1. No category

EU: Sirkulær økonomi
Konsept og konsekvenser for
gjenbruk og resirkulering av produkter og byggevarer
Catherine Banet
Førsteamanuensis, Ph.D, LL.M
Petroleums- og energirett avdelingen
[email protected]
Norsk Ståldagen
november 2015, Oslo
Sirkulær økonomi: definisjon og målsetning
Hensikten med en sirkulær økonomi er at ressurser forblir i økonomien,
selv om produktet de inngår i ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål.
Ikke helt ny.
Se arbeid fra Walter Stahel om «cradle to cradle», «closed loop» (1970-tallet)
Fra linear til sirkulær økonomi
«bruk og kast-økonomi»
Vs. «zero waste». Avfall blir en verdi, en ressurs.
Alternative
modeller?
Ulike sirkler som kan
tas som utgangspunkt:
- verdikjeden
- økonomisk sirkelen
- innovasjonssirkel
- geografisk sirkel
To felles trekk
1. Bedre ressursutnyttelse og dermed bedre ressursforvaltning
•
Utfordringer
–
–
–
–
–
•
Økende press på ressurser
Økende konkurranse for å få tilgang til ressurser
Reduksjon av miljøavtrykk, inkl. klima
Reduksjon av kostnader
Justere import / eksport situasjon: avhengighet, ulike standarder
Muligheter
– Fra avfallsforvaltning til ressursforvaltning: verdiskaping
– Effektiv ressursbruk, inkl. økt gjenvinning av materialer
– Utvidet produkters levetid: gjenbruk av samme produkt, leasing,
delingsøkonomi
2. Økt samspill langs verdikjeden
•
Stålindustrien og byggsektoren er sentrale for utvikling av en
sirkulær økonomisk modell
– Sirkulær økonomi trenger stål ... og stål trenger sirkulær økonomi.
– metaller kan gjenvinnes uendelig antall ganger
– Omfatter også gjenbruk og resirkulering av produkter og byggevarer
•
Samarbeid langs verdikjeden og på tvers av sektorene
– krever ulike kompetanser og kombinasjon av kunnskap
– nye forretningsmodeller, nye tjenester
– forhold til andre aktører:
leverandør, kunde, forbruker,…
Fra idé til virkelighet: en ny omstilling
•
Mange fordeler knyttet til idéen:
–
–
–
–
–
•
MEN også noen barrierer som må fjernes:
–
–
–
–
•
Bedre miljøforvaltning
Økonomisk gevinst og vekst
Arbeidsplasser
Kostnadskutt
Økt konkurransekraft
Mye avfall som fremdeles ikke er gjenbrukt eller eksportert for viderebehandling
= en tapt ressurs
Kunnskap, innovasjon, teknologiske løsninger
Utsatt for internasjonal konkurranse fra land med lavere miljøkrav, billigere
arbeidskraft, tilgang til billigere råvarer
Kostnader
Omstillingsprosessen trenger insentiver og virkemidler.
Kan vi regulere det …
… eller bør vi la markedskreftene virke?
•
Kan vi diktere nye forretningsmodeller?
Bedre økonomiske modeller hvis markedet bestemmer i stedet
for lovgiveren.
– EPP resolusjon (2014): «Market mechanisms and
incentives are effective and should be favoured over
regulations to achieve the goal of a more circular
economy. Regulation should be used only when
absolutetly necessary.» «The Commission should rely
as much as possible on market mechanisms.»
– Position paper, Manufaactoring industry (okt. 2015):
«call for common binding EU minimum performance
requirements for EPR schemes.»
•
Eller er vi i en situasjon av en markedssvikt og lovgiveren må grippe inn?
•
•
Med riktig reguleringsgrad
Eks: opprettelse av nye markeder:
• Construction Demolition Waste (CDW)
• elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)
Hva kan vi regulere?
Og hvordan kan vi regulere det?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
lovfestet definisjoner:
– for sirkulær økonomi
– revidert definisjon av avfall
nye forpliktelser
offentlige anskaffelser og Grønne Offentlige Innkjøp
standarder og produktkrav, inkl. øko-design, material quality standards
finansiering
– økonomiske intensiver, støtteordninger, beskatning, støtte til innovasjon, mv.
utvidet ansvarsregimet og produktansvar
– Extended Producer Responsibility (EPR) og tilknyttet ordninger
forbedret internasjonale regler, bl.a. for avfallstransport
merking
belønning (rewards)
bindende eller frivillig
minimumskrav eller full harmonisering
På hvilket nivå bør vi regulere?
EU som pådriver: en selvfølgelig? Ja!
•
EU har kompetanse
–
•
Bygger på eksisterende regelverk
–
•
•
det indre markedet, miljø, energi, standardisering
avfall, miljøansvar, produktansvar
EU-regulering er ønskelig
–
harmonisering
–
subsidiaritet: behov for fleksibilitet for å tilpasse seg til sektorer, landstradisjoner
Et EØS-relevant området. Hvilken handlingsrom for Norge?
–
–
Som initiativtaker
• Se arbeid Regjeringens ekspertutvalg for grønnkonkurransekraft (2030 som siktemål)
• Spesifikke behov for hver industriell sektor
• Tine Sundtoft, klima- og miljøminister: «Det er helt nødvendig med både nasjonale
tiltak og europeiske samarbeid».
Som mottaker gjennom EØS-avtalen: gjennomføring av vedtatt EU-regelverk
• En god del forpliktelser (eksisterende regelverk allerede innlemmet)
• Lite handlingsrom?
Status EU-diskusjoner
•
•
2012: «Manifesto for a Resource Efficient Europe», Europakommisjonen
2014: Europakommisjonen vedtok meddelelsen «Towards a circular economy: A Zero
waste programme for Europe», flere sektorspesifikke meddelelser og et forslag til
direktiv.
–
–
•
12.2014/7.3.2015: ny Kommisjonen (høst 2014) trakk offisielt tilbake forslaget (kun det)
om endring av de ulike avfallsdirektivene og varslet mer ambisiøst forslag for 2015.
–
–
–
–
•
•
•
•
•
Meddelelsen er en del av EUs «Resource-Efficient Europe flagship initiative» knyttet til Europe
2020-strategien.
I sin siste versjon skal den også bidra til å nå EU-mål knyttet til energiunion og klimapolitikken.
Frans Timmermans fikk ansvar og ble underlagt «Better regulation» strategien. Mye uro.
Det nye forslaget skal bl.a. knytte avfallsregelverket enda nærmere en «sirkulær økonomi».
Fokuseres på flere faser i produktets kretsløp, som f.eks. produktdesign, produksjon og
anvendelse, samt fasen etter avfallshåndtering og gjenvinning, dvs. utvikling av et marked for
gjenvunnet materiale, etc.).
Generaldirektoratet GROW tok ledelsen i stedet for DG Miljø.
april 2015: veikart om sirkulær økonomi
28. mai 2015: offentlig høring
19. august: innspill fra Norge tilsendt
desember 2015: ny EU sirkulærøkonomi pakke.
våren 2016: Nederland har formannskapet i EU : høyt på agenda
EU forslaget - endringer
•
Det første sirkulær økonomi forslaget var ment å øke gjenvinningsgrad og stramme
regler på forbrenning og deponi.
– Foreslo endringer i 6 direktiver: rammedirektivet om avfall (2008/98/EF),
emballasje og emballasjeavfalldirektivet (94/62/EF), deponidirektivet
(1999/31/EF), direktivet om kasserte kjøretøy (2000/53/EF), batteridirektivet
(2006/66/EF) og direktivet om kasserte elektriske og elektroniske produkter
(2012/19/EU).
•
Varslet justeringer:
– ta i betraktning hele verdikjeden (the «whole circle»), mens forrige forslag
fokuserte for mye på avfall.
– hensyn til produktutforming og utvikling av marked for sekundære råvarer
– Mål for avfallsforbrenning og deponi (grenseverdier) blir sannsynligvis tilpasset
hvert enkelte land, i stedet for et EU-mål.
– Viktige sektorer for å fremme klima- og miljøhensyn i hele verdikjeden er
transport, mat og bygg.
•
I følge veikartet publisert i april 2015 skal det nye forslaget innebære:
– Forslag til nytt regelverk om avfall
– En meddelelse «explaining the rationale behind the approach»
– En tiltaksplan som skal omfatte hele verdikjeden, og som skal definere
sektorspesifikke tiltak, bl.a.: mat, bygg, industri, gruveavfall. Prioritering.
EU forslaget : annonserte tiltak
•
Den nye pakken skal inneholde nye regler om:
– Avfall – deponi mål. Langsiktige resirkuleringsmål (2025-2030) for papir, glass,
plast, metall og treemballasje. Høyere mål for kommunalt avfall. Fremme bruk av
biomasse (vedfyring for energiproduksjon). Avklare definisjon av biprodukter for
å stimulere til gjenbruk.
– Gjødsel - Området: landbruk. Revidere lovgivning om gjødsel. Bindende regler
og minimumskrav til gjenbrukt vann. Avfall kan gjenbrukes i vanning og
grunnvann oppladning.
– Gjenbruk av vann
– Øko-design - Mulig øko-design plan for 2015-2017. Dette vil fokusere på
utvikling av produktkrav under økodesign-direktivet. I fremtiden
«ressurseffektivitet» spørsmål som «reparability», holdbarhet og gjenvinning bør
undersøkes. Produkt-design og utvidede ordninger for produsentansvar (EPR).
– Strategier for håndtering av plast og kjemikalier
– Finansiering av forskning og innovasjon
• Direkte: Omfattet av Horizon 2020 programmet som blir hovedinstrumentet.
Underlagt Junckers investeringsplan. Muligens, Cohesion Policy-fond i
tillegg.
• Indirekte: integrere sirkulær økonomi inn i offentlige innkjøpskriterier.
Konklusjon og veien videre
•
•
•
•
•
Vi er fremdeles i en fase av
idédugnad.
Påvirkningsmulighet og behov for rask
posisjonering
De som går først setter standarden,
må kanskje ta risiko, men kan ende
med stor konkurransefortrinn.
Mer å vinne enn å tape
Idéen er her for å bli.
Takk for oppmerksomheten!
[email protected]
http://www.sustainableenergylaw.blogspot.com/
catherinebanet
Catherine Banet