1. No category

BÆREKRAF T OG SAM F U NN S A N S VA R
2014 Rapport
2
R A P P O R T 2 0 1 3 B Æ R E K R A F T O G S A M F U N N S A N S VA R
Samfunnsansvar i Borregaard
Borregaard skal utvikle og levere bærekraftige løsninger basert på
naturlige råvarer og unik kompetanse. I dette formålet ligger både
ambisjoner og utfordringer knyttet til samfunnsansvar, samt en
bærekraftig utvikling for selskapet.
Borregaard utøver samfunnsansvar ved å utvikle og drive virksomheten lønnsomt på en måte som er i tråd med fundamentale
etiske verdier, respekt for enkeltmennesker, samfunnet og miljøet.
I denne tilnærmingen ligger også dialog med konsernets viktige
interessenter og at hensynet til disse teller med når virksomheten
drives og beslutninger fattes.
Hovedområder
Samfunnsansvar er et omfattende begrep som dekker mange
områder. For å konkretisere og prioritere konsernets arbeid innen
samfunnsansvar, har Borregaard definert følgende hovedområder:
A
B
Bærekraftig
forretningsmodell
Helse, miljø og
sikkerhet
D
Leverandører og
forretningspartnere
C
Kompetanse og
Medarbeiderutvikling
E
Bidrag til samfunnet
Interessentdialog
God kontakt med konsernets ulike interessenter er viktig for å
skape tillit og forståelse for Borregaard i lokalmiljøet og samfunnet,
og er en sentral del av konsernets samfunnsansvar. Alle enhetene
i Borregaard skal kartlegge relevante problemstillinger i forholdet
mellom virksomheten og samfunnet, legge til rette for en god
dialog og effektiv håndtering av klager og andre henvendelser fra
eksterne interessenter. På områder med spesielle utfordringer, skal
Borregaard vurdere behovet for å iverksette forbedringsprosjekter.
Organisasjon og samfunnskontakt
Samfunnsansvar er et linjeansvar i Borregaard. Det innebærer
at samfunnsansvar skal integreres i ledelsen og de ulike enheter og avdelinger i konsernet. Det er et lederansvar å følge opp
Borregaards ambisjoner, tiltak og resultater også på dette området.
Borregaard har en rekke styrende dokumenter og rapporteringsrutiner innen samfunnsansvar. Avdeling for Organisasjon og samfunnskontakt har ansvar for disse dokumentene og rapporteringen
av samfunnsansvarsområdet. Dokumentene godkjennes også av
styret i Borregaard.
Referanser
• Retningslinjer for samfunnsansvar
• Etiske retningslinjer
• Konkurranserettsmanual
• Retningslinjer for ansvarlige innkjøp
• Retningslinjer for menneskerettigheter
• Retningslinjer for varsling
• Retningslinjer for Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS)
• Antikorrupsjonsmanual
Borregaard ASA er forpliktet til rapporteringskravene om samfunnsansvar i Regnskapsloven §3-3c. Her stilles det krav om at Borregaard skal gjøre rede for «hva foretaket gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i sine forretningsstrategier, i sin daglige drift, og i forholdet til
sine interessenter.» Dette kapittelet redegjør for hvordan Borregaard jobber med samfunnsansvar.
R A P P O R T 2 0 1 3 B Æ R E K R A F T O G S A M F U N N S A N S VA R
A
Bærekraftig
forretningsmodell
Kjernen i vår forståelse av bærekraft og samfunnsansvar ligger i at selve forretningsmodellen, måten
konsernet drives på, og virksomhetens produkter
er bærekraftige og i stor grad møter globale
behov.
Verden står overfor mange ulike utfordringer knyttet til befolkningsvekst og urbanisering i årene som
kommer. Borregaards biobaserte produkter er alternativer
til petrokjemisk baserte produkter og møter i så måte mange
langsiktige globale utfordringer knyttet til ressurstilgang og
miljø- og klimabelastninger.
Borregaard har engasjert en uavhengig tredjepart, Østfoldforskning, til å gjennomføre en livsløpsanalyse (LCA) etter standarden ISO 14044/48. Her er alle miljø- og ressurspåvirkninger
gjennom hele livsløpet til produktene analysert. Analysen
bekrefter at Borregaards biobaserte produkter kommer godt ut
sammenlignet med petrokjemiske alternativer i et klimaperspektiv. Borregaard har i tillegg arbeidet mye med å redusere
klimagassutslippene i egne prosesser, blant annet gjennom å
eliminere bruk av tungolje og øke energiforsyningen fra mer
miljøvennlige energikilder.
Viktige tiltak og resultater i 2014
En rekke energiinvesteringer med formål å erstatte tungolje er
utført i løpet av de siste årene. Disse investeringene har resultert
i betydelig reduserte lokale utslipp til luft (NOx, SO2 og støv)
samt reduserte utslipp av klimagasser (CO2) i 2014.
Borregaards biologiske renseanlegg for behandling av avløpsvann samt produksjon av biogass, Miljøfabrikken, hadde sitt
første hele driftsår i 2014. Anlegget sørget for at utslippene
av organisk materiale (KOF) til vann nå er nede på historisk
lavt nivå, i tillegg til reduserte fosforutslipp. Investeringene
i Miljøfabrikken har også ført til økt produksjon av biogass
Borregaards forretningsmodell:
• Fornybare råvarer
• Høy råvareutnyttelse
• Miljøvennlige alternativer til petrokjemiske produkter
som erstatter fossilt brensel i energiproduksjon. Dermed er det
miljømessige fotavtrykket til bioraffinerikonseptet ytterligere
forbedret.
I 2014 besluttet Borregaard å investere i et anlegg for produksjon av mikrofibrillær cellulose ved fabrikkanlegget i Sarpsborg.
Anlegget er nå under bygging og forventes å produsere bærekraftige biomaterialer som erstatter petrokjemiske materialer for
industrielle anvendelser fra 2016. Arbeidet med BALI-prosjektet
(Borregaard Advanced LIgnin) har fortsatt i 2014, blant annet
med videreutvikling av teknologi og testing av råvarer. Begge
disse innovasjonsprosjektene innebærer en ytterligere spesialisering av Borregaards bioraffinerikonsept.
Innovasjon spiller en viktig rolle i å opprettholde en bærekraftig
utvikling. I 2014 kom 12 prosent av Borregaards inntekter fra
nye produkter lansert i løpet av de siste fem årene.
Bærekraftige forretningsmessige nøkkelmål 2014
Fortsette å utvikle BALI-teknologien
Oppnå ytterligere kutt i selskapets miljøutslipp
Øke innovasjonsgrad målt i omsetning av nye produkter
Bærekraftige forretningsmessige nøkkelmål 2015
Oppdatere livssyklusanalyse (LCA) for Borregaards
produkter
Øke innovasjonsgrad målt i omsetning av nye produkter
Styrke Borregaards forretningsmodell ved å etablere microfibrillær cellulose som et nytt forretningsområde
Oppnådd
3
4
R A P P O R T 2 0 1 3 B Æ R E K R A F T O G S A M F U N N S A N S VA R
Helse, miljø og sikkerhet er integrert i Borregaards
forretningsplan. Konsernet skal aktivt arbeide med
tiltak som kan bidra til en forsvarlig miljø- og
ressursforvaltning. Borregaard har som ambisjon
Helse, miljø
å
bidra positivt til de ansattes helse og har en
og sikkerhet
null-visjon når det gjelder skader på ansatte eller
andre mennesker som følge av sin virksomhet.
Borregaards ambisjoner og retningslinjer innen HMS
er nedfelt i et eget styringsdokument (se oversikt side 3).
B
Borregaard har etablert et system for risikovurdering og -styring
som er integrert i konsernets virksomhetsledelse. Systemet
er gjenstand for regelmessig (minimum årlig) gjennomgang i
ledergrupper og styret. Risikostyringen omfatter alle forhold
ved Borregaard, men det utføres egne vurderinger knyttet til
helse, miljø og sikkerhet.
HMS-forhold er et lederansvar. Borregaard har imidlertid egne,
dedikerte støttefunksjoner innen helse, miljø, sikkerhet og
risikostyring.
Helse og arbeidsmiljø
Borregaard er opptatt av at arbeidsforholdene skal bidra til god
helse for de ansatte. Det er derfor etablert både forebyggende
aktiviteter og tiltak som skal redusere belastninger i arbeidsforholdet. De ansattes helse overvåkes gjennom regelmessige
helse- og arbeidsmiljøundersøkelser. Arbeidsmiljøet anses
generelt å være godt og det arbeides kontinuerlig med å styrke
dette gjennom ulike tiltak.
Det blir lagt vekt på tett oppfølging av sykemeldte samt tilrettelegging av arbeidsoppgaver for den enkelte medarbeider.
Midlertidig tilrettelegging i arbeidsmiljøet med egnede arbeidsoppgaver eller kortere arbeidstid for en tidsavhengig periode er
eksempler på tiltak for ansatte med ulike behov. For virksomheten i Sarpsborg ble en rekke forebyggende tiltak knyttet til
mosjon, kosthold og røyking videreført i 2014.
Resultater i 2014
Sykefraværet i Borregaard-konsernet var i 2014 på 3,4%, en
nedgang på 10% fra 2013 da sykefraværet var 3,8%. Sykefraværet ved Borregaards anlegg i Sarpsborg var historisk lavt
i 2014 og falt med nesten 9% fra 2013 til 2014 (fra 4,6% til
4,2%). Ved Borregaards anlegg utenfor Norge har sykefraværet
historisk sett vært lavt og det gikk ytterligere ned i 2014. Et
helseprogram som ble innført ved fabrikken i Tyskland i 2013
førte til ytterligere forbedringer og reduserte sykefraværet med
35% (fra 5,7% i 2013 til 3,7% i 2014), til godt under bransjegjennomsnittet. Programmet omfatter i hovedsak trening, kurs i
kosthold og ergonomi. Til tross for at sykefraværstallene er lave
i LignoTech Sør-Afrika (0,24%) har selskapet innført refusjon av
helsestudioutgifter for alle ansatte som ønsket å melde seg inn i
et treningssenter i 2014.
Sikkerhet på arbeidsplassen
Sikkerhet er integrert i alle ledd i Borregaards virksomhet.
Borregaard har blant annet et verdensomspennende sikkerhetsprogram kalt Zero Harm. Viktige tiltak for å oppnå færre skader
er grunnleggende HMS-opplæring, fokus på personlig ansvar
for egen sikkerhet, tydelig sikkerhetsledelse, gjennomgang av
regler og praktisk bruk av verneutstyr samt krav om orden og
ryddighet på arbeidsplassen. Alle skader granskes for å avdekke
årsak, tiltak og læringspunkter. Sikkerhet er også et fast punkt
på oppstartsmøtet for alle skiftansatte i Sarpsborg som skal inn i
en ny skiftperiode.
Resultater i 2014
Borregaard har gjennom de senere årene jobbet hardt med å
redusere antall skader og omfanget av disse.
I 2014 var det ingen fraværsskader ved Borregaards fabrikker
utenfor Norge. Fabrikkene i Storbritannia og Tyskland går foran
som gode eksempler og kunne i 2014 markere henholdsvis
elleve og syv år uten fraværsskader.
Konsernets skader med fravær, målt som H1-verdi (antall skader
med fravær pr million arbeidstimer), økte fra 2,2 i 2013 til 2,7
i 2014. Totalt antall skader, målt som H2-verdi (antall skader
pr million arbeidstimer), ble redusert fra 15,1 i 2013 til 10,6 i
2014.
Anlegget i Sarpsborg hadde totalt 19 skader i 2014, hvorav 5 av
disse resulterte i sykefravær. H1-verdien i Borregaard Sarpsborg
økte fra 3,2 i 2013 til 3,9 i 2014. H2-verdien ble imidlertid
redusert fra 21,3 i 2013 til 14,6 i 2014. De fleste skader oppstår
under utførelse av daglige oppgaver som håndtering av skarpt
og tungt utstyr, noe som kan resultere i kutt og belastningsskader. Kjemisk eksponering har historisk sett utgjort hovedkategorien av skader. I 2014 var det imidlertid kun én skade ble
forårsaket av kjemisk eksponering. Systematisk arbeid med å
redusere kjemisk eksponering gjennom opplæring og sikkerhetsstyring over flere år, viser nå resultater.
I 2014 opprettholdt LignoTech Sør-Afrika sin OHSAS 18001:
2007 sertifisering - en internasjonal standard for sikkerhets- og
helsevurdering av arbeidsmiljø. Selskapet organiserte “Safety
Day” for å øke bevisstheten omkring sikkerhetsrisikoer på
arbeidsplassen. I tillegg skal alle nye ansatte i Performance
Chemicals-systemet gjennomgå bevissthetstrening i sikkerhet
og signere et sikkerhetsløfte.
En ny HMS-håndbok for Borregaard Fabrikker i Sarpsborg
ble utgitt i 2014. I 2015 skal Borregaard installere et nytt og
forbedret avvikssystem som vil gi enda bedre oppfølging av
HMS-hendelser.
Tiltak i 2015
Kontinuerlig oppfølging, kommunikasjon og fokus på adferd
er nødvendig for å skape en god sikkerhetskultur. I 2015 vil
Borregaard fokusere på trening av ansattes risikobevissthet i sin
daglige jobbutførelse med tydelig tilstedeværelse og oppfølging
fra ledere. Arbeidet med rapportering, analysering av bakenforliggende årsaker og iverksetting av tiltak i forbindelse med nestenulykker og farlige forhold, i tillegg til hyppige inspeksjoner ved
anleggene vil fortsette i 2015.
R A P P O R T 2 0 1 3 B Æ R E K R A F T O G S A M F U N N S A N S VA R
Opplæring innen HMS, både i og utenfor driftsorganisasjonen, vil
være viktig også i 2015. Borregaard vil starte opp et sikkerhetsopplæringsprogram for eksternt ansatte arbeidere ved anlegget
i Sarpsborg. Selskapet vil også fortsette arbeidet med å redusere
antall skader forbundet med gasseksponering, både gjennom
informasjonskampanjer som informerer om risiko samt ulike
tekniske tiltak.
5
Tiltak i 2015
I 2015 vil Borregaard investere i tekniske tiltak som ytterligere forsterker sikkerheten ved bruk av SO2. Virksomheten vil
i samme periode beslutte langsiktige løsninger for bruk og
lagring av SO2.
Borregaard vil ha en aktiv dialog med lokale myndigheter for
å utvikle retningslinjer og planer for sikkerhetssonene nær
fabrikkanlegget.
Samfunnssikkerhet
Arbeid med sikkerhet omfatter ikke bare spørsmål og problemstillinger knyttet til personsikkerhet og trygghet i arbeidsoperasjoner. Borregaard vurderer også fortløpende sikkerhetsforhold
knyttet til samfunnet utenfor bedriften. Særlig gjelder dette
Borregaards store fabrikkanlegg i Sarpsborg som er omfattet av
Storulykkeforskriften.
Miljø
Borregaard arbeider med å redusere miljøbelastningene på en
rekke områder. De vesentligste miljøutfordringene er knyttet til
anlegget i Sarpsborg. Klimagassutslippene er i hovedsak relatert
til varmeenergiproduksjon som også har betydning for andre
utslipp til luft. Reduserte utslipp til vann har i særlig grad vært
Sykefravær
i fokus, også i 2014, gjennom arbeid med tiltak for å møte nye
Borregaard Konsern
konsesjonskrav.
Store mengder svoveldioksid (SO2) håndteres ved Borregaards
anlegg i Sarpsborg. Et stort utslipp av svoveldioksid som
rammer mennesker, vil kunne medføre varige skader og i verste
fall dødsfall. Borregaard arbeider kontinuerlig med forståelse
og reduksjon av risiko. Noen ganger kan en risiko fjernes ved
å gjøre tekniske, organisatoriske eller forretningsmessige tiltak.
Borregaards eliminering av klor-risiko gjennom konvertering
av kloralkalianlegget i 2012 er et eksempel på dette. Det er
imidlertid ikke mulig å fjerne svoveldioksid (SO2) fra dagens
produksjonsprosesser. Dette betyr at det vil være et iboende
storulykkepotensiale knyttet til de delene av fabrikken som
bruker og lagrer dette kjemikaliet også i fremtiden.
6%
A. Energiforbruk og -produksjon
5%
Det totale energiforbruket på alle Borregaards enheter var på
4%
1,88 TWh i 2014 (1,30 TWh varme og 0,58 TWh elspesifikt
3%energiforbruket er ved Borregaard
forbruk). Hovedandelen av
i Sarpsborg, som hadde et2%totalforbruk på 1,64 TWh i 2014,
herav 1,14 TWh varme og1%0,5 TWh elspesifikt forbruk. Flere
energikrevende igangkjøringer
av fabrikkanlegget ved
0%
Borregaard Fabrikker i Sarpsborg
dampforbruket
2011til at
2012
2013
2014 var
2010 førte
noe høyere sammenlignet med 2013.
Borregaard har gjennom det siste tiåret gjennomført en energiBorregaard har i samarbeid med uavhengig ekspertise, gjenSykefravær
strategi for å erstatte bruk av tungolje med
mer klima- og milnomført omfattende risikovurderinger i tråd med retningslinjerSykefravær
Sarpsborg
Borregaard
Konsern energikilder. Borregaard dekker i dag sitt konstante
Utslipp til luft NOx
jøvennlige
fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
energibehov (grunnlast) i form
av damp med gjenvinning av
6%
Basert på dette arbeidet har DSB foreslått hensynssoner for
700
6%
prosessvarme fra produksjonen,
bioenergi og energigjenvinning
området rundt Borregaard Fabrikker i Sarpsborg. Disse sonene
5%
600
5%
er det behov for mer energi (toppvil senere bli benyttet som underlag for revisjon av
kommunens fra avfall. I enkelte perioder
4%
500
last). I disse periodene har Borregaard historisk produsert damp
lokale arealplan. Borregaard forventer dermed at4%
den langsikti400
3%
ved bruk av tungolje og elektrisk kraft.
3%
ge utviklingen av nærområdet ved fabrikken vil harmoniseres
i
300
2%
tråd med Seveso-direktivets (EU-direktiv som ligger
2% til grunn for
200
1%
Storulykkeforskriften) forventninger.
1%
2013
2010
2011
2012
6%
6%
700
5%
5%
600
4%
4%
3%
3%
2%
2%
1%
1%
0%
0%
2011
2012
2013
5%
2010
2014
2011
14
12
400
10
16
14
8
6
200
4
100
2
0
2013
2010
20142011
Skader med fravær
Utsliipp til luft
Borregaard Konsern
18
200000
180000
160000
140000
200000
180000
160000
140000
120000
100000
80000
60000
40000
20000
0
16
2013
2012
2012 0
2013
2010
2014
2011
2012
Skader med fravær
Borregaard Konsern
Utsliipp til luft
500
0
2012
2011
18
300
2010
2014
Sykefravær
Sarpsborg
6%
2013
Sykefravær
Sarpsborg Utslipp til luft NOx
Sykefravær
Borregaard Konsern
2010
100
0%
0%
Copper
14
12
10
8
6
4
2013
2013
2
20132010 2014
0
2010
H1-verdi =antall fraværsskader
pr. million arbeidstimer
2010
2011
2012
100
80
2011
Utslipp til vann
Sarpsborg
AOX
H2-verdi= antall skader
pr. million arbeidstimer
Tonn/dag
120
2011
1
0,9
0,8
0,7
0,6
2012
2012
kg
lipp til luft NOx
Copper
6
Fibre (organic suspended materials)
14
R A P P O R T 2 0 1 3 B Æ R E K R A F T O G S A M F U N N S A N S VA R
12
2013
5,3
5,2
10
5,1
2013
8
6
5
2013
4,9
4
Totalt hadde konsernet et4,8utslipp fra alle sine fabrikker på 163
Høsten 2013 igangsatte Borregaard
et nytt anlegg basert på
2
4,7var CO -utslippet i Sarpsborg på
naturgass (LNG) som, sammen med periodevis bruk av elektrisk 922 tonn i 2014. Av dette
2
2011
2012
0
4,6
kraft, er energikilden for topplast. Borregaard
har
med
dette
129
371
tonn.
Borregaard
Sarpsborg
rapporterte
en nedgang
2013
2010
2011
2012
2013
2010
2011
2012
faset ut bruk av tungolje som energikilde. Etter LNG-anleggets
i CO2-utslippene i 2014 på rundt 8500 tonn. Dette skyldes i
Sykefravær
første hele
driftsår opplever Borregaard miljøforbedringer Utslipp
i
Borregaard
Konsern
tilhovedsak
luft NOx endringer i energikilder for topplast fra tungolje til
form av reduserte utslipp til luft. Ved å erstatte tungolje med
LNG, samt et energibytte fra propan til biogass i spraytørkene.
AOX 700 NOx-utipp til luft naturgass og elektrisk kraft, har Borregaard redusert
%
Borregaard-konsernet hadde en samletKOF
reduksjonCopper
på 3600 tonn,
1
600
120
slipp fra topplastkilden med hele 90%, mens CO2-utslippene
dette til tross for økt produksjon ved fabrikken i Tyskland.
%
s)
0,9
100
500
14
er redusert med 50%. Utslipp
0,8 av SO2 og støv fra topplastpro%
0,7
12
80
400
Ved
å
skifte
ut
fossilt
brensel
i
spraytørkene
med biogass fra
duksjon er nesten eliminert.0,6
Totale utslipp av NOx og CO2
%
10
0,5
60
Miljøfabrikken,
oppnår
Borregaard
Fabrikker
i Sarpsborg en
300
avhenger av om virksomheten benytter naturgass eller elektrisk
0,4
8
%
40
årlig
reduksjon
av
CO
-utslipp
på
mer
enn
8000
tonn fra 2015.
200
kraft for å produsere topplast.
2
0,3
2013
2013
0,2
0,1
0
nytt
%
2013
6
20
100
4
0
C. Reduksjon i utslipp til luft
I 2014 startet Borregaard et
enøk-program ved0 anlegget i
2
2010
2011
2012 2010 2013
2012
2013
2011
2012 av SO kom i 20142010
Utslippene
dels 0fra2011
celluloseog etanolproskal bidra til lavere varmeproduksjon
2
2010
2012
sessene og dels fra energiproduksjon. Det
totale 2011
SO2-utslippet
og2012
dermed lavere utslipp til luft. Prosjektet går ut på bedre
2011
var i 2014 på 301 tonn, 166 av disse i Sarpsborg. Borregaard
utnyttelse av overskuddsvarme og spillvarme for å kunne redusere
har investert i en rekke tiltak som har ført til at SO2-utslippene i
bruk av naturgass og elkraft.
Sykefravær
tslipp til vann
Sarpsborg
i løpet av de siste 17 årene er redusert fra
1200 tonn
Sarpsborg
AOX
Utsliipp til luft
Sarpsborg
Programmet
er støttet av Enova med 42% av den totale invesper år til under 200 tonn per år. I løpet
av
2014
ble
SO
kg/dag
2-ut1Nitrogen
Fosfor
200000
%
0,9
teringen på
inntil
107
millioner
kroner.
Målet
er
å
redusere
slippene
redusert
med
over
100
tonn
(40%
sammenlignet
med
15
180000
0,8
80
450
160000
%
energiforbruket
ved
Borregaard
Fabrikker
i
Sarpsborg
med
2013).
Innføring
av
nye
energikilder
som
naturgass
og
biogass,
0,7
12.5
400
70
140000
0,6
rundt 60 GWh årlig, samt redusere
CO2-utslippene
samt investeringer i renseteknologi
har resultert i betydelige
med opp til
%
350
60
0,5
120000
10
300
0,4
miljøforbedringer
i
2014.
16
000
tonn.
I
tillegg
vil
Borregaard
gjennomføre
et
forprosjekt
50
100000
%
250
0,3
7.5
80000
40
for å undersøke nye energieffektiviseringstiltak
i 2015.
0,2
200
%
60000
30
0,1
150 lokal luftkvalitet
5
Sarpsborg kommune måler
med hensyn til
40000
20
0
100
%
20000 et nytt konSO2. Resultatene fra disse50målingene viser
I 2014 installerte
Borregaard10Fabrikker i Sarpsborg
at konsentrasjonen
2010
2011
2012
2.5
0
%
0
0
trollsystem
i
Spraytørkene.
Dette
systemet
gjør
virksomheten
i
av
svoveldioksid
i
nærmiljøet
har
avtatt,
men
at
enkelthendel0
2011
2012
2010
2011
2012 2010 2013
2010
2011
2012
2013
2010
2011
2012
2013
2014
stand
ser ved Borregaard kan føre til forhøyede korttidsverdier. Det
011
2012 2013
2014til å utnytte mer miljøvennlig energi i form av biogass ved
ble registrert 16 overskridelser av SO2-nivået i luften rundt
g – organisk materiale)dette anlegget.
Utslipp
til
vann
Borregaards
anlegg i 2014. Borregaard jobber kontinuerlig
g)
Sarpsborg
B. Klimagasser
med tiltak for å redusere frekvensen av hendelser knyttet til
Tonn/dag
kg/dag
Skader med fravær
Borregaards direkte utslipp av klimagassen CO2 er i hovedsak
SO2-utslipp og vil i 2015 sette inn ytterligere tiltakFosfor
for å måle
SO2-utslipp
Borregaard Konsern
120
15
Total SO2 emission
SO
process
knyttet
til
fossilt
brensel
i
varmeproduksjonen.
og
begrense
utslipp
fra
sine
produksjonsenheter.
Et
pågående
80
2
Sarpsborg
12.5
8
100
70
program for utskiftning av rørsystemer
frem til 2017, er også
6
10 utslipp av SO . 60
I 2014 fullførte Borregaard et biologisk renseanlegg
80 støttet av
med på å redusere
2 Tilsammen gir disse tiltakene
4
50
90
40
Enova. Anlegget, som har fått navnet Miljøfabrikken,
reduserer
7.5 luftkvalitet
en bedring i lokal
i Sarpsborg.
2
60
40
0
utslipp til vann i tillegg til å produsere grønn energi i form av
30
70
5
30
40
20
8
biogass som erstatter fossilt brensel til spraytørking av lignin.
50
%
2010
2011Sarpsborg,
2012
2013
som2014
primært
2013
2013
6
0
0
2
02013
10
2010
2011
2012
2013
2014
nergiforbruk
egaard Konsern
NOx- og SO2-utslipp
Borregaard Konsern
500
Tonn/år
50
1400
40
1200
200
400
0
100
2008
0
2010
2011
2012
2013
Tonn/år2014
2009
-10
2013
2010
10
2008
2009
2010200 2011
2012
2013
0
92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 14
2010
2011
2011
2012
2012
2013
CO2-utslipp
SO2 process
Borregaard Konsern
200.000
180.000
160.000
140.000
120.000
100.000
80.000
60.000
40.000
20.000
0
40
30
20
10
2010
0
2011
2010
2012
2013 20112014
2012
Total NOx emissions
2.000
1.800
1.600
2013
Tonnes/year
NOx-utslipp
SO2-utslipp
GWh
Ton
Tonn/år
600
10
0
SO2-utslipp
Sarpsborg
013
21000
800
20
300
2014
2014
10
30
2012 (kg/dag) 2013
Kobber
Total NOx emissions
30
400
2013
2013
1600
600
2012
2011
700
2013
2012
KOF (tonn/dag – organisk materiale)
2010
H2-verdi= antall skader
Tonn/år
pr. million arbeidstimer
2011
2010
0
00 02 04 06 08 10 12 14
H1-verdi =antall fraværsskader
pr. million arbeidstimer
11
2.5
20
20
4
2013
Energiforbruk
Borregaard Konsern
50
40
2013
6%
700
5%
600
500
4%
3%
0%
Lokal luftkvalitet skal vurderes
ved etablering
ny bebyggelse
2011
2012
2013 av2014
2010
og ved kommunal arealplanlegging. Det er knyttet særskilte
myndighetskrav til lokalisering av aktiviteter som kan medføre
eksponering av sårbare grupper, slik som helseinstitusjoner
Sykefravær
og barnehager. Disse kravene ble skjerpet i 2014. Som et
Sarpsborg
ledd i samarbeidet med lokale og sentrale myndigheter, vil
Borregaard i 2015 utarbeide
et spredningskart som viser poten6%
siell eksponering av5%SO2.
4%
Det totale NOx-utslippet fra Borregaard var i 2014 på 246 tonn,
3%
en reduksjon på 13%
fra 2013. Utslippsreduksjonen skyldes i
2%
hovedsak lavere tungoljeforbruk
ved fabrikkene i Sarpsborg der
NOx-utslippet utgjorde
179 tonn i 2014 mot 223 tonn i 2013.
1%
Biogass fra det nye 0%
rense- og biogassanlegget i Sarpsborg erstat2011
2012for 2013
ter fossilt brensel i én av2010
spraytørkene
lignin,2014
og gir dermed
lavere utslipp av CO2, SO2 og NOx.
D. Utslipp til vann
Skader med fravær
I 2014 innviet Borregaard Miljøfabrikken,
et nytt biologisk
Borregaard
Konsern
Utslipp
til luft
renseanlegg. Etter fabrikkens første
heleNOx
driftsår ble Borregaards
utslipp av organisk
materiale (KOF) redusert til 69 tonn per dag
18
700
16
i 2014. Dette markerer
et historisk lavt nivå og er en reduksjon
600
14
på 9% i forhold til 2013.
Tallene reflekterer kun KOF-utslip500 12
pene i Sarpsborg, da
konsernets
øvrige virksomhet ikke har
400 10
betydelige utslipp til8 vann.
2013
6
Investeringene i et
biologisk renseanlegg førte også til
100 2
en reduksjon i fosforutslippene
på 36%, et positivt bidrag for
0
bedret vannmiljø 0i Glomma.
2011
2012
2013
2014
2010
4
nytt
2010
2011
2012
H1-verdi =antall fraværsskader
pr. million
arbeidstimerav kobber
Borregaard
et utslipp
I 2014 hadde
på 11 kg per
døgn knyttet til virksomheten i Sarpsborg. Det tilsvarer en
H2-verdi= antall skader
økning på 1,5 kg/døgn pr.
sammenlignet
million arbeidstimer med 2013. Økningen i
Utsliipp
til luft
kobberutslipp skyldes økt
produksjon.
200000
180000
E. Kultiveringsanlegg
for laks
160000
Utslipp fra industrivirksomheten
og vannstandsregulering
140000
120000følger for gyte- og oppvekstforholdene
kan ha negative
100000
for vill-laksstammen
i Glomma, elven som renner utenfor
2013
80000
60000
40000
20000
0
2010
2011
2012
Utslipp til vann
Sarpsborg
Tonn/dag
12.5
Tonn/dag
14
2013
GWh
80
70
5
20
2.5
50
30
20
10
0
2010
Energiforbruk
FosforBorregaard Konsern
2.000
1.800
1.600
1.400
1.200
1.000
800
600
400
200
02011
5,3 40
5,2 30
5,1 20
5
4,9
10
0
2010
4,8
4,7
4,6
2010
2010
201
50
450 40
400
350 30
300 20
250
200 10
150 0
100
50
0
2010
KOF (tonn/dag – organisk materiale)
Elektrisitet
Kobber (kg/dag)
Varme
SO2-utslipp
Sarpsborg
2010
120
0,9
1400
100 40
0,8
1200
0,7
80
H.0,6Transport
30
1000
0,5
60
Borregaard
er 800
opptatt av effektive og miljøvennlige transport0,4
løsninger
både600på vei, bane og sjø. Dette gjelder både transport 40 20
0,3
0,2
20
400
10
0,1
0
0
200
2010
2011
2012
2013
0
0
92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 14
40
0
1
0,9
0,8
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0
SO2-utslipp
Ved Borregaards produksjonsanlegg
Sarpsborgutenfor Norge, er vannTonn/år
forbruket moderatAOX
og vannet fås fra offentlige vannverk eller
1600
1
tilknyttede
industriområder.
40
2014
7.5
60
5
40
G.10Vannforbruk
2.5
Borregaard
er 20
i Sarpsborg selvforsynt med vann gjennom
et
8
eget6 vannrenseanlegg.
Vann brukes i prosessene 0til bl.a. kjøling,
0
2011
2012transport
2013
2014
2010
4
dampog varmtvannsproduksjon,
av biomasse gjen2
nom produksjonenKOF
samt
vasking.
ved anlegget
(tonn/dag
– organiskVannforbruket
materiale)
0
i Sarpsborg
var
i
2014
totalt
22,7
millioner
m3,
mens forbruKobberpå
(kg/dag)
2010
2011
2012
2013
ket i 2013 var på 23,2 millioner m3.
7.5
2013
2010
kg/dag
12
60
2012
0
120bark i Borregaards rapportering 15
I tillegg inngår
av avfall til
80
myndighetene,
men i realiteten blir det meste av
12.5barken solgt
100Copper
70
som jordforbedring
eller brensel. I 2014 var mengden
bark Fibre60 (organi
10
80
50
43 494 tonn tørrstoff.
60
2011
2
2011
2012 tonn. Økningen
på 8602 tonn, mens 2010
den i 2013
var på 5786
i avfallsmengden skyldes opprydningsprosjekter i en rekke
lagerbygninger. Borregaards
avfallsforbrenningsanlegg
er ikke
Utslipp
til vann
inkludert i de rapporterte tallene.
Sarpsborg
10
2010
4
0
2013
80
0
6
100
180000
160000
F. Avfall
140000
Fabrikkene 120000
i Borregaard-konsernet har kildesortering og
100000
materialgjenvinningsgraden
er høy. Avfallet blir tatt hånd
80000
60000
om av anerkjente
og sertifiserte avfallsaktører. Ved anlegget i
40000
Sarpsborg er20000
det etablert avfallsplaner både for industrianlegget og for selskapets
egen havn. Avfallsmengden var i 2014
0
15
100
1600
8
Borregaards fabrikkanlegg
i Sarpsborg.
I 2012
2012 bygget og
2010
2011
finansierte Borregaard, i samarbeid med to energiselskaper,
et kultiveringsanlegg for laks på Borregaards område. Målet
er at bestandsmålet for laks i Glomma skal nås i løpet av
fire til fem år. El-fiskemålinger utført av NIVA viser at antall
Utsliipp til luft
lakseyngel i Glomma utenfor Borregaard har økt betydelig i
200000i tillegg til naturlig rekruttering i elva.
2013 og 2014,
kg/dag
120
Tonn/år
10 7
200
1%
200
12
2013
R A P P O R T 2 0 1 3 B Æ R E K R A F T O G S A M F U N N S A N S VA R
300
2%
300
14
400
2012
2011
SO2 process
2013
2012
2013
2014
2008
Tonn/år
2010
T
8
R A P P O R T 2 0 1 3 B Æ R E K R A F T O G S A M F U N N S A N S VA R
av råvarer inn og produkter ut til våre kunder rundt omkring i
verden. Gjennom flere desentraliserte produksjonsenheter for
lignin på tre kontinenter, reduseres behovet for lange transporter av både råvarer og ferdigprodukter.
Konsernet har et ønske om å transportere mer gods per båt og
jernbane, men kapasitetsbegrensninger i norsk havnestruktur
og jernbanenett reduserer muligheten for økt båt- og banetransport.
I 2012 mottok Borregaard et tilsagn på rundt 6,5 millioner
kroner i støtte fra EU-prosjektet “Marco Polo”. Prosjektet har
som mål å redusere CO2-utslipp gjennom økt båttransport,
samt å avlaste trafikkveksten på veiene i Europa. Støtten forutsetter at Borregaard flytter 50 000 tonn utgående transport fra
vei til båt årlig frem til 2016.
Nøkkelmål for HMS i 2014
Oppnådd
Redusere sykefravær
Ingen fraværsskader
Redusere klimagassutslipp
God innkjøring av nytt renseanlegg slik at utslipp av
organisk materiale til Glomma kommer under ny konsesjonsgrense
Nøkkelmål for HMS i 2015
Redusere sykefravær
Ingen fraværsskader
Redusere klimagassutslipp
Forbedret SO2-sikkerhet og reduserte utslipp av SO2
I 2014 flyttet Borregaard 13 000 tonn nytt gods fra vei til sjø.
Totalt flyttet Borregaard rundt 45% av sitt gods via sjøveien,
40% på vei og 15% via jernbane.
Antall årsverk i Borregaard økte med 27 gjennom
2014 og var ved årets slutt 1076 (inkludert 50%
av ansatte i det 50% eide LignoTech South
Africa). Økningen skyldtes økt bemanning knytKompetanse og
Medarbeiderutvikling tet til innovasjonsprosjekter og nødvendig overlapp for å erstatte medarbeidere med spesialfunksjoner som vil gå av med pensjon i nær framtid.
C
Sterk bedriftskultur
Borregaard har gjennom mange år og skiftende tider utviklet en
sterk bedriftskultur som bidrar til felles tankesett, verdigrunnlag
og forståelse av virksomheten på tvers av funksjoner, virksomhetsområder og geografiske grenser. En sunn bedriftskultur som
støtter opp om Borregaards mål og strategier er et viktig fundament for videre utvikling av selskapet og de enkelte medarbeidere.
Etter børsnoteringen i slutten av 2012 har Borregaard laget en
beskrivelse av selskapets bedriftskultur og verdigrunnlag. Dette
arbeidet har fortsatt gjennom 2013 og 2014 ved involvering av
en rekke ulike grupper ansatte, etterfulgt av en utrulling av «På
Borregaards vis» i hele organisasjonen. Borregaards bedriftskultur og verdigrunnlag ble deretter integrert i ulike introduksjonsog utviklingsprogrammer, interne diskusjoner samt hvordan
selskapet beskrives utad.
I bedriftskultur og verdigrunnlag inngår også standarder og ambisjoner for god forretningsetikk. Borregaard har et sett av styrende
dokumenter for samfunnsansvar og etiske retningslinjer i tillegg
til manualer og mer konkrete retningslinjer for ulike områder
som antikorrupsjon, konkurranselovgivning, ansvarlige innkjøp,
helse, miljø- og sikkerhet, og menneskerettigheter (se oversikt
side 16).
Utvikle kjernekompetanse
Borregaards kjernekompetanse er innen salg- og marked,
forskning og utvikling samt produksjon. I dag er kompetansen
selskapet har innen disse områdene, og samspillet mellom dem,
Borregaards viktigste konkurransefortrinn. Det er derfor avgjørende at selskapet både gjennom sin rekruttering og utvikling
av medarbeidere, lykkes i å beholde og styrke denne unike
kompetansebasen.
Borregaard har etablert interne fagprogrammer innen kjernekompetanseområdene. Nær 10 prosent av selskapets ansatte
jobber innen salg og marked. Disse legger vekt på å kjenne
de ulike kundenes behov, samt verdien av våre produkter og
løsninger. For å vedlikeholde denne kunnskapen, gjennomfører
Borregaard blant annet ”Application School” og et internasjonalt salgstreningsprogram for ansatte over hele verden.
Ettersom Borregaards produksjon er kompleks med betydelig
integrasjon, legges det stor vekt på kunnskap og kompetanse innen produksjon og bioraffinering. Derfor arrangerer
Borregaard omfattende treningsprogrammer for operatører og
lærlinger. Konsernet har en egen kunnskapsfabrikk for opplæring og driver et eget produksjonsakademi i samarbeid med
andre.
Borregaard gjennomfører annethvert år en egen forskningskonferanse med både interne og eksterne bidragsytere. Konferansen
ble gjennomført i 2014 med temaet «Nye muligheter i bioraffineriet».
Konsernet legger betydelige ressurser i lederutvikling og har
som ambisjon å rekruttere de fleste lederne fra egne rekker ved
å ha planer for karriereutvikling, erstatningskandidater og lederprogrammer som kombinerer ledertrening med kulturbygging.
For å bidra til flere kvinnelige ledere og styrke selskapets inter-
R A P P O R T 2 0 1 3 B Æ R E K R A F T O G S A M F U N N S A N S VA R
nasjonale kompetanse, er kvinner og ledere fra virksomhetene
utenfor Norge overrepresentert i disse programmene. Blant de
19 deltakere på Borregaard Management Programme i 2014 var
fem kvinner og det var 12 deltakere fra enheter utenfor Norge.
Borregaard legger vekt på å skape et internt jobbmarked og
ønsker en høy grad av jobbrotasjon og internrekruttering til
ledige stillinger. På denne måten gis ansatte nye utfordringer,
samtidig som selskapet beholder, utvikler og sprer sin kompetanse rundt i konsernet.
Forskning og utvikling
Innovasjon, forskning og utvikling er viktig for å fornye og
styrke virksomheten, samtidig som det er nødvendig for å styrke
selskapets bærekraft økonomisk og miljømessig. Borregaards
forsknings- og innovasjonsinnsats økte i 2014 og beløp seg til
vel 186 millioner kroner eller nær 5% av selskapets omsetning.
Borregaard har 95 ansatte innen forskning og utvikling, hvorav
34 har doktorgrad. Forskningen skjer primært ved konsernets
felles forskningssenter i Norge, som ved utgangen av 2013
hadde 80 ansatte fra 7 nasjoner. I tillegg er det forsknings- og
utviklingsaktivitet ved anleggene i Spania, Sør-Afrika, India og
USA. En del av forskningsarbeidet utføres gjennom et utstrakt
samarbeid med kunder, universiteter og forskningsinstitusjoner
i flere land.
I 2014 mottok Borregaard 26,5 millioner kroner i støtte til
pågående forskningsprosjekter. I tillegg fikk konsernet nye tildelinger på tilsammen 37 millioner kroner fra Innovasjon Norge,
Forskningsrådet og Vinnova for prosjekter som skal gjennomfø-
res fra 2014 til 2016. Midlene vil bli brukt til innovasjonsprosjekter innen produkter fra biomasse.
Borregaard måler resultatet av innovasjonsaktivitetene ved å
registrere hvor stor andel av salget som kommer fra nye produkter som selskapet ikke hadde for fem år siden. Innovasjonsgraden i 2014 var 12%.
Omstilling og organisasjonsutvikling
Borregaard jobber målrettet for å opprettholde internasjonal
konkurransekraft gjennom innovasjon, teknologi, produktivitet
og kostnadsreduksjoner. Gjennom kontinuerlige forbedringer
med utgangspunkt i økt kompetanse og samhandling i et felles
driftssenter i Sarpsborg, har fabrikkanlegget oppnådd forbedringer gjennom bedre og økt produksjon og kvalitet samt
forbedrede HMS-forhold. Et omfattende opplæringsprogram,
sammen med innføring av ny teknologi, står fortsatt sentralt.
Omstillingsprosessene er krevende, blant annet gjennom
redusert bemanning, men Borregaard vektlegger involvering
av og dialog med de ansatte og fagforeningene.
Forbedringsprogrammet ved Borregaards virksomhet i
Sarpsborg har fortsatt med full innsats i hele 2014. Fokus har
vært på et prosjekt med mål å redusere antall konsoller på
Driftssenteret fra seks til fire. Dette skal blant annet oppnås
ved å redusere operatørenes arbeidsmengde og stabilisere
drift gjennom opplæring, alarmoptimalisering samt tekniske
forbedringer. I løpet av 2014 ble alt nødvendig teknisk utstyr
installert med bred involvering i hele organisasjonen. Målet er
9
10
R A P P O R T 2 0 1 3 B Æ R E K R A F T O G S A M F U N N S A N S VA R
å gjennomføre nedbemanninger uten oppsigelser, blant annet
gjennom naturlig avgang og intern jobbrotasjon.
Borregaard i Sarpsborg tar også et større opplæringsansvar for
fagarbeidere gjennom målrettet skolekontakt og undervisning
i skoleverket, samt økt inntak av lærlinger. Bedriften har et
eget opplærings- og representasjonssenter, ”Kunnskapsfabrikken”, til rådighet til dette formålet. I 2014 hadde Kunnskapsfabrikken 1338 besøkende fra skoler som gjennomgikk et
undervisningsopplegg som kombinerer fagopplæring, yrkesveiledning og bedriftspresentasjon.
Basert på dagens alderssammensetning av arbeidsstokken
samt planlagt oppskalering av innovasjonsprosjekter, vil
Borregaard Fabrikker i Sarpsborg ha et økende behov for kvalifiserte medarbeidere i årene som kommer. For å møte disse
utfordringene girer nå selskapet opp sitt rekrutteringsarbeid
rettet mot ungdomsskoleelever som skal velge videregående
opplæring. I årene fremover vil Borregaard derfor øke antall
lærlinger ved fabrikkanlegget i Sarpsborg.
Mangfold
Borregaard ønsker å bidra til et positivt mangfold blant selskapets ansatte, og vil motarbeide diskriminering på grunnlag av
kjønn, etnisitet, religion og funksjonsevne. Konsernet har egne
retningslinjer på dette området.
Borregaard har egne tiltak for å fremme rekruttering av kvinnelige
ledere og medarbeidere, og en bevisst høy andel kvinner i
leder- og fagprogrammer samt i selskapets rekrutteringsbase.
I 2013 var omlag 23% av Borregaards ansatte kvinner. Den
laveste kvinneandelen finnes i produksjon, mens kvinneandelen er høy i Forskningsavdelingen og i Kundeserviceavdelingen.
I selskapets styre var 3 av 7 medlemmer kvinner (kvinneandel
43%), mens det er én kvinne i hovedledelsen (kvinneandel
11%). Til sammen 28 prosent av lederne i Borregaard er kvinner.
Ved Borregaards produksjonsanlegg i Sør-Afrika, jobbes det
målrettet med å sørge for at arbeidsstokkens profil reflekterer
den nasjonale befolkningens demografi, med særlig hovedvekt
på representasjon i ledelsen. Selskapet er B-BBEE (Broad-Based
Black Economic Empowerment) sertifisert, noe som innebærer
et felles mål om å fordele rikdom over et så bredt spekter av
det tidligere vanskeligstilte sørafrikanske samfunnet som mulig.
Utfordringene ligger hovedsakelig i det offentlige utdanningssystemet, men selskapet forsøker å kompensere for dette med
omfattende opplærings- og studieprogrammer for de ansatte.
Varslingsrutiner
Borregaard ønsker at åpenhet og en sterk bedriftskultur skal
bidra til at vanskelige eller uønskede forhold drøftes og løses.
Det kan imidlertid oppstå situasjoner hvor ansatte ikke når fram
med meldinger om uønskede forhold eller føler seg urettmessig
behandlet og ikke finner en løsning på problemene. I møte
med slike situasjoner er det etablert rutiner og retningslinjer for
varsling, både til ulike definerte funksjoner i organisasjonen
eller ved eget telefonnummer og e-postadresse.
Nøkkelmål for Kompetanse og
Medarbeiderutvikling i 2014
Presentasjon og implementering av selskapets bedriftskultur og verdigrunnlag.
Øke andel kvinnelige ansatte
Nøkkelmål for Kompetanse og
Medarbeiderutvikling i 2015
Øke andel kvinnelige ansatte
Øke tilgangen til kvalifiserte lærlinger i Norge
Oppnådd
R A P P O R T 2 0 1 3 B Æ R E K R A F T O G S A M F U N N S A N S VA R
Borregaard har flere tusen forretningspartnere som
kunder, leverandører og andre samarbeidspartnere. Det er ofte etablert langsiktige relasjoner
som går over flere år. Borregaard streber etter at
Leverandører og
kontakten og samarbeidet skal være preget av
forretningspartnere
tillit, ryddighet og gjensidig respekt og at transaksjoner og forretningsførsel er i tråd med lover,
reguleringer og anerkjente etiske standarder. Det er
utarbeidet flere dokumenter med retningslinjer som skal
regulere og hjelpe ansatte til gode relasjoner og sunn forretningspraksis. Retningslinjene omfatter generelle etiske rammeverk (Code of Conduct) og mer spesielle retningslinjer om
konkurranselovgivning, antikorrupsjon og menneskerettigheter.
D
Borregaard stiller i utgangspunktet de samme etiske krav til
sine leverandører som til egen virksomhet. Disse kravene og
forventningene er nedfelt i egne retningslinjer for valg av leverandører og inngår også i viktige innkjøpskontrakter. Sentrale
leverandører av selskapet gjennomgår regelmessige revisjoner i
henhold til ISO 9001/14001/18000-sertifiseringer.
Antikorrupsjon
Borregaard har egne retningslinjer for antikorrupsjon. I 2014
gjennomførte konsernet opplærings- og treningsprogrammer
innen antikorrupsjon for relevant personell, tilsvarende rundt
350 ansatte.
Kjøp av sertifisert tømmer
Borregaards bioraffineri er avhengig av at råstoffet også oppfyller krav til miljø og bærekraft. Borregaard kjøper i overkant av 1
million m3 tømmer til sitt anlegg i Sarpsborg. Konsernet legger
vekt på å kjøpe tømmeret fra skoger som forvaltes på en bærekraftig og miljømessig forsvarlig måte. Tømmeret kommer i
hovedsak fra Norge og Sverige. I 2014 var 86% av tømmeret fra
norske skoger, mens det resterende tømmeret kom fra Sverige.
Alt tømmer som kjøpes inn, er avvirket i henhold til opprinnelseslandets lover for hogst, skogskjøtsel og naturmangfold.
I Norge leverer alle leverandørene tømmer i henhold til
PEFC-standarden.
Nøkkelmål for Leverandører og
forretningspartnere i 2014
Videreutvikling av retningslinjer og standard for ansvarlige
innkjøp
Ferdigstillelse og implementering av nytt program for
anti-korrupsjon
Nøkkelmål for Leverandører og
forretningspartnere i 2015
Rulle ut retningslinjer og standarder for ansvarlig innkjøp i
hele konsernet
Oppnådd
11
12
R A P P O R T 2 0 1 3 B Æ R E K R A F T O G S A M F U N N S A N S VA R
Sosial- og etikkarbeid i Sør-Afrika
Borregaard LignoTech Sør-Afrika har opprettet en egen
sosial- og etikkomité med formål å overvåke sosiale og etiske
problemstillinger. Komiteen er sammensatt av medlemmer fra
ledelsen, samt ansatte ved bedriften. I 2014 utførte virksomheten i Sør-Afrika interne og eksterne revisjoner av selskapet
og dets leverandører på bakgrunn av prinsippene i Global
Compact og OECDs anbefalinger i forhold til korrupsjon. I
2015 vil også alle ledende ansatte delta på kurs i anti-korrupsjon.
Lønnsomme og bærekraftige arbeidsplasser er en
forutsetning for velferd og sosial trygghet. Det gjør
seg gjeldende gjennom inntekt og meningsfull
aktivitet for den enkelte, og finansielle bidrag
Bidrag til samfunnet
som skatter og avgifter fra selskaper og dets
ansatte gir til de land og lokalsamfunn virksomheten opererer i. Det er betydelige ringvirkninger
fra leverandører og annen aktivitet rundt fabrikkene i
landene Borregaard har produksjon. Per 31.12.2014 hadde
Borregaard 1076 årsverk i 16 land. Produksjonsanleggene
ligger i Norge, England, Tyskland, Spania, Tsjekkia, Sør-Afrika
og USA.
E
164 millioner kroner i skatt
Borregaards samlede skattekostnad beløp seg til 164 millioner
kroner i 2014. Den norske virksomheten hadde en skattekostnad på 87 millioner kroner i tillegg til eiendomsskatt på 12 millioner kroner. Skattekostnaden utenfor Norge fordelte seg med
14 millioner for resten av Europa, 34 millioner kroner i Amerika,
28 millioner for Afrika og 1 millioner kroner i Asia.
Virksomheten i Sør-Afrika har engasjert seg i sosiale og økonomiske konsekvenser av HIV-/Aidsproblematikk. Et viktig
område har vært å bekjempe diskriminering på grunnlag av
sykdommen, i tillegg til å spre informasjon om sykdommen og
behandlingen av denne, samt gjennomføre testing på de ansatte som ønsker det. Selskapet tilbyr også medisiner til de som
er rammet. Virksomheten støtter i tillegg en lokal skole, samt
utvalgte veldedige formål.
Borregaard legger til grunn OECDs retningslinjer for internprising som er et viktig bidrag til at overskuddene og skattefordelingen fordeles riktig mellom ulike land.
Felles interesser med lokalmiljøet
Borregaards virksomheter påvirker og samspiller med lokalmiljøene virksomhetene er lokalisert i. Utenfor Norge er
Borregaards fabrikker relativt små, men i Sarpsborg har
Borregaard vært en hjørnesteinsbedrift i generasjoner. Fortsatt spiller Borregaard en viktig rolle i byen og regionen som
arbeidsgiver, kunde for mange leverandører og som samfunnsøkonomisk bidragsyter gjennom skatter og avgifter fra
virksomheten. Et samfunnsregnskap utarbeidet av NHO viser
at Borregaards virksomhet i Sarpsborg samlet sett skaper og
finansierer 5028 årsverk i selskapet selv, hos leverandører og i
offentlige virksomheter.
Samlet ga skatter og avgifter fra Borregaard og dets leverandører (selskapene og dets ansatte) rundt 1,2 milliarder
kroner til det norske samfunnet i 2014.
Støtte til samfunnsutvikling
Borregaard har bred kontaktflate i Sarpsborg og i Østfold.
Bedriften bidrar i ulike fora og organisasjoner innen by- og
regionutvikling og har også stilt arealer til disposisjon for
samfunnsnyttige formål. I tillegg bidrar selskapet med rundt
3 millioner kroner til å støtte tiltak som selskapet og regionen har felles nytte av. Borregaards sponsorstrategi har to
hovedområder. Ett omfatter opplevelser og aktiviteter innen
kultur og idrett som bidrar til å øke attraktiviteten i byen og
regionen. Dette er viktig for Borregaards langsiktige rekrutteringskraft. Det andre området støtter tiltak for å skape
interesse og forståelse blant ungdom for fagområder som er
viktig for Borregaard, særlig realfag og innovasjon. Eksempler
er Borregaards støtte og samarbeid med Inspiria Sciencesenter,
Ungt Entreprenørskap og Kunnskapsfabrikken.
748
Årsverk i
Borregaard AS
Kjøp av varer
og tjenester:
2185 millioner NOK
328 millioner NOK
i skatter og avgifter
5028
årsverk
Bidrar til
2175
Kan finansiere lønninger for:
2105
årsverk for norske
leverandører
årsverk i offentlig sektor
794 millioner NOK
I skatter og avgifter
R A P P O R T 2 0 1 3 B Æ R E K R A F T O G S A M F U N N S A N S VA R
Samarbeid med utdanningsinstitusjoner
Borregaard i Sarpsborg har et nært samarbeid med skoler
og utdanningsinstitusjoner i området. Konsernet har et eget
skolesenter, ”Kunnskapsfabrikken”, som både fungerer som
internt opplæringssenter og som showroom og arena for
skolebesøk. Her tilbys et undervisningsopplegg som passer
skolenes undervisningsplaner med eksempler fra bedriften.
Borregaard bidrar også til en Lektor II-ordning innen kjemi for
videregående skoler i Østfold der forskere fra Borregaard har
laget et bedriftsrelatert undervisningsopplegg i kjemi. Studenter
ved flere høyskoler og universiteter har årlig praksisoppgaver,
prosjekter eller sommerjobber ved bedriften.
Borregaard har opplegg og instruktører for lærlingordninger
i samarbeid med yrkesfaglige skoler i regionen. Elever får på
denne måten relevant erfaring som et supplement til den teoretiske opplæringen. Borregaard har også tatt et betydelig ansvar
ved etableringen av en ordning Yrkes- og studiekompetanse
(YSK) hvor elever gjennom et 4-årig løp får både fagbrev og
studiekompetanse. I 2014 hadde Borregaard totalt 41 lærlinger
og 4 YSK-elever ved bioraffineriet i Sarpsborg.
Sertifiseringer og tilslutninger
Borregaard har knyttet seg til ulike eksterne ordninger som
bidrar til kontroll, forbedringer og inspirasjon til systematisk
arbeid. Dette gjelder også spørsmål og tema innen samfunnsansvar og bærekraftig utvikling og drift.
Selskapet har forpliktet seg til retningslinjene og ambisjonene
i Responsible Care som er den europeiske kjemiindustriens
initiativ for miljøansvar. I tillegg rapporterer Borregaard utslipp
av klimagasser til myndighetene. Disse tallene finnes i denne
rapporten og er offentlig tilgjengelige.
Borregaard er også ISO sertifisert etter flere standarder:
• ISO 9001 (Kvalitetssikring)
• ISO 14001 (Miljøstyring)
• ISO 50001 (Energiledelse)
I 2014 ble Borregaard medlem av FNs Global Compact, og ga
gjennom dette sin tilslutning til universelle prinsipper for menneskerettigheter, arbeidstakerforhold, miljø og anti-korrupsjon.
13
Kontaktinformasjon:
Borregaard
Postboks 162 – 1701 Sarpsborg
e-post: [email protected]
Telephone (+47) 69 11 80 00 (Hele døgnet)