39
STAVANGER AFTENBLAD · TORSDAG 17. DESEMBER 2015
Folk-redaksjonen
Tlf. 924 97 612
Epost: [email protected]
Navn: Innsendere må oppgi navn, adresse og telefonnummer.
Bilder: Vi ønsker helst digitale bilder, men tar også imot
papirbilder.
Minneord og nekrologer: Maks 2200 tegn.
Redigering: Vi forbeholder oss rett til
å redigere tilsendt materiale.
Adresse: Stavanger Aftenblad, postboks 229,
4001 Stavanger
Anders L. Andersen [email protected]
FOLK
Julekurven
JULE
KURVEN
hh
LEIF LIEBJELLAND
hh
FØDT: 13. juni
1946.
hh
BOSTED:
Stavanger.
hh
YRKE:
Sykehusprest,
påtroppende
pensjonist.
hh
SIVILSTAND:
Gift med Anne
Elise, to sønner,
tre barnebarn.
Leif Lie-Bjelland pensjonerer seg til nyttår. Nå vil han bruke mer tid på barnebarna og hytta i Bjerkreim. FOTO: JONAS HAARR FRIESTAD
hLeif
h Lie-Bjelland har vært sykehusprest og en viktig støttespiller for pasienter og pårørende i
mer enn 40 år. Han ville gjerne tatt 40 år til på sykehuset om han kunne valgt på nytt.
Sykehusprest i over 40 år
STAVANGER
– Har du med medbrakt? smiler sykehuspresten og åpner kontordøren for Aftenbladets utsendte som
står med julekurven i hendene.
I januar er det 41 år siden den da
28 år gamle Leif Lie-Bjelland hadde sin første arbeidsdag ved SUS.
Før den tid hadde han jobbet ett år
som feltprest og ett år som fungerende sokneprest i Suldal. Til nyttår er det slutt.
– Jeg var veldig fornøyd da jeg
fikk jobben, men min mor var mer
skeptisk. Hun lurte på hvordan dette skulle gå og om jeg hadde nok
erfaring og tyngde til en så stor og
viktig jobb, minnes han.
Den første tiden var travel. Da
var han alene prest ved det daværende Rogaland sjukehus. Nå deler fire prester på jobben, i tillegg
er det ansatt en organist i 25 prosent stilling og en dr.theol. som i
en 50 prosent stilling driver med
forskning innen etikk og sjelesorg i
samarbeid med Misjonshøgskolen.
Være til stede
– Hva gjør en sykehusprest?
– Han er først og fremst til stede
for pasienter og pårørende i en van-
Alle har rett
og mulighet til å få
snakke om
sine dypeste
spørsmål.
skelig fase i livet. Døden har mange
ansikt, mange sliter med å bli fortrolige med å forlate alle de er glad
i. De er også bekymret for hvordan
det skal gå med familien når de er
borte. For eldre og for mennesker
med mye smerte, kan imidlertid
døden være en ønsket opplevelse,
med en fin avskjed, forteller han.
– I møtet med pasienter og pårørende er oppgaven å lytte og forsøke å være der de er. Noen ønsker at
jeg leser fra Bibelen og ber en bønn.
Jeg pleier å si at sykehuset er Rogalands største bedehus. Det er naturlig å be når fortvilelsen tar overhånd, sier han.
– Vi har også god kontakt med
mennesker fra andre trosretninger. Og hvis pasientene ønsker det,
kan vi raskt få tak i kontaktpersoner som imamer, katolske prester
og humanetikere. Alle har rett og
mulighet til å få snakke om sine dypeste spørsmål.
Åpen kirkesal
Prestene har også ansvaret for
gudstjenesten hver søndag i kirkesalen. Salen er alltid åpen og her
finnes en bønnekrukke der pasienter og pårørende kan skrive bønner
som blir tatt med i gudstjenesten.
– Hva har vært kjekkest med jobben?
– Først og fremst å få være til stede for pasienter og pårørende, men
også kontakten med de ansatte har
betydd mye for meg. Miljøet her på
sykehuset er veldig godt, forteller
han.
Mye krybbedød
Situasjoner der barn er involvert,
synes han er vanskeligst. På slutten
av 1980- og begynnelsen på 90-tallet var det mye krybbedød ved sykehuset. I løpet av noen år døde så
mange barn at de kunne fylt en skoleklasse.
– Det var en tung tid, heldigvis
kunne noe gjøres. Det ble forsket
mye rundt dette. Liggestilling viste
seg å være viktig. Barna ble lagt på
ryggen eller på siden. Andre risikofaktorer var røyking og overoppheting, forteller han.
Fotball har alltid betydd mye for
69-åringen. Han var en ivrig spiller på laget til Ulf i barndommen.
I studietiden i Oslo spilte han for
KFUM-kameratene og senere ble
det bedriftsfotball for sykehuset.
– Jeg følger godt med på både
Sandnes Ulf og Viking. Neste sesong skal klubbene mine, Sandnes
Ulf og KFUM-Oslo møtes i serien.
Den kampen jeg skal få med meg.
Musikk er en annen kjær hobby.
Han slo trommer i skolekorpset, og
det har han fortsatt med. Annenhver onsdag møtes 14 brassmusikanter til øvelse i BMV – «Blanke
messingen veteraner».
– Det sosiale er viktigst, men vi
har én konsert i året. Den er alltid i
i sykehusets vestibyle siste søndag
før jul, forteller han.
– Hva skal du gjøre som pensjonist?
– Jeg har ingen store ting på gang.
Jeg vil ta det med ro i første omgang og bare kjenne på den nye tilværelsen. Kona blir også pensjonist
fra nyttår. Hun har jobbet som sykepleier og også hatt uregelmessig arbeidstid. I huset og på hytta
i Bjerkreim har vi nok å henge fingrene i. Vi har tre barnebarn som vi
ønsker å være mer sammen med.
Og så skal jeg fortsette å skrive andakter i Aftenbladet, lover han.
ANDERS LEON ANDERSEN
[email protected]