1. No category

,
"-
vina og ontenegro fortBetter og 1i
PEN om UNIVERSITETE'r
MOSKVAKONFERANSEN
I eptember medelte del na 'Det vil ikke bli endt ut oHisielle tyskerne lider store tap. I Midtmeldinger om underhandlingene Bosnia er 8 jernb nestasjoner erob- fi erte Kirke- og underVisning dt.
14iJr disse blir avsluttet. lmidlertid ret. Jembanen mellom Beogt'ad partement at reglementet for 0Pl.
tyder pressekorrespondentene te- og Zagreb har vrert utsatt for nye tagning v studenter pA univer ,
legrammer pA at konferansen har ngrep.· J ugoslavi k kystartiUeri tetet ville bli forandret. 1 yord
at vellykket forlep. Pre sen i hel under tetter nA Vestmaktenes fIA- ningen gikk ut pA at re~tor her,
verden behandIer konferan en om teoperasjoner i Adriaterhavet Det- etter unne avgjere hvem son
en av krigens viktigste politiske te har i lepet av de siste dagene skulle bli opptatt. Det bf;tydde
begivenheter. -Telegrammer fra fert til enkning av 5 tyske far- at quislinger og slkalte frontkjem~
pere nA skulle fA komme inn p
Istanbul .kildr-r den tyrkiske ai- teyer og til kapring av 1.
VESTFRONTEN Industribye- de forskjellige kurser trus i ine
menhets interes e fOJ: metet og
Tyrkias enske om at underhand- ne Leipsig, Kassel og Frankfurt, dlrlige karakterer og manglende
Ierne skal ha hell med seg i les- am Main har vrert utsatt for kraf- utdannelse.
ningen av sine viktige oppgaver. tige luftangrep. En rekke andre Universitetslrererne reagerte voIdSvenske og finske aviser dveler tyske byer bl. a. Berlin og Keln somt mot det nye overgrep og d~
ved konferansens betydning for har vrert heimsekt av moskitofly. enkelte fakulteter sen~ en skarp
freden. En kringkastning kommen- Ved dagangrep mot Frankrike og protestskrivelse til «minister»
tator fra Sofia uttalte at de smA Holland er tallrike jagere skutt Skancke. Her ble de klart agt
orske jagerfly har pA en fra at enten mAtte «departemenland har grunn til A se imete for- ned.
handling resultatene med glede - uke tilintetgjort 9 fiendtlige fly tet» gi avkall pA den planlagte
fordDdring, eller sA mAtte de klare
en forbleffende uttalelse fra en av uten egne tap.
SYMTOMER Hitler har utfol- seg uten de nAvrerende universihitlers va aUstater.
Spesiell oppmerksomhet fortje- det en intens diplomatisk virksom- tets1&erere
ner en artik~el i den sveitsiske het i Balkan-Iandene for A skape
En tid etter at protesten
avis «Baseler Zeitung». Avisen en enhetsfront av vasallstatene. var sendt. ble dekanene kalt inn
framhever at en av de viktigste Istedenfor enigbet er det kommet til mete hPs Skancke som innlelrsakene til at den allierte inva- nye tvister mellom Ungarn og Ro- det forhandlingege med voId omsjon pA Balkan har latt vente pA mania om Siebenbiirgen.
me tru ler. De kom imidlertid til
seg, er politi ke uoverensstemmelI Romania har myndighetene enighet om at Universitetet selv
ser mellom Sovjet og Ve tmaktene gitt ordre til innlevering av aUe skulle legge fram et forslag til
i forbindelse med inDstillingen til vAren innen 26 okt.
•
forandring av reglementd.
den radikal partisanleder Tito og
Bulgaria har det iunnet sted
Like fer forslaget skulle innletil den reaksjonrere general Mihai- nye pro-russiske demonstrasjoner. vere ble imidlertid en rekke unilovitsj. Avi en mener at dis
Det bUr stadig vanskeligere a versitetsfolk arre tert. Blant dis e
uoverens temmelsene nat skulle bn holde styr pa utenlandske arbei- var to dekaner, Ragnar Frich og
ryddet av veien' og at det vii fere dere i Tyskland. Franskmenn for- Magnus Olsen. Den siste lapp
til opprettingen av en Balkanfront. IateT arbeidsplassene.. Permitterte imidlertid ut senere pA grunn av
En kan i denne sammenheng mer- arbeidere vender ikke tilbake.
sykdom. Dessuten ble omlag 100
ke seg at BBC for noen dager sistudenter arrestert. BAde studenEconomist
behandler
i
sitt
siste
den refererte en artikkel fra Times
ter og lrerere sit ter pA Bredtvedt.
hvor Titos inn ats ble sterkt fram- nummer det finske spersmAl og
ImidIertid ble Universit etet for·
skiver
bI.
a.
folgende:
Det
fioske
hevet, mens Mihailovit j ble nevnt
lag til forandringer i reglementet,
folket vil ha fred, men tyskeme innlevert som be temt den 20 ept.
nrermest i en bisetning.
ITALIA Etter de aillertes seier er i laOOet. tter I talias fralan Det gikk ut pA eo del mindre
i laget om Volturnolinjen; inn- viI tyskerne sannsynligvis kjempe forandringer, slik at privati ter
tddte en kamppause. Den, I) arme hardt for Ahindre Finnland A dra kulle s1ippe lettere til og at likeer rykket en del nordover i kyst- seg ut av krigen. Det finnes dess- ledes tudentene fra. Nord-Norge
omrAdet. PA midtfronten ble bl.a. uten et hegrenset antall finner - fikk lettere opptagelsesvilklr. Men
byen Piedemonte inntatt. Sondag Tanner er den mest kjente av de - forslaget gir et klart uttrykk for
gikk den 8 arme til ny offensiv som framIei! foretrekker nesten at Universitetet ikke beyer seg
ved Adriaterhav kysten og oppret- hva om hel t framfor en forstA- for na istene pre s.
tet et brohode pA den nordlige else med Ru sland.
Det sie at forelebig har quisbredd av Trigno.
Qrdmenn er ikke pA 'filmen lingene Hoel og Meidell erklrert
Luftaktiviteten over I talia har «Sangen tillivet». BodIen Sinding eg enig i profes OJ;enes for lag,
vrert intens. Flypla ser, jernbaner har Iaget filmen. EI e Budde er n . derimot skal Klaus Hansen ha satt
og fiendtlige kon entrasjQner har
eg i mot. Klaus Han en arbeider
vert bombet. BI. a. er banen om . (Fra Kehenhavn) Trikken tan- forevrig int.en t for a fA Univerfelger ky ten nordover fra Rom er og kondukteren roper: <eGa- itetet tengt.
edelagt pA S steder. AUierte fly v rket.· Af tigning kun for Saho·
har og grepet inn -i kampene i terer" D ene te som stiger av
ALLE KO . SERTER er i dag
JugodaVi .
er to gamle damer. ~ondukteten hoykottet. Bryt ikke fronten ved
JUGOSLAV1A ampene i Slo- er n ye p dem og ier: «De var
vise deg ikon rt alene. Gi parolen til djne nrerme te1
venia. Dalmati • Bo nia. Herz 0- 'ga godt
mouDerede."
•
Utviklin n i t begynn r m~r
01 mer'l anta form v en
e
kriser.
. gk t'
e. (Dietmar, ty
neral)
.j
2.
oVE BER 1948
RANSEN I MOSKVA
K0 NFE
------------==-
---.'--~(
'.
!fAR Vl£RT
VELLYKKETI .
'd' . .on Stor ter seg sA til Karpatene. for til
og en blav infanten 1~) ' . k
I tt Afelge Dnje tr helt til SvarNyheteI 1-11.
cIn'
bar opl de ruSS1J e s u
Den rede arme bar n ten fullved di
nl finncr
k
t forbindel en mel- i det de binder- e len t Ie s .
det opportunt A UDders
e
Ite Ig ~ og den ovrige tyue kene- '80m ku11e aver att Inn ne.;uen av denne c9ItvoUen», kan
.~~t. Dyen T japlinka ,' 25 km mot flan en. Den 80 bIe det meldt st ha grunn til A oppfatte det
re op, er etobret og t
.k
tyrk if var gAtt over en f b ede1ae pA at aile tidlinord f or P
P
00' fast- a
J.
ed
rosie' derved 10m or er
.
d
Dart viI
jemb nen mellom ere o~ D L
elva og 11 V
.
I bAd mot
e rus iske omrA er s
I tl t
allerede under ild. .en- opp tA det en ny
s~ ~ som bli remmet.
.
.
n
t er ovo Alek jev a g)enrivoi Rog og met
0, f
Erfarlngene 10m hittil er g)ort ~
~=ret dermed er d n tlige for- allered.e pA forhlnd var utsatt or i lepet av krigen viaer at befe-..bindel~ med fa tlande b~tt. pr
fra to kkn e t : .
ar Dinger h r en begreDMt venti.
Sendag gjenerobret r~rne l alt
Framganllen fr.a Melitot all Men selvom tye erne Bkulle l:d
e
1 dsbyer 1 omrAd
vrert uhyre hUrtlg og en ar
holde Den rede arme en
:2u~eD:1ep~: ne<\re 1 p og ,Det runn til r fl toed at.det he AedP~n utbygget forsvarelinje A
k h v I Dnjeprbllen fOlt- skjtdde et vir dig frontg]~M- v' dt lanlt i ve t, vil t tretten
a a~:e ;e voId omme amper: B;re brudd. Zapadni' , 80 km a
- :edv
. "s fl tore m.oralake .011
under -to 1 I ed KrlVOl
og litopo\ er erob • og ogsA KO;lta:. Viele: t' b a: fordi vital:
~~~od:~
vf~ r~eje ~;~ teh;~~ropagandeniinistiet
er
mi
E ted {or kte de f
:ra- Dnjeprs n r lep er DJI
• 'br
t tt
t
. D' • .
falne. t. Y en ved A sette over Et tort anntan .endtlige atyrkej
1
V oNFEB ANSE
ril ~ni:p~: tre bredd. An repet er hlitt av klret i o_n;:dene m:;
ide'll R
- It'.
~
~
lin
)0
~ QOO • e'! 10IJik en
lhiep~. en"n"'S km den 29 .at underha~dbDlene. I
Ie enten kutt eller drokn~t.
lep, De pre ses nl mot d~ !ivor Moskva h dde fert til fu1l eOllb I Italia har det vrert nu~dre brede elven pa en treknlng
het. Forbanc1li gene n~rmet. . 011
an men en del straup ke det ikke finnes broer..
.ell sin slutt og det stOO bare Ig)en
fra~ g, av viktighet er erobret. tty kernes tap av krig materl.
A undertegne dokumentene. Den
po )on:rer bombet av Liberator \ e1' meget store. Da jernb:nestasr- amerikanske, britiske og sovje.t.
enu
nen Bolsjoi Uzluk pA anen ra ruB iske pre e understreker 81n
boJnbefl;"nart er ded i ew York. Krim ble besat • erobret rus8~rn~ tillredshet med re ultatene av tre4 ~a~ e~ e flyer odel gt under 12'ammmrl jonslallFre og 300 )~r~ maktsm~te. Flere avi er framhek angrep pA Bahaul banevogner lastet med materle ·
at de tre land aldri har stAtt
, :) )ap.a
ed ver
et amen k n
II
t'l
A
regne
m
J. « ew
Det er a grunn 1
bin nnen nrermere enn nl1'k
at en or del av utstyret so~ Y ak Times» skriver at aUe vand t t nye tyskeme har fert fram, savel ~ sk:;igheter i forholdene mellom
Ukeoversl ter ·
Den 28 okt. b rot .e u ten de erligste omrade~e. 80m
d . tre land er lest og at en b;ar
heftige kamper pA mldrf~n sis: Dnjeprbuen, vil faUe 1 ru~sernes f~net fram til metoder for A siku met 'hender, i r d~ russemes 1Dten8~ re et va~ samarbeid. .
mellom Viteh k .og eve
ke avdelinger flkk he~edem'kk bombing av flendens 6amb~nds
FINNLAND PA den f1Dske fagover en rekke [email protected] og gl
linjer viI hindre tilbakeirekmngen foreDingskongress som trldde sam'
bam med opptil 10 k~.
0 av utsyret.
.
en de 25 okt.• ble det vedtatt
Men kampene i Dn)e~rbue: I g
Slik om forholdene ligger ~ m. esolusjon med oppfordring til
pa
ogaisksteppen .et rem ~:n for eyeblikket mA den tyske nu - -:: ~eringen om hurtigst mulig og
de viktigste. Avdelinger :v kke tlerledel e gjennomfere en me:e~ sl:~te -fred 'og serge for gOOe ~or­
rede arme holder nl p . ryKri: hutig og vellykket retrett ;m De t hold mellom finnland og Sov~et-)
inn i gruveomrAdene om nng h
kal klare Aunng 1 katastro en. e
ldet
(Forts. si te Side
'voi Rog. ot tande~ om ~e e~ ~r betegnende i denne sam~en- samve
._ _- - ~r kraftig for eyehlikket. Den vet heng at na ipropagandaenll ;et
Den 16 ok ber foretok ge .po
entlige grunne~ til det~e er
. te har
tt til A omta e en ma earreststa joner i TrondhelDl.
ty kerne A
si er °hr1Jdgf~o~t ty e Siegfriedlinj
:s~ De~: Telefonen bl~ tengt. Omlag l~
ikke har noen fast ute yg k _ tetter
i nord t
e ail
nordmenn ble tatt, hov~ a elig
A trekke eg tilbake til. 0, v A umpene, dern feIger den e vdne gamle medlemm r av ,arblderuJalmeldinger opp~ir at k8m})e~ek: _ Bug og
n, I ntrum glr e~ domdag.
dette bontav rott llerede ~ i .on gjenoom Pripet· umpene og tet
OS
G
j
~~~mh~pa~V] -~~===~=~~~'~~~~~~~~i~~~i~~ii
JERE LENINGRADf
SVE SK YORIE TERI G
Slapp ikke avI
Svelllkene har nA om ider 0PP'
For nordmenn er det ell veder.
D
ty keme sommeren 1941 gitt hApet om at rue eme og ly stormet estover og nordover var kerne skal knek e hverandre. Det. Ityg elighet A h 'befatning med
det ikke mange.. om ville gi en te bar fert til et mer realisti k yn noe m er ty t.
ur sild for Sovjets nest tel'8te pA den mektige naho i e t. DiskuVet er en
Ivfelge at vi har
by. Men det store kjedde: Nasis- sjonen i senske eksportkretser hoykottet ty8k film. Likevel er
tene ble stoppet ved Leningrad, om eksportmulighetene etter kri. det en del av vAre land menn om
som de ble stoppet foran Mo kva. gen gir et tydelig hevis lor dette. fremdeles ~r pa ty e filmer.
Hverken her eller der fant de Ledende sVeDsker bar sterkt un·
Det er kan je Iitt dreyt A aile
<lU!slinger til A hjelpe seg, men et der.treket betydningen av ,at ut. dem som seker sel kap med ty keemg folk som heller vilIe'de enn videt handels8amkvem med Sov- re i uniform og siviL ns, horer og
•
•
A Ie hi.tlers soldater inneolof gren- Jetumonen
etter krigen. Det er p annet pakk for landsmenn. De
sene SlOe.
d~t rene med at et slikt h ndele- nordmenn 80m opptrer uverdig,
Med Leningrad vilJe tyskeme politisk prog am forutsetter en mA vito at de kan kje vii ha det
ha fAtt et overordentlig betydnings saklig innstilling til Russland. Pro- sittende .pA seg hele livet' igjenfullt trategisk stettepunkt, og le sor Ohlin uttaler AIedes at «den DOm. «Han sA pA tyske filmer!»
bye!!s fall ville ann ynligvis vrert svenske aI~e~ets skep is mot og ViI vlere en dArlig atte t i framavgJerende for hovedstadens skjeb- manglende lDteresse for aIt rUb isk, tiden.
ne. Men Leningradheh'oerne gikk om er he~et av hi toriske traVi ber aile vrere med pA A8trammann av huse og kvinner med, disjoner Ira andre tider og ndre me inn. parolen Gi navnet videre
0' de holdt hyen i 500 dager til forhold, her vike for en mer opp. pA den -som hryter paroleD, sA aIle
hJelpen koin og 1: eleiringen ble lyst innstilling».
vet det. Vi t AIer intet hrudd pi
hevet i januar i Ar.
Disku jonen om disse sper mAl disiplinen.
. cHvilken flyktig periode synes har hittil munnet ut i et .forslag
Det samme gjelder 8elvsagt nor.
ikke Paris' beleiring a vrere sam. framsatt ,Ira svensk industribold ke quiBlingfilIder. «Sangen til limenliknet med Leningrads skjeh- m oppretteJ e av et ru i k insti- vet» er et Sinding-produkt, og
ne. AIle som levde gjeimom vin- tutt ved Hey kolen i Stockholm. Else Dudde Sindings ~lskerinne og
teren i Leningrad i f or; har !rert ~nstitJlttet skal hI, a. eke A Er~m­ ns Bare stripete gAr og er pA
~e menneskelige Iide er A kjenne me kJenn~kapet . 'I russisk prAk. 8likt.
1 ~e1e deres ut trekn g» Det ~ kultur og e onomi.
IIJa Ehrenhurg om.'er dette i
Instituttforslaget er
elvsagt Hvis Tyskland
en Iiten bok. om nettop er kom- sterkt preg t:'a•. ·dell- v
. eelmister Balkan.
~et ut pA. Arhetarkultur Forlag g~rvelvillighet ovenor en mulig
«Tapet av Italia vil fA hetyd1 Stockholm. Den heter «Det kAmkJeper. En er villig til A stllekke niug for oss f*8t og framst ved
pande Leningrad.» og hesth av seg langt for A eke sin om etning
smA artikler av for kjellige forlat- saerlig nAr en pi lorhAnd er kl~ at det uunngAelig viI fere med
tere som gir et gripende og opp. over at ens goodwill nrerme t er sel[ tapet av Balkan. Uten Balkan
mUbtrende hiltede av den And som negativ. Pa den annen ide er dd kan va~ krig maskin ikke fungere»
Det var den ty ke everstkomover alt viser seg A vaere sterkere klart at svenskene har en annen
manderende pA Balkan om uttaIte
enn nasienes voId.
oppfatning av denne kjeper kapa. dette i et privat selskap i Sofia
D~t var to fryktelige vintre SJtet enn fer. be fontAr at de er
Lemngradbeboeme mAtte gjennom tillet o,:erfor et heyt utviklet kriver det kjente 8ven ke tids~
Byen var praktisk talt avstengt samfunn, som det ville v e dumt kriflet« u».
Fe tmarskalk List avsluttet sin
.fra. tilfersler og neden var uhyg- A negli jere. Det Ivenske for lag
gebg. Mennesker dede i ma evil' er i aIle tilfelle meget oppmunt- uttalelse med hely ende fakta og
av ~u1de og underemaering. ~en rende. fordi det under treker at ifre, men han inn krenket taktLemngradfolket varenig:Heller lide det ikke I~nger er mulig A «opp. fuJlt sin statistikk til de okkuperhitlers «allierte», BuI.
og de enn a gi opp og leve som lye» pubbkum onl'Sovjetunionen te landene.
gar18 og Romania. ble ikke om-:
slaveI' for tyskeme!
ved hjelp av den gamle skrem els- talt, tras at de i like bey grad
Da Madrid kjempet sin fortvil- propaganda.
om de andre er hlitt tappet av
.te.og ensomme kam for Iribeten
----Den amerika1l!ke finansmini ter Ty kland.
mot ~e fa cisti ke han<littene, forIielge List ville tapet av Hella .
stad ikke verdep hvilken tragedie Morgenthau har meddelt i Kairo
denne k mpen var for pillet til. at Storbritannia, Frankrike og JugoJ via og Albania hety a;
/I dag kjenner hele verden felgene USA har blitt enige om en valu- Ty land mistet 50 pet. av itt
v Madrids Call pA sin egen kropp! tastabili ering. StorhIitannia og krom, 40 pct. kopper, 87 pet. .en Staligrad og Leningrad vil- U~ vii skape et verden omfat- kel, 30 'pet. bly og 10 pet. av in
te hva det gjaldt og tilaynelaten. tende tabiliseringsfond. Det er i~ De. uten tore mengder baude mot et hvert hAp kjempet de prinsipiell enighet, men detaljene Xltt, ~ntlmon. og molybden rig • t
men lkke mm t n tredje~el v
tAr igjen.
g vant. V ndepunkiet kom, og ----::::.::..-~
------::' - - - - - Europas
tobak for yning. Li t
nart kommer friheten til 0 aile, emplet og
mmen med Stalin- utelot, formodentlig med hen ikt.
A til Madrid om likeveJ ikke gr d og Leningrad ViI det navnet
t.mmer, h mp, for. oljefre, m
jempet for jeve .
drid ga ek- lellle leve i vAre hjerter. ..
og bu ap fra Ii ten.
,
,
FRANSKMENN heime og ute KJEMPER VIDERE
Etter at kampen mellom de seg om. Giraud ble lenge betrakGaulle og Giraud stilnet av, ha~ tet som mar kalkens mann og haddet vaert underlig stille i Frank- de i Nordafrik a samlet om eg
rike. Vi herer av og til om abo· utsekte reak jonaere 'figurer. Mantasjehandlinger og henrettelser,. ge av dem sympati erte Apent
men ellen er det som om landet me4 hitler kOl'8tog og motarbei·
politi k kulle ha opphert A eksi- det direkte de aJlierte, like om de
tere.
.
med glede hilste Vichy's tiltak mot
Men Frankrike)e er trass i aile jeder og frimurere .
sine fascister og qui81inger av aile
Motsetningene var ikke I tte A
avskygninger. om har gAtt med forene. De Gaulle forlangte at rehitler av P6l'sonlig makt yke eller puhlikken kulle innferes igjen,
av skrekk for arbeiderne.
forredeme skulle vel[ Era forvaltDet var reaksjonrere elementer Dingen og hreren reorganiseres fra
i det heyere hur joasi som i neder- everst til nederst. Bak seg hadde
laget sA sjangsen til A hevne seg han titusener av offiserer og 01·
pa folkelronten. De hrtlkte P-etain, dater som var {feint tIl deden av
som had<\e en hey stjerne hos fol- Vicby og som badde risikert livet
ket, iallfall ho borget kapet og for landet sitt, mens Algierfolkehendene, til a lage den Akalte ne ikke hadde rert en' finger 01
na jonale revolusjon som skulle til og med hadde medvirket til A
tillate dem A styre landet. For fange og straffe kjempende lands\ annen gang pA 'miJ;1dre enn ti Ar menn.
kom en seriil olding til A spille en
EtterhAnden har Giraud innsett
skjel;mesvanger rolle i den euro· at mange av kravene var here~
p . k.,e .tragedie. :p.etain ble Frank- tiget og har git tter pA ve ent·
rike Hindenhurg og derijl de! lige punkter. Re,ublikk.en 6l' blitt
qui ling
\ gjenopprette~ i Afp,ka .og Vichys
Sammen med den all for listige fa Cistiske lover avskaffet. En heLaval fant han 5eg tilrette med gynnel e til ulr.os 'ng hie gjort
rollen" om hitlers bandcangne og omsider endte striden med at
mann. De patok seg a skaffe ar- det Nasjontlle BeErlelsesutvalg ble
heidskraft til ty kerne, .og da ar- opprettet. Dette er anerkjent s~m
heiderne nektet drev de slavejak t leder av frihetskampen, men ikke
pA dem og la dem i handjern. De som regjering. Det franske folk
gikk enda videre 08 drev regulrert skal selv avgjere hvilken regjering
amarbeide med na istene mot den de~ viI ha nAr. kampen er vunnet.
franske motstand bevegelsen. J a,
EnnA er ikke kommunistene
de gikk sA vidt at innenriksmini - repre entert i utvalget, men da
teren pekte ut de gisslene som dets tilling i "heimlandets kamp
er meget sterk kan det neppe yare
kulle skytes!
Ferst Iitt etter litt hegynte lenge fer de hlir tatt med. NAr
fran kmennene A for tA at styret dette er skjedd vii utvalg'et gi et
til den beun<)rede belt Era Verdun, gan ke goch billede av de antHasikke var annet epn en ynkelig ei tiske stremninge i heimlandet.
Ledel en i utvalget er delt melparodi pa det hitlel'8ke nyordnings·
veldet. Etter at hele landet var 10m de to rivalene slik at de Gaulle
blitt okkupert i fjor hie det lutt blir politi k og Giraud blir milipa slevheten, og motstand beve- tmr . .l eder, og dermed er konflik-:
gel en vokste med rivende fart. ten tilsynelatende bragt ut av ver·
Den frie pres e spres nA i hundre- den. Men det er Iremdeles elementu ener av eksemplarer og am- ,ter som forseker a sabotere venarbeidet mellom de forskjellige stTepartiene. og mellom disse og
grupper er meget god. Kommu- de aktivt politiske meDn bak de
ni t,er og kon ervQ,tive kjemper Gaulle kommer kampen til A fortammen og aUe tar ordre fra de sette m r eller mindre Apent for
Guile, om tra
in ko ervative A hlu se opp igjen nAr Frankrike
lekt arv har for tAtt at det er er' hefridd for ty ke tropper.
De llierte politi e forberedel~
andre verdier Aleve for enn «kampen mot. bol jevismen».·
e tad ikke pA
yde med dere
D t er de Gaulle og ikke Gi- militere da de ry ket inn i Nordraud mot tand mennene amler afrik 8. De vendte seg til forrredere
og byrAkrater og kneblet de politil virk omme gruppene. De lot
generalene fere politikk, og det
har jeJden hragt noe godt med
seg. De begynte befrielsen med A
fortaette undertrykkel en. Det kan
ikke gA godt, og leti ikke i Frankrike hvor fribeten til JiDeningsbytte er selve Frihetens kjennetego;. Dit Eisenhover ensidig stettet \7iraud var det foJkemeningen
som tvang fram kompromi8set. Og
skal folket velge mellom embetsmannsveldet og de politi erende
franskmenn Era heyre 01 venstre
er det ingen tvil om hvor symatiene vii gA hen.
, t NTB he~yr «no ....t o believe»,
- noe vi all~ vet. Men sjelden
blir det anled
til A se avslert
offentlig, «pA trykk», selv de mest
hArreisend forfalskninger. Dette
er imidlertid skjedd med siste setning i den meddelel e om sjeforklaringen angAende «.St. Svithun»
som ha~' gjort runden gjennom landets avi r.
'
Det er ik ,noe tilfeye til pteinens t a 1u ende hemert .'
til sjerettsprotokollen. De lyder:
«Mitt· kip Iwnnft tydeliS sees' I
vaere et nor k ruteskip. 80m felse
av at flygerne angrep Ir lay heyde, matte de ogsA sett Itvinner og
~am. Etter he emmelsene gikk vi
uten eskorte. J eg fordemmer derfor pA det sterke te ,dette folkerettsstridige,
forhryterske
og
umenneskelige angrep.
« orgena'r'sen» i Berge:n og
«Stavanger avis» (men ikke Oslopre sen) har eDere offentliggjort
dette brev fra hyrettsdommer
Freuchen:
«I Deres hlad' for i dag er det
i en artikkel angAende «St. Svitbun»s forli , i aoler elst go gjengitt hva der kalle ckapteinen
av luttende hemerkninger til sjerett protokollen». I den anledning
finner jeg A burde opply e at det
ikke finnes noen
dan bem kning i dep protokoll 80m ble fert
i Bergen Sjerett over sjeforklaringen ove~ .St. Svithun».
~gen den 11 oktober 1948
. Eyttein Freuchen_
Pradu jonen i byeD orki er
fordoblet i Ie te halvAr 1948 i
for}:told til ferlte halvlr 1941.
VIS FORSI TIGHET
AR DU SENDER AVISE
,
(
Danmark nytt.
Forleden dag prang en bombe
i
okkakafeen i Kebenbavn. I
afeen var det 15 ty kere og 17
gjenter. Av dis e hIe 2 ldater
1 (leltapo og 2 gjenter drept, r ten mer eller mmdre ret. Ingen
heklager ttentatet da kafeen uteluk,kende ar he ekt tYlkere og
gjentene deres. Kehebavn fikk 5
mill. kr. i hot.
Flere tusen dansker er kommet
til Sverige si te mAned. BBC. danske ending advarer dem rafti,
mot lesmunnetbet 80m bringer
dere bjelpere beime i ded fare.
Det er neinlig og i kommet en
del Frikorp menn med over, tidligere straffanger, om ikke tar i
hetenkning i ang· land menn for
betaling. SVf:n kene bar gjort bva
de kan for A isolere·
elemen·
tene, men noen slipper Utid nnna.
Den kroati ke quislingregjering
bar opprettet et informasjonshyrA
for krig fanger. Det ka stA under
internujonaJ kont
,08 meDinen er . eyenaynlig t krigsfanger
ikke lenger uten vi re skal skyte . Grunnen er at • at,_ pi
\
in ide bar tatt m ~e ty ke f nger og selfelgelig vii gjere gjen.
gjeld.
Vi gjenlir ber en grafisk tabell
80m p en dramati
m te viser
bvilken utv.ikling luftkrigen bar
tatt:
Engelske homTYlke bom.
her over
her over
Ty kland
England
3 kv. 1940 2750
18900
4 » 1940 2500
17000
1 » 1941 2 700
8 000
2 » 1941 7200
11 000
1 600
3 » 1941 8 BOO
» 1941 4800
600
1 » 1642 S 500
250
2 » 1942 12800
1 700
3 » 1942 15600
600
250
4 » 1 2 5 600
1 » 19 8 17 00
800
2 » 1948 8 700
700
For tredje kvar 1 bar vi i k
t Ilene e
,men d lh ikkert
TalleD omf tt r· e tya be, tte
1
i Europ ,
ell r italimr de. Hell
i k er de
-.n...ik
e
pen
net
o
i·!Jl
f
or
ItweDCI,e betydn;·iD&.
ITALIA Fremcangen ioke av
det va
elige fj Ilterreng 8Q hyr
pA ,ode betingelser for for varene.
Likevel bar bAde den 5 og den 8
arme batt jevn framga
i det
iste. Den &. arme b r full kontroll
over ~itt b~bode pi nordsiden av
Trigno-elven, og frontlinjen gAr
ni fra denne til fjeUene nordafor
Volturno. I eokelt avsnitt har de
.allierte styr ene gitt £ram opptil
5-6 kID dagen. Det er inntatt en
rekke nye seder, bI. a. Montefalcone, Torella del Sanjo, Cutelmauro og ontelito av den 8 og
Riardo og Raviscanina av den 5
arme. Den si.te bar 08s1 erohret
en viktig beyde nordafor Volturno.
Mo kvakrin~sterens politis e
knmmentator, Yermasjev, uttalte
nyli : «De hriti ke og amerikanke armeer fortsettet:, Arykke fram
i I talia. Dette er en viktig faktor
i krig~ns utvikling.» lmidlertid
kan en fremdeles ba gode grunner
til A kritisere Vestmaktenes inn·
s t , £ramfOr alt fordi de dreyer
med
opprette en ny front pi
et ted egnet 'til a binde store fiendtlige 8tyrker~
Budape tliorresponden for den
•
e cD
Nybe r» meddeler at ife
•itan n ke etser
i Ungarn uter M olini trekke
eg tilbake Ira sin stilling 80m
leder for det fascisti k repuhlikan• e patti. Fra Berlin er deL kommet meldinger om et mete mel10m Mussolini og en rekke fram·
stlende fa ci ter. laenile ammenhen hIe det understreket at III
Duces nervesykd m bar antatt en
alvorli karakter. Pi dette m te
al, ifelge rykten,e. MUS80linis til·
haketrekninl ha vert dmftet. Gra.ani er neVDt 80m bans sannsynJige etterfelger.
JUGOSLAVIA. Kampene fort.
etter uten sterre endringer. Set·
Jig i ~nia bar ~et vmrt utkjem.
pet 8toro lag, om bar tvun et
ty kerne til
£ere £ram fOJ'sterk·
ninger ira ndre 'OmrAder i J ugo81 via, f nt' 0 framet Ir Serbia.
Ty erne er slltt tilbake p ey
Br c, men de bar fltt fotf te p
I ey nOJ'd for Dubl-ovnik.
PI jernh n n uiellom J
lavia
og Ung m r det pre~ 0 broer.
Ban n Zagr h.Be tad al v
1
pi
100
fl. An
jemba
f
r n
ngt.
LU 0
IVE
vet bar
inten enil' vanrg, v ntlig p
grunu av v rforboldene 80m bar
hindret flyvlpneta innsats i Italia.
Kommunika jonen i ltalla b r
likevel vert u tt for en del an·
grep.. Den 29 ble Genua utlatt
for et kraftig angrep av flyg
e
eta
fe tninger. MA i Bella , pl
og Rhodos og pA flere av Dode·
kaneserne bar vmrt homhet•
VE TFRQNTEN D~t inntrltt
en pause i bombekrigen, sannsyn·
Hgvis o~ felge av ugunstig ver.
I lepet av det siste Ar er antallet
av 311ierte fly om bar va,rt over
Ty kland eket med 170 pet., mens
tapene er r~~ert med 25 pet.
Gjenomsnittstapet av Mosquitofly
et' hare 1 pet.
FLATEN President Roosevelt
kunngjorde nylig at den amerikan ke marine na teller godt og
v~1 700 krigsskip og 20000 marinefly.
TyaJr,.lI.a
• •
•
\
8 NGV.
It.
RUSSIS
OJE NOMB
\
1948
DI
( ranE Grillpa
..
.,
I)
..
.
IEVOMRADET
-
.-.
H vorfor beye' seg.
jemb -
For en tid siden ble forsikririgselss pene ov r endt et skjema fra
nuimyndigbetene om de simIle
utfylle og eode inn innen 1 okt.
Skjemaet inneboldt bL a. spermAl om antaIl fun jon :rer, deres
u aan e e t el apets premiei tekt, eiendoplmer og IDOtOrv
nero Med unntagel e av Storebrand
(Meidell og to andre el kaper
80m ved en missforstlelse 'endte
inn skjemaet, nekte\ de evrige.
Imidlertid ble to v direkterene
iunkalt til na· ten Wbist om
truet med tat politi t og at sdkapene ville hli s mmensluttet
i terre selskaper med kommisarisk
ledel e. Desluten loreboldt' ban
dem at elakapene kunn hli demt
til en b~ p opp til n halv mill.
kroner. ~ ¥a~ne ledelser fant
etter d tte t de i m tt~ heye
og sendte inn ki aet. en VOI'for ikke la qui lingene overta A •
lage bos? Det er vAre undertryk·
kere om fer t og ftamst er inte·
res ert i at tingene g r sin jevn
gang.
I forbinde
ed for ikriJlgs elskapene fOJ't I
det 0« at de
hetaler ut gj
je u
en p
b Iaglagte pol" er tillwtJ' ode j
der og a
offr f l'
istene.
uten
VDeverdige peter.
Front j' per 0 tore ar iv r
litt tj
r
aki b . yrt
i naai·Itr«~tI4,r
I
JlQt._tet _ .__ betat .
...,..-_."... !tiftae. f
u-
NORGE OG
SOVJETUNIONEN
NASI
E
Ir G
Ter
e o~ hans dr
~
quisling har den 21
t. laget i dis e d
mnrOOe bombesikre
en
ny
lov
er
meget
iDtere
•
Den ru iske rev~lusj~n, om
ontorer,
hoJdsrom og le8tlo_
ant.
qui
ling
gir
seg
med
denne
~.n. 7 november feirer itt 26-airlIer under
augumsasen. Arbeilov
rett
til
a
gi
en
per
on
om
er
J~ileum, er en v de mest avdet kal vere ferdig om ett Ar,
gJerende begivenheter i menne ke- .demt str~, eresollprei ning nAr Mon tro om det r ti nok?
hetens hi torie_ Den betydde ikke han bar gJort eg fortjent til dette
lIer oflervilje 'og NYTT FRA DANMARK
bar en ~y rera for det rus iske ved edel da
et for land' og
Denmark qUi liyg, Fritz Claufolk, men lDnvar let !lye linjer for gagn)jg virk80
r
han 80m belen- en, syn~s iike det. er hyggelig
me~e kenes 0 iale, kuIturelIe og f~k, s4e lig D
ekonomiske live
D1~ for diden eller virk80mheten lenger ~el~e og har bragt in IiIle
kla eme ige mo
ninger er tildelt en 0 entlig utmerkelse_ person 1 litt terre 8i.kkerhet pa
.
~ vAr~ . g~t land har t
p.ftlalet Vedtaket om ppreisning opphe.. 8stfronten. Det dan ke nasipartiet'
r dommens \eller forleggets be- har dermed hQldt opp A ek.i tere,
mnstillingen U det ye RusaI8nd.
me r (); ,8t1"a# og anven- selv om det ikke er fonnelt opp.
del av v befolkning bar sett t
(.
,
delse av~sikri~ midler. Den so~ lost.
~ed sterk engstel e p utviklin
I est fordi tie 0 ialisti ke prinsip- er meddelt oppreisningen an&e4!l8
Ved Radhusretten i Kjebenhavn
per 80m det russiske samfunn byg- s~m ustraffet.~ Sa vidt <doven». . forleden tr.e per oner om var
g~r pa, overfert til vairt eget land VI skulle anta, at quia 'ng mangtalt for a ha hjuIp t 500 danville bety~tore omveltninger. En Ier folk til rakkertjene te 1 sine . er til A reise ut av landet frifuna~en del. og feJ: t og framst ar- partiorganisasj ner og at han vn
! De tillalte hen . te aIle 'til
swe
tilfersele
fra
yare
straffe.
belderklassen og de fatti ere lag
straffelovens § 14 hvori'det heter
av befol.kningen. har sett ham til anstalter. Ved,.&in lov legaJi erer at en handling «»m ellers ville
den rusSl ke samfunnsstruktur som han de 6traffete per o~er han t ve~e straffb r ikke
straffes,
har i sin tjeneste som ustraffete
et menster !or seg selv.
hVIS den var nedvendig for A avSom n&Ejoner star Sovjetunio_ personer,og apner nye muJigheter, verge truend
ade pa per on elnen g Norge i dag som lVapenJer eiendo ,og lovbrottet kan anb redre. VArt f,
vet at vi \l8 • Come back?
sees for a, vere av forhold vi
Etter sjefbihIiotekar Amesens underordnet hetydning.
tt poJitiak oppfat 'ng' r i n
•
~ eJig gjeld' beid r t t:: ded stOO det .A lese i en av na i.
Arbeiderne pa verftene nekter
I el~, ordi dett
I d p en iik avi e~e at b' liote ~ AIheim var
,
utfere .r para ,jon arbeider p
ko
~uer
. ' sj fbibliotekar.
"*-ii'ri~·r D
•
m
rtld" h
ver en cordfereklf!~8mat
eH
t
r ImJ
•
eme.
ren eller
im ely noe jenn- av ty
k.p
en" og
illing n er
. -Ma eiIl ble
avertert Ie ig. D
DAS tene
for tredj gang
8?m e ter .' ende kal ha ste . t
t
v
oter r.
Jan.g
til tillingen er den ina~foldige H on eyer.'
h r
g 80m
d t DO k
'I'
e I•
ODn.a
naturli
live Vi vil
b
li je
j
•
•
b
•
ge
grd
0 p
VI•
•
i Ki
h r
•
I
.
r r
•
mUDD
E
r
tyr
•
marIo,mvi'DlIler,
OII~t . .
r
i
•
MOSKVAKONFERANSEN
INNLEDER
,
.
KRIGSAVSLUl'NINGEN
Det r neppe tvil om at det for
kon£eran en i Mo kva var til tede
en rekke mot etninger mellom de
tre tormakter om danner kjernen'J kampen mot nasi men. Ru serne var mi forneyd moo at Sovjet alene bar den overveien~e hyrde i kampen mot Ty kland. Sam·
tidig folt rU8 erne seg ikke helt
overbevist om at den manglende
arnerikansk-hritiske inn at ikke
hare kyldtes militere vansker,
men ogsa et stille enske om at
Sovjet og Tyskland gjensidig knus·
te hverandre Selv om de menn
som i dag itter i den engel ke
regjering ogsa var bevisste motstandere av Miinchenpolitikken,
har en grnnn til a tro at enkelte
kretser fremdeles i det stille er
infi ert av d nne linje.
Moskvakonfel'an en er ut til a
ha 10 t de fl te vansker som amarbeidet mellom de tre nasjoner
skapt , og lagt opp bestemte retningilinjer for krig fer len fram·
over og organisering av freden.
Konferansen er sikkert en av de
viktigste polit.iske begivenheter i
k'
Be m tet
mellom Churchill og.
Roo evelt i Canada om en forloper for den. Metets r ultater
er blitt offentliggjort "an ke ut·
£orIig, men en kan ga ut fra at
og a en rekke andre meget viktige
per mal er Witt dreftet og fattet
be Iutning om som ikke kan offentliggjeres i dag,
I kommunikeet utstedt fra kon·
feran en ie det £erst og fram t
at konferan en inogaende har he·
handlet de £orhold regler om kal
tae til av luining av krigen. De
militmre tiltak om allerede er avgjort eller som er under forberedel e for a forkorte k-tigen, ha~
Ap nt v rt drehet.
Det viI annsynligvis i at det
nA endelig er kom t til enighet
om «den annen front». Det er
neppe tvil o~ at England og Arne·
rika i d g be itter til trekkelig
militer tyrke til a gjere en. lik
ion at, lik at den ammen m d
de hammer lag om ru eJ1.le ret·
ter mot na i men, kan hrin e kri·
gen til en narlig v lutning. D
engel ke flypla er er i dag
full·
st pp t med fly at de knapt kan
fa\ pI
til flere, og bA~e den arne·
rikan ke og den engel ke hmr skuJIe full tendig ha fullfert in utdannelse.
Me t sann ynlig er at den annen
front viI komme som en utvidel e
av 'felttoget i Italia til Balkan, og
at det i amarbeid me Den rooe
':lrme ~jer en veldig opprulling
av de ty ke po isjoner i Sore teuropa. Det er ogel meget mulig'
at Tyrkia viI gl ibn i krigen pA
alliert side. Meldi er fra Tyrkia
kan tyde lik, og i d s~ dager be
finner den tyrki k ,utenriksminister eg i Kairo.
MoskvakonferaDEen har annsynIigvis endelig funnet fram til
en felle alliert linje til de politiske
stridigheter pa Balkan. I Jugosla.
'"ia finnes som bekjent to selvstendige parti an~pper, 80m gjen
idi~ har bekjempet hverandre.
I London skjedde det allerede fer
konferansen et tydelig omsving i
stillingen til d
mest kjente partisanleder Mihailovitsj. I dag er
det Titos navn om er i forgrunnen. og bm og a for framtiden
kommer til
vere den virkelige
or
j
,
hmr. ens Mihailovitsj er en typisk reak jonmr, er Tito r dikalt
innstillet. Tito· gar og a inn for
et s'terkt samarbeide moo Sovjetunionen, og er og . b1itt mre ge':'
neral i Den rooe arme
Den andre tore muJighet for den
annen front er inv jon pa kanalky ten. Det ville.~, re det me t
effektive fram tot mot de ty k
arm er, Pg ville vmre en virkelig
avlutning pa 0 tfronten, Det me
8DDsynlige er vet. imidlertid at
d~tte angrep, 80m I,er den enes .
virkelige Jo ning
den annen
front, forst komme .til viren ne .
te 4r,
'
Konferan en ne.
tore hovedrelluJtat er opprettel en av en ko·
mite i London moo repre entanter
for de tre tore n joner, Denne
komite j skal beha dIe aIle de Iepende militmre og politi ke per·
mal i forbindelse JJl kr' en. Kn·
mi 'n' kal
v re det fe te
kritt i retning av A opprette t
feUe r d for Eur p
om
al
Ie e alle e t kri tid n van..........
Ii peraOJAl, De h ter i komm nikeet at og .ndr ma ter eIke
dette r "
~amtidig
er det opprettet et lAd
til behandling av de ~pe mal om
reille i forbindel e med I talia. Til
dette rid kal det opi tiltre en
repre entant for den franske b
{riel eekomite, og ogsA repre entante ,for Hellas og Jugo lavia.
Mo kvakonferansen understreker tydelig at folke tyret kaI
gjenopprettes i Italia, og' at f. dsmen kal utrydde i bunn 0
grunn, AllerOOe pa dette tidspunkt
ma den ittende regjering gjere
mere d mokratis ved a oppta
representanter for 'olket.
,AlIe.rerle
Ii r Mo kvakonferan ens· vedtak angaende. Italla
hatt meget tore virkninger_ Badoglio sth i forhandlin er moo de
6 antifascisti ke partier og har
erklmrt eg viIIig til A ta med repre entanter for disse i regjeringen Dette gjelder ogsA sosialister
og kommuni ter. Partiene har
imidlertid nektet· a delta Alenge
den halvfascisti ke konge kaJ bli
sittende. Det er opp tatt en krise,
hvis eneste Ie ning eyensynlig er
at kongen rnA abdi ere.
• en tillegg erkl~ring til det aImindelige kommunike bcbandI
80m fer t punkt ikkerh ten etter
•
Jig opprette en interna jonal organi jon for bevare e ave fred
og ikkerhet. Dette vedtak pA
konferansen er 08sA undertegnet
av den kine i ke amba ader i
M kva pa vegne av Kin .' Bare
dette er betydning fullt og gir ogA en pekepinn i det labile i forholdet melJom Sovjet og Japan.
Erkleringen ender med t Jefte
om at de fire makter viI foruette krigen helt til Tyskland ned·
1 er vlpnene uten betingelser.
I tillegg erkImringen heter det
videre at de tre makter en ker a
8e 0sterrike navhengig, De anser
o terrike 80m et fer te offer for
lIitIer aggre jon. en amtidig p pek og A at 0 terrike~ ma b fri
eg for in andel av Ty kland
skyld vOO a 'tivt A delta i in be·
frielse.
(Fort ett ne ~e ide.)
ORDLA
V ARIETE heter
det ny
ty e' plfund i 0 10.
Ty keme har ok upMt Det norsJl;e
teater, om aIt
her .tter er 0PP'"
hey t til ekte ty
uIturforeta
gende med, nor k viguett. ali-vri toe. n r elv gt boykottet.
I
Ukeoversikter
Kulturfronten.
om de ikke ~r trenst lorplikte
ned over andre mAl i Tyskland,
I et intervju med «Hedemar. til etter faste teaterkontrakter
mens de allierte tap bare kom
opp i 7 maskiner. I forhindelse kingen» 27-10-43, uttaler «byrA. enten det gjelder oHentlig opple .
med angrepet mot Wiener-Neu- jef. Boeck i cTeaterdirektoratet» ning, film eller turneer.
Etter Teaterdirektoratet er Ie.
stadt, opplyser BBC at en kan om turneer. at det 150m kjent er
vente at luftoffen iven mot dff Teaterdirektoratet om gir tilla. ring oiD «Sol i arbeidet». her de
viktige indu tri trok ; 0 terrike telsen til turneer nA, og han pe- igangvrerende turner avbryte A
og Sortyskland nA vil hli intensere ker i denne forbindelse pi at aile snart det er praktisk gjorlig. ye
enn tidligere. Den 3 ds. bar igjen twneer og A·fti forplikte seg til tumeer mA ikke forberedes, de
vert en av de store dagene i luft- A spiJle pA arbeid pIa ene rundt hlir i sA fall boy~ottet.
Hele vArt kulturliv fylker eeg
krigen. PA 24 timer var det 2000 om i Iandet. Ar turneplanene ethriti ke og amerikan ke fly over tes opp, mA med andre ord de nA i en isIront mot undertrykTyskland. Under et nattangrep I:eltemte arb idsplas er innpasses kerne. Konsertsalene tommes. Dik.
hIe det p~ 27 minutter sluppet i rei eplanen: Den settes opp i terne tier.
samarheid m d en organi asjon
Den eneste Iyd som bryter taus2000 tonn homber .over Diisleldorf
som er administrativt entrum fo; 80m beter «801 i arheid"et» Cfg tar heten })lir fuglesangen fra kultur.
v underb dningen pA arbeids- departementet.
vApenindustrien i Ruhr og Rbin- pseg
f
'
I a sene.
.
land, .foruten elv A vam~ en av
Her bar vi ·igjen et kraftig he- MOSKVAKONFERANSEN
de viktig te industrihyene og en
I. tilleggserklerinJ(en femte punkt
av Tysklands storste innlandsbav- vis pA bvor farlig det er A gi na- er det fattet vedtak om at krig .
ner. Brannene i Dusseldorf varte aistene lillefingeren. Teaterturne. forbry~ere som bar evet udAd i
i 48 timer etter angrepet.·Samme ene blir uten, videre et ledd i en de enkelte Jand, skal stilles for
natt hIe Koln og andre mAl i Rhin. beimlig «Kraft durch Freude» or- di e landlJ domstoler og demmes
land homhet. I lopet av samme ganisasjon, 0 de skuespillere som etter landet lover. Hvor forbrydogn hIe Wilhelmsbafen beUnsokt bar vrert uf iktige nok til A so- tel ene ikke kan lokalisel'e ska!
av 1000 amerikanske fly. Dette ke tUrnetilJatelse, skal pA denne de b handles for interna jonale
var laig~n storste dagangrep! og mlrte lures inn i DB i tene garn. domstoler.. Det rette!! til lutt en
Gode norske sk pillere mA ikko tet fiend n 32 fly. men hare
advarsel til aIle de om eDnA ikke
5 amerikanske homhemaskiner og ke innJate seg pA engasjementer har be udlet sitt blod med simple
2 jagere gikk· tapt. I alt hIe det tiske og ki
i ke militrere. Det forhrytels r, A vrere pA vakt. De
den 3. ekutt ned 53 tytlke maski- hIe oppnAdd fpU eni et med ben- allierte viI forfelge de skyldige
ner mot 30
.erte.
syn til den
e ' f ring. 0 hvol' hen p
loel de for ker
Det opplyes at en ny ameri- Japan.
A stikke seg liDna. .
kanek hombema kin - B 29 - - SYMPTOMER Pres~ent Inenu
Det k n bare trekkes en slutnart viI bli t tt i hruk. Den akal uttalte i anledning: 0 kvakonfe- Ding av kommentaret, og det er
~ r.e like 0 r
en ver de f1y- ransen at T
tror p amar- at konferan en har vrert overorgende festninger, m. b. t~ brereevne beide mellom
jcjne, og ~ t lan- dentlig vellykket. De alliertes front
og aksjoneradiu , som di e er til det var viUig til Abe store of- tAr fa tere enn noen inne, og konforkrigstidens bombemaskiner.
fer for A sHcre en tilfreds tillende feransen hal' v~rt et lag mot
DET FJER E OSTEN Allier. verdensordning. Det hIe bamtidig Tyskland og dets va all tater. For
te styrker er gAtt i land pA Bou: opply t at den tyrkiske utenrik . Finnland betyr konferansen at de
gainville. den i te Salomonsoya mini tel' var pA vei til Kairo, hvor finske tatsledere nA bar spillt ut
som er pA japanske bender. All ban kulle lwderhandle med Eden. ine kort, og at Finnland har
fiendtlig mot tand pA Mono i Sa- Og a den amerikanske og hriti k.e forspillt in jang e til' Jutte en
lomongruppen er bort opp. Under amha sador i Ankara skulle vrere rimelig fred. Fra nA av vii det
et luftangrep mot Rabaul ble 2 til tedfl under forhandlingene. Det neppe ha noen sjangse til A bli
de troyere. 8 bandel kip og 4 min. er neppe dri tig A hAp at resul- behandlet pA annen mAte enn
dre farteyer eoket, men en rek. ~tet vii hli"& -nnommar j for aI- TysJUand og det va llstater.
ke andre kip ble kadet.. 67 ja- Iierte styrkel' i ITyr ~ • for ikke A
pan ke fly bl skutt ned og 23 i tyrki k kr' deltagelse.
Fhv. korpor sjon minit't.,
kadet. I lopet av de i te dager
•
Mle ivile ty kere hal' fAtt ordre n vrerende jef for ussol_i,
er minst 31 japanske skip enket. om
ei tmilit , general Ricci. er
evakuere B sarabia tra
Det pAgAr et nytt sj"- og luft lag j at det enos yne A lig~e' nok A 1lV antifasci ti ke tudenter.
i nrerbeten av Rahaul.
langt fr de fram tormende ru iProf. Bir~er Meidell er «direkEn rekke bombetokter fOr udert ke tyr er.
mot Burma. Bl. a. bar A biab batt . Ikke en en te ungar k j er tor» i Norge Brann a e, ikke i
4 be ek i lepet av 48 timer. Un. gikk opp da flygende fe tni ger Storebrand o~ feil ktig angitt i
der et av angrep ne ot byen ble pa rte I ndet pi vei mot mAl forrige numm r. Storehrand v l'
det ka tet 250 tonn bomber. An. i
ty kl nd. Lande regjering ikke blant de tr el kapene om
grepet var krigen ster te mot varte p en ty k prot t at de i fer te omg ng endte inn r itrering jem et.
mAl i Burm .
ungar
flyene ik e ville ha ·klin. --- _._-----_._--I Chunking er det blitt holdt net utrettet noe mot de ameriALLE KO ERTER ER
et mete mellom merikan ke, bri- an ke.
BOY OTI'ET
Den rommer den kjen gjerninl
at mot tanderen enda en gang er
nodt til A rykke etter de tyslte
tropper.
/
( TB om romningen av Kiev.)
•
17.
OVEMBER 1943
TYSKE SAMBANDSLINJER BOMBES OG AVSKJJERES
-
tyskerne A stan eden rus iske 'vis mangler strategisk.e retlerver.
Nyheter 16-11.
framgangen moi -v. Samtidig Arsaken til manglen er ikke bare
Stor russi k framgang n-e og svekket de eg lengere nord. Shi- de store tapene, men og A det at
SOl' for Gomel. J ernbanen fra byen tomir ble erobret natt til 13 ds. den sAkalte «frontforkortninglt,
mot ve t av kAret. Kampene kos- Dyen ble stomet fra tIe kanter takket ~re de tallrike innbukttet fienden 3000 falne, mange sA· og dermed ble hortferingen av si- ninger, hal' fert. til en forlen~else
rete 0 67 tanks. Nye steder he· vilpersoner bindret. De~ ble taU BV frontlinjen med 20 pet. Iden
satt 1 Kiev·ShitomiromrAdet. a9 et tort hytte av krigsmateriell. midten av julio
ty ke tanks tilintetgjort og 19 I og med erobringen av Shitomir
MIDDELBAVET De alIierte
skadet er for Kiev.
er jernhanen Leningrad-Odes a konsoliderer styrkene sine i de nyIngen ve entlige emhinger i halia. brutt. Tyskeme mA nA nytte ha- lig he aUe amddene i Ilia.
De allierte bar bedret stillingene nen Odes a-Lwow for sin trafikk
De jugo Iaviske fris
er bar
sine pA Lero , tilfeyet fienden sto· fra sor til nord. Men det er ikke hatt lokal framgang i Serbia og
re tap og tatt fanger.
mere enn 120 ~m som skiller rus· Montenegro. De bar tatt mange
Ceneral Catroux eJ' kommet til erne fra denne ~anen. Avstanden fanger i Bo nia og erobret 2 nye
Beirut i anledning krisel;l i Liha· er ikke lang tatt i betraktning av hy~r pi grensen mot Ungaro. Jemnon. Under sin reise gjennom Kairo at de 125 km Ira Kiev til Shito- banene Budapest-Zagreb,og Berlinunderbandlet han med hriti.ke re- mir hIe tilbakelagt pi 7 dager. Beograd er brutt pA ny.
pre entanter. En regner med at Knutepunktet Koro ten, bvor jernKraftige luftangrep, sentralisert
ammenstotet mellom franske sol- banene fra Shitomir til Leningrad i fer8te rekke om Modane og Can~
dater og tudenter i Beirut, har og fra Kiev til Warzawa krysser nes, har fert til at de to viktige
ko tet 1-0-12 drepte og ca. 130 hverandre, ~r truet av 3 kolonner. aamban<lsfu;ljene mellom FranksAr teo
t
l ropet av de siste dagene er rike 0 'halia hIe edelagt pi flere
-v-Frankrike og skipsfart uten· ~ver 1000 bebodde steder bef:ddd eteder. Et okt mot Bolzano bar
for den ftan ke ky t homhet i gar. i KievomrAdet. iendens tap har stanset forbindelsen gjennom Bren-.
Nye angrep mot Cannes og Nice. tildel!! v~rt meget alvorlige. For nerpasset.
Cordell Hull bar o-,rerfor kon- oyeblikket pre se, store avdelin r
VESTFRONTEN. LuftoHensigre en og senatet uttalt eg om mot Pripetsumpene og trues m
yen bar v~rt kraftJg dag og natt.
Mo kvakonferansen. Han under- tilintetgjering. Ved a komme til Angrepene har vlert spredt over
sueket at Balkanlandene, De bal· steder sor for sumpene, viI Dep store omrAder i det nordlige og
tiske stater og andre land viI selv rode arme sikre eg mot flanke- ve tlige Tyskland, Fra like og.
kunne velge sin regjering.
angl'ep,og kunne foreta nye om- Jederland. Et konsentrert tQkt er
• gAende hevegel er for A falle i utfort over Bremen. 43 t ske JaUkeoversikter.
ryggen pA de fienddige troppene Itere ~le skutt ned. mot 24 allierte.
0STFRONTEN Operasjonene i Dnjeprhuen. Denne planen ekes Moqwtofly bar g)entagne ganger
vestafor Newel har fremdeles en realisert i det offensiven ved Fas- be80kt Berlin.
LIBA 0
Konflikten er framlokal karakter. Pres et er rettet tower gjenopptatt.
Innenfor huen hal' det vert reo kalt ved .at landet ville frigjere
mot jembaneknutepunktet Polot k. Lykke erohringen av denne lativt mA fOlskyvninger. De ty ~ seg helt for Frankrik overbeyhy~n. yil fiendeus kommunikasjo- ke meldinger om en ny offensiv het, mens de fran ke myndi~be·
ner bli ytterligere vekket og en nord for Krivoi Rog er·ennA ikke tene krevde at mandatet kulle
romning av Leningraddistriktet• bekreftet. Derimot er aere ty ke fort ette inntil &ken ble tatt opp
og eventuellt og A av de baltiske motangrep i denne' sektor avvist. etler krigen. Storbritannia, om
provinsene, viI v~re annsYDlig. Fienden brohoder pA ost iden av bar gar ntert Libanon og Syria
MeIdinger fra Stockholm tyder pA Dnjepr i nerheten av ikopol, er uavhengigbet, h:ar protestert mot
de fraJ¥llte Atg)erder. SpenmAlet
at ty ke tyr er aller e blir truk- nevret inn.
Operasjonene pA Krim utvikler kan bli heetemmende for den araket tilbake fra Finnland.·
Et nytt ru i k angrep utvikler seg til ford.el for Den rode arme hi ke verden innstillins ovmor
eg mellom
iev og Gomel, om om har erobret nytt terreng A- de forente na joner og og' for
vel i Perekop-omrAdet om ved forholdet m~llum Storbritannia og
Den rode arme k r
omgA.
Frankrike. En mA b pe 'at Lib K mpene i iev-di triktet har Kert j. .
Alt i alt kan en IA fa t at Den bam,n enten hlir Iv tendi
v rt typ' e fo., d n ener tid.
ov r I'ing v r e
til rode arme bar initiativet p all fAr en garanti om .det bn 'god(For . i te ide.)
tr
e
0
t
larte frontav Ditt og at fienden tyc;le!ig- kjenne.
f
PASSIVITET ELLER
DEN GRESKE TRAGEDIEN
Menneskejakten i Danm rk.
Det kjer et og annet i Europa:
500 grekere der daglig av suIt
Danmark er i in tur Herd
Jugo lavere .i heItc:motig kamp, og i alt er en mi).l. grekere ultet
franske pat~loter grIper til vApen, i hjel siden tyskeme okkuperte A ~li tbt~t. merk~gt. Alt de lye,
edelag~e veler og prengte jern- landet, erklrere det fra gre k re- frle og tllllt fuDe J dan tilverel.
ha~e~ ~ Holland, Belgia og Polen, gjeringshold. Min t 100000 gre- /se holder tyskeme pA A kvele
Etter jedeforfelgel ene er fare 0:
gerilJa 1 He~as og Albania og Dan. kere er henrettet.
marks sahotasje. Inn auen koster
Seenene i Athen trosser all be. nen utvidet til akademikere jour.
«svett og hlod», 0 vi sper oss skrhtelse. Menneskene ser ut om nalister og frimurere. Lege~e var
om den er Jidelsene verdt. VAre kjele~ter ~Iedd i filler, og skitne en stund i sCltkelyset fordi nesten
allierte gir svaret:
til lqnenkJennelighet da det ikke hver eneste av dem hadde hjulpet
Parti anlOOeren Tito har leDge ~innes en bit sApe A oppdrive. For til med A fA folk ut av Iandet.
hatt Sov~et amveldets stette. Det ikke A miste de dedes rasjonerings. Men tyskerne !mr bruk fo.r leger
samme gJelder friskarene i Polen. kort hender det at de overlevende og mAtte Oppgl det, og nA sitter
Samveldet er anerkjennende i sin slektningene gjemmer likene pA de igjen med hitterheten over at
omtale av de dan Ice saboterer. de me t utrolige steder. I byen jedejakten ga et sA relativt dArcFolkesenderen Norges Frihet» finnes det ikke en hund eller katt li~ resultat. Til, Polen koni 600
oppfordrer Ira Mo kva til aktiv lenger. Lenningene har sieget 60 og resten, ca. 5000, er i sikkerhet
kamp hjemme hos os •
pet. men prisene har steget opp' i Sverige.
Det lJDderjordi ke etterretning .
Stemmene fra Storhrita~nia ier til 1000 pet.
omtrent det samme. «Economi t»
Til denne sultens tragedie feyer yesen fungerer utmerket. sahota _
skrive. om general Mihailovitsj, en ny og ~anskje ennA verre seg. Jen eker, og gang pA gang er fan.
som 1 motsetning til Tito har Det er strIden mellom friskarene ger blitt befridd. De underjordiske
vrert avventende: «Det kan hende innbyrdes. Det er to motlitands- organisasjonene har vApen og fol.
at forholdene i Serbia. som er kom. Qrganisasjoner. Den ene, EAM. er kets sympati. Mange om tidligere
mandoo~?det for Mihailovitsj, demokratisk og representerer det fordemte sahotasjen fordi den var
rettferdiggJer en for iktig taktikk store flertall av befolkningen. Den planles (og edela danske verdier.
men det er ikke lengere A sik~ andre er nrermest fasci tisk og Ie. er nll annerledes pa den. Ikke
kert om for et Ar iden.» Og gee des av general Zervas. Folket hel. minst fortH forfelgel ene av jeder
neral Wason, BBCs miliuersak- l~r til den oppfatningen at de al- hIe motivert med at det var dem
kyndige, under treker betydningen bette stetter fascistene. Det er det som stod hak den, og nA skal det
sabotasje!1 i DanJ!lark har for kri- som er ulykken. og tillingen bed. slAes fas tat dette var legn.
gens gang. Lederen for Danmark' res ikke ved Churchill u~ldige
rysk«:r.n e h~t:. i ~e.\. .ifS~~.. ~y&d
kon ervative parti, - Christmas uttalelse at han hApet at kongene opp et veld1g politiapparat. og nl
.~eller - sa ~ylig: «Nyttig og gavn. Peter og Georg skulle vepde til- skal det brukes. Noen s k a I derfor vrere ansvarlige. Tyskernes
lig sabotasJe mA utferes, krigen bake til sine land.
ma feres pa riktig side. Det viI
EAM har besluttet A rikvidere «mildhetspolitikk» spiUte Iallit, og
medfere ~p av menneskeliv ogsA . rvas' styrker, og hvis det ikke nA kan de endelig hengi eeg til den
ho OS, men enhver mA forsd at 'Ies klaft a om de allierte hold. ri styrken. Forhandlingene er avo
dette er maten Danmark kan og ning til disse bevegelsene er det lest av befalinger, hrutalitet og
mA fere krig pA. Slutt opp om fare pA ferde. For stersteparten trusler. der om her. Men heller
Danmarks fribet rid som har krav av folket var kongens og Metaxas' ikke dan kene lar eg kue.
pA alle som vii vrere med.»)
ty~e ~ike forhatt om tyskernes • Menne kejak ten har hegynt og
Andre har framhevet betydnin. og ltalienernes, og det viI ikke ha forbryternes ene te feil er at de
er dansker!
gen av sahotasjen i Holland Bel. dem igjen.
gia og Frankrike. Men vi fort et.
Imidlertid kan vi gA ut fra at
«Teaterdirektoratet» har beter pa den pa ive motstands vei. Moskvakonferan en har behandlet
stemt at
ationalteatet og Det
on vi ikke her stille 0
pers- d'~ e f ar r)g.e persmalene og av- nye
teater skal pille annenhver
mAlet om «Eeonomi t» rei te i gJort d6In 1 den riktige retningen. uke pA Det nye teaters scene. Det
forbindelse imed general Mihailo- Folket sk.al ely be temme hvem samme gjelder Det nor ke teater
vitj: Det kan hende at forhol. om kal styre det!
i forhold til Centralteatret.
dene fremdele rettferdiagjer en
I Hamar-- og Fredrik tad har
Den nye itua jon vii av nafor iktig taktikk. men dette er
ikke lengere sA ikkert som for «Sangen til Iivet» gAtt for kvart istene bli brukt til A kape for·
fulle h u . I P or grunn var det vining omkring boykottell av de
et r iden.
utsolgt hus pA premieren, men sa to teatre. Nationalteatret 0 Det
var det lutt. I Skien to det 'en nQr ke teater er boykottet uanFIRE MILL. TIL ORCE
lang ke foran hilletluken, men
sett hvor d
piller. Ingen m
I slutten v oktoher ble det h.I e det hvi king i keen og pA kort kjepe hillet uten und r "eke hvem
overlevert fir millioner kroner
tid . var den pple t. I 0 10 har ROm gir for tillin.,;en V r er·
fr en innsamling innenfor yep k
na 1 tene m tt~t tvang rekvirere am pA at teatet'annon en muli.
ring liv om
lIe« orvegia». fol fra 118-organi joner til A e gen vII t und r Det n e teater
. Belepet ~al bruke til ytte t fore tillin en. Det loner
ik e og _Centr It tre rubrlk er.
tIltrengte hlelp tgjerd r i orge.
for qui lingen A lage n ifilm.
TICHET
moo
I
\
FRIHETSKAMPEN' og DE NORSKE STUDENTE
Musikkfronten.
.
Hver endag piller yAre filharDen kjennsgjerning at det mo· krefter om vok te fram, myndig monikere i Aulaen for en tettpakd me demokrati 0 liberalismen og frimotig kunne be tige taler- ket al med ty ke soldater. De er
oppstod og utviklet eg ammen stolen. Her peilte brytoingene i nedt til det. Hvi de nekter, blir
med kapitalismen, forklarer bAde folket 'eg renere og skarpere enn de tillt for «Polizeigericht Nord
at friheten hIe problematisk og noe annet ted. Men da vi ogsA
Under siste hirdmenstring mAtlikbeten illusorisk og at broder- hos 0 s fikk oppleve det makabre te de spille pe iellt for birden.
kapet ble en temmelig lultig fram· skue pill at reaksjonen mobilfserte Det nyttet 'ikke A prote tere.
tid drem. Likevel var demokratiet akademi k ungdom som ville erob·
NAr quislinl( taler i Klingenberg,
og liberalismen mer enn tomme re dette speil for A smadre det, er det vAre filharmoni ke musiord sA lenge de fundament ale men· forvandle det frie forum til en ~ere om tvinge til A hilse «fert:.
neskerettigheter prin~ipp ble aner· basis for angrep mot enhver form ren- med klingende mu ikk.
kjent o~ respektert, likhet for 10- for fritt og artikUlert tankebytte
Ingen hebreider vAre musjkere
Yen; tan.\te og ytrin~sfrihet, den overhode, da ilte studentene til at de mA beye seg for tru lene.
politi ke frihet, organisasjonsret- og slo hver gang stormen tilbake. De er i en fortvilet tvangssituRsjOn.
ten, de utbyttete rett til A reise Og da okkupasjonen kom, sto de Men Vi andre niA prote tere pA
seg og vinne makt. Motsetningene eoig og samIet mot na8ismen og 'mU ikemes vegne. Ved en total
ble ikke stanset og kvalt i en voId· alt dens vesen Stndentersamfun· boykott av filharmoni k orkester
tat; gjennom liheralismen hadde nets siste mete, like fer 25 sept. demonstrerer vi mot at landet
amfunnet sikret seg muligheten 1940, -var en mektig demonstra- kulturorganer stilles i fiendens
til forandring og utvikliQgj og sA sjon, ikke hare mot fremmedher· tjeneste.
mye sunnhet var det i systemet, redemmet, men ogsA mot de ten·
Boykotten av abonnem
kon'
at det tAIte og etterhvert godtok denser til utglidning, forhandlillgs- .ertene er meget effektiv. Abon,., utviklingslreren. De revolu jonrere vilje og tilpa ning som akkurat nentene har lojalt beyd seg for
kreftene om etterhvert vokste da var ute og gikk. Dette metet parolen og er bJitt botte. PA po.
fram, hevdet at det borgerlige de· var den ferste ntvetydige mani· pulrerkonsertene finne det imido
mokrati bare var en ma~kert form fe ta jon av den virkelige folke- lertid ennA tilfeldige konsertgjen.
for kapitalens diktatur, sA lenge viljen, 80m krevde kompromis les ,gere, som ik~e er klar over at
det var den om behersket pres8e, kamp mot undertrykkeme. Stu· boykotten av kon erter er total.
forlag, den offentlige mening, og dentersamfunnet hIe opplest, fore' Derfor: B r i n Ii hoy k 0 t ten a v
gjennom bankene evet press pA !lrag holderen og formannen ar- k 0 n s e r t e r ' til aIle s It j e n npal'lamentet_ Denne opplatnintten lestert.,
I
skap!
Mer enn tre Ar er gAtt iden
_
vant ettellhAnden sA megen gjenklang at reak jonen ble de!'perat, dette hi toriske metet. De nye
Representanter for sven ke uni·
og som siste ut'vei valte A l:t Hitler kull 80m er kOUlmet til har 'ikke versiteter, heg~koler og studentgravlegge motsetningene i en stat opplevd denne, rike. levende tra- organisasjoner har kommet med
som ikke bare kulle fA pyrami- disjonen, de hal' ikke som studen- felgende uttalel e i anledning av
dens form, men ogsA dens evig- ter opplevd fritt Andsliv, de har striden ved Universitetet:
yi vil som vAr oppfatning uthet, hvor utviklingen stan er for- sA lenge og i sA bestemmende h
tenet i erkenen, stjal. han blant av sitt liv pustet i ufrihet at tale at et system Qm ferer med
A mye annet og den revolusjo· kan kje den lulten etterhvert fo- eg samvittighetstvang og politisk
mere kritikk av den borgerlige rekommer dem mirvlre unaturlig, pAtrykk pA unge studenter. er
liberalismes illusjonrere nalur. Ar- mindre kvelende og opprerende. uJorenlig med et universitets opp·
gumenter som var smidd og slipt Ting om hendte pal Universiteut gave 80m fri for kning o~ under·
til i kampf'n for utvidel e av frio i forbindelse med arbeidsmobilil!e· visningsanstalt. Vi feler i denne
heten og demokratiel, brukte han ringen i vAr gir grunn til A sperle situasjonen trang til A hylde yAre
som vApen i in kamp 'for A knuse om di se hene har greid A svekke norske kamerater i deres kamp
netto'pp de organene som hadde tudentenes evne til Areagere sik· for universitetets fribet og uav·
gjort en li.k tadig utvidel e mulig. rere, sterkere, mer spontant enn hengighet.
-----Demokratiet progre 8ive natm andre.
,
Badoglio har b luttet
inn. '
var her i landet ieynefallende, og
Ar folket kjemper for sine dy. fere pres efrihet igjen i de ominnfor tudentverdenen peilte de~ reste liv verdier, og dets eneste rAdene som er befrid av de alliseg rerlig karpt og tydelig. Bare vApen mot voId er And. da er erte. AIle politi ke partier ska}
en for vinnende brekdel av de D8sjonen eyne: i srerlig grad ret· fA re t til fritt A gi ut sine avinor ke tudent r kom fra arbeider· tet mot tudentene. Og nAr nit ser, m Ider B ri Radio.
fi ker- og mAbrukerheimer, men atter Univer itetet er kommet ...i
ingen ted ble di e befolkning· ildlinjen og tudentene sper seg
Det er fen elsned i nanm
lags intere r hevdet karpere hvilken holdning de skal ta til de som overalt hvor herrefolket gj _
og mer intenst enn i Det nor ke ting om skjer,
ber de huske ter. I Kjehenh vn venter 1200 pertudenter amfunn. GJ nnom. en p at folkets eyne felger dem Iy- soner, pA A fA avtjene in trafl.
v tillit, og at hva der e_.....
mdreArig tradi jon hadde de nor· end
jer
kan ·intet vlere verre enn og vike for
,tudenter kapt et forum h or
ny f lige ide 1', nye r dik 1 om det Iy j eynene skulle 10 ne re ~gnasjon.
I
•
Rektor Si,mund G. yhra ved
LoIIllaUgymnas II er v kjedi et og
er pensjon. I den anledDing er
f eode opplyaniDger om ha
utdannelse lagt fram:
Fedt 1909, volonter 1930-32,
slD8rer og motormann 1982-37.
I
r 1989-40, kontor jef i na' OPPIy·
ontor 1940-41, Itonaulent
for /IUI' studentsamband 1941-48,
rektor ved Lancbgymnas II he ten
19••
Denne heyt valifiserte 8ltolemann
er
t
m akal redde Europaa
kultur fr bolajevikbarbariet.
Kine i
gummi.
Tre vite kapsmenn. ved N asjonalunive itetet i Kweilin hal' offentliggjort oppdageJsen av to
cinnfedte» gummiplanter om bendene oppfordres til , dyrke. Vi.
te kap mennene tror at dyrkin.
,en
drives tilstreltkelige opp
til at Kina blir elvfor ergende
med gummi og til og med viI
kunne eltsportere den.
I 1942 utgjorde Samband statene kunstgummiproduksjon bar<,
25000 tonn, i a\r viI den oA opp
i 2M 000 tOJlD. Forrldene ved nytt.
a\r var 448 000 tonne E venter at
.
imp
n' 0 e: pp i
54 000 tonn. i'orrAd, produksjon
og import vii altlA tils mmen ut.
gjere 751000 tonn.. Forbrl1ket kommer antakelig opp i 60 000 tonn,
lik at USA kan e 1944 i mete
med en r erve pi 142000 tonn.
Dette er en hetralttelig min king
iden 1 januar i Ar, .men en venter at produk.jonen av ku tgummi viI eke ytterligere og at ute
nyttingen v gummiforekomstene
i Sydamerika Ikal bJi mere inten .
SeIl8uren bar streket det eoeste
ny 1 hiders siste tale. Etter A
,. rast mot heimefrontens «forbrYtere» 8a han: «Hvis heimefron.
n
ulle bryte
mmen vil jeg
ik e feDe en tAre. J eg vii Ie - .
, F6r da har det ty ke folk rortjent
~. d n Itraff om rammer det.•
~I
.
n memonan.
I Trom e l'r 14 nordmenn demt
til d
n, mens 14 ndre, blant
d· e nOCD kvianer, e idemt tu th strafter. Pre en har ikke fAtt
10 til
omtale dommen .
Alle yngre advo tet i 0 10 r innOt til «n jonal rbeidainnaat ».
(Ukeoven· tel'. rftl't~•• fra a. 1)
STILLE A
Den siste e
hegiv nheter kaIt mmenf ttel i
IS p
te:
1. Et mis Iykk japan It motanlI'ep mot de alli te Ityrkene om
for~to .
e pl Bo~ainville.
2. Et japa
f
pi I hindre,
ved hjelp av Ij rid kreher, at
ytterligere tyrk hie lAnd tt p
den nevote eya. De fiendtlige orlog kip ble evet tilhake.
s. Et
IuftaDgrep mot
Itor iap
konvoi pA vei ira
R au! til BoqaiDville.
,
4.
ot en aver konvoi pA
ei til
ul 'med furlterkninger.
onvoien Ie predt og fienden
t· yet t
tap.
5. En serie to ter mot Rabaul.
Under et av di e ble 1 japansk
kryuer og 2 destroyere se et,
melUl nok I kry ser og 11 de troyere hIe kadet. Det ble 8kutt ned
88 japan8ke fly mot et tap av 17
allierte. I lepet v den aller 8i te
tid n har Japan tapt 6 kry sere.
R ultatet av alle dis e opera8jonene er at d allierte bar styrket atillingene ine pi Bougainville,
og t japanerne har trukket torarten av sin fl te tilhake fra
He_w.",
.
"'t
Ka pene om Bougainville er
innledningen til det langt viktigere. slag om Rabaul. Dette vii
sikkert bli forhitret. Faller denne
viktige hase vii kjeden 80m hekytter det japan8ke imperiulllj
ipdre forhindel er vlere brutt, og
de allierte vii kunne foreta udall
mo~ sjeveiene fra Japan til Ja~,
Singapoor og .Burma. De viI ogs
kunne angrip~ Truk pA Karolinen
om er hovedbasen for den japanske flAte i Sydhavet.
SYMPTOMER SAvel tyskel'e
som romanere foretar ma eevakuering av ivilpersoner fra Ukra.
ina. Store deler av disse ferel til
Polen hvor det bolder pA A utvikle seg fullstendig kao pA grunn
av overbelastningen av ambandlinjene og som felge av den akti.
ve abota8je, Denne blir i r rettet mot jerribanen . Tilstremningen v flyktninger 'er A hurtig
a det opp. tAr v n ker med
Italfe dem bu Iy, tn
i at de
ty ke myndighetene i Polen lenge
t imot
b r v t forb ed t p
eva uert . Det v riktigno plan.
la t at di e ulle komme fr vest.
Romania
Id r o. p I v-
uDet litt. De te hlir i all
t til Sveite.
ld s ossi at d veitsi k
og tyrki ke ko ula ne i Romani hlir beleiret v folk som en.
ker visum. Kon
tene
fltt
ikke mindre enn ao 000
agender i den iste tid.
Ungam stateministel' innremmet Apent at han fe
utrygg
i det han
:« mpen namner
Ungarn. Der 0
ndet vArt
blir IItt, ky de det at vi atAr
overfor overlegne makter.»
Men vi har 0
andre ymptomer:
16 tyske ofti' erer er kutt etter
A ha forsekt A flyltte fra Norge
til Sveriae. 1500 tyslte ss er kalt
tilhak Ira Danmark for A opprettholde orden pA heimefronten.
Samtidig eker motstanden o~
sabotaljen. I det 8i te har den
Vlert aattJig intens i Frankrik
Flere kraftverk er sprengt og al·
vorlige 8abotasjeakter for-evet i
Sehneider-Creusot verkene Dette
ru tnin~ 8entret viI sann8ynligvis
bli nedIagt for resten av krigen.
Det bar ogsA 'vlert uroligheter
i Romania hvor det .,r kommet
til Apen kamp
ellom opprer-
te av
m
len~ let,
Tanker vi var mm n om
151 pe hen til ded_ 01
•
kuere
ba t
IHIOJIlI'C r
. -
o terrike eker. Det me~de
•
at 1000
8S nettoJ?p er kommet til Wien
fra Ullgarn.
.
-----
Finnland bar fra 1·11 agt opp
finansavtalen med Sverige. Deue
ansees i Sverige 80m et meget
dArlig tegn, da det tyder pA at
Finnland tenker pA A toppe all
effelttiy rentebetaling til yen ke
obliga jon eiere. F r eyeblikket
betaler finnene bare tenter avet
IAn, nemli« Fin ka Angfartyg AlB.
Grunnen til dette er antagelig at
de er redde for at farteyen • 10m
gAr i rutefart mellom Finnland og
Sverige, kal hli he ~aglagt nlr de
Jigger i sven8ke hamner. Et annet
tegn pA Finnl nds meget dArlige
e onomi ke tilling er de lave noterin r av fins e erdip pirer pi
Stoekholmsber n. Finske tat lAn
1-2 pet. notere m
kjeper r.
33 0 ReI ingfor bylAn 31-2 t.
til kr. 21).
Tra i den ty
utplyndrin
v Danmark
orge, h r di
Ian verdip pirer n ad killi bedr ur. 0 k tat 3 112 t. 1935
til kr.
,dans e pet. til 72 og
jebenh
112 p t. til r. 71.
'.
,"
o'VE DEft 1943
-
--
GOMEL.. SNAMENKA OG ~APOSTOLOWO TR~:.-.----;
yheter 23-11.
edM
u ,.
armeer 1
. d
de1'f
iy
~Ikopol,
e siDe. idet tatt. Den rede arme st~
• • De komen· makovka, ca. 3:' km fra
ner e
O .....k
t
p'"ft andre tydeligvia ~
&Om mAl l hem denne
~~
m 1.
. v tafo~ ~et. honter, og gikk t~I motoffe iVa 8tore gruv yen.
K· f t t
ngrep I KI~v- Denne bar tVUD
Den rede arme
Evakuerin en av nm or ejit a . Fi ndens
tr
Shi
ir MAlet for ter. BAter med romalUllte tropper
ektoren f, tetter teu nevnevnk• til 1 oPPli
..
ikkert er ankomme til Ode .
dig mo undo Jer baneknute~u • den tYlke mot • :"vhe:v: fram.
VESTFRONTEN Lufteffen itet Soamenka -truet av a~el.~el' A ~jeD.inntaUt.·t ~ee 1.ID1.dlertid ven mot Vest-Ty ktand og d t befra
jug. Offeuslven fra pnDget
f
t
utvikler tel. sunode for d • Ikke minst satle Europa har ort at~ om nla e
Dn).epro~tro
Ivekkelse ten og
ved
dag lye. Berlin
opp ef}!'Y
vtig. Apo1'-to)owo, 010 er avg)er~n- til k etg vere d"'y
v
•
16
oaqwtode, for aUe ty e ~n8'PC?rter ID' i andre avQitt bar ru8serne gAtt de Itt
angrefi avbl tterfu}g
ne or buen, rykk r nB I fare~. fram bide nOl'd
er for Kiev- pA 8 mlneder. et e
til 19 .
d
Selv
d t
annayn. av et void omt angrep DB
•
nen.
AT
omr. et. kull
~
t ty kerne Det ble da sluppet en del 4 tODD
Amerikan k landgllJl 'P . ara- synlige 8
e
. a
vill b mb
550 ~-tonn8 bomber og
wa
aken og Apemam I' GIlbert·, ltlarte 1 erobre iev pA ny,
e 0 e~ ". dre over by
i -~~~.
\t
.'
i
'2:=
~mb'o.t~
ott
ci~;';n:.lJOIferm':l ": for t~~: ~e d?~n:ubi;e ~ol~t 7;:"b=; ~t' av o
ten av p 8tanden om ~
sen~e flankeangrep fr to kanter.
bi
G' Farbenind tries kj tid'4 tore amerikans b
nna.)e- \ Nordafbl' Kiev har ru f .:: ~tt ':~e 'abrlk or hie rammet. Tilt,ap bev~ t. Di. e ville .h. g)or~ .t~r f amg ng. e bar ~ n
)ern',1D1
81l1DliMm
landgang operasjonen uuinlig.
11
o.
mot Berlin og Ludwi« hateD rio
_
r
.n
1>
m ~t Ovrut)· ; tra
i ty.kerne8 gJensooo toDD
A'"
d
Sh
d rfor ge ster te to t.
bli b
t Ol ombing av en )a· erobriol av
it01IUl', er e
ber ble Itastet ned. Bare 82 Oy
panske fllte ta jon Truk..pA K~; banen Leningrad-Ode a fremdel
rolinene. Herredet;Dmet over Gll- u»rukbar for demo 1?en rede arme gik;e:a:~IY es at 5 112 mill. t~8­
berteyene er avgJeren~de forS ~r- har 0 sa gjenerobr t en;~kk: ~~ kere nl er husviJle, 1112 milL
rt>demniet over det ml tre t e- ved det nwe 10p av rIpe.
mann og 218 av jager tyrken ~r
bay.
viktig te er T, jernohyl. Enda le~- hundet til det tyske Iuftvern, I~Brohodet ved Augusta Ba~ p gere nord pigAr a 'P ne o~ ~VI~- kevel teter meri nern~ pA IiBougainville ytterligere utVldet. ru sland Ret~f . l\ og ~ a81IeVlu)e ten motatand und r sine dagan·
Allierte tyrker nsermer seg 5ta- er innta~t- BV ar ~lllerte &Om
telberg p
y G$ea. .
na holder p a omnn.ge ~ome~ grep.
Kn b
e Rju
o arme har inntatt to landabyer Banen ira denne~tyske f tOlng til
I org. har
a en gruv ,
o
n1
. rub
kan og Kieller vlert a repel· naved Sangro. Den nlermer seg
Min k, d. v. 8. den si te)e
ane ben dekker 90 pet. av Eur?pa
det eyre lep av elva og behersker fra Gomel, er allerede truet. Rus· tilgang pi molybden. Produk)o •
g ~pprettet taDene for 1938 er: ~rg (
nesten hele budden.
8i8ke styrker har Ber°
.Berlin ut tt for itt terste an- broboder vestafor' e ma..
ben) 462 tonn, Europel Tyrkl.
grep. ~6 fly giklt tapt. . .
'Like hurt ig~ f?r ikke A al
41 tonne
olyhdenet brukes. til
Libanons pI ident er ~)en att tigere er utvikImgen er for o~ stllherdning. Det har i det I te
inn i itt embede og regjering - rAdet' for den ty ke motoffei:lv. fAtt eket betydning for ty. erne.
medle mene fri«itt. Ny fran k Flere fra tet
P
n ov~ en- da de ho er pA A ine ikop?l
guverner utnevnt. orb ndlinger gende fare f . det . y e ene- om d ker 90 pet. v de
til·
vii bli innl et om full Iv ten- demmet inne I Dn)eprbuen. Et gang pi mangan, og et stllherd·
digbet for Lib non og Syria.
nytt ru i k brohode er o?prette~ ninl metall.
.
.
SJ0
IGEN Cjennomlmtta ed T jerka i, og et k~empes I
Ukeoversikter.
forsteden . Fra Krement Jug pr'
t av
ip pA vei til eller fra
A r TUB erne mot vest 0
r, am. • bar i de . te k.
0STFRO TE
Intet om. 8. tidig rykker de mot erv t fra St~~~~
. ' v rt terre
oven kende pi den ty e mill-.
. It
II t er her
_euene.
•. .
tleylede
10m den
i e kjem- DnJep~o:etroll~ av d
1 ds. 112 pet.
emlen for ng rl 0v
pei
t ved iev, erobringen av Krl
o.
rme tilb keJa«t fo ikri
for I ip og transporter.
byen
dann en av det tor~ bar m retning a til DD by pi er r
ert
SO.
)
fra pl'in«et vc
for. Det opp 3~ k bred frQnt.
To0
• •- te •
to en v . fare for de ty Ite 4. m
Te:
.
bur:
Dr
0
,
DEMOKRATIET
F
GAR VID~RE D
Demokratiet gjennODl8lr i vue
dager en kri e 80m etter det pA
e~ hard pr ve. I kampen mot
d!ktaturet rnA de~okratiet vise
SID overlegenbet eller gA til grunne.
S al en kunne vlere en sann demokrat, mA en ved analY8e bli
klar over hva demokratiet i virkeligheten er. Ferst da kan en
t~effe tiltak for A bevare det og
g)ere det sterkt.
D~mokratiet er etter gjengs 0llPfatnmg. folke tyre . frihetens and.
Masaryk sa en gang at demokrati
er diskusjon. Demokrati var, men.
te han, den. offentlige og priv te
mening8utvek ling som re ulterer
i rel(jering handlinger pA grunnlag av ma~oritetens oppfatninger
og be8lutmnger. Defini jonen 8Y'
nes kanskje ikke ved ferste eyeka t a vlere noe mer enn et valgprogram, men den vi er 8eg ved
n.ermere ettertanke a vlere betv.
delig mer omfattende enn en fer~t
kulle tro. Arsaken til det er at
d
fri mening utvek8liDg forutae ter de aller U te ay d~ rettig.
heter 80m i ethe tightS of man».
En: k!,,~ kanskje utbygge Ma8aryk
definis)on ved a i at demokratiet
er. ~dividuell ansvarskjensle og
kntlkk. An varskjen Ie og kritikk
er b~gge deler vesentlig for demo.
kratlet, og de gir begge uttrykk
for grunntanken: Staten det er
jeg. Og her er en'ved de; vesent~e ved demgkratiets v.ere eller
lkke v ret SAIramt den individu.
elle al\8var felel e og kritikk 81apper av, har demokratiet tapt i
kampen. Der hvor _folket i 8terre
e~er ~dre u trekning slar seg
tIl ro 1 den oppf tning at: «Det
der er en ak om ikke angAr meg»
eller cdet der forstAr ikke jeg»'
der har demokratiet tapt terre~
t~ fordel for. diktaturet. Oppfat.
nroger om dIS e og mange andre
nY8ll8er i amme lei, baner nemIig u~A.rlig vei for ferertank«m.
En gil elv lipp p den 'soleklare
rett en har til fordel for den eller
de o~ ~ener de for tar It bedre
enn en ely. Demokratiet er ikke
n bekvemmelighet ordning. Den
f, rdrer i tendenfor lydighet og tro
Ivtnkt og kritikk. Deri Iigge;
demokratiet mulighet bAd for
individ og. mtnnn.
S I en u hygge det nne de·
BLOKADE OG LUFTK
s al vInneS.
freden etter ferste verden •
k' plutlelig' ternet nt, var det
med gale henet fer t og iden gikk
alt hIde Ikjevt og vrangt. Ingen
var beredt til A ta imot den og
re ultatet ble. ulykker og kao.
Freden hIe in n fred men bare
en nerveslitende vApenstill.tand.
For en g g s yld er det nA
tegn til 1lt' enne kene har 18ert
av bitter erfaring, og har he temt
eg til at df'Dne gang skal ikke
b. re krigen; men ogsA freden
Vlnne8.
.
I og med apningen av UNRRA.
ko~~ransen i
tlantic City er en
POSI~IV begynnel8e gjort. Hjelpeog g)enoppbygmngskontorell opp'
gave er A 8er e for nleringtmidler, rAstoffer 01( materialer til gjen.
oppbygning av de okkuperte og
krig herjete land etter hvert som
de bili befridd igjen.
Arbeidet skal'skje i fellesskap
og etter en amlet plan. Innkjepene skal samordnes og fordellngen. skje ette'l' prioritetshensyn.
Sov)et8amveldet og de Qkkuperte
land har lidt mest og vil fa hjelp
{. . .t..
.'. ...
. ...
..
..
. De neytrale land viI og8a mAtte
yd~ .in hjelp og palegge seg reo
8triksJoner. Det viI hli et viktig
problem for U RRA hvordan en
8kal utjevne nlikhetene melIom
de allierte, 80m I har fAtt sine pro·
duk8jonsapparater edelagt under
8in innsats i krigen, og de ney·
trale om har eine intakte og 8tar
hedre rustet til a heste. freden8
frukter.
.
U RRA be tar av amtlige av
De forente nasjoner og vil stA
apen for tilslutning av andre 8tater
•
mokrati, mA en derfor aktivi ere
folket. i 8~mfnnn8kampen, og en
ma gl friheten nytt innhold og
bedre be8kyttelse enn en hittil
har gjort. Det ter vrere klart at
frihet8begrepe 8llk som det ble
~kapt ved .d
Iran e revolu jon,
ikke ga friheten til trekkelig be·
skytte18e. Utbygger en demokra.
tiet ~g aktiv' erer folket i amfunn kampen. gir friheteD be8kyt.
tel
og nytt innhold, vii demokr tiet. ikke bare vi e eg a'fa
nytt bv, d
viI bli diktaturet
o~er)egent
a i handlekr ft. Vi
VII da, og fer t da fA leveli e vii.
kAr . h:vor vi"
n pu te ut etter
all terror og't ang.
IG
Fa
for friheten.
Landet har mietet ott6 til av
etter Dven. Det Iedes av eD en
tte miUio- ine
te seDDer. Vi sender clem
tralkomi med repre8 ntanter fo
Det. un for en. gan kyld ha tvunget 'tler·t
de fire storma~ter og t rAd m
in iDter e A
pA bembingen ner menn og kviftD inn i jord· den i te hilaen og tak for b
et medlem Ira hvert av
andre . om I d i den 8 onomi ke rig- bruk t og hjelpeindu trien . e- de gjorde. De kal ikke hli glemt.
la dettl tilvirke krig De er kommunister, . Terland. Norge er repreeenten
d fering. Denne bar hittil vert ve t· denfor
statsdd Fribagen om har ni ek . makten
hovedvapen i kampen. ma kiner, Livamidde itualjonen boven. Ja. i kampen mot n . er
perter til sin rAdighet.
Vapnet er glimrende, men lang- er enna ikke riti k, men van ene vi aIle kommunia er. Os morder'Da
er store, ikke
inst fordi 8 m- kal vite at or hver en d dreper
Skapel en av UNRRA er en . omt virkende.
Varemanglen .i Tyskland ble aI· band linj ne ,er' overb la t t og trer ti nye inn re ene. SA kan
milepel i menne8keheten hi torie ,
og et app rat er skapt om pa vorlig fer tetter at kampene pi tam for lyrr 1-«1 angrep. ~k- d regne ut om det lenner ego
elJ- effektiv mAte vii kunne le~e 0stfronteo, wed det kol ale mao -8tilindustrien larer' ke lenger
Ullem 'skole. .
oppgavene i felle sup... Mep det r terialforbrutt, vat hlitt innledet. sine opp aver. anglen pA Wlatof· Striden
De uhyggelige e sempl-.r ay
tter 22 juni 41 fer er terre ved tenlelen til den·
bare en begynnelse: Samarb idet Det var AI
ma fortset e8 OS utvide8 til frihet at tyskeme forbrult av bensin ble ne krig viuter enn naen inne. De n&-arten som heter Waage og er
for ned er hlitt en realitet. Fer t sterre enn tilgangen. I lepet 'av tyske myndigheter har' nylig 'ett fiihrerinnsatt erektor» ved Ullern
.de 12 8i8te manedene har tY8kerne seg tvunget til A' oppheve gyldig- I!lkole, har htukt den ellevte tim
da er freden for aIvor vunnet!
gjort drastiake vedtak for A eke heten av kle rt til alle Ii;. til a eke sin tunge byrde av forI vAr hitterhet over den hjelpen produksjonen og min ke konsump' vile voklne. Den tyske- indus.trien hrytel er mot den norlke skole.
akeligere mee!
Han har laget en berebok i tysk
den s.ven8ke refljering har gitt bit8jonen av driv toffer. Men produk· far det stadig
ler, har vi hatt lett for a glemme
ejonen hlir . tadig for tyrret av a klare kapplep med honlliene. som han siden begynnel en av sep'
den hjelpen det 8venske folk har
bomhingen, og innfer8elen av hen· Rnhr er herjet. OS tyngdepnn tet tember· har prevd a tvinse inn
gitt 088, hade i ord og gjerning. I all
in og olje Ira oversjei ke land er for industrien er' flyttet mot S8r 'pa elevene i 3 r. g., fer det hIe
tillhet har 8ven8kene drevet en
stoppet. Manglen pA drivstoffer er og e8t, men ho ene tar til 1 for 8ent. Elevene ne tet a kjepe
8tor8tilet hjelpevirk80mhet her i
derfor patagelig og viser seg bl. a. falle ogsA i e terrike og russeme produktet. 9g lektor Be Dektet
landet 80m hlll' vlert altfor lite
ved at det i e ter jehamnene lig- rykker tadig mot vest hvorved a hruke bo a i undervisningen.
kjent. Her er noen oppgaver 80m
ger unyttede motor kip. Den nrer- og a den estIige industrien blir Det ble 8a tt en friet:- og d~ den
18p ut of.[ elevene sto fast. ble Be
b~IY8er erten og omfanget av
me te framtid vii vise ettervirk· mindre trygg.
Bombing og blokade er utmer· avsatt. En Dalseng (na, opl llt
h)elpen:
ningene av angrepene mot R uhr,
rilen
Det er 8endt 9000 tonn sukker.
som leverte 1314 mill. tonn syn- kete midler til a svekke fiend en Gummilan foMi han
- )0
9000 ton grensaker og 500 tonn
teti k ben in om a\r. Den viI ogsa og forberede eieren, men om ho· IOlgte gummivarer i
• tok job 0.
triat
8mer. Be~pisn~en omfatter 800110
vi e om det store toktet mot vedvApen vi1jker de for la
ler, me~ iqenlysbarn. :K.v Pi •. f f 6~ 000 i 0 10
plQe ti' har klart
redusere' ben- Ilje . 'brenburg k v nytig at pi tilherende
og Nordnol'ge da~fjg skolefrok t.
sinproouk jopen i Romania, og redegardi ten virker langliktige tret og tre elever ble utvi t.
Pa et foreldreln8te kom det til
1600 barn far fadderbidrag og fiOOO
ogsa om denne produk jon even' planer nlerme t ~o'misk. Han reo
v~n8kelig-8tillete, slerlig 8jemanns.
tuellt viI kunne tilintetgjere8 helt vel full inn at i da8\ ikke i mor- et kompromil8: Politis e tykker
s ulle ikke lese, og Be tas inn
h)em, far manedlig bidrag. E t
ved rus8itlke angrep fra bater i de gen. Kravet er 8A mye rimelige
sykehus med 150 8enger holder pa
nylig befridde omrAdene ved den nettopp 80m opplyeningene om . jen. lmidlertid endret Be •
tia finansieres pa Midt8tuen. Stock·
roman8ke grense, og muligens pa hvor fove ket tYlkernes krigspo- holdniDg og h arre8tert.
liental aJlerede er blitt, viser klart dig kom det be kjed fra depatte.
holms by bidrar med utru8tningen.
Krim.
Rede kor8 driver sykehu et og
HitlertY8kland er enda verre og tydel.g at en.lly front nedven- mentet om at gymna i utlaven
Norge8hjelpen betaler driftBomstillet m. h. to gummi, tr s i at digvi vii fere til et hurtig neder- Ikke skal innferea fer etter 1 jan.
kostnin~ne. Bare nordmenn kaD
Japan behe1'8ker 90 pet. av ver- lag. En for tar at redegardi ten og real koleutgaven til ne te he t.
pleie der. I alt har nA Svenska
dens produksjon av denne vare. om 8tAr i direkte aktiv tjene te, Men Waage gir eg iklte og da
orgeshjelpen fAtt inn 13 mill.
Ve8tmaktene bar, takket v
itt ma tenke lilt. en ogeA alle vi elevene fremdele meter uten bo a,
kroner.
8jeherredemme, klart a bind,re til- andre 80m ennA ar bevart evnen sender han brev hjem med trusler
til a reagere menneske lig, mA ten' om a sende barna til .Hastey eller
fer
elen.
Produksjonen
av
ynteHeller ikke i ar vii Nobelprike om redegardisten. For 0 s ma tysk abeidstjene teo Intet re ultat.
ti
k
gummi
er
knapt
nok
·tilstrek·
8ene bli utdelt,· tras i at det
Gar det ikke med de ·tore skal
kelig
til
a
dekke
de
yep
te 8tyr· en ru ser. liv bety'like meget 80m
var majoritet i to av de innstil·
en nordmann eller englenders.
det gA med de ma, t nkte aage,
ker
behov,
og.1
grene
eJ' allerede
lende institu jonene og en terk
Enigheten 80m hie oppnadd pi og gikk lei pa ut
i 1 real.
temt,
Og
a
gummipr
jonen
minoritet i den tredje. Blir pri ene
Mo kvakonferansen betyr hI. a. at Han truet,
je te og bar IeS
ramme
av
bon:ihingen.
Slledea
ble
heller ikke delt ut ne te 8r, gar
og A ve tmaktene.· inn tilt leg 'som 'en gal og greide til lntt a
for
en
tid
iden
fabpkken
i
Hule,
kapitalen tilbake til 01: el lekt·
pA hurtig, defimtiv inn aU. De skremme hama til a ta med ho a.
som
leverte
114
av
den
yntetiske
ninger. eEr det den andalen rehar inn ett at de ikke har Jov til
e te dag leverte de den tilbake.
gummi,.
angrepet
'av
amerikan
ke
"
g)enngen 1 lD ynkelige unnfallen·
neye
med AJegge forholdene Det endte med alminnelig ntvitfly.
.
het 8erover vii dra over 0 ?»
de tok
SurrQlater i indu tri og forhruk til rette for seiereD, men at de ma niDg for gjentene, men
8per den utrettelige frihet kjemper
'VIDD den.
hekene og ville SA kom det orcIre
k per alltid problemer. Stoffene v re med -pA
---..-.
OJll I bit (Ferer- og ansvaraprin':'
Tro
allt. cHele den menneskeer kvalitativt ett mindreverdige
lige kulturen er jo mot barbari t
De fot nte stater 1everte i 0 t. lippet) Mandai den 15 endte triog krever n ten lltid en tor
na irike, og det viJIe ha v rt en
.arb id i
ta.
anglen pA tAl- 168 la t kip pA t' mm . 1675 den med fuUtnederlagforcrektor».
heder for Sveri e . dele ut prisen
3 (1 toDD dw_
eel er det hit- Bama to ikke ho a. de holdt
herdninl met er sjer d ty ke
og dermed hevde menD
lighe·
p
rplatene mindre m tand.. til i Ar y et 1M! I ip pA til- tappert tand 0 vant en fiott
t ns 0 kult ren re t i r j D.•
mmen 1560162 toDD dw. - seier for hi mmefronten.
,dyktige. F yning van kene har
/'
o SERTER ER BOY OTTET'
pa
I
..
aa
Universitetet.
••
Den. 9, 10, og 11 d. sendte
Univer itets fakulteter et suiv til
Kirke- og undervisningsdepartementet. De pApekte der at arresta jonene av Universit~tsllerereog
studenter fant sted. still i trid
med aUe lefter og forsikringer, og
at de hadde akapt en fslebe av
rettsu ikkerhet om ville hemme,
ja indre en hver vitenskapelig
Jlirk ombet. Skrivet sluttet med
et katecorisk krav om eyeblikkelie frigiving av de feng Jete. 1 forrige uke luttet' studentene Beg til
dette kravet, idet de sendte fel·
gende til Kirke· og undervisningsdepartementet: «I anledning av
at 10 Universitetsleerere og 40 studenter har ittet feng let i 4 uker,
og har fAtt sikringsdom for 6 mAneder uten rettslig grunn. vii jeg
uttale at je fullt ut lutter meg
til fakultetenes erkleering i anled·
ning dette ove'grep pA vArt Univer itet. og til heDstillingen om at
de .fengslete blir frigitt uten opphold.»
Pro tflommen har igjen stremmet inn til SkaDcke. Bare de f
- tudenter ~
h ~ om
_ er eg Co
, " r.. HLA.'!I
luttet seg til
.j ep. De • te
bar ennA tid til eDdre itt atandpunkt. De kan slutte Beg til dem
av ine kamerater som ikke har
kjent til ak jonen fordi de p. g. a.
forholdene ikke har vert i 0 10.;
nl nAr de fAr ere om prote ten
viI de ely agt ~nde den inn.
Studentak jonen vii vi e quisling om han hadde rett da
n
hevdet t han viDe k.lare I gjennom!efe det nye DI-reglement, fordi han hadde sA mange gode hjelpere blant studentene og bare en
uanselig skare bevisste mot tan-
dere.
Studentene er iterd med A vise
hvor betydningsle denne c karen» er.
Ute rivningen til den «nasjonale
arbeidsin atl» foregAr igjen. Ingen Dordmann viI veere med pi
I stette OPP den v lende ty e
~nt, om vAre
ierte i t og
v t holder pi IA: tykker uuder
tore offer.
Parolen er nA om fer: I en
t r p arbe'
0
t - ingen
. er p lay beid for ty kernel
SE
AVISE
VIDERE
(Ukeovenikter. Forts. ira a. 1)
IDDELHAVET I Italia har
det Vlert kamp
e med patruljevirk80mhet 0& uhetydelig alliert
framga~. Tys erne bar f rt fram
4 nye divisjoner. Luft8~ep mot
samband linjer hi. a n. og n-v for
Roma.
Heftige . kamper i Jugo lavia.
Pelje ae-halveya remmet v frihetsarmeen IQ
• Ijengjeld har
hatt framgans'l D .eten av Split,
i Kroatia 01, i Slovenia. I sistnevnte land del er eli oHensiv tvskeme satte i g ng i forrige mAned med 6 di . joner, knust. Jugoslaveme har satt en kullgruhe
ut ay drift som f yute indn trien
i Beograd. eg prengt en flyfabrikk.
Allierte fly bar. bombet mll i Ju·
goslavia og Alb~a.
OgsA den ftanske Middelhav kyst har veert utsatt for luftangrep, om bl a. har veert rettet
mot Marseille-omrAdet. Toktene
har vlert utfert for A edelegg;e basene ty kerne har nyuet for angrep mbt den nordafrikaD8k~ yet.
Tyskerne har erobret Ler s og
der~ er de. alliertes stilling p
SetnO • den ~iste tore eya de bar
~
e
Ty.,
gang har InDue st- p mAey-er
i Dlerheten av Sam . Det er mnlig at Vestmaktene for. reder nye
liwe iddeloperasjoner i -det
hay ~j nnom de~ s dise bomhins
av mll i
elIas
Egeerhavet.
LIBANON Kriaen, nerm r seg
klimak. eD fra
e n jonalkomite bar uttalt at, peramllet ikke
viI berere forh ei til StorbritaDnia. Britiske a
.teter arbeider
for et kompro'Dl~ . Cordell Hull
har uttaIt et hAp om at,Lihanon
viI fl full &elva
• et.
Forel"big Ii)" tter streiken i
Beirut og fraD e Jda'ter patruli rer i gatene. troux hevder at
han snart viI
e fremme et
fonlag til gje ppretting av ro
og orden.
DET FJE
0 TE ' ampene ved A
ta
y p Boogainville for
er. Det bUr 0
kjempet p n
id n v y Gu'in
H r har de lli rte oppr ltet
telefonlorbinde
mellom kamponen
Port C)I" by.
Luftaaerep ot Bah nI, Java,
marshallrteyen~.
.64let tyder p at eD ofIe iv
mot i paD
. Bur
forbered.
Vei r b~
01 utbedr. trulje-
01 luftak.tiviteten " er. Bomhin
gen er konsentrert om komDnmi
kasjonene i SM- 08 idt~
J emban n meUom R DloolY 01
adaley er satt ut v drift.
V ksJen,d kamper i
ina
ES BER 1948
begge sider av YaDg-Tsc-·.aH·l.D,
Kinesern har gjenerobret to
omrAder ved Salween-elva. BongKong ut tt for to amerik nske
Ved sin mot
for
hele
krigen
er
13000.
.toDD.
fr
p"_
angrep.
H
E
T
miDi
b
n
offensiv
v
ev
am
---Omkrin 50 pet. avo . OD. ye klarte tyskem
SYMPTOMER Etter hombin- E N 1 G
SmA bo 8jen - AulaliwlllDlleD er er edelagt. 5 a de
ligste.l m- 8· Ite framg Dlen pi dette frout
gen i Sofia om det til emonatrafor- banesta joDene, e. ~OO f~bn er av nitt. Det
pre set top~t
sjoner over hele B
ria. Folket
ty' e pl v a jon "1Ie1'-.k,e f~'
0
e
re
e
dml
)OD
byg~
e
krever fred. Tyr . k.e viser un·v inD atl. ninger ligger·..
lk
m.. :~~ c:~ 00 j
01
der treker at den neste redDiDg ;:: a p~rePli:~l t
Se opp for fal e ry ter og pub- mer til lots u av by
. utvikling bar . at de
for Bulgaria er i trekke Beg hurjoner.
Betydningen av aDgrepene F ter AataD e offen iven p
tig t mulig ut av krigen,
kaUe . Ii
EDiPet p bjemm fronten er seg av noen generelle opply mD- teD om helh t.
.
troppeDe tiIbake fra HeUa og Ju-rik . ere eOD Doen iODe.
ger. Foruten A .yee1'e TY8klan~.... Det avgjerende slag om HYlt·
g08lavia. Det er av intere
i denadministrative eB~ er Ber~o lUSsland syn
I v re iDDledet.
ne sammenheng at bulgars e tropEuropas storste indu triby, et Vl.· RuslerDe har gAtt over Pron}_,
per i ·Juguslavia ni blir trukket
Nyhetet
30-11.
tig knutepunkt for jembaner og 50s). og DeMna. Ved 1 true do
i retning av grensen.
Omrl
meUom
j' og Dnjepr I-J---ter.
ftfr
Petains tilba etreden, p. g. a.
1D\.X1A
~~
k .nest. torI k Ii te baneD fr a G orneI, bar de
er prakti
talt rydd
or fiendt· te inBlandsha
aIDer, e e - tVUDget fi ntUD til A oppei deune
en konflikt med Laval, er et tego
lige Ityr M. Den
e arme tar t ' e appara r
~jon. pa- mkti.e indu . yen D1 var tyspi at det holder pi A rakne blant
'
og
kabler,
fram
till
.1 terr.e ~.
~
-";lrt fit f
D 10
fr SblobiD o~ ea 40 rater
hide" medarbeidere. Flere av
ernel
silte
I~
tel"........
k
fJa
b,· k. Ytterlilere ~O mengder v
{hrikke~e 1 Berlin
T j
marakalkenl venner er aRe tert.
Y..
bID
b
befridd i BV1t- eDD i Doe aDnet ty.k mdultri e~. Dniepr. orma. Ie
lIRl
Fra neytrale laDd m ld det· at
trum.
Og'
vA
D
og
~mmumKo
jelevlk:ja
og
~n
01
•
e fie_tJig e anogsa Petaio hold under arr t.
e.r ~pl' ~ntert.V ed steeler
0
. ••
~. .
..."" .lOt K. iotllVl:lram
• t. ).omindu .
1 ye u,roligheter
funnet ted
d tore fly{
ne bUr det by - inntat ~ He
i. r
b .. i
......·!~1...lj~,\
dtep. . tye e
i Creno e
er blitt aDIl'epet av P • ter. Det
ut .
formelig til et ala i
an,
byen. En rek e tytl ere 0« frab k·
menn fal. 800-400
r ODer ble
a
t t.
Film
Q er pI I mi te ain
tiUit til Ty kland. Lande regjering k I ha ttet en fore per el
til de tyake autoritet for i f
b kref et- om den ty e' militterledeJse akter I evak re
ordFiunland.
..
I
TYSKLAND BO}vffiE8 80
ER 00 8
Stats utteriet.
,
e
.....
Ikke kj r' het, m n I taintue er akal v re runDvollen for
ekteak.apet i nuip di t. liitle
tr«tnger Ida • 0 Himmler har
b t mt t
I inv lider, mer
fart at de nor I ik .•
. ille
ville k
f
vinn r, al utnyt- '
i
Ie
Det fin
over alt
i Ty kland
vinne av
I innelal» om er ·I"e til 1 lev
~n
.
nytte forb'
rettet 'nvali
. .Slier
v u e k'Vl1'•••
,
e
eLit
t
tenet
rorA
p'
~
.
-