flere kommunale omsorgsbedrifter
Kommunale tilbud knyttet til fysisk aktivitet/trim.
Ønske om flere omsorgsboliger for å møte eldrebølgen
33






11.
Opplæring i bruk av dataverktøy/pc. Ikke alle eldre som har egen pc, eller tilgang til
pc. Samtidig forventes det at man har slik tilgang for å gjøre bruk av en rekke
offentlige tjenester.
Dagtilbud i kommunen bør inneholde muligheter for trim, aktiviteter som håndarbeid,
avislesing og muligheter til å spise måltider sammen
Sykehjemmene bør ha et utvalg bestående av de pårørende slik at de kan tas med i
det som omhandler sykehjemmet, kan også være en ressurs for sykehjemmet
Kartlegge de eldre sitt behov og interesser for å få en forståelse av hva den enkelte
tenker og ønsker videre
Muligheter for avlastning i hjemmet når ektefelle ikke vil på institusjon
Synliggjøring av pasientvenner/besøkstjeneste, kan være viktig for å forebygge
ensomhet
Forberedende kurs til pensjonisttilværelsen
Et hovedmål med dette forprosjektet er å bidra til å utvikle tiltak eller prøve ut nye løsninger
som kan fremme mestring blant eldre. I intervjuene spurte vi de eldre om hvorvidt et eget
forberedende kurs til pensjonisttilværelsen/alderdommen kunne være et relevant tiltak. I så
fall; ønsket de eldre å delta på et slikt kurs, hva skulle det inneholde og når i livsløpet burde
de eldre få tilbud om et slikt kurs?
Generelt kan et slikt tilbud lette overgangen fra yrkesaktiv karriere og til
pensjonisttilværelsen. Utfordringen for de eldre er at man ikke alltid vet hva som venter når
man blir pensjonist:
‘Jeg har jo ingen erfaring i å være eldre, et kurs kan være lurt. Hva er det vi kan
forvente oss i alderdommen? Et kurs kan lette overgangen.’
Flere mente det var en god ide med et forberedende kurs til alderdommen. Blant
informantene fra Sortland var det flere som nylig hadde deltatt i et lignende kurs og hadde
positive erfaringer med dette. En av informantene hadde selv vært foreleser på et slikt
tilbud. Når det gjelder selve innholdet i et slikt tilbud mente de eldre at de burde dreie seg
om tiltak eller aktiviteter rettet inn mot å motivere og forberede eldre til en ny fase i livet.
Nedenfor har vi oppsummert de viktigste innspillene til hva et slikt kurs i følge de eldre burde
inneholde. Disse forslagene var mer eller mindre konkrete innspill eller tema til hva som bør
inngå:







Overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse, hva venter deg, hvordan kan du
forberede deg?
Betydningen av å ta vare på egen helse (mosjon og kosthold)
Når to blir en! Hvordan får du det når du sitter igjen alene, hva må du ta tak i, hva har
kommunen å tilby? Hvordan kan man forebygge ensomhet?
Informasjon om kommunale tjenester og hjelpemidler. De fleste er ikke klar over
hvilke hjelpemidler som er mulig å ta i bruk før det er for seint. Slik kunnskap kan
utsette tidspunktet for når eldre blir pleietrengende.
Muligheter for – og krav til - tilpassinger av egen bolig
Juridisk bistand (arv, testamentoppsett, håndtering av dødsbo).
Digital hverdag, om bruk av dataverktøy
34
Holdningen er at et slikt kurs bør tilbys tidlig, og gjerne før man går ut av yrkeslivet eller på
det tidspunktet man blir pensjonist.
35
8.3
Vedlegg 3: Prosjekter på området forebyggende hjemmebesøk
Hva
Frivillig hjemmebesøk
for faglig vurdering av
hjelpebehov
Hvem
Stavanger kommune eldre
fylt 80 år
Helsefremmende og
Forebyggende
hjemmebesøk.
Utvikle og
kvalitetssikre
samtaleguide for
oppsøkende
forebyggende
hjemmebesøk
Masteroppgave
forebyggende
hjemmebesøk
Trondheim kommune,
Infosenteret for seniorer i
Trondheim hjemmeboende
eldre i aldersgruppen 80 år
Masteroppgave
førstegangs
helsefremmende og
forebyggende
hjemmebesøk.
Buskerud
Primærforebyggende
hjemmebesøk og
sekundærforebyggen
de hjemmebesøk
Bodø, Vestvågøy, Vågan,
hjemmetjeneste i samarbeid
med fastleger
Tromsø ressurssterke
seniorer
Hensikt
Den eldre skal få råd
og veiledning, få
informasjon om
forebyggende tilbud
og betydningen av å
være i god fysisk
form. Daglige
aktiviteter, trivsel,
selvbestemmelse,
sosialt nettverk,
bolig, økonomi
funksjonsnivå og
helse
Støtter den eldre til
mestring gjennom
ressursfokus ivaretar
folkehelseperspektiv
et
Oppfølging
I hht vurdert
hjelpebehov
forebyggende
hjemmebesøk kan
ha betydning for å
fremme helsen hos
seniorer
helsefremmende og
forebyggende
hjemmebesøk for å
få en plass å
henvende seg
dersom noe uventet
skulle oppstå
Kartlegge
risikogrupper
Ingen
Systematisere
informasjon om
80 åringer i
kommunen
Få hjelp dersom
noe skulle oppstå
Samarbeidsarena
mellom
hjemmetjenesten
e, sykehus og
fastlegene, for å
utvikle verktøy og
metoder som kan
rette seg mot
definerte
risikogrupper
eller personer
som allerede har
utviklet sykdom
36
Forebyggende
helsesamtale utvikle
en ny metode for
forebyggende
hjemmebesøk
Forebyggende og
helsefremmende
arbeid
Friskere liv med
forebygging.
Utarbeide et felles
kartleggingsverktøy
/samtaleguide for
hjemmebesøk
Helsefremmende og
forebyggende
hjemmebesøk
Utviklingssenter for
hjemmetjenester Oppland
Gjøvik, Hamar og Skjåk
Utvikle modell for
samarbeid med
hjemmetjenesten og
fastlegene om
forebyggende tiltak
rettet mot sårbare
grupper.
Ålesund kommune
Ålesundmodellen,
fremgangsmåte
utviklet i Ålesund.
Helse og
treningsfokus?
Utviklingssenter for sykehjem Etablere grupper i
og hjemmetjenesten i
balanse/
Grimstad m fl
fallforebygging, «Bra
mat», Kols og kurs
«Friskere liv»
Undervisningshjemmetjenest
en Bergen, Senter for
omsorgsforskning Vest. 80 år
Utvikle/
videreutvikle
lavterskeltilbud til
eldre. Helsefokus
Gjennomføre
trening i etablerte
grupper
Samle bruker og
utøvererfaringer,
nasjonal kartlegging
Forberedelse til ny
fase i livet
37
8.4
Vedlegg 4: Program for workshop 2, Forberedelse til ny fase i livet
Program for avsluttende workshop i prosjektet
Forberedelse til ny fase i livet
Utvikling av proaktive tiltak som kan øke selvhjulpenhet og
mestring blant eldre
Sted: Forskningsparken i Tromsø ‘Linken’, møterom ‘Tromsdalstinden’
Tid: Onsdag 9. september, kl. 1015 – 1530
1015: Velkommen og presentasjon av deltakerne (v/ Geir Bye og Wenche Poppe)
Formålet med samlingen
Formålet er å diskutere mulige tiltak for å fremme mestring blant eldre og bli enige
om veien videre.
Presentasjon av prosjektet Forberedelse til ny fase i livet
Hva ønsket vi å oppnå med prosjektet?
Presentasjon av funn fra intervju med spreke eldre i tre kommuner.
1045: Kurs og tiltak som fremmer mestring blant eldre
Hvilke tilbud har vi i dag og hvilke utfordringer ser vi?
Hvordan tenker man i dag når man utformer slike kurs, hva er det behov for?
Hvordan skal man lage en «pensjonistskole» som møter hele mennesket?
-
Jon Henrik Wien og Janne-Monica A. Kaarigstad, Viken senter for psykiatri og
sjelesorg
1115: Erfaringer med frivillig arbeid – utfordringer og muligheter
Hvordan organiseres frivillig arbeid i dag? Hva er erfaringene?
Hvilke utfordringer og muligheter finnes?
-
Bernt Lamøy, Bardu Frivilligsentral
Heidi Lydersen og Tove Forsdal, Frivilligsentralen - Tromsø Røde Kors
1215 – 1300: Lunsj
38
1300: Introduksjon til workshop/gruppearbeid
Del 1: Hvordan kan man utvikle en «pensjonistskole» som dekker behovet til
hele mennesket?
-
Hva finnes og hva trengs å utvikles?
Hvem kan gjøre det?
Hvordan kan man gå frem og hvem bør involveres for å få utviklet et treffende
tiltak?
Del 2: Hvordan kan man gjennom engasjement i frivillig arbeid dekke de eldres
behov for sosial kontakt, mening og innhold i livet?
-
Hva er behovet, hva finnes av tilbud og hva mangler?
Hvem må bidra for å finne løsninger der det mangler noe?
Hva kan gjøres?
1415: Pause/benstrekk
1430: Presentasjon av gruppearbeid
1515: Avslutning, veien videre
39
Helsebasert verdiskaping til beste for pasienter og samfunnet
www.innomed.no
40