Å aksepte og å gå videre - livet etter en hjerneskade
31 Magasinet for Personskadeforbundet LTN #Utgave 4 - 2015 Å aksepte og å gå videre - livet etter en hjerneskade s.4 Justering i øverste nakkevirvel s.8 Ungdom og smertelindring s.11 Barn og unge s.26 Personskade Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS er et av landets ledende advokatfirmaer med kompetanse på de fleste saksområder. Vår personskadeavdeling i Oslo har siden 1980-tallet bistått skadelidte i alle typer personskadesaker, og i dag har vi et av de største fagmiljøene på dette området. Vår kompetanse omfatter alle typer personskadesaker: ▪ ▪ ▪ ▪ ▪ Voldsoffererstatning ▪ Oppdrag som bistandsadvokat Trafikkskader Yrkesskader Pasientskader Andre ulykker Ta kontakt for gratis førstekonsultasjon: Tor Kielland (H) Øyvind Vidhammer (H) Marte Randen Benedikte Poulsen Mari Grefslie Faruk Resulovic Cecilie Sethil Stuberg Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS Filipstad Brygge 1, Pb. 2043 Vika, 0125 Oslo, T: +47 21 95 55 00 [email protected] www.svw.no/personskade www.svw.no/personskade Ett av Norges største og mest erfarne advokatfagmiljøer innen personskadeerstatningsrett og tilknyttede fagområder. Vi bistår klienter fra hele landet. Har du vært utsatt for en ulykke? Har du fått den erstatningen du har krav på? 10 erfarne advokater med spesialkompetanse i erstatnings- og forsikringsrett. Vi er et av landets ledende innen erstatningsrett, og kan 25 års erfaring! Gratis forhåndsvurdering av din sak! Sandvika 67 23 46 90 Ski 64 91 72 90 Halden 69 01 56 30 Asker 90 97 21 90 E-post: [email protected] www.advhi.no www.dinerstatning.no vise til svært gode resultater og referanser i saker i og utenfor domstolene. Våre advokater gir deg en innledende vurdering av din sak og dertil hørende rettigheter – helt uten omkostninger for deg. Kontakt oss på 64 84 00 20 eller [email protected] – for en kostnadsfri vurdering av din sak. For mer informasjon se vår hjemmeside: www.halvorsenco.no Lillestrøm - Åråsen - C.J. Hansens vei 13, 2007 Kjeller, Telefon: 64 84 00 20, e-post: [email protected] www.halvorsenco.no Selv om Personskadeforbundet LTN bruker tid og ressurser på å jobbe på systemnivå for å påvirke og endre samfunnet vårt til det bedre, glemmer vi aldri enkeltmenneskene og historiene deres. Hilde Valberg LEDER Hilde S. Valberg Lokallagene rundt i landet har nå avholdt sine års- Selv om Personskadeforbundet LTN bruker tid og ressurser møter, og jeg utfordrer på å jobbe på systemnivå for å påvirke og endre samfunnet dere alle til å ta kontakt vårt til det bedre, glemmer vi aldri enkeltmenneskene og his- med deres lag for å høre om handlingsplanen for året som toriene deres. I dette nummeret kan du lese om Martine (20) kommer. De fleste lag skal nemlig avholde innholdsrike kurs og mammaen Mona som forteller hvordan livet har endret og møter i løpet av året, som kan være nyttige å få med seg. seg etter en dramatisk skateulykke for to-tre år siden. De har Mange lag har også likepersoner som dere kan få samtale valgt å dele sine tanker og opplevelser fordi de vet at de ikke med. er alene. En annen som deler, er vestlendingen Jan Helge. Etter å ha levd med sterke smerter i en årrekke reiste han til Når du leser denne utgaven av LEVE MED har vi gjennom- USA og fant en behandling som fungerer. ført regionkonferanse for medlemmer fra de ulike styrene i landet. Målet har vært å gi og få faglig påfyll som vi kan Nå har vi kommet til mai, en fin tid på året. Det våres, blir dele lokalt. grønnere og solen begynner å varme. Vil ønske dere alle en fin 17. maifeiring, og håper at dere får en fin dag der dere bor. Hilde INNHOLD utgave 4 - 2015 Justering i øverste s.8 Smått & Viktig s.14 nakkevirvel Ungdom og smerter s.11 Tones blikk på frivilligheten Delta på s.21 NAV-kurs s.18 Kryssord s.25 PERSONSKADEFORBUNDET LTN REDAKSJON ANNET Adresse: Hausmanns gate 19, 0182 Oslo Redaktør: Gunn Kvalsvik Annonser: [email protected] Telefon: 22 35 71 00 Telefon: 22 35 71 00 Grafisk produksjon: Trykkpartner AS E-post: [email protected] E-post: [email protected] Design: Tomorrow Creatives (www.t-c.no) – 3 – Å aksepte og å gå videre livet etter en hjerneskade Da Martine Bjune (20) for vel to år siden ble skadet etter et skateboardfall, tok livet en sving - ikke bare for Martine, men for hele familien. den. Bergene er skurt rene og landskapet Fremme på sykehuset fastslås det at er åpent. Martines pupiller er ulike, noe som tyder på hjerneblødning. Akutt trilles hun inn - Når tankene og følelsene har vært for på operasjonssalen. De må åpne kraniet store har jeg kastet meg ut i hagear- for å lette trykket. beidet. Jeg vet ikke hvor mange timer TEKST: Gunn Kvalsvik FOTO: privat jeg har stått på hodet i jorden, sier hun, Så begynner ventingen. Spørsmålene smiler og stryker seg over håret. Jord- ligger som en sky over familie og venner. Tjøme, en av de første vårdagene i 2015. rester på hendene avslører at hun var Overlever Martine, hvor stor er hjerne- Familien Bjune, som i tillegg til mam- der senest i dag. skaden og hvordan vil livet eventuelt ma Mona og Martine består av pappa bli videre? Tusen spørsmål, ingen svar. Alf Magne og to lillesøstre, bor idyllisk DA DET BLE ANNERLEDES Trykket i hodet hennes blir målt konti- til ytterst i Oslofjorden og rett ved ver- Oktober 2012. Mor og eldstedatter på vei nuerlig, brått stiger det og ny operasjon dens ende. til butikken. Mamma Mona på sykkelen er nødvendig. Det er mye gråt. og Martine på skateboardet bak. Hun er Den flere mål store tomten krever sitt, god på skateboard, og vanligvis tar hun Dager går og blir til uker. Tilstanden går og traktorduren forteller at Alf Magne automatisk på seg hjelmen. Bare ikke fra relativt stabil, til kritisk og tilbake. har startet vårarbeidet. denne kvelden. Familiens hund er også Martine overvåkes og ligger i koma. med, i bånd. Imens må de to småsøstrene tilbake til På terrassen peker Mona utover, forteller skolen – den minste er fortvilet og sint, om hagen som er og blir hennes terapi. I På vei nedover bakken hører Mona at den midterste stille. Mamma Mona skri- årene etter at ulykken rammet dem har Martine roper høyt, og når hun snur seg ver. Hun samler tankene og redselen på hun revet opp, rensket ut og forandret ser hun at datteren kommer til å falle - papiret. En måte å sortere tankene på. med hodet først. Så ligger Martine på bakken. Helt stille. Skriveriene til Mona blir til blogg der Martines kamp tilbake til livet blir fortalt og Tiden etterpå går i sakte film. Hunden der en mor deler sine tanker. legger seg inntil og varmer Martine. Mona sjekker puls, ringer ambulansen Etter tre uker blir det konstatert at Mar- og til mannen sin. Martine blir hentet tine har grad tre hjerneskade – altså den av luftambulansen og fløyet til Ullevål. mest alvorlige. Mens Martine blir tatt hånd om av medi- TO OG ET HALVT ÅR ÅR SENERE sinsk personell, kjører Mona og pappa Alf Kjøkkenbordet til familien Bjune er stort Magne først hjem, så videre til Ullevål. Det med en sittebenk på den ene langsiden er stille i bilen. Ingen ord dekker redselen og stoler langs den andre. De liker å ha og sjokket. gjester og jentenes venner går ut og inn. MARTINE FØR ULYKKEN – 4 – Så begynner ventingen. Spørsmålene ligger som en sky over familie og venner. Overlever Martine, hvor stor er hjerneskaden og hvordan vil eventuelt livet bli videre? Tusen spørsmål, ingen svar. MARTINE OG MAMMA MONA Martine husker ikke noe fra ulykken og ukene i koma er som visket ut. De første minnene hennes er fra da hun flyttet fra Ullevål sykehus til Sunnaas. De to kvinnene, mor og datter, bruker mange positive adjektiver når de skal beskrive oppholdet på Sunnaas sykehus. De forteller om fysioterapeuten som de gav navnet tryllestaven, fordi hun aldri gav opp eller snakket om begrensninger - og fordi det virket. Hun tryllet med Martine. - Fysioterapeuten ba meg snakke til hjernen min, ba den gjøre ting – det hjalp, abrakadabra, ler Martine. Utgangspunktet var alvorlig. Martines hjerne hadde tre dype skader, og gleden over at hun ville overleve, ble etter hvert byttet ut med bekymring over hvordan livet ville bli. - Det er rart hvordan lettelse går over til nye bekymringer. Heldigvis så vi tidlig at Martine gjorde fremskritt. Synopsiene i hjernen hennes laget stadig nye baner og endringene var formidable. Selv legene var overrasket, sier mammaen stolt. DEN SAMME OG ANNERLEDES PÅ Nå er det bare Mona og Martine som sit- - Det er faktisk rart at det bare er oss her SAMME TID ter der. De ligner hverandre – selv om den i dag, smiler Mona. Martine nikker og tar En av hjerneskadene til Martine ligger i ene for tiden er mørk og den andre lys i en slurk av teen. Hun har nettopp satt seg frontallappen. Frontallappens viktigste håret. Blikket leter gjerne etter den andres igjen, etter å ha fått beskjed om å fjerne funksjon er å vurdere risiko og konsekvens når de snakker og hele tiden justerer de snusen. Moren sukker, sier at Martine før av handlinger. hverandres fortellinger. hun ble skadet aldri ville brukt snus. – 5 – Medisinsk betyr ikke en slik skade ned- Martines fire og åtte år yngre søstre Martine. Martine forteller også om en an- satt IQ, men den medfører gjerne at ved- hadde gledet seg til at hun skulle kom- nen venninne som ble mer diffus, fordi de kommende har vansker med å fungere me hjem. Forventingene ble ganske ikke lenger hadde noe felles. Mammaen i dagliglivet. Dette skyldes regulerings- fort byttet ut med redsel og forundring. mener at det er fordi Martine er en annen. vansker, eller problemer med styring av Storesøster var annerledes. Mens hun tanker, følelser og handlinger, noe som tidligere var mild og tålmodig, var hun VEIEN FREMOVER igjen medfører vanskeligheter med plan- nå oppfarende og voldsom. Noen måneder etter hjemkomsten legging, organisering og målrettet atferd. begynner Martine på skolen igjen - videre- Resultatet kan bli en kaotisk tilværelse Det var ikke bare søstrene som hadde gående og med assistent, ikke faglig, men der arbeid og sosiale relasjoner rammes. problemer med den nye Martine. Også en som hentet og fulgte henne gjennom venner, slekt og foreldre. dagen. Fra å være en av de beste i klas- Da Martine etter seks måneders syke- sen og med klare planer om å gå inn i det husopphold kom tilbake til familien på - Det gikk sakte, men sikkert opp for meg militære, raser karakterene. Mammaen Tjøme, var det fest. Naboer, venner og at jeg måtte bli kjent med Martine på klager over at hun ikkje gjør lekser og har familie strålte. nytt. Hun var blitt enn annen. Jeg jobber blitt lat - hverdagene består av mange fremdeles med aksepten for det nye og krangler. Da hverdagen kom sigende begynte sorgen over det jeg kjente så godt, sier imidlertid utfordringene rundt Martines Mona stille, strekker ut hånden og stryker - Det første året var fælt. Jeg ble kalt frontlappskade å komme sterkere til syne. dattera over hånden. hjerneskadd av medelever og folk snakket Hun var urolig, oppfarende og grenseløs – bak ryggen min. I år har jeg en mye bedre i tillegg ble det tydelig at hun var frustrert Bestevenninnen, som i solidaritet hadde klasse og mange jeg omgås. Assistent over de lange, tomme dagene. Hun truet barbert av seg håret da Martine ble ope- trenger jeg ikke, hun har blitt en av mine med selvmord, stakk av og hadde klare rert i hodet, kom sjeldnere og sjeldnere venner, forteller Martine. tegn på depresjon. på besøk. Til slutt ble hun helt borte for VILDE OG MARTINE NYSKADET MARTINE sammen med pappa og to mindre søstre. – 6 – Ja, det har blitt bedre. Heldigvis. Men de har måttet gå mange veier. Impulskontrollen og manglende sperrer har ført dem til nettsider som ikke skulle vært besøkt, sommerkjole uten strømper på kalde vinterdager og hårfarger som har skiftet oftere enn været. Nedturer og oppturer. Mamma Mona nikker samtykkende. Ja, ser seg og er trygg, ler høyt og synger Viktigst i livet for 20-årige Martine, der- det har blitt bedre. Heldigvis. Men de har sammen med en tante. For mye, for høyt imot, er venner. Hun har to venner fra måttet gå mange veier. Impulskontrollen og for grove tekster, synes mamma Mona. Sunnaas som hun fremdeles snakker og manglende sperrer har ført dem til Martines nye grenseløse ”jeg” er ikke lett med via Facebook. Men i hverdagen er nettsider som ikke skulle vært besøkt, å hanskes med. Men hun velger å hol- det Vilde som er viktigste. Hun er beste- sommerkjole uten strømper på kalde de munn, og går ut et par gangen for å venninnen som står ved hennes side, og vinterdager og hårfarger som har skiftet trekke pusten. ikke minst er hun en av de få som aldri oftere enn været. Nedturer og oppturer. snakker om slik Martine var før. Mona fokuserer på det som er bra. Mar- - Jeg har vært mye bekymret og redd, tines venner. Skolen som heldigvis går - Jeg er så utrolig glad jeg har Vilde. Vi men jeg synes hun er bedre. Den før- bedre enn for et år siden. Ikke som før. gjør så mye gøy sammen. Ler hele tiden. ste gangen jeg lot Martine være alene Målet er å komme seg gjennom det Snakker om alt. Kanskje fordi vi er litt like. hjemme var i desember i 2014. Det for- siste året og å få studiekompetanse. Og vet du – for noen uker siden fikk vi teller litt. Vi snakker om noen timer en Eldstedattera drømmer ikke lenger om sertifikatet samme dag og samme tid, ettermiddag, to år etter ulykken, forteller militæret. Nå snakker hun om jordmor, ler Martine, mens hun leter frem et bilde mamma Mona. psykolog eller en jobb i PST. Martine liker av Vilde som hun har på telefonen sin. folk, tenker Mona, og smiler der hun står Martine husker ikke hvordan hun var før. på gangen, utenfor den støyete stuen, og Sertifikatet var en seier. Målet Martine Hun er lei av at alle snakker om den gam- samler krefter for å gå inn igjen. satte seg på Sunnaas sykehus for to år le Martine. Av hennes tidligere venner er siden ble feiret med restaurantbesøk i hun i dag sammen med de som hun før Det mammaen er mest redd for, er at Tønsberg. Mor og far kunne ta seg et ulykken unngikk fordi de var mer bråkete utviklingen og rehabiliteringen av Mar- glass vin, og eldste dattera satt bak og utadvendte enn henne. Nå ligner de tines hjerne skal stagnere. Hun har lest rattet. En milepæl for alle tre. mer på slik hun er og vil være. at den som ung er mest plastisk, og at den med stadig trening vil bli bedre. Livet går i fremdeles i svinger for familien Søstrene, som i en periode ikke orket å Å trimme hjernen, trene kroppen og spi- Bjune på Tjøme. Ikke en dag går uten at være i samme rom som Martine, har hel- se sunt er viktig. Derfor kan hun ikke gi de er takknemlige for at Martine over- digvis også begynt å nærme seg. De ser opp. levde og klarer seg så godt. Men det går serier sammen og spiller kort. De er en heller ikke en dag uten bekymringer. kort-spillende familie, spøker de to, og ler. - Jeg maser nok altfor mye, gjør jeg ikke?, Etter mange år med svinger ser det hel- Den minste husker ikke lenger hvordan sier hun og ser på dattera. Hun håper at digvis ut til at veien holder på å bli litt hun var før og de er også gode venner. eldstedattera vil finne igjen litt av sin rettere. I alle fall håper de det. gamle energi - trene mer, være opptatt FREMTIDEN av kosthold og lekser. Hun tar seg i det. Midten av februar 2015. Martine fyller Vet hun må akseptere at Martine er Mar- 20 år. Det er en festdag med familie og tine. At hjernen kanskje bruker lengre venner. Stemningen er god. Martine ko- tid, er sliten. – 7 – Upper Cervical – justering i øverste nakkevirvel Dersom en over tid lever med nedsatt funksjonsevne, er kronisk syk eller sliter med smerte og skader etter en ulykke, er det ikke uvanlig at en oppsøker behandling som finnes i utlandet. Et eksempel på dette er Upper Cervical. TEKST: Gunn Kvalsvik Apeland med hodesmerter, dobbeltsyn, justering innenfor kiropraktikk – altså nummenhet og lite energi. ingen harde vridninger eller ”knekking”. Kiropraktoren jobber forsiktig øverst i - Etter å ha prøvd alt som kunne tilbys nakken og målet er å gjenopprette ut- av behandling her hjemme, hadde jeg glidninger, blokkeringer og kroppens delvis innstilt meg på at livet mitt kom til balanse, og dermed redusere plager. På å bestå av smerter og nedsatt livskvalitet, websider om Upper Cervical skrives det forteller han. - Men i 2013 fikk jeg altså om den hårfine balansen mellom den høre om Upper Cervical. øvre cervical spine (altså nakken) og dens innvirkning på sentralnervesystemet og HVA ER UPPER CERVICAL? hjernestammens funksjon. Upper Cervical er en kiropraktorteknikk Jan Helge Apeland fra Haugalandet er som ble utviklet og forsket frem i USA på Apeland forklarer at alle Upper Cervi- en av 40 vestlendinger som de siste to 1930-tallet. Kort fortalt består behand- cal-behandlinger starter med rotasjons- årene har reist til Boulder i Colorado i lingen av små trykk som korrigerer øvre røntgen. Det benyttes også en skanner USA, for å få utført en spesiell form for nakkevirvel. Teorien bak, er at smerter over nakkeområdet. kiropraktikk. og andre plager kan skyldes ustabilitet i nettopp dette området. Etter å ha vært gjennom to bilulykker, den første i 1989 og en 18 år senere, slet - Skanning er en viktig del av opplegget, sier han. - Den viser hvor blokkeringer og Behandlingen blir betraktet som mild skader er – og dermed gir den kiropraktorene et fysisk bilde de kan jobbe etter. - Jeg skulle ønske vi hadde slike skannere i Norge av flere grunner, men særlig fordi det raskere kunne blitt avdekket hvilken skade man er påført etter en ulykke, sukker han oppgitt. JUNGELTELEGRAFEN Den første som reiste fra Haugalandet var Sigmund Lier. Han fikk høre om tilbudet fra noen på Østlandet som hadde vært der, undersøkte hva det handlet om, tok kontakt med klinikken og Alison Bremner, og reiste bort. Dette var sommeren 2013. - Jeg husker godt den helgen jeg fikk JAN HELGE APELAND. FOTO: privat. – 8 – Etter å ha prøvd alt som kunne tilbys av behandling her hjemme, hadde jeg delvis innstilt meg på at livet mitt kom til å bestå av smerter og nedsatt livskvalitet. Jan Helge Apeland telefonen om at Sigmund Lier opplev- den siste ulykken ble jeg liggende i flere de gode resultater av behandlingen sin måneder, sier han, og legger til at han der borte. Min kone og jeg var i Bergen heldigvis har en fleksibel arbeidsgiver på weekendtur. Jeg kunne ikke tro det, som i samarbeid med NAV har gitt han humrer han. mulighet å beholde jobben. Så begynte hans egen ball å rulle. Ali- Da Apeland i 2013 bestemte seg for å son Bremner holdt et foredrag på Hel- reise til USA hadde han nylig fått erstat- sekonferansen på Haugalandet samme ningen for ulykken i 2007. At informa- høst. Jan Helge Apeland presenterte sin sjonen om Upper Cervical-tilbudet kom situasjon, og noen e-poster og telefoner samtidig med at han fikk noen hundre- gikk frem og tilbake over Atlanterhavet. tusen fra forsikringsselskapet, mener han trenger å justere seg deretter. Det kunne Sent samme høst, reiste han over for å motiverte. derfor gå dager mellom hver justering, starte behandlingen. ALISON BREMNER forklarer han. - Jeg har i alle år gått til smertedoktor - Folk som kjenner meg vet at jeg ikke Nils Moe. Han er en flink lege, men med Sigmund Lier hadde rask effekt av be- er en impulsiv kar, men dette var noe mine plager ble det mye medisiner, dess- handlingen, og smertene i hodet og jeg følte meg trygg på og hadde tro på. verre. Jeg var sliten og lei, og klar for å nakken hans forsvant veldig fort. Dette Korrespondansen var god, min helsehis- prøve noe annet. Jeg sa derfor til min opplevde ikke Apeland. Etter ca. to uker torikk ble vurdert og jeg fikk blant annet kone at jeg gjerne ville bruke pengene merket han gradvis at smertene var an- se en video som forklarte hvordan de på behandlingen i USA, noe som hun nerledes og kroppen ble mer fleksibel. Og jobber. Den ga meg trygghet om at det støttet hundre prosent. litt etter litt kunne han begynne å trappe i alle fall ikke kunne bli verre av å prøve behandlingen. ned på medisinene. FEM UKER I USA Da Jan Helge Apeland kom til Boulder i - Etter fem uker kom jeg tilbake med TO BILULYKKER Colorado gikk han først gjennom en len- mindre smerter og mye energi. Plutselig Apelands helseutfordringer er typiske gre utredning. De gikk detaljert gjennom kunne jeg delta på flere av de vanlige for nakkeproblematikk utløst av biluhell. hans helsehistorikk. Så ble det brukt rota- aktivitetene med familien. Sterke pre- sjonsrøntgen for å se hvor ustabiliteten og parat, som for eksempel Paralgin forte, - Første gang jeg ble skadet var i en bil- blokkeringene lå, samt at det ble skannet ble ryddet ut av skapet, og livskvaliteten ulykke i 1989. En lastebil kjørte inn på med en infrarød digital skanner for å få et økte betraktelig, forteller han. Å gå fra forkjørsvei i siden på bilen min, mens jeg bilde av nakken før behandlingen. å ha hodeverk hver dag, til plutselig å selv kjørte i 60-70 km/t. Etter noen år ikke ha noe hodeverk, var som en drøm. ble jeg 50 prosent uføretrygdet. I august - Jeg ble i USA i fem uker i 2013. Dette 2007 ble jeg igjen påkjørt, denne gangen fordi Bremner anbefaler lenger opphold KAN ALLE FÅ HJELP? bakfra, og denne gangen ble jeg påført første gang. Forklaringen er at det tar Når en googler Upper Cervical er det en betydelig nakkeslengskade. Etter tid å stabilisere nakken og at kroppen lett å bli litt overveldet. Her presenteres – 9 – ulike mennesker med svært forskjellige og ikke får godkjenning gjennom NAV. utfordringer og hvordan behandlingen HAR TRO PÅ BEHANDLINGEN Nakkesleng og skader i nakken rammer har endret livene deres. Apeland har et - En konsultasjon koster ca. 85 dollar pr. dessverre tusenvis av nordmenn hvert år. mer edruelig forhold til behandlingen. gang. En blir da skannet, justert, hviler Det koster samfunnet enorme summer og i 15-20 minutt og skanner en gang til. reduserer livskvaliteten til både de som - Det er om lag 1200 kiropraktorer i USA Totalt 35-40 minutter. Utredningskost- blir skadet og deres pårørende. med denne spesialiseringen. Den ameri- naden, altså den første konsultasjonen er kanske måten å selge seg inn på er veldig mer omfattende og koster litt mer. Hvor Jan Helge Apeland både håper og tror unorsk, forklarer Apeland og humrer. - mange ganger en er inne pr. uke avhenger at norske myndigheter vil jobbe for å få Legen jeg har brukt, og som alle de 40 av pasienten, men kanskje tre eller fire godkjent Upper Cervical-behandlingen herifra har reist til, er imidlertid veldig ganger pr. uke er det vanlige. her til lands. Ikke minst fordi svært man- tydelig på at hun ikke kan hjelpe alle. ge ikke har råd til å reise over på egen Hun er realist, gir ingen garantier og går - Hvor bor dere mens dere er under be- grundig til verks før hun gir grønt lys og handling? inntrykk av at hun tror at hun kan hjelpe. regning. - Jeg vet om både politikere, kommuner - Siden det er så mange som har reist og andre som jobber målrettet for å få - Er det noen som har kommet hjem uten fra Haugalandet har vi etablert en god verifisert behandlingen. Dette er folk som noen resultater? avtale med et hotell utenfor byen. Her bor selv har opplevd at Upper Cervical har vi i leiligheter, og får middag inkludert i hjulpet dem eller deres nærstående, men - Så vidt meg bekjent er det tre som prisen fire dager i uken. De har også en også arbeidsgivere som har fått tilbake har fortalt at de ikke har merket noen ordning med gratis shuttlebuss til klinik- ansatte, eller politikere og forvaltere som forskjell. Altså 3 av 40. Men de har hel- ken, forklarer han. har fått rapporter fra leger som går god ler ikke blitt verre. Det er faktisk viktig. for kiropraktikken. Behandlingen er nemlig ikke farlig og gir Apeland forteller at han brukte om lag ikke bivirkninger av noe slag. 50 000 norske kroner første gangen han - Når denne behandlingen en gang kom- var i USA og at den største kostnaden mer til Norge, vil det være mange som vil De fleste som har reist over fra Hauga- var hotellovernatting. Han var også over kunne få hjelp. Medisinere kan for eksem- landet, har i følge Apeland blitt skadet i i 2014, men da bare halvparten av tiden. pel se raskere om det er en skade etter bilulykker og hatt nakkeslengskader i ulik Han gjorde også en grundig ryddejobb i en ulykke. Det kan kanskje komme til å grad. Noen har også skader fra yrkeslivet forhold til NAV før han reiste. bli lettere å få dokumentasjon overfor og noen fra idrettsulykker. forsikringsselskapene, og ikke minst vil - Jeg fulgte "boken" 100 prosent før jeg mange som lever et redusert liv i dag HVA KOSTER DETTE? reiste. Fikk sykemelding og søkte om å få få sjansen til en bedring, avslutter Jan Kiropraktorbehandlingen Upper Cervical lov til å reise utenlands. Saksbehandleren Helge Apeland. finnes i dag bare i USA. Norske myndig- sa selvsagt nei, og forklarte reglene. Etter heter har ikke godkjent tilbudet, noe som et avslag klaget jeg og fikk i andre runde blant annet betyr at en må betale selv hundre prosent medhold, sier han. – 10 – "Nå gjør jeg det jeg selv vil" - ungdom og smertemestring Sykepleieren Kari Sørensen ble opptatt av smerteproblematikk som ferdig utdannet sykepleier, fordi det er en så stor del av manges liv. TEKST: Gunn Kvalsvik Spørsmål smertesykepleieren stilte var ikke forsto hvordan de hadde det, eller hvilke følger smerte kan få for opplevelse hva som forårsaket smertene, forteller av identitet, forhold til venner, familie, hun. skole og fritidsaktiviteter. Videre hadde hun et ønske om å undersøke hvordan Et annet fellesmønster var høyt skolefra- ungdom opplever egen mestringsevne, vær og at de fleste hadde sluttet med samt deres erfaringer med helsevesenet. fritidsaktiviteter. Likevel klarte de til en viss grad å beholde kontakt med venner, Seks ungdommer mellom 12-19 år ble mye takket være internett og telefon. - Som nyutdannet sykepleier ble jeg in- intervjuet i studiet. Alle hadde gått igjen- teressert i smerter og hva det gjør med nom et tverrfaglig behandlingstilbud for STIGMA OG FORANDRING oss mennesker, forklarer Sørensen. smerter. Intervjuene ble tatt opp på lyd- - Funnene kan tyde på at identiteten bånd, skrevet ned og senere analysert. til ungdommene ble truet, og at det var Interessen for smerte har ikke avtatt gjennom mange år i yrket og i 2013 tok fare for stigmatisering. Situasjonen ble - Hva fant du ut? hun en master om ungdom og smerte. imidlertid annerledes da ungdommene møtte helsepersonell som tok dem på - Gruppen jeg snakket med var ungdom- alvor, viste forståelse, og ga aksepta- UNG ELLER BARN MED SMERTER mer som hadde erfart ekstremt sterke ble forklaringer på smertene, sier Kari Studiens hensikt var å undersøke ung- smerter. Det betyr smerter som vanskelig Sørensen. dommers erfaringer med hvordan lang- lar seg lindre av medikamenter eller andre varige og komplekse smerter påvirker tiltak. Et gjennomgående mønster var Da ungdommene forsto hensikten med deres livssituasjon. at de hadde møtt helsepersonell som tiltakene, klarte de også å delta aktivt – 11 – KARI SØRENSEN. FOTO: privat. - Det er smerteavdelinger ved flere store sykehus, men ressursene og rutinene varierer. Vi hører dessverre ofte om dårlig eller ingen oppfølging når pasientene kommer hjem til sine hjemkommuner. Avdeling for Smertebehandling ved Oslo Universitetssykehuset (OUS), der jeg holder til, ledes av Audun Stubhaug, som er en av landets ledende forskere innen smerte. Han er opptatt av at smertebehandling skal foregå evidensbasert, så langt dette er mulig, forklarer Kari Sørensen. for å gjenvinne funksjon og deltagelse i MANGLENDE KUNNSKAP OM Når det gjelder oppfølging av barn og daglige aktiviteter. SMERTER ungdom med langvarige smerter har OUS Et annet funn i Sørensens studie er at et eget opplegg, der pasienten blir vurdert - Studiet viser at ungdommene etter helsepersonell mangler kunnskap om av et tverrfaglig barnesmerteteam og hvert fikk stor tiltro til egen mestrings- komplekse smertetilstander og at fulgt over en periode. Barnesmerteteamet evne og tilla egen innsats betydning holdninger er preget av et dualistisk er organisert på tvers av flere avdelinger i for bedret funksjon og livskvalitet, sier menneskesyn heller enn et helhetlig. OUS, og teamet består i tillegg til lege og smertesykepleieren, og legger til at ung- På den annen side kan funnene tyde sykepleier, av fysioterapeuter, psykolog, dommene ga uttrykk for at de hadde et på at ungdom har god evne til å gjen- barnepsykiater og spesialpedagog. godt liv på intervjutidspunktet og at de vinne funksjonen og komme tilbake til så lyst på fremtiden, til tross for at noen et normalt liv dersom de blir møtt med - Jeg har blitt fortalt at smerter ikke fortsatt ikke var symptomfrie. forståelse og motivasjon. prioriteres i helsehierarkiet, dette til tross Kari Sørensens masteroppgave oppsum- - For ungdom og andre som sliter med kroniske smerter. Hvordan har det blitt merer med å si at når ungdom rammes av smerte viser det seg at betydningen av sånn? sterkere smerter enn det som umiddelbart behandling og oppfølging er svært stor. lar seg forklare ut i fra vevsskaden, kan I tillegg ser man at behandling av lang- - Smerte og andre kroniske tilstander har de oppleve å bli mistrodd og misforstått. varige, komplekse smerter bør foregå i dessverre lav prioritet, men jeg opplever for at ca. 100 000 nordmenn lever med en tverrfaglig kontekst, der opplæring at vi er på vei og at noe begynner å skje. - Det er mye som tyder på at smertene og forståelse er en viktig del av tilnær- Det snakkes for eksempel om smerte på forsterkes når ungdommene mister tillit mingen. en annen måte nå enn bare for ti år siden, til helsepersonell og ikke forstår hensikten og forståelsen om årsakssammenhen- med de tiltakene som forsøkes, under- - Hvordan foregår smertebehandling i ger har også blitt utvidet. I dag vet vi for streker hun. landet vårt? eksempel at opplevelsen av smerte ligger – 12 – Sørensen mener at forskning om det som skjer i hjernen vår vil åpne nye dører når det gjelder behandlingen av smertetilstander. Hun håper og tror at vi om 10-20 år kanskje vil vite enda mer om hvordan hjernen fungerer og dermed også om hvordan smerte og smertelindring kan jobbes med. i hjernen og at ny kunnskap også fører til Noen av pasientene har vært igjennom FREMTID UTEN SMERTE? at det tenkes nytt i behandlingen. mange smertefulle opplevelser både fy- Når det gjelder langvarige smerter hos sisk og psykisk, og kan trenge hjelp for å barn og ungdom, er det fortsatt mye vi bearbeide dette. ikke vet og smertesykepleieren håper HJERNEN I SENTRUM Sørensen mener at forskning om det som både på mer kunnskap og økt fokus på skjer i hjernen vår vil åpne nye dører når NORGE I VERDEN tilbud til denne gruppen ved landets det gjelder behandlingen av smertetil- - Er det mer kompetanse og fokus på smerteklinikker. stander. Hun håper og tror at vi om 10-20 ungdom og smerter i utlandet? år vil vite enda mer om hvordan hjernen - I tillegg til de det faktisk gjelder, ligger fungerer og dermed også om hvordan - Det mangler fortsatt tverrfaglige smer- det mye helsegevinst for samfunnet i å smerte og smertelindring kan jobbes med. tetilbud i mange deler av Norge, og når sørge for at barn og ungdom ikke faller det gjelder tilbud til barn og ungdom er ut av skole og sitt sosiale liv, sier hun. - Hva er det nyeste innenfor smertebe- det enda dårligere. Ingen norske sykehus handling i dag? har egne akutt-smerteteam for barn, - Hva er den største forskjellen mellom slik som for eksempel Astrid Lindgrens barn- eller ungdomssmertebehandling, - Behandlingen som vi ser fungerer, inne- barnesykehus i Sverige, og det er få som og behandling av voksne? bærer å lære den som sliter med smerte forsker på smerte hos barn og ungdom i om hva smerte faktisk er. Dette høres Norge. Vi som er opptatt av smerte her - For ungdom er det særlig viktig å bli kanskje banalt ut, men vi opplever ofte til lands følger derfor med på det som tatt på alvor. Det betyr at helsepersonell at når pasienten vet mer om sammen- skjer i utlandet. Svenskene er flinke, som trenger kunnskap om kommunikasjon. henger så håndteres smerten på en an- sagt, og det forskes mye i land som USA, Fokuset må være å se hvert enkelt men- nen måte. Ved å forstå at smerten ikke Canada, Storbritannia, Tyskland, og Ned- neske, deres hverdag og å gjøre dem be- nødvendigvis betyr fare, slik vi vanligvis erland, sier Sørensen. visst egne ressurser. Helsepersonells rolle tenker, kan mange klare å sette seg mål er blant annet å støtte slik at de selv kan - Har du tro på alternativ behandling? ivareta sine liv best mulig, avslutter hun. - Tja, alternativ behandling er så mangt. Kari Sørensen sitter i styret i Norsk Hun refererer både til fysisk og sosial ak- Vi må ikke glemme at mange alternative Barnesmerteforening. Foreningen, tivitet, og skole og arbeid. Slike ting som behandlere viser stor forståelse for pasi- som har eksistert i 10 år, har fokus på mennesker opplever å gi økt livskvalitet. entene, tar seg tid og skaper en forven- kunnskapsspredning. Hvert år holdes ting om bedring. Dette er forhold vi vet tverrfaglige kurs for faggrupper som er - Studier har visst at kognitive teknikker har betydning for helbred. Men problemet interessert i smerte hos barn og ungdom, har god effekt på langvarig smerte. Der- er, i tillegg til at mye koster mye penger, og i tillegg finnes en hjemmeside som for bruker stadig flere psykologer slike at heller ikke alternative behandlinger brukes til å spre kunnskap. teknikker innen smertebehandling, for hjelper alle. for å øke sin aktivitet for eksempel, sier hun. Se: www.norskbarnesmerteforening.no å endre tankemønster som igjen kan påvirke prosesser i hjernen og kroppen. – 13 – Smått & Viktig Håndballsponsing Oslo-laget har vært så heldige og fått fribilletter til både herre-og damehåndballen høsten 2014 og våren 2015. Ingen finalekamper som sådan, men underholdningen er ikke til å klage på av den grunn. TEKST: Tone Knudsen Calle og Bjørn fra laget har stilt på hver Personskadeforbundet LTN-skilt, reflekser Vi takker så meget for sesongkortene, kamp. Det er bra vi har noen sportsentu- og annet lå synlig fremme. Spenneningen og håper at flere fra laget blir med neste siaster i laget. Siste kamp for sesongen lå i luften. Nesten 100 stykker hadde stilt gang. var kvinnehåndball den 29. mars. Jeg ble opp for å følge Bækkelaget mot Gjerpen. selv med på denne nervepirrende kam- Det lå jevnt i første omgang, før Bæk- pen i Bækkelagshallen. Kaffe og boller kelaget i de siste spilleminuttene rykket ble kjøpt inn fra den tilhørende kiosken fra. De vant en knepen seier, men grunnet i hallen. dårlige resultater tidligere i sesongen var de uten mulighet til å rykke opp. VI FORENKLER FOR DEG! Siste året har vi hatt stadig flere forespørsler fra mange Denne nye forsendelsesmåten er besparende på mange medlemmer om å få faktura tilsendt på e-post istedenfor måter; tid, penger og ikke minst miljøet! vanlig post. Vi ser frem til å få e-post fra deg! OG DETTE KAN DU NÅ FÅ! Send en e-post til: medlemmer@personskadeforbundet. no og oppgi at du heretter ønsker å få tilsendt faktura på e-post, og til hvilken e-post-adresse – og gjerne ditt medlemsnummer! LEIF GUNNAR HOMBREKK fra Follo for medlemmer som ønsker det, og lokallag ble den heldige vinner av en ipad det sparer forbundet for mye arbeid og air etter å ha sendt oss e-post om at portoutgifter, sier generalsekretær Inge- han ønsker å få tilsendt fakturaen sin borg Dahl-Hilstad. på e-post. Hun fikk gleden av å gratulere Hombrekk, Fakturaer på e-post er en forenkling – 14 – blant over 300 innsendte, med en ny ipad. I fjor ble det innrapportert 2 173 arbeidsskader og 1 228 ulykker hvor minst en person fikk en skade som karakteriseres som en alvorlig skade. Arbeidsrelatert sykdom, ulykker og arbeidsskadedødsfall i 2014 I fjor mottok Arbeidstilsynet 2 824 meldinger om arbeidsrelatert sykdom. I perioden ble det innrapportert 2 173 arbeidsskader. Arbeidstilsynet registrerte 44 arbeidsskadedødsfall i 2014. fordeling av arbeidsrelaterte sykdommer prosent av de som døde på jobb i fjor var i Norge. utenlandske statsborgere. I fjor ble det innrapportert 2 173 arbeids- MELDEPLIKT FOR LEGER skader og 1 228 ulykker hvor minst en Landets leger har etter arbeidsmiljøloven person fikk en skade som karakteriseres plikt til å melde fra om arbeidsrelatert som en alvorlig skade. Arbeid i høyden sykdom til Arbeidstilsynet. Meldingene Arbeidstilsynet fikk 2 824 meldinger om gir risiko for å pådra seg arbeidsskader. gir Arbeidstilsynet viktig informasjon om arbeidsrelatert sykdom i fjor. Antallet I fjor var rundt 30 prosent av alle meldte sykdomsfremkallende forhold i arbeids- meldte arbeidsrelaterte sykdommer er arbeidsskader forårsaket av fallulykker. miljøet og er viktige for etatens forebyg- stabilt fra de foregående årene. I 2013 ble Bygg og anlegg var den sektoren som gende arbeid. Ved at leger melder fra om det registrert 2 838 meldinger. Støyskader hadde flest innmeldte skadde med sykdom som man mener skyldes forhold står for 55 prosent av meldingene som nesten 30 prosent av alle meldte ar- på arbeidsplassen, kan Arbeidstilsynet ble innrapportert av norske leger i fjor. 11 beidsskader. gi pålegg om å bedre arbeidsmiljøet. prosent av meldingene er sykdommer i Dermed forebygges arbeidsrelatert åndedrettssystemet og 9 prosent oppgir DØDSFALL sykdom ikke bare for pasienten som muskel – og skjelettplager som diagnose. 44 arbeidsskadedødsfall ble registrert meldingen gjelder, men også for andre Under fem prosent av landets leger mel- i det landbaserte arbeidslivet i fjor. ansatte i samme bedrift. Arbeidstilsynet der inn arbeidsrelaterte sykdommer, noe Arbeidstilsynet har registrert et svært ønsker derfor at flere leger melder fra om de er pliktige til. Derfor kan ikke tallene høyt antall utenlandske statsborgere som arbeidsrelatert sykdom. brukes til å gi et bilde av omfang eller har mistet livet i arbeidsulykker. Over 30 Kilde: Arbeidstilsynet – 15 – Smått & Viktig Frykter rasering av hjelpemiddeltilbudet Regjeringen foreslår å overføre ansvaret for hjelpemidler i dagliglivet til kommunene. - Vi frykter at funksjonshemmedes mulighet til likestilling og deltakelse i samfunnet svekkes, sier Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Regjeringen ønsker å overføre ansvaret for FFO mener at dagens hjelpemiddelsystem hjelpemidler i dagliglivet, av regjeringen er godt nettopp fordi den er forankret i kalt basishjelpemidler, til større kommuner. folketrygdloven, med et nasjonalt formidlingssystem. - Dette er alvorlig, og vi frykter at det kan fragmentere og fullstendig rasere hele - Det bidrar til likebehandling, et sterkt til å utføre de lovpålagte oppgavene de hjelpemiddelområdet for funksjonshem- rettsvern og forutsigbarhet. Kommunens allerede har på dette området, sier Hab- mede. Dette handler ikke om lager og økonomi bør ikke være avgjørende for om berstad. logistikk – det handler om å få de riktige funksjonshemmede får de nødvendige hjelpemidlene, som ofte er spesialtilpasset hjelpemidlene de er avhengig av for å FFO har sammen med Norges Handi- den enkelte, til riktig tid. Den kompetansen kunne delta i både dagligliv og arbeidsliv, kapforbud utformet et notat om kravene finnes ikke i kommunene, sier Andreas sier Habberstad. funksjonshemmedes organisajoner har til Habberstad i FFO. organiseringen av hjelpemiddelordningen. - Vi mener at kommunereformen heller må Hjelpemidler i dagliglivet kan være svært fokusere på å gjøre kommunene i stand avanserte, og kreve stor grad av kunnskap og kompetanse å levere. Dette kan være alt fra elektriske rullestoler til dusjkrakker. - Dette er kunnskap som hjelpemiddelsentralene i NAV har bygd opp over lang tid, og som fungerer godt. Det vil være et feilskjær og et tilbakeskritt å splitte opp og overføre dette ansvaret til kommunene, sier Habberstad. – 16 – Kilde: FFO Hvordan filtrerer hjernen informasjon? Hvorfor brenner enkelte opplevelser seg fast, mens andre episoder ikke ser ut til å sette spor? Hvorfor har de færreste erindringer fra da de var yngre enn tre år? Fokus på likepersonarbeidet Likepersonarbeidet fikk stor plass under årets regionkonferanse som gikk av stabelen i slutten av april. - Mens noen lag har likepersonarbeidet som en viktig og integrert del av deres arbeid, ligger det brakk hos andre. Ved å sammen dele utfordringer og løsninger, Det er ikke tilfeldig at likepersonarbeidet håper vi at verktøyet kan brukes mer ble satt opp som et av hovedtemaene og overalt i fremtiden, sier Carl-Vidar når representanter fra hele Norge møttes Haugan, leder for likepersonutvalget i til konferanse. forbundet. BOKTIPS: HVA ER HUKOMMELSE? gir en levende innføring i nyere hukommelsesforskning og -teori. HVA ER HUKOMMELSE? Boka passer for den som vil huske bedre gjennom økt forståelse. Den er gull verdt for travle mennesker med behov Evnen til å lære av erfaring er kanskje menneskets største fortrinn, skriver hukommelsesforsker Pål Johan Karlsen. for å holde rede på avtaler og gjøremål, navn, ansikter og Hvordan filtrerer hjernen informasjon? Hvorfor brenner Bokas fremste pre er at den formidler nyttig, saklig og enkelte opplevelser seg fast, mens andre episoder ikke oppdatert informasjon til dem som er interessert i å lære ser ut til å sette spor? Hvorfor har de færreste erindringer om hukommelse, og boka byr på underholdende og en- fra da de var yngre enn tre år? Evnen til å lære av erfaring gasjerende lesning som kan skjerpe leserens appetitt på er kanskje menneskets største fortrinn, skriver forsker Pål mer kunnskap. Forfatteren skal ha honnør for vellykket Johan Karlsen. At minner, kunnskaper og ferdigheter lagres popularisering av et mangslungent og vanskelig tilgjengelig i hukommelsen, danner grunnlaget ikke bare for personlig forskningsfelt innenfor psykologien. detaljer fra møter - det være seg journalister, markedsansatte, politikere og ledere. identitet, men også felles kultur. Samtidig har hukommelsen Forlag: Universitetsforlaget klare begrensninger og er langt fra ufeilbarlig. – 17 – Ungdomskonferansen Ungdomskonferansen på Haraldvangen den 20.-22. mars handlet i hovedsak om smerter. Vi var 17 deltakere og mange hadde ikke hilst på hverandre før. I tillegg deltok Frank fra sekretariatet og Pernille fra landsstyret. 30. hjertekompresjon ved manglende niske smerter. Det er mange. På overhead puls. Hold på til ambulansen kommer. visste Sørensen tegninger av hvordan nervesignalene sender ut informasjon til SOSIALT OGSÅ VIKTIG hjernen, som igjen blir mottatt der og opp- Vi var de eneste gjestene på hotellet fattet som smerte. Smerte er nemlig en denne helgen, og omgivelsene gikk det opplevelse i hjernen. Men smerten er også ikke an å klage på. Små hytter med sjø en bra ting fordi den verner oss fra fare. som nærmeste nabo og kun ett minutt Den faglige delen av konferansen startet å gå til strandkanten. Jeg tror dette ste- Eieren av smerten har størst makt til å det er idyllisk på sommeren; nå var det gjøre noe med den, forklarte Kari, og viste imidlertid is der det skulle vært badevann. flere beskrivende tegninger. Ved langva- fredag ettermiddag, med førstehjelpskurs rige smerter, kan smerten leve sitt eget liv. ved en mann fra Norsk Folkehjelp. Han Etter middag og dessert, hadde Pernille Humor, musikk og fysisk aktivitet kan være var inkluderende og morsom, selv om stelt i stand madrassmøte. Alle skrev noe med å redusere smerten, men når natten kursets innhold var alvorlig. Forskjellige de hadde gjort på lapper, så var det for kommer, er ofte smerten tilbake. Ved slike førstehjelpsstillinger ble vist på gulvet, og oss andre å gjette hvem som stod bak. tilfeller kan medisiner være til hjelp. ved siden av fire prøvedukker var også Kvelden ble rundet av ikke altfor sent og Frank en disponibel prøvekanin. Vi lærte alle gikk fornøyde i seng. om hjertekompresjoner, munn-til-munn- Vi fikk også en innføring om fantomsmerter. Fantomsmerter oppstår fordi hjer- Å LEVE MED SMERTER nen husker og det blir sendt ut feilfor- Neste dag var det Kari Sørensen, smer- bindelser i nervesystemet. Stress øker Ved ulykke er det viktig å få oversikt, tesykepleier fra Rikshospitalet i Oslo, nervesystemets aktivitet. Bekymringer sjekke om pasienten puster og å ringe som holdt i det faglige. Overskriften for og negative tanker kan altså være med 113. Man må sørge for frie luftveier ved å foredraget var «Smerteforståelse og på å forårsake mer smerter. legge personen i stabilt sideleie, og even- smertemestring». øvelser og stabilt sideleie. tuelt fjerne fremmedlegemer. Konkret handler det om to innblåsinger etter hver Etter foredraget var det tid for aktiviI alt lever en av tre nordmenn med kro- – 18 – tetsløype i nærmiljøet. Vi ble delt inn i tre lag. Hvert lag hadde en aktivitets- var det egentid fram til middag. Noen veileder som hjalp til med oppgavene. Det spilte kort eller bordtennis, mens andre var bueskyting, paint ball og quizer. Alle koste seg på hotellrommet. kunne være med, også de som trengte litt hjelp. Lunsjen ble servert i en lavo ved sjøen. Et Tone Knudsen er medlem i PerSiste dag startet med frokost. Litt senere sonskadeforbundet LTN og aktiv var det oppmøte til en felles ventende i Oslo laget. Hun jobber freelan- buss, som kjørte oss til Gardermoen. ce for LEVE MED og har en egen stort bål varmet. Vi spiste pølser og skrøt av hverandres quizkunnskaper. Etter lunsj TONES BLIKK PÅ FRIVILLIGHETEN spalte som heter Tones blikk på En lærerik helg ble lagt bak oss. – 19 – frivilligheten. Dette skjer 18.-20. September HVA MED MEG SOM PÅRØRENDE SAMBOER ELLER EKTEFELLE ETTER SKADE ELLER SYKDOM? Blir du som pårørende ordentlig sett? Ønsker du å styrke deg selv og forholdet? • Meg selv Egenandelen er kr 500,- pr. deltager. • Nære relasjoner og sosialt nettverk Inkludert i dette er enkeltrom og hel- •Sorgprosesser pensjon. Deltager betaler selv for drikke • Hvilke muligheter har pårørende i til maten og reisa. Personskadeforbundet LTN Østfold fylkeslag arrangerer pårørendehelg for • Når livet blir forandret. Veien videre. et rehabiliteringsløp samboere/ektefeller til personer som har vært utsatt for skade eller sykdom. Forutsetning for deltagelse er gyldig medlemskap. Dette kan tegnes ved Hovedmålet med helgen er at du skal påmelding. få en best mulig relasjon! I tillegg til at det er avsatt god tid til Deltagerantallet er begrenset til 15, sosialt samvær slik at vi blir godt kjent Helgen arrangeres på Hankø Fjordhotell så her er det ”førstemann-til-mølla”. og får god tid til å utveksle erfaringer, 18.-20. september 2015, fra lunsj fredag Deltagere hjemmeboende i Østfold så er temaene bl.a.: til og med lunsj søndag. blir prioritert. PÅMELDING: Navn:................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................... Postadresse:.........................................................................................................................................Mobiltlf:.............................................................................................................................................. E-post-adresse:..................................................................................................................................................................................................................................................................................................... Spesielle behov (for eksempel allergi eller annet):..................................................................................................................................................................................................... Jeg er medlem Jeg er ikke medlem (Innmelding kan foretas på www.personskadeforbundet.no) Har du barn? Hvis ja; alder:..................................................................................................................................................................................................................................................................... Kort om skaden (type skade, når oppsto den):.............................................................................................................................................................................................................. Påmeldingsfristen er 15. juni. Send inn påmeldingsskjemaet og innbetal kr 500 til konto 1503 07 57952 Personskadeforbundet LTN Østfold fylkeslag. Kontaktpersoner: Hege Hansen, tlf. 917 14 167 eller Linn-Jeanette Krogstad , tlf. 480 54 715 eller send e-post: [email protected] Når påmelding og innbetaling er mottatt så sender vi bekreftelse og program for helgen. – 20 – 20. ER DU USIKKER PÅ HVILKE RETTIGHETER DU HAR I Mai NAV-SYSTEMET ETTER EN SKADE ELLER SYKDOM? De fleste som blir skadet eller syke kommer i kontakt med NAV, og dette kan føles utfordrende. Derfor arrangerer Personskadeforbundet LTNs lokallag i Mosjøen og omegn et åpent foredrag om dette temaet onsdag den 20. mai 2015 på Fru Haugans Hotell i Mosjøen fra kl 18.00 til ca. kl 21. 6. Foredraget gir innblikk i: • Hvilke tjenester kan en ha krav på ved sykdom og/eller skade? • Hvordan få til et godt samarbeid med NAV? • Ny uføretrygd! Det er anledning til å stille spørsmål under foredraget.. Foredragsholder er rådgiver Birte Sand Rismyhr, Personskadeforbundet LTN. Foredraget er åpent og gratis for alle! På grunn av bl.a. enkel servering ønsker vi en uforpliktende påmelding innen 13. mai, enten via e-post: b-hytte@ online.no eller telefon til Eirik Angermo, 482 34 118. ER DU USIKKER PÅ HVILKE RETTIGHETER DU HAR I Juni NAV-SYSTEMET ETTER EN SKADE ELLER SYKDOM? Dette vil du få gode svar på ved å delta på foredragene som holdes lørdag 6. juni på Valdres gjestegard, Leira! og juridisk hjelp: hvem kan hjelpe – hva må man kunne – hva koster det? Det er anledning til å stille spørsmål. Foredraget om NAV-rettigheter (kl 10-13) gir innblikk i hvilke ytelser en kan ha krav på, hvordan få til et godt samarbeid med NAV og ny uføretrygd. Foredragene er åpne og gratis for alle, og arrangeres av forbundets 3 lag i Oppland: Gjøvik, Lillehammer og Valdres. Foredraget om erstatningsrettigheter (kl 14-17)omhandler hovedreglene i norsk personskadeerstatningsrett, forsikringsselskapet som med-/motspiller, hvordan økt kunnskap om erstatningsrett kan bidra til å øke mestringsevnen Foredragsholdere er Birte Sand Rismyhr og Per Oretorp, som er rådgivere i Personskadeforbundet LTN. Pga. lunsjservering (kl 13-14) er det fint om vi får din påmelding innen 27. mai. – 21 – Påmelding skjer til Inge Botten, som er leder i Gjøvik-laget - enten via telefon 916 14 936 eller e-post: gjovikomegn@ personskadeforbundet.no Velkommen til nyttige foredrag! Kunnskap bidrar til økt mestring og kontroll! Dette skjer 9. Mai FOLLO PÅ TUR Lørdag 9. mai drar Follolaget på tur Vi samles på brygga hvor først båten Mer informasjon finnes på hjemmesi- til kanskje den største attraksjonen i fra Drøbak legger til, så båten fra Oslo, den til Oscarsborg. Ruter har informa- området, Oscarsborg! Ingen påmel- begge litt over klokken 1100. sjon om båten som går fra Aker brygge. ding, her tas ting på sparket. Vi rusler rundt og samles til felles lunsj Kontaktpersoner: Det er tre måter å komme ut til Os- som laget sponser/dekker. Detaljene Bernt Flekstad, 99 74 06 00 carsborg på: båt fra Drøbak, båt fra må vi ta når vi er samlet. Leif Gunnar Hombrekk 48 00 00 65 Oslo eller egen båt for de som har slik farkost. – 22 – Hvem, hva og hvor om Landsmøte 2015 Landsmøtet er Personskadeforbundet LTNs høyeste demokratiske organ. Her møtes engasjerte medlemmer fra hele landet for å diskutere og stemme over viktige saker for organisasjonen. Som generalsekretær i forbundet er hun - I vedtektene står det at lokallagene opptatt av at medlemmer skal forstå sin skal ha rett til en stemme pr. påbegynt demokratiske rett og plikt. 100 medlemmer. Ingen lag kan allikevel ha mer enn fem stemmer. Hvert lokallag - Gjennom å sette seg inn i sakene og og fylkeslag som har stemmerett har en ta stilling sammen med laget sitt, har en delegat som forvalter alle lagets stem- faktisk ganske stor makt til å bestemme mer, forklarer Dahl-Hilstad. Landsmøtet 2015 starter med registre- retningen forbundet skal ta, hvem som ring fredag 11. september 2015 på Clarion skal sitte i landsstyret og hvilke arbeids- HVA GJØR MAN PÅ LANDSMØTET? Hotel & Congress Oslo Airport på Gar- oppgaver som skal prioriteres fremover, I våre retningslinjer står det hva som dermoen, og avsluttes søndag den 13. forklarer hun. er Landsmøtets mandat og oppgaver. HVA ER ET LANDSMØTE? HVEM KAN DELTA PÅ LANDSMØTET? som skal forvalte Landsmøtets vedtak Det formelle rundt Landsmøtet er strengt. I Personskadeforbundet LTNs vedtekter de neste to årene, altså landsstyret, og Det er regler med hensyn til hvordan inn- står hvem som kan delta på Landsmøtet. hovedlinjene i arbeidet foreningen skal kalling skal foregå, hvem som kan delta Det vil si hvem som har møte-, tale- og gjøre fremover. og hvordan lag kan komme med sine stemmerett. Kort fortalt skal Landsmøtet velge hvem - Landsmøtet skal gjennomføres i hen- innspill til møtets ulike punkter. - Alle medlemmer kan i teorien være ob- hold til vedtektene. De vil si at hvordan På Landsmøtet skal vi gjøre opp status servatører på Landsmøtene, men når det det skal gjøres allerede er bestemt og vi og vedta mål for neste periode. gjelder tale- og stemmerett må en være følger på en måte bare timeplanen, sier valgt av sitt lag som delegat, forklarer generalsekretæren. - For å få utbytte av og delta aktivt i generalsekretæren. prosessen er det viktig at lokallagene Alt som behandles på Landsmøtet er møtes når de får landsmøtepapirene, Prinsippet er at alle lag får stille med en selvsagt åpent for diskusjon. Det betyr at slik at medlemmene får en mulighet til delegat, men ut fra antallet medlemmer delegatene har et stort ansvar på vegne å gå igjennom sakene og gjøre seg kjent i lagene så teller stemmen deres ulikt. at resten av medlemmene i laget sitt. En med dem, forteller Ingeborg Dahl-Hilstad. tillit som er gitt når en blir valgt ut for å reise. En representerer altså ikke seg selv, men medlemmene i laget, på Landsmøtet. - Når Landsmøtet avsluttes søndagen den 13. september skal møtet ha besluttet hva vi skal styre etter de neste to årene, hva vi skal prioritere og retningen videre.Det er også besluttet hvem som skal forvalte dette, avslutter Ingeborg Dahl-Hilstad. BILDE FRA ET AV VÅRE LANDSMØTER – 23 – Barrierefrie utdanningsvalg for elever med funksjonsnedsettelser? En ny forskningsrapport viser at erfaringer som elever med nedsatt funksjonsevne gjør seg med tilrettelegging på videregående skole, kan påvirke utdanningsvalget. vere intervjuet om hvordan de oppfatter I tillegg belyses behovet for kompetanse- behovet for tilrettelegging og rådgiving hevende tiltak for å redusere utbredel- for denne elevgruppen. sen av diskriminerende holdninger. Dette øker sjansen for å lykkes både i høyere Rapporten poengterer blant annet at utdanning og i arbeidslivet, noe som fysisk tilrettelegging og tilgjengelighet i også understøttes av annen forskning Tall fra SSB viser at 17 prosent av per- tråd med diskriminerings- og tilgjenge- som er publisert de siste årene, heter det soner med nedsatt funksjonsevne har lighetsloven ikke er nok for å skape en i rapporten. utdanning på høgskole- og universitets- inkluderende skole- og studiesituasjon. nivå, mot 25 prosent i hele befolkningen. For at flest mulig elever med funksjons- Likestillingssenteret har i løpet av høsten Videre dobles sysselsettingsgraden for nedsettelser skal kunne gjennomføre og våren presentert rapporten for rektorer personer med nedsatt funksjonsevne hvis videregående skole, er det avgjørende å i 16 fylker og er nå i ferd med å sluttstille de har høyere utdanning. Sammenhen- sørge for riktig og nok tilrettelegging så en workshop som skal tilbys rådgivere. gen mellom utdanningsnivå og arbeid tidlig som mulig i skoleløpet. Rapporten er altså betydelig sterkere for personer påpeker også viktigheten av gode over- med nedsatt funksjonsevne enn for den gangssystemer mellom ungdomsskolen øvrige befolkningen. Likevel er det i liten og videregående skole og videre over i grad undersøkt hvilke faktorer som ligger høyere utdanning. bak tallene. Likestillingssenteret har i samarbeid med Østlandsforskning gjennomført et forskningsprosjekt som bygger på intervjuer med ti elever med nedsatt funksjonsevne i videregående skole, som beskriver hvordan de ser sine muligheter for å kunne ta en høyere utdanning. I tillegg er 14 rådgi- – 24 – Kryss meg på krykka Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten SEGL Birte Sand Rismyhr KAOS ANTALL AV 20 ARA BISK TITTEL FISKE FARTØY ER NØDT TIL 3,14 ALV DEILIGE SKOR PER HISSIG HET STAND KRIBLE SLAG (FORK.) MÅL TEMAER SIVBÅT FLOKK TØYER SMERTE EKSI STERER SPASME HUMRET JEVNE BLAN KETTER RASE SVENSK TALL Kryssordforfatter: Ragni Maria Hafsten – e-post: [email protected] – Hjemmeside: http://www.skrivesmurfen.no FUGLER KORN BANDET BOK TITTEL ELV NIVÅ BUTIKK FUGLEN FOTDEL TRAUME STRØM TALL PRO NOMEN TYREN LIKE STUND GUTTE NAVN FRYSE LEVER SI TREG NEDRIG MASKIN TIDS ROMMET EN GELSK TALL FIN ELV DRA ISTME SPRENG STOFF OPPGAVE Sett sammen bokstavene i de fargede rutene (i rekkefølge fra toppen og ned). Dette blir løsningen som du kan sende inn. VENDE PYNT TEKKE STREK NING MUSIKK OM GANG ILD STEDER TOPP KORT TANKE BØNN BIL LAKEIER RETNING MEGET DYRET PARTI FELLE FRANSK ELV ETTER SKRIFT IRRI TERE KILLING SOLO VÅGE TENKT LINJE SMER TER FAG PIKE NAVN FARTØY GYNGER KOST BAR FASE UKE BLAD HAST SMIE AVL SVAR ØRSTED NORD BOERE PUFFE FERSK FAMILIE TRE FRISK KRYP DYR LEVEN HOVED STAD UTROP TOKT RUS MIDDEL BIBEL NAVN TONEN MI ADELS MANN FARGE UNION DORME PAPPA KAN GI INN TEKTER ALTSÅ ARTIK KEL VONER EI TRE RATT MANN GUGL PIKE NAVN ENKLE MER U STYRLIG TONE ART HJERNEFUNK SJON DEMPE TRE SUKKERTØY VIA VISER BAKKEN GUTTE NAVN KAN HJERNESKADE FØRE TIL GUTTE NAVN GARAN TERE BRUKER SUNN AAS FISK e-post: [email protected] Hjemmeside:http://www.skrivesmurfen.no VINNERE Det trekkes tre vinnere som får en overraskelse i posten. Svarfrist: 15. maI 2015 Løsning på forrige kryss var: MANGE REISER TIL FJELLS I PÅSKEN Sissel Kamsvåg, Gjemnes Edel Haugen Grane, Tromsdalen Mona Hagen, Vallersund Send løsningsordet, samt navn og adresse til [email protected] eller pr. post til Personskadeforbundet LTN, Hausmanns gate 19, 0182 Oslo – 25 – Selius & kidza Barn og unge Røde Kors tilbyr et mangfold av ulike fritidsaktiviteter for å gi barn og unge tryggere oppvekstvilkår. Frivillige i Røde Kors' oppvekstaktiviteter er trygge voksen- Barn og unge i Norge vokser opp i en av verdens best utbygde I tillegg til Barnas Røde Kors, Leksehjelp, Ferie for alle og dia- velferdsstater. Allikevel er det mange som har en barndom og logtilbudet Kors på halsen, som du kan lese mer om på denne ungdomstid som er preget av store utfordringer. Noen savner siden, finnes det mange andre lokale aktiviteter på oppvekst- voksenkontakt og mangler oppfølging hjemmefra. Andre vokser feltet rundt om i landet. Det drives for eksempel en rekke ulike opp i familier som har så dårlig råd at de ikke kan delta på de aktiviteter for barn som bor på krisesenter og i asylmottak. personer som ønsker å gjøre en forskjell for barn og unge. samme fritidsaktivitetene som klassekameratene. Mange har vanskeligheter med skolearbeidet og får ikke den hjelpen de Ta kontakt med Røde Kors lokalt for å få vite mer om akti- trenger hjemme. En del vokser også opp i hjem preget av rus, vitetene der du bor. vold og psykiske problemer. – 26 – Finn seks feil RINGEREN I OPERAEN! Sudoku En av tilskuerne har glemt å slå av mobiltelefonen sin og ødelegger konserten for alle de andre! Sett bildene i riktig rekkefølge, fra 1 til 6, så får du se hvem det er. MÅNEDENS APP APP: Maily Alder: 4-9 Pris: Gratis Utgiver: goodnews.is Kryssord BARNAS FØRSTE EPOST�APP! Visuelt barneaktig epost-app som skal stimulere små barn til å sende og motta meldinger. Det er mulig å håndskrive meldingene og å ta bilder som kan legges inn i meldingene. Svært gode omtaler, for eksempel i mashable.com. Dekk over bildene og svar på disse spørsmålene: - Hvem sitter på høyre side av Dolly? - Hvem sitter midt på andre rad? - Hvem sitter helt til venstre på første rad? Versjoner: Apple Ipad Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper Egg uten Utforsk en skall knøttliten verden Det fins plante- og dyreliv rundt oss på Vet hvordan alledu kanter hvisdu dukan få et egg av skallet uten å ser ut godt nok etter. knuse skallet? Du løser det opp. Slik gjør du det: Hva du trenger: Du trenger • Forstørrelsesglass • •Hardkokt egg Fire blyanter • Rått egg • Hyssing • Eddik • Linjal • Plastglass • Stort,med hvitttett lokk papirark • Stor skje MCT/Bulls • Papir og blyant 1 UNIVERSELL UTFORMING ER ET MIDDEL TIL ØKT SELVSTENDIGHET FOR BARN OG UNGE MED NED� SATT FUNKSJONSEVNE. Når mennesker har nedsatt funksjonsnivå eller helseproblemer, kan de møte hindringer i hverdagen som gjør livet Hva skjedde? Legg et egg i plastglasset ogulike omgivelsene og se Studer bakken nøye i disse Hva skjedde? vanskeligere. Et grunnprinsipp for universell utforming fyll påslags eddikplanter til det og dekker hva dyr – egget eller spor etter dem – du Da 30 du holdt det opp c Du fant sannsynligvis kan finne mot lyset, kunne du skal ha en utforming som m Skru lokket godt på og er at omgivelser og produkter • Mange spor etter se plommen i det rå Etlafuktig sted, som kanten det stå på bordet gjør dem tilgjengelige for flest mulig. Målet er dyreliv å forenkle plante- og på egget av en en dami Sebekk ettereller endringer det fuktige stedet livet og øke livskvaliteten for alle. En hage eller et blomsterbed glasset flere ganger • Ganske mange i hagen Begge eggene Merk av et fitkantet • Bare noen få på spretter når du leteområde på 30 cm med fotballbanen, som Etter to dager tar du egget forsiktig slipper dem blyanter og hyssing et tørt miljø ut og skyller det i kaldt vann ned på bordet MCT/Bulls Biologer (forskere 2 Hold egget opp mot som studerer levende alt du finner i firkanten, grav lyset og Fjern se påforsiktig det vesener) pleier å ned det øvre jordsmonnet med en skje og granske miljøer på legg alt du finner på papirarket denne måten Studer alt du finner iEddik er en svak syre som kan 3 forstørrelsesglasset løse opp mange ting som Hold egget ca. 5 cm over et bord og slipp det inneholder kalsium Tegn en sirkel på papiret og legg alle Deretter slipper du det fra cm etter planteliv i Eddiken 4 10spor opp eggeskallet, de, tegnløste en sirkel slik atdyreliv bare den myke hinnen til og legg alle spor etter i den Gjenta trinn 1-3 innenfor skallet var tilbake Finner du små dyr, undersøk dem med hardkokt egg forsiktig før du setter dem fri dagen Midtom på en fotballbane 1 2 3 4 27 –– –– 27 Trygt på skoleveiene Åfjord kommune Sektor Oppvekst afjord.kommune.no Sandnes kommune sandnes.kommune.no Høylandet kommune Bærum kommune hoylandet.kommune.no baerum.kommune.no Hareid kommune hareid.kommune.no sorreisa.kommune.no Sømna kommune somna.kommune.no Teknisk Etat gjesdal.kommune.no Brønnøy kommune bronnoy.kommune.no ballangen.kommune.no tysver.kommune.no Hvaler kommune hvaler.kommune.no froya.kommune.no gran.kommune.no sandefjord.kommune.no Ski kommune Kommunalteknikk ski.kommune.no Sektor kommunal utvikling Oppvekst og Kultur meraker.kommune.no flesberg.kommune.no Karmøy kommune avd. for psykisk helse nordre-land.kommune.no Oppvekst- og kulturetaten karmoy.kommune.no Betong - Mur - Flisarbeid sortland.kommune.no FK butikken Haugesund - Felleskjøpet Industrigata 4, 5537 HAUGESUND Tlf. 52 70 54 70 3239 Sandefjord - Tlf: 920 30 795 - www.leth.no Teglverksveien 100, 3057 SOLBERGELVA Tlf. 32 23 23 00 - www.tryggvei.no Rykkinnveien 100, 1349 RYKKINN Tlf. 67 15 28 00 - www.framhelse.no Mer enn forventet. PB 48 - 2831 RAUFOSS - Tlf. +47 61 15 10 00 [email protected] - www.toten-transport.no Transportsentralen Lillestrøm A/L Prost Stabels vei 10 2019 SKEDSMOKORSET Tlf. 64 83 56 00 Indremisjonshjemmet Hollendergaten 15, 5017 BERGEN Tlf. 55 31 71 78 Sentrumsvegen 79, 3550 GOL - Tlf. 03 202 5710 SKULESTADMO Tlf. 900 44 562 www.hogstogrydding.no Galaniittuluodda 9520 KAUTOKEINO Tlf. 78 48 43 30 Hedmark Transportarbeiderforening Folkets Hus, 2326 HAMAR Tlf. 62 54 09 79 Yamaha Motor Europe N.V. Filial Norge Sjøskogenveien 5, 1407 VINTERBRO - Tlf. 64 97 94 00 3371 VIKERSUND Tlf. 32 78 36 06 www.steg.no – 28 – LEVE MED 4-2015.pmd 1 10.04.2015, 09:30 AB Maskin avd. Finnsnes Botnhågen, 9306 FINNSNES Tlf. 77 85 23 10 Hamarvik Båtforening Akslastien 3 7820 SPILLUM Tlf. 74 27 61 05 Hamarvik 7263 HAMARVIK Tlf. 959 63 693 9610 RYPEFJORD Tlf. 78 40 77 70 Søhus og Østengen AS Block Watne AS Hammerfest Runden 13 3647 HVITTINGFOSS Tlf. 464 05 141 2203 KONGSVINGER Tlf. 62 83 10 00 dinfirmabil.no Engens Lastebiltransport ANS Verkstedveien 4 6517 KRISTIANSUND N Tlf. 71 58 06 80 Hamar Pukk og Grus AS Bjørgedalsvegen 875 2323 INGEBERG Tlf. 62 53 69 70 Møller Bil Kokstad AS Kokstadveien 29 b 5257 KOKSTAD Tlf. 24 03 14 50 Mobile Bergen AS Liaveien 12 5132 NYBORG Tlf. 55 19 90 00 Ulefoss Auto AS ANONYM STØTTE Ringsevja 22 3830 ULEFOSS Tlf. 35 94 42 20 Einar Kr Larsen Transport Kvernhusdalen 37 5300 KLEPPESTØ Tlf. 56 14 23 87 Thonsveien 68 1816 SKIPTVET Tlf. 69 80 91 30 Søtvedt Optikk Bankparken 3 2211 KONGSVINGER Tlf. 62 88 29 99 Nortemp Gruppen AS Skillebotn 8908 BRØNNØYSUND Tlf. 75 02 68 45 Hustvedt & Skeie Transport AS Nedstrand Taxi 5585 SANDEID Tlf. 52 76 49 00 Nyåedalen 5560 NEDSTRAND Tlf. 980 49 999 JA Rør AS ProsjektCompaniet AS Venneslavegen 314 4700 VENNESLA Tlf. 38 15 78 00 Landfalløya 105 3023 DRAMMEN Tlf. 32 86 00 10 Stico AS Bjørnsons gate 29 5052 BERGEN Tlf. 55 20 70 00 Hovedveien 22 8360 BØSTAD Tlf. 76 05 58 90 Storehagen 4, 6800 FØRDE Tlf. 57 72 50 00 Jans Bilberging Christian Haagensen Transport Apotek 1 Askim Bjørn Myhren’s Verksted AS Grandev. 21 6783 STRYN Tlf. 970 82 373 Eidsbergveien 7 1830 ASKIM Tlf. 69 84 41 40 7890 NAMSSKOGAN Tlf. 74 33 44 74 Tollbodgata 22 4611 KRISTIANSAND S Tlf. 38 14 53 81 Sikkelands Regnskapskontor Rana Industriterminal A/S Bodø Transportservice AS Elvarheimsgata 10 2408 ELVERUM Tlf. 62 41 08 60 Terminalv 25 8624 MO I RANA Tlf. 75 13 61 00 Olav V gate 102 8004 BODØ Tlf. 75 52 44 44 Helge’s Bil AS Dalemoen 25 2670 OTTA Tlf. 480 15 300 www.helgesbil.no 2665 LESJA Tlf. 61 24 39 00 Syljuåsen Oppland AS Kallerudlia 15 2816 GJØVIK Tlf. 61 14 50 80 Norcem Brevik Verftsg. 3, 6416 MOLDE Tlf. 24 03 38 50 Kriminalomsorgen Arendal fengsel Quality Airport Hotel Gardermoen AS Bilskadesenteret Sortland AS Jessheim Nord 2067 JESSHEIM Tlf. 63 92 61 00 Vesterålsgata 42 8400 SORTLAND Tlf. 76 12 03 45 Mekonomen Bilverksted Bil og Fritid AS Fristad Bilservice Knivsøv. 16 1788 BERG I ØSTFOLD Tlf. 69 19 54 54 Alvøveien 118 5179 GODVIK Tlf. 911 50 057 Autorisert bilverksted Byggteam Bodø AS A W Karlsen AS Tanavegen 8 9800 VADSØ Tlf. 78 95 59 00 Parkveien 6 4838 ARENDAL Tlf. 37 07 67 43 Myklebustvegen 65 6092 FOSNAVÅG Tlf. 70 08 16 00 8088 BODØ Tlf. 75 56 64 66 Våleveien 29 3083 HOLMESTRAND Tlf. 33 05 18 31 Fyksen Servicecenter AS TransportFormidlingen SA avd. Lillestrøm AS Tvemo Transport DA Kvina Turservice Østre Aker vei 255 0976 OSLO Tlf. 22 90 75 00 Nannestadv. 1 2034 HOLTER Tlf. 975 79 001 Melby Auto Isakvieen 64 2004 LILLESTRØM Tlf. 63 80 54 00 Josdal 4440 TONSTAD Tlf. 415 31 918 Bertel O. Steen Bremsnes Bilverksted AS Mekonomen Namsos Brillehuset 6530 AVERØY Tlf. 71 51 11 90 Sverres gate 19 7800 NAMSOS Tlf. 74 27 28 30 Gammelseterlia 4 6422 MOLDE Tlf. 71 24 93 00 Solstein AS Jostein Lobben Kran og Transport Sondre L Orra Mekanisk & Transport Bleikmyrvegen 45 4276 VEDAVÅGEN Tlf. 52 04 40 40 Vålerv. 157, 1599 MOSS Tlf. 69 24 11 30 – 29 – Lesja Rep og Servicesenter AS Varanger Auto AS Moss Transportforum AS Jadarvegen 19 4367 NÆRBØ Tlf. 51 43 35 22 Ytre Lauvrak 4830 HYNNEKLEIV Tlf. 957 32 118 6530 AVERØY Tlf. 480 05 503 Tlf. 08 505 - www.naf.no Kvitvellav 23 2900 FAGERNES Tlf. 61 36 66 20 Ola Flateland Transport Trøngsla 8 4400 FLEKKEFJORD Tlf. 909 04 077 avd. Aust-Agder EL-Fag AS Idrettsveien 2 7072 HEIMDAL Tlf. 72 89 43 00 Laferd AS Nygata 6-8 2380 BRUMUNDDAL Tlf. 62 34 20 16 7250 MELANDSJØ Tlf. 72 44 55 34 Furumoen 47 2240 MAGNOR Tlf. 62 83 27 00 Erling Farstad Transport AS Fosnavåg Bilverksted AS Breivika Industriveg 69 6018 ÅLESUND Tlf. 70 14 11 99 Industriverktøy IDG Tools AS 3991 BREVIK Tlf. 35 57 20 00 Kirkeveien 390 3143 KJØPMANNSKJÆR Tlf. 33 34 54 40 Spikarmoen 2900 FAGERNES Tlf. 61 35 86 00 Skallervegen 2 2330 VALLSET Tlf. 62 58 72 01 Jærveien 338 4322 SANDNES Tlf. 51 77 94 93 Bil & Maskinservice Nøtterøy AS Arkitektbua AS Strøksv 2 2420 TRYSIL Tlf. 62 45 06 85 Gamleveien 30 2642 KVAM Tlf. 61 29 26 50 Vallset Åsterudveien 154 3340 ÅMOT Tlf. 913 28 575 Raymonds Transport AS Svanvikv. 182 3739 SKIEN Tlf. 928 24 062 Møre og Romsdal avd. Molde Henanger 5645 SÆVAREID Tlf. 907 94 319 B. Stensaker Transport AS Strandg 6 6300 ÅNDALSNES Tlf. 71 22 20 22 Kroken’s Blikkenslagerservice Hemnes Bil Rolf Erik Narvestad Rogneveien 10 3430 SPIKKESTAD Tlf. 31 28 06 50 Trinbergveien 7 B 1970 HEMNES Tlf. 926 61 149 Dale Bil AS Norstrand Bilservice DA Nordalen 5722 DALEKVAM Tlf. 56 59 60 89 Horten Rørleggerbedrift A/S Storgata 64 3182 HORTEN Tlf. 33 04 36 54 Vollan 9040 NORDKJOSBOTN Tlf. 77 72 81 59 Aarsland Transport AS Korsørveien 8 4371 EGERSUND Tlf. 472 61 186 Haugesund Taxi Spannavegen 1 5521 HAUGESUND Tlf. 52 80 80 80 Roar Lesjø Brekkmosvegen 56 2634 FÅVANG Tlf. 404 04 244 Kongeveien 79 3188 HORTEN Tlf. 33 04 98 80 AUST-AGDER City Bil AS Malergaten 1 3117 TØNSBERG Tlf. 33 50 47 50 Malermestrene Indre Østland AS Fåberggata 140 2615 LILLEHAMMER Tlf. 61 25 14 10 Byggmester Strandg 95 6060 HAREID Tlf. 70 09 53 00 Vrådal Bilsenter Lars Olav Bergsvåg 5590 ETNE Tlf. 415 66 055 G Eilertsen AS Speiderveien 2, 8008 BODØ Tlf. 75 41 15 36 Recon Regnskap AS Verftsgata 22 7800 NAMSOS Tlf. 479 80 500 Yri Sand AS Loen 6789 LOEN Tlf. 57 87 60 40 Kviteseidvegen 1909 3853 VRÅDAL Tlf. 35 05 61 16 Grimstad Bil AS Bergemoen 28 4886 GRIMSTAD Tlf. 37 40 87 65 SØR-TRØNDELAG REIDARS Trafikkskole AS Torbjørnsbu 24 A, 4847 ARENDAL....................................Tlf. 906 41 520 E-post: [email protected] reidarstrafikkskole.no BUSKERUD MODUM Trafikkskole AS Lilleåsgata 5, 3341 DRAMMEN.........................................Tlf. 327 81 113 E-post: [email protected] www.modumtrafikkskole.no FINNMARK Langvasseid, 9910 BJØRNEVATN...............................Tlf. 934 14 356 E-post: [email protected] www.trafikkskolenole.no HORDALAND LÅTE Trafikkopplæring Ragdevegen 100, 5750 ODDA.........................................Tlf. 907 67 258 E-post: [email protected] Industriv 63, 7080 HEIMDAL...........................................Tlf. 930 00 582 E-post: [email protected] www.autotrafikkskole.no ORKDAL Trafikkskole Franslykkja 7, 7300 ORKANGER..........Tlf. 72 48 73 25 - Mobil 911 63 610 E-post: [email protected] www.orkdal-trafikkskole.no RØROS Aut. Trafikkskole Gymbygget, BM Mullersv 10 7374 RØROS...............................................................Tlf. 72 41 12 64 E-post: [email protected] TROMS HENRIKSEN Sjåførskole AS Flyplassvegen 4, 9152 SØRKJOSEN.............................Tlf. 77 76 70 05 E-post: [email protected] www.henriksensjaforskole.com MØRE og ROMSDAL NORVEST Trafikkskole Terje Lund Spjelkavikvegen 9, 6011 ÅLESUND................................Tlf. 930 64 064 E-post:[email protected] www.norvest.no NORD-TRØNDELAG Vestregata 27/31, 9008 TROMSØ...................................Tlf. 77 28 36 63 E-post: [email protected] www.tsenter.no NAMSOS BIL OG MC Trafikkskole AS TELEMARK ROGALAND Heddalsv. 44, 3674 NOTODDEN.....................................Tlf. 35 01 07 00 E-post: [email protected] www.anielsen-trafikkskole.no Hyllavegen 2, 7805 NAMSOS.......................Tlf. 913 73 504 E-post: [email protected] www.namsostrafikkskole.no HØIENS Trafikkskole AS Torvet 1 B, 4370 EGERSUND.........................................Tlf. 51 49 03 03 E-post: [email protected] www.hoiens-trafikkskole.no VEST-AGDER SKAGEN Trafikkskole AS UFO Trafikkskole Kannikgata 22, 4008 STAVANGER..................................Tlf. 51 56 73 10 E-post: [email protected] www.skagentrafikkskole.no Dronningens gate 95, 4608 KRISTIANSAND......................Tlf. 38 10 04 00 E-mail: [email protected] www.ufotrafikkskole.no – 30 – NAF-medlem? Tenden Advokatfirma ANS har lang erfaring med erstatningssaker ved personskade, og har egen faggruppe på erstatningsrett. Vi bistår skadelidte og pårørende ved bl.a.: NAF Advokat har lang erfaring med å bistå NAFs medlemmer i personskadesaker etter trafikkuhell. Trafikkskader Yrkesskader Pasientskader i saker mot forsikringsselskaper, NPE og Statens Pensjonskasse. Gratis førkonsultasjon og forhåndsvurdering. Bistanden omfatter råd, veiledning, forhandlinger og om nødvendig bistand i rettsprosesser. Tenden Advokatfirma ANS, Sandefjord • Tønsberg Sentralbord: +47 33 35 46 00, www.tendenans.no trafikkskadde. ann.indd 2 Ta kontakt på [email protected] eller tlf. 926 46 793 for mer informasjon. Din sak er vår sak 2/13/09 12:44 AM NÅ KAN DU FÅ MEDLEMSFAKTURAEN TILSENDT PÅ E-POST! NY TELEFONTID Personskadeforbundet LTN har endret åpningstider og vil nå ha telefontid hverdager 9.00 til 11.30 og 12.00 Bare gi beskjed på e-post til: [email protected] til 15.00. Tirsdager er telefonen stengt. Dette gjør vi for å frigjøre tid for ansatte til å skrive høringssvar, bidra i rapporter og besvare henvendelser. Meld fra om adresseendring Har du flyttet på deg og ikke lengre mottar Magasinet eller post fra Personskadeforbundet LTN? Da har du trolig ikke meldt dette til oss. Send inn din nye adresse til: [email protected] Tel: 22 35 71 00 – 31 – Avsender: Personskadeforbundet LTN Hausmanns gate 19 0182 Oslo ANNONSER Vi har lang erfaring med personskadebehandling med hovedfokus på Trafikkskade Pasientskade Yrkesskade Vi bistår skadelidte over hele landet, og har kontorer i Tromsø, Alta og Oslo. Lisensnr. 241 823 • • • Advokatene Leiros & Olsen as er et av landets ledende firmaer innen erstatningsrett. Vi tilbyr også bistand innenfor andre rettsområder, herunder forsikringsrett og rettigheter overfor NAV. Sertifikat nr. 1638 Ta kontakt for en uforpliktende samtale. Advokatene Leiros & Olsen as personskadeadvokatene Telefon: 02364 • E-post: [email protected] • www.leirosogolsen.no ANNONSERE I LEVE MED? Vi har lang og bred erfaring med behandling av personskadesaker, forsikringssaker, erstatningssaker og trygdesaker. Kontaktpersoner: Advokat Bjørn M. Brauti e-post: [email protected] Advokat Ivar Chr. Andersskog Advokat/MBA Hasse Benberg e-post: [email protected] Advokat Marit Figenschau Advokat Robert Helberg e-post: [email protected] Adv.flm. Torgeir Haslestad Advokatfirmaet Nidaros DA Kjøpmannsgt. 19, 7013 Trondheim, Norway Advokat Mads Midelfart Advokat Sigve Seime Stokka Telefaks + 47 73 87 99 98 Telefon + 47 73 87 99 99 e-post: [email protected] www.nidarosda.no Miljøtrykksak fra Trykkpartner AS. ERSTATNING – FORSIKRING – TRYGD STØRRELSE PÅ ANNONSENE: Side 2: 1/4 side: 94x120 mm 1/2 side: 188x120 mm Nest siste side: 1/8 side: 86x56 mm 1/4 side: 86x115 Baksiden: 1/4 side: 93x108 mm 1/2 side: 188x108 mm Ta kontakt med Hege Reinholdtsen på tlf. 756 82 624 eller på epost: [email protected]
© Copyright 2024