1. No category

BÆREKRAF T OG SAM F U NN S A N S VA R
2013 Rapport
R a p p o r t 2 0 1 3 B æ r e k r a f t o g s a m f u n n s a n s va r
Samfunnsansvar i Borregaard
Borregaard ASA er forpliktet til rapporteringskravene om samfunnsansvar i Regnskapsloven §3-3c. Her stilles det krav om at
Borregaard skal gjøre rede for «hva foretaket gjør for å integrere
hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale
forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i sine forretningsstrategier, i sin daglige drift, og i forholdet til sine interessenter.» Dette kapittelet redegjør for hvordan Borregaard jobber
med samfunnsansvar.
Borregaard skal utvikle og levere bærekraftige løsninger basert på
naturlige råvarer og unik kompetanse. I dette formålet ligger både
ambisjoner og utfordringer knyttet til samfunnsansvar, samt en
bærekraftig utvikling for selskapet.
Borregaard utøver samfunnsansvar ved å utvikle og drive virksomheten lønnsomt på en måte som er i tråd med fundamentale
etiske verdier, respekt for enkeltmennesker, samfunnet og miljøet.
I denne tilnærmingen ligger også dialog med konsernets viktige
interessenter og at hensynet til disse teller med når virksomheten
drives og beslutninger fattes.
Hovedområder
Samfunnsansvar er et omfattende begrep som dekker mange
områder. For å konkretisereog prioritere konsernets arbeid innen
samfunnsansvar, har Borregaard definert følgende hovedområder:
A
B
Bærekraftig
forretningsmodell
Helse, miljø og
sikkerhet
D
Leverandører og
forretningspartnere
C
Kompetanse og
medarbeiderutvikling
E
Involvering i
lokalsamfunnet
Interessentdialog
God kontakt med konsernets ulike interessenter er viktig for å
skape tillit og forståelse for Borregaard i lokalmiljøet og samfunnet,
og er en sentral del av konsernets samfunnsansvar. Alle enhetene
i Borregaard skal kartlegge relevante problemstillinger i forholdet
mellom virksomheten og samfunnet, legge til rette for en god
dialog og effektiv håndtering av klager og andre henvendelser fra
eksterne interessenter. På områder med spesielle utfordringer, skal
Borregaard vurdere behovet for å iverksette forbedringsprosjekter.
Organisering og ansvar
Samfunnsansvar er et linjeansvar i Borregaard. Det innebærer at
samfunnsansvar skal integreres i ledelsen og de ulike enheter og
avdelinger i konsernet. Det er et lederansvar å følge opp Borregaards ambisjoner, tiltak og resultater også på dette området.
Borregaard har en rekke styrende dokumenter og rapporteringsrutiner innen samfunnsansvar. Avdeling for Organisasjon og samfunnskontakt har ansvar for disse dokumentene og rapporteringen
av samfunnsansvarsområdet. Dokumentene godkjennes også av
styret i Borregaard.
Referanser
Retningslinjer for samfunnsansvar
Etiske retningslinjer
Konkurranserettsmanual
Retningslinjer for ansvarlige innkjøp
Retningslinjer for menneskerettigheter
Retningslinjer for varsling
Retningslinjer for Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS)
Antikorrupsjonsmanual
3
4
R a p p o r t 2 0 1 3 B æ r e k r a f t o g s a m f u n n s a n s va r
A
Bærekraftig
forretningsmodell
Kjernen i vår forståelse av bærekraft og samfunnsansvar ligger i at selve forretningsmodellen og virksomhetens produkter er bærekraftige og i stor grad møter globale behov.
Verden står overfor mange ulike utfordringer
knyttet til befolkningsvekst og urbanisering i
årene som kommer. Borregaards biobaserte produkter er alternativer til petrokjemisk baserte produkter og møter i så måte mange langsiktige globale utfordringer knyttet til ressurstilgang og miljø- og klimabelastninger.
Borregaard har engasjert en uavhengig tredjepart, Østfoldforskning, til å gjennomføre en livsløpsanalyse (LCA) etter
standarden ISO 14044/48. Her er alle miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til produktene analysert.
Analysen bekrefter at Borregaards biobaserte produkter
kommer godt ut sammenlignet med petrokjemiske alternativer i et klimaperspektiv. Borregaard har i tillegg arbeidet
mye med å redusere klimagassutslippene i egne prosesser,
blant annet gjennom å eliminere bruk av tungolje og øke
energiforsyningen fra mer miljøvennlige energikilder.
Borregaards forretningsmodell:
• Fornybare råvarer
• Høy råvareutnyttelse
• Miljøvennlige alternativer til petrokjemiske produkter
Viktige tiltak og resultater i 2013
I 2013 ferdigstilte Borregaard et energianlegg som erstatter all
bruk av tungolje med naturgass ved anlegget i Sarpsborg. Dette
innebærer blant annet store miljøforbedringer når det gjelder
utslipp til luft og lavere klimagass-utslipp. Igangkjøring av et
nytt anlegg for rensing av avløpsvann og biogassproduksjon
bidro også til et bedre miljø- og klimaregnskap som styrker
bioraffinerikonseptet.
I 2013 fikk Borregaard patent på BALI-teknologien (Borregaard
Advanced LIgnin), en egenutviklet bioraffineriprosess for produksjon av grønne kjemikalier og sukker basert på biomasse fra
trevirke, landbruks- og skogsavfall. Patentet er et viktig element
i arbeidet med å beskytte konsernets teknologi.
Innovasjon er viktig for å opprettholde bærekraften i et selskap.
I 2013 besto 13 % av Borregaards omsetning av produkter som
ble lansert i løpet av de fem foregående årene, noe som er en
liten økning fra året før.
Viktige mål for området i 2014
• Videreutvikle teknologi og forretningsmodell for BALIteknologien fram mot beslutning om fullskalaproduksjon
• Ytterligere reduksjon i utslipp fra virksomheten
• Økt innovasjonsgrad målt som salg av nye produkter
R a p p o r t 2 0 1 3 B æ r e k r a f t o g s a m f u n n s a n s va r
B
Helse, miljø og
sikkerhet
Helse, miljø og sikkerhet er integrert i Borregaards
forretningsplan. Konsernet skal aktivt arbeide med
tiltak som kan bidra til en forsvarlig miljø- og
ressursforvaltning. Borregaard har som ambisjon
å bidra positivt til de ansattes helse og har en
null-visjon når det gjelder skader på ansatte eller
andre mennesker som følge av sin virksomhet.
Borregaards ambisjoner og retningslinjer innen HMS er
nedfelt i eget styringsdokument (se oversikt side 3).
Borregaard har etablert et system for risikovurdering og -styring
som er integrert i konsernets virksomhetsledelse. Systemet
er gjenstand for regelmessig (minimum årlig) gjennomgang i
ledergrupper og styret. Risikostyringen omfatter alle forhold
ved Borregaard, men det utføres egne vurderinger knyttet til
helse, miljø og sikkerhet.
HMS-forhold er et ledelsesansvar. Borregaard har imidlertid
egne, dedikerte støttefunksjoner innen helse, miljø, sikkerhet
og risikostyring.
Helse og arbeidsmiljø
Borregaard er opptatt av at arbeidsforholdene skal bidra til god
helse for de ansatte. Det er derfor etablert både forebyggende
aktiviteter og tiltak som skal redusere belastninger i arbeidsforholdet. De ansattes helse overvåkes gjennom regelmessige
helse- og arbeidsmiljøundersøkelser. Arbeidsmiljøet anses
generelt å være godt og det arbeides kontinuerlig med å styrke
dette gjennom ulike tiltak.
Det blir lagt vekt på tett oppfølging av sykemeldte samt tilrettelegging av arbeidsoppgaver for den enkelte medarbeider. For
virksomheten i Sarpsborg ble en rekke forebyggende tiltak knyttet til mosjon, kosthold og røyking er videreført i 2013.
Resultater i 2013 Sykefraværet i Borregaard-konsernet var i 2013 på 3,8 %, en
reduksjon på over 20 prosent fra 2012 da sykefraværet var på
4,8 %. Sykefraværet ved Borregaard i Sarpsborg ble redusert
med over 19 prosent fra 2012 til 2013 (fra 5,7 % til 4,6 %). Ved
Borregaards anlegg utenfor Norge har sykefraværet historisk
sett vært lavt og det gikk ytterligere ned i 2013.
Ved virksomheten i Tyskland innførte man i 2013 et helseprogram som bidro til en reduksjon i sykefraværet fra 8,1 % i 2012
til 5,7 % i 2013. Programmet består i hovedsak av mosjonstiltak og regelmessig oppfølging rundt helserelaterte temaer.
Sikkerhet på arbeidsplassen
Sikkerhet er integrert i alle ledd i Borregaards virksomhet.
Borregaard har blant annet et verdensomspennende sikkerhetsprogram kalt Zero Harm. Viktige tiltak for å oppnå færre skader
er grunnleggende HMS-opplæring, fokus på personlig ansvar
for egen sikkerhet, tydelig sikkerhetsledelse, gjennomgang av
regler og praktisk bruk av verneutstyr samt krav om orden og
ryddighet på arbeidsplassen. Alle skader granskes for å avdekke
årsak, tiltak og læringspunkter. Sikkerhet er også et fast punkt
på oppstartsmøtet for alle skiftansatte i Sarpsborg som skal inn i
en ny skiftperiode.
Resultater i 2013
Borregaard har gjennom de senere årene redusert antall skader
og omfanget av disse. I 2013 økte imidlertid antall skader noe
ved virksomheten i Sarpsborg. Borregaards enheter utenfor
Norge hadde imidlertid ingen fraværsskader i 2013. Fabrikkenhetene i Storbritannia og Tyskland går foran som gode eksempler og kunne i 2013 markere henholdsvis ti og seks år uten
fraværsskader.
Konsernets skader med fravær, målt som H1-verdi (antall skader
med fravær pr million arbeidstimer), gikk opp fra 2,0 i 2012
til 2,2 i 2013. Totalt antall skader, målt som H2-verdi (antall
skader pr million arbeidstimer), gikk opp fra 11,4 i 2012 til
15,1 i 2013. Anlegget i Sarpsborg stod for økningen i skadetallet som imidlertid i hovedsak besto av mindre alvorlige skader.
H1-verdien endte på 3,2 mot 0,8 i 2012 og H2-verdien endte
på 21,3 mot 9,7 i 2012. Arbeidet med rapportering, årsaksanalyser og tiltak i tilknytning til skadetilløp og farlige forhold samt
hyppige inspeksjoner i anleggene fortsetter.
I 2013 arrangerte Borregaard LignoTech i Sør-Afrika ”Safety
Day” der de ansatte gjennomførte rollespill og andre øvelser for
å skape bevisstgjøring rundt ulike sikkerhetsrisiko på arbeidsplassen.
Tiltak i 2014
I 2014 vil Borregaard følge opp med et treningsopplegg for alle
LignoTechs ansatte for å sikre at sikkerhetskunnskapen holdes
ved like.
En god sikkerhetskultur forutsetter kontinuerlig oppfølging.
2014 vil være preget av HMS-opplæring både i og utenfor
driftsorganisasjonen. En ny HMS-håndbok vil lanseres i andre
kvartal og HMS-avdelingen vil samarbeide tettere med avdelingsledere når det gjelder lokale HMS-mål. Borregaard vil også
fortsette tiltak i forhold til reduksjon av gasseksponeringer initiert i 2012, heriblant diverse tekniske tiltak samt informasjonskampanjer rundt helseskader ved kjemikalieeksponeringer.
Samfunnssikkerhet
Arbeid med sikkerhet omfatter ikke bare spørsmål og
problemstillinger knyttet til personsikkerhet og trygghet i
arbeidsoperasjoner. Borregaard vurderer også fortløpende sikkerhetsforhold knyttet til samfunnet utenfor bedriften. Særlig
gjelder dette Borregaards store fabrikkanlegg i Sarpsborg
som er omfattet av Storulykkeforskriften. Denne forskriften
har som formål å forebygge storulykker og begrense skadene
dersom en ulykke skjer, og omhandler tiltak for å forebygge
og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter
der farlige kjemikalier forekommer. Forskriften stiller krav
om sikkerhetsanalyser og informasjon til lokalsamfunnet.
Borregaards siste informasjonsrapport i henhold til Storulykkeforskriften ble distribuert i februar 2013. Et av de viktigste
tiltakene de senere årene har vært ombygging av kloralkalifa-
5
6
R a p p o r t 2 0 1 3 B æ r e k r a f t o g s a m f u n n s a n s va r
last. Borregaard har med dette faset ut bruk av tungolje
som energikilde. Det innebærer blant annet store miljøforbedringer når det gjelder utslipp til luft. Ved å erstatte
naturgass med tungolje, reduseres NOx-utslippet med 90
%, svoveldioksid (SO 2) og støvutslipp blir nærmest eliminert og CO2-utslippet reduseres med 25 %.
brikken (ferdigstilt i 2012) som har medført at det ikke lenger
er lagring av klor ved anlegget.
I 2013 ferdigstilte Borregaard et naturgassanlegg som erstatter all bruk av tungolje. I tillegg til reduserte utslipp til luft, vil
miljørisikoen i forbindelse med oljeutslipp til vann elimineres.
Bruk av tungolje ved Borregaard omfattes dermed ikke lenger
av bestemmelsene i Storulykkeforskriften.
Det arbeides også med å utvikle et nytt enøk-program ved
virksomheten i Sarpsborg som primært vil bidra til lavere
varmeproduksjon og dermed lavere utslipp til luft. Prosjektet går ut på bedre utnyttelse av overskuddsvarme og spillvarme for å kunne redusere bruk av naturgass og elkraft.
Forprosjektet er støttet av Enova med inntil 1 million kroner
og avsluttes i februar 2014. Det vil da foreligge underlag til
konkrete prosjekter som vil kunne redusere energiforbruket ved Borregaard Sarpsborg med rundt 60 GWh i løpet
Sykefravær
av fire år. Borregaard har satt av midler til investeringer
Borregaard Konsern
i enøk-tiltak knyttet til dette prosjektet i årene frem mot
2017. I 2014 vil Borregaard
6% gjennomføre et ytterligere
forprosjekt støttet av Enova
for å utrede enøk-effekt av en
5%
ny barkkjele.
Miljø
Borregaard arbeider med å redusere miljøbelastningene
på en rekke områder. De vesentligste miljøutfordringene
er knyttet til anlegget i Sarpsborg. Klimagassutslippene er i
hovedsak relatert til varmeenergiproduksjon som også har
betydning for andre utslipp til luft. Reduserte utslipp til
vann har i særlig grad vært i fokus i 2013 gjennom arbeid
med tiltak for å møte nye konsesjonskrav.
A. Energiforbruk og -produksjon
Det totale energiforbruket på alle Borregaards enheter var
på 1,84 TWh i 2013 (1,25 TWh varme og 0,60 TWh elspesifikt forbruk). Hovedandelen av energiforbruket er ved
Borregaard i Sarpsborg, som hadde et totalforbruk på 1,64
TWh i 2013, herav 1,04 TWh varme. Dampforbruket ved
Borregaard i Sarpsborg var på samme nivå som 2012, til
tross for at produksjonen av cellulose og lignin økte med
rundt 6,5 % fra 2012 til 2013.
4%
I LignoTech South Africa3%har et kontinuerlig fokus på enøk2%
tiltak ført til at energiforbruket
har gått ned samtidig som
produksjonen har økt. LignoTech
USA bygget i 2013 om
1%
kontoranlegget for å gjøre
det
mer
energieffektivt i forhold
0%
til oppvarming, ventilasjon, kjøling
og
2010
2011 belysning.
2012
2013
Borregaard har gjennom det siste tiåret gjennomført en
B. Klimagasser
energistrategi for å erstatte bruk av tungolje med mer klima- Borregaards direkte utslipp av klimagassen CO2 er i
Sykefravær
Sykefravær
og miljøvennlige energikilder. Borregaard dekker i dag sitt
hovedsak knyttet til fossilt brensel i varmeproduksjonen.
Sarpsborg
BorregaardTotalt
Konsern
Utslipp til
konstante energibehov (grunnlast) i form av damp med
hadde konsernet et utslipp fra alle sine fabrikker
påluft NOx
gjenvinning av prosessvarme fra produksjonen, bioenergi
167.315 tonn i 2013. Av 6%
dette var CO 2-utslippet i Sarps700
6%
og energigjenvinning fra avfall. I enkelte perioder er det
borg på 137.852 tonn. Borregaards
rapporterte CO 2-utslipp
5%
600
5%
behov for mer energi (topplast). I disse periodene
har
har gått noe opp i 2013 4%
som et resultat av at selskapet fra
500
4% av tungolje
Borregaard historisk produsert damp ved bruk
1.1.2013 overtok et avfallsforbrenningsanlegg fra Østfold
400
3%
og elektrisk kraft. Høsten 2013 igangsatte Borregaard
et
Energi som produserer damp på Borregaards fabrikkområde.
3%
300
2%
nytt anlegg basert på naturgass (LNG) som, sammen
med
Anlegget representerer ingen reell CO 2-økning, da utslip2%
200
1%
periodevis bruk av elektrisk kraft, er energikilden for topppene tidligere ble rapportert
av Østfold Energi. Utslippene
1%
2010
2011
2012
6%
6%
700
5%
5%
600
4%
4%
3%
2%
2%
1%
1%
0%
0%
2010
2011
2012
5%
14
500
12
400
10
8
6
200
4
100
2
2011
0
20122010
2013
2011
Skader med fravær
Utsliipp til luft
Borregaard Konsern
18
16
14
200000
180000
160000
140000
200000
180000
160000
140000
120000
100000
80000
60000
40000
20000
0
16
0
2012
0
2011
2012
2010
2013
2011
2012
Skader med fravær
Borregaard Konsern
Utsliipp til luft
18
300
2010
2013
Sykefravær
Sarpsborg
6%
2010
2013
Sykefravær
Sarpsborg Utslipp til luft NOx
Sykefravær
Borregaard Konsern
3%
100
0%
0%
Copper
14
12
10
8
6
4
2
2011
20122010 2013
0
2010
2011
H1-verdi =antall fraversskader
pr. million arbeidstimer
2010
2011
Utslipp til vann
Sarpsborg
AOX
H2-verdi= antall skader
pr. million arbeidstimer
Ton/dag
120
100
80
2012
1
0,9
0,8
0,7
0,6
2012
kg/da
Copper
Fibre (organic suspended materials)
14
5,3
12
R a p 5,2
p o r t 2 0 1 3 B æ r e k r a f t o g s a m f u n n s a n s va r
10
fra dette anlegget utgjør
2012
utslipp.
8
5
6
4,9
4
4,8
2
27,5
7
5,1
% av Borregaards klimagass-
4,7
D. Utslipp til vann
4,6
Borregaards utslipp til vann
har hatt2011
en positiv
utvikling
i
2013
2010
2011
2012
2013
2010
2012
2013. I september 2008 ble Borregaards aerobe renseanSykefravær
Borregaards
i til luft
leggNOx
stengt som følge av legionellarisiko. Høsten 2013 sto
Borregaard
Konsern bruk av naturgass, samt noe mer elektrisitet
Utslipp
stedet for tungolje bidrar til en reduksjon av CO2-utslippeMiljøfabrikken, et nytt, legionellasikkert anaerobt renseAOX700til 2013.
KOF når
iipp til luft ne ved anlegget i Sarpsborg på 11 % fra 2012
Copper
anlegg klart for å møte nye konsesjonskrav
det gjelder
600
1
120
utslipp til vann. Anlegget, som totalt har kostet rundt 240
0,9
500
I 2013 igangsatte Borregaard
rense14
millioner kroner, sørger100for reduserte
utslipp av blant annet
0,8 også et nytt biologisk
0,7 i tillegg til å vesentlig redusere
12
80
anlegg, Miljøfabrikken, som
400
organisk materiale, målt som kjemisk
oksygenforbruk
0,6
10
0,5
utslipp til vann, også gir grønn
energi i form 300
av biogass
(KOF). Disse utslippene 60
vil komme
ned på historisk lave
0,4
8
som erstatter fossilt brensel0,3for tørking av lignin.
Dette vil
40
200
nivåer.
6
0,2 8000 tonn i 2014. Denne
gi en CO2-reduksjon på over
20
100
4
0,1
0
energiomleggingen har mottatt
støtte fra Enova0 på 30 mil0
Borregaards utslipp av organisk
2materiale, målt som
2010
2011
20122010
2013 2011
2010
2012
2013
2010
2011
2013
lioner2012
kroner.
kjemisk2012oksygenforbruk (KOF),
var
i 2011
2013 på
76 tonn
per
0
2010
2011
2012
2013
døgn.
Det
tilsvarer
en
reduksjon
på
2
%,
sammenlignet
2011
2012
C. Reduksjon i utslipp av SO2 og NOx til luft
med 2012 til tross for at produksjonen av spesialcellulose
Utslippene av SO2 kom i 2013 dels fra celluloseprosessene
og lignin økte med nær 7 %. Borregaards konsesjonsgrense
Sykefravær
tslipp til vann
og dels fra etanol- og energiproduksjon. Det totale SO
Sarpsborg
for KOF-utslipp var i andre halvår 2013 på 73AOX
tonn per
Utsliipp
til luft
2
Sarpsborg
utslippet
var
i
2013
på
419
tonn,
286
av
disse
i
Sarpsborg.
døgn.
I
denne
perioden
hadde
Borregaard
et
KOF-utslipp
kg/dag
1 Nitrogen
Fosfor
200000
Borregaard
tilsvarende 71,7 tonn per døgn.0,9
15 har investert i en rekke tiltak som
180000har ført til
0,8
80 i løpet av de160000
450
at SO 2-utslippene
i Sarpsborg
siste 16 årene
0,7
12.5
400
70
140000
0,6
er redusert fra 1200 tonn per
år
til
under
300
tonn
per
år.
I
2014
vil
det
nye
renseanlegget
få full helårseffekt og det
350
0,5
60
120000
10
300
0,4
Innføring av naturgass som 50erstatning for tungolje
i dampforventes dermed ytterligere
reduksjon
av KOF-utslippene
100000
250
0,3
7.5
80000
40 -utslippene ytterligere
produksjon,
har redusert SO
i
2013.
til
under
konsesjonsgrensen
på
69
tonn
per døgn. Tallene
0,2
200
2
60000
30
0,1
150
5
I tillegg har
Borregaard innført
ytterlige
overvåkning
og
reflekterer
kun
KOF-utslippene
i
Sarpsborg,
da konsernets
40000
0
20
100
20000
styring av2.5SO2-utslippene fra
Et pågå2010
2011
2012
2013
øvrige virksomhet ikke har
betydelige
utslipp
til vann.
10 sine fabrikkenheter.
50
0
0
ende program for utskiftning0 av rørsystemer frem
til 2017,
2012
2010
2011
2012 2010 2013 2011
2010
2011
2012
2013
2010
2011
2012 0
2013
I 2013 hadde Borregaard et utslipp av kobber på 9,4 kg per
2011
2012 er også
2013 med på å redusere utslipp av SO 2. Til sammen gir
døgn knyttet til virksomheten i Sarpsborg. Det tilsvarer en
g – organisk materiell)disse tiltakene en bedring i lokal luftkvalitet i Sarpsborg.
Utslipp
til
vann på 1 kg/døgn sammenlignet med 2012. Økningen i
økning
ag)
Sarpsborg
Det totale NOx-utslippet fra Borregaard var i 2013 på 312
kobberutslipp skyldes økt produksjon.
Ton/dag
kg/dag
Skader med fravær
Fosfor
tonn, en reduksjon på 16 % fra 2012. Utslippsreduksjonen
SO2 utslipp
Borregaard Konsern
120
15
Total
SO
emission
SO2 ved
process
LignoTech USA gikk i 2013 over
et fosforfritt
fabrikkene i
2
80 til å benytte
Sarpsborg skyldes i hovedsak lavere tungoljeforbruk
12.5
100
avkalkingsmiddel
i fordamperen70 for lut, og har dermed
Sarpsborg der NOx-utslippet utgjorde 252 tonn
i 2013 mot
60
10
80
redusert utslippet
av fosfor til vann.
271 tonn i 2012.
2011
0
40
7.5
60
2010
2011
2012
2013
2010
nergiforbruk
egaard Konsern
50
1400
40
1200
400
30
1000
300
20
200
10
100
0
2011
2012
200
2010
0
2008
2009
2010
2011
2011
2012
2012
2013
Tonnes/year
CO2 utslipp
process
2
Borregaard SO
Konsern
2011
2012
2013
200000
180000
160000
140000
120000
100000
80000
60000
40000
20000
0
40
*
30
20
10
0
2010
2010
2011
2012 2011 2013
2012
*Økningen I CO2-utslipp i 2013 skyldes overtakelse
TotalfraNOx
av avfallsforbrenningsanlegg
1. januaremissions
2013
NOx utslipp
SO2 utslipp
GWh
2000
1800
1600
1400
2013
Ton/år
92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 14
2013
Ton/år
-10
SO2 utslipp
Sarpsborg
400
2009
2010
10
2013
600
2008
2010
2013
2013
800
0
2012
2012
1600
600
3
2012(kg/dag)
Kobber
Ton/år
700
500
2011
2011
Total NOx emissions
NOx og SO2 utslipp
Borregaard Konsern
H2-verdi= antall skader
pr. million arbeidstimerTon/år
2011
COD (ton/dag – organisk materiell)
0
8 00
02 04
06 fraversskader
08 10 12 14
H1-verdi
=antall
pr. million arbeidstimer
40
0
0
2010
50
90
E. Kultiveringsanlegg
for70 laks 30
5
20 og vannstandsregulering
Utslipp fra industrivirksomheten
50
2.5
10
kan ha negative følger for
gyte- 0og oppvekstforholdene
30
Biogass fra det nye rense- og biogassanlegget i Sarpsborg
40
30
erstatter fossilt brensel i én av spraytørkene for lignin, og
20
gir dermed lavere utslipp av20 CO 2, SO 2 og NOx.
10
To
Energiforbruk
Borregaard Konsern
50
40
30
2013
600
5%
4%
8
3%
R a p p o r t 2 0 1 3 B æ r e k r a f t o g s a m f u n n s a n s va r
500
14
400
12
2%
2011
2012
2013
for vill-laksstammen i Glomma, elven som renner utenfor
Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg. I 2012 bygget og
finansierte Borregaard, i samarbeid med to energiselskaper,
Sykefravær
et kultiveringsanlegg for laks på Borregaards område. Målet
Sarpsborg
er at bestandsmålet for laks i Glomma skal nås i løpet av
fire til fem år. El-fiskemålinger
utført av NIVA viser at antall
6%
lakseyngel i Glomma
utenfor
Borregaard
har økt betydelig
5%
i 2013.
4%
3%
F. Avfall
2%
Fabrikkene i Borregaard-konsernet
har kildesortering og
materialgjenvinningsgraden
er høy. Avfallet blir tatt hånd
1%
om av anerkjente0%og sertifiserte avfallsaktører. Ved anlegget
2010 avfallsplaner
2011
2012 både
2013for industrii Sarpsborg er det etablert
anlegget og for selskapets egen havn. Avfallsmengden var
i 2013 på 5.768 tonn, mens den i 2012 var på 4.204 tonn.
Økningen i avfallsmengde skyldes økning i produksjonen.
Skader med fravær
Borregaard
Konsern
Utslipp
til luft NOx
I tillegg inngår bark i Borregaards
rapportering
av avfall til
myndighetene, men
i realiteten blir det meste av barken
18
700
16
solgt som jordforbedring
eller brensel. I 2013 var mengden
600
bark 32.923 tonn14tørrstoff.
10
4
0
2010
12
6
100
0%
400
8
200
1%
500
10
300
G. Vannforbruk 8
300
6
Borregaard er i Sarpsborg
selvforsynt med vann gjennom
200
4
et eget vannrenseanlegg.
Vann brukes i prosessene til bl.a.
2
100
kjøling, dampog varmtvannsproduksjon, transport av
0
0
biomasse gjennom
produksjonen
samt
vasking.
Vannfor2011
2012
2013
2010 2010
2011
2012
bruket ved anlegget H1-verdi
i Sarpsborg
var
i
2013
på
totalt
23,2
=antall fraversskader
pr. million arbeidstimer
millioner m3, mens forbruket
i 2012 var på 22,4 millioner
m3. Økningen i vannforbruk
skyldes økt produksjon ved
H2-verdi= antall skader
anlegget i Sarpsborg.pr. million arbeidstimer
Utsliipp til luft
Ved Borregaards
produksjonsanlegg utenfor Norge, er
200000
180000 moderat og vannet fås fra offentlige vannverk
vannforbruket
160000
eller tilknyttede
industriområder.
140000
120000
100000
80000
60000
40000
20000
0
2011
2011
2012
0
H. Transport
Borregaard er opptatt av effektive og miljøvennlige transportløsninger både på vei, bane og sjø. Dette gjelder både
transport av råvarer inn og produkter ut til våre kunder rundt
Utsliipp til luft
omkring i verden. Gjennom flere desentraliserte produksjonsenheter for200000
lignin på tre kontinenter, reduseres behovet for
180000
lange transporter
av både råvarer og ferdigprodukter.
160000
2010
1
0,9
0,8
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0
140000
Konsernet 120000
har et ønske om å transportere mer gods per båt og
100000
jernbane, men
80000 kapasitetsbegrensninger i norsk havnestruktur
60000 reduserer muligheten for økt båt- og baneog jernbanenett
40000
transport. 20000
2010
0
2010
2011
I 2012 mottok Borregaard
et tilsagn
på 2012
rundt 6,5 millioner
kroner i støtte fra EU-prosjektet “Marco Polo”. Prosjektet har
som mål å redusere CO2-utslipp gjennom økt båttransport,
Utslipp til vann
samt å avlaste trafikkveksten
på veiene i Europa. Støtten forutSarpsborg
Ton/dag
kg/dag
setter at Borregaard
flytter 50 000 tonn utgående
transport fra
120 frem til 2016.
15
vei til båt årlig
12.5
100
Copper
80
70
Fibre (organic
su
Resultater i 2013
60
10
80
50
I 2013 overførte Borregaard nye 20 000 tonn gods fra vei til
7.5
14
5,3 40
60
båt. Samlet flyttet Borregaard i 2013 rundt 45 % av gods12
5,2 30
5
40 båt, 40 % med bil og 15 % med
mengden med
jernbane. 5,1 20
10
2.5
20
8
HMS-området i 2014
6Viktige mål for
0
0
2010
2011
2012
2013
4 • Redusert sykefravær
2 • Ingen fraværsskader
COD (ton/dag – organisk materiell)
0
• Reduserte utslipp
av klimagasser
Kobber (kg/dag)
2010
2011
2012
2013
• God innkjøring av nytt renseanlegg slik at utslipp
av organisk materialeSO
til Glomma
utslipp kommer under ny
2
konsesjonsgrense
Sarpsborg
Ton/årAOX
1600
1
0,9
0,8
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0
5
4,9
10
0
2010
4,8
4,7
4,6
2010
100
1200
80
1000
40
30
60
800
40
600
20
400
20
10
0
200
2011
0
2012
2013
0 2010
2
2010
92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 14
2012
20
120
1400
2010
2010
2
2010
T
Utslipp til vann
Sarpsborg
Ton/dag
Energiforbruk
Fosfor Borregaard Konsern
kg/dag
120
15
100
12.5
80
70
80
10
60
60
7.5
40
40
5
20
2.5
0
0
2010
Ton/år
2011
2012
50
30
20
10
0
2010
2013
2000
1800
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
2011
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
2012
2010
COD (ton/dag – organisk materiell)
Elektrisitet
Kobber (kg/dag)
Varme
SO2 utslipp
Sarpsborg
50
2011
2013
2012
2013
40
40
30
20
10
0
2008
Ton/år
2010
Tota
SO2 process
1600
1400
Nit
GWh
90
R a p p o r t 2 0 1 3 B æ r e k r a f t o g s a m f u n n s a n s va r
9
10
R a p p o r t 2 0 1 3 B æ r e k r a f t o g s a m f u n n s a n s va r
Antall årsverk i Borregaard økte med 24 gjennom
2013 og var ved årets slutt 1049. Økningen
skyldtes overtakelse av energianlegg fra Østfold
Kompetanse og
Energi, økt bemanning knyttet til innovasjonsmedarbeiderutvikling prosjekter og nødvendig overlapp for å erstatte
medarbeidere med spesialfunksjoner som vil gå
av med pensjon i nær framtid.
C
Sterk bedriftskultur
Borregaard har gjennom mange år og skiftende tider utviklet
en sterk bedriftskultur som bidrar til felles tankesett, verdigrunnlag og forståelse av virksomheten på tvers av funksjoner,
virksomhetsområder og geografiske grenser. En sunn bedriftskultur som støtter opp om Borregaards mål og strategier er et
viktig fundament for videre utvikling av selskapet og de enkelte
medarbeidere.
Etter børsnoteringen i slutten av 2012 har Borregaard laget en
beskrivelse av selskapets bedriftskultur og verdigrunnlag. Gjennom 2013 har dette arbeidet pågått gjennom involvering av en
rekke ulike grupper ansatte og prosessen vil ferdigstilles tidlig i
2014. Borregaards bedriftskultur og verdigrunnlag vil deretter integreres i ulike introduksjons- og utviklingsprogrammer,
interne diskusjoner samt hvordan selskapet beskrives utad.
I bedriftskultur og verdigrunnlag inngår også standarder og
ambisjoner for god forretningsetikk. Borregaard har et sett av
styrende dokumenter for samfunnsansvar og etiske retningslinjer i tillegg til manualer og mer konkrete retningslinjer for ulike
områder som antikorrupsjon, konkurranselovgivning, ansvarlige innkjøp, helse, miljø- og sikkerhet, og menneskerettigheter
(se oversikt side 16).
Utvikle kjernekompetanse
Borregaards kjernekompetanse er innen salg- og markedsføring,
forskning og utvikling samt produksjon. I dag er kompetansen
selskapet har innen disse områdene, og samspillet mellom dem,
Borregaards viktigste konkurransefortrinn. Det er derfor avgjørende at selskapet både gjennom sin rekruttering og utvikling
av medarbeidere, lykkes i å beholde og styrke denne unike
kompetansebasen.
Borregaard har etablert interne fagprogrammer innen kjernekompetanseområdene. Nær 10 prosent av våre ansatte jobber
innen salg og markedsføring. Disse legger vekt på å kjenne
de ulike kundenes behov, samt verdien av våre produkter og
løsninger. For å vedlikeholde denne kunnskapen, gjennomfører
Borregaard blant annet ”Application School” og et internasjonalt salgstreningsprogram for ansatte over hele verden.
Ettersom Borregaards produksjon er kompleks med betydelig
integrasjon, legges det stor vekt på kunnskap og kompetanse
innen produksjon og bioraffinering. Derfor arrangerer Borregaard omfattende treningsprogrammer for operatører og lærlinger. Konsernet har en egen kunnskapsfabrikk for opplæring og
driver et eget produksjonsakademi i samarbeid med Orkla.
Borregaard gjennomfører annethvert år en egen forskningskonferanse med både interne og eksterne bidragsytere. Konferansen
gjennomføres neste gang i 2014.
Konsernet legger betydelige ressurser i lederutvikling og har
som ambisjon å rekruttere de fleste lederne fra egne rekker
ved å ha planer for karriereutvikling, erstatningskandidater og
lederprogrammer som kombinerer ledertrening med kulturbygging. For å bidra til flere kvinnelige ledere og styrke selskapets
internasjonale kompetanse, er kvinner og ledere fra virksomhetene utenfor Norge overrepresentert i disse programmene. Blant
de 22 deltakere på Borregaard Management Programme i 2013
var 6 kvinner og det var 13 deltakere fra enheter utenfor Norge.
Borregaard legger vekt på å skape et internt jobbmarked og
ønsker en høy grad av jobbrotasjon og internrekruttering til
ledige stillinger. På denne måten gis ansatte nye utfordringer,
samtidig som selskapet beholder, utvikler og sprer sin kompetanse rundt i konsernet. I 2013 ble over 23 % av rekrutteringene til stillinger som krever høyskoleutdanning, dekket av
interne kandidater.
Forskning og utvikling
Innovasjon, forskning og utvikling er viktig for å fornye og
styrke virksomheten, samtidig som det er nødvendig for å
styrke selskapets bærekraft økonomisk og miljømessig. Borregaards forsknings- og innovasjonsinnsats økte i 2013 og
beløp seg til vel 150 millioner kroner eller rundt 4 prosent
av selskapets omsetning. Borregaard har 94 ansatte innen
forskning og utvikling, hvorav 34 har doktorgrad. Forskningen skjer primært ved konsernets felles forskningssenter i
Norge, som ved utgangen av 2013 hadde 80 ansatte fra 10
nasjoner. I tillegg er det forsknings- og utviklingsaktivitet ved
anleggene i Spania, Sør-Afrika, India og USA. En del av forskningsarbeidet utføres gjennom et utstrakt samarbeid med
kunder, universiteter og forskningsinstitusjoner i flere land.
Borregaard mottok i 2013 tilsagn om støtte på 7 millioner
kroner fra EU til et prosjekt i forlengelsen av BALI-teknologien. Midlene skal brukes over fire år på innovasjonsprosjekter
som går ut på å fremstille høyverdi biokjemikalier i industriell skala.
Borregaard måler resultatet av innovasjonsaktivitetene ved
å registrere hvor stor andel av salget som kommer fra nye
produkter som selskapet ikke hadde for fem år siden. Innovasjonsgraden i 2013 var på 13 %.
Omstilling og organisasjonsutvikling
Borregaard jobber målrettet for å opprettholde internasjonal
konkurransekraft gjennom innovasjon, teknologi, produktivitet og kostnadsreduksjoner. Gjennom kontinuerlige forbedringer med utgangspunkt i økt kompetanse og samhandling i et felles driftssenter i Sarpsborg, har fabrikkanlegget
oppnådd forbedringer gjennom bedre og økt produksjon
og kvalitet samt forbedrede HMS-forhold. Et omfattende
opplæringsprogram, sammen med innføring av ny teknologi, står fortsatt sentralt. Omstillingsprosessene er krevende,
R a p p o r t 2 0 1 3 B æ r e k r a f t o g s a m f u n n s a n s va r
blant annet gjennom redusert bemanning, men Borregaard
vektlegger involvering av og dialog med de ansatte og fagforeningene.
Konsernets forbedringsprogram for Borregaard i Sarpsborg
har pågått også gjennom 2013. I løpet av året ble det satt i
gang et prosjekt med mål å redusere antall styringskonsoller fra seks til fire ved Driftssenteret i Sarpsborg. Målet skal
nås gjennom å redusere operatørbelastning og stabilisere
driften. De ansatte er selv involvert i prosessen og målet er å
gjennomføre nedbemanninger uten oppsigelser, blant annet
gjennom naturlig avgang og intern jobbrotasjon.
Borregaard i Sarpsborg tar også et større opplæringsansvar
for fagarbeidere gjennom målrettet skolekontakt og undervisning i skoleverket, samt økt inntak av lærlinger. Bedriften
har et eget opplærings- og presentasjonssenter, ”Kunnskapsfabrikken”, til rådighet til dette formålet. I 2013 hadde
Kunnskapsfabrikken 925 besøkende fra skoler som gjennomgikk et undervisningsopplegg som kombinerer fagopplæring,
yrkesveiledning og bedriftspresentasjon.
Mangfold
Borregaard ønsker å bidra til et positivt mangfold blant selskapets ansatte, og vil motarbeide diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion og funksjonsevne. Borregaard
har egne retningslinjer på dette området.
Borregaard har egne tiltak for å fremme rekruttering av kvinnelige ledere og medarbeidere og en bevisst høy andel kvinner i leder- og fagprogrammer og i selskapets rekrutteringsbase. I 2013 var omlag 23 % av Borregaards ansatte kvinner.
Den laveste kvinneandelen finnes i produksjon, mens kvinneandelen er høy i Forskningsavdelingen og i Kundeserviceavdelingen. I selskapets styre var 3 av 7 medlemmer kvinner
(kvinneandel 43 %), mens det er én kvinne i hovedledelsen
(kvinneandel 11 %). Til sammen 28 prosent av lederne i Borregaard er kvinner.
Ved Borregaards produksjonsanlegg i Sør-Afrika, jobbes det
målrettet med å sørge for at arbeidsstokkens profil reflekterer den nasjonale befolkningens demografi, med særlig
hovedvekt på representasjon i ledelsen. Utfordringene
ligger hovedsakelig i det offentlige utdanningssystemet, men
selskapet forsøker å kompensere for dette med omfattende
opplærings- og studieprogrammer for de ansatte.
Varslingsrutiner
Borregaard ønsker at åpenhet og en sterk bedriftskultur skal
bidra til at vanskelige eller uønskede forhold drøftes og
løses. Det kan imidlertid oppstå situasjoner hvor ansatte
ikke når fram med meldinger om uønskede forhold eller
føler seg urettmessig behandlet og ikke finner en løsning
på problemene. I møte med slike situasjoner er det etablert
rutiner og retningslinjer for varsling, både til ulike definerte
funksjoner i organisasjonen eller ved eget telefonnummer og
e-postadresse.
Viktige mål for området i 2014
• Presentasjon og implementering av selskapets
bedriftskultur og verdigrunnlag.
• Øke andel kvinnelige ansatte.
11
12
R a p p o r t 2 0 1 3 B æ r e k r a f t o g s a m f u n n s a n s va r
Borregaard har flere tusen forretningspartnere som kunder, leverandører og andre
samarbeidspartnere. Det er ofte etablert
langsiktige relasjoner som går over flere
Leverandører og
år. Borregaard streber etter at kontakten og
forretningspartnere
samarbeidet skal være preget av tillit, ryddighet og gjensidig respekt og at transaksjoner
og forretningsførsel er i tråd med lover, reguleringer og anerkjente etiske standarder. Det er utarbeidet flere dokumenter med retningslinjer som skal regulere
og hjelpe ansatte til gode relasjoner og sunn forretningspraksis. Retningslinjene omfatter generelle etiske rammeverk (Code of Conduct) og mer spesielle retningslinjer om
konkurranselovgivning, antikorrupsjon og menneskerettigheter.
D
Borregaard stiller i utgangspunktet de samme etiske
krav til sine leverandører som til egen virksomhet. Disse
kravene og forventningene er nedfelt i egne retningslinjer
for valg av leverandører og inngår også i viktige innkjøpskontrakter.
Sentrale leverandører av selskapet gjennomgår regelmessige revisjoner i henhold til ISO 9001/14001/18000-sertifiseringer.
Antikorrupsjon
Borregaard har egne retningslinjer for antikorrupsjon. I
2014 planlegger konsernet nye opplærings- og treningsprogrammer angående antikorrupsjon.
Kjøp av sertifisert tømmer
Borregaards bioraffineri er avhengig av at råstoffet også
oppfyller krav til miljø og bærekraft. Borregaard kjøper i
overkant av 1 million m3 tømmer til sitt anlegg i Sarpsborg.
Konsernet legger vekt på å kjøpe tømmeret fra skoger som
forvaltes på en bærekraftig og miljømessig forsvarlig måte.
Tømmeret kommer i hovedsak fra Norge og Sverige. I 2013
var 79 % av tømmeret fra norske skoger, 20 % fra svenske
skoger og resterende 1 % var import fra Tyskland, Estland
og Latvia.
Alt tømmer som kjøpes inn, er avvirket i henhold til opprinnelseslandets lover for hogst, skogskjøtsel og naturmangfold. I Norge leverer alle leverandørene tømmer i henhold
til Levende Skog-standarden.
Viktige mål for området i 2014
• Videreutvikling av retningslinjer og standard for
ansvarlige innkjøp
• Ferdigstillelse og implementering av nytt program for
anti-korrupsjon
R a p p o r t 2 0 1 3 B æ r e k r a f t o g s a m f u n n s a n s va r
Lønnsomme og bærekraftige arbeidsplasser er
en forutsetning for velferd og sosial trygghet. Det gjør seg gjeldende gjennom inntekt
og meningsfull aktivitet for den enkelte, og
Bidrag til
finansielle bidrag som skatter og avgifter fra
samfunnet
selskaper og dets ansatte gir til de land og
lokalsamfunn virksomheten opererer i. Det
er betydelige ringvirkninger fra leverandører og
annen aktivitet rundt fabrikkene i landene Borregaard har
produksjon.
E
Per 31.12.2013 hadde Borregaard 1049 årsverk i 16 land.
Produksjonsanleggene ligger i Norge, England, Tyskland,
Spania, Tsjekkia, Sør-Afrika og USA.
143 millioner kroner i skatt
Borregaards samlede skattekostnad beløp seg til 143 millioner kr i 2013, noe som tilsvarer 30% av resultat før skatt.
Den norske virksomheten hadde en skattekostnad på 95
millioner kroner, mens skattekostnaden for øvrig fordelte
seg med 14 millioner for resten av Europa, 17 millioner kr
i Amerika, 15 millioner for Afrika og 3 millioner kroner i
Asia.
Borregaard legger til grunn OECDs retningslinjer for
internprising som er et viktig bidrag til at overskuddene og
skattefordelingen fordeles riktig mellom ulike land.
Felles interesser med lokalmiljøet
Borregaards virksomheter påvirker og samspiller med
lokalmiljøene virksomhetene er lokalisert i. Utenfor Norge
er Borregaards fabrikker relativt små, men i Sarpsborg
har Borregaard vært en hjørnesteinsbedrift i generasjoner.
Fortsatt spiller Borregaard en viktig rolle i byen og regionen som arbeidsgiver, kunde for mange leverandører og
som samfunnsøkonomisk bidragsyter gjennom skatter og
avgifter fra virksomheten. Et samfunnsregnskap utarbeidet
av NHO viser at Borregaards virksomhet i Sarpsborg samlet
sett skaper og finansierer 4900 årsverk i selskapet selv, hos
leverandører og i offentlige virksomheter. Samlet ga skatter
og avgifter fra Borregaard og dets leverandører (selskapene
og dets ansatte) ca 1,2 milliarder kroner til det norske
samfunnet i 2012.
Støtte til samfunnsutvikling
Borregaard har bred kontaktflate i Sarpsborg og i Østfold.
Bedriften bidrar i ulike fora og organisasjoner innen by- og
regionutvikling og har også stilt arealer til disposisjon
for samfunnsnyttige formål. I tillegg bidrar selskapet med
rundt 3 millioner kroner til å støtte tiltak som selskapet og
regionen har felles nytte av. Borregaards sponsorstrategi
har to hovedområder. Ett omfatter opplevelser og aktiviteter
innen kultur og idrett som bidrar til å øke attraktiviteten i
byen og regionen. Dette er viktig for Borregaards langsiktige rekrutteringskraft. Det andre området støtter tiltak for å
skape interesse
og forståelse blant ungdom for fagområder som er viktig for
Borregaard, særlig realfag. Eksempler er Borregaards støtte
og samarbeid med Inspiria Sciencesenter, Ungt Entreprenørskap og Kunnskapsfabrikken.
Sosial- og etikkarbeid i Sør-Afrika
LignoTech South Africa opprettet i slutten av 2012 en sosialog etikkomité med formål å overvåke sosiale og etiske
problemstillinger. Komiteen er sammensatt av medlemmer
fra ledelsen, samt ansatte ved bedriften. I løpet av 2013 er
det blant annet innført pålegg om at de ansatte må bekrefte
at de har lest og forstått konsernets etiske retningslinjer, i
tilegg til at man har opprettet et etikk-telefonnummer de
ansatte kan ringe dersom de har spørsmål eller bekymringsmeldinger knyttet til etiske problemstillinger. Virksomheten har også lagt vekt på å kommunisere sin holdning til
svindel og korrupsjon til kunder og leverandører. I 2014 vil
det bli gjennomført lederutviklingsprogrammer med etikk
som tema.
Virksomheten i Sør-Afrika har engasjert seg i sosiale og
økonomiske konsekvenser av HIV-/Aidsproblematikk. Et
viktig område har vært å bekjempe diskriminering på
grunnlag av sykdommen, i tillegg til å spre informasjon om
sykdommen og behandlingen av denne, samt gjennomføre
testing på de ansatte som ønsker det. Selskapet tilbyr også
medisiner til de som er rammet. Virksomheten støtter i tillegg en lokal skole, samt utvalgte veldedige formål.
719
Årsverk i
Borregaard AS
361 millioner NOK
i skatter og avgifter
Kjøp av varer og
tjenester 2091
millioner NOK
4900
Bidrar til
årsverk
Kan finansiere lønninger for:
2082
2100
årsverk for norske
leverandører
årsverk i offentlig sektor
794 millioner NOK
I skatter og avgifter
13
14
R a p p o r t 2 0 1 3 B æ r e k r a f t o g s a m f u n n s a n s va r
Samarbeid med utdanningsinstitusjoner
Borregaard i Sarpsborg har et nært samarbeid med skoler og
utdanningsinstitusjoner i området. Konsernet har et eget skolesenter, ”Kunnskapsfabrikken”, som både fungerer som internt
opplæringssenter og som showroom og arena for skolebesøk. Her tilbys et undervisningsopplegg som passer skolenes
undervisningsplaner med eksempler fra bedriften. Borregaard
bidrar også til en Lektor II-ordning innen kjemi for videregående skoler i Østfold der forskere fra Borregaard har laget et
bedriftsrelatert undervisningsopplegg i kjemi. Studenter ved
flere høyskoler og universiteter har årlig praksisoppgaver, prosjekter eller sommerjobber ved bedriften.
Borregaard har opplegg og instruktører for lærlingordninger
i samarbeid med yrkesfaglige skoler i regionen. Elever får
på denne måten relevant erfaring som et supplement til den
teoretiske opplæringen. Borregaard har også tatt et betydelig
ansvar ved etableringen av en ordning for teknisk allmenfag
(TAF) hvor elever gjennom et 4-årig løp får både fagbrev og
studiekompetanse. I 2013 hadde Borregaard totalt 41 lærlinger og 8 TAF-elever ved bioraffineriet i Sarpsborg.
Sertifiseringer og tilslutninger
Borregaard har knyttet seg til ulike eksterne ordninger som
bidrar til kontroll, forbedringer og inspirasjon til systematisk arbeid. Dette gjelder også spørsmål og tema innen
samfunnsansvar og bærekraftig utvikling og drift.
Selskapet har forpliktet seg til retningslinjene og ambisjonene i Responsible Care som er den europeiske kjemiindustriens initiativ for miljøansvar. I tillegg rapporterer Borregaard utslipp av klimagasser til myndighetene. Disse tallene
finnes i denne rapporten og er offentlig tilgjengelige.
Borregaard er også ISO sertifisert etter flere standarder:
• ISO 9001 (Kvalitetssikring)
• ISO 14001 (Miljøstyring)
• ISO 50001 (Energiledelse)
Borregaard vil i løpet av 2014 søke medlemskap i FNs
Global Compact og gjennom dette gi sin tilslutning til universelle prinsipper for menneskerettigheter, arbeidstakerforhold, miljø og anti-korrupsjon.
Kontakt:
Borregaard
Postboks 162 – 1701 Sarpsborg
e-post: [email protected]
Telefon (+47) 69 11 80 0