Fylkesmannen i Rogaland Statens Hus. Postboks
Fylkesmannen i Rogaland Statens Hus. Postboks 59 4001 Stavanger Tananger 06.12.06. KLAGE PÅ VEDTAK OM LNG ANLEGG I RISAVIKA. En arbeidsgruppe i regi av åtte velforeninger i Tananger, klager på vedtaket i planutvalget i Sola kommune 02.11.06. om å godkjenne plasseringen av en LNG fabrikk i Tananger. Vi ber Fylkesmannen i Rogaland omstøte vedtaket og vedta en annen plassering av fabrikken basert på følgende vurderinger. Støy: LNG fabrikken er meget støyende med kildestøy beskrevet av Lyse til å være 123 dBa. Lyse håper å klare å dempe kildestøyen til 103 dba, hvilket da vil belaste nærmeste boligområde med en konstant støy på 43.7 dBa. (Beregnet av Sinus). Detter er innenfor de støykrav satt i støyforskriftene i T-1442 på 45 dBa. Imidlertid kommer denne nye støy kilden i tillegg til en rekke andre sterkt sjenerende støykilder mot boligområdene i nærområdet. Det er vår vurdering at støyen fra LNG fabrikken ligger for nære maksimumskravet til natt støy på 45 dBa. Dersom Lyse Gass ikke klarer å tilfredsstille nødvendig krav til støydemping ned til 103 dBa, vil støybelastningen mot bolighus overskrides. Anlegget kan da stenges med krav i Norsk forurensingslov. Denne faktoren alene gir Fylkesmannen tilfredsstillende grunnlag for å forkaste planlagt plassering. LNG-fabrikken er i strid med forslag til ny kommuneplan for Sola, og til forslag til Kommunedelplan for Risavika (som vi er orientert om). Friområdene vest og nord for fabrikken (badeplassen mellom Nautøy og Hestholmen, Hestholmen og områdene på land langs havneområdet, og Mjånesholmen) vil ikke kunne tilfredsstille de krav som stilles til bla støy i friluftsområder (jf T-1442 pkt. 3.5). Sikkerhetsrisiko: Konsulentfirmaet Scanpower har utført to ROS analyser (risiko og sårbarhets analyse) for Lyse Gass. Risikoanalysen beskriver åtte senario som er plassert i gul risikokategori” Signifikant risiko” (klar risiko). Av disse åtte er to plassert i konsekvensklasse 2 liten, som er beskrevet som ”1-3 dagers stans i transportene. Små materielle skader”. Begge er plassert i frekvensklasse 4 sannsynlig. Dette er:” Mangelfulle prosedyrer som kan forårsake uhell”, og” Lasting under visse værforhold kan være farlig/medføre uhell”. Tre er plassert i konsekvensklasse 3 signifikant, som er beskrevet som” Alvorlig personskade. 3-7 dagers stans i transportene. Signifikant materiell skade”. Av disse tre er ett senario plassert i frekvensklasse 4 sannsynlig. Dette er:” Lasteslangen for LNG ryker på grunn av fabrikasjonsfeil eller feil ved kobling (teknisk eller menneskelig) og LNG strømmer ut”. De andre to er plassert i frekvensklasse 3 lite sannsynlig. Dette er:” Ulykke som følge av ekstreme/spesielle værforhold (tåke, dårlig sikt, kraftig vind, uvær, etc) både når det gjelder seiling, fortøyning, lasting og kailigge” og” For lite sikringsfelt ved lasting og således økt fare for tredje person”. De siste tre er plassert i konsekvensklasse 4 alvorlig.” Dødsfall. 3-30 dagers stans i transporten. Større materiell skade”. Alle er plassert i frekvensklasse 1 svært sannsynlig. Det første er:” Brann i fartøyet”. Det andre er:” Brann i fartøyet som potensielt også kan true bebyggelsen i Tananger”, og det tredje er” Brann i fartøyet som potensielt også kan true næringsvirksomheten i Risavika. Med dette som bakgrunn er det vår vurdering at plasseringen av LNG fabrikk så nær store boligområder ikke kan tillates. Det er betydelig kildemateriale om LNG på internett, og faremomentene ved LNG uhell er utførlig beskrevet. Vi etterlyser også hvordan Lyse Gass har tenkt å håndheve sikkerhetssonen rundt anlegget. Dersom et større uhell inntreffer, kan konsekvensen være en katastrofe (vindavhengig). LNG er nedkjølt til minus 163 grader og dypfryser alt levende på sin vei langs bakken. Dersom den i fordampingsfasen tar fyr, vil den også gjøre større skade på faste installasjoner. Erfaring med ulykker på oljeinstallasjoner der rør sprekker, flenser ryker, pumper streiker og mennesker gjør feil, gjør dette til en uakseptabel sikkerhetsrisiko for Tanangers innbyggere. Adm. Dir. for Risavika Havn, J. Lunde innrømmer sågar at man er avhengig av 100 % sikkerhet for å kunne drifte et slikt anlegg så nær bebyggelse. En slik sikkerhet kan ingen anleggseier gi innbyggerne i Tananger. Styrt forvaltning: Ordfører i Sola kommune, Håkon Rege er sterk pådriver for å få LNG fabrikken plassert i Risavika. Han er styremedlem i Lyse og Risavika Havn og lønnet av disse. Rådmannen velger å avvise innkomne innsigelser på plasseringen som” ikke relevante”. Slik han uttaler seg i hans innstilling, er det for oss uklart om rådmannen gjør denne vurderingen på egenhånd, eller om han velger å støtte seg til Scanpower sin utredning. Scanpower er part i saken som Lyses konsulent. Vi vurderer denne håndteringen som meget kritikkverdig. På vegne av sikkerheten til flere tusen innbyggere, hadde vi forventet at et uhildet organ, for eksempel SEROS (Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet) hadde fått en slik viktig sak til vurdering. Kommunens mangel på vilje til å fremskaffe objektiv kunnskap til en trygg avgjørelse, er knyttet til ordførerens styreverv. Hans rolle i saken alene, er grunnlag nok for fylkesmannen til å frata kommunen saksansvar, og la høyere forvaltning overta vurderingen av plassering av LNG i Risavika. Mangelfull utredning: Ingen av utbygger interessentene i denne saken innehar kompetent” bestillerkompetanse” for å kunne få en skikkelig ROS analyse av LNG anlegg i Risavika havn m.h.t. potensialet for storulykker. Fagmiljø på samfunnssikkerhet, som arbeidsgruppen har hatt hjelp av, ser umiddelbart at forslaget om LNG anlegg i et havnebasseng er uforsvarlig, - særlig med passasjerferger og tankskip i umiddelbar nærhet. Både Seveso II direktivet og DSB følger ” internkontrollprinsippet”. Det vil si at det er opp til utbygger å finne ut av hva som er forsvarlig eller ikke. Når grunnprinsippet ikke er tatt opp til belysning, er det i høyeste grad en mangelfull utredning. For å kunne fylle tanken med LNG, må Lyse Gass ha bestilt og fått utført en utredning av DSB i henhold til storulykke forskriften (Seveso II). En slik utredning foreligger ikke. Det foreligger heller ikke en ROS analyse med fokus på sikkerheten for oss innbyggere. Politikerne i Sola vet ikke utfallet av disse, men må allikevel ta en avgjørelse i planutvalget og kommunestyret. Lokale politikere tror det tilslutt er DSB som skal avgjøre om det kan bygges LNG i Risavika eller ei. Det er det ikke. Ordfører Håkon Rege gjentar det samme i Stavanger Aftenblad 01.12.06. der han sier ”Når det gjelder sikkerheten blir det opp til DSB å avgjøre om den er ivaretatt. Vi kan gi en tillatelse til bygging såfremt direktoratet gir tommelen opp”. Gassdirektør i Lyse, Torbjørn Johnsen uttaler i Aftenbladet 06.12.06 at DSB er samarbeidspartner for utarbeidelsen av ROS analysene. Dette er ikke sant, og ville ha vært svært gal forvaltning. Dette viser at utredningen er politisk styrt, kunnskapløs og ikke håndtert profesjonelt. Politisk styring går foran objektiv kunnskap, Sola kommune planlegger speilvendt, og gir ikke på forhånd sine politikere det verktøyet de er grunnleggende avhengig av for å kunne ta en objektiv avgjørelse. De ROS analysene som er utført dekker ikke prinsipp vurderingen av LNG anlegget som energiprodusent og som nabo til fergeterminal og oppstilling av containere. DSB (ref Storulykkeforskriften) krever en internkontrollvurdering av dette grunnleggende forhold. Derfor er de beslutninger som er tatt uten underlag på dette avgjørende punkt. De mest detaljerte ROS – analysene dekker LNG anlegget som arbeidsplass, - og det er av sekundær interesse i dette tilfellet. Metodikken i den bestilte ROS analysen fra Lyse Gass inneholder derfor feil faktorer i sin risikovurdering av det nære naboskapet til store boligområder. Et LNG anlegg i Risavika havn må derfor avvises, - både på prinsipielt grunnlag og på grunnlag av mangelfull utredning. Vi ber fylkesmannen benytte uhildet fagkompetanse til dette. F.eks nevnte SEROS, International Research Institute of Stavanger eller prof. Dag Bjerketvedt, rådgiver for Hydro. Prosjektert friområde: I umiddelbar nærhet, og tilgrensende til LNG anlegget, finnes svært verdifulle friområder (jf gjeldende kommuneplan, forslag til ny kommuneplan og forslag til kommunedelplan for Risavika og flere uttalelser gitt til kommuneplanarbeidet og arbeidet med kommunedelplan for Risavika). Gassledning fram til LNG-fabrikken vil kunne ødelegge deler av disse viktige rekreasjonsområdene, og sikkerhetshensyn vil begrense bruken av betydelige deler av områdene. Konstant støy fra fabrikken vil ødelegge områdenes rekreasjonsverdi (jf også punktet om støy). Vedlegg. Fra Melingsiden velforening: Kommentarer til det fremlagte reguleringsforslaget. Hilsen For Velforeningenes arbeidsgruppe i Tananger. Viggo Stenbekk Båtstad Alle’ 1 4056 Tananger. Kopi til: Rogaland fylkeskommune Naturvernforbundet i Rogaland FYLKESM ANNEN IROGALAND Forvaltningsavdelinga Var ref . 2007/ 1040 Arkivnr.: 421.4 Deres ref Var data: 07.03.2007 Velforeningenes arbeidsgruppe i Tananger vNiggo Stenbekk Batstad alle 1 4056 Tananger Klage etter plan- og bygningsloven - klage pa reguleringsplan nr. 0386 Risavika sor - bulkomrade og gassanlegg. Fylkesmannen har den 5. mars 2007 mottatt ovennevnte sak til behandling. Pga. stor saksmengde ved embetet forventes saksbehandlingstiden a bli ca. 4 maneder. Dersom det er behov for innhenting av nye opplysninger i saken, vil dere bli kontaktet. Det bes samtidig om at vare ref- og arkivnummer oppgis ved eventuelle henvendelser. Med hilsen Saksbehandler: Morten Solvik Saksbehandlers telefon: 51 56 88 79 E-post: [email protected] Kopi til: Knut S. Jacobsen Trossevegen 10 Postadresse: Bes0ksadresse: Postboks 59 4001 Stavanger Lagardsv. 78 Stavanger Telefon: 51568700 Telefaks: 51568811 4056 Tananger e-post: postmottak @fmro.no Hjemmeside: www.fylkesmannen.no/rogaland Landbruksavd. Lagardsv . 80 Postboks 59 4001 Stavanger Telefon: 51568700 Telefaks: 51568811 NOTAT Referat fra møte i forbindelse med sak 07/1040 – klage på reguleringsplan for LNG-anlegg i Risavika i Sola kommune. Dato: 18. juni 2007. Fra arbeidsgruppen for velforeninger i Tananger: Torvald Sande, Hans Ivar Sømme, Knut Sommerseth Jacobsen og Viggo Stenbekk. Fra Fylkesmannen i Rogaland: Gry K. Evensen og Morten Solvik *** Morten Solvik orienterte om at møtet må betraktes som et supplement til klagen og at det derfor ikke kunne ventes respons eller konklusjoner fra Fylkesmannen på de innspill som arbeidsgruppen kommer med. Møtet er et ledd i saksbehandlingen. Torvald Sande orienterte om sin befatning med saken og sin faglige bakgrunn. Sande gikk så over til å kommentere den risiko- og sårbarhetsanalysen som ligger til grunn for kommunens behandling av reguleringsplanen. Arbeidsgruppens klage retter seg i første rekke mot den risiko- og sårbarhetsanalysen som ligger til grunn for kommunens behandling. Analysen er, etter arbeidsgruppens vurdering, for snever i forhold til de risiki og konsekvenser et LNG-anlegg kan innebære. Analysen tar ikke for seg forholdet til omkringliggende aktivitet, så som passasjertrafikk, containerhavn, kontorområder og annen industriell virksomhet. Arbeidsgruppen mener at det er problematisk at kommunen ønsker å samle så mange og ulike aktiviteter innenfor et begrenset område. Det ble bl.a. vist til at det i Nederland og i USA bygges egne, og adskilte, anlegg for ilandføring av LNG. Slike anlegg bør ikke ligge i umiddelbar nærhet til for eksempel områder for passasjerbefordring. Det vises også til den praksis Forsvaret har hatt med hensyn til risikoanalyser i forhold til plassering av ammunisjonslagre. ROS analysen må se på samspillet mellom LNG-anlegget og passasjerterminalen. Arbeidsgruppen mener at kommunen burde nyttet sikkerhetssonen rundt det gamle raffineriet som utgangspunkt for ny aktivitet. Nå er det plassert inn flere aktiviteter som, ut fra et sikkerhetssynspunkt, ikke går så godt sammen. Arbeidsgruppen kritiserer fraværet av akseptkriterier. De akseptkriteriene som ligger til grunn for ROS-analysen er ikke konkretisert. Analysen forholder seg ikke til tallene men bruker en ”godt nok” tilnærming. Etter redegjørelsen fra Torvald Sande ble det kommentert og presisert rundt bordet. Det ble bl.a. trukket fram forholdet til kommuneplanen, spørsmål om brannsjefen i Sør-Rogaland har vært involvert, forholdet til fuglefredningsområdet, forholdet til den planlagte energiparken og om internkontrollforskriften er overholdt. Morten Solvik seniorrådgiver Referat fra møte i forbindelse med sak 07/1040 – klage på reguleringsplan for LNG-anlegg i Risavika i Sola kommune. Dato: 3. juli 2007. Risavika Havn AS og Lyse Gass AS: John Lunde, Torbjørn Johnsen, Stian Erichsen og Njål Erland. Fra Fylkesmannen i Rogaland: Gry K. Evensen og Morten Solvik *** Morten Solvik orienterte om at møtet må betraktes et ledd i saksbehandlingen og at det derfor ikke kan ventes respons eller konklusjoner fra Fylkesmannen på de innspill som måtte komme i møtet. Det ble orientert kort om deltakernes rolle og bakgrunn i plansaken. John Lunde orienterte litt om Risavika Havn og de hensyn som de har lagt vekt på ved utviklingen av havna. Bl.a. ble det nevnt at det legges mye vekt på støyreduserende tiltak. Særlig ble nevnt at containerhavna vil bli flyttet innenfor havneområdet for å redusere støyproblemene for omgivelsene. Det ble også orientert om utarbeidelse av konsekvensutredning. Denne er gjort på eget initiativ selv om Lyse Gass AS ikke er pålagt utarbeidelse av KU. Selv om den ordinære prosess rundt utarbeidelse av KU ikke er fulgt , har Lyse søkt å utarbeide KU så nær opp til en lovbestemt KU som mulig. Fokus på møtet var den ROS-analyse som er utarbeidet. Det ble redegjort for utarbeidelsen av den. Lyse Gass AS har hatt en prosjektgruppe i arbeid med LNG-anlegget. Det er prosjektgruppen som står bak bestillingen av ROS-analysen. Prosjektgruppen har bestått av ca. 15 personer med fagkompetanse innen relevante felt. Prosjektgruppen ble også forsterket med Cryogen kompetanse (kompetanse innen kjøling) og prosesskompetanse. Det har også vært kontakt mot DSB som statlig etat innen samfunnssikkerhet. ROS-analysen er utarbeidet med tanke på LNG-anleggets utforming og beliggenhet. ROSanalysen beskriver ikke enhver tenkelig faresituasjon, men må ta utgangspunkt i naturlige situasjoner. Analysen tar for seg forholdet til tredjemann, men det må vektlegges at anlegget og de barrierer som er lagt inn, skal søke å forhindre at tredjemann rammes. Det ble fra Fylkesmannen spurt om de akseptkriterier som er lagt til grunn for analysen. Njål Erland viste til at akseptkriteriene er de samme som er brukt andre steder i Norge og at disse er kjente og naturlige å bruke. Det er også akseptkriterier som DSB forholder seg til. Det ble ellers informert om at gassen i LNG-anlegget ikke står under trykk men holdes flytende ved kjøling. Det ble også opplyst at en eventuell antennelse av flytende gass ikke utløser eksplosjon men har en ”rolig” avbrenning (”vekebrenning”) Det ble også opplyst at Lyse Gass AS og Risavika Havn AS har hatt flere møter med politikere og politiske fraksjoner for å informere om prosjektet. Planutvalget i Sola har også vært i Seebrügge i Belgia for å studere tilsvarende, om enn mye større, anlegg der. Det er også arrangert møter der beboerne i Tananger/Sola er invitert. Morten Solvik seniorrådgiver FYLKESMANNEN IROGALAND Forvaltningsavdelinga Var ref . 2007/1040 Arkivnr.: 421.4 Deres ref Var dato: 05.07.2007 Sola kommune Postboks 99 4050 Sola Sola kommune - klage p i reguleringsplan for Risavika s0r, bulkomride og gassanlegg Vi viser til oversendelse fra kommunen datert 1.3.2007, av klage fra Velforeningenes arbeidsgruppe i Tananger og Knut S. Jacobsen, datert hhv. 28.12.2006 og 24.1.2007. Klagen gjelder kommunen sin egengodkjenning av reguleringsplan for Risavika S0r - bulkomrade og gassanlegg. Kommunestyret vedtok planen den 7.12.2007. Klagen ble behandlet i kommunen den 15.2.2007, uten at den ble tatt til folge. Saksutredning. Fylkesmannen gar ut fra at sakens dokumenter er kjent for partene og vii her kun trekke fram hovedmomentene i klagesaken. Planen skal legge til rette for oppforing av anlegg for ilandforing og lasting av flytende naturgass (LNG). Fra klageme blir det i hovedsak papekt at den risiko- og sarbarhetsanalysen (ROS) som er utarbeidet ikke tar tilstrekkelig hensyn til den 0vrige aktiviteten i Risavika og saledes ikke gir kommunen et godt nok grunnlag for a egengodkjenne reguleringsplanen. Det er ogsa vist til at anlegget vii gi st0yproblemer med en konstant st0y pa 43,7 dBa. Klageme mener at st0yen ligger for rner opp til maksimumskravet til nattst0y pa 45 dBa og at dette kommer i tillegg til en rekke andre st0ykilder. Klageme har ogsa vist til at ordforeren i Sola har styreverv i Lyse og Risavika Havn og at han er en sterk pa.driver for LNG-anlegget. De mener at ordforeren rolle har hindret framskaffelse av objektiv kunnskap for en trygg avgj0relse. Klageme har supplert sin klage i m0te med Fylkesmannen 18. juni. Notat fra m0tet er joumalfort som en del av saksdokumentene. I klagen fra Knut S. Jacobsen er det vist til at sikringsfeltet ikke er tegnet med senter i lastearmen og at sikringsfeltet dermed er kraftig redusert. Det bes·om at kartet korrigeres pa dette punktet. Fylkesmannen har ogsa hatt m0te med representanter for Risavika Havn AS og Lyse Gass AS 3. juli. Notat fra m0tet er inntatt i sakens dokumenter. Kommunen har vurdert klagen, men viser til at planen har fatt en omfattende behandling og at de forhold som er kommentert i klagen er belyst i konsekvensutredning og ROS-analysen. Postadresse: Bes11Sksadress e: Postboks 59 4001 Stavanger Lagardsv. 78 Stavanger Telefon: e-post: Landbruksavd. Telefon: 51568700 Telefaks: 51568811 [email protected] Hjemmeside: www.fylkesmannen.no/rogaland Lagardsv. 80 Postboks 59 4001 Stavanger 51568700 Telefaks: 51568811 Side 2 av 4 Fylkesmannen viser for 0vrig til sakens dokumenter. Fylkesmannens kommentarer. Etter det fylkesmannen kan se er klagen behandlet i samsvar med bestemmelsene i forvaltningsloven (fvl) kap VI, jfr. pbl §§ 15 og 27-3. Etter pbl § 27-2 er det kommunestyret, som etter en samlet vurdering, skal avgj0re arealbruken i den enkelte reguleringsplan, safremt det ikke foreligger innsigelse fra fylkeskommune eller statlig sektororgan. Slik innsigelse foreligger ikke i denne saken, og avgj0relsesmyndigheten ligger derfor hos kommunestyret. I denne saken har kommunen avveid utbyggingsinteressene opp mot interessene klageme hevder, og kommet til at utbyggingsinteressene her ma veie tyngst. Fylkesmannens primrere oppgave i klagesaken er a kontrollere at den kommunale behandlingen er gjort pa lovlig mate, og at de hensyn som begrunner valget av l0sning er saklige. Fylkesmannen ma ogsa kontrollere at det ikke er lagt vekt pa utenforliggende hensyn. Det er saksbehandlingen i kommunen som i hovedsak er angrepet gjennom klagene. Manglende utredning av saken er det fremste argumentet mot reguleringsplanen. Spfjrsmdlet om saken er tilstrekkelig utredet. Fylkesmannen kan ikke se at politikeme har hatt et for darlig grunnlag til a vedta reguleringsplanen. Planen har vrert behandlet pa den mate som plan.., og bygningsloven foreskriver. Planforslaget har vrert ute til offentlig h0ring og det har kommet innspill og merknader fra offentlig og privat hold. Fylkesmannen legger til grunn at disse merknadene er inntatt i planprosessen og at de har vrert kjent for kommunen . Det folger av forvaltningslovens § 17 at forvaltningsorganet skal pase at saken er sa godt opplyst som mulig for vedtak treffes. I forbindelse med vedtakelse av en reguleringsplan skal denne bestemmelsen sikre at politikeme har et sa godt grunnlag som mulig for de avgj0r arealbruken i reguleringsplanen. Dersom saken ikke er godt nok opplyst, og det er grunn til tro at politikerne ville kommet til et annet resultat dersom saken var bedre opplyst, kan det f0re til at planen oppheves pa grunn av saksbehandlingsfeil, jf . ogsa fvl. § 41. a Fylkesmannen legger til grunn at Lyse Gass AS har hatt den n0dvendige bestillerkompetanse ved bestilling av ROS-analysen. Det er i m0tet 3. juli opplyst at den gruppen som har jobbet med prosjektet, og bestilt analysen, har bestatt av ca. 15 personer med ingeni0rkompetanse og annen kompetanse innenfor en rekke relevante fagfelt. I tillegg har gruppen vrert forsterket med cryogen kompetanse (kompetanse innen kj0ling) og prosesskompetanse. Fylkesmannen legger til grunn at denne tverrfaglighet gj0r at det har vrert mulig a utarbeide en forsvarlig bestilling av en ROS-analyse ROS-analysen er utfort av et firma som har erfaring med denne type analyser. Videre er <let innhentet erfaringsdata fra tilsvarende anlegg og analyser i Norge og Belgia ROS-analysen er ett av flere dokument som skal belyse ulike sider ved reguleringen. ROS analysen er viktig fordi den omhandler sikkerhetsmessige sider ved anlegget og derfor er av stor interesse og betydning for bedriften, lokalbefolkningen og samfunnet for 0vrig. En ROS- I Side 3 av 4 analyse kan ikke med sikkerhet si noe om enhver tenkelig situasjon. I analysen vurderes hvilke u0nskede hendelser som kan tenkes a oppsta og hvor sannsynlig det er at de inntreffer. Analysen skal ogsa si noe om antatt konsekvens av hendelsen. Det er vanlig a definere noen hendelser som skal vrere dimensjonerende bade i forhold til sikkerhet for anlegget og den beredskap som ma vrere pa plass bade under utbygging og drift. Slike dimensjonerende hendelser er ikke n0dvendigvis de verst tenkelige C'worst case"). Valg av dimensjonerende hendelser bygger i denne saken blant annet pa en HAZID (HAZard IDentification). Dette er en overordnet og systematisk vurdering av et anlegg, et system eller en operasjon for identifisere potensielle farer. Verkt0yet er anerkjent og benyttes ofte som en innledende aktivitet i tilknytning til risikovurderinger. I denne sammenheng har en tverrfaglig gruppe fra ulike organisasjoner gjennomfort en HAZID der svrert mange hendelser er vurdert. Noen av disse hendelsene er ikke medtatt i det videre analysearbeidet da sannsynligheten for at hendelsen skal inntreffe har blitt vurdert som neglisjerbar Dette er en anerkjent metode for utarbeidelse av ROS-analyser. a Organisatoriske og tekniske barrierer som reduserer sannsynlighet for, eller konsekvens av, u0nskede hendelser knyttet til drift av anlegget vii ogsa vrere av betydning for hvilke dimensjonerende hendelser som inntas i ROS-analysen. Nar analysen ikke spesifikt har nevnt hendelser knyttet til for eksempel utenriksterminalen som skal etableres, legger Fylkesmannen til grunn at det skyldes at hendelsene faller utenfor de valgte kriterier for hvilke dimensjonerende hendelser som skal analyseres. Hvilken risiko som kan aksepteres er et politisk valg. I tillegg til at det er utarbeidet en ROS-analyse som politikeme har kjent til ved egengodkjenningen av planen, har det kommet merknader og protester mot planen fra beboere i Tananger. Protestene har ogsa handlet om sikkerheten ved anlegget og de svakheter som klageme mener hefter ved ROS-analysen. Dette har politikeme vrert kjent med og avstemmingsresultatet i kommunestyret tilsier at det har vrert en debatt omkring sikkerhet og valg av l0sninger. Planen er egengodkjent med 29 mot 12 stemmer. Fylkesmannen legger derfor til grunn at kommunestyret i Sola har diskutert og tatt standpunkt til hvilket akseptniva som skal legges til grunn for etablering av nreringsvirksomhet i kommunen. Pa bakgrunn av dette er det Fylkesmannens oppfatning at kommunestyret har hatt et godt nok grunnlag for a fatte vedtak. De pvrige anfprskne i klagen. Klageme har ogsa trukket fram andre forhold som de mener gj0r at planen ma oppheves. Det er i klagen vist til at s10ynivaet fra LNG-anlegget vii vrere rundt 43,7 dBa og at dette er for nrer opp til grensen pa 45 dBa for nattst0y. Det folger av reguleringsbestemmelsene at st0ynivaet ikke ma overskride SFf s anbefalte grenseverdier. Kommunen legger ogsa opp til en forutsetning om at anlegget kan bygges innenfor de rammene som planen setter. Ogsa Fylkesmannen legger til grunn at de rammene som planen setter, ma folges. Det betyr at den nrermere utformingen av anlegget ma ta hensyn til st0rproblematikk og s0rge for at st0ynivaet ikke overskrider de normer som er satt. Dette vurderes nar det skal gis tillatelse til oppforing av n0dvendige bygninger og konstruksjoner. ma Styrt forvaltning Klageme anforer ogsa at Sola kommune er styrt av ordforerens verv i Lyse og Risavika Havn. Side 4 av 4 Fylkesmannen kan ikke se at det er grunnlag for akritisere kommunens behandling pa dette grunnlag. Det gar fram av dokumentene at ordforeren har tradt tilbake som inhabil, og derfor ikke har vrert med pa kommunestyrets behandling av saken. Det er heller ikke noe som tyder pa at ordforeren har vrert med pa den formelle tilretteleggingen av saken, jf. forvaltningslovens § 6 forste ledd. Forholdet til kommuneplanen I kommuneplanen for Sola er deler av omradet vist som havneomrade, andre deler som friomrade. Kommuneplanen er likevel ikke til hinder for at kommunen i reguleringsplan endrer arealbruken, selv om den skal vrere retningsgivende, jf. pbl. § 23 nr. 3. Nar reguleringen heller ikke har utl0st innsigelse mot reguleringsplanen, det legges til grunn at kommunen har valgt en arealdisponering som ligger innenfor rammene av kommunens handlef rihet. ma Sikringsfeltet Etter det Fylkesmannen har forstatt er sikringsfeltet rundt lastearmen avhengig av den endelige utformingen av anlegget. En eventuell endring av sikringsfeltet vil kunne tas som reguleringsendring nar den endelige utstrekningen er klar. Fylkesmannen har i nevnte m0te med Lyse fatt bekreftet dette. Fylkesmannen har etter dette ikke vesentlige merknader til kommunens avveining og vedtak i denne saken. Vedtak. Sola kommunes vedtak datert 7.12.2006 stadfestes. Klagene tas ikke til folge. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 15, jfr. § 13. Vedtaket er endelig og kan ikke paklages videre, jfr. forvaltningslovens § 28. Grete E. 0vemes avdelingsdirekt0r Morten Solvik seniorradgiver Saksbehandler: Morten Solvik Saksbehandlers telefon: 51 56 88 79 H-post: [email protected] Kopi til: Velforeningenes arbeidsgruppe i Tananger vIViggo Stenbekk Knut S. Jacobsen Batstad alle 1 4056 Tananger Trossevegen 10 4056 Tananger Fylkesmannen i Rogaland 04 08 2007 Postboks 59 4009 Stavanger Det vises til Fylkesmannen sin vurdering av klagesak på reguleringsplan for Risavika sør, bulkområde og gassanlegg i Sola kommune. Vi har stor forståelse for at Fylkesmannen i sin vurdering legger til grunn at Sola kommunestyre har drøftet akseptkriteria før vedtak ble fattet i angjeldende sak. Videre «legger fylkesmannen til grunn» at utenriksterminalen ikke vil være eksponert fra et eventuelt uhell på LNG- anlegget eller ved inn- og utseiling av LNG-fartøy. Problemet er at ingen av disse forutsetningene som ligger til grunn for Fylkesmannens vedtak er tilstede. Sola kommunestyre har ikke vurdert ROS-analysen. Rådmannen i Sola kommune har konkludert at «denne risikovurderingen inneholder elementer som rådmannen vurderer ikke nødvendigvis å ha relevans i plansammenheng». Selv om ROS-analysen var et vedlegg til saksdokumentene ble innholdet således aldri vurdert eller debattert forut for vedtak i kommunestyret. Konteksten på kommunestyremøtet var at DSB skulle ivareta sikkerheten. · Når det gjelder utenriksterminalen legger Fylkesmannen til grunn at: «Det skyldes at hendelsene faller utenfor de valgte kriterier for hvilke dimensjonerende hendelser som skal analyseres». Det finnes ikke noen risiko- og sårbarhetsanalyse som viser at risiko er akseptabel for 3. person. Et krav for å etablere en virksomhet med storulykkepotensiale er at Lyse gass må dokumentere (risikoanalysere) at risiko er akseptabel for 3. person. Dette er ikke gjort og således ikke debattert i Sola kommunestyre. Dette er hovedankepunktene mot Sola kommunes behandling av saken og unnlatelse av ovennevnte fakta i saksbehandlingen blant de folkevalgte er så graverende at en ikke ser annen utvei enn å be høyere instanser a vurdere saken. Et tilleggs poeng er at Lyse gass/Sola kommune villeder NVE, politikere og lokalbefolkningen i Tananger ved å fremheve den begrensende størrelsen på LNGfabrikken samtidig som det foreligger konkrete planer om dobling av produksjonen, noe som igjen må føre til betydelig økning av lagring av LNG i et tett befolket område. (Konsesjonsfrihet fra NVE var betinget av anleggets størrelse). Det er ikke urimelig å anta at politikerne hadde kommet til et annet lokaliseringsvalg dersom ovennevnte fakta hadde blitt framlagt i sin helhet. Uansett synes det som om gjeldende lovverk ikke er fulgt og vi ber Fylkesmannen innstendig om å vurdere fakta på nytt. Dersom noe skulle være uklart vedrørende denne korrespondansen ber vi om at Fylkesmannen tar kontakt med undertegnede. Velforeningenes arbeidsgruppe i Tananger Viggo Stenbekk, Båtstad Alle' 1 ! vedlegg Knut Sommerseth Jacobsen, Trossev. 10 FYLKESM ANNEN IROGALA ND Forvaltningsavdelinga Var ref . 2007/1040 Arkivnr.: 421.4 Deres ref Var data: 30.08.2007 Velforeningenes arbeidsgruppe i Tananger v/ Viggo Stenbekk Batstad alle 1 4056 Tananger Sola kommune - sporsmal om ny vurdering av klagesak vedr. LNG-anlegg i Risavika. Vi viser til brev av 4.8.2007 der velforeningenes arbeidsgruppe her Fylkesmannen vurdere vedtaket av 5.7.2007 pa ny. Arbeidsgruppen viser til at flere av de forutsetninger Fylkesmannen har lagt til grunn for sitt vedtak, ikke er til stede. Det understrekes srerlig at det ikke finnes noen risiko- og sarbarhetsanalyse som viser risiko for 3. person og at dette ikke er debattert i Sola kommunestyre. Arbeidsgruppen mener at politikerne i Sola hadde kommet til et annet lokaliseringsvalg dersom de hadde kjent til alle fakta i saken. Det er ogsa lagt ved en uttalelse fra Inger Tranvag, gruppeleder for Tanangerlista i Sola kommunestyre. Fylkesmannen viser til vart vedtak av 5.7.2007. Fylkesmannen har vurdert innspillet fra arbeidsgruppen, men har ikke funnet grunn til a gj0re om vart vedtak. Arbeidsgruppens argumenter har vrert kjent for Fylkesmannen ved behandlingen av klagesaken. Fylkesniannen har tatt stilling til sp0rsmalet om planen var tilstrekkelig utredet, herunder den aktuelle ROS-analysen. Det vises til varf vedtak i klagesaken. Fylkesmannen har ogsa lagt til grunn at politikerne i Sola har kjent til ROS-analysen fordi den har vrert en del av saksdokumentene, noe som bekreftes i arbeidsgruppens brev. Hvorvidt ROS-analysen har vrert debattert i kommunestyret kan ikke vrere avgj0rende for gyldigheten av planen. Fylkesmannen har, pa bakgrunn av avstemmingsresultatet, lagt til grunn at det har vrert debatt rundt planen. Arbeidsgruppens argumenter og engasjement har ogsa vrert kjent. Det er derfor, etter Fylkesmannens vurdering, sannsynlig at politikerne har hatt et godt nok grunnlag for a vedta planen. Postadresse: Bes0ksadresse: Postboks 59 4001 Stavanger Lagardsv. 78 Stavanger Telefon: 51568700 Telefaks: 51568811 e-post: postmottak @fmro.no Hjemmeside: www.fylkesmannen.no/rogaland Landbruksavd . Lagardsv. 80 Postboks 59 4001 Stavanger Telefon: 51568700 Telefaks: 51568811 Side 2 av 2 Fylkesmannen finner etter dette ikke grunn til ata saken opp til ny behandling. Med hilsen Saksbehandler: Morten Solvik Saksbehandlers telefon: 51 56 88 79 E-post: [email protected] Kopi til: Sola kommune Postboks 99 4050 Sola Knut S. Jacobsen Trosseveien 10 4056 Tananger
© Copyright 2024