MER OM TIDSTYVENE

Lektorbladet
Tidsskrift for fag, kultur og utdanning
MER OM
TIDSTYVENE
JURIDISK TALT:Ytringsfrihet
Fremmedspråk i skolen
www.norsklektorlag.no Nr. 2 - 2015, 14. årgang
Vivat ling
ua
latina!
Leder
Redaktør
Marit Kleppe Egge
78 prosent av alle elever som begynte på 8. trinn dette skoleåret, har
valgt et fremmedspråk. På Vg3, der elever på studieforberedende
kan velge fremmedspråk fordypning, ser tallet ganske annerledes
ut. Her er det til sammen 1200 elever på landsbasis som velger
fordypning i tysk, fransk eller spansk (tall for skoleåret 2013/2014).
1200 elever fordelt på tre språk høres kanskje ikke oppløftende ut,
men det er en markant forbedring. For bare fire-fem år siden var
tallet 300. Rundt omkring på skolene skal nå en økende interesse
for nye, fjerne fremmedspråk, og for fordypning i de «gamle», tilpasses timeplaner og menneskelige og økonomiske ressurser. Da
kommer avveiningene: Hvor små klasser har vi råd til å holde liv i?
Har vi lærere med tilstrekkelig fagkunnskap? Tør vi satse på
nye fremmedspråk?
Noen skoler, for eksempel Kongsbakken videregående skole i Tromsø
og Amalie Skram videregående skole i Bergen, gir et bredt fremmedspråktilbud – og det blir lagt merke til. Enkelte regioner har
valgt å koordinere tilbudet slik at elever fra flere skoler får felles
undervisning, gjennom noen årlige samlinger, men først og fremst
gjennom nettbasert undervisning. Fremmedspråkundervisning kan
altså realiseres ved hjelp av kreative løsninger, teknologi og vilje til
å våge å satse også i perioder der det går litt trått.
Stamina er et flott ord. Utholdenhet er en vesentlig faktor, både i
fremmedspråksatsingen og i fremmedspråkopplæringen. Det minner
meg om hva min engasjerte fransklektor en gang sa: «Fransk består
av 80 prosent verbbøying og 100 prosent innsats, men når du først
har lært språket, har du også lært å kjenne verden.»
Kilde: Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen
Enig i/med/om/0 eller?
Norsk er et flekterende (“bøyende“) språk. Skal f.eks. substantivet “far” endres fra entall til flertall, vet vi at det
endres til “fedre”, altså gjennom kombinasjonen av vokalskifte fra a til e og endelsen -e. Legger vi til
endelsen -en på “far”, vil denne endelsen alene fortelle at ordet står i entall, i bestemt form og at
det er et hankjønnsord. I tillegg vet vi at det ikke står i genitiv (“farens”).
I agglutinerende språk, derimot, som det finske, får ordene ofte “pålimte” tillegg med egen
betydning og funksjon. På finsk heter gate “katu”. Legger man til en i, får man flertall:
”katui” (eller “kadui”). Legger man til -lla, får man betydningen “i/på gata”: “kadulla”,
flertall “kaduilla”, uten å behøve å streve med valg av preposisjon (deilig, ikke sant?).
Vil man i tillegg ha med eiendompronomenet vår (i eller på gata vår, altså der vi
bor), legger finnene på -mme, altså “kadullamme“ (gjett hva det heter i flertall!).
Artig språk de har, de naboene våre, skulle ønske jeg kunne snakke finsk, i hvert
fall når jeg lurer på hvordan jeg skal få forklart finner som vil lære norsk, om
det heter enig i, enig med, enig om - eller bare enig, rett og slett …
2 02/2015
rø
k
å
Spr
r
e
«Hører du det, mamma. De snakker jo et fremmed språk,» overhørte
jeg en ivrig guttunge si da han så en film med fransk tale. Utsagnet
bekrefter at skillet i læreplanverket, der engelsk er tatt ut av fremmedspråkdefinisjonen, har livets rett. Engelsk er engelsk – engelsk
er nesten det nye norsk (for å dra det litt langt) - men fremmedspråk
er fortsatt fremmede, selv for dagens unge globetrottere. Det er
derfor de må læres.
Nr. 2 - 2015
Innhold
10-13
2
Leder
4
Politisk leder har ordet
7
Framandspråklærarar treng
meir fagleg påfyll
8
Flerspråklighet, andrespråk,
språktilegnelse
10 Vivat lingua latina!
Vivat lingua latina!
14 Fremmedspråk
16 Slik faglærere ser det…
18 Cand.smile.
8-9
Flerspråklighet, andrespråk
og språktilegnelse.
Gjesteskribent: Mila Vulchanova
19 Høyring om fråværsgrense
og vurdering
22 Fråfall i høgare utdanning
23 Studieforberedte - eller ikke?
24 Tidstyver skapes når kommunalt
selvstyre møter rettsliggjort skole
27 Søk Lektorstipendet!
28 Produktivitetskommisjonen:
Grunnopplæringen er uproduktiv
30 Leserinnlegg
32 Juridisk talt
34 Organisasjonsnytt
Tidstyver
36 Fra generalsekretæren
24-26
Lektorbladet
Tidsskrift for fag, kultur og utdanning
Adresse: Akersgata 41, 0158 Oslo
Telefon: 24 15 50 00
Fax: 24 15 50 01
ISSN: 1503 – 027X
Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS
38 Ny fylkesleder i Hedmark
39 Kontaktinformasjon
E-post: [email protected]
Nettside: www.norsklektorlag.no
Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær
Otto Kristiansen
Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen,
Wenche Bakkebråten Rasen
Redaktør: Marit Kleppe Egge, [email protected]
Årsabonnement: kr 350,Annonser: [email protected]
Korrektur: Hans Olaf Nøklestad
Materiellfrist for Lektorbladet 3/2015 er 4. mai 2015.
Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret
16. mars 2015.
02/2015 3
Foto: Johnny Syversen
Politisk leder har ordet
Politisk leder
Gro Elisabeth Paulsen
Den som ikke kjenner fremmede
språk, vet ingenting om sitt eget.
«Mensa rotunda», sa lille Marius og døde.
Denne setningen i Kiellands roman Gift har
hatt en bemerkelsesverdig seiglivet innflytelse
på norsk skoledebatt. Romanen utkom i
1883 og skildrer blant annet en uvettig og
åndsløs pedagogikk i datidens latinskole.
I over hundre år har den blitt brukt som
«bevis» og pedagogisk-medisinsk advarsel:
Drilling og terping gjør elevene dumme,
servile og fører i verste fall til hjernebetennelse og død. Lille Marius passet godt som
symbolfigur for 68-ernes ungdomsopprør
mot professor- og lektormakt ved landets
utdanningsinstitusjoner. Ironisk nok fikk
kritikken av kunnskapsautoriteter, pensum
og kanon slik gjennomslagskraft at dagens
elever knapt lenger vet hvem lille Marius
var. Hvis han da ikke er eldstesønnen til
kronprinsesse Marit?
Latin har lenge hatt status som det ultimate
fremmedspråk - eller rettere sagt fremmedgjørende språk, i norsk sammenheng kun i
konkurranse med det som er «helt gresk».
Latinen ble beskyldt for å være død, et akademisk elitespråk uten snev av folkelighet og
norskhet, ikke autentisk og ikke «naturlig».
Dessuten et språk som krever presis forståelse av grammatiske strukturer. Lenge før
Kiellands tid hadde Holberg i sine karakter-
4 02/2015
komedier anvendt latinkunnskap som det
mest karakteristiske trekket ved narraktige
åndssnobber og livsfjerne akademikere.
Heldigvis ser det ut til at dagens unge ikke
har de samme fordommer mot latin som
generasjonene før dem. Latin er blitt spennende, verdt å lære, en sjelden ferdighet
som gjør at man skiller seg ut i mengden.
Lille Marius passet
godt som symbolfigur
for 68-ernes ungdomsopprør
mot professor- og lektormakt
ved landets utdanningsinstitusjoner.
Det hjelper selvsagt også at Kunnskapsdepartementet 18. februar i fjor meldte at
bestemmelsen om tilleggspoeng ved opptak
til høyere utdanning, som inntil da hadde
omfattet realfag og fremmedspråk, var
utvidet til å omfatte programfagene latin
og gresk innenfor fagområdet Antikkens
språk og kultur. I den forbindelse uttalte
kunnskapsminister Røe Isaksen: «Latin er
Norges eldste skolefag, og latin og gresk har
hatt stor betydning i vårt samfunn. Det er
en viktig del av vår kulturarv. Vi ønsker at
disse fagene fortsatt skal være mulig å velge
for elever i den videregående skolen». Dette
slutter vi oss til.
En økt interesse blant elevene vil imidlertid
ikke uten videre kunne imøtekommes av
skolene. Latinkyndige lærere er en utdøende
rase. Ny teknologi kan komme disse smale
fagene til hjelp, gjennom digitale læringsressurser og fjernundervisning. Ett eksempel
er Lær latin med VIATOR1 på nettsidene til
Det humanistiske fakultet ved Universitetet i
Oslo, og et annet det britiske Cambridge Latin
Course2 for Independent Learners. Særlig
for språklærere som allerede har et solid
grunnlag innen filologi og studieteknikk,
kan digitale kurs fungere som etterutdanning og kompetansegivende merutdanning.
Det er som kjent slik at jo flere språk man
kan, jo lettere er det å lære ett til. Sett på en
slik bakgrunn er det synd at dagens krav til
studiekompetanse kun omfatter ett fremmedspråk i tillegg til engelsk, mens både engelsk,
tysk og fransk tidligere var obligatorisk, også
for dem som hadde full fordypning i realfag.
Politisk leder
Antall elever som har valgt fordypning i
fremmedspråk de siste årene, er stadig foruroligende lavt, på tross av tilleggspoengene.
Næringslivet etterspør språkkompetanse
med tilhørende kulturforståelse, samtidig
Det er som kjent
slik at jo flere språk
man kan, jo lettere er
det å lære ett til.
som søkningen til programfag i språk er så
lav at mange skoler har lagt ned tilbudet.
I begynnelsen av mars arrangerte NHO i
samarbeid med UiO og Norsk-Tysk Handelskammer et seminar i en rekke av flere om
behovet for økte kunnskaper i tysk språk og
kultur. Det ble pekt på at Tyskland er Norges
viktigste handelspartner i Europa.3 De politiske og økonomiske utsiktene tyder på at
ungdom som velger å lære seg tysk, gjerne
gjennom et studieopphold i Tyskland, vil
være svært attraktiv arbeidskraft i fremtiden.
Tysk språk vil ikke bare være nyttig i en
yrkessammenheng, men åpner dørene til det
tyske og sentraleuropeiske kulturområdet.
Berlin er allerede kjent som en pulserende
kulturmetropol og et sted som genererer
kreativitet og idérikdom. Tyskland kvitter
seg med sitt rykte som industritraust og/eller
støvete klassisk-dannet. Berlin-prosjektet
ved Kongshavn videregående skole i Oslo,
som tilbyr norske elever et skoleår (Vg2) på
en skole i Berlin, er et eksempel til etterfølgelse, selv om det nok først og fremst er et
tilbud for flinke elever. Å lære et språk ved
«naturmetoden» samtidig som man bruker
det fremmede språket for å lære andre fag, er
krevende. Men kanskje er det nettopp slike
harde og stimulerende undervisningstilbud
som skal til for å gjøre språkfagene mer
attraktive? Elevsentrismen i norsk skole har
bidratt til en del tilrettelegging, forenkling
og tilpasning, - i beste mening for å gjøre
læring lett, slik at det har endt i uutholdelig
letthet. Det kommer lite mestringsglede ut
av å fikse trivialiteter.
Det er ingen tilfeldighet at det er blitt nødvendig med egne skolepolitiske tiltak for å redde
realfag og fremmedspråk, som krever utholdende innsats. I disse fagene gjør man feil
inntil man gjør det korrekt, og det må man
tåle. Grammatikk-angsten har vært like sterk
som den mer omtalte matematikk-angsten
i norsk skole, og grammatikkangsten har
særlig rammet tyskfaget. Fremmedspråklærere i videregående skole merker godt at
Grammatikk-angsten
har vært like sterk som den
mer omtalte matematikkangsten i norsk skole.
elevenes kunnskaper om norsk grammatikk er svakere enn før. Dette gjør det også
tyngre å undervise i skriftlig sidemål og i
språkhistorie og i de små smakebitene av
norrønt språk som fortsatt presenteres for
elevene. Når vi nå ser en økende interesser
for latin, tysk og andre fremmedspråk, kan
det bety at norsk ungdom er i ferd med å fri
seg fra grammatikkskrekken og spøkelset av
Marius. Kanskje de er bent fram nysgjerrige
på konjunktiv og 2. kondisjonalis?
Desto mer synd er det at Lærerløftet og
etterutdanningstilbudet i 2015 helt mangler godbiter for fremmedspråklærere.4 I
2005 ble det øremerket 20 millioner kroner
til videreutdanning i fremmedspråk, men
etter det har fagområdet kommet i skyggen.
Norsk Lektorlag har i flere omganger argumentert for at fremmedspråklærere bør få
etterutdanning ved studieopphold utenlands,
i sine respektive språkområder, men forslaget
har møtt sterk, om enn lite åpen, motstand.
Etterutdanningsmidlene har nok vært sett
på som viktig inntektskilde for lokale høgskoler. I regjeringens tysklandsstrategi fra
mai 2014 5gis begrunnelsen for at Tyskland
er så viktig for Norge, og regjeringen vil
«stimulere til økt interesse for tysk språk og
Tyskland i skolen og blant studenter». Norsk
Lektorlag mener at dette bør følges opp med
øremerkede midler til etter- og videreutdanning for både tysklærere og tysklektorer.
Her vil det være enkelt å finne tilbud av
høy kvalitet gjennom Goethe-Institut. Det
finnes ingen unnskyldning for kommuner
og fylkeskommuner som forsømmer å tilby
sine fremmedspråklærere etterutdanning.
En kartlegging6 av kompetanse og alder på de
som underviste i fremmedspråk allmennfaglig
studieretning ( tilsvarende SSP) skoleåret
06/07, viste at en stor andel (57-60 prosent)
Språkfagene har fått mye
mindre oppmerksomhet, selv
om en stor andel fremmedspråklærere nå har passert
pensjonsalder. Deres avgang
har gått ubemerket hen,
fordi færre elever har valgt
fordypning, fagtilbudene er
1
2
3
4
5
6
http://www2.hf.uio.no/ifikk/viator/reklame.html
http://cambridgescp.com/Upage.php?p=clc^top^home
http://www.nifu.no/news/trenger-mer-tysk/
http://www.udir.no/Utvikling/Studietilbud-2015/?c=Vu1To7_Vu8To10_Vu8To13_VuYf
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/Regjeringens-Tyskland-strategi/id762539/
NIFU 29/07. Turmo og Aamodt: Pedagogisk og faglig kompetanse blant lærere i videregående skole. En kartlegging.
lagt ned, og fagmiljøene har
fått forvitre i stillhet.
02/2015 5
Politisk leder
av fremmedspråklærerne på det tidspunktet
var over 50 år. Blant matematikklærerne og
fysikklærerne fant man en tilsvarende aldersfordeling, og man satte i gang flere tiltak for
å sikre realfagskompetansen. Språkfagene
har fått mye mindre oppmerksomhet, selv
om en stor andel fremmedspråklærere nå
har passert pensjonsalder. Deres avgang har
gått ubemerket hen, fordi færre elever har
valgt fordypning, fagtilbudene er lagt ned,
og fagmiljøene har fått forvitre i stillhet.
Fremmedspråklærerne har også møtt mindre
forståelse i Utdanningsdirektoratet. Etter
flere års kamp fikk både matematikk og
andre realfag gjennomslag for kravet om at
nasjonalt gitt eksamen skal bestå av én del
uten hjelpemidler. Fremmedspråklærere
fortviler over en eksamensform som åpner
for fusk og bruk av digitale oversettelsesprogram. I Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse høsten 2014 ba vi blant annet
våre medlemmer i skolen om å ta stilling
til utsagnet: Elever i studiespesialiserende
Næringslivets etterspørsel
og ungdoms økende
interesse for språkutdanning gir imidlertid håp om
at fremmedspråkene nå står
foran en oppblomstring.
program blir godt forberedt til å møte det akademiske nivået på fagene i høyere utdanning.
Fremmedspråklærerne7 skilte seg ut ved
at hele 32,4 prosent sa seg helt eller delvis
uenig i dette, markant over gjennomsnittet
av alle fag, der 22 prosent var helt eller delvis
uenig. Blant fremmedspråklærere som hadde
arbeidet i skolen mer enn 5 år, svarte drøyt 18
prosent at de hadde opplevd en forverring,
og 45 prosent en stillstand, når det gjaldt
muligheten til etter- og videreutdanning.
Det er liten tvil om at fremmedspråk har
havnet i en utdanningspolitisk skyggedal.
Vi har verken internasjonale undersøkelser
eller nasjonale prøver som kan kaste lys over
tilstanden. Næringslivets etterspørsel og ungdoms økende interesse for språkutdanning
gir imidlertid håp om at fremmedspråkene
nå står foran en oppblomstring.
Sprachen nicht kennt, weiss nichts von seiner
eigenen.9 Det er derfor både korttenkt og
snevert å begrense språkopplæringen ved
å kutte ut og kutte ned fremmedspråkopplæringen til «noe man har bruk for». Utallige
barn og unge har lest Harry Potter, og de
som kan litt latin, har funnet mer å more
seg over enn de som ikke kan. Verden blir
morsommere med flere språk, og det inkluderer det metaspråket vi gjerne omtaler
som «grammatikk».
Også økt forskning på hvordan hjernen
fungerer og betydningen av å lære språk
og begreper, vil bidra til større forståelse
for at fremmedspråkopplæring i skolen er et
stort og nødvendig gode for elevene, ikke en
unødvendig byrde. Næringslivets behov er
viktig, Produktivitetskommisjonens påminnelse om at det norske samfunnet må være
økonomisk bærekraftig også i fremtiden
er viktig. At ungdom kommer i arbeid og
unngår arbeidsløshet er meget, meget viktig.
Men det å lære fremmedspråk har også en
verdi i seg selv, og virker utrolig stimulerende på den enkeltes personlige utvikling
og dannelsesprosess. Verden blir rett og slett
rikere når man har flere begreper. Et artig
forskningsfunn har bekreftet hvordan antallet
ord for ulike farger påvirker evnen til å se forskjell på farger. 8 Dette stemmer med Ludwig
Wittgensteins tanke om at språkets grenser
er verdens grenser. De fleste kjenner seg
igjen i dette: Man ser bare «småfugl» inntil
man har lært navnene på gråspurv, bokfink,
gransanger, løvsanger osv., eller bare «gule
blomster» inntil man setter navn på hestehov,
løvetann, smørblomst osv. Begrensningene
i eget begrepsapparat forblir usynlig inntil
man utvider det, enten gjennom fagspråk,
fremmedspråk eller metaspråk. Wer fremde
Verden blir morsommere
7 180 fremmedspråklærere svarte
8 http://forskning.no/menneskekroppen-hjernen/2011/04/voksen-hjerne-kan-vokse-raskt
9 Den som ikke kjenner fremmede språk, vet ingenting om sitt eget. Sitat av J.W.Goethe.
6 02/2015
med flere språk, og det
inkluderer det metaspråket
vi gjerne omtaler som
«grammatikk».
Det er mer enn 130 år siden lille Marius
bukket under for hjernebetennelse, og vi
kan endelig ta et oppgjør med tanken om at
grammatikk er skadelig. En ny generasjon
fremmedspråklærere og lærerutdannere
får oppgaven, og våre skolemyndigheter
må nå støtte oppunder. Skolepolitikere og
skoleledere som har oversett og forsømt
vedlikeholdet av fremmedspråkkompetansen
i skolen, burde ha møtt mye hardere kritikk
og sterkere motstand fra den generasjonen
språkfolk som nå går i pensjon. Mea culpa,
mea culpa, mea maxima culpa.
Aktuelt
Framandspråklærarar TEIKNSPRÅK
treng meir fagleg påfyll
Norsk Lektorlag meiner lærarar som underviser
i framandspråk, må få eit betre tilbod om fagleg
oppdatering, blant anna gjennom etterutdanningstilbod i utlandet. Dette er særleg viktig for den
munnlege undervisninga i framandspråk.
Tekst: Marit Kleppe Egge
- Vi veit at daglegtalen stadig endrar seg. I Tyskland merkar ein til dømes at konvensjonane for bruken av «du» og «Sie» er blitt annleis. Språklærarar burde, som ein sjølvsagt
del av jobben, med jamne mellomrom ha studieopphald i land der dei snakkar det språket
dei underviser i, påpeikar leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.
Vidareutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet 2012 – 2015» er eit samarbeid mellom
Kunnskapsdepartementet, KS, lærarorganisasjonane og Nasjonalt råd for lærarutdanning.
Norsk Lektorlag er med i «Kompetanse for kvalitet 2012-2015» og har etterlyst eit betre
tilbod til dei som har mastergrad eller hovudfag frå før – og som altså ikkje treng vidareutdanning for å nå minstekrava om undervisningskompetanse. I mange samanhengar har
Norsk Lektorlag lagt vekt på at lektorar òg treng meir systematisk fagleg oppdatering, og
at vidareutdanningsstrategien må famne desse gruppene betre. «Kompetanse for kvalitet»
har ei stipendordning der ein kan søkje om opp til 100 000 kroner.
- Denne ordninga bør ein kunne kople til studieopphald i utlandet for framandspråklærarar. Det er dessutan fullt mogeleg å ta eit slikt studium i ferien, om det er mest praktisk,
og avtale med rektor at ein reknar det
inn i årsverket. Retten til eit studieår,
eller eit «sabbatsår» for lektorar, er
eit gamalt tariffkrav som har vore
umogleg å få gjennom. Kan hende
må ein finne meir fleksible løysingar,
seier Paulsen.
– viktig lærarkompetanse
i ein inkluderande skule
Norsk teiknspråk er eit av dei prioriterte
faga i «Kompetanse for kvalitet». Noregs
Døveforbund har tatt kontakt med kunnskapsministeren for å understreke at dei
er godt fornøgde med ei slik prioritering,
men at det manglar informasjon om
kva for høgskular i Noreg som tilbyr
teiknspråk (30 studiepoeng) for skuleåret 2015/2016. Ifølge Døveforbundet
finn ein ikkje informasjon om slike
studietilbod verken på heimesidene til
Utdanningsdirektoratet eller på sidene
til dei ulike høgskulane. Døveforbundet
opplyser om at for dei som allereie har 30
studiepoeng i teiknspråk, har Høgskolen
i Sør-Trøndelag teiknspråk 2, og fristen
for å søkje er 15. april.
- Det er svært viktig at satsinga «faglege
og pedagogisk sterke» lærarar i norsk
teiknspråk òg kjem i gang i tråd med
«Kompetanse for kvalitet» og «Lærarløftet», skriv leiaren i Norges Døveforbund til Torbjørn Røe Isaksen.
Døveforbundet oppfordrar lærarar,
skular og skuleeigarar som ønsker
vidareutdanning i norsk teiknspråk på
deltid neste skoleår, og som ikkje finn
studietilbod, om å ta kontakt.
Kjelde: deafnet.no
Ho meiner Framandspråksenteret ved
Høgskolen i Østfold og Goethe-Institut i Oslo kan vere naturlege å samarbeide med når det gjeld å kvalitetssikre ulike etterutdanningstilbod for
framandspråklærarar.
01/2015 7
Gjesteskribent
FLERSPRÅKLIGHET, ANDRESPRÅK,
SPRÅKTILEGNELSE
De fleste forbinder flerspråklighet med det å beherske mer enn ett språk,
eller med det å tilegne seg og bruke et andrespråk. Men hvem er egentlig
to-/flerspråklig? Det finnes mange varianter av flerspråklighet. Fenomenet har
blitt beskrevet på mange forskjellige måter gjennom tidene, og forskerne er
fremdeles uenige om hva som karakteriserer et flerspråklig individ.
Tekst: Mila Vulchanova, professor ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, Trondheim
Flerspråklighet blir i dagens faglitteratur
sjelden beskrevet som jevnbyrdig kompetanse
i to (eller flere) språk. I og med at språkene
oftest har forskjellige bruksområder, vil en
flerspråklig person sjelden oppleve å beherske
begge språk like godt (Shin, 2004). I tillegg
foregår språktilegnelsen i ulike situasjoner
og under forskjellige forhold, noe som innebærer at den flerspråklige språkbrukeren i
mange tilfeller utvikler ujevn kompetanse
i de to språkene. Flerspråklighet er sjelden
noe som har med bevisste valg å gjøre: Det er
omgivelsene som gjør at en blir flerspråklig,
og eksponering til språk er en av de viktigste
faktorene som påvirker språktilegnelse.
En annen viktig faktor ligger i menneskets
biologi og har med hjerneplastisitet å gjøre.
Moderne forskning viser at mennesker best
tilegner seg språklig kompetanse i det som
ofte kalles den kritiske (eller sensitive, optimale) perioden. Vi lærer språk bedre og
raskere i barndommen. I denne perioden av
utviklingen påvirkes hjernen spesielt sterkt
av opplevelser som språkeksponering. Når
denne perioden er over, er hjernens kapasitet
til å tilpasse seg svekket, noe som altså betyr
at det er vanskeligere å tilegne seg språk i
etterkant av denne sensitive perioden. Selv
om vi er best utrustet til å lære språk i denne
perioden, uten språkeksponering, kan ikke
hjernekapasiteten utnyttes på en optimal
måte. Ofte er tidlig start med undervisning
8 02/2015
i fremmedspråk anbefalt av både forskere
og pedagoger. Men hva skjer om barn ikke
får den nødvendige optimale «dosen» av
språket som skal læres? Vår forsking har
påvist at norske førsteklassinger som bare
får knapt én time med engelskundervisning
i uken, ikke oppnår noen målbar fremgang,
mens en jevnaldrende gruppe som fikk bare
en liten økning av bruken av engelsk i skoletimen og friminuttet fikk et stort forsprang
i engelskkompetansen ved skoleårets slutt.
Mange, og kanskje de fleste,
nordmenn kan altså sies å
være flerspråklige i og
med at det norske språket
omfatter to skriftspråk
(bokmål og nynorsk) og svært
mange ulike dialekter.
Det som gjorde at dette grepet var vellykket,
var ikke minst at engelsken, som barna var
eksponert for, også var mer variert og brukt
i flere kontekster. I og med at språktilegnelse
er optimal hos yngre barn, er førskolealderen
en viktig periode i språkutviklingen. Her
er barnehagen en viktig arena for å dyrke
språkutviklingen og å tilby optimal språkstimulering gjennom varierte opplæringsformer
som sørger for meningsfullt autentisk påfyll
av språket.
Mange, og kanskje de fleste, nordmenn kan
altså sies å være flerspråklige, i og med at
det norske språket omfatter to skriftspråk
(bokmål og nynorsk) og svært mange ulike
dialekter. Enhver nordmann tilegner seg
minst én dialekt og ett skriftspråk gjennom
livet, men mange bruker også i varierende
grad mer enn én dialekt og/eller begge målformene, og den norske språksituasjonen
blir ofte framhevet som spesiell i så måte.
Våre resultater av den første eksperimentelle
studien av denne norske flerspråklighetssituasjonen tyder på at det er noen betydelige
gevinster å hente her. Resultatene fra de to
testene som ble utført, peker klart på viktigheten
av skriveferdigheter og skrivekompetanse
når det gjelder fordelaktige kognitive effekter
av flerspråkligheten. All skriving (uansett
språk, f. eks. nynorsk, bokmål eller engelsk)
er verdifull og påvirker språkkompetansen
generelt. Dessuten får vi klare indikasjoner
på at ferdigheter i ett språk eller i én målform kan overføres på en positiv måte til
andre språk eller målformer. Dette støttes
av resultatene fra en studie utført blant cirka
hundre norske 10-åringer der vi fikk påvist signifikante korrelasjoner mellom språkkompe-
Portrett
Skriving er en viktig del
av språkopplæringen, og
intensiv eksponering for
språk (selv om den er
kortvarig) synes å lønne
seg i språkundervisningen,
uansett språk.
Mila Vulchanova
Foto: Albert Collett
tanse og ferdigheter på morsmålet (norsk) og
ferdigheter på engelsk som tidlig andrespråk.
Skriving er en viktig del av språkopplæringen,
og intensiv eksponering for språk (selv
om den er kortvarig) synes å lønne seg i
språkundervisningen, uansett språk. Vår
studie tyder på at bokmål og nynorsk gir de
samme fordelene som har vært observert ved
andre språkpar, selv om disse to språkene
eller målformene kan anses å ligge svært
nær hverandre, sett i et språktypologisk og
språkhistorisk perspektiv. Dessuten er det
grunn til å tro at forskjellene som finnes på
alle nivåer (fonologi, morfologi, syntaks,
leksikon), er nok til at hjernen håndterer de
to målformene som to språk og to systemer.
Disse funn kan utnyttes i undervisningen
ved at man setter fokus på de systematiske
forskjellene mellom de to variantene, og ikke
bare på «pugging». Elevene må hjelpes til å se
forskjellene i de grammatiske systemene og
bruke metaspråk (grammatisk terminologi)
– ikke bare forsøke å huske, eller pugge.
Elever vil også ha god hjelp i sin språkutvikling av å trekke sammenligninger med andre
skandinaviske språk som ligger veldig nær
norsk og norske dialekter, først og fremst for
å få en bevisst oppfatning av språksstrukturer.
Det er lettere å operere med språklige refleksjoner der man forstår hva som foregår, enn å
huske noe som man ikke forstår. I Sverige er
man nå i gang med et interessant pilotprosjekt
der man underviser for eksempel norsk i en
i fjerdeklasse.
Flerspråklighet er dynamisk og ikke konstant.
Vi kan både lære nye språk, men også «miste»
språk vi har tilegnet oss som unge. Ofte er det
slik at vi glemmer språk som vi ikke har behov
for eller anledning til å bruke. Dette kjente
fenomenet heter «language attrition» og
forekommer ofte hos mennesker som flytter
til et annet land og blir «revet fra» samfunnet
som bruker språket. Disse sosiale aspektene
ved språk kan også observeres hos tospråklige innvandrerbarn hvis språktilegnelse
av morsmålet ikke støttes for øvrig i samfunnet der de vokser opp. Her er det igjen
språkeksponeringsfaktoren som styrer disse
prosessene.
KILDER:
Vulchanova, Mila Dimitrova. (2015) Pathways
to language: Same talent, different cognitive
profiles. Vigo International Journal of Applied
Linguistics. vol. 12.
Vulchanova, Mila Dimitrova; Foyn, Camilla
Hellum; Nilsen, Randi Alice; Sigmundsson,
Hermundur. (2014) Links between phonological memory, first language competence and
second language competence in 10-year-old
children. Learning and individual differences.
vol. 35.
Dahl, Anne; Vulchanova, Mila Dimitrova. (2014)
Naturalistic acquisition in an early language
classroom. Frontiers in Psychology. vol. 5.
Vulchanova, Mila; Åfarli, Tor A.; Absjørnsen,
Maria; Vulchanov, Valentin (2014). Flerspråklighet i Norge: en eksperimentell språkprosesseringsstudie. I: Endre Brunstad, Ann-Kristin
Helland Gujord og Edit Bugge (red.). Rom
for språk. Nye innsikter i språkleg mangfald.
Oslo: Novus.
LENKER:
http://gemini.no/2012/09/spraket-sitter-ibiologien/
http://gemini.no/2015/03/engelsklaerereprater-for-mye-norsk/
02/2015 9
Latin
VIVAT LINGUA LATINA!
På arrangement Klassisk for alle på Trondheim Katedralskole var latinlærere og
latinelever skjønt enige: Latinen er ikke død. Den lever tvert imot i beste velgående,
ikke som en historisk kuriositet, men fordi den er høyst aktuell og levende.
Tekst og foto: Marit Kleppe Egge
Thea Selliaas Thorsen
(lengst til venstre) og
Turid Petersen (lengst til
høyre) underviser i latin,
henholdsvis ved NTNU og
Trondheim Katedralskole.
Her er de sammen med
tre elever som har valgt
latin som programfag
på Vg3 dette skoleåret.
Fra venstre: Anita Renee
Sletvold, Bushra Al-Rekabi
og Tilde Gregusson Thorvik.
Interessen for latin i skolen er økende. Ved
Trondheim katedralskole er det 24 elever på
Vg2 og Vg3 som har latin dette skoleåret. Ved
NTNU er det rekordmange studenter i årsstudium i latin, bachelor i antikkens kultur
og bachelor i klassiske fag. Dermed var
Trondheim et godt egnet sted for Klassisk
for alle – et åpent arrangement om latin i
utdanningen i Norge og verden i dag, som
ble arrangert i slutten av januar.
- Latin var som engelsk i 1000 år. Latin
tilhørte ikke bare humaniora, men hørte
med i alle disipliner. Med latin i bagasjen og
i hodet kunne en ta seg fram til Paris eller
Rostock, før Norge fikk sitt eget universitet.
Språket har også ei framtid som skolefag i
Norge i dag. Det skal dere som er til stede
her være med på å forme, og det er et viktig
oppdrag, sa Børresen til seminardeltakerne.
«Plutselig er Cæsar overalt»
- Latinfaget har alltid vært i live ved denne
skolen. I perioder har det riktignok vært
nødvendig med kunstig åndedrett, men
nå står faget sterkere enn på lenge. Det er
mange beveggrunner for å velge latin. Det gir
grunnlag for videre studier i andre fag, det
velges av elever med kulturhistorisk interesse
og språkinteresse. Her ved skolen håper
vi å kunne få til et samarbeid der elever
som har latin på Vg3 kan avlegge eksamen
ved universitetet, sa assisterende rektor ved
Trondheim katedralskole, Rune Solem.
Anne Kristine Børresen, dekan ved NTNU,
trakk fram latinens sterke posisajon i akademia.
10 02/2015
- I mange land, for eksempel i Kina, er faget
latin inne i en dynamisk og progressiv utvikling. Også her i Norge er vi i ferd med å
komme oss. I fjor innførte Kunnskapsdepartementet tilleggspoeng for latin ved opptak
til høyere utdanning, og dette var en stor
seier. Vi ser nå en femdobling av antall elever
som tar latin i den norske skolen, forteller
Thea Selliaas Thorsen, førstamanuensis i
latin ved NTNU.
Selliaas Thorsen og Turid Petersen, som er
latinlektor ved Trondheim Katedralskole,
er initiativtakere til Klassisk for alle, og de
håper det skal bli en årlig foreteelse. Forenin-
gen for klassiske ressurser i skolen står bak
arrangementet, som også har fått støtte av
Fritt Ord. Initiativtakerne ønsker at dette
skal være et møtested for de som kan latin,
men også for de som ikke har noen forkunnskaper i faget. For som initiativtakerne
skrev i invitasjonen: «Interesse for Norges
eldste skolefag, latin, og nysgjerrighet på
klassiske ressurser i utdanningen og livet
ellers, holder i massevis.»
- Antikken og latinen har en veldig positiv
klang hos ungdommen i dag. Fagene har en
aura rundt seg som gjør at mange ønsker
å studere de nærmere. Popmusikk, dataspill og fantacy-preget skjønnlitteratur har
vært med på å gjøre antikken og antikkens
språk og kultur til noe mystisk, magisk og
spennende. Plutselig er Cæsar overalt, sier
Selliaas Thorsen.
Hun minner også om at latin og klassisk
kultur er mer til stede i verden rundt oss
enn det vi kanskje tror.
- Én ting er det språklige. Jeg tror alle har
fått med seg at mange av dagens moderne
begreper har latinske røtter. Men vi opplever
stadig henvisninger til kultur og historie også.
Ta for eksempel begrepet «Je suis Charlie»,
som oppstod etter terrorangrepene i Paris.
Begrepet knytter seg til Stanley Kubricks
filmatisering av slaveopprøret i Romerriket
på 70-tallet før Kristus, der Spartacus ledet
et stort opprør mot det romerske herredømmet. Da slavene i filmen ble tatt til fange,
ba romerne dem om å utpeke sin leder,
Spartacus, mot at deres eget liv ble skånet.
Da reiste hver enkelt av slavene seg opp, og
Latin
erklærte seg som Spartacus med utropet
«Jeg er Spartacus». Dermed viste de at de
ville dele skjebne med ham. For alle som
oppdager slike historiske spor, gir verden i
dag plutselig en helt ny mening.
Grammatisk puslespill
Turid Petersen, lektor i norsk og latin, er
enig med Thea Selliaas Thorsen: Latin er
interessant, ikke fordi det er gammelt, men
fordi det er relevant. Petersen har jobbet
ved Trondheim Katedralskole i fire år, og
undervist i latin hele tiden.
- Jeg merker at faget har fått et oppsving,
sikkert mye på grunn av at det nå gir tilleggspoeng på linje med andre fremmedspråk.
Og når latinen først har tatt deg… ja, da vil
du gjerne lære mer. Jeg bruker alltid norsk
grammatikk som utgangspunkt for innlæring av latin. Å forstå latinske setninger
blir litt som å løse et puslespill. Det gir stor
mestringsfølelse når alle elementene faller
på plass, men det er gjerne noen runder
med frustrasjon og oppgitthet underveis,
sier Petersen.
Hun opplever at elevene gjennom latinen blir
mer trygge på grammatikk og syntaks. Dessuten utvider de ordforrådet sitt i norsk også.
Han tror interessen vil øke når tilleggspoengene for å ta gresk og latin, som ble
gjeldende fra inneværende skoleår, gir full
effekt. Nybøle mener også det bør etableres
et landsdekkende, nettbasert opplæringstilbud som et supplement til de ordinære
undervisningstilbudene ved skolene.
- Vi har allerede tatt i bruk teknologi og
modeller for et slikt opplegg i andre fremmedspråk og i samisk. Fordelen er selvsagt
at et tilbud i fagene ikke blir avhengig av hva
skoleiere og skoleledere velger å prioritere.
Fortsatt er det få skoler som har antikkens
språk og kultur som programfag. Gjennom
et nettbasert tilbud kan flere elever få tilgang
til fagene, sier Nybøle.
Erfaringer fra Storbritannia
I Storbritannia er de godt i gang med å gjenoppbygge latin som skolefag, ikke bare som
et fag for en akademisk elite, men som et reelt
studietilbud for et bredt lag av elever. Will
Griffiths, direktør for School Classics Project
ved University of Cambridge, forteller:
- Tidligere måtte du studere latin for å
komme inn på de beste universitetene i
Storbritannia. Da dette ble endret, sank
antallet som studerte latin betraktelig. Mange
studerte altså latin ikke fordi de likte det,
men fordi de måtte. Når ingen må, hva er
da poenget med å lære og undervise i latin?
Romerne er jo døde. Hvis vi skriver til dem,
kommer de ikke til å svare. Dermed må en
motivere på andre måter. Vi har blant annet
lagt vekt på stikkord som økt tilgang til andre
kulturers ideer og tankegods, overføringsverdi, interesse og «passion».
Hovedfokuset i latinundervisningen i britiske
skoler er å få studenter til å lese klassisk
litteratur på latin så raskt som mulig.
- Vi har kommet fram til teknikker som aksellererer disse ferdighetene, slik at elevene
ganske raskt kan lese relativt store tekstmengder. Meningen oppstår på setningsnivå.
Derfor bør de raskt nå «beyond the wordlevel». Vi knytter gjerne tekstene til tegninger
som forteller om det romerske samfunnet
og den romerske kulturen. På hjemmesidene
våre1 ligger det mange eksempler på undervisningsopplegg. Dere står fritt til å forsyne
dere av det, sa Griffiths til latinlærerne som
var samlet i Trondheim.
- De blir kjent med mange ord fra latin som
brukes i vanlig norsk dagligtale, og de lærer
seg å bruke fremmedord og begreper på en
riktig og relevant måte.
Tilleggspoengene vil gi økt interesse
Steinar Nybøle, leder for Nasjonalt senter
for fremmedspråk i opplæringen, fortalte
i sitt innlegg at han måtte studere latin da
han skulle ta utdanning i Tyskland.
- Det jeg kan, er vel ikke helt «das grosse
Latein», men ikke helt «das kleine» heller,
forteller Nybøle, som gleder seg over en
gryende nysgjerrighet over antikke språk
blant norske elever.
Will Griffiths fra University of Cambridge (i midten) i ivrig samtale med Thea Selliaas Thorsen,
førsteamanuensis i latin ved NTNU, og Rolf Steinar Nybøle, leder for Nasjonalt senter for fremmedspråk
i opplæringen.
1http://www.cambridgescp.com/main_entrance.php
02/2015 11
Latin
Videoundervisning - et alternativ
Én ting er motivasjon, noe annet er å legge
til rette for at flest mulig som ønsker det skal
få lære latin.
- I en skole i Storbritannia med cirka hundre
lærere har i gjennomsnitt to-tre lærere studert latin på ett eller annet nivå. Det er fullt
mulig å undervise på et introduksjonskurs i
Noen fakta om latin:
• Rundt en femtedel av det norske
ordforrådet kommer fra latin.
• Latin og gammelgresk kalles gjerne
«døde språk» fordi ingen lenger har
dem som morsmål. De er likevel
«produktive språk», i den forstand at
greske og latinske ordelementer stadig
brukes til å skape nye ord, særlig innen for vitenskap og teknologi.
• Latin var i utgangspunktet språket i
Latium, et område ved elva Tiberen,
der Roma ble den sentrale byen.
latin for lærere som bare har lært latin som
et forberedende fag inn mot andre studier. I
tillegg legger vi vekt på videoundervisning.
For å kunne gjenoppbygge latin, må en sørge
for gode strukturer, slik at en ikke blir for
avhengig av enkeltpersoner, forteller Griffiths,
og gir følgende råd til skole-Norge:
- Skal dere virkelig øke tilbudet, må dere la
rutinerte og dyktige fremmedspråklærere
undervise i latin – i hvert fall i påvente av at
det kommer mange nok utdannede latinlærere.
• Ved katedralskolene og latinskolene
(de lærde skolene) i Norge var latin et av
de viktigste fagene til midten av 1800 tallet. Det var elevenes første fremmed språk, og fram til 1857 var det latinsk
stil til examen artium.
• I dag er latin inne i videregående
opplæring gjennom Antikkens språk og kultur, som består av tre programfag
i studiespesialiserende utdannings program: antikkens kultur, gresk og
latin. Antikkens kultur kan tas alene
eller kombineres med gresk 1 eller latin
1. Det er mulig å bygge på gresk 1 og
latin 1 med gresk 2 og latin 2.
• Antall elever som tar latin 1, har økt med
65 prosent fra 2011/12 til 2014/15,
mens tallet på elever som tar antikkens
kultur, har gått ned med 76 prosent.
58 prosent av de som tar latin 1 på Vg2,
går videre på Vg3 året etter.
• Jenter utgjør 68 prosent av elevene som
tar fag innen antikkens språk og kultur.
• Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim
og Tromsø tilbyr studier i latin og gresk.
Lærere med solid utdannelse i latin var imidlertid godt representert på seminaret i Trondheim, som ble avsluttet med «Latinlærernes
time». Her kunne de dele erfaringer om det
å undervise i «vårt eldste fremmedspråk».
Kilde: snl.no og Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, blant annet publikasjonen Fokus på språk nr. 19: Antikkens språk i verden, skrevet av Øyvind Andersen
og Mathilde Skoie.
Kryssord
1
2
3
4
5
Clues across:
1. */9.* Beware of the dog
3. * The Latin Eternal City
6. Across
8. I
12. * «Friends, Romans, countrymen – lend me an aurem.»
13. * A philospher with a stiff upper lip
15. * Beware of theese, Julius.
16. The Greek Jupiter
Clues down:
1.* A stern censor in ragged coat?
2. By way of
4. A smaal theatre – where Horace wrote 14, with hesitation?
5. Love in a backward Eternal City
7. A fold, bay or cavity behind the brain
9. * Her charms bewitched Odysseus/Ulysses.
10.* «…., vidi, vici», said Julius Caesar afte the battle of Zela.
11. * Shepherd loved by Galatea – a close relative, we hear.
14. Poem written by Horace
6
7
8
9
10
12
15
11
13
14
16
Fasit finner du på s. 27. Her finner du også forklaring på ordene merket med *.
12 02/2015
Kilde: Peter Jones and David Dare-Plumpton (2000) ”Latin Crosswords”, Robinson
Latin
40 år som latinlærer
- Som å løse en ligning
Om marginale fag skal overleve, avhenger det ofte av hvem som
legger timeplanen. Ved Trondheim Katedralskole har skoleledelsen
vist stor vilje til å legge til rette for latinundervisningen. Einar
Weidemann har stått for undervisningen i mange av disse årene.
- Jeg jobbet først noen år ved Gjøvik gymnas før jeg kom hit til
katedralskolen. På 70-tallet var ikke interessen for latin særlig stor,
men jeg har fått lov til å holde på med undervisning i faget, til tross
for mange år med få elever. Det har jeg satt stor pris på, forteller
Weidemann.
For å gi faget et oppsving, og for å sette det inn i en naturlig kontekst,
foreslo Weidemann tidlig at latinundervisningen kunne kombineres
med kulturhistorie. Han så mange fordeler med en bredt anlagt
undervisning.
- Faget har alltid hatt betegnelsen latin, men kulturhistorie har fra
cirka 1980 vært en integrert del, både i undervisningen og i eksamensoppgavene. Men det må understrekes at språket alltid har vært
den viktigste delen av faget, forteller han.
Weidemann gikk latinlinjen på gymnaset, med engelsk, fransk, tysk
og latin som obligatoriske fag. Etter å ha tatt engelsk og historie som
bifag (tilsvarende mellomfag, red. anm.) ved universitetet, var latin
hovedfag et opplagt valg.
- Jeg hadde en fantastisk lærer i latin på gymnaset. Han gjorde faget
så levende, og koblet det på en naturlig måte til moderne språk.
Dermed var interessen der. Mange spurte meg om hva i all verden
jeg skulle med et hovedfag i latin, men jeg var veldig motivert – og
angrer ikke, forteller Weidemann, som pensjonerte seg for fire år
siden. Da hadde han undervist i latin i videregående skole i førti
år, og ved NTNU i over tjue. I 1990 ga han ut boka Antikken i
perspektiv på Aschehoug forlag.
- Det er veldig moro å oppleve det oppsvinget som faget nå har
fått. Her i Trondheim er det et godt fagmiljø for latinstudenter og
latinlærere – både yrkesaktive og pensjonister. Det setter jeg stor
pris på, understreker Weidemann.
Magne Glåmseter har studert latin ved NTNU og jobber nå med
en mastergrad i historie.
- Jeg valgte latin fordi jeg var nysgjerrig på faget. Faren min har
studert mange språkfag, så jeg har nok blitt smittet av ham. Jeg kan
lese en del latin og forstå noe hvis det snakkes. Det er noen år siden
jeg studerte latin, så en del er dessverre glemt. Hovedinteressen min
er antikken, og derfor valgte jeg historie som hovedfag. Latin passer
godt inn – jeg holder meg i samme periode, kan du si.
Øyvind Aak, går bachelor i antikkens kultur, og vurderer å ta mastergrad i latin eller gammelgresk.
- Jeg hadde egentlig tenkt å ta mastergrad i historie, men jeg har
følelsen av at det skjer noe på latinfronten nå. Derfor vurderer jeg
master i latin i stedet. Thea Selliaas Thorsen har vært en stor inspirasjon her. Jeg er mer interessert i antikkens kultur enn i historien,
og latin er et godt vektøy for å bli kjent med kulturen – og dessuten
med andre fremmedspråk. Latin er et skikkelig jobbefag, og det var
ganske heftig i begynnelsen. Det er ikke slik at du ser en setning og
intuitivt skjønner den. Å lese latin er litt som å løse en ligning – i
hvert fall før du blir god i faget.
«Lektoriet»
I mange år foregikk latinundervisningen
i Nidarosdomen. Kapellet, som nå heter
kvinnenes bønnekapell, men som før ble kalt
«Lektoriet», er Norges eldste undervisningsbygg. Ordet lektor er latin og betegner en
som er ansatt for å lese høyt, altså en foreleser. Lektorium betyr forelesningssal.
02/2015 13
Fremmedspråk
«ALDRI FØR HAR SÅ MANGE ELEVER I
NORSK SKOLE LÆRT FREMMEDSPRÅK»
Fra et fag for de få til et fag for alle.
Tekst: R. Steinar Nybøle, leder ved Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen
Fremmedspråksenteret lager hvert år notater
om utviklingen for engelsk og fremmedspråk1
i skolen og i høgre utdanning.2 Ettersom
engelsk er obligatorisk fra første trinn til og
med Vg1 i studieforberedende og til og med
i Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram,
konsentrerer notatene seg om de kurs hvor
elevene faktisk står foran et valg, dvs. engelskkurs i Vg2 og Vg3 i de studieforberedende
programmene og engelsk i høgre utdanning.
Når det gjelder fremmedspråk, gir vi en årlig
oversikt over det valget elevene har truffet
når de begynner på 8. trinn og hvilke fremmedspråk de velger i det studieforberedende
utdanningsprogram i videregående skole3 og
i høgre utdanning.
Et historisk tilbakeblikk
Innføringen av Kunnskapsløftet i 2005/06
skulle opprinnelig også innebære at 2. fremmedspråk skulle bli obligatorisk på ungdomsskolen. Dette skyldtes at andelen av elever
som valgte fremmedspråk over tid hadde vært
lav. I forkant av den nye læreplanen gjennomførte regjeringen kompetansehevingstiltak
for lærere for å sikre nødvendig rekruttering
og kvalitet. Stortingsvalget i september 2005
førte imidlertid til regjeringsskifte, som også
medførte at fremmedspråk likevel ikke ble
gjort obligatorisk. I stedet ble det gjort til
et valg av språk sammen med fordypning
engelsk og fordypning norsk.
Ser vi på statistikken for fremmedspråk på
8. trinn, kan vi merke oss at mange skoler i
valgåret allerede hadde forberedt elevene på
et obligatorisk fremmedspråk, for statistikken
viser først en sterk oppgang, før den årene
etter faller.
14 02/2015
I 2009 ga Kunnskapsdepartementet Fremmedspråksenteret i oppdrag å definere og
omsette en rekke tiltak for å styrke programfag innen fremmedspråk. Spesielt viktig
var det å få opp andelen elever som valgte
fremmedspråk på nivå III. Ettersom dette
nivået kun kan oppnås hvis elevene velger
fremmedspråk i ungdomsskolen, ble tiltakene
ikke bare satt inn for elever i videregående
opplæring, men også allerede før språkvalget
på 8. trinn. Denne helhetlige satsingen på
hele utdanningsløpet i grunnopplæringen
viste med en gang resultat: Den negative
utviklingen stoppet, og etter kort tid ser man
en økning i antall elever som velger fremmedspråk på ungdomstrinnet. Også antall
elever i videregående skole som fortsetter
med samme språk på Vg1/Vg2 (nivå II) og
på Vg3 (nivå III), øker sterkt.
nytt språk plass i skolen, nemlig spansk. Ser
en på statistikk for ungdomstrinnet, ekspanderer spansk fra nesten ingenting i 2002-03 til
over 30 prosent i 2006-07. Dette er en økning
som har forlangt en stor omstilling i norsk
skole. Det er vel heller ingen hemmelighet
at flere tysk- og fransklærere har sett med
uro på å få konkurranse fra et nytt språk.
Fram til millenniumskiftet valgte de fleste
elevene i ungdomsskolen tysk eller fransk.
Med innføringen av Kunnskapsløftet fikk et
Fordelen som spansk hadde da Kunnskapsløftet ble innført, var at dette språkfaget i
liten grad var kjent i skolen fra før. Spansk
Andelen elever som har fremmedspråk på 8. trinn.
Hvorfor velger elevene spansk?
Sikkert er ett av svarene at mange velger
spansk fordi de reiser til et land der språket
snakkes.4 Noen oppgir at de valgte spansk
fordi de trodde språket var lett, men flere
oppgir at de har erfart etter hvert at det ikke
stemmer.5 Vi på Fremmedspråksenteret har
erfart at omverden rundt elevene (venner,
foreldre, søsken og rådgivere) er viktige
premissleverandører når elevene skal velge.
Fremmedspråk
Fordeling mellom tysk, fransk og spansk på 8. trinn
Rolf Steinar Nybøle mener innføringen av nye
fremmedspråk i skolen er en berikelse, både for
elevene personlig og for samfunnet.
som et tabula rasa sto i sterk kontrast til tysk
og fransk, hvor elevene og lærerne gjennom
flere årtier hadde skapt et epitet til faget.
Mens mange tysk- og fransklærere var del i
en eldre tradisjon hvor kun cirka halvparten
av elevene i et årskull valgte deres språk6,
hadde mange spansklærere knapt noen
erfaring fra skolen. En mulig forklaring på
spanskfagets popularitet var at lærerne sto
friere til å tilpasse undervisningen til elevmassen enn det tysk- og fransklærerne gjorde.
Den heterogene elevmassen krevde en
heterogen tilnærming.
Hvorfor øker nå tysken?
Det fleste skoler i Norge tilbyr tysk. I løpet
av de siste årene har andel av skoler som
tilbyr spansk, økt betraktelig, og ligger nå
nesten på samme nivå som tysk. Fransk er
det minste språket av de tre og finnes generelt mest i større byer. Mange kommuner i
Norge tilbyr ikke fransk i det hele tatt, og
tallet er synkende.
Hovedargumentene for å velge tysk har
ikke forandret seg siden Kunnskapsløftet
ble innført, nemlig at det er vårt nærmeste
fremmedspråk som vi spesielt trenger i
næringslivet. Etter min mening øker tysken
nå fordi lærerne har blitt flinkere til å tilpasse sin undervisning. Var tysken tidligere
forbundet med pugg, grammatikk, krig og
elendighet, har tysklærerne – muligens etter
å ha sett hvordan spansklærerne ved deres
skole arbeider – nå klart å gjøre faget om til
et fag som fenger mange.
Fremmedspråk i videregående skole. I ungdomsskolen er det per i dag kun noen få
elever som tar russisk, kinesisk eller arabisk.8
Men tendensen er økende, både i videregående opplæring og i grunnskolen.
Nye fremmedspråk i skolen – en trussel eller
en berikelse?
Hvis man mener at andelen elever som velger
fremmedspråk i skolen er konstant, så kan
man utvilsomt se de nye fremmedspråkene9
som en konkurrent. Det viser seg imidlertid
at andelen elever som velger fremmedspråk,
øker når antall fremmedspråk som tilbys ved
en skole blir større. Det vil si at jo bredere
språktilbudet ved en skole er, desto større
er sannsynligheten for at flere velger fremmedspråk. Dette forklarer hvorfor små skoler
på landet med få språk har det tøffere når
det gjelder å rekruttere elever til fremmedspråkene enn de store skolene i byene, som
har mulighet til å tilby flere språk.
Som et resultat av globaliseringen har interessen for nye, til dels fjerne språk (distant
languages) blitt vekket i skolen. Til tross for
én felles læreplan for alle fremmedspråk lærer
disse elevene muligens ikke å kommunisere
like godt på målspråket som elever som velger
tysk eller fransk7, men samtidig blir de kjent
med en fjern kultur og utvikler interkulturell
kompetanse. Årsaken til at elever som velger
fjerne fremmedspråk, vanligvis opplever en
stor utfordring når det gjelder å kommunisere, er selvfølgelig faktorer som nytt skrift-/
tegnsystem, uvant uttale, fjern grammatikk
og ordforråd etc.
I videregående opplæring omfatter tilbudet
flere språk. Italiensk (<500 elever), kinesisk
(<400 elever) og russisk (<300) er per i dag
de største innen denne gruppen, mens språk
som japansk (<100), arabisk (>100) koreansk
(>50) og portugisisk (>50) fortsatt representerer svært små miljøer. Til sammen utgjør
disse språkene cirka to prosent av gruppen
1 Med ”fremmedspråk” forstår vi – slik som i Læreplanverket – alle språk
unntatt norsk, svensk, dansk og engelsk.
2http://fremmedspraksenteret.no/nor/fremmedspraksenteret/sprakvalg-1/
statistikk-og-analyse
3 Fremmedspråk tilbys vanligvis ikke i yrkesfaglige utdanningsprogram.
4 Doetjes, Gerard/ Ryen, Else: Språkvalg på ungdomsskolen. En kartlegging
(Fokus på språk, nr. 16, mai 2009. Fremmedspråksenteret), s. 31.
Fremmedspråksenteret skal ifølge mandatet
bidra til ”økt motivasjon og interesse for
fremmedspråk”. For oss er det imidlertid
viktig at ikke bare næringslivet og samfunnet
ellers får dekket sitt behov av personer med
fremmedspråkkunnskaper, men også at elevene ved sin skole får et tilbud som de synes
er interessant. Vi ser derfor på innføringen
av nye fremmedspråk som både en personlig
og en samfunnsmessig berikelse.
5 Ib id. , s. 32.
6 Vanligvis den halvdelen som valgte den akademiske veien.
7 For kinesisk har man derfor utviklet en egen eksamensveiledning, se
https://pgsf.udir.no/dokumentlager/DokumenterAndrekataloger.aspx?proveType=Ev
8 Italiensk er til tider også blitt tilbudt på ungdomstrinnet.
9 Vi mangler her et godt begrep. ”Distant languages”, dvs. fjerne språk, er ikke
helt dekkende for de språkene vi definerer til denne gruppen.
02/2015 15
Fremmedspråk
Slik faglærere
ser det…
«Fremmedspråkene sk
ulle styrkes i norsk skol
e. Det var ett av poenge
Kunnskapsløftet. Det er
ne i
på sin plass å undersøk
e om dette har skjedd.»
Fortsatt er det få elever
som velger andre språk
enn engelsk som oppri
fordypning (programfag).
nnelige planen? Eller ska
Det er et problem for det
l man kutte kravet om spr
allmenne kunn- 2 for
åk på nivå
skapsnivået i Norge. I till
dis
se elevene? Det siste vil
egg gjør det undervisnin
være et uttrykk for at sat
gsf
age
ne
mi
nd
sing på
re fremmedspråk i no
attraktive, fordi elevene
rsk skole ikke er aktuelt
sjelden kommer opp på
lenger.
et nivå der man
virkelig kan begynne tile
gne seg innsikt i en annen
kultur, det som Hvorf
gjør fagene spennende for
or er det mange elever som
både lærere og elever.
ikke opplever mestring
i fremmedspråk, og hvorfor vel
ger ikke flere fordypnin
g?
Ma
ng
e
fremEt annet trekk ved lærepl
medspråklærere gir den
anen i fremmedspråk er
konstante tilgangen på hje
det
ob
lpe
liga
mi
tor
dle
isk
r litt av
nivå 2- faget på Vg3 for
e ansvaret. De digitale
hjelperne gir elevene en feil
de som ikke har tatt fre
mmedspråk på at ma
aktig oppfatning av
ungdomsskolen. Tanken
n
ikk
e trenger å lære noe utenat
er at alle elevene skal gå
, fordi den glosen og bøynin
ut med enten formen
to fremmedspråk på niv
gsman ikke husker, bare ligg
å 1 eller ett på nivå 2, når
er
et
tastetrykk unna. Det har bre
man ser ung- seg en op
domsskolen og studiefor
dt
pfatning, godt hjulpet av
beredende linjer på videre
skolepolitikere og –byrå
gående under om at all
kra
ett. Dette skal være et led
ter,
«kunnskap» ligger på net
d i å styrke fremmedsprå
tet. Det er bare å høste den
kenes stilling i øyeblikke
skolen. Erfaring viser at
i
det
t
den
trengs. Men alle som en
de elevene som ikke har
gang har lært seg noe, vet
et fremmedspråk at ku
med seg fra ungdomssko
nnskap er det du har i ho
len, ofte sliter med språk
det
.
Ku
nn
ska
p er, som ordet sier, det
gen
ere
lt og ikke du kan. Kunn
er spesielt motiverte for
skap oppnår man ved å
fremmedspråk. Disse må
bea
rbe
ide lærestoff, og, helt
ta et helt nivå selvsagt,
2-kurs (5 uketimer) i Vg
å lære ting utenat. Det er
3, et fag som de andre tar
bli
tt
um
oderne å pugge, og da
over to år (4 + opplever
4 uketimer). Dette kom
man heller ikke mestring
mer da i stedet for et pro
av det språket man skal lær
gra
mf
ag
som
de
ellers kunne ha valgt.
e.
Men det er også noe positiv
t som skjer: Utdanningsdi
rektoratet prøver
Denne ordningen er det all
nå ut ny eksamensform i
grunn til å diskutere. Er det
fre
mm
eds
prå
k
I.
De
n
lign
rimelig å kreve den gam
er til forveksling
dette av elever, der mang
le, kombinerte skriftlig og
e er nokså teorisvake? De
muntlige eksamen. Den ga
n opprinnelige på et rea
elevene,
planen i Kunnskapsløftet
listisk nivå, mulighet til
krevde at elevene hadde et
å vise sine ferdigheter i fag
fre
mm
eds
prå
et.
fra ungdomsskolen for å
k
komme inn på studiefor
beredende linje. Gudle
Dette ble for strengt for
iv
Sol
bø er leder av fagutvalg
den neste regjeringen, og
et for fremmedspråk i No
vi fikk oven- Lektorlag
nevnte ordning som en mi
rsk
. Han underviser i tysk, nor
ldere variant. Bør man gå
sk
og historie ved Tromsdal
tilbake til den videregåe
en
nde skole.
16 02/2015
Fremmedspråk
«Bruk av digitale verktøy og pc
som skriveredskap virker mer
hemmende enn læringsfremmende
for svake elever.»
Min erfaring er at det er veldig uheldig at svake elever som
mangler grunnleggende ferdigheter i fremmedspråket, skal
få lov til å bruke pc og digitale verktøy når de produserer
tekst, det være seg på prøver, innleveringer eller skriftlige
eksamener. Jeg har noen elever i spansk nivå II, andre år,
som har store hull i basisferdighetene, og det ender derfor
ofte med at de velger minste motstands vei, nemlig å bruke
oversettelsesverktøy og plagiering for å stable på føttene
et produkt. Den endelige teksten mangler da ofte logisk
sammenheng. I tillegg utelates altfor ofte aksenter og tegn
som på spansk er påkrevd. Selv om Word har retteprogram
for de ulike fremmedspråkene, er det mange elever som
slurver når de bruker pc. Dilemmaet for oss faglærere er
hvordan vi skal vurdere disse halvfabrikata av noen tekster.
Der tror jeg praksisen varierer sterkt fra lærer til lærer.
Jeg mener at Utdanningsdirektoratet sender ut feil signaler
når de lar elevene bruke alle tilgjengelige hjelpemidler
på nasjonalgitte eksamener. Det må sies at flinke og
systematiske elever kan ha god nytte av hjelpemidler av
alle slag, men for de svakeste virker dessverre bruken
av de samme hjelpemidlene mot sin hensikt. De blir
en falsk trygghet. Denne elevgruppen setter så stor
lit til hjelpemidlene at blir disse tatt bort fra dem,
får de lite eller ingenting ned på arket. Det er etter
mitt skjønn ei helt feil utvikling.
Jeg synes også det er oppsiktsvekkende at elever
som kommer fra ungdomsskolen uten fremmedspråk, må ha fremmedspråk obligatorisk
i tre år og må ta hele nivå II på bare ett år på
vg3. Dette mens elever som kommer med
fremmedspråk nivå I avsluttet fra ungdomsskolen, får to hele år for å fullføre nivå II på
videregående. Den tredje kategorien elever,
de som bytter fremmedspråk fra og med
Vg1, trenger bare å ha det nye språket på nivå
I i to år. Jeg har problemer med å se logikken
i denne ordningen, som virker både urettferdig
og lite gjennomtenkt fra direktoratets side.
“Jeg må som re
gel gi et lynku
rs i eget
språk før jeg k
an forklare den
tyske gramma
tikken.”
Det er et stort ar
beid å lære et ny
tt språk, og det er
forberedt på. D
ikke alltid eleven
e har fått høre at
e
matematikk og
men de blir ofte
fy
sikk er vanskelig
overrasket over
,
hvor mye innsat
ned for å lære fr
s som må legges
emmedspråk. Fo
r min egen del
krevende enn re
var språkfag mer
alfag, men også
mer spennende.
Innad i elevgrup
pen er det ofte st
or forskjell på hv
i de ungdomssko
a elevene har læ
lene de kommer
rt
fra. Noen ungdom
satt til å underv
sskolelærere blir
ise i fremmedsp
råk uten utdann
petansekravene
ing. Her må kom
skjerpes. Det er
og
så problematisk
kan for lite om no
at mange elever
rsk grammatikk.
Det er ikke rart
umotiverte når
mange elever er
de stiller med et
dårlig utgangsp
unkt.
Jeg lærer eleven
e maksimal utny
ttelse av ordbok
Når de har lært
a (i bokform) fø
det, kan de bruk
rst.
e
ordbok på nett og
opp. PC får de br
forstå hva de får
uke kun til spesie
lle arbeidsoppga
og notatbok må
ver, men glosebok
de ha. Det blir si
kk
ert betegnet som
men jeg bruker
gammeldags,
det som funger
er. De skal jo læ
språket, og man
re
se
g å beherske
kan jo ikke vand
re rundt med hj
lange løp. Språke
el
pe
midler i det
t skal til slutt au
tomatiseres.
Jeg mener det er
bra at alle som
går studieforber
enten det er stud
edende program
iespesialiserende
,
, idrett eller mus
må ha fremmed
ikk/dans/drama,
språk. Norsk næ
ringsliv trenger
kompetanse. D
ansatte med språ
erfor bør fremm
kedspråk fremhe
realfag. Reiser og
ves på linje med
opphold i aktuel
le land bør prio
også motivasjone
riteres. Det får
n opp.
Å være språkære
r er ikke bare å
terpe gloser og
er jo egentlig å ta
grammatikk. D
elevene med på
et
en lang reise som
geografi, historie
omfatter kultur,
, musikk og mye
mer. Dette er og
i elevenes fram
så en investerin
tid, fordi jobbsø
g
ke
re med språkkom
blir etterspurte.
petanse er og
Åse Jektvik er m
edlem i fagutval
get for fremmed
i tysk og religion
språk, og underv
ved Fauske vide
iser
regående skole.
undervist i nors
Hun har tidliger
k i mange år.
e
Margrethe Henriksen er medlem av fagutvalget for
fremmedspråk, og underviser i spansk og programfaget
reiseliv og språk ved Tromsdalen videregående skole.
Hun har også fransk som fag.
02/2015 17
Aktuelt
Cand.smile.
Svensk stryk
med utgangspunkt i tørkestativet. Det må
tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling m.m. I tillegg
kan det ved behov avsettes egne dager til
faglig påfyll, som bretteteknikker eller korrekt
fremføring av strykejern. Dette kan med
fordel skje i et samarbeid innad i enheten.
Det hele er et spørsmål om prioriteringer.
Partene i hjemmet må foreta en kritisk
gjennomgang av tidstyvene. Dersom de lokale
parter ikke kommer til enighet, kan hver av
partene stryke underbuksene selv.
Nå må det sant sies at uttalelsen om svensker
og undertøy bygger på superenkel forskning.
Jeg kjenner noen svensker, og blant dem er
det overraskende mange som stryker underbuksene sine. Men i ekte tabloid ånd ville
dette være mer enn nok til å lage en sak av
det. Undersøkelser viser tross alt et resultat
her. Jeg ser allerede for meg oppslagene.
Dagbladet ville ha trykket et bilde på forsiden av ei dame med BH. VG ville trykket
et norsk og et svensk flagg. Klassekampen
ville trykket en debattserie om undertøy som
fenomen. Og du kan banne på at det ville
komme opp i Stortingets åpne spørretime,
med påfølgende innslag i Dagsrevyen der
en journalist ville intervjue kollegaen sin
om hvorvidt en eller annen minister måtte
ta strykejernet sitt og gå.
Overraskende mange svensker stryker underbuksene sine. De klager over at de har dårlig
tid i hverdagen, og så bruker de tiden sin til
å stryke underbukser.
Jeg vet ikke om det har med den svenske
kulturen å gjøre, eller om det er en uting i det
svenske arbeidslivet å komme på jobben med
underbukser som ikke er strøket. Skrekken
for å møte sjefen i døra som sier ”skrynkliga
kalsonger, Jansson, inte bra”. Det blir sagt at
svensker er litt som tyskere, og de har med
18 02/2015
uttrykket ”ordning och reda” sin egen variant
av det tyske ”Ordnung muß sein”. Det gjelder
tydeligvis også under vernedressen.
Jeg innser at vi som nasjon har en jobb å gjøre,
dersom vi ønsker å bli like konkurransedyktige som svenskene på undertøy. Vi kan
ikke ha tiltro til at undertøyet stryker seg selv,
så her må vi inn med nye rutiner og forskrifter.
Vi må forhandle lokalt hvordan vi skal
behandle undertøyet, og det må vi gjøre
Min neste undersøkelse blir om hvorvidt
dagene faktisk går fortere nå enn de gjorde i
gamle dager. Overraskende mange jeg kjenner
på min egen alder mener nemlig å oppleve
dette. Meg selv inkludert. Så nå er det viktig
å bruke tiden på de viktige tingene her i livet.
Jeg har et klesskap hjemme som roper på meg.
Knut mot havet
Aktuelt
HØYRING OM FRÅVÆRSGRENSE
OG VURDERING
Utdanningsdirektoratet har sendt ut ei høyring om fråvær og vurdering. Her
ber dei mellom anna om innspel frå skulesektoren på om det bør innførast ei
fråværsgrense i enkeltfag.
Tekst: Marit Kleppe Egge
I høyringa kjem direktoratet med framlegg til
forskriftsendringar for å gjere det tydelegare at
undervegsvurderinga er ein del av den samla
vurderinga læraren gjer når ein skal setje
standpunktkarakteren. Dei vurderer òg om ein
bør lage forskrifta slik at siste halvårskarakter
skal utgjere ein viss prosentdel av standpunktkarakteren. Desse reglane vil gjelde både på
ungdomsskulen og i vidaregåande skule.
Direktoratet har òg kome med framlegg til
fleire endringar som skal gjere regelverket om
vurdering meir oversiktleg og tydeleg. Dei har
særleg sett på mogelege endringar som kan
frigjere meir tid for lærarane og skuleleiinga.
- Viss elevane er til stades på skulen, lærer dei
meir. Så enkelt er det, og det er utgangspunktet mitt for arbeidet med fråværsgrense og
undervegsvurdering. Ikkje heilt overraskande
viser forsking at oppfølginga av kvar einskild
elev, og det å vere til stades i undervisninga,
er viktig i arbeidet mot fråfall og for å få betre
læringsresultat. Målet mitt er at enda fleire skal
oppleve ein skulekvardag som legg til rette for
læring og gode opplevingar, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i ein kommentar
då høyringa blei presentert 25. februar.
I ei spørjeundersøking Norsk Lektorlag
gjorde hausten 2014, kjem det fram at 57
prosent av lærarane har kjent seg pressa til
å setje standpunktkarakterar når dei sjølve
meinte dei ikkje hadde grunnlag, som følgje
av stort fråvær hos eleven. Dette er ein auke frå
38 prosent i ei tilsvarande undersøking i 2012.
Av dei som hadde kjent eit slikt press, svara
meir enn 80 prosent at dette presset hadde
komme frå rektor. Nærare 36 prosent (det var
mogeleg med fleire svar på dette spørsmålet)
hadde opplevd eit press frå elevar.
Norsk Lektorlag vil leggje til rette for ei brei
intern høyring blant medlemmer i denne saka.
Du kan seie meininga di på norsklektorlag.no/
vurderingshoring. Her kan du òg lese sjølve
høyringa.
Frist for å komme med innspel er 16. april.
8 av 10 lektorar som svara på undersøkinga,
vil innføre ei fråværsgrense. Det varierer imidlertid kor dei vil at grensa skal gå.
Leiarane for fagutvala i Norsk Lektorlag skal
ha ei samling i Oslo 20. april. Dei skal òg drøfte
høyringa frå Utdanningsdirektoratet. Direktoratet skal ha høyringssvara innan 27. april.
Har du følt deg pressa til å setje standpunktkarakterar når du sjølv meinte du ikkje hadde
grunnlag, som følgje av stort fråvær hos eleven?
Ja
56.9%
Nei
43.1%
0%
20%
40%
60%
Prosent
Frå Norsk Lektorlags spørjeundersøking oktober 2014.
02/2015 19
Verv en lektor!
www.norsklektorlag.no
Mindre byråkrati
Hos oss blir du hørt!
Lektorbladet
høy faglig kvalitet
tydelig og uredd stemme
bedre arbeidstidsavtale
10. NorskLektorlagertilknyttetAkademikerne,somorganisererdemedhøyest
utdanningiNorge.
9. Konkurransedyktigebank-ogforsikringstilbud.
8. DufårtidsskriftetLektorbladetseksgangerårlig.Innholdeterrelevantforditt
arbeidiungdomsskolenellerivideregåendeskole.
7. Mindrebyråkrati.Mertidtileleverogmertidtilfor-ogetterarbeid.
6. Viskalslåssforenbedrearbeidstidsavtaleiskoleverket.
5. Vijobberforetbedreforhandlingssystem, slikatnorskskoleskalkunne
rekruttereogbeholdelæreremedhøykompetanse.
4. Vierenmedlemsnærfagforeningmedenhomogenmedlemsmasse.
Hosossblirduhørt!
3. Vivilhahøyfagligkvalitetiskolen.
2. NorskLektorlagerentydeligogureddstemmeiutdanningspolitikken.
1. Detervisomivaretarlektorenesfagligeogøkonomiskeinteresser.
Ti gode grunner for å melde seg inn i Norsk Lektorlag
Aktuelt
Fråfall i høgare utdanning
Meir enn 40 prosent av dei som startar på ei høgare utdanning i Noreg, har ikkje
tatt nokon grad etter 10 år. Saman med Sverige og USA er Noreg blant dei landa i
OECD som har den lågaste gjennomstrøyminga av studentar i høgare utdanning.
Tekst: Marit Kleppe Egge
T
alet på studentar som tek høgare
utdanning i Noreg, er tett på gjennomsnittet for OECD-landa, men
gjennomføringa er låg. I tillegg bruker fleirtalet av studentar som fullfører, meir enn
normert tid.
Det kjem fram i NOU-rapporten «Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd» .
Kommisjonen som står bak rapporten, har
fått i oppgåve av regjeringa å kartlegge årsaker
til svakare produktivitetsvekst i offentleg og
privat sektor og å identifisere utfordringar
for framtida. Noko av det dei ser nærare på,
er heile det norske skulesystemet.
Mange årsaker
Om det er sannsynleg at ein student gjennomfører studiet eller ikkje, heng i stor grad
saman med kva for utdanningsnivå foreldra
har. Her viser kommisjonen til undersøkingar
gjennomført av Statistisk Sentralbyrå. Når ein
spør studentane om kvifor dei sluttar, er det
mange som svarar at dei er misnøgde med
studiet, at dei ikkje opplever fagleg meistring,
at dei ikkje trivst sosialt, eller at dei ønsker
seg lønna arbeid.
NOU-rapporten peiker på at mange studentar bruker mykje tid på lønna arbeid mens
dei studerer, noko som ifølge internasjonal
forsking går ut over gjennomføringa. - Låg
gjennomføring kan òg skuldast mangelfull
oppfølging av spesielt nye studentar, og at
mange begynner i høgare utdanning utan å
vere spesielt motiverte, og heller vel å gå ut i
arbeid enn å gjennomføre. Ein god arbeidsmarknad og flat lønnsstruktur bidreg truleg
til høgt fråfall, heiter det i rapporten.
22 02/2015
Mange mogelege tiltak
I og med at den låge gjennomføringa ser ut til
å ha mange årsaker, meiner kommisjonen som
står bak rapporten, at det trengst fleire ulike
tiltak. Blant anna bør ein sjå på tiltak som
gjer at studentane brukar mindre tid på lønna
arbeid, som betre studiefinansiering, studentbustader og oppmøteplikt. Andre tiltak
for å få ned frafallet kan vere å heve terskelen
for å komme inn i høgare utdanning. Her
skriv kommisjonen at ein kan vurdere å gi
studiestadene større autonomi til å setje krav
- mellom anna krevje opptaksprøver.
Betre oppfølging av nye studentar og tiltak
for å få meir kunnskap om undervisningskvaliteten blir òg nemnt i rapporten.
Kommisjonen meiner ein bør vurdere å gi
studentane sterkare økonomiske insentiv
for å ta ein grad, blant anna ved å vurdere å
gjeninnføre såkalla turbostipend og innføre
studieavgifter. Dei er imidlertid kritiske til
framlegget om å premiere lærestadene for
gjennomføring (kandidatproduksjon), fordi
dette kan føre med seg at den faglege standarden blir senka.
Aktuelt
Ikke lett å bli studieforberedt
At studenter ikke opplever faglig mestring, oppgis som én av flere
mulige forklaringer på frafallet i høyere utdanning. I en spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Lektorlag høsten 2014 kom det
fram at mange som underviser i videregående skole, er usikre på
om de studieforberedende utdanningsprogrammene gjør elevene
godt nok forberedt for videre studier. Her svarte bare 22 prosent at
elevene blir godt nok forberedt på det akademiske nivået på fagene i
høyere utdanning, mens kun 16 prosent mente at elevene får god nok
trening i møte med arbeidsformer og arbeidspress i høyere utdanning.
Einar Grønvoll, førstemanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akerhus
1. Hovedårsaken til frafallet er manglende forkunnskaper i kombinasjon med manglende motivasjon og dårlig psykisk helse. Ikke alle
har de mentale forutsetningene for teoretiske studier.
2. Studentene er ikke godt nok forberedt fra videregående, spesielt
ikke i matematikk og norsk.
Vi har stilt følgende spørsmål til noen medlemmer i universitetsog høgskolesektoren:
1. Hva mener du er hovedårsaken til frafall i høyere utdanning?
2. Opplever du at studentene er godt nok forberedt på overgangen fra videregående skole til studier ved høgskoler og universitet?
3. Hvordan kan lektorer og skoleledere arbeide for at elevene blir best mulig forberedt på de kravene de vil møte i høyere utdanning?
3. Det er viktig med faglig dyktige lærere med interesse for realfag
og språk helt fra elevene starter på barneskolen. Faktisk er det avgjørende! Man må redusere bruk av hjelpemidler som ikke gir mening
på det faglige nivået der eleven befinner seg. Elever med talent og
vilje til å arbeide med teoretiske fag må skilles tidligere fra de som
ikke har disse forutsetningene. Elever uten disse forutsetningene
må tidlig få anledning til å velge en mer praktisk utdanning, og da
med virkelig praksis, ikke teori om yrket de kanskje skal få en gang.
Det må være gode veier tilbake for de som velger feil.
Stig Jarle Helset, førstelektor ved Høgskulen i Volda
Inger-Kristin Larsen Vie, høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark
1. Eg meiner at hovudårsaka er at studentane har for svake førkunnskapar. Ei anna viktig årsak er rett og slett at den generelle materielle
velstanden i Noreg til no har vore så høg, at studentane tenker at
dei kan skifte frå det eine til det andre og nær sagt gjere kva dei vil
og ha det behageleg, og at alt ordnar seg like vel.
1. Jeg tror studentene mangler forståelse for hvor mye det koster av
tid og energi å være student. Alt for mange nedprioriterer å lese for
å kunne ha minst én jobb ved siden av studier, og de har heller ikke
skjønt hvordan man studerer. Det er en stor overgang for mange å
ta ansvar for sin egen faglige utvikling.
2. Nei, studentane er jamt over for dårleg budde og for lite vane med
akademisk tilnærming og hardt arbeid.
2. Mange er nok ikke godt nok forberedt. De vet ikke nok om hva
det vil si å studere, og tror kanskje at de skal få like stor oppfølging
som de har fått i videregående. Jeg er heller ikke sikker på om de
har satt seg godt nok inn i det utdanningsløpet de har kommet inn
på, og mangler derfor motivasjon for studier.
3. Det er om å gjere at flest mogeleg av dei som er lærarar i vidaregåande skule, har høg, fagleg utdanning på minimum masternivå, og
at dei er tydelege leiarar med klare krav, har høg fagleg kompetanse
og brenn for faga sine, samstundes som dei naturlegvis også må vere
medmenneske for elevane sine.
Martin Birkeland, høgskolelærer og studiekoordinator ved
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
1. En kombinasjon av manglende realfagsforståelse og manglende
evne/motivasjon for å bygge opp denne. (Arbeidsbelastningen kan
for mange bli i overkant stor når kompetanse i realfag må bygges i
tillegg til den generelle studiebelastning.)
2. Nei, dessverre, for mange er det en brå overgang fra lærerstyrt
undervisning/oppgaveløsing til forelesninger og høyere krav til grad
av selvstendighet i studiet.
3. Det er selvsagt viktig med faglig sterke lektorer som kan sitt fag
og viser engasjement for sitt eget fagfelt. Jeg tror også at det er viktig
å gi elevene nok informasjon om høyere utdanning, og det er det
først og fremst skolelederne og rådgivertjenesten som har ansvar
for. Dernest trenger kommende studenter gode læringsstrategier
som de kan ta med seg inn i fremtidige studier, spesielt når det
gjelder lese- og skrivekompetanse. Mange av dagens lektorer jobber
allerede mye med å forberede sine elever på akademia, men dette er
en større utfordring i dag enn tidligere, fordi videregående skole er
noe alle elever skal fullføre. Kravet til tilpassa opplæring har aldri
vært sterkere, og gjør det mer utfordrende å skulle tenke høyere
utdanning inn i egen undervisning.
Vi følger opp dette temaet i neste nummer av Lektorbladet.
3. Forbered elevene på hvilke yrker/studieretninger som vil åpne
opp for dem, dersom de velger høyere vanskelighetsgrad i realfag.
Premiér og promotér.
02/2015 23
Aktuelt
Tidstyver skapes når kommunalt
selvstyre møter rettsliggjort skole
Totalomfanget av rapporterings- og dokumentasjonskrav som pålegges
lærerne, er enkelte steder svært stort. Det viser en utredning gjort på oppdrag
fra Kunnskapsdepartementet og KS.
Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen
Bak rapporten «Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren» står en gruppe
statsvitere og en skoleforsker ved analyseselskapet Ideas2evidence. Gruppa har kartlagt
det totale omfanget av rapporterings- og
dokumentasjonskrav i skolesektoren. De
har også gitt Kunnskapsdepartementet og
KS tydelig beskjed om hvilke krav som bør
endres, eller som kan falle bort.
Utdanningsdirektoratets mange tilbud, blir
eksempelvis krav for elevrettigheter, HMS,
forsvarlig system og offentlige forvaltningsregler, som i utgangpunktet er enkle og
ganske små, enormt store. Sektoren pålegger
seg selv flere dokumentasjonskrav enn det
som er utgangspunktet. Alle skoleeiere og
skoleledere vil, i et slikt system, ha mange
incentiver for «å sikre seg».
Få lovfestede krav – stort totalomfang
- De vil ikke kunne beskyldes for å ikke
gjøre alt de kan for å skape en god skole, sier
Grindheim.
Prosjektleder Jan Erik Grindheim beskriver
de konkrete kravene i lov og forskrifter som
få. Allikevel er totalomfanget av rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren stort.
- Spesielt ser vi at det er ulike nasjonale tilsyn
som skaper behov for bevisførsel i skriftlig
form. Skoleeiere og skoleledere kan også
plukke fra Utdanningsdirektoratets portefølje av rådgivning, som også kan gi økt
dokumentasjon og rapportering. Samtidig
driver fylkesmannens tilsyn opp den totale
rapporteringsmengden. Vi ser en snøballeffekt, hvor alle de ulike elementene samlet
sett øker den totale dokumentasjons- og
rapporteringsmengden, som fort kan bli for
stor og krevende for lærerne, sier Grindheim.
- Litt enkelt kan jeg si at det er nok av gode
tilbud, men at en må kunne besinne seg, sier
Grindheim.
Naturlig at skoleeierne vil sikre seg
Når skoleeiere og skoleledere lokalt tolker
24 02/2015
Grindheim m.fl. viser til en kartlegging av statens bruk av juridiske virkemidler som tyder
på økt vektlegging av tilsyn og kontroll med
kommunesektoren. Dette skjer dels som følge
av en generell bruk av mål- og resultatstyringen i offentlig sektor, og dels som resultat av
behovet for å følge opp kommunene tettere,
etter at omfanget av individuelle rettigheter
og kommunale plikter har økt de siste årene.
-Den doble kvalitetssikringen av opplæringen som skjer gjennom kommuners og
fylkeskommuners utarbeidelse av forsvarlige
systemer og statlige myndigheters veiledning
Aktuelt
og tilsyn i denne sammenheng, bidrar til å
øke lærernes og skoleledernes opplevelse
av hva som skal dokumenteres og hva som
forventes og pålegges dokumentert, heter
det i rapporten.1
ANBEFALINGER:
Reduseres eller endres:
Fjernes (krever lovendring):
- Fra obligatoriske til frivillige
kartleggingsprøver
-
- Dette er et ledd i rettsliggjøring av samfunnet, som blant annet makt- og demokratiutredningen påpekte. Jeg vil allikevel
konkludere med at retten til den enkelte
lærer til å avgjøre selv er sterk, og det kommunale selvstyret lever godt. Det viser den
store graden av variasjon i rapporterings- og
dokumentasjonsomfang som prosjektet har
avdekket, sier Grindheim.
Lærerne som prosjektgruppa intervjuet, ytret
ikke motstand mot at ting skal rapporteres,
men uttrykte samtidig et ønske om at en skal
kunne bruke det i sitt virke som lærer. Nytten
av rapporteringen er, paradoksalt nok, størst
lengst unna de som rammes hardest av den.
- Det er byråkrater oppover i systemet som
har mest nytte av rapporteringen, mens de
som må foreta den, lærerne i førstelinjetjenesten, har førstehånds kjennskap til det
som rører seg på skolefeltet, og har dermed
ofte minst egennytte av rapporteringen, sier
Grindheim.
Tenk på konsekvensene i klasserommet
Norsk Lektorlag har lenge rådet skolemyndighetene til å starte i klasserommet når de
planlegger flere rapporterings- eller dokumentasjonskrav.
- Man bør alltid beregne tidsbruk for den
enkelte lærer som skal fylle ut ”kun ett
skjema” for 50 eller 100 eller 150 elever. Så
bør man vurdere kostnad mot nytte, og huske
at den tiden en lærer bruker på skjemaene,
må tas fra den tiden han eller hun ellers ville
brukt til fagligpedagogisk arbeid, sier Gro
Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag.
En spørreundersøkelse foretatt blant Norsk
Lektorlags medlemmer i oktober 2014 viste
1 Rapporterings- og dokumentasjonskrav i
skolesektoren, s 21
Krav om skriftlig varsel ved fravær
eller merknader som kan føre til nedsatt ordens- og oppførselskarakterer,
kan gjøres om til et muntlig varsel, eller
fjernes helt (opplæringslovas § 3-7)
Det vises til at fravær og merknader som
kan føre til nedsatt karakter i orden og
oppførsel, registreres i en læringsplattform, og at elever og forelde selv plikter
å følge med på dette.
- Forenkle og redusere Elevunder søkelsen og gjøre den frivillig
-
- Kartlegging og dokumentasjon av
norskferdigheter hos elever med annet
morsmål enn norsk og samisk. Krav om
å kartlegge språkferdigheter før enkeltvedtak foreslås fjernet for elever som ikke
tidligere har fått norskopplæring (opplæringslovens § 2-8 og 3-12 om særskilt
språkopplæring.)
Dokumentasjon av at tiltak innenfor
ordinær opplæring er vurdert og
eventuelt prøvd ut, før det gjennomføres sakkyndig vurdering
Forenklinger:
-
At kommuner og fylkeskommuner
stiller krav til at leverandører av
læringsplattformer og forsvarlige system
for føring av fravær og karakterer gjør
systemene kompatible, slik at lærerne
ikke trenger å dokumentere samme
opplysninger flere ganger.
- At stat og kommuner/ fylkeskommuner
diskuterer grenseoppgangene mellom
forsvarlig system, veiledning og tilsyn.
-
At kommuner og fylkeskommuner
tilrettelegger for lokale diskusjoner med
skoleledere, lærere og foreldre om hva
som er fornuftige krav til skriftlig
underveisvurdering, bruk av kartleggingsprøver og skoleutviklingsprosesser.
-Vi har ikke sett på dokumentasjonskrav som
følger av brannvern, HMS og lignende. Det å
kun skulle gjennomgå Opplæringsloven med
forskrift ga likevel en rapport på 185 sider,
fortalte prosjektleder Jan Erik Grindheim, da
han presentere rapporten for fylkesledere og
hovedtilitsvalgte i Norsk Lektorlag.
02/2015 25
Aktuelt
at 7 av 10 lektorer er delvis eller helt enig i at
kravene til dokumentasjon og rapportering
går ut over tid til undervisningsarbeid. Samtidig sier 6 av 10 at de pålegges for mange
byråkratiske oppgaver som tar tid fra undervisningsforberedelse. 76 prosent er også delvis
eller helt enige i at lærerjobben stadig blir
mer byråkratisert.
Kunnskapsministeren vil gjennomgå
nasjonale krav
Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet vil på bakgrunn av utredningsrapporten gjennomgå de nasjonale kravene.
Samtidig understreker Kunnskapsdeparte-
mentet at det er like viktig at kommunene
vurderer sine egne lokale krav.
Da rapporten ble overrakt KS, uttrykte styreleder Gunn Marit Helgesen vilje til å ta
læring av rapporten.
- Vi oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å bruke rapporten som et grunnlag
for en gjennomgang av egen praksis når
det gjelder rapporteringskrav. Det er viktig
å redusere det totale omfanget av byråkratiseringskrav. Men samtidig er kommuner
og fylkeskommuner juridisk ansvarlige for
elevene, og vil dermed nødvendigvis trenge
informasjon for å utøve sitt viktige, folkevalgte ansvar. Vi må ha en kritisk tilnærming
til dette, og se på hva som er gode nok rapporter, og hvem som skal definere kravene,
sa Gunn Marit Helgesen.
Gro Elisabeth Paulsen er positiv til signalene
fra KS.
- Vi må stille kritiske spørsmål om hvilket
rapporterings- og dokumentasjonsnivå som
er absolutt nødvendig i skolen, sier Paulsen.
Kunnskapsdepartementet vil sende ut rapporten «Rapporterings- og dokumentasjonskrav i
skolesektoren» som en uformell høring snart.
DOKUMENTASJON AV UNDERVEISVURDERING
Dokumentasjon av underveisvurdering har i mange år vært et
eksempel som Norsk Lektorlag har brukt for å vise at lærernes
arbeidsbyrde har økt, uten at det har blitt gitt ekstra arbeidstid til dette.
Elevenes rett til underveisvurdering «inneber både ein rett til
undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa»1. Det er skoleeier som har ansvaret for at
eleven får sin vurdering og at dette er dokumentert. Lærerne
dokumenterer at vurderingen er gjennomført i samarbeid med
ledelsen ved den enkelte skole. Fra og med ungdomsskolen skal
elever få halvårsvurdering med karakter i fag og orden og oppførsel dokumentert skriftlig. I Utdanningsdirektoratets tolkning
(rundskriv 1-2010) heter det blant annet at en avkrysningsliste som
viser når vurderinger er gitt til den enkelte elev, er tilstrekkelig.
Samtidig skriver Utdanningsdirektoratet at hvor mye som skal
skriftliggjøres av underveisvurderingen, må avveies i forhold til
hva som er nødvendig, hva som er pedagogisk nyttig for eleven
og arbeidsbyrden det innebærer for læreren.
Nasjonalt tilsyn med elevenes læringsutbytte kan øke dokumentasjonen
Veiledningsmateriellet for det nasjonale tilsynet med elevenes
læringsutbytte, som foregår nå (2014-17), går imidlertid mye lenger
i å konkretisere hva skolene må dokumentere. Det sies at rektor
må sørge for en rutine hvor halvårsvurderingen gir informasjon
både om elevens nåværende kompetanse og hva eleven kan gjøre
for å øke sin kompetanse.
Grindheim m. fl. påpeker at det i lovverket er kommunen eller
fylkeskommunen som er den formelt ansvarlige. Utrednings-
26 02/2015
gruppa skriver blant annet følgende: «Og det er rimelig å spørre
om tilsynsveilederen går noe langt i implisere at det er skoleleder
som er ansvarlig for eventuell dokumentasjon. Det er for tidlig å
fastslå empirisk hvorvidt felles nasjonalt tilsyn for 2014 til 2017
påvirker omfanget av dokumentasjonen i skolene. Men dersom
tilsynsmyndigheten bruker disse kriteriene i sin veiledning og
vurdering av kommuners og fylkeskommuners etterlevelse av
loven, er det rimelig å anta at det vil øke omfanget2».
Gruppa anbefaler nasjonale utdanningsmyndigheter å vurdere å
utvikle enkle, standardiserte maler for skriftlig underveisvurdering,
som gir tilstrekkelig informasjon til elever og foreldre om elevens
prestasjoner. De ser for seg at malene kan være veiledende og
frivillige for skolene.
-Skoleeiere og skoleledere bør redusere krav til skriftlig underveisvurdering til den enkelte elev til et minimum. Skoleeier bør i
samråd med skoleledere, lærere og eventuelt foreldrerepresentanter
enes om hvilken form for skriftlig underveisvurdering som gir
tilstrekkelig informasjon til elev og foreldre, heter det i rapporten.
Må ha kompatible verktøy
IKT-systemer som ikke snakker sammen og behov for doble
føringer, er også et utstrakt problem. Utredningsgruppa anbefaler
skoleeierne å sammen stille krav til leverandører av digitale dokumentasjonsverktøy og læringsplattformer om at verktøyene må
bli kompatible, eller at ett verktøy kan ivareta begge funksjoner.
1 Opplæringslova § 3-1
2 Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren, s 28
Aktuelt
Søk Lektorstipendet!
Stipendet har som mål å fremje fagleg utvikling for medlemmer. Norsk Lektorlag er tufta på ideen om at kvalitet
i skolen krev undervisningspersonale med god allmenndanning, fagleg fordjuping og spesialisering og pedagogisk
kompetanse. Derfor vil vi vere med på å støtte medlemmer som ønsker å utvikle seg og oppdatere kunnskap gjennom
etter- og vidareutdanningstiltak.
Stipendet er på opp til 10 000 kroner. Både tiltak som gir studiepoeng, og dei som ikkje gir det, kan få stønad.
I søknaden må det vere med ei oversikt over kostnader og ei skildring av tiltaket. Norsk Lektorlag finansierer opp til
halvparten av dei totale utgiftene.
Stipendet kan ikkje gå til ordinær utdanning. Vi støttar derfor ikkje fullføring av PPU eller første mastergrad. Om du
derimot allereie har ein mastergrad og ønsker å ta ytterlegare ein, kan du søkje om det.
Søknad må sendast til Norsk Lektorlag på eit eige søknadsskjema for tildeling av stipend, sjå
norsklektor.no/lektorstipendet.
Du må ha vore medlem i Norsk Lektorlag i minimum eitt år for å kunne søkje.
Søknadsfrist: 1. april.
Fasit kryssord
1/9 across: Cave canes, or «Beware of the dogs», has been
found in mosaic in the vestibulum or entrance hall to Roman
houses, suitably illustrated to.
3. Roma is an anagram of amor.
12. Aurem is the accusative of auris, «ear».
13. Stoics were a school of stern philosophers who taught
in the stoa polkile («painted porch») in Athens from the
third century BC.
15. The Romans calculated their dates in relation to three
fixed days each month: Kalends = 1st; Nones = 7th – 9th:
Ides = 13th – 15th.
1 down. «Cato», a famous Stoic, is an anagram of «coat»
(pointed by «ragged», i. e. confused, mixed up).
9. Circe in Homer´s Odyssey was the goddess who turned
men into (male chauvinist?) pigs – but not Odysseus.
10. Veni, vidi, vici or «I came, I saw, I conquered» were Julius
Caesar´s famous words after defeating Pharnaces, son of
Mithridates, at Zela in Pontus (Turkey) in 47 BC.
11. Acis was a Sicillian shepherd, loved by Galatea. He was
killed by his rival, the giant Polyphemus.
1
C A
2
A
6
T
V
3
E
A N
R
9
V
12
C
A R
N
C
15
I
A
D E
0 M A
7
8
S
E
I
U
N
E M
M
G
13
S
S
O
R
11
U
I
E
5
D
I
O
10
R
4
A
T
16
Z
14
O
D
I
E
U
C
I
S
Kilde: Peter Jones and David Dare-Plumpton (2000) ”Latin Crosswords”, Robinson
02/2015 27
Aktuelt
Produktivitetskommisjonen:
Grunnopplæringen er uproduktiv
Diagnosen av utdanningssektoren: lav produktivitet og gjennomgående
kvalitetssvikt. Det kommer fram i Produktivitetskommisjonens første rapport,
der utdanningssektoren ses i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen
P
roduktivitetskommisjonen skal foreslå tiltak de mener styrker produktivitet og vekstevne i norsk økonomi, både for
konkurranseutsatt, skjermet og offentlig sektor. Mandatet
innebærer også at de skal kartlegge og analysere årsakene til svakere
produktivitetsutvikling i Norge. Nå foreligger første rapport, NOU
2015:1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd, hvor utdanningssektoren er viet et eget kapittel. Konklusjonen er at produktiviteten1
har gått ned over tid, med en stadig økning av ressurser inn, mens
resultatene som måles, har blitt dårligere.
Utdanning og forskning er nøkkelen
Det er første gangen at regjeringene nedsetter en slik produktivitetskommisjon. Akademikerne har gitt kommisjonen ros for å være
tydelig på at utdanning og forskning er nøkkelen til økt produktivitet.
- Jeg støtter kommisjonen i behovet for å heve kvaliteten i hele
kunnskapssektoren. Det er stort behov for omstillingsevne i næringslivet. Dette forutsetter mer målrettet utdanningspolitikk med
større fokus på kvalitet og arbeidsdeling og mindre snakk om lærertetthet og mastersyke, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne, i
en pressemelding.
Kommisjonen mener det er avgjørende at utdanningssystemet
sikrer kompetanse som både dekker dagens behov i arbeidslivet, og
som kan bidra til å skape et produktivt arbeidsliv i årene framover.
- Produktivitetsvekst drives fram av ny og bedre kunnskap. Utdanningssystemet er myndighetenes viktigste virkemiddel for å påvirke
kunnskapskapitalen2, skriver kommisjonen.
Hvor godt fungerer så utdanningssystemet i et slikt perspektiv?
Kommisjonen gir følgende statusvurdering, eller «diagnose», for
norsk grunnopplæring:
• Elevene har for svake matematikkunnskaper ut av grunn skolen.En fjerdedel av elevene får karakteren 1 eller 2 i stand punkt i matematikk. Manglende matematikkunnskaper får
konsekvenser som forplanter seg videre i systemet, og som
fører til frafall i videregående skole.
28 02/2015
• Norsk skole har et generelt kvalitetsproblem: den «produserer»
få elever i toppsjiktet og relativt mange svake elever, i ferdig hetene som er testet.
• Norske lærere i videregående skoler har nest lavest under visningsplikt blant OECD-landene.
• Det er for stor kvalitetsvariasjon i skolen, fra Oslo på topp til
Finnmark, Nordland og Troms på bunn. Ifølge kommisjonen
ligger resultatene ved alle skolene i Finnmark og de fleste
skolene i Nordland og Troms klart under landsgjennomsnittet.
De påpeker et stort potensiale for å øke fullføringsgraden i
videregående skoler, ved å heve de svakeste skolene.
• Det er svært varierende hvor mye ressurser kommunene
bruker på grunnskolen, men det avspeiles lite i resultatene.
Et unntak gjelder for de aller yngste, hvor mer ressurser slår
positivt ut, særlig for elever som kommer fra hjem med lavt
utdanningsnivå.
• Det finnes for mange kostnadsdrivende statlige tiltak i utdan ningssektoren som ikke fører til bedre resultater, for eksempel
å utvide grunnskolen fra ni til ti år, å tilby flere undervisnings timer og leksehjelp for de yngste elevene.
• Statlig og kommunal styring går ut over produktiviteten: nytten
av rapporterings- og dokumentasjonskrav overstiger ikke kost nadene, og norske skoler er for lite autonome når det gjelder
innhold og vurdering.
• Skolen mangler kvalifiserte lærere i matematikk, norsk og
naturfag. Det er fare for at det ansettes personell med lavere
kompetanse enn det det er behov for.
Behov for å endre lærernes arbeidsmarked
Kommisjonen beskriver lærerne som skolens viktigste ressurs, og
mener at lærerne må bruke mer av sin arbeidstid på undervisning.
Som eksempel på at den manglende tilgangen på kompetente lærere
hemmer utdanningskvaliteten (og dermed produktiviteten) vises det
til PISA-undersøkelsen, hvor 20 prosent av rektorene oppgir at de
mangler kvalifiserte matematikklærere ved sine skoler.
- Rekrutteringen til læreryrket [har] vært vanskelig i lang tid. Denne
utviklingen kan sies å være sentralstyrt. Staten kontrollerer inngangs-
porten til yrket gjennom å styre lærerutdanning og kompetansekrav.
Når kravene til å praktisere som lærer forutsetter lærerutdanning,
samtidig som denne utdanningen ikke oppleves som attraktiv av
utdanningssøkende, har dette gått ut over rekrutteringen. De senere
årene er det bygget opp lærerutdanninger ved universitetene. Disse
tiltrekker seg gode søkere, og kan på sikt øke produktiviteten i skolen.
Men siden de universitetsutdannede lærerne ikke er kvalifisert for å
undervise på de laveste klassetrinnene, kan de nye lærerutdanningene dermed ikke avhjelpe den sviktende begynneropplæringen i
matematikk3, skriver kommisjonen.
Kommisjonen skriver at regjeringens lærerstrategi ikke vil ha tilstrekkelig effekt, siden arbeidsmarkedet for lærere fungerer dårlig og
konkurransen om lærerstillingene er svak. De ønsker at det åpnes for
nye veier inn i læreryrket, eksempelvis etter modellen Teach First.
Niårig grunnskole og obligatorisk videregående skole?
foreligger, nevnes blant annet tiltak som å bruke mer ressurser på de
yngste, og å satse på elever med særskilte evner og elever fra utsatte
sosioøkonomiske grupper. De foreslår også å redusere grunnskolen
fra ti til ni år, slik at en starter videregående skole ett år tidligere.
Da kan i så fall deler av videregående opplæring gjøres obligatorisk.
Vil sikre reformer med effekt
Kommisjonen er tydelig på at skolen ikke bør satse på kostnadskrevende reformer uten effekt på kvaliteten, slik som flere lærere.
De skriver også at det ser ut til at utdanningssektoren har et behov
for et kvalitetssikringssystem for reformer. Dette kan forhindre
at det gjennomføres kostnadskrevende reformer hvor det er stor
sannsynlighet for at effekten uteblir.
Finansdepartementet fikk overlevert rapporten 10. februar, og den
er nå ute til høring med frist 2. juni.
Produktivitetskommisjonen vil i sin neste rapport foreslå tiltak for
økt produktivitet i offentlig sektor. Det er grunn til å tro at de dermed
vil gi anbefalinger som også griper inn i skolen. I delrapporten som
1 Produktivitet er definert som forholdet mellom måloppnåelse og ressursbruk.
2 NOU 2015:1 «Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd», s 42
3 NOU 2015:1 «Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd», s 449
Kommisjonen om yrkesfag som studieforberedende:
Kommisjonen om lønn og rekruttering:
«Det ser også ut til at strukturen på yrkesfag ikke ivaretar elevenes behov
godt nok. Fagopplæringen lider under myndighetenes ambisjon om å holde
muligheten for høyere utdanning åpen for alle. Selv om intensjonen var god,
har det ført til en akademisering av fagopplæringen som både er til skade
for skolesvake elever og som fører til arbeidskraftmangel i arbeidslivet. Det
er behov for å etablere flere veier gjennom fagopplæringen, slik at tilbudsstrukturen tilpasses ulike elevgruppers forutsetninger og ambisjoner. Det
innebærer sløsing med både menneskelige og økonomiske ressurser at elever
får avbrutt opplæringen midt i utdanningsløpet på grunn av læreplassmangel. Det er behov for tiltak som garanterer alle yrkesfagelever relevant og
tilstrekkelig praksis, for eksempel etter modell av profesjonsutdanningene
i høyere utdanning.» (Side 452)
«Partene i arbeidslivet har ansvar for lønn og arbeidstidsavtalen. Lærerorganisasjonene har prioritert sentrale forhandlinger og likelønn i perioder
preget av lønnsmoderasjon og lokale tillegg. Dette har bidratt til at lærerne
har sakket akterut lønnsmessig i forhold til andre yrkesgrupper (Aanesen
2010). Arbeidsgiversiden har i liten grad sett på lønn som et virkemiddel for
kvalitet i skolen. Lærerorganisasjonene har prioritert arbeidsforhold, særlig
undervisningsplikt og klassestørrelse, foran lønn (Falch og Rattsø 1996,
1997). Relativt lav lønn har spesielt gått ut over rekruttering av lærere blant
realfagsutdannede, som har hatt mange attraktive alternative jobber å velge.
Prioritering av lav undervisningsplikt og små klasser har også bidratt til et
stort behov for lærere, og dermed senket terskelen for å komme inn i yrket
ytterligere.» (Side 450)
02/2015 29
Leserinnlegg
DIPPER, DUTTER OG ANDRE
ELEKTRONISKE HJELPEMIDLER
Det fins en rekke gode elektroniske hjelpemidler, og tro meg, jeg har vært
innom de aller fleste. Noe av det som gjør at jeg har fått et avhengighetsforhold
til noen av dem, er fem hovedpoeng: 1) det letter arbeidet mitt, 2) det forenkler
kommunikasjonen med elevene, 3) elevene har egennytte av programmet, 4)
det er stabilt og 5) det fungerer på alle plattformer.
Innlegg: Arne Jørgen Løvland, Vågsbygd videregående skole
Uansett hvordan vi ser på elektronikk, den er
en kime til tidstyveri. Hvor mange ganger har
du for eksempel ikke jobba i ett eller annet
Office-dokument og opplevd at programmet
har gjort en alvorlig feil slik at du mista alt
du jobba med. Kanskje har du installert et
program og brukt timer på å forstå det, men
endt opp med å være like frustrert, eller du
har endelig forstått det, men så viser det
30 02/2015
seg at du ikke kan lagre, men må punge ut
med en større sum penger før du får lov til
å lagre, eller du har tatt i bruk et program
som fungerer og som du synes er bra, men
så dukker konkurrenten opp …
Jeg har vært på ei elektronisk reise siden
midten av 1970-åra, og på samme måte som
mulighetene har est ut, er alt blitt stadig
mindre og stadig mer spesialisert. Tidligere
beherska jeg ”alt”, nå bare en brøkdel. Det er
noe av det samme skolen har prøvd seg på.
Det er satt i gang hundrevis av forsøk med
de rareste elektroniske hjelpemidler, og et
fellestrekk er at ganske snart fungerte det
likevel ikke. Kanskje ikke så rart, da de starta
i feil ende. Du vil aldri lykkes, hvis du tar en
dippedutt og bygger et pedagogisk ramme-
Leserinnlegg
verk rundt den, slipper det ned i skolen og
tror du skal frelse verden.
Dersom du tenker motsatt, tar utgangspunktet
i skolen, lærere og elever og tenker behov
– da fastsettes målet først og så virkemidlene.
Målet for enhver lærer er å skape læring, vi
”vet” hva vi skal gjøre for å oppnå det, men
ønsker hjelpemidler som hjelper oss på veien
dit. Jeg vil her presentere noen av de verktøyene jeg har best erfaring med.
Google-universet
For meg er ikke noen produkt i nærheten av
å være så nyttig som Googles programmer.
Chrome er suverent raskeste nettleser, G-mail
sørger for problemfri e-postutveksling, Kalenderen holder orden på alle gjøremålene mine,
Keep passer på notater og handlelister og
Disk gir meg ”alt” det andre.
Seks-åtte år tilbake startet jeg med å lagre
tingene mine i skya. I dag tilbys en rekke
ulike skybaserte tjenester. Noe av det første
jeg derfor lærer elevene, er å lagre i skya i
stedet for på harddisken. Er det noe som går
i stykker på de verste tidspunkt, er det harddisken. Derfor kan Dropbox være løsninga.
Strengt tatt er Disk ikke ett, men en rekke
program: dokumenter, presentasjoner, regneark, tegninger og skjema. Det smarteste med
dokumenter er samskrivingsfunksjonen.
Det betyr at flere elever kan jobbe med det
samme dokumentet uansett hvor de befinner
seg eller hvor mange de er. Det er enkelt å
gi elevene tilgang til tekstene. Det gjør jeg
via lenker på årsplanen. Du kan også lage ei
egen mappe og dele den, slik at når elevene
installerer Drive på mobiltelefonen, får de
tilgang til de delte filene der.
Den enkleste måten å bruke Dropbox på,
er å lagre filene dine direkte i programmets
mappe. Dersom du bruker Word, kan du i
innstillinger bestemme at det er i Dropbox
du vil lagre. Dersom du har to maskiner,
installerer du Dropbox på begge. Alt du gjør
i ett dokument på den ene maskinen, er også
tilgjengelig på den andre. Jeg får også elevene
til å installere Dropbox på mobilen, da kan
de redigere, lese, dele eller sende filene hvor
enn de er.
Når vi skal skape gode skribenter, er det viktig
å øve dem opp til ei selvkritisk tilnærming til
teksten. Dette skal egenvurdering hjelpe til
med. Det er her skjema-funksjonen i Drive
er til uvurderlig hjelp. Du lager enkelt en
undersøkelse som elevene dine fyller ut etter
ei skriveøkt. Svarene får du presentert i et
regneark, sirlig sortert. Da kan du vurdere
progresjonen til eleven og måle den opp mot
vurderinga av teksten. Det gjør det lettere å
veilede dem etter skriveøkta.
Dersom du ønsker å prøve ut andre leverandører, er Copy og norske Jottacloud mulige
alternativ.
To andre hjelpemidler
Sky kontra harddisk
Når det gjelder presentasjoner i Drive, bruker
jeg den daglig. I tillegg bruker jeg Prezi. Det
er en presentasjonsform som i større grad lar
deg leke med formen. Du integrerer enkelt
foto, lyd og video, og mulighetene til å zoome
inn og ut, snurre og vende, er fascinerende,
og det skaper – brukt forsiktig – ei spennende
framføring.
Det programmet som jeg kanskje bruker mest
ved siden av Drive, er Evernote. Det er et
arkivsystem med en utklippsfunksjon som tar
vare på artikler jeg kommer over på nettet, og
gjør det lett for meg å sortere og strukturere
dem. Etter at jeg har klippet ut en artikkel til
Evernote, lager jeg ofte oppgaver til og deler
den med elevene. Slik blir oppgavene i faget
en ferskvare, nært og aktuelt. Det siste gjør
at vi får en rekke gode diskusjoner.
Du lurer kanskje på hvor Microsoft er i min
verden. Da må jeg innrømme at for meg
kjørte utviklinga fra dem en del år tilbake. I
dag bruker jeg kun Onedrive. Der lagrer jeg
alt jeg har av filmer. De deler jeg enkelt med
elevene eller bygger dem inn i en oppgave
eller lignende.
For meg er elektronikk et hjelpemiddel til
å skape læring. På mange måter er det også
en mulighet til å frigjøre meg fra lærebøker,
lage varierte opplegg, tilby ulike tekster og
prøve å utfordre elevene på en annerledes
og variert måte. Det koker ned til å være et
samspill mellom elektronikken, didaktikken
og pedagogikken. De to sistnevnte styrer, og
elektronikken er hjelpemiddelet for å oppnå
målsetninga til de to andre.
HAR DU NOE PÅ HJERTET?
Debattinnlegg kan sendes til [email protected]. Innlegg vil kunne bli forkortet.
Vi tar også imot artikler om ulike temaer. Ta kontakt med redaktør Marit Kleppe Egge, [email protected] eller
telefon 24 15 50 04, for mer informasjon om tidsfrister, tekstlengde osv.
Redaksjonsrådet vil også gjerne ha tips om emner og problemstillinger vi kan ta opp i Lektorbladet.
I neste nummer skal vi blant annet skrive om eksamensordninger, realfag og ledelse.
Send tips til [email protected].
02/2015 31
juridisk talt
§
Advokat Else Leona McClimans,
Advokatfirmaet Økland & Co DA
Ytringsfrihet i det offentlige
- læreplan i klasserommet?
J
eg skrev for to år siden (Lektorbladet nr
3/2013) en generell artikkel om skjæringsfeltet mellom læreres lojalitetsplikt
og ytringsfrihet som oppfordret lektorer til
å ytre seg i det offentlige ordskiftet. Lektorer
har ikke en mer begrenset ytringsfrihet enn
andre offentlig ansatte. Det skal være stor
grad av ytringsfrihet i det offentlige rom,
spesielt i skolepolitiske saker, hvor lektorer
har spesialkompetanse. Vi trenger å høre
fagpersoners stemmer!
Dette året har gitt en omdreining av debatten, som i stor grad har fokusert på hvilke
konsekvenser lektorers politiske ståsted og
stemmer i det offentlige rom kan få for deres
ansettelsesforhold. Vi hører om rektorer og
lektorer som ikke tør å ytre seg av frykt for å
få advarsler og endog oppsigelser, samt lærere
som ikke får sine tidsbegrensede kontrakter
fornyet på grunn av offentlig kjente politiske
synspunkter.
- Hvilke gode rettslige råd kan da gis i forhold
til lektorers stillingsvern?
Det er full organisasjonsfrihet i Norge. En
lektors politiske ståsted skal i prinsippet være
irrelevant for ansettelsesforholdet. Det er etter
arbeidsmiljøloven forbudt å spørre om en
søkers politiske syn i en ansettelsessituasjon.
Loven sier uttrykkelig: «Arbeidsgiver må ikke
32 02/2015
i utlysing etter nye arbeidstakere eller på annen
måte be om at søkerne skal gi opplysninger om
hvordan de stiller seg til politiske spørsmål.
Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for
å innhente slike opplysninger på annen måte.»
Det skal være stor grad
av ytringsfrihet i det
offentlige rom, spesielt i skolepolitiske saker, hvor lektorer
har spesialkompetanse.
Informasjon om politisk syn kan bare innhentes der dette «er begrunnet i stillingens
karakter eller det inngår i formålet for vedkommende virksomhet å fremme bestemte
politiske syn og arbeidstakerens stilling vil
være av betydning for gjennomføringen av
formålet». Dersom opplysninger om politisk
syn vil bli krevet eller innhentet, må dette
angis i utlysingen av stillingen. Ettersom det
er ulovlig å spørre om denne informasjonen,
er det også ulovlig å vektlegge den.
Dette fordi det ikke er yrkesforbud på grunn
av politisk syn i Norge. Lektorer kan i teorien
være i alle politiske farger, fra det ytterste
blod-røde til det mørkeste blå-brune - selv
om undersøkelser viser at langt de fleste
er politisk et sted «midt på», med en svak
tyngdeoverføring mot venstre-siden.
-Bortsett fra rasisme og hatefulle ytringer er
det meste lovlig
Som utgangspunkt har lektorer samme
ytringsfrihet som alle andre. Det vil si at
så lenge ytringer ikke omfattes av straffelovens § 135 a, som verner enkeltindivider
mot diskriminerende og hatefulle ytringer i
det offentlige rom på grunn av hudfarge eller
nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion
eller livssyn, homofil legning, leveform eller
orientering, eller nedsatt funksjonsevne,
skal det mye til før en lektors uttalelser i det
offentlige rom skal få innvirkning på ansettelsesforholdet. Når det gjelder vurderingen
av om en ytring er i strid med straffelovens
§ 135a, vil det dessuten være påtalemyndighetens og domstolens oppgave å trekke opp
grensene som skal verne mot diskriminering,
ikke den enkelte rektor eller skoleeier.
En rektor kan anmelde en lektor for brudd på
straffebudet, men ikke nødvendigvis la det få
noen konsekvenser for ansettelsesforholdet
så lenge ytringen er falt i det offentlige rom.
Likt med en offentlig fremsatt ytring regnes
en ytring når den er satt frem slik at den
er egnet til å nå et større antall personer.
Budskapet er «offentlig» når budskapet er
fremsatt på en måte som gjør det egnet til
å nå et større antall personer. Definisjonen
tillegger ikke formidlingsformen betydning,
og vil omfatte budskap som fremsettes i blant
annet radio, fjernsyn og over åpne Internettsider. Det gjelder også når ytringen er
fremsatt i lukkede eller semi-lukkede rom
for om lag 20-30 personer – det vil si den
vanlige størrelsen på en klasse.
- Kan offentlig fremsatte ytringer innebære
oppsigelses- eller avskjedsgrunnlag?
I helt spesielle og unntaksvise situasjoner
kan lektorers offentlig fremsatte ytringer få
konsekvenser for stillingsvernet. Dette kan
tenkes i tilfeller hvor arbeidstaker viser «utilbørlig opptreden» eller hvor ytringene fremstår som «ytterst klanderverdige handlinger
overfor samfunnet som helhet og overfor
deres kollegaer». Dette var vurderingstemaer i Sporveis-saken (Rt-1979-770), hvor
to ansatte med tilknytning til nazistiske partier fremsto i et tv-program og uttalte blant
annet at de hadde våpen og ville bruke disse
mot landsmenn.
En utfordring oppstår der en lektors ytterliggående synspunkter skaper et dårlig samarbeidsklima og arbeidsmiljø lærerne imellom.
Vil slike synspunkt kunne utgjøre et saklig
grunnlag for oppsigelse? Svaret er utvilsomt
at ja, dette kan utgjøre grunnlag for både
oppsigelse og avskjed. Det finnes få saker
fra rettspraksis som kan belyse hvor en slik
grense går, og ingen som omhandler lektorer.
En sak som kan gi noe veiledning, er den
såkalte professor-saken (LB-2010-69877)
hvor en professor i middelalderhistorie ved
Universitetet i Oslo ble avskjediget. Gjentatt
unnlatelse over flere år av å komme i møter
ledelsen innkalte til, representerte til slutt et
grovt brudd på tjenesteplikt. Møtene gjaldt
blant annet de arbeidsmiljømessige utfordringer som professorens omtale av kollegaer
og andre i e-poster, som ble sendt til en vid
krets, medførte. Selve saken bunnet i en
langvarig uenighet mellom professoren og
instituttledelsen i håndteringen av fagpolitiske og administrative spørsmål. Som ledd
i denne uenigheten sendte professoren en
rekke e-poster, som inkluderte eksempler
og karakteristikker av enkeltpersoner som
ble oppfattet som utilbørlige, sårende, fortegnede og uriktige. De skader dette hadde
for arbeidsmiljøet over tid, innebar avskjedsgrunn. Dette til tross for at professoren
hevdet at han var godt innenfor ytringsfrihetens grenser.
I helt spesielle og unntaksvise situasjoner kan
lektorers offentlig fremsatte
ytringer få konsekvenser
for stillingsvernet.
Lagmannsretten la til grunn at selv om
vitenskapelig ansatte tjenestemenn har en
særlig sterk ytringsfrihet i forhold til rammevirksomhet for akademisk virksomhet, vil
det måtte trekkes en grense når det gjelder
samarbeidsklima og arbeidsmiljø. Opptreden
på arbeidsplassen som har negative følger for
kollegaers arbeidsmiljø, kan etter omstendighetene innebære brudd på tjenesteplikt. I
dette tilfellet var det professorens unnlatelse av å stille i møter med ledelse som var
bærende for avskjedsvedtaket, ikke hans
ytringer i seg selv. Det må understrekes at
dette var en prosess som hadde gått over
mange år, og at professoren selv hadde unnlatt å medvirke til å søke å løse situasjonen.
- Hvordan balansere eget politisk syn i
et klasserom?
Utfordringen for de lektorene som befinner
seg i ulike politiske fløyer, vil være hvordan
de skal balansere egne politiske meninger i
en klasseromssituasjon.
En lektor kan i prinsippet si hva hun vil på
fritiden, men i klasseromssituasjonen er
det arbeidsgivers styringsrett som gjelder:
Dersom en lektor er en Holocaust-fornekter
kan hun si så mye hun vil om dette utenfor
klasserommet, men ikke i klasserommet eller
på skolen i arbeidstiden. Da er det arbeidsgiver som har betalt for hennes tid, og da
er det læreplanen som må følges. Politiske
syn som er i strid med læreplanen, vil ikke
kunne ytres som en del av lærergjerningen,
uten at dette vil kunne få konsekvenser for
arbeidsforholdet. Dette fremkommer tydelig
i den såkalte Hoaas-saken (Rt-1982-1729).
Hoaas var en lektor som ikke bare skrev
holocaust-fornektende ytringer i det offentlige
rom, han snakket også med sine elever om
dette. Han ble avskjediget nettopp fordi han
også benyttet kateteret for å kringkaste egne
politiske meninger.
Skal da ikke lektorer kunne uttrykke sine
personlige meninger i klasserommet? Jo,
absolutt. Skolens (ut)dannelsesoppdrag innebærer opplæring i fri og respektfull meningsbrytning. Opplæring i kritisk tenkning er
en forutsetning for demokratiet. At lærere
har ulikt politisk syn, og også er tydelige på
dette i en klasseromssituasjon, er en del av
det mangfold elever skal lære om. Det er
derfor viktig at også lærere kan uttrykke
eget politisk syn som en del av en fri og
respektfull meningsbryting i klasserommet.
Det er imidlertid viktig at dette skjer som
en informasjon om en lærers ståsted med
tanke på å fremme elevers kritiske tenkning
og kildekritikk, og ikke med en agitatorisk
undertone. Nettopp som følge av en lærers
autoritet i klasserommet må en lærer være
ytterst forsiktig og nennsom når egne politiske synspunkter flagges.
Ytringer i sosiale medium regnes som fremsatt i offentlighet. I den grad elever er deltagende i de sosiale fora, vil ytringene
kunne regnes som fremsatt som i en klasseromssituasjon.
Det er på tide at grensene for lektorers
ytringer i det offentlige rom undergis rettslig
prøving. Fortsatt er det slik at utfordringen i
skolen er for mye lojalitet, ikke for lite. Ikke
la dere skremme til taushet!
02/2015 33
Organisasjonsnytt
Vil gjerne møte studentar
Norsk Lektorlag vil gjerne møte lektorstudentar ute på utdanningsinstitusjonane og høyre kva dei er er opptekne av.
I veke 12 var Norsk Lektorlag til stades på studentfestivalen
«Helga Hele Uka» ved Det utdanningsvitskapelege fakultetet ved
Universitetet i Oslo. Festivalen skal gi studentane fagleg påfyll
og samkjensle, og består mellom anna av seminarar, konsertar
og debattar.
Norsk Lektorlag har nyleg arrangert eit studentseminar saman med
studentforeininga La stå ved Noregs miljø- og biovitskapelege
universitet. Lektorlaget var òg til stades på karrieredagen ved
Universitetet i Tromsø.
Tillitsvalde på
kurs om arbeidstidsforhandlingane
I veke 11 var nærare 150 tillitsvalde i Norsk Lektorlag på kurs
i Oslo som ei førebuing til dei lokale forhandlingane om ny
arbeidstidsavtale for tilsette i KS-området. På kurset blei det
gitt ei grundig innføring i den nye avtalen - og ei innføring i
forhandlingsstrategiar. Leiar og nestleiar i Norsk Lektorlag kom
òg med nokre politiske betraktningar om emnet arbeidstid.
Kurs for tillitsvalde i Oslo
Norsk Lektorlag i samarbeid med Oslo Lektorlag arrangerer dagskurs
for tillitsvaldte i Oslo, 20. mai 2015 på Gabelshus hotell. Temaet vil
vere konflikthandtering, og vi får besøk av ekstern foredragshaldar.
Frist for påmelding er 17. april.
Retting om namn
I førre nummer av Lektorbladet blei det vist til ei masteroppgåve om
privatistordninga. Dessverre blei namnet på forfattaren av oppgåva
skrive feil. Riktig namn er Mats Nesmann.
34 02/2015
Organisasjonsnytt
Norsk Lektorlag i media
11. februar hadde VG eit oppslag om at 24 prosent av timane i
naturfag og matematikk ved Åretta ungdomsskole på Lillehammer
blei brukt til utanomfaglege aktivitetar.
- Det er ei utbreidd misforståing at ulike aktivitetar med gode intensjonar kan leggjast til dei timane då elevane skal ha undervisning.
Viss rektorar vil tilby kulturelle innslag som forfattarbesøk, må dette
kome i tillegg til undervisningsstimane, og ikkje i staden for, sa leiar
i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, til VG.
Kunnskapsdepartementet har utlyst eit prosjekt for å kartleggje kor
mange timar elevane får i dei ulike faga. Rapporten kjem truleg i
april 2016.
Topptung IKT-satsing:
Dag og Tid sette fokus på IKT i artikkelen «Hjelpemidlet som vart
målet» 13. februar.
- Satsinga har ikkje opphav i erfaringane eller etterspurnaden frå
lektorar og lærarar. IKT-satsinga har heile vegen vore topptung
- Fortel oss kor du er!
Vi får ein del retur av Lektorbladet på grunn av feil adresse.
Vi får òg nokre feilmeldingar når vi sender ut informasjon
på epost.
For å kunne gi medlemmene våre god service og oppfølging
er vi avhengige av at kontaktinformasjon, som adressar
og telefonnumre, alltid er riktig. Vi må òg vite om du har
skifta arbeidsgjevar, eller om har gått frå å vere student til
yrkesaktiv, eller om du har blitt pensjonist.
Du kan sjølv gå inn og
endre informasjonen
ved å logge deg inn
på Medlemsnett,
norsklektorlag.no.
og politisk styrt, og dårleg forankra i skulen. Politikarane ønskte å
modernisere og effektivisere utdanninga, og på 1990-talet var det
nok eit håp om å spare ressursar gjennom IKT og rasjonalisere bort
læraren, sa Gro Elisabeth Paulsen til Dag og Tid.
- Lærarstanden har blitt utdefinert som gammaldags. Men vi
veit at datateknologi kan vere nyttig i opplæringa. Poenget er at
bruken må vere på læringa sine premissar, ikkje teknologien sine,
sa Paulsen.
Om RLE eller KRLE:
I Vårt Land 23. februar viste kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
til Norsk Lektorlag sitt høringssvar om (K)RLE, der ein har sagt at
k for kristendom berre vil gjere tydeleg kva faget inneheld i dag.
Om fråværsgrenser og vurderingsgrunnlag:
Då Røe Isaksen la ut høyring om fråværsgrenser og vurderingsgrunnlag, viste han i ein kronikk på nrk.no 25. februar blant anna
til Norsk Lektorlag si spørjeundersøking hausten 2014.
(Sjå eiga sak om høyringa på s. 19.)
Planlagte datoar for
forhandlingsstart i
mellomoppgjeret 2015:
Spekter: 15. april (Oslo-Filharmonien og operasolistane)
Stat: 20. april
Spekter helse: 22. april
KS: 23. april
Oslo kommune: 24. april
Frist for avslutning av oppgjeret er torsdag 30. april
kl. 24.00. Om partane ikkje blir einige, går oppgjeret
til mekling. Meklingsfristen blir truleg sett til 22. mai.
Kjelde: akademikerne.no
02/2015 35
Foto: Johnny Syversen
Fra generalsekretæren
Generalsekretær
Otto Kristiansen
Nytt landsmøteår
i Norsk Lektorlag
Norsk Lektorlags 14. landsmøte avvikles 26. og 27. november i år, denne gangen på
Hotel Opera i Oslo. For oss sentralt i organisasjonen er dette årets store begivenhet,
og erfaringer så langt tyder på at det også har vært det for deltagerne.
Det er på landsmøtet de viktige politiske beslutningene tas. Det er her endringer i Skolepolitisk
program og Lønnspolitisk program, samt andre
viktige styringsdokumenter og vedtekter, vedtas.
Det er her man sanksjonerer siste periodes
drift og staker ut kursen videre, blant annet
ved å vedta handlingsplanen for neste periode.
Kort sagt: De som deltar på landsmøtet, avgjør
hvordan Norsk Lektorlag på best mulig måte
skal arbeide for å ivareta lektorenes økonomiske og faglige interesser. I tillegg er selvsagt
landsmøtet en viktig sosial arena for engasjerte
medlemmer og tillitsvalgte.
Lektorkonferansen
Vi må heller ikke glemme seminarene som har
vært arrangert i tilknytning til landsmøtet; de
har vist seg å være meget populære, ikke minst
fordi de har gitt deltagerne godt faglig utbytte.
Seminarene har vært avviklet med en halv dag
hver landsmøtedag. I år arrangerer vi i stedet
Lektorkonferansen i forkant av landsmøtets
første dag. Lektorkonferansen er åpen for alle,
og vil bestå av flere faglig interessante innlegg
og debatter. I fjor høst tok vi første skritt i
denne retning da vår første lektorkonferanse
ble avviklet på Litteraturhuset i Oslo.
36 02/2015
Lokalt engasjement
Mens Lektorkonferansen er åpen for alle medlemmer, er det valgte delegater som deltar på
landsmøtet. Landsmøtet i 2013 var det første
som ble avviklet med delegatordning etter at
dette ble vedtatt av landsmøtet i 2011. Ordningen ble innført etter en grundig prosess i
organisasjonen og var et resultat av den store
medlemsveksten. Frem til 2013 hadde landsmøtene vært åpne for alle medlemmer, og det
var derfor viktig å sørge for at en innføring av
delegatordning ikke svekket det lokale engasjementet. Dette var et klart budskap fra sentralstyret da forslaget ble fremmet, og erfaringene fra
det første landsmøtet med delegatordning var
i så måte svært positive. Flere av fylkeslagene
rapporterte om økt engasjement i forbindelse
med delegatvalget, og sekretariatet har aldri
før mottatt så mange forslag fra fylkeslag og
medlemmer. Det er tydelig at fylkeslederne
tok oppfordringen på alvor med tanke på å
oppmuntre til større engasjement. Nå håper vi
at dette engasjementet kommer til uttrykk også
i forbindelse med landsmøtet i 2015.
Valg av delegater
Den store medlemsveksten siden forrige lands-
møte innebærer at det til årets landsmøte skal
velges ni flere delegater enn i 2013. Fordelingsnøkkelen for delegater er slik at den gir
best uttelling for de mindre fylkeslagenes vekst,
og derfor er det flere av disse fylkeslagene som
nå får en ny delegat.
Delegatordningen med fordelingsnøkkel er
hjemlet i Norsk Lektorlags vedtekter, og fylkeslagenes ansvar for å gjennomføre valget
fremgår av deres lokale vedtekter. Men det
fremgår ikke av de nevnte vedtektene eksakt
hvordan delegatvalget skal foregå.
De fleste fylkeslagene velger sine delegater på
årsmøtene, og disse arrangeres for de fleste i
løpet av våren, mens noen arrangerer egne
valgmøter. Frist for å melde inn delegater er
28. september, samme dato som fristen for å
melde inn saker. Det er ikke tradisjon for at
fylkeslagene detaljstyres fra sentralt hold, og
det ønsker ikke sentralstyret å gjøre i dette
tilfellet heller. Men for å sikre lokal involvering og overholdelse av visse frister knyttet til
landsmøtet, har fylkeslederne fått et notat som
heter Råd til fylkeslagene ved valg av delegater
og behandling av landsmøtesaker. Her presise-
res det at alle medlemmer skal involveres, og
at forslag på delegater bør innhentes fra alle
lokale tillitsvalgte.
Fylkeslagene oppmuntres til å velge delegater
som er mest mulig representative for medlemsmassen, men i et fylkeslag med få delegater
kan dette bli vanskelig. Det er her ordningen med suppleringsdelegater kan komme til
anvendelse. Ifølge vedtektene har sentralstyret
fullmakt til, når resultatet av delegatvalgene er
klart, å definere hvilke medlemsgrupper som
eventuelt bør representeres av inntil syv suppleringsdelegater og sørge for at disse utpekes
mest mulig demokratisk av berørte medlemsgrupper. Suppleringsdelegatene må være klare
når endelig dagsorden og landsmøtepapirer
sendes ut fire uker før landsmøtet.
Forslag til landsmøtesaker – fylkeslagenes rolle
Formelt sett har alle medlemmer rett til å
fremme forslag for landsmøtet. Men selv da
landsmøtet var åpent for alle medlemmer, kom
de fleste forslagene via fylkeslagene. Innføringen
av delegatordningen og fylkeslagenes rolle ved
valg av delegater tilsier at de forslagene som
fremmes via fylkeslagene, vil ha større muligheter for å nå frem på landsmøtet.
Tariffoppgjøret 2015
Årets tariffoppgjør i KS-området starter 23. april
og er et såkalt mellomoppgjør. Det innebærer
at det kun forhandles om lønn, ingen andre
deler av hovedtariffavtalen. Det er svært lite
penger å forhandle om, dels fordi et vesentlig
tillegg per 01.05. i år ble avtalt i hovedoppgjøret
i fjor, dels fordi fjorårets tillegg fikk et sent
virkningstidspunkt, 1. september, på grunn av
streiken. Dette sene virkningstidspunktet gjør
at det såkalte overhenget, ettervirkningen av
fjorårets lønnstillegg inn i årets oppgjør, blir
svært stort, hele 1, 6 prosent. Man antar at
lønnsveksten i 2015 blir 3,0 prosent.
Det gir følgende prognose:
Antatt ramme
Overheng og glidning
Allerede avtalt tillegg
Disponibelt
3,0 %
1,8 %
0,95 %
0,25 %
Det som ble avtalt i fjor for årets oppgjør per
01.05., var en justering av minstelønnsnivåene fra denne datoen, og for lektorene utgjør
dette mellom 1,4 prosent og 3,4 prosent. Med
en antatt disponibel ramme på 0,25 prosent
forstår man at det ikke er realistisk å forvente
store tillegg i de forestående forhandlingene.
Men det som i hvert fall er gledelig, er at det
nå er innført et nytt garantilønnssystem som
innebærer at lokale tillegg heretter ikke blir
«spist opp» som følge av ansiennitetsopprykk
eller heving av minstelønnssatsene. Det er
også verdt å ta med seg at lønnsveksten for
lektorene i 2014 ser ut til å bli litt over 5 prosent
(fra 01.05.13 til 01.05.14), og det i et oppgjør
der rammen ble 3,3 prosent. Gledelig er også
resultatet i de lokale forhandlingene for lektorene høsten 2014. Det var avsatt 1 % til lokale
forhandlinger, og her fikk våre medlemmer i
gjennomsnitt 0, 94 prosent, hvilket ikke er så
verst med tanke på at ledere skulle prioriteres.
Selv om resultatet var ganske bra i 2014 og
allerede ser brukbart ut for i år, er det grunn til
å minne om at dette er et resultat blant annet av
at arbeidsgiver har tatt innover seg at undervisningspersonalet, særlig lektorene, har hatt en
dårlig lønnsutvikling siden de ble overført til
KS i 2004. Resultatene de to siste oppgjørene
var høyst nødvendige, og det gjenstår å se om
KS følger opp de neste årene. Vi skal i hvert
fall gjøre vårt.
Det statlige tariffoppgjøret starter 20. april.
Her er prognosene:
Antatt ramme
3,1 %
Overheng og glidning
2,6 %
Disponibelt
0,5 %
Når det gjelder forhandlingene i Spekter
(Oslo-Filharmonien og operasolistene)
starter oppgjøret med A-delsforhandlinger
15. april. Lokale forhandlinger vil trolig bli
gjennomført de to siste ukene av april, i helseforetakene mest sannsynlig i begynnelsen
av mai. Basert på SSBs tallmateriale er
lønnsveksten i helseforetakene i fjor anslått til
3,4 prosent og i øvrige Spektervirksomheter til
3,25 prosent. I skrivende stund er ikke prognosen for 2015 tilgjengelig. For Oslo-Filharmonien vil oppgjøret i år særlig dreie seg om
pensjon, så på dette området står vi foran
krevende forhandlinger i årets mellomoppgjør.
For mer informasjon om årets tariffoppgjør
vises det til vårt nettsted.
I Oslo kommune starter tariffoppgjøret 24.
april. Her sier prognosene:
Antatt ramme
3,0 %
Overheng og glidning
1,7 %
Disponibelt
1,3 %
02/2015 37
Fylkesleder
Ny fylkesleder i Hedmark
J
orunn Tangen er 37 år gammel, og utdannet cand. philol. med
hovedfag i nordisk, mellomfag i engelsk og mellomfag i statsvitenskap, i tillegg til sosiologi, PPU og veiledningspedagogikk.
Hun arbeider ved Ringsaker videregående skole og underviser for
tiden i norsk, sosialkunnskap og politikk og menneskerettigheter.
Hvorfor valgte du å utdanne deg til lektor, og hva trives du best med
i jobben din?
Da jeg studerte engelsk, hadde vi en praksisperiode i skolen. Der
trivdes jeg kjempegodt, og dermed var jeg «solgt». Det beste ved å
være lektor må være å bruke fagkunnskapene mine samtidig som
jeg får jobbe med mange trivelige ungdommer. I norsk er det morsomt å kunne følge utviklingen gjennom tre år, fra elevene starter
på videregående til de blir uteksaminert som nesten voksne. Det
er alltid gøy å se at elever «knekker koden» og kommer et skritt
videre, kanskje spesielt fordi jeg vet hvor mye jobb som ligger bak.
For det ligger mye jobb bak, både for elevene og meg. En annen
fordel med å jobbe i skolen er alle gode kolleger, som også er opptatt
av fagene sine og elevenes beste. Jeg føler meg heldig som får jobbe
på en skole med et godt samarbeid både om fag, om klasser og på
tvers av fag, for stadig å gjøre ting litt bedre.
Hva er den viktigste utdanningspolitiske saken for deg akkurat nå?
Det viktigste for meg er at lærere får tid til å være gode
lærere. Selv om lektorer har en solid faglig basis,
må de få tid til å holde seg oppdatert og til
stadig å utvikle gode undervisningsopplegg samtidig som vi følger opp elevene.
Arbeidsgiver må ha tillit til at lærere
ønsker det beste for både elevene og
skolen, uten at alt må dokumenteres
og kontrolleres. All dokumentasjon
og kontroll ender opp som tidstyver
som paradoksalt nok tar tiden
bort fra å lage den gode
undervisningen og
elevoppfølgingen.
En god skole forutsetter at lærere
får tid til å være
lærere, og da
må tidstyvene
bli færre.
38 02/2015
Det er også viktig at skolen er en attraktiv arbeidsplass. Jeg er glad
for at det nå har kommet tydeligere krav om fagkompetanse i en
rekke fag. Samtidig må det settes tydelig pris på lektorer fordi vi har
vesentlig høyere fagkompetanse enn minstekravet. I tillegg til lønn
kan det for eksempel gjøres gjennom kompetanseheving. For selv
om lektorer har høy fagkompetanse allerede når de blir ansatt, må de
få jevnlig kompetanseheving. Kompetanseheving bidrar til å holde
motivasjonen oppe, og det er helt nødvendig å få nye impulser for
å holde undervisningen aktuell. Men det er viktig at lektorene selv
får være med på å bestemme hva slags kompetanseheving som er
relevant, så vi ikke ender opp med mer grunnleggende opplæring
i ting vi allerede kan.
Hvordan vil du beskrive Hedmark Lektorlag?
Hedmark Lektorlag er et fylkeslag i stadig utvikling. Vi har fått en
hyggelig økning i antall medlemmer, selv om den ikke er like stor
som i enkelte andre fylkeslag. I størrelse vil vi bli utkonkurrert av
andre organisasjoner, men gjennom god jobbing og gode argumenter
merker vi at vi blir lyttet til og tatt på alvor. Fylkeslaget har medlemmer både i og utenfor skolen, og jeg gleder meg til å bli enda
bedre kjent med alle sidene ved Hedmark Lektorlag.
Hva setter du mest pris på ved Norsk Lektorlag?
Norsk Lektorlag har et tydelig fokus på faglighet og kvalitet i skolen.
Den relativt homogene medlemsmassen gjør det mulig å jobbe
med de sakene som er relevante for høyt utdannede lærere, og vi
er derfor en viktig organisasjon for norsk skole. Jeg mener det er
svært viktig at elevene møter lærere som kan fagene sine godt. For
når man kan faget sitt godt, er det lettere å forenkle stoffet og gjøre
det forståelig, jobbe med lærestoffet på ulike måter for å kunne
treffe alle elevene, samt gi nye utfordringer til de elevene som er
faglig sterkest. Selv opplever jeg at elever gir tydelig uttrykk for at
de setter pris på lærere som kan faget sitt godt.
I tillegg er Norsk Lektorlag en medlemsnær organisasjon. Det er
lett å komme i kontakt med Norsk Lektorlag sentralt, og man blir
alltid møtt på en god måte. Norsk Lektorlag er tydelig interessert
i hvordan medlemmene opplever arbeidshverdagen sin, og man
merker at de lytter til hvilke saker medlemmene er opptatt av. I
tillegg gir både rådgivere og jurister veldig god hjelp og veiledning,
og det føles betryggende at de er der for oss.
Sentralstyret i Norsk Lektorlag 2013-2015
Generalsekretær
Otto Kristiansen
Tlf.: 24 15 50 02 (a)
481 71 611 (m)
[email protected]
Leder av juridisk kontor
Nina Sandborg
Tlf.: 24 15 50 03 (a)
408 53 800 (m)
[email protected]
Juridisk rådgiver
Marianne L. Pedersen
Tlf.: 24 15 50 09 (a)
918 34 335 (m)
[email protected]
Bak fra v. Olav Myklebust, Knut Hauge, Silje Moen, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning og Morten Trudeng.
Sittende fra venstre: Rita Helgesen, Gro Elisabeth Paulsen og Linda Methi.
(Ikke til stede da bildet ble tatt: Vemund Venn)
Rådgiver
Jon Sand
Tlf.: 24 15 50 06 (a)
454 28 594 (m)
[email protected]
Kontaktinformasjon politisk leder: Gro Elisabeth Paulsen Tlf: 913 27 691, [email protected]
Fylkeslagene
Fylkeslag
Leder
Telefon
E-post
Akershus Lektorlag
Siv Paus Brovold 957 83 518 [email protected]
Aust-Agder Lektorlag
Mangler per d.d.
24 15 50 00
[email protected]
Buskerud Lektorlag
Elisabeth Lea 905 53 375 [email protected]
Finnmark Lektorlag Tone Mauritzsen 922 49 889
[email protected]
Hedmark Lektorlag Jorunn Tangen
976 72 890
[email protected]
Hordaland Lektorlag
Erik Andreas Holth
924 89 033
[email protected]
Møre og Romsdal
Olav Myklebust
993 77 676
[email protected]
Nord-Trøndelag Lektorlag Roar Johnsen 970 81 493 [email protected]
Nordland Lektorlag Åse Jektvik 977 12 803 [email protected]
Oppland Lektorlag Silje Moen 61 13 76 33 [email protected]
Oslo Lektorlag Arvid Evjen Andersen 971 21 638 [email protected]
Rogaland Lektorlag Kristin Beate Auestad 476 64 035 [email protected]
Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes 57 72 13 00 [email protected]
Sør-Trøndelag Lektorlag Vemund Venn 73 94 14 53 [email protected]
Telemark Lektorlag Bjørn Jon Fjeld 35 59 02 05 [email protected]
Troms Lektorlag Gudleiv Solbø 915 17 906 [email protected]
Vest-Agder Lektorlag Olav Eivindson 476 63 356 [email protected]
Vestfold Lektorlag Henning Wold 971 83 331 [email protected]
Østfold Lektorlag Gro Joanna Morthaugen 918 10 195 [email protected]
Rådgiver
Tonje Leborg
Tlf. 24 15 50 10 (a)
907 45 612 (m)
[email protected]
Kommunikasjonsrådgiver
Wenche Bakkebråten Rasen
Tlf.: 24 15 50 05 (a)
980 03 535 (m)
[email protected]
Redaktør Lektorbladet
Marit Kleppe Egge
Tlf.: 24 15 50 04 (a)
941 67 047 (m)
[email protected]
Sekretær
Marit Hansen
Tlf.: 24 15 50 00
[email protected]
Organisasjonskonsulent
Merethe Sigurdsen
Tlf.: 24 15 50 08
[email protected]
Norsk Lektorlag, Akersgt. 41, 0158 Oslo
Telefon: 24 15 50 00 / Telefaks: 24 15 50 01
www.norsklektorlag.no / [email protected]
02/2015 39
Returadresse:
LEKTORBLADET
Akersgt. 41, 0158 Oslo
Vennligst meld fra ved adresseendring
Lektorbladet
- for deg som er interessert i fag,
kultur og utdanning.
LektorblaLdeekttorbladLeetktorbladet
Tidsskrift for fag,
kultur
g
kultur og utdannin
Tidsskrift for fag,
Tidsskrift for fag,
kultur
Fra elev til student
årgang
, 13.
.no Nr. 5 - 2014
www.norsklektorlag
Verdien av å
skrive fagessay
Sensur
Ny arbeidstidsavtale: spø
rsmål og svar
TEMA:
Tips oss gjerne:
www.norsklekt
orlag.no Nr. 6
- 2014, 13.
Den historiske stDreeikn ennye elev Spørreundersøkelse blant norsklektorer
rollen
[email protected]
til be sv ær
årgang
So sia le me di er
i ar be id sli ve t
årgang
‟El
www.norsklekt
orlag.no Nr. 1
- 2015, 14.
LUDVIGSEN-UTVALGET: ns skole”
evenes læring i fremtide
og utdanning
og utdanning