ISM - Fiskefartøy
PER JOSTEIN BREIVIK
07.10.2015
ISM - Fiskefartøy
• Krav og tidsfrister
• Intensjon og synergi (gevinst)
• Hvordan komme i gang?
• Sertifiseringsprosessen
• Landbaserte funksjoner og andre avklaringer
07.10.2015
ISM for fiskefartøy større enn 500 BT.
Forskriftskrav - Kortversjon
• § 2.Krav om sikkerhetsstyringssystem (ISM)
• Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring vedtatt ved resolusjon
A.741(18) som endret ved resolusjonene MSC.104(73), MSC.179(79),
MSC.195(80), MSC.273(85) og MSC.353(92) gjelder som forskrift.
• § 5.Dispensasjon
• Sjøfartsdirektoratet kan unnta et fiskefartøy eller en flyttbar innretning
som ikke er boreplattform fra ett eller flere av kravene i forskriften
dersom rederiet søker skriftlig om unntak og det godtgjøres at kravet ikke
er vesentlig og at kompenserende tiltak vil opprettholde samme
sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.
07.10.2015
ISM for fiskefartøy større enn 500 BT.
• Frist for å inneha sertifikat:
– 1. juli 2016
• Frist for begjæring:
– 1. april - 3 måneder
– Vær tidlig ute,
• Gjennomførte godkjenninger til nå:
– 3 rederier
– 4 fartøy
– av totalt ca 270 (Rederi og skip)
07.10.2015
Intensjon med ISM
• Sikker arbeidsplass
–
–
–
–
god praksis for arbeidsoperasjoner
med øvelser for nødsituasjoner
godt vedlikehold
utvikling av mannskapets kunnskaper og ferdigheter.
• Sikre at alle obligatoriske regler og krav følges.
– (Lover, forskrifter og standarder) Dette er ikke nytt med ISM, men systemet
skal hjelpe rederi/skip i å etterleve gjeldende regler.
• At det tas hensyn til aktuelle/gjeldende koder, veiledninger og
anbefalinger.
• Utvikle funksjonelle krav som bedrer sikkerheten i samsvar med
detaljbeskrivelser i koden.
07.10.2015
Synergi (gevinst) med god sikkerhetsstyring
• Systematisk vedlikehold og forbedringer:
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
07.10.2015
Forbedret driftsstabilitet
Overvåke datoer, -vedlikehold, -sertifikater, -øvelser, etc.
Unngå tilbakeholdelser, overtredelsesgebyr
Tilfredsstille mattilsyn krav (bedre og dokumentert produktkvalitet),
Økt fisketid, effektivitet ved færre stans på grunn av teknisk svikt eller
operasjonsuhell,
Reduserte reparasjonskostnader
Økt overskudd
Færre uhell, personskader
Skadeforebygging, forsikringspremie, egenandeler.
unødvendig plunder og heft.
Hvordan komme i gang:
• Eksisterende sikkerhetsstyring
– Anbefaling:
Bruk kapittelinndelingen i ISM koden som kapittelinndeling i
sikkerhetsstyringssystemet.
– Start med å beskrive hvordan dere utfører beskrivelsene i koden. Legg til
nye detaljbeskrivelser/funksjoner.
• Systemet skal i fremtiden hjelpe til med å forbedre egen praksis.
– Kontakt gjerne oss for råd.
07.10.2015
Midlertidig sertifisering
• For å lette den innledende gjennomføringen av ISM
• Sikkerhetsstyringssystemet:
verifisert at selskapet har et sikkerhetsstyringssystem som oppfyller
målene i nr. 1.2.3
• Midlertidig sikkerhetsstyringssertifikat når:
Verifisert at kravene i 14.4 er ivaretatt
07.10.2015
Begjæring (bestilling)
• 3 måneder begjæringsfrist før ønsket tilsynsdato.
• Skjema KS-0834B, Begjæring om revisjon og verifikasjon skal brukes.
• Sjøfartsdirektoratet går gjennom dokumentasjonen, og gir eventuelle
tilbakemeldinger til rederiet.
• Dokumentasjonen skal aksepteres som tilfredsstillende etter ISM
koden
• Sjøfartsdirektoratets revisjonsleder verifiserer at systemet er
implementert, og at mannskap og rederi er familiære med
sikkerhetsstyringssystemet.
• For å verifisere kreves det at skipet er bemannet og i operativ stand.
– Dette innebærer at revisjoner for eksempel ikke kan utføres i dokk, eller
under verkstedsopphold med mye eksterne operasjoner i gang.
07.10.2015
Sertifiseringsprosessen
• Midlertidig godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring
– Normalt gyldig i 12 måneder
• Midlertidig sikkerhetsstyringssertifikat
– Normalt gyldig i 6 måneder
– kan forlenges (flere ganger for fiskefartøy)
• Godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring
– Gyldig i 5 år, krever en mellomliggende revisjon mellom 2.-3. årsdag
• Sikkerhetsstyringssertifikat
– Gyldig i 5 år, krever en mellomliggende revisjon mellom 2.-3. årsdag
• Fornyelse innen utløp av gjeldende sertifikat,
– 3 måneders tidsvindu
07.10.2015
Endring av forskrift om sikkerhetsstyring
- 1. juli 2016.
• Rederiet til et fiskefartøy skal ha DOC (- Godkjenningsbevis).
• Det er derfor bare et krav til utstedelse av selve godkjenningsbeviset og
arbeidet som er knyttet til dette som er endringen.
– Rederiets ansvar og plikter i forbindelse med sikkerhetsstyringen blir
tydeligere.
– Det blir klarere om et avvik er tilknyttet et spesifikt skip eller
rederiorganisasjonen.
– Dette vil gi mulighet til mer presise forbedringer i ISM systemet for rederiet.
– Det er allerede i dag krav til selve sikkerhetsstyringssystemet for
rederiorganisasjonene til fiskefartøy, jf. forskriften § 4 annet ledd.
– Revisjonene av skip og rederi kan utføres samtidig.
07.10.2015
Myndighetskrav og industristandarder/krav
• Mange trekker paralleller fra offshore og oljeindustriens krav til myndighetskrav for
sikkerhetsstyring. ISM koden gjør industrikrav gjeldende gjennom punkt 1.2.3.2,
for de som opererer etter de aktuelle industristandardene.
• ISM koden punkt 1.2.3:
– Sikkerhetsstyringssystemet skal sikre:
– at obligatoriske regler og forskrifter overholdes, og
– at det tas hensyn til gjeldende regler, retningslinjer og standarder anbefalt av
organisasjonen, myndighetene, klassifikasjonsselskapene og organisasjonene i
sjøfartsnæringen.
• Fiskefartøy har med andre ord ikke forpliktelser til å følge industristandarder for
andre typer operasjoner, selv om det kan være nyttig å trekke lærdom fra andre
fartøystyper.
07.10.2015
Arbeidstillatelser og risikovurderinger
• Arbeid som er forbundet med risiko skal være beskrevet i prosedyrer i samsvar med
ISM punkt 7.
• Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip
–
–
–
–
farer om bord skal avdekkes.
Når faren er avdekket skal det utføres vurdering av risikoen.
Resultatet av risikovurderingen skal dokumenteres skriftlig, og være tilgjengelig.
Dersom det avdekkes risiko for de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse,
skal det iverksettes nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere farene.
• Ved arbeidsoperasjoner der fartøyets sikkerhet, og/eller mannskapets sikkerhet og
helse står på spill, er arbeidstillatelser eller informasjon om at arbeid pågår et fornuftig
forebyggende og risikoreduserende tiltak.
• Dette er allerede et gjeldende forskriftskrav, og Sjøfartsdirektoratet antar at dette
allerede er kjent og innarbeidet i etablerte sikkerhetsstyringssystemer.
07.10.2015
Avviks og forbedringssystem
• ISM koden krever et avviks og forbedringssystem som er tilpasset
rederiets drift.
– alle rederier har i det minste et uformelt avviks og forbedringssystem på
plass i dag, muntlig, eller dokumenterbart.
– rederiet skal ha et dokumenterbart system der avvik, ulykker og farlige
hendelser rapporteres til rederiet. Rapportene skal analyseres for å bedre
sikkerheten. Rederiet skal videre innføre fremgangsmåter for å gjennomføre
korrigerende tiltak, som hindrer gjentakelse.
• Et slikt system skal være tilpasset det enkelte skip og rederi, og behøver
ikke kreve unødige rapporter.
07.10.2015
Krever reglene et kontor på land?
• Regelverket stiller ikke konkrete krav om kontor på land. Forskriften
bestemmer at ISM koden skal følges. Noen av funksjonskravene i
ISM koden skal normalt være landbaserte.
• Landbaserte funksjoner kan være utfordrende for rederier som ikke
har en rederiorganisasjon på land.
• F.eks. 12.5
• «Personell som utfører revisjoner, skal være uavhengig av de
områder som revideres, med mindre dette ikke er praktisk mulig på
grunn av selskapets størrelse eller art»
– Det kan gjøres på flere måter, og hvert rederi bør selv finne sin beste
løsning, og dokumentere løsningen gjennom sikkerhetsstyringssystemet.
07.10.2015
Krever reglene et kontor på land?
• Landbaserte funksjoner kan som eksempel fylles på følgende
generelle måter:
– Å tildele flere funksjoner til samme person, og eventuelt benytte
stedfortreder i noen nøkkelfunksjoner, eller
– Å leie inn funksjoner som utpekt person, intern revisor eller system
administrator og beredskapsorganisasjon, eller
– Kombinere de to måtene over.
• Som nevnt bør hvert rederi se hvilke muligheter rederiet har. Der
operasjoner utføres med to skift, kan kanskje personer som ikke er
om bord ivareta beredskapsfunksjoner for rederiet.
07.10.2015
Utpekt person
• Rederiet skal utpeke en eller flere personer i land,
– skal ha direkte kontakt med høyeste nivå i ledelsen.
– Utpekt person skal overvåke og kontrollere at sikkerhetsstyringssystemet
er implementert, at aktuelle oppgaver utføres, og at et avviks og
forbedringssystem fungerer.
– I mindre rederier kan det være vanskelig å få til en ordning der andre enn
ledelsen er utpekt person, og det kan for noen være den riktige
løsningen.
– At utpekt person skal være i land, kan løses med stedfortreder, og
eventuelt samordnes med beredskapsfunksjonen.
– I rederier som ikke har landorganisasjon, og det ikke er praktisk å løse
dette med stedfortreder, kan utpekt person også arbeide om bord.
07.10.2015
Beredskap
• Rederiet skal til enhver tid kunne reagere på farer, ulykker og
nødssituasjoner der rederiets skip er berørt.
• Rederiets beredskap skal gi nødvendig støtte til både skip, mannskap
og eksterne aktører, i aktuelle tilfeller. (Eksempelvis redningssentraler
og andre relevante beredskapssentraler).
07.10.2015
Beredskap – Forsikringskrav
The Nordic Association of Marine Insurers (Cefor)
Opplagsklausul – sikkerhetsforskrift
• Pålegg om tiltak ved opplag av kyst- og fiskefartøy som ikke har full bemanning under opplag
• 1) Rederiet skal ha en plan for opplaget som inkluderer bemanning på 1 times varsel eller kortere.
• 2) Dersom den offisielle værtjenesten for området varsler sterk vind og bølgehøyde som kan utsette
fartøyet for uvanlig fare, skal fartøyet bemannes for maritim drift.
• 3) Fartøyet skal alltid være godt fortøyd i forhold til forventet vær, strøm og havnens beskaffenhet.
• 4) Fartøyet skal være utstyrt med alarm for brann og vannstand med automatisk oppringing til
tilsynsperson.
• 5) Fartøyet skal ha tilsyn av person som går om bord minimum en gang daglig. Hvis ikke
sikkerhetsforskriften blir oppfylt, kan assurandørens ansvar settes ned eller falle helt bort, jfr.
Planens § 3-25.
07.10.2015
Intern gjennomgang, verifisering og vurdering i selskapet
• Rederiet skal gjennomføre interne revisjoner av systemet med ikke mer
enn 12 måneders mellomrom.
• Revisjonene skal utføres av personer som er uavhengige av de
områdene som revideres.
– Uavhengigheten som er påkrevd kan være utfordrende for mindre rederier.
Det er viktig at interne prosesser fungerer, og at funksjonskravet med interne
prosesser imøtekommes og dokumenteres.
– Dersom rederiet ledes av eksempelvis kapteinen, kan for eksempel ledelsens
og kapteinens gjennomgang kombineres. Rederiet bør i slike tilfeller enten
involvere andre i egen organisasjon enn leder/kaptein, eller søke ekstern
støtte for å sikre en grad av uavhengighet for intern revisjon.
07.10.2015
Dokumentasjon
• Rederiet bør sørge for at det oppbevares kopier av viktig dokumentasjon
på land, særlig med tanke på beredskapsfunksjonen. Eksempler på dette
kan være sikkerhetsstyringssystemet, mannskapslister med informasjon
om pårørende, kontrakter, lisenser og forsikringsdokumenter.
• Deler av dokumentasjonskravene i ISM koden kan virke ulogisk for
mindre rederier. Som eksempel nevnes skipsførerens gjennomgang,
med rapport til den landbaserte ledelsen. Hvis skipet ikke har landbasert
ledelse, skal rapporten gå til den effektive ledelsen i selskapet.
Funksjonen kan innebære at skipsfører/reder må dokumentere sin
gjennomgang i samsvar med kravene til både skipsfører og rederiets
ledelse.
07.10.2015
Besøksadresse
• Besøksadresse for rederiet skal oppgis, som en del av informasjonen
til skipsregistrene på skjema KR-0014 Notification concerning the
ISM-Code. Dersom rederiet ikke har noen fast kontoradresse, kan
eksempelvis hjemmeadresse til rederiets leder eller skipsfører oppgis.
07.10.2015
Takk for oppmerksomheten.
07.10.2015