1. No category

Utviklingsplan
Horpestad skule
2015-2016
Innhald
1.
Innleiing ............................................................................................................................. 3
2.
Oppsummering ................................................................................................................... 4
2.1 Utviklingsområda 2014/2015 ........................................................................................... 4
2.1.1 LESING ..................................................................................................................... 4
2.1.2 REKNING ................................................................................................................. 4
2.2 Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsresultat. ................................................. 4
2.3 Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsmiljø ..................................................... 5
3.
Utviklingsområde 2015/2016 ............................................................................................. 6
3.1 SKRIVING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT .............................................. 7
3.2 IKT SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT .......................................................... 8
4.
Frå kompetanseutvikling til drift ........................................................................................ 9
Horpestad skule ” Med blikk for den enkelte og læring i fokus”
2
1. Innleiing
Skulen har dette året hatt to utviklingsområde; lesing og rekning. Vi har hatt ressurslærarar i
begge desse grunnleggjande kompetansane. Personalet på skulen har vore delte i grupper der
kvar gruppe har hatt ansvar for utviklingsarbeid på kvar sitt område. Vi har gjennomført dette
arbeidet i pedagogisk utviklingstid (PU –tid).
Andre tema i PU- tida har vore Vurdering for læring, Sosial kompetanse, Forventningar, og
Arbeidsmiljø. Vi har hatt mange gode PU-økter, der personalet har vore engasjerte og aktive.
Vi har utarbeida Plan for psykososialt arbeidsmiljø, og vi har revidert Plan mot krenkjande
åtferd dette året. Ein ny plan for Sosial kompetanse er vi og godt i gang med, denne vil verte
ferdigstilt etter planleggingsdagane før skulestart.
Saman med føresette og FAU har vi og laga nytt Forventningsdokument.
Elles så har dette vore første året at vi har arbeidd etter dei lokale fagplanane vi laga førre
skuleår , og etter desse har vi utarbeida nye årsplanar. Både dei nye fagplanane og årsplanane
vert evaluerte ved skuleslutt, og eventuelt justerte til neste skuleår.
Arbeidet dette året har vorte evaluert på team og i utviklingsgruppa.
Staåstadanalysen og arbeid i nettverk i Jærskulen dannar grunnlaget for kva utviklingsområde
vi skal ha neste år.
Horpestad skule ” Med blikk for den enkelte og læring i fokus”
3
2. Oppsummering
2.1 Utviklingsområda 2014/2015
2.1.1 LESING
Vi har gjennomført det aller meste av det vi hadde tenkt dette året. Leseplanen er i fokus, og
vi har sikra oss at vi følger denne på dei aller fleste punkta. Vi har brukt PU tid og teamtid til
diskusjonar og erfaringsdeling.
Alle trinna har hatt fagbokprosjekt, eige leseprosjekt og leseprosjekt på tvers av trinn.
Vi har arbeidd med læringsstrategiar, og laga plan for kva som skal vere fokus på dei ulike
trinna.
Vi har fått til lesekurs for elevar som treng det.
Vi har hatt ekstra fokus på Leselos, erfaringsutveksling, elevane har losa yngre elevar, og vi
har sett av tid til diskusjon mellom lærarar som er inne på kvart trinn.
Konsekvensar: Dette er nå så innarbeida hos oss at vi trur at ressursperson saman med leiinga
kan sikre dette arbeidet vidare.
2.1.2 REKNING
Alle trinna gjennomfører Multi-kartlegging som gir klare svar på kva elevane kan og kva dei
slit med. Ressurspersonen har auka alle lærarane sitt kompetansenivå i faget gjennom gode
økter på PU-tid.
Gruppa med ansvar for rekning har hatt ei praktisk matematikkøkt med oss, men grunna
studier og ein del anna fråvær har nokre av desse øktene gått ut. Dei har då vore erstatta med
andre tema.
Konsekvensar: Vi har lyst å prøve ut Multi Smart Øving neste år. Elles vil ressurslærar og
leiing sikre arbeidet med rekning vidare.
2.2 Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsresultat.
Nasjonale
prøver
5.trinn
Lesing
Rekning
Engelsk
10/11
11/12
12/13
13/14
14/15
1,7
2,1
2,2
1,9
1,9
1,5
1,6
1,4
2,2
2,4
2,5
1,9
2,1
2,0
Resultata på nasjonale prøver har dette året vore gode. Vi ser at resultata svinger mykje hos
oss, men er relativt fornøgde med å ligge på tilnærma landsgjennomsnitt.Vi ser fortsatt at
lesing er den vanskelegaste prøva, der elevane sjølv må skrive svar. Medan ein på dei
elektroniske prøvene kan vere heldig å få rett om ein berre gjettar.
Horpestad skule ” Med blikk for den enkelte og læring i fokus”
4
Trinn
Kartlggings
prøver
1
2
3
1
2
3
Lesing
Lesing
Lesing
Rekning
Rekning
Rekning
% Under
bekymrings
grense
10/11
2,1
0
3,9
22,2
5,6
10,5
% Under
bekymrings
grense
11/12
0
7,9
1,5
0
0
11,1
% Under
bekymrings
grense
12/13
0
1,9
5,0
0
0
16,7
% Under
bekymrings
grense
13/14
26,9
15,4
13,3
15,8
0
0
% Under
bekymrings
grense
14/15
14,7
26,7
17,3
11,7
6,6
7,7
Vi ser at resultata svingar litt på kartleggingsprøvane og. Det varierer med ein elev under eller
over kritisk grense. Vi ser at i lesing har vi fleire som slit enn i rekning. Likevel er det slik
med dei to minste trinna at over halvparten av denne prosenten er på, og ikkje under denne
grensa. Det viser seg og at på den siste delprøva, der elevane skal lese og forstå, scorer desse
elevane betre enn på resten av prøva. I 1.trinn fekk ein av elevane ta prøva på ny, han var
under kritisk grense på alle delprøvane. Etter å ha tatt den på ny var han langt over denne
grensa på alle delprøvane. Ei anna fekk ta diktaten på ny, med visk denne gong, ho fekk alt
rett, men var under kritisk grense første gong når ho ikkje fekk bruke visk. Desse ”nye”
resultata er ikkje tatt med i oversikten.
Vi har vald å ha ekstra fokus på skriving framover, og ny forskning stadfestar at elevane si
skriving er viktig for å verte gode lesarar. Forskaren Klara Korsgaard ved Nationalt
Videnscenter for Læsning i Danmark seier:«Barn tilegner seg skriftspråket hurtigere og lettere
når de skriver, for det er lettere for dem å skrive enn å lese». Vi håpar derfor at dette arbeidet
og kan ha effekt på lesekompetansen til elevane.
Vi har dei to siste åra hatt dårlegare resultat enn dei føregåande åra. Kva dette skyldes er
vanskeleg å seie, men 1. og 2. trinn er 20% fleire elevar enn i 11/12 og 12/13. Resultata har
heller ikkje vore overraskande. Vi har starta lesekurs i 2 og 3 trinn.
2.3 Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsmiljø.
På foreldreundersøkinga hadde vi svarprosent på 71,4. I følgje foreldra så trivs elevane godt
på skulen her på Horpestad. Alle foreldra meiner at dei følger opp ungane sine. Dei er stort
sett fornøgde med støtta elevane får frå lærarane, men ikkje med støtta dei får som foreldre i
forhold til å hjelpe ungane sine med lekser. Det er stor variasjon i kva foreldra seier om
arbeidsro, denne variasjonen er frå klasse til klasse. Foreldra meiner at oppgåvene elevane får
passar greitt i forhold til vanskegrad. Dei har inntrykk av at elevane får tilbakemeldingar på
kva dei kan gjere for å verte betre, men trur ikkje elevane har så mykje å seie når det kjem til
kva som bør leggast vekt på i skulearbeidet.
Resultata frå elevundersøkinga samsvarar godt med resultata frå Foreldreundersøkinga.
Elevane trivs på skulen, har vener og seier at dei meistrar skulearbeidet. Ein del av dei synes
dei får for lite faglege utfordringar, og at det ikkje er god nok arbeidsro i klassen.
I fjor hadde vi dårlege resultat på motivasjon, arbeidsro og faglege utfordringar. Vi har
arbeidd med desse områda dette året, men det ga foreløpig berre resultat når det gjeld elevane
si motivasjon. Frå våren -15 har vi gjort nokre grep både organisatorisk og pedagogisk, og vi
reknar med at det og vil gje betre resultat på dei to andre områda framover. Elles så trur vi at
arbeidet med utviklingsområda våre neste skuleår og vil gje elevane oppleving av større
faglege utfordringar og auke motivasjonen i skulearbeidet.
Horpestad skule ” Med blikk for den enkelte og læring i fokus”
5
3. Utviklingsområda 2015/2016
På Horpestad skule vil vi komande skuleår bruke ekstra tid på
SKRIVING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT og
IKT SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT.
Vi har allereie starta arbeidet med skriving saman med Jærskulen. Vi er i nettverk med Vigre,
Vasshus, Høyland og Hognestad. Lærarane på desse skulane er delte inn i nettverk etter kva
trinn dei underviser på. 30.04.15 hadde vi Kick-off for alle lærarane på desse skulane med
fordrag av Anne Håland frå Lesesenteret. Det vart ein god inspirasjon for skriving i alle fag.
Vi har sett opp fem nettverkstreff det neste skuleåret, og har bestilt Anne Håland til
planleggingsdagen 29.03.16.
Når det gjeld IKT som grunnleggjande ferdigheit vil fokuset vere både på personalet og på
elevane. Vi som personale treng meir kompetanse , som vi kan bruke når vi skal læra elevane
meir om dette. Det vert derfor nokre interne kurs, erfaringsdeling, og vi bruker av den
kompetansen som allereie er på huset. Vi skal ma. verte flinkare til å bruke its learning i
arbeidet med elevane og i leksearbeid. Vi veit og at det er fleire skular som har dette som
utviklingsområde, så kanskje vi kan ha noko felles kompetanseheving saman med dei.
Teama vil bruke planane for desse utviklingsområda for å lage meir detaljerte planar for sitt
trinn/team på nokre av delmåla. Dette arbeidet skal vere klart i løpet av september.
Vi vil fortsetje med ressursperson i lesing og i rekning. Vi vil setje av tid til arbeidet med
lesing og rekning i team og i fellestid. Vurdering for læring vil det og vere ekstra trykk på
dette året, som arbeidsmetode. Vi gjer mykje godt arbeid her, men vil gjennom skulevandring,
erfaringsutveksling på team og i fellestid arbeide for å sikre at elevane si opplæring er prega
av dei fire prinsippa i VFL. ( jmf. forskrift til opplæringsloven § 3-11, §3-12 og §3-13)
Horpestad skule ” Med blikk for den enkelte og læring i fokus”
6
3.1 SKRIVING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT
MÅL: Elevane utviklar skrivekompetanse i alle fag.
Elevane opplever glede og meistring med skriving.
Delmål
Dei lokale
fagplanane
våre inneheld
mål for
skriving i alle
fag.
Vi har ein
eksempelbank
på itslearning
med
modelltekstar
og
skriverammer.
Tiltak
Milepælar
Norsk,
Revidere nokre av matematikk og
fagplanane på
engelsk i august.
planleggingsdag. Naturfag innan
september.
Revidere resten
Samfunnsfag
av fagplanane på innan oktober.
team.
RLE innan
november.
Lage mapper på
itslearning for
trinn og fag.
Kvart trinn skal
arbeide med ulike
skrivestrategiar
gjennom året.
(jmf.lokale
fagplanar)
Alle trinna
planlegg
skriveopplegg i
Jærnettverket sitt.
Elevane
opplever
meistring med
skrivesituasjon
ar som er
reelle og har
eit føremål.
Samanhengen
K06 og
fagplanene.
Evaluering
Etter
planleggingsdagen 14.aug.
15
På team og PUtid i etterkant av
arbeidet.
Innan august -15.
Dei fem
prinsippa for
Alle trinn legg inn god
Erfaringsutveksl
minst to
skriveopplæring. ing på PU først i
skriveopplegg:
november.
-innan oktober Skriverammer.
15
norsk og
Skrivetrekanten Erfaringsutveksl
samf/RLE/naturf
ing på team
Skrivehjulet.
først i januar.
-innan des -15
engelsk og
samf/RLE/naturf
Erfaringsutveksl
ing på PU først i
-innan feb -15
mars.
matematikk og
samf/RLE/naturf
Datoar for
nettverk:
15.09, 20.10,
24.11, 26.01 og
26.04.
Fokus på dei fire
prinsippa i VFL.
Evaluering av
nettverksarbeide
t i nettverka og
på team.
Skulevandring
Dei fire
prinsippa i VFL
Ferdigstille alle
skrivearbeid.
Bruke IKT
Bruke itslearning
Kompetanse
Bruk av IKT i
alle fag.
Innan okt-15 kurs
for personalet i
Horpestad skule ” Med blikk for den enkelte og læring i fokus”
På team
gjennom heile
året.
På PU /team
Bruk av its
7
Elevane har
lesekompetans
en dei treng
som grunnlag
for skriving.
i leksearbeid.
Følge leseplanen
til kommunen.
Bruke leselos.
PU-tid
learning.
Leseplanen
Leselos
3.2 IKT SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT
MÅL: Elevane utviklar IKTkompetanse i alle fag.
Elevane opplever glede og meistring med bruk av digitale verkty, mediar og ressursar.
Delmål
Tiltak
Dei lokale
fagplanane
våre inneheld
mål for IKT i
alle fag.
Vi følger den
kommunale IKT
planen. Dele opp
måla til dei ulike
trinna.
Vi gir lekser
på itslearning
på alle trinn.
Milepælar
Kompetanse
Innan oktober har Samanhengen
tema laga oversikt K06 og
over måla på
fagplanene.
kvart trinn.
Den kommunale
Fagplanar for
planen for IKT.
norsk,
Revidere nokre av matematikk og
fagplanane på
engelsk i august.
planleggingsdag. Fagplanar for
naturfag innan
Revidere resten
september.
av fagplanane på Fagplanar for
team.
samfunnsfag
innan oktober.
Fagplanar for
RLE innan
november.
Kurse personalet i Ved utgangen av
kva mogligheiter oktober har alle
Bruk av
itslearning gir for trinna prøvd dette itslearning i
leksearbeid.
ut.
undervising.
1-4 trinn får minst
ei lekse kvar
månad. frå okt
.( 1.og 2. etter jul)
5-7 trinn får minst
to lekser kvar
månad frå okt.
I desember får
teama/trinna
presentere for dei
andre noko av det
dei har gjort.
Horpestad skule ” Med blikk for den enkelte og læring i fokus”
Evaluering
Etter
planleggingsdagen 14.aug.
15
På team og PUtid i etterkant av
arbeidet
Jamnleg
erfaringsutveksl
ing på team.
Dele erfaringar
på team.
Evaluere i
klassane, kva er
positivt med
desse leksene?
8
Lærarane er
trygge i bruk
av IKT i alle
fag.
Bruke tid på dette
i PU.
Personalet melder
frå om behov.
Dele erfaringar på
team/PU.
Elevane har
lesekompetans
en dei treng
som grunnlag
for skriving.
Følge leseplanen
til kommunen.
Bruke leselos.
Innan desember
2015 skal vi ha
dekka behova for
kompetanseutvikl
ing lærarane
melder frå om.
IKT i alle fag.
(K06)
Lesplanen.
Leselos.
I PU tid
underveis.
Dele erfaringar
på team.
4. Frå kompetanseutvikling til drift
SKRIVING SOM
GRUNNLEGGJANDE
FERDIGHEIT
2015/2016
Arbeide etter måla
vi har sett i denne
planen.
IKT SOM
GRUNNLEGGJANDE
FERDIGHEIT
Arbeide etter måla
vi har sett i denne
planen.
2016/2017
Bruke erfaringane frå
2015/2016 til å
utarbeide ein
skriveplan for
Horpestad skule.
Bruke erfaringane frå
2015/2016 til å
utarbeide ein IKTplan
for Horpestad skule
som tek utgangspunkt
i Klepp kommune sin
IKT-plan..
Horpestad skule ” Med blikk for den enkelte og læring i fokus”
2017/2018
Vi reknar med at
planen er i bruk som
ein del av drifta vår.
Vi reknar med at
planen er i bruk som
ein del av drifta vår.
9